Takle Livet Bedre

Vi har alle møtt dem: Mennesker som virkelig har vært gjennom noe vondt;   ekte ofre som bærer på tap, svik eller overgrep. Deres smerte fortjener respekt. Men hva med de som aldri blir ferdige med å være et offer, uansett hva som skjer?Hva med dem som bruker offerrollen som et skjult våpen — for å kontrollere, unngå ansvar, eller styre andre gjennom skyld og dårlig samvittighet? I dag skal vi se på forskjellen mellom det ekte offeret, det kroniske offeret – og det manipulerende offeret."   HVA ER ET OFFER?  En person som identifiserer seg som konstant utsatt, hjelpeløs eller urettferdig behandlet – selv når det ikke (lenger) er tilfelle. Og det er tre hovedtyper: Noen som virkelig har vært utsatt for alvorlig overgrep, tap, vold eller svikDe kan være preget av traumer, men ofte søker de hjelp, ønsker å komme videreTar etter hvert eierskap til egen heling når de får sjansenFilmkarakter: Beth i Good Will Hunting (Skyldfølelse og traumer, men også en indre styrke)De som har en vane for å tolke mange små eller store hendelser som overgrep mot demDe kan ha opplevd ekte smerte tidligere, men har fastlåst en identitet som "offer"Lever ut offerrollen i nye situasjonerFilmkarakter: George Costanza i Seinfeld — en humoristisk versjon: han føler seg ofte urettferdig behandletHer brukes offerrollen som en måte å få kontroll, unngå ansvar eller manipulere andres følelserDet kan være ubevisst ("jeg vet ikke at jeg manipulerer, jeg bare vil ha sympati") eller mer bevisstFilmkarakterer: Mother Gothel i Tangled, Gollum i Ringenes Herre, Tom Ripley i The Talented Mr. Ripley Folk vegrer seg for å gi tilbakemelding eller sette grenserMangel på krav og forventninger fra omgivelseneKan "bestemme" stemningen i et rom – andre må trå varsomtSubtil emosjonell utpressing – "Hvis du virkelig bryr deg, vil du ikke..."Uuttalte trusler om skyldfølelse eller drama hvis man utfordrer demJa – det å innta en offerrolle kan faktisk fungere som en form for manipulativ kontroll over omgivelsene, ofte uten at personen selv er helt klar over det. Dette kan være en ubevisst strategi for å unngå ansvar, samtidig som man oppnår makt – en slags psykologisk hersketeknikk kamuflert som sårbarhet.Tidlige erfaringer med å bli møtt med empati og belønning når de viser sårbarhetFrykt for konflikt, ansvar, avvisning eller endringEn måte å unngå skyld og ansvar: "Det er ikke min feil"Manglende rollemodeller for grensesetting og personlig styrkeBelønningen i form av oppmerksomhet, unntak, forståelse, og makt Mangel på utvikling og vekstRelasjonelle utfordringer – manipulasjon eller tilbaketrekningEnsomhet og bitterhet: "Ingen ser meg", "Ingen hjelper meg"Ofte sur eller skuffet, men klarer ikke kommunisere behov  Still deg selv disse spørsmålene for å se om du er utsatt for en manipulativ offer-atferd:Er personen interessert i løsninger, eller bare i å få bekreftet hvor ille alt er?Når du tilbyr konkret hjelp, blir det tatt imot eller avvist med 'det hjelper jo ikke uansett'?Føler du deg energisk eller utmattet etter å ha vært sammen med personen?Er det rom for dine følelser og behov i samtalen?" Og tenk litt videre på dettte:  "Hvilke relasjoner i ditt liv tapper deg for energi på denne måten?""På hvilke områder av livet ditt kan du med fordel ta tilbake ansvaret for din egen lykke?""Hvor kan du begynne å sette én enkel, vennlig grense denne uken?"1. Det ekte offeret:2. Det kroniske offeret:3. Det manipulerende offeret (hovedfokus i denne episoden):3. Hvordan offerrollen kan gi makt Hvorfor blir noen værende i offerrollen?Konsekvensene av å leve i offerrollen

Er det mulig å leve sammen lenge – og fortsatt føle glede, nærhet og lyst? I denne episoden ser vi nok en gang på forsking og finner hva som kjennetegner par som lykkes i det lange løp. Vi tar utgangspunkt i et ærlig og sårbart lytterbrev fra en mann som er ufrivillig singel, og som undrer seg over om det noen gang vil lykkes for ham – og hva som skal til for å få kjærligheten til å vare.I 2022 ble det registrert 8 204 skilsmisser i Norge, det laveste tallet siden 1986!  Hvis dagens trender fortsetter, anslås det at 37,1 prosent av ekteskap inngått nå vil ende i skilsmisse - men her er ikke de som "bare" er samboere tatt med - så taller er høyere.  Og mange har både  to og tre samvisbrudd bak seg..  Handler det bare om flaks og kjemi – eller finnes det mønstre og valg som faktisk gjør en forskjell?Vi leter etter svar fra både Dr. John Gottmans banebrytende studier på parforhold og Esther Perels refleksjoner rundt begjær, autonomi og lengsel i langvarige relasjoner. Vi snakker også om hvordan parforhold påvirker selvfølelsen vår – og hvorfor det er viktig å føle seg som seg selv i møte med den andre og mye mer... Som alltid får du noen enkle refleksjonsspørsmål du kan ta med deg videre - for hva som er riktig for deg, vet bare du... Hva trenger du for å føle deg fri – og samtidig knyttet?Hvordan ønsker du å bli møtt i et forhold?Hva slags kjærlighet ønsker du å skape?Lytt med hjerte og nysgjerrighet – uansett om du er i et forhold, ønsker deg et, eller prøver å forstå hvorfor det er så vanskelig - og hvordan det kan bli litt lettere med et lite perspektiv skifte...Om du vil lære mer om dette kan du sjekke ut Gottmans "Love Lab" som har  over 40 års forskning på par.  Han snakker også om de  fire rytterene (The Four Horsemen): Kritikk, forakt, forsvarsposisjon og stonewalling – tegnene som varsler trøbbel. Hva lykkelige par gjør i følge Gottmann:De bygger et sterkt vennskap.De reparerer konflikter tidlig.De viser "bids for connection" – og svarer på dem.De har en kultur for takknemlighet og humor.De kjenner hverandres indre verden (drømmer, frykt, verdier)Og vil du ha hjelp til å finne ut av verdiene dine - sjekk ut boken vår for å ta kontroll over eget stress og bli bedre i balanse så du kan finne  Og husk :  Kjærlighet er ikke bare følelser – det er også ferdigheter. Relasjoner må pleies, og det krever bevissthet og arbeid.Å være et lykkelig par handler ikke om å unngå problemer, men om hvordan man møter dem.Et ektepar kan ikke gi hverandre alt – men kan gi hverandre nok, når begge tar ansvar for både seg selv og forholdet.   

I denne episoden svarer vi på en ærlig og viktig melding fra en lytter som opplever at frykten for å få angst har begynt å styre hverdagen mer enn angsten selv.  Hvorfor blir det sånn – og hva kan vi gjøre med det? Kvinnen som skrev til oss sier: «Jeg er så redd for å få angst - selv om sen sjelden er så ille... Men minnet om den ene gangen gjør at jg ikke klarer tenke på noe annet.. " Kjenner du deg igjen i dette? Da er du ikke alene og vi utforske flere tanker rundt dette:Hva angst for angsten egentlig erHvorfor hjernen gjør dette mot ossHva som skjer i kroppen når vi går og venter på "det store anfallet"Hvordan vi kan møte frykten med humor, eksponering og paradoksale metoderSom alltid får du mange historier fra kontoret-  metaforer, forskning og konkrete teknikker gir deg verktøy for å møte angsten på nye måter – og kanskje le litt midt i alvoret.Hvis du vil dykke dypere i angst som tema, kan du også høre på disse episodene under.  der vi snakker om flere nyanser av sosial angst, panikkangst og alltid med fokus på gode løsninger om hvordan du kan få kontrollen tilbake.96. Emosjonell kapring; når følelsene tar styringen86. Du er MER enn de vonde minnene dine75. Når stresset og angsten setter seg i kroppen59. Når du blir sliten av egne tanker53. En tanke er kun en tanke, ikke noe mer21. Den overveldende angsten 

I dag tar vi deg med inn i et landskap som både er spennende, rart og nesten litt magisk. Vi skal møte en av historiens mest innflytelsesrike terapeuter;  Milton H. Erickson. En mann som ikke bare revolusjonerte forståelsen av hypnose og det ubevisste, men som også levde et liv fylt av smerte, motstand og genialitet.Som ung gutt ble Erickson rammet av polio og lå lammet i lang tid. Han ble tvunget til å observere verden – og menneskene rundt seg – med skarp oppmerksomhet og nysgjerrighet. Dette ble starten på noe helt unikt. Han oppdaget hvordan språk, blikk og kroppsspråk kunne påvirke – og forandre – mennesker på dypet.Erickson var psykiater, spesialist i medisinsk hypnose og familieterapi, men han jobbet sjelden slik andre gjorde. I stedet brukte han humor, overraskelser, gåter, metaforer og dypt menneskelig forståelse for å åpne dører i folks sinn – dører som ofte hadde vært stengt i mange år.I denne episoden får du høre om:✨ Hvordan sykdommen formet hans metode og livsfilosofi✨ Hvorfor han valgte å jobbe med det ubevisste – og hvordan✨ Hvordan hans kreative bruk av språk og historier fortsatt preger terapi i dag✨ Hva moderne retninger som Ericksoniansk hypnoterapi, løsningsfokusert terapi, NLP og coaching har lært av ham. VI tar også turen innom dypdykk i The Big Five-personlighetsmodellen (OCEAN) og hvordan denne forståelsen kan kaste nytt lys over både personlig vekst og terapeutisk arbeidDette er episoden for deg som er nysgjerrig på hvordan forandring egentlig skjer – og hvordan du kan få tilgang til kraften som ligger gjemt i ditt eget ubevisste.Bli med inn i historien, metodene og magien til Milton Erickson, og kanskje oppdager du noe nytt i deg selv underveis?  

Vi har et JUBILEUM!  VI har nå laget 100 podcast episoder og fått nesten 135 000 avspillinger!Stadig flere finner veien til podkasten vår – og det er GØY! Men det startet sakte … veldig sakte.

Hvordan forholde seg til at minnene forsvinner?Demens er en brutal sykdom – ikke bare for den som rammes, men også for de pårørende. Mange opplever en tung sorg over å se sine kjære forsvinne bit for bit, samtidig som følelsene svinger mellom kjærlighet, utålmodighet, frustrasjon og dårlig samvittighet. Hvordan kan vi håndtere dette?I denne episoden deler Rita egne erfaringer med demens i familien, og vi svarer en mann som sliter med dette både å besøke sine nære som sliter med denne sykdommen - og som selv er livredd for å bli dement. Han leter etter tegn på at noe er galt - og han finner det. Vi tar for oss flere spørsmål:✔️ Hva som kjennetegner de fire stadiene med demens ✔️ Hvordan de vanskelig besøkene kan blir litt lettere både for pårørende og for den gamle.✔️ Hva forskningen sier om forebygging: Kan vi gjøre noe for å redusere risikoen for demens?✔️ Hvorfor stress, søvn og mental helse spiller en avgjørende rolle for hjernen vårDette er en viktig episode for alle som har en berøring med demen,  enten du er pårørende eller bare kjenner på frykten for å miste deg selv en dag. Det er bedre å vite enn ikke å vite og nå er det bare å lytt med hjertet og del gjerne med noen som trenger det.4 DemensstadierDenne oversikten beskriver fire stadier av demens sett fra et sosialpsykologisk perspektiv. I motsetning til den medisinske modellen, som fokuserer på hjerneskader, belyses her hvordan sykdommen utvikler seg og påvirker individets kognitive funksjoner og dagligliv.Første stadium: Hyppig gjentakelse av spørsmål for å bekrefte egen virkelighetsoppfatning, f.eks. "Det er jo mandag i dag – da kommer barnebarnet?"Frustrasjon og uro knyttet til hukommelsestap.Kan insistere på alternative forklaringer for egne feil, f.eks. å lage risgrøt i en kaffekjele og hevde at det er eneste tilgjengelige alternativ.Andre stadium: Glemmer hva de holder på med, f.eks. begynner å dekke bordet til julemiddag, går på toalettet og kommer tilbake for å rydde bort alt som om festen var over.Blir forvirret over relasjoner og generasjoner, f.eks. tro at en sønn er en avdød ektefelle eller at en søster er mor.Kan ha gode dager innimellom, men samtaler blir stadig vanskeligere.Tredje stadium: Kan begynne å vandre,  tro de skal på jobb, møte noen eller hente et barn.Lett for å gå seg bort, selv på steder de kjenner godt.Kommunikasjon blir mer kroppslig: repeterende bevegelser, stryking på seg selv, "luftstrikking" eller syning.Språket reduseres Kan utvikle inkontinens og miste evnen til å spise med bestikk.Fjerde stadium: Kan sitte stille, stirre ut i luften eller ha øynene lukket uten å reagere på stimuli.Til tross for tilsynelatende utilgjengelighet kan de fortsatt høre og kjenne berøring.Kroppen skrur seg gradvis av og slutter til slutt å spise og drikke. Gamle bilder og minner: Se på gamle fotoalbum, familiebilder eller aviser fra deres ungdomstid. Dette kan vekke minner og gi en følelse av trygghet.Musikk: Spill sanger fra deres unge år – musikk er ofte koblet til sterke minner og kan gi glede selv i senere stadier av demens.Dans og bevegelse: Enkle bevegelser til musikk kan gi mestringsfølelse og glede.Berøring og nærhet: En hånd å holde i, myke tekstiler, eller massasje kan virke beroligende.Enkle håndarbeid eller hobbyer: Strikking, perler, tegning, eller enkle puslespill kan skape mestring og ro.Sansestimuli: Følelsen av vind / vann /lukter / se på vakre ting. Duften av kaffe, lavendel eller nybakt brød kan gi gjenkjennelse og trygghet. Ta med noe de likte å spise / drikke.Natur og frisk luft: En tur ut i hagen, se på fugler, kjenne vinden mot huden kan vekke følelser og gi en følelse av tilstedeværelse.Vær tilstede - med et åpnet hjerte. Og dra hjem med god samvittighet    Hvordan få til gode besøk?

Hvorfor er det så vanskelig å si nei?Har du noen gang kjent på at det nesten er umulig å si nei – selv når du vet at du burde? At dårlig samvittighet tar over kroppen, og du ender opp med å tilpasse deg andres behov på bekostning av deg selv? Du er ikke alene. Mange sliter med å sette grenser, spesielt hvis de har vokst opp med en følelse av at det å være snill betyr å alltid være tilgjengelig for andre.Men sannheten er at evnen til å si nei er avgjørende for vår mentale helse, vår selvfølelse og våre relasjoner. Når vi aldri setter grenser, sender vi ubevisst signaler om at våre behov ikke er like viktige som andres. Over tid kan dette føre til stress, utmattelse og en følelse av å miste seg selv i andres forventninger.I denne episoden møter vi en lytter på 26 år som aldri har lært å si nei. Oppvokst i en familie der tilpasning var en selvfølge, har det å sette grenser aldri vært et alternativ. Nå lever hun et "vellykket liv" på utsiden, men på innsiden føler hun at det ikke er plass til henne selv.Sammen utforsker vi hvorfor grensesetting føles så vanskelig, hva som skjer i kroppen når vi vurderer å si nei, og hvordan vi kan begynne å endre dette uten å drukne i skyldfølelse.

I denne episoden tar vi for oss et spørsmål fra en lytter som står ved et vanskelig valg. Hun er forlovet, men istedenfor å glede seg til bryllupet, kjenner hun en voksende uro. Kjæresten hennes lyver. Små løgner. Store løgner. Og når hun konfronterer ham? Han benekter. Endrer historien. Sier at hun husker feil. Og en dag får hun høre at en eks kaller han «en patologisk løgner.»  Spørsmålene står i kø;   Kan jeg stole på partneren?  Eller lever jeg i en virkelighet han har skapt?  I denne episoden skal vi dykke ned i fenomenet patologisk løgn: Hva det er, hvorfor lyver noen så uhemmet, og hvordan du kan beskytte deg selv hvis du er fanget i et forhold med en som manipulerer sannheten. Er du i tvil om partneren din snakker sant? Eller kjenner du noen som stadig vrir på sannheten? Da kan denne episoden gir deg innsikten du trenger for å skille sannhet fra løgn, og ta valg som er riktige for deg. Vi tar også opp spørsmålet: Hvorfor blir noen patologiske løgnere – og er det mulig å redde et forhold til en som lyver konstant?En viktig del av dette er kanskje ikke spørsmålet om han kan endre seg, men om du ønsker å leve med denne usikkerheten? Tillit er grunnmuren i ethvert forhold – hvis du allerede kjenner på tvil nå, hvordan vil dette føles om fem eller ti år?Et spørsmål du kan stille deg selv er: - Hadde jeg rådet min beste venninne til å gifte seg med en person som lyver for henne og nekter for det? Og i stedet for å bruke energi på å finne ut om han lyver, kan det være mer fruktbart å spørre deg selv: - Er dette et forhold hvor jeg føler meg trygg, respektert og verdsatt? PS. Vi referer også en som er god på alle de ubevisste signalene vi sender ut  Vanessa van Edwards   

Har du noen gang opplevd at frykt eller angst tar fullstendig over, og at kognitive teknikker ikke fungerer? Da kan det mulig du har opplevd emosjonell kapring - og det temaet går vi mer innpå i denne episoden. Vi fikk nylig en melding fra en lytter som beskrev hvordan angsten kan gjøre henne helt handlingslammet. Hun sier: «Jeg blir som et lite barn og klarer ikke å tenke klart når stresset slår inn. Jeg vil så gjerne lære hvordan jeg kan stoppe krisen – før den kommer.»Kanskje du også har kjent på den følelsen? At kroppen går i alarmberedskap, tankene løper løpsk, og det kjennes umulig å finne roen. Hovedproblemet er ofte at  problemet: at vi ofte tror på de skremmende tankene og historiene angst forteller oss. Vi snakker om hvorfor hjernen svikter oss midt i kaoset. Hvordan angst kan forkle seg som truende historier, men i virkeligheten er et troll i fjellet – høyt og bråkete, men faktisk ganske ufarlig.Og som alltid får du noen helt konkrete teknikker for å roe ned når du kan bruke både for å forebygge og når du står midt oppi et emosjonelt kaos.  Slik at du kan velge ro fremfor panikk.Og husk at FEAR også kan være en forkortede for  False Evidence Appearing Real Tips til å håndtere emosjonell kapring Pust dypt: Fokuser på å puste rolig og dypt for å roe nervesystemet og få kontroll over kroppen. Identifiser følelsen: Navngi følelsen du opplever, for eksempel "Jeg føler meg redd nå." Dette hjelper hjernen å gjenopprette logikken. Beskriv hva konkret som skjer i kroppen, og bare observere uten å tolke eller dømme.  Minn deg selv på realiteten: Spør deg selv, "Hva er den faktiske trusselen her?"  Kjøle ned ansikt, hender og nakke - og rett deg opp så du får puste litt dypere.  Et fint mantra:  this too shall pass.  Oppsøk hjelp om du ikke klarer det.

 Fra 5. til 7. juni 2025 holder vi igjen kurs på vakre FinnskogenDenne gangen er det kurset VEIEN VIDERE, som har et litt annet fokus enn tidligere kurs som Bli venn med fortiden og hypnosekurs. Nå handler det om deg, dine drømmer, dine behov og hvor du vil i livet – og kanskje aller viktigst, hvordan du kan ha det bra mens du går veien videre.Dette kurset handler ikke bare om konkrete målsettinger, men om å utforske visjoner og ideer. Kanskje trenger du litt tid til å klargjøre hva som virkelig er viktig for deg før du tar neste steg. Her får du rom til å gjøre nettopp det.Vi har en rekke spørsmål, kreative teknikker og effektive verktøy som vi deler med deg – basert på vår lange erfaring som terapeuter - og med å holde kurs. På Finnskogen skal du få muligheten til bare å være, og la svarene komme til deg i ditt eget tempo.Kurset nærmer seg nå fulltegnet, og vi vet at noen fortsatt sitter på gjerdet og lurer på om dette kurset er riktig for dem. Derfor har vi laget en liten episode hvor vi har samlet noen spørsmål fra de som fortsatt er usikre.Du kan lese mer om kurset herOg hvis du fremdeles har spørsmål etter å ha hørt episoden, er du hjertelig velkommen til å sende meg en e-post: rita@mittpusterom.com eller sende en sms til 401880 90

Har du noen gang sagt "ja" når du egentlig mente "nei"?  Eller bitt tennene sammen for å unngå en konflikt, selv om det kostet deg dyrt?   I denne episoden snakker vi om noe som mange vil gjenkjenne;  ubehaget som følger med konflikter. Hvorfor er vi så redde for konflikter? Hva skjer i kroppen og sinnet når vi fryser, unngår og trekker oss tilbake? Og enda viktigere  hvordan kan vi lære å møte konflikter med styrke og selvrespekt? Frykten for konflikter er noe mange kjenner på, og det kan holde oss tilbake både i relasjoner, på jobb, og i livet generelt. Det kan begrense oss, gjøre komfortsonen vår liten og livskvaliteten lav, og denne gangen besvarer vi et spørsmål fra en som ønsker å finne litt styrke til å bryte ut av dette.  Vi ser mer på dette: - Hvor frykten kommer fra og hvordan tidlige opplevelser kan forme oss. - Hvordan konfliktunnvikelse begrenser livet vårt og relasjonene våre. - Konkrete steg du kan ta for å bryte mønsteret og stå opp for deg selv. Hva skjer når du slutter å flykte og i stedet våger å stå i deg selv?  Når du får til det - kan du potensielt endre livet ditt. Hvis du trenger å finne mot til å møte konflikter og stå opp for deg selv - kan dette være lurt å bruke en halvtime på...  Neste gang du står overfor en konflikt, hva ville skje hvis du ikke trakk deg unna?  Å begynne å sette grenser handler ikke om å være konfronterende, men om å finne en balanse mellom å være tydelig og empatisk. Tenk på det som å uttrykke deg selv med respekt, både for deg selv og andre. Lytt, lær og test ut det vi snakker om  - og del kunnskapen: for dette er noe mange sliter med... 

Første podcast i et nytt år - og Rita avslutter episoden med en merkelig oppfordring:  Gråt litt mer!  Hvorfor det er viktig å gråte snakker vi litt om her - fordi både vi har lagt merke til å nesten alle sier "unnskyld" når vi gråte.... Hva er det egentlig vi skammer oss over? I denne episoden tar det litt tid før vi kommer til kommer til gråtens mysterium;  hvorfor vi gjør det, hva det betyr for oss, og hvordan det kan styrke både oss selv og relasjonene våre. Men vi hadde mye annet å prate om før vi kommer til dette: Den biologiske grunnen til at vi gråter – og hvorfor det føles så godt etterpå. Hvorfor vi ofte føler skam eller behovet for å si "unnskyld" når tårene kommer. Hvordan gråt og sårbarhet kan skape sterkere bånd mellom mennesker. Fordelene ved å omfavne følelsene våre i stedet for å skjule dem. Gjennom forskning, personlige refleksjoner og konkrete tips, vil denne episoden gi deg nye perspektiver på viktigheten av å være sårbar – både for deg selv og i møte med andre. Neste gang tårene presser på, håper vi du husker dette: Du trenger ikke å si "unnskyld" for å være menneskelig. Tør å vise hvem du er – det er der magien skjer.  "Sårbarhet er hjertet i menneskelig kontakt  - og motet til å bli sett." - Brené Brown

Velkommen til årets siste mini-episode! I denne korte episoden deler Rita sine tanker om overgangen til et nytt år. En magisk tid for refleksjon, planlegging og nye muligheter - så bruk tiden klokt. Her får du høre noen ideer om hvordan hun planlegger året: - Hvordan du kan gi året et tema som hjelper deg å holde fokus og motivasjon.- Inspirasjon til å ta en Misogi Challenge – en utfordring som bryter grenser og bygger mestringsfølelse.- Enkle tips til å planlegge seks små eventyr som gir deg energi og glede gjennom året.- Hvordan du kan skape fire nye vaner som er små nok til å lykkes med, men store nok til å gjøre en forskjell. Hun deler også egne refleksjoner om viktigheten av å prioritere med omhu – å vite hva du sier ja til, og hvorfor du sier nei til noe annet. Det handler om å skape rom for det som virkelig betyr noe. Hvis du ikke helt vet hva du vil eller hvor veien går videre, kanskje vi kunne treffes på Finnskogen i juni=? Dette kurset er for deg som ønsker inspirasjon, retning og lære å glede deg over det som er, og for deg som drømmer om et liv med mer glede og mening. Send meg en e-post til;  ritatellefsdal@gmail.com  så sender jeg deg informasjon. Vi ønsker deg et fantastisk godt nytt år – fylt med små seire, store drømmer og øyeblikk som får hjertet ditt til å smile.   Nå er tiden for å skrive neste kapittel i din historie, og jeg gleder meg til å høre hva du velger som ditt tema eller utfordring for 2025!  GODT NYTT ÅR!! 

Ikke alle gleder seg til jul, her svarer vi en kvinner som sier det knyter seg i magen bare ved tanker på dette... Forventning, ansvar, julekalendrene og ikke minst juleferie med storfamilien kan bli litt mye og her kommer vi med noen tips om hvordan du skal unngå å bli så sliten i løpet av denne ferien.   Her er noen tips for å overleve julestria og gå inn i det nye året med ny energi: "Be curious, not furious": Når andres atferd irriterer deg, prøv å være nysgjerrig i stedet for sint. Kanskje tante Marit bare trenger å bli sett, ikke nødvendigvis korrigert. Sjekk med deg selv: Hva i deg er det som reagerer på det som skjer? Hva handler følelsen egentlig om? Introspeksjon kan gi deg nyttige svar! Unngå the blame game: Ingen vinner når skyldfordeling starter. Ta ansvar for hvordan du selv reagerer, og slipp behovet for å peke fingre. Pass på merkelapper og forventninger: Å forvente at "alt blir et kaos" eller "ingen hjelper til" setter tonen før ting skjer. Dropp merkelappene, og vær åpen for en annen opplevelse. Senke forventningene til alt og alle, inkludert deg selv: Perfeksjon er julens verste fiende. Si til deg selv: "Litt rot betyr at det er liv her". Bruk humor: Når Onkel Per for 15. gang forteller den samme historien, kan du velge å smile og si: "Nå venter vi bare på neste kapittel!" Pust dypt: Før du eksploderer, ta en lang, dyp pust. Ikke undervurder hvor mye det hjelper å gi seg selv to sekunder pause. Trekk deg unna: Det er lov å takke høflig nei til en diskusjon, julebord eller en dessert du egentlig ikke vil ha. En liten "timeout" kan gjøre underverker. Ta ansvar for egen lykke: Ingen andre kan gi deg glede. Den kommer innenfra. Bestem deg for å skape en indre julestemning, uansett ytre kaos. Når noen er ufine: I stedet for å ta det personlig, pust dypt og si stille inni deg: "I wish you well."      Det setter tonen for en fredeligere reaksjon. Husk takknemlighet: Selv midt i julestresset kan du finne små ting å være takknemlig for – som en god kopp gløgg eller et øyeblikk av stillhet.   og ikke minst - hva med å lage en ;   Dette skal jeg ikke gjøre liste, f.eks. Ikke bake syv slag hvis tre holder. Ikke delta på alle invitasjoner – velg de som faktisk gir energi. Ikke rydde loftet fordi "det burde vært gjort før jul."Gi tillatelse til å si nei og prioritere hva som faktisk betyr noe for dem. Glem perfekt - bare vær tilstede La barna pynte juletreet som de vil, selv om det blir skjevt. Om noen hjelper deg å støvsuge - og det ikke blir perfekt - hva så.  Vær glad for hjelpen  Gi gaver som er enkle og meningsfulle, som tid sammen eller hjemmelagde ting.   Innfør en 5-minutters daglig pusterom til å lande litt: Å puste dypt og slippe spenning. Legg inn en alarm på tlf om dette?  Å skrive ned / snakk om hva du er takknemlige for akkurat den dagen Bare stoppe opp oppleve øyeblikket  Å høre på en kort meditasjon eller rolig musikk    Skap din egen juletradisjon Rita har laget 1 juledag til den store pysjamas-dagen, og har hjerter på alle vinduer og begynner 1 januar i stillhet. fFinn ut hva som passer for deg - dette kan være å: Ta en vintertur i frisk luft for å koble av fra julekaoset med en nabo / venn  Skrive et hyggelig brev til deg selv om året som har gått. Kjøpe en gave til deg selv før jul Sette av en halv dag på spa - eller i skogen - koble helt av  Ha en kveld uten skjerm der de koser seg med stearinlys, te, og en god bok. Disse tipsene kan gjøre det enklere for lytterne å navigere julepresset, og samtidig legge til rette for en mer meningsfull og fredelig høytid.

Hvor går egentlig grensen mellom å gi barnet store mengder trygghet, kjærlighet og beskyttelse, og samtidig skape rom for at barnet skal utvikle seg til å bli et selvstendig og trygt individ. Når tipper dette over til å bli overbeskyttende?  Her besvarer vi et spørsmål fra en kjærlig far, som ønsker å gi barnet sitt alt - men som også undrer seg over hans egen bakgrunn:  Kan den litt "harde" barndommen ha gitt meg noe positivt?   Å lære barna om følelser er noe av det beste du kan gjøre som foreldre. Vise dem at ingen følelser er farlig og være en trygg favn de kan falle i når de tråkker litt feil.  For det vil skje - det er kun et spørsmål om tid. Vi kommer som alltid med våre personlige erfaringer og reflekterer også over spørsmålene om trygghet, kjærlighet og den potensielle verdien av utfordringer i oppveksten  Barns emosjonelle behov – spesielt behovet for trygghet, kjærlighet og bekreftelse,  er helt avgjørende for en sunn utvikling. Forskning viser at disse elementene bidrar til barns kognitive og emosjonelle utvikling, samt til deres evne til å bygge sunne relasjoner i voksenlivet. Psykologer som Daniel Siegel og Gabor Maté har utforsket hvordan trygg tilknytning og følelsesmessig støtte spiller en sentral rolle i barns utvikling og psykiske helse. Vi tar utgangspunkt i noen kjente teorier fra blant annet: Daniel Siegel, kjent for sitt arbeid med barns hjerneutvikling, hevder at trygg tilknytning danner grunnlaget for hvordan barn oppfatter seg selv og verden rundt dem. Når barn føler seg trygge, kan de utforske omgivelsene sine, utvikle selvtillit og bygge en indre stabilitet. Dette skjer gjennom relasjoner der foreldre er sensitive og responsive til barnets behov. Tilknytningsteori, utviklet av John Bowlby og senere utvidet av Mary Ainsworth, understreker at barn som har et trygt bånd til omsorgspersonene sine, er bedre rustet til å håndtere stress og motgang. Gabor Maté har fokusert på hvordan mangel på kjærlighet og bekreftelse kan påvirke barn negativt, spesielt når det gjelder oppvekst under vanskelige forhold. Han mener at barn som opplever kjærlighet og emosjonell bekreftelse fra foreldrene, utvikler en sterk følelse av egenverd. Dette kan beskytte dem mot psykiske utfordringer senere i livet. Bekreftelse handler om å se barnet for den det er – med alle sine følelser og behov – og gi dem rom til å uttrykke disse på en trygg måte. I tillegg til trygghet og kjærlighet understreker både Siegel og Maté viktigheten av emosjonell støtte og foreldrenes evne til å mentalisere. Mentalisering er foreldrenes evne til å forstå og reflektere over barnets indre tilstand. Daniel Siegel kaller dette "mindsight," evnen til å gjenkjenne og forstå både egne og andres følelser. Dette hjelper barn å regulere sine egne følelser, da de får oppleve at følelsene deres blir møtt og anerkjent.  Her er noen praktiske råd: Vær sensitiv og responsiv: Lytt til barnet og prøv å møte dem med åpenhet, spesielt når de viser sårbarhet. Vis empati og aksept: Anerkjenn barnets følelser uten å dømme eller bagatellisere dem. Dette viser at følelsene deres har verdi. Gi regelmessig oppmuntring og bekreftelse: Ros innsats og følelser, ikke bare prestasjoner. Dette bygger indre motivasjon og en sunn selvfølelse. Mentalisering: Reflekter rundt barnets følelser sammen med dem. Dette hjelper dem med å forstå og håndtere sine egne følelser bedre. Forskningen til Siegel og Maté, sammen med andre forskere innen tilknytningsteori og emosjonell utvikling, viser hvordan trygghet, kjærlighet og bekreftelse er avgjørende for å støtte barns helhetlige vekst. Barn som får disse grunnleggende behovene oppfylt, utvikler evner til selvregulering, empati og sosialt engasjement – egenskaper som er sentrale i et meningsfullt voksenliv Ved å gi barn rom til å føle seg trygge og sett, legger vi et sterkt grunnlag for deres psykiske helse, motstandskraft og evne til å håndtere utfordringer i livet.   Spørsmål til egen refleksjon og samtale med partneren din: Hva er det viktigste du vil at barnet ditt skal føle i oppveksten? Hvordan påvirker dine egne opplevelser som barn måten du oppdrar dine egne barn på? Hvordan kan du best hjelpe barnet ditt med å utvikle selvstendighet og motstandsdyktighet?

Stadig oftere hører vi om unge voksne som flytter hjem igjen . for en kortere eller lengre periode. Det kan være mange årsaker; samlivsbrudd, dårlig økonomi, mistet jobben, eller venter på et studie som skal starte. Og uansett årsak, er det utfordrende for både foreldre og barn - for det er lett å gå inn i gamle roller.  Her besvarer vi et spørsmål fra en mor som har opplevd akkurat det; de voksne barna kommer hjem for korte eller lengre perioder. Hun opplever høye forventninger fra dem og strekker seg langt, og synes det er vanskelig når hun forsøker å sette grenser for seg selv og dem.   Du vil høre hvorfor Sigurd synes vi ikke skal kalle barna våre "barn" etter en viss alder - og vi snakker om de skiftende rollene: Når barn blir voksne, endrer også foreldrerollen seg. Tidligere roller kan være dypt inngrodde, og både foreldre og barn kan falle tilbake i gamle mønstre, særlig når de er sammen i lengre perioder. Dette kan gi følelsen av å bli satt tilbake til en rolle hun egentlig har vokst ut av.       Å være tydelig på sine egne behov og grenser er viktig, spesielt når barn forventer at foreldrene alltid skal være tilgjengelige på samme måte som før. En åpen dialog med de voksne barna kan bidra til at de forstår at dynamikken i forholdet også må forandre seg etter hvert som de selv vokser. Noen generelle tips fra oss . Bruk humor Vær i forkant  TA 100 % ansvar for forholdet   Å bli hørt og få respekt når du snakker handler om å utvikle både selvtillit og kommunikasjons-evner som gjør at andre lytter til deg. Her er noen effektive strategier som kan hjelpe:    Holdningen: Stå eller sitt oppreist og møt blikket til de du snakker med. Dette viser at du er trygg og tilstede. Stemmen: Snakk med en rolig og klar stemme. Varier toneleiet og tempoet for å holde folk interessert, men unngå å snakke for raskt. Dette gir inntrykk av selvsikkerhet og kontroll. Tydelighet: Vær kortfattet og presis. Å uttrykke seg klart og direkte gjør det lettere for andre å forstå hva du vil si, og det viser respekt for andres tid. Bruk håndbevegelser: Håndbevegelser kan understreke poengene dine og gjøre budskapet mer engasjerende. Nikk og lytt: Hvis du snakker i en samtale, vis at du lytter aktivt til andres synspunkter. Dette skaper respekt og gjør det mer sannsynlig at de vil lytte til deg når det er din tur. Smil og vær åpen: Et vennlig uttrykk viser at du er trygg, avslappet, og innstilt på dialog. Innledning, hovedpoeng og avslutning: Start med en kort oversikt over hva du vil snakke om, presenter hovedpunktene, og avslutt med en oppsummering eller et klart standpunkt. Bruk eksempler: Konkretisering gjennom eksempler gjør budskapet ditt mer forståelig og overbevisende. Folk forstår bedre når de ser noe for seg eller kan relatere til det. Vær respektfull: Selv om du er uenig, anerkjenn andres meninger. Dette viser at du verdsetter dem, noe som kan gjøre dem mer åpne for ditt synspunkt. Still spørsmål: Vis interesse for andres innspill. Spør åpne spørsmål som viser at du er engasjert og vil forstå deres perspektiv. Snakk fra hjertet: Folk kan ofte merke om du er ærlig og ekte. Når du deler dine egne følelser og erfaringer, vil folk lettere knytte seg til deg. Unngå jargong eller vanskelige ord: Det er viktig å snakke i et språk som både er naturlig for deg og lett for andre å forstå. Sett grenser på en vennlig måte: Hvis noen avbryter eller ikke gir deg rom, kan du høflig men bestemt si, “La meg fullføre, så skal jeg gjerne høre ditt synspunkt.” Øv på å si “jeg”-utsagn: I stedet for å si “Du tar feil,” prøv “Jeg ser det litt annerledes.” Dette gjør at folk føler seg mindre angrepet og mer åpne for diskusjon.  1. Utstrål trygghet og tydelighet2. Vær oppmerksom på kroppsspråket ditt3. Bygg opp budskapet ditt med struktur4. Vis at du bryr deg om andres perspektiver5. Vær deg selv og snakk autentisk6. Praktisk råd for å styrke respekten

I dag besvarer vi et spørsmål fre en kvinne som føler hun lett blir utsatt for forskjellige hersketeknikker,  og vi snakker om hva slags mennesker som er ekstra utsatt, hvem som utfører denne type manipulasjon. Og som alltid kommer vi med noen praktiske  tips du kan bruke, Hersketeknikker er subtile metoder noen mennesker bruker for å beholde kontroll, undertrykke andre eller få sin vilje. Vi vil se på hva hersketeknikker er, hvordan de kommer til uttrykk i ulike relasjoner, og hvordan vi kan gjenkjenne og håndtere dem.   Oversikt over ulike Hersketeknikker Usynliggjøring: Ignorere eller overse noen for å få dem til å føle seg uviktige. Latterliggjøring: Gjøre narr av eller forminske noens bidrag for å få dem til å virke dumme. Tilbakeholdelse av Informasjon: Unngå å dele viktig informasjon for å beholde kontroll. Fordømmelse uansett hva du gjør: Kritisere uansett hva den andre gjør, slik at personen aldri kan gjøre noe riktig. Skam og skyldfølelse: Påføre skyldfølelse eller skam for å manipulere eller kontrollere.  spille offer  -  en ukjent men effektiv måte å ta kontroll på.  Ingen / få vil tråkke på en som allerede ligger nede - blir tatt hensyn til - ikke noe ansvar  Overkjøring: Ta beslutninger på vegne av andre uten å inkludere dem i prosessen.  Hvordan Gjenkjenne og Håndtere Hersketeknikker Være oppmerksom på kroppsspråk og tonefall. Sett grenser og kommunisere klart når du føler deg manipulert. Søk støtte fra andre hvis man føler seg utsatt for hersketeknikker.   Hva oppnår man ved å bruke hersketeknikker? Makt og kontroll: Den som bruker hersketeknikker, søker ofte å etablere eller opprettholde en posisjon med makt eller overlegenhet. Dette kan være for å beskytte egen status, eller for å undertrykke andre som utfordrer maktforholdet. Undertrykking av andre: Ved å bruke slike teknikker kan man hindre andres utvikling eller fremgang, enten det er på jobb eller i sosiale sammenhenger. Dette kan føre til at personer føler seg usikre, udugelige eller mindreverdige. Skape en dynamikk av avhengighet: Gjennom hersketeknikker kan man gjøre andre avhengige av sin godkjennelse eller beslutning, som gir brukeren kontroll over andres valg og handlinger. Personer som ofte bruker hersketeknikker, kan ha visse personlighetstrekk; Autoritære og kontrollerende, narcissistiske trekk, usikre personer: rÅ bekjempe hersketeknikker krever bevissthet, selvsikkerhet og noen ganger støtte fra andre. Det handler om å stå opp for seg selv, sette klare grenser, og ikke tillate seg selv å bli manipulert eller kontrollert. Vi håper denne episoden har gitt deg innsikt i hersketeknikker og hvordan de påvirker oss alle. Husk at du har rett til å bli behandlet med respekt og verdighet, både på jobben og hjemme - og det er både din rett og din plikt at du kjemper for deg.     

Denne uken tar vi for oss noe som 30 % av Norges befolkning lider av: kroniske smerter.  Og en av disse er faktisk Rita. Hun har levd med dette i snart 30 år og her kommer en episode som er ble litt mer personlig enn planlagt..  Men det er mye læring å hente i andres historier, og det er håp å finne gjennom andres tilheling.  Rita ble inspirert av dokumentaren This Might Hurt, og boken "The way out" av Alan Gordon, som fokuserer på hvordan smerte kan ha psykologiske komponenter, og hvordan ulike teknikker kan hjelpe oss å “avlære” smerte. Link til studie rundt PRT.  Appen vi snakker om heter "Curable"  Det viser seg at når en skade er fysisk leget, og smerten fortsetter eller forverres, kan det noen ganger skyldes at hjernen har "lært" smerten. Dette er kjent som "sentral sensibilisering," hvor nervesystemet overreagerer på smerte, selv om den opprinnelige årsaken er borte. Det er som om hjernen har blitt overfølsom for signaler og fortsetter å sende smertesignaler, selv når de ikke lenger er nødvendige. Ikke minst er det viktig å forstå smerte-frykt-syklusen. Når smerter fører til frykt for å forverre tilstanden, unngår vi gjerne visse aktiviteter eller bevegelser. Dette kan skape spenninger i kroppen, som igjen forsterker smerten. Over tid kan denne syklusen forverres - og en negativ forventning vil også kunne gjøre dette mer kompleks. Om du lider av kroniske smerter - kan dette være en god ide å se nærmere på  Pain Reprocessing Therapy (PRT)  og her er noen steg fra boken: Få en nøyaktig diagnose: Feildiagnoser kan føre til mer smerte og misforståelser. Det er viktig å utelukke strukturelle årsaker som kreft eller brudd, før man vurderer om smerten er hjernegenerert. Forstå at kronisk smerte kan være reversibel: Nyere forskning viser at kronisk smerte kan være en lært tilstand, skapt av hjernen. Ved å trene hjernen kan man ofte redusere eller eliminere smerte. Deaktiver smerte-frykt-syklus: Når smerte skaper frykt, forsterker det smerten. Teknikker som somatisk sporing og mindfulness kan bidra til å bryte denne syklusen. Gjennomfør emosjonell bearbeiding: Smerte kan ofte være en erstatning for underliggende følelser som skyld, sorg eller sinne. Å bearbeide disse følelsene kan redusere smerten. Gjør nødvendige livsendringer: For å fremme helbredelse kan det være nødvendig å gjøre livsstilsendringer som reduserer stress og fremmer mental og fysisk helse. Økt frykt setter nervesystemet i alarmberedskap, slik at det skal mindre til for at et stimuli oppleves som smertefullt. Hvis du i stedet for å unngå smerter/smertefulle situasjoner, kan eksponere deg for dette i kontrollerte former, så vil du kunne øke smerteterskelen og øke toleransegrensen din.  Og til slutt - aldri gi deg!   Livet skal leves ikke bare gjennomføres... 

I dag snakker vi nok en gang om hvordan tidlige, negative opplevelser kan ha en langvarig effekt på vår psykiske og fysiske velvære. Vi snakker om traumene vi opplever kan forme måten vi ser verden på, og kan føre til vedvarende vonde følelser av angst, frykt eller følelsesmessig distansering. Men er det mulig å være mer enn historien din? Er det mulig å bli sterk av smerte? Er det mulig å få en god fremtid, når fortiden har vært tøff?  Vi snakker om arbeidet til eksperter som Gabor Maté og Bessel van der Kolk, som snakker om hvordan traumer ikke bare setter seg i sinnet, men også i kroppen, og hvordan de påvirker våre relasjoner og liv senere. Og vi trekker inn våre egne erfaringer fra kontoret og byr på egen opplevelse.  Ikke minst er vi innom vktigheten av å "endre narrativet", altså å ta eierskap over vår egen historie og forstå hvordan vi kan omskrive de fortellingene vi bærer med oss om oss selv. Ved å bevisst jobbe med dette, kan vi starte prosessen med å frigjøre oss fra gamle mønstre. VI nevner også noen effektive verktøy for å bearbeide traumer, inkludert: HeartMath Institute: En teknikk som bruker biofeedback for å regulere kroppens stressresponser ved å fokusere på hjerterytmen og emosjonell balanse. EMDR (Eye Movement Desensitization and Reprocessing): En terapeutisk metode for å bearbeide vonde minner og traumer gjennom å stimulere hjernens evne til å prosessere traumatiske opplevelser. Neurofeedback: En nevrologisk treningsmetode som hjelper hjernen med å regulere sine funksjoner gjennom sanntidsmålinger av hjerneaktivitet. Dette er en lang episode - men vi garantert gi deg noen nye ting å tenke på om du føler at du har mye i baggasjen din. 

Dagens tema er stort, mørkt og spennende, og dermed ble også dette en lang episode om noen personlighetstrekk som det kan være greit å kjenne igjen - for å vite hva du skal holde deg vekk fra. Den mørke triaden refererer til en gruppe av tre personlighetstrekk: narsissisme, machiavelliske, og psykopati. Disse trekkene representerer noen av de mest skadelige og manipulerende aspektene av menneskelig atferd, og personer med disse trekkene kan ofte forårsake betydelig skade på de rundt dem.  De overlapper ofte, og personer med høye score i den mørke triaden kan være svært skadelige for sine omgivelser. De har en tendens til å ta utilitaristiske avgjørelser, hvor de ikke nøler med å ofre andres velferd for å oppnå sine egne mål. Dette er et alvorlig og komplekst emne som kan ha store konsekvenser for de som kommer i kontakt med personer som har disse trekkene. I dagens episode vil du høre mer om hvordan disse trekkene manifesterer seg, hvordan du kan gjenkjenne dem, og litt om hva du kan gjøre for å beskytte deg selv.  Vi har fått flere spørsmål rundt dette - og skal snakke om hva disse trekkene innebærer, hvordan de kan manifestere seg i relasjoner, og hva du kan gjøre hvis du oppdager disse egenskapene hos noen i livet ditt.  Kort oppsummert:  Narsissisme  - preget av en oppblåst følelse av egen betydning, behov for beundring, og mangel på empati. Psykopati - kjennetegnes av impulsivitet, mangel på skyldfølelse eller anger, og en generell uansvarlighet. Personer med psykopatiske trekk kan være sjarmerende, men mangler evnen til å føle empati. Machiavellisme - handler om kynisk, tålmodig manipulasjon, der individet er villig til å utnytte andre for å oppnå sine mål. Machiavellister er ofte strategiske og skjuler sine sanne intensjoner.    Egne grenser: Sett klare grenser og vær bevisst på manipulerende atferd. Klar kommunikasjon: Prøv å ha en åpen og ærlig samtale om hvordan du føler deg påvirket av deres oppførsel. Søk profesjonell hjelp: Vurder å søke profesjonell hjelp, både for deg selv og den andre personen, hvis mulig. Hold avstand: Hvis situasjonen blir for vanskelig eller skadelig, kan det være nødvendig å distansere deg fra personen for å beskytte din egen mentale helse.   Og to andre podcastepisoder om temaet; sjekk ut nr 65 og nr 83   Vi refererer også til boken:                        43 laws of Power av Robert Green. Les mer om den her: https://www.amazon.com/48-Laws-Power-Robert-Greene/dp/0140280197   Forskere har funnet ut at disse mørke trekkene ofte overlapper, og personer som har ett av disse trekkene, har høy sannsynlighet for å ha flere.  Det har vært forsket på D-faktoren  - Kilde: Moshagen, Hilbig og Zettler Det er flere en underliggende faktorer som binder sammen de ni mørke personlighetstrekkene. For å finne ut hvor tett forbundet de ulike negative karakterbristene er, har forskerne bak den nye studien utvalgte ni såkalte mørke personlighetstrekk og testet hvor stor sannsynligheten er, for at man har flere av dem av gangen.     # OPPSØK HJELP OG SNAKK MED NOEN SOM KAN HJELPE DEG BRYTE UT - OM DU KJENNER IGJEN MYE AV DETTE I DINE REALSJONER.  DET ER LETT Å MISTE SEG SELV. Om du kjenner igjen dette, er dette viktig å huske på for å ikke bli skadet selv:

I dag er temaet drømmenes fascinerende verden og deres forbindelse til vårt ubevisste sinn. Vi snakker litt om hvordan drømmer har vært oppfattet og tolket i ulike kulturer gjennom historien, samt deres betydning i både religiøse og spirituelle sammenhenger. Hva er egentlig drømmer? Hvordan kan vi bruke det som en god måte og er det mulig å være sanndrømt å få vite ting i drømme - før det skjer i det virkelige livet?  En av våre lyttere spør om det er mulig å vite at du er syk - før du er syk - gjennom drømmer... I antikke kulturer, som det for eksempel det gamle Egypt og Hellas, hadde drømmer en sentral rolle som et bindeledd mellom mennesker og det guddommelige. De ble sett på som hellige meldinger fra gudene eller som en inngangsport til det ubevisste. Drømmetydning var ikke bare en praktisk aktivitet, men en spirituell og religiøs praksis som påvirket både enkeltindivider og hele samfunn. Vi er også innom hvordan kan vi tolke våre egne drømmer og gir noen tips om hvordan du kan huske dine drømmer bedre.  Å føre en drømmedagbok og stille refleksjonsspørsmål til deg selv er nøkkelen til å forstå drømmenes betydning - for drømmer kan være en verdifull ressurs for selvforståelse, helbredelse og vekst.

I dag dykker vi ned i et fascinerende og komplekst tema som vi har fått mange spørsmål om: narsissisme. Narsissisme er et begrep som brukes mye i dagligtalen, men det kan være uklart hva det egentlig innebærer. I denne episoden vil vi utforske hva narsissisme er, hvordan det manifesterer seg, og hvordan det påvirker både individet og menneskene rundt dem. Vi starter med å se på myten om Narcissus, en ung mann i gresk mytologi som ble så forelsket i sitt eget speilbilde at han ikke kunne rive seg bort, til slutt døde han av lengsel. Denne myten har gitt navn til narsissisme, en psykologisk tilstand der en person er besatt av seg selv, egen skjønnhet eller talent, og har en dyp mangel på empati for andre. Mens de fleste av oss kan kjenne igjen narsissistiske trekk hos oss selv eller andre i form av et ønske om ros eller behov for å bli sett, er narsissistisk personlighetsforstyrrelse noe langt mer alvorlig. Dette er en diagnose som kjennetegnes av overdreven selvopptatthet, et konstant behov for anerkjennelse og bekreftelse, og en mangel på empati for andre. Narsissister har ofte et sterkt behov for kontroll og dominans i sine relasjoner, og deres atferd kan være både manipulerende og utmattende for de rundt dem. I denne episoden ser vi nærmere på hva som kjennetegner narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Hvordan utvikles slike trekk, og hva ligger til grunn for denne lidelsen? Forskning antyder at narsissistiske trekk kan utvikle seg som en forsvarsmekanisme mot dypere usikkerhet eller traumer, men også gjennom oppdragelse og miljø. For eksempel kan overdreven ros eller kritikk i barndommen skape et forvrengt selvbilde, hvor personen enten føler seg overlegen eller underlegen, men sjelden ser seg selv som likestilt med andre. Vi tar også en nærmere titt på hvordan det er å leve med en narsissistisk forelder. Dette kan være spesielt utfordrende for barn som vokser opp i et miljø der de hele tiden føler at de må konkurrere om foreldrenes kjærlighet eller oppmerksomhet. Når en forelder prioriterer sine egne behov over barnas, kan dette føre til dype følelsesmessige sår og komplekse relasjonsmønstre. Mange barn av narsissistiske foreldre vokser opp med lav selvfølelse, en følelse av usikkerhet og en konstant frykt for avvisning eller kritikk. Episoden gir deg både innsikt og praktiske råd. For de som lever med en narsissist i familien, diskuterer vi strategier for å håndtere manipulerende oppførsel og sette grenser for å beskytte sin egen mentale helse. Vi ser også på hvordan man kan finne støtte og bygge et støttende nettverk rundt seg. For de som ønsker å forstå fenomenet bedre, forklarer vi hvordan narsissisme kan oppstå, hvordan den påvirker relasjoner, og hvordan man kan gjenkjenne narsissistiske trekk i sitt eget liv eller i samhandling med andre. Vi håper denne episoden gir en dypere forståelse av narsissisme og hjelper deg med å navigere disse komplekse relasjonene med mer klarhet og selvtillit.

I dag skal vi dykke dypt inn i et fascinerende og komplekst tema som vi ofte nevner her på podcasten, nemlig det ubevisste sinnet. Men hva er egentlig det ubevisste sinnet, og hvordan påvirker det våre liv?  Som du vil høre om styrer den mange av våre tanker, følelser og handlinger, uten at vi er klar over det. Men kan vi faktisk påvirke det ubevisste sinnet med vilje, og hvordan kan vi i så fall gjøre det? Hva kan vi få ut av det?  Sigmund Freud, en av grunnleggerne av psykoanalysen, var en av de første til å utforske konseptet med det ubevisste sinnet. Han mente at mange av våre følelser, handlinger og reaksjoner er drevet av ubevisste prosesser - men dette handler om mer enn hans tanker. Det ubevisste sinnet kan være nøkkelen til å forstå deg selv bedre og kanskje til og med åpne dørene til et mer bevisst og oppfylt liv. I denne episoden vil vi ta for oss: En enkel forklaring på hva det ubevisste sinnet er. Hvordan det ubevisste sinnet former våre valg og oppførsel. Som alltid har vi praktiske strategier for å påvirke det ubevisste sinnet bevisst. Så len deg tilbake, slapp av, og bli med oss når vi utforsker de skjulte dybdene av sinnet ditt!   PS. vi referer også til episode 43;  om nudging - som er en måte å bevisst påvirke ditt ubevisste sinn. 

Trenger du en liten pause? Trenger du å finne stillheten i deg selv?   Puste ut og finne tilbake til balanse, tillit og god helse?   Da er du på rett sted - for i dag får du en liten smakebit av noe vi har liggende på MittPusterom.com;  en god og dyp hypnotisk meditasjon på 20 minutter.  Gi deg selv tid og koble deg av fra verden der ute. Bare finn et komfortabel stilling - følg Ritas vennlige stemme og opplev hvordan kroppen din lader opp - når du puster ut.    Denne meditasjonen er  en liten sommergave fra oss til deg, tilgjengelig for alle og helt uten reklame perfekt for å finne ro og balansere  gir deg noen gode spørsmål som bare du vet svaret på  beroligende musikk og lyden av vann hjelpe deg å gå dypere   

Hadde det ikke vært godt å være blant "de heldige"? De som tilsynelatende alt går bra for, der dører åpnes, mulighetene er mange og lønnforhøyninger og gode tilbud kommer regelmessig. Akkurat dette har Prof Richard Wiseman, en britisk psykolog ved University of Hertfordshire - gjennomført omfattende forskning på gjennom flere tiår:   Hva som gjør folk heldige og hvordan man kan øke sin egen lykke?   Hans arbeid innenfor dette feltet strekker seg tilbake til 1990-tallet og har fortsatt frem til i dag. Han har publisert flere bøker, forskningsartikler og populærvitenskapelige artikler om emnet og har vært en ledende stemme innen positiv psykologi og selvutvikling.   Vi snakker om noen konkrete tips som kan bidra til å øke følelsen av lykke og gjøre deg heldigere: 1. Ha en positiv holdning 2. Vær åpen for nye muligheter og vær nysgjerrig 3. Følg intuisjonen din 4. Vær observant og årvåken 5. Lær av motgang   Richard Wisemans forskning viser at det å være heldig ikke nødvendigvis handler om flaks, men om å adoptere en bestemt holdning og atferd som kan tiltrekke positive hendelser og muligheter. Kanskje blir du inspirert til å teste ut noe av dette i sommer?  Og andre ting vi snakker om i podcasten er boken vår -  som kan hjelpe deg stresse helt ned.  Trenger du en god massør, kan du sjekke ut Monika ved Squeeze på Ski - eller oppsøke henne i Askim:  https://agaton.no/hjem-1   Bøker av Wiseman som er verdt å lese om du liker det vi snakker om:  "The Luck Factor" "Quirkology" "59 Seconds" "Rip It Up" "Paranormality" "Night School"   Og med det sier vi takk for oss noen uker og riktig god sommer.   VI er tilbake medio august.   

Egenkjærlighet. Vi besvarer spørsmålet til en kvinne midt i livet som reflekterer over hvordan hennes egen forhold til seg selv kan være en nøkkel til å åpne opp for et godt og meningsfylt forhold med en partner. Hun har levd et travelt liv som småbarnsforelder etter et langt forhold fra ungdommen, Etter nesten 30 år endte ekteskapet i en vond, men respektfull skilsmisse. Siden den gang har hun hatt noen dysfunksjonelle forhold, men den siste tiden har hun valgt å være alene.Hun føler seg helt låst, har mistet tillit og troen på at det finnes menn med gode hensikter. Hvordan kan egenkjærlighet hjelpe henne med å bryte ut av dette mønsteret med dårlige forhold? Er det mulig å gjenoppbygge tilliten og åpne hjertet igjen? Bli med på en inspirerende og innsiktsfull samtale der vi utforsker hvordan egenkjærlighet kan være veien til bedre relasjoner. Å bygge egenkjærlighet er en viktig del av denne prosessen, men du må gi deg selv tid og være tålmodig.  Egenkjærlighet handler  blant annet om å verdsette og respektere seg selv, og å ta vare på sine egne behov og velvære. Det innebærer å ha en sunn selvrespekt, akseptere seg selv med alle sine feil og mangler, og å behandle seg selv med vennlighet og omsorg. Den er også grunnleggende for vår psykiske helse og velvære. Den gir oss motstandskraft mot livets utfordringer og hjelper oss å opprettholde sunne grenser i våre relasjoner. Uten egenkjærlighet kan vi lett bli overveldet av negativ selvkritikk og føle oss uverdig til kjærlighet og respekt fra andre. Ikke minst kan mangel på egenkjærlighet kan ha en betydelig innvirkning på våre valg av partnere og forhold. Når vi ikke elsker oss selv, kan vi ha en tendens til å søke validering og bekreftelse fra andre for å fylle tomrommet. Dette kan føre til at vi inngår i relasjoner som ikke er sunne, og hvor vi ikke blir behandlet med respekt. For eksempel: Avhengighet i Forhold: Uten egenkjærlighet kan man bli for avhengig av partneren for emosjonell støtte og selvfølelse, noe som kan føre til usunne avhengighetsmønstre. Tolerere Dårlig Behandling: Man kan akseptere dårlig behandling eller misbruk fordi man føler at man ikke fortjener bedre, eller fordi man er redd for å være alene. Mangel på Grenser: Man kan ha vanskeligheter med å sette sunne grenser og si nei, noe som kan føre til at man blir utnyttet eller oversett. Selvomsorg: Daglig Rutine: Innfør en daglig rutine som inkluderer aktiviteter som gir deg glede og ro, som å ta en varm dusj, lese en bok, eller gå en tur i naturen. Trening og Kosthold: Ta vare på kroppen din gjennom regelmessig trening og et sunt kosthold. Dette viser respekt for din egen kropp og helse. Positiv Selvsnakk: Bekreftelser: Bruk positive bekreftelser for å motvirke negativ selvsnakk. Si til deg selv hver dag: "Jeg er verdifull", "Jeg fortjener kjærlighet og respekt". Journalskriving: Skriv ned tre ting du liker ved deg selv hver dag. Dette kan hjelpe deg med å fokusere på dine positive sider. Grenser: Lære å Si Nei: Øv deg på å sette grenser og si nei til ting som ikke tjener dine behov eller velvære. Dette kan være små ting i starten, som å si nei til en ekstra arbeidsoppgave. Identifisere Grenser: Bli bevisst på dine egne grenser og hva du trenger for å føle deg trygg og respektert i dine relasjoner. Tilgi Deg Selv: Selvmedfølelse: Praktiser selvmedfølelse ved å tilgi deg selv for feil og mangler. Minn deg selv på at ingen er perfekt, og at det er menneskelig å feile. Lære fra Feil: Se på feil som læringsmuligheter i stedet for som bevis på din utilstrekkelighet. Omgi Deg med Støttende Mennesker: Positivt Nettverk: Bygg et støttende nettverk av venner og familie som oppmuntrer og støtter deg. Unngå relasjoner som tapper deg for energi og selvtillit. Søk Profesjonell Hjelp: Hvis nødvendig, søk hjelp fra en terapeut eller rådgiver for å jobbe gjennom dypere selvfølelsesproblemer.  Rrelevante episoder om relasjoner om du vil høre mer om dette:  Nr 19.   Hvorfor får jeg ikke en mann?   Nr 63.   Hvordan velge riktig mann?

 I dag utforsker vi et litt "nerdete tema" - men det er mer spennende enn det kanskje høres, for det handler om å slutte å være et offer for våre egne selvpåførte og rasjonaliserte frykter, til å bli sjefen over vårt eget sinn. Dette er noe vi begge ser på kontoret, men du kan gjøre noe med et selv! Som alltid starter dette med en bevisstgjøring - og det får du her.  Vi identifisere en del frykter som vi selv skaper og forsterker i vårt eget sinn gjennom våre tanker og oppfatninger. Dette kan begrense oss i livet og hindre oss i å oppleve fullstendig frihet og velvære.  Om du vil gå fra å være et offer for egne tanker og frykter, til å ta kontroll og bli sjefen over eget sinn, må du være modig nok til å være bevisst og gjøre noen konkrete endringer.  Vi vil også se på praktiske verktøy og øvelser som kan hjelpe deg med å begynne å håndtere og transformere våre egne selvpåførte frykter.  Det er mulig å transformere følelser og tanker og noen metaspørsmål som kan hjelpe er; Hva skjer, egentlig? Hva driver du med? Hva gjør overtenkingen med deg? Fungerer det å tenke mer på dette? Hva trenger jeg - egentlig - for å komme meg ut av dette...   Hvis du vil se en video om Joes spilt brain her: https://www.youtube.com/watch?v=aCv4K5aStdU eller se mer om forskning her: https://www.npr.org/sections/health-shots/2017/06/15/532920899/the-roots-of-consciousness-were-of-two-minds

Rita har nok en gang vært på Finnskogtoppen Velværehotell for å meditere, reflektere, og finne inspirasjon. Denne gangen har hennes opphold ført til et nytt kurs! :)  Etter å ha fylt 60 år i mai, dro hun for å planlegge de neste 30 årene (hun er optimistisk)  og tenkte at dette trenger flere å gjøre!  Og hun elsker å hjelpe andre med å finne veien videre i livet. Og denne prosessen la grunnlaget for kurset hun laget.  For når man har mye av livet bak seg, blir det enda viktigere å planlegge og ikke minst gjennomføre de drømmene og målene man har. Men det store spørsmålet er: Hva vil du - egentlig?  Når har du det virkelig godt?  Og hvordan skal du få mer av det du elsker?  Dette kurset handler om mye mer enn målsetting, det handler om å finne dypere mening og glede i livet. Leve i tråd med egne verdier og leve på en slik måte at du med et smil om munnen kan se tilbake på det langt liv - og føle deg tilfreds..  I kurset som har arbeidstittel: "Veien videre" vil deltakerne få tilgang til en rekke teknikker og verktøy som hjelper med å utforske egen identitet, fokusere på mindfulness og avspenning, praktisere takknemlighet, og til og med prøve hypnose. Gjennom disse metodene vil deltakerne finne svarene de allerede har inni seg, og bruke denne innsikten til å forme en meningsfull fremtid.  I denne podcasten får du en morsom oppgave som hjelper deg å gjenoppdage gode minner og bringe dem tilbake til livet. Det er måte å vekke gamle drømmer på, for så å bruke dem som en inspirasjonskilde for fremtiden. Ingen grunn til å vente med å ha det godt  - for livet leves her og nå, PS. Kurset vil sannsynligvis holdes i mai/juni av både Rita og Sigurd, på Finnskogtoppen. Send Rita en e-post om du er interessert i å stå på en liste og motta mer info. 

Helbredelsen av det indre barnet er en terapeutisk reise som tar sikte på å adressere og helbrede tidlige traumer, sårbarheter og emosjonelle behov fra barndommen. Mens prinsippene for denne tilnærmingen har sine røtter i psykoanalytisk teori, har konseptet blomstret som en terapeutisk modalitet, spesielt gjennom arbeidet til forkjempere som John Bradshaw. Healing av det indre barnet har blitt integrert i ulike terapeutiske tilnærminger, og til tross for at det ikke er anerkjent som en formell terapiform i seg selv, har mange mennesker rapportert om positive resultater og personlig vekst gjennom å utforske og arbeide med det indre barnet. Prosessen med å helbrede det indre barnet involverer anerkjennelse og validering av egne følelser, omsorg og støtte, bearbeiding av traumer, gjenoppbygging av tillit og selvverd, integrasjon og helhet, samt kreativ selvuttrykk. Det er en spennende reise som er unik for hver enkelt, og tilnærmingen kan variere avhengig av individuelle behov og erfaringer. Praktiske tilnærminger inkluderer å skrive brev til det indre barnet, visualisering og indre reiser, arbeid med affirmasjoner, utforskning av kreative uttrykksformer, søk etter støtte fra terapeuter eller veiledere, samt opprettholdelse av selvomsorgsrutiner. Healing av det indre barnet kan være en utfordrende, men givende reise mot personlig vekst og helbredelse. Å ta det første steget mot å utforske dette indre landskapet kan være et viktig skritt mot å oppnå en dypere forståelse av seg selv og oppnå en større følelse av helhet og autentisitet. PS her er lyden av natur: https://www.youtube.com/watch?v=h72cgHT4imE

I denne episoden dykker vi inn i verden av psykonevroimmunologi - et felt som utforsker sammenhengen mellom sinnet, nervesystemet og immunsystemet, og hvordan disse tre systemene samhandler for å påvirke helsen vår. Stress over tid kan føre til at du mister kontrollen, blir overveldet, føler seg hjelpeløs og redd, og en dag - har du kanskje angst. Angst manifester seg på mange forskjellige måter og vi tar en titt på grundig forskning innen psykonevroimmunologi som har vist hvordan tanker og følelser kan ha en betydelig innvirkning på immunsystemets funksjon. For eksempel kan stress, angst og depresjon svekke immunsystemet og gjøre oss mer utsatt for sykdom, mens positive tanker, lykkefølelse og sosial støtte kan styrke immunsystemet og fremme god helse. Vi diskuterer også interessante studier som har undersøkt hvordan emosjonelle stressorer og sosial støtte kan påvirke helingsprosessen og risikoen for å utvikle sykdommer som forkjølelse. Videre ser vi på hvordan koblingen mellom sinnet og kroppen kan manifestere seg gjennom ulike symptomer, inkludert fysiske symptomer av stress, svekket immunrespons, kroniske sykdommer, søvnproblemer, fordøyelsesproblemer og smerter. Til slutt gir vi også praktiske råd om hvordan man kan håndtere angst og dens fysiske konsekvenser Vi å inspirere våre lyttere til å forstå den nære forbindelsen mellom sinnet og kroppen, og å ta vare på både sitt mentale og fysiske velvære for å oppnå en sunn og balansert livsstil. Om du vil jobbe aktivt med å takle livet bedre og få kontroll på ditt indre stressnivå - kan du kjøpe boken vår her: ⁠YIIrsD8dbpujVocC7DieMZqHtkmzYZnQocgK3BVnwaAqsNEALw_wcB⁠. 

Når du fokuserer på hva du kunne eller burde hatt - er det lett å glemme hva du faktisk HAR. Den indre smerten vokser og som terapeuter møter vi stadig klienter som sliter med nettopp dette; en uavsluttet sorg over det tapte livet kunne vært.  Mange klienter fokuserer på alle valgene de angrer på, relasjonene som gikk i stykker, drømmene som aldri ble realisert. Denne lengselen kan bli en tung bør å bære. En konstant påminnelse om hva som kunne vært annerledes, bedre, mer perfekt. En smertefull erkjennelse av at ingenting varer evig, og at vi en dag må si farvel til alt og alle vi holder kjær.  I denne episoden skal vi utforske dette tema nærmere og se litt på hva denne tomheten som så mange snakker om - egentlig handler om. Hvorfor er den så sterk og vedvarende? Hva er de psykologiske mekanismene bak? Og ikke minst - hvordan kan vi lære å akseptere og leve med den på en sunn måte? Vi vil som alltid fokusere på hvordan man kan finne tilbake til nåtiden og livet som leves her og nå.  For uansett hvor mye vi lengter etter det vi ikke her - er det kun i denne øyeblikket vi virkelig eksisterer.    

Når frykten tar overhånd Frykten er en naturlig og nødvendig følelse som beskytter oss mot farer. Men for noen kan frykten bli irrasjonell, overdrevet og ødeleggende for livskvaliteten.Fobier er nettopp slike urimelige og intense former for angst og frykt. Det kan være frykt for høyder, trange rom, edderkopper eller til og med frykt for å forlate hjemmet. Uansett hva fobien gjelder, kan den føre til sterk ubehag, unngåelsesatferd og i verste fall lammende angst. Ifølge forskning lider rundt 10-15% av befolkningen av en eller annen form for fobi. Det gjør fobier til en av de mest utbredte psykiske lidelsene vi har. Likevel er det mange som sliter i det stille og skammer seg over sin irrasjonelle frykt. I denne episoden skal vi dykke dypere inn i fobier. Hva er årsakene, og hvordan kan man overvinne dem?  Har får råd om effektive behandlingsmetoder, og uansett om du selv sliter med en fobi eller bare ønsker å lære mer, blir dette en lærerik og forhåpentligvis beroligende episode. For frykten trenger ikke å styre livet ditt.   Så bli med på en reise inn i det ukjente;  den irrasjonelle frykten som bor i oss alle.

Noen mennesker er så dypt forankret i sin omsorg og positivitet at de risikerer å miste seg selv i prosessen. Å stadig fokusere på andres behov kan etter hvert føre til en forsømmelse av ens egne. Hvis du konstant stiller opp, tar ansvar og er den som hjelper til – selv om det er av fri vilje – er det en fare for å bli tatt for gitt. Dette kan føre til ubehagelige følelser av utilstrekkelighet og underkjennelse. Veien ut av dette begynner med bevisstgjøring – å erkjenne og lytte til dine egne behov. Ta deg tid til å legge bort mobiltelefonen og være alene med tankene dine, dykke inn i dine egne refleksjoner. Ved å lytte til din indre stemme, kan du sette i gang en viktig prosess. Det er nødvendig å forstå hva som formet deg til den personen du er i dag. Hva var det som brakte deg til dette punktet? Og viktigst av alt: Har du lyst til å være noe mer? Det er en sterk påstand å si at noen minster seg selv, men det er en realitet som ikke bør ignoreres. Det er viktig å gripe tak i dette før det går for langt. Livet er en uendelig reise, og for å trives må det være en balanse mellom å ta vare på seg selv og å hjelpe andre. Å finne denne balansen er nøkkelen til et harmonisk og tilfredsstillende liv.

Her besvarer vi spørmål fra en som er fascinert av tanken om å kunne manifestere;  ref  "the law of attraction".  Og hvem hadde ikke likt det? Å tenke på noe - leve seg inni det og plutselig se det komme helt av seg selv.. Men, livet er ikke alltid slik.  Og denne personen lurer på hva hun gjør feil - siden det ikke fungerer..  Vi bevarer spørsmålet ved hjelp av vitenskap og psykologi, kommer med våre erfaringer og flere med konkrete tips som nok vil hjelpe deg mer enn det å bare drømme deg inn i en tenkt fremtid. Alt handler om å se på målet OG samtidig lete aktivt etter de små stegene som tar deg i den retningen.   Ingenting skjer uten at du gjør noe.  Og det er noe også Joe Dispenza snakker om:  believe - behave - become....   Dvs - se det du vil - oppfør deg som om du er det - og bli det du ønsker. 

Hvordan kan noen leve så lenge i dysfunksjonelle forhold, eller stadig finne en partner som de gjør de samme feilene med igjen og igjen?  Her ser vi på hvordan noen lever i en illusjon, ute av stand til å forholde seg til virkeligheten - fordi den er for vondt. Noen tenker kanskje at de ikke kommer til å klare seg alene og andre tar til takke med en partner som de ikke har det bra med, fordi de ikke tror de fortjener bedre... Alle har sin historie og en grunn til at de som gjør som de gjør. Vi trekker frem historier fra kontoret og reflekterer litt over hvordan det unormale blir normalt, og ikke minst hva du kan gjøre med det. Som alltid handler dette om å bevisstgjøring, for om du ikke er fornøyd der du er  - kan det være en mulighet å gå? Finne noe annet, noe bedre? Men før det skjer - må du bli bevisst dine egne tanker.  Av og til kan også håpet bli en belasting;  for når du håper på noe som gjør at livet settes på vent, vokser samtidig frustrasjonen og utålmodigheten. Det er derfor viktig å kunne ta opp tøffe temaer. Men hvordan skal du snakke med din kjære om det som du kanskje er redd for? Her er vi litt uenige,  men du får to forskjellige perspektiv og helt sikkert mye inspirasjon til å forbedre ditt forhold.       

Livet skjer - på godt og vondt. Mye kan vi ikke kontrollere, og i denne episoden snakker vi om: Hvem blir du - når livet utfordrer deg?  For å vite det - må du se på hvordan atferden over tid. Hva skjer inni deg når livet presser på, når du møter på noen overraskelser og motstand. Er du fornøyd med den du er - hvordan snakker du til deg selv - hva synes du om deg selv; utenfra?  Kjenner du igjen atferden fra andre familiemedlemmer?  Her snakker vi litt om hva vi har lært om et av Ritas favoritt temaer;  identitet - og det blir nok en av flere - for dette er et stort tema.

Alvorlige mentale lidelser er tøft for flere enn bare den som lider av det. Det påvirker en hel familie, og det er viktigere enn noengang å ta vare på seg selv, for å kunne være en støtte for den som sliter. Her snakker vi løst om hva det er viktig å huske på når noen i familien er syk.  Det er lett å føle seg hjelpeløs og det kan ha ringvirkinger til hele familien. Det er derfor viktig å se ting litt utenfra og se velge det perspektivet som gjør smerten litt mindre. Du lærer noen gode spørsmål som kan hjelpe deg og får noen konkrete tips som kan gjøre mørket litt mindre overveldende.  Ref Chris Palmer som studerer mat og mental helse https://www.chrispalmermd.com/

Godt nytt år til deg :)  I denne episoden må Rita kjøre solo, og tenker litt høyt om det innboksen er full av om dagen: DITT BESTE LIV,  DINE BESTE UTGAVE Må det være sånn? Et evig mas om å bli bedre - forbedre seg - leve ut hele potensialet?  Eller går det an å vurdere et godt og balansert liv - og være fornøyd med det? Til og med når livet er litt kaotisk... Her får du her litt om hvordan positiv psykologi tre typene lykke: Det Behagelige Livet, Det Gode Livet, og Det Meningsfulle Livet.  Det Behagelige Livet, der øyeblikkelig nytelse står sentralt, Det Gode Livet, som handler om fullstendig engasjement og fly, og Det Meningsfulle Livet, som søker dypere formål og mening. Du får også noen spørsmål som får deg til å reflektere over eget liv - for som alltid er det du som sitter på dine svar. Her finnes ingen fasit - bare noen gode spørsmål som Hvordan kan de integrere små gleder for øyeblikkelig glede? Hvilke aktiviteter gir flyt og engasjement? Og hva gir dypere mening og formål? Det er balansen som til synende og sist gir det det du leter etter - og for å finne den, må di være villig til å se på det som ER. Da kan resten av året bli riktig å tilfredstillende.  Du kan velge - hver dag :)    PS. her er linken til Martin Seligman om du øsnker å ta tester og lese mer om postiv psykologi : https://www.authentichappiness.sas.upenn.edu/

Et år er bak oss,  og hva synes du om året?   Gikk det fort eller sakte? Var du godt forberedt eller ble det det mye brannslukking? Ble det som du håpet, eller fryktet? Hvordan har du hatt det? Du er kanskje klar for å legge 2023 bak deg? Hvis du er som mange andre, har du kanskje kjent på usikkerhet, hjelpesløshet og uro for fremtiden? Du har sikkert lest om og snakket om smitte, prognoser, økonomi, sosiale relasjoner og aldri har vel så mange visst navnet på helseministeren.. Mange føler de har fått testet tålmodigheten de siste par årene. Mange er slitne og usikker på fremtiden, og aldri har det vært viktigere å tenne lys i mørket! Det er lett å føle seg som et offer for omstendighetene, men det er lurt å tenke litt annerledes på terskelen til et nytt år. Blant annet må du velge hvem du vil være i 2024. Her snakker vi løst og fast om våre opplevlser og under følger noen gode spørsmål gir gode svar - bruk tid og la de komme av seg selv…   Hva husker du best fra året som gikk? Hva overrasket deg mest? Hva er du stolt over å ha klart? Hva er du glad for er bak deg? Hva ønsker du aldri å oppleve igjen, og hvorfor? Hvilke dårlige vaner fikk du i året som gikk? Hvilke gode vaner ønsker du å forsterke elller skape i året som kommer? Hvem gjorde deg glad, en eller flere ganger? Hvem fikk du til å smile og hvorfor? Hva er du aller mest takknemlig for? Hva vil du ta med deg som den viktigste læringen fra året som gikk? Husk at du bestemmer hvordan neste år blir, fordi du alltid kan velge hvordan du skal reagere. Eller velge å reagere annerledes på din første reaksjon. Og kanskje til og med være proaktiv neste gang? Det er lettere å forebygge enn reparere.. Men, det er aldri for sent å rette opp kursen, og det kan gjøres når som helst og hvor som helst. Det krever bare at du er ærlig med deg selv. 2024 blir ikke plutselig annerledes, med mindre du gjør noen endringer, men forsett å hør på oss og bli inspirert :) Eller kjøp boken vår i butikken fom den 08.01.24:     Fra Stress til Ro på 10 dager - ved hjelp av guidet hypnose

I dagens episode tar vi opp et spørsmål fra en lytter som har en utfordrende situasjon rundt forholdet til en tidligere voldelig partner. Vi ønsker å utforske dette emnet med en vektlegging på løsningsfokus, og spesielt ta en titt på Grå sten metoden, en tilnærming som kan hjelpe deg med å håndtere slike komplekse situasjoner. For denne lytteren, som mange andre, er det ekstra krevende å finne veien videre når man stadig blir konfrontert med en person som har påført fysisk eller emosjonell skade. Situasjonen blir ytterligere komplisert når det involverer barn og nødvendigheten av å opprettholde en form for kontakt med en person man helst vil unngå.

Vi har fått mange spørsmål om traumer i det siste og denne ganger skal vi ta utgangspunkt noe Dr Gabor Maté, har sagt om trauma:  hvordan vi ikke vi   «If trauma is disconnection, then healing is the reunification or the discovery of the embodiment of that connection. Its becoming whole again, where you´re not split into all these defensive parts of you that are running your life»   og litt løst oversatt betyr det: "Hvis traume er frakobling, er helbredelse gjenforening eller oppdagelsen av inkarnasjonen av den forbindelsen. Det er å bli hel igjen, der du ikke er delt opp i alle disse defensive delene av deg selv som styrer livet ditt." I denne lange podcaten snakker vi om vår forståelse av dette; frakobling fra egen følelser, hvorfor det skjer og hva det gjør med oss. De mange små traumene er like ille, om ikke verre enn de store. De forblir ofte uoppdaget. Helbredelse handler om å bli hel igjen: om å gjenforenes med tapte forbindelser eller å oppdage en dypere forbindelse. Da må du tørre å se på det, kjenne på det - uten å retraumtiskeer  Mange vil kanskje kjenne igjen tankene fra arbeide med det indre barnet (det glemte barnet) og du trenger ikke å ha opplevd et traume for å a glede av denne episoden. Å ha levd et vanlig liv, vil gi deg små og store sår. Hvordan du velger å se på dem, er heldigvis innenfor din kontroll... 

Er du på jakt etter en mann. Kanskje vi kan gi deg tips om hvordan gå frem.

Vi har fått inn et spørsmål fra en ung mann som ønsker å forbedre sin karismatiske fremtoning, så i dag skal vi dele en rekke konkrete tips som kan hjelpe deg med å øke din karismatiske tiltrekningskraft. Hvis du ønsker å grave dypere inn i dette emnet, kan du også sjekke ut Vanessa van Edwards,  eksperten på kroppsspråk og karisma. Karisma er noe som kan utvikles og forbedres over tid gjennom selvrefleksjon, praksis og læring. Det er ikke en egenskap som er forbeholdt noen få heldige individer, men noe som kan kultiveres av alle som er villige til å arbeide med det. Karismatiske mennesker utstråler ofte en sterk selvtillit som kommer til uttrykk gjennom deres holdning og kroppsspråk. De er trygge på seg selv og det de representerer, men de er også gode til å lytte, være engasjert i andre og fremstår varme.  Vanessa snakker om at stor grad av varme + stor kunnskap = karisma og det er noe av det vi snakker om i denne episoden.  Andre ting som er viktige er positiv energi og entusiasme som smitter over på andre. Folk føler seg inspirert og oppmuntret i deres nærvær. Ikke minst det å være autentisk og komfortable i sin egen kropp - uansett hvordan den er.  Videre er det ting du kan gjøre med kroppsspråket for å fremstå mer karaismatisk og selvsikker  - men pass på at det er ekte.   Vær fornøyd med den du er og ikke vær redd for å dele av dine styrker og svakheter. Ingen liker folk som tror de er bedre enn alle andre - så vær raus med humor og selvironi også!     Dette og mye mer utforsker vi  i denne episoden.    Vanessa van Edwards:   https://www.scienceofpeople.com/ 

Å gå gjennom en skilsmisse er en følelsesmessig utfordrende opplevelse, og det å savne barna når de ikke er hos deg annenhver uke - kan føre til en dyp følelse av tomhet og sorg. Kvinnen som skriver til oss har i tillegg lagt merke til at hun har fått noen dårlige vaner når barna ikke er til stede, men er tøff nok til å innrømme det. Annenhver uke kan sorgen føles overveldende, og hun kommer ikke i gang med sitt nye liv. Var det riktig å skille seg når dette er den nye hverdagen, spør hun. Hun søker råd og støtte for å kunne håndtere savnet av barna på en sunn måte og finne trøst og glede i livet sitt, selv når de ikke er til stede. Hun ønsker å finne måter å skape en mer meningsfull og sunn hverdag når hun er alene, og her og kommer vi med konkrete tips for å hjelpe henne håndtere denne vanskelige situasjonen. Det er helt naturlig å lengte etter barna og føle at noe mangler, og det er tegn på stor kjærlighet og omsorg. Samtidig så er det viktig å fortelle deg selv nye historier om hvor barna er, hva de gjør osv - for det er områder i hjernen din som lyser opp og trigger sorgen hver gang du oppdager noe som mangler. Her får du mange konkrete råd som kan gjøre ukene du er alene, litt lettere 

I dag tar vi opp et spørsmål fra en ung mann som akkurat er ferdig med sin Master og har begynt i jobb.  Mye er bra, men han blir utslitt tankene som konstant spinner rundt og tar ham med på en ufrivillig reise. Han bli usikker og klarer ikke å ta noen valg og han tviler på det meste. Livet som kunne vært fint, er grått. Her snakker vi om hvordan kan han få kontroll over sitt eget tankespinn og oppnå indre ro og mot slutten lærer Rita bort en svært effektiv teknikk som kan hjelpe deg sortere noen tanker og få litt mer kontroll. Tankespinn er en tilstand der tankene flyter raskt og ukontrollert gjennom sinnet. Dette fenomenet kan skje av flere årsaker, og det varierer fra person til person. Her er noen vanlige grunner til hvorfor dette kan skje: Stress og angst: Stressfulle situasjoner eller økt angst kan føre til en overflod av tanker. Kroppens kamp-eller-fluktrespons aktiveres, noe som resulterer i en økt strøm av bekymringer og uro. Søvnmangel: Utilstrekkelig søvn påvirker hjernens funksjon, inkludert evnen til å regulere tanker. Manglende søvn kan føre til økt tankespinn. Depresjon: Mennesker som lider av depresjon kan også oppleve tankespinn. Depresjon påvirker tankeprosessene og kan føre til negative og uønskede tanker som gjentar seg. Konsentrasjonsvansker: Personer med ADHD eller lignende tilstander kan oppleve racing thoughts som en del av sine symptomer, da hjernen kan ha vanskeligheter med å fokusere på en tanke om gangen. For mye koffein eller stimulanter: Inntak av store mengder koffein eller andre stimulerende midler kan føre til økt tankespinn. Overstimulering: Det moderne samfunnet er fullt av stimuli fra digitale enheter, sosiale medier og informasjonsoverflod. Dette kan overvelde sinnet og føre til racing thoughts. Mangel på avslapning: Å ha tid for seg selv til å slappe av og bearbeide tanker er viktig. Mangel på slike pauser kan føre til tankespinn. Det er viktig å merke seg at litt tankevirksomhet er normalt, men når tankene blir overveldende eller negativt påvirker ens daglige liv, kan det være nyttig å søke hjelp fra en profesjonell terapeut eller rådgiver for å utforske årsakene og utvikle teknikker for å håndtere tankespinn.

Sidney Banks utviklet de tre prinsippene  (3 Principals)  Thought, Consciousness, og Mind som en del av sin modell for å forstå menneskelig opplevelse og mental helse.  Disse prinsippene har blitt integrert i en terapeutisk tilnærming kjent som "Three Principles Psychology" eller "Three Principles-Based Coaching." Her får du høre litt om hva dette er og hvordan vi bruker disse prinsippene i terapi og vår egen erfaring med dette.  Teknikken kan hjelpe klienten med å utvikle økt bevissthet om tankene sine;  observere og identifisere tankemønstrene som påvirker følelser og atferd. Ideen om at tanker er flyktige og midlertidige er sentral i denne metoden, samt at de ikke nødvendigvis representerer sannheten eller virkeligheten. Dermed blir det også lettere å veilede klienten i å utforske alternative perspektiver og mer sunne måter å tenke på. Dette kan hjelpe redusere ruminative tanker om fortiden eller bekymring for fremtiden.   Det handler om å akseptere øyeblikket slik det er, uten å dømme det. Ikke minst kan denne tilnærmingen hjelpe klienten med å utforske den dype visdommen som ligger i sinnet.  Dette kan føre til en dypere forståelse av ens egne opplevelser og utfordringer, og oppmuntre klienten til å utforske sitt eget potensial og muligheten for personlig vekst og transformasjon. Mange opplever en dyp indre fred og velvære uavhengig av ytre omstendigheter - noe som i seg selv er svært frigjørende..    Om du vil dykke mer ned i dette spennende stoffet kan du sjekke ut noen av disse:  George Pransky https://www.pranskyandassociates.com/  Micheal Neill https://www.michaelneill.org/   Elsie Spittle https://3phd.net/   Steve Chandler https://www.stevechandler.com/index.html

Alle har en indre kritikker, men ikke alle har like mye kontakt med den. Den kan føles som en indre uro, en bakgrunnsstøy eller en sabotør.  Og ofte er folk så vant til å snakke hardt eller kritisk til seg selv at de ikke er bevisste hva som skjer.  Men det er verdt å se litt nærmere på dette og her snakker vi om den positive intensjonen til de indre kritikeren. Hvordan den oppsto og hva du kan gjøre for å bli venn med den, få til en dialog og kan kontroll over den.   Å forstå og bli venn med den indre kritikeren som lever i alle mennesker er viktig av flere grunner: Selvbevissthet: Å gjenkjenne denne indre stemmen gir innsikt i dine tankemønstre og følelsesreaksjoner. Emosjonell regulering: Å takle den indre kritikeren hjelper deg med å håndtere følelser som skam og tvil mer konstruktivt. Selvaksept: Forståelsen av at ingen er perfekte fremmer selvaksept og kjærlighet. Vekst og utvikling: Kritikken kan motivere deg til å vokse og utvikle deg uten frykt for feil. Bedre relasjoner: Håndtering av egen kritiker gjør deg mer empatisk og forståelsesfull i relasjoner. Psykologisk fleksibilitet: Å bli venn med kritikeren øker din evne til å tilpasse deg ulike situasjoner. Å bli venn med den indre kritikeren handler om å håndtere den på en sunn måte, uten å la den ha negativ kontroll. Dette er en rask måte å få et bedre forhold til deg selv på. 

Sommerferien er over for i år og kanskje du sliter litt med å komme i gang igjen? Du er ikke alene om det og derfor snakker litt løst og fast om det å klare å skifte gir, tenke litt annerledes og utfordrer deg til å ta med deg det aller beste fra ferien og overføre det til hverdagen.  Det er engang hverdager vi har flest av og det er viktig å ta med deg noe av det beste, se på minnene og overføre de til noe du kan gjøre de neste mørke månedene. Det blir sommer igjen, men først skal vi gjennom en lang høst, en kald vinter og en vår full av håp.  Men som alltid er det beste rådet å være der du er - altså tilbake på jobb og på jakt etter litt motivasjon og et girskifte.

Dette er den siste episoden på denne siden av sommeren og her snakker litt om et viktig prinsipp:  "a growth or fixed mindset" i relasjoner. Det vil si; å kunne velge et prosessorientert, lekent og nysgjerrig sinn fremfor et som er mer begrensende og ekskluderende. Dette gjelder både hvordan du snakker til deg selv, og hvordan du snakker med andre.  Og her går mange familier i en "forventningsfelle" for alle ønsker seg forskjellige ting og ikke alle snakker høyt om det.. I denne episoden får du noen tips til hvordan du kan nyte livet med familie og barn, senke skuldrene og være tilstede. Som Rita sier; tenk om du som 90 åring kunne sett tilbake på denne dagen: hva hadde ditt fokus vært da?  Hadde du gledet deg over?  Legg vekk mobilene og ha det gøy sammen - lek og lær hverandre å kjenne og ha en riktig god sommer der du er!         

ADHD, eller Attention Deficit Hyperactivity Disorder, er en nevrobiologisk tilstand som påvirker mellom 3-5 % av befolkningen. Det er viktig å merke seg at ADHD kan variere fra person til person, men de vanligste kjennetegnene er problemer med oppmerksomhet, hyperaktivitet og impulsivitet. Noen kan ha overvekt av oppmerksomhetsvansker, mens andre kan oppleve en kombinasjon av oppmerksomhets- og hyperaktivitetssymptomer. En utfordring med ADHD er at diagnosen ofte ikke blir stilt før i voksen alder. Dette betyr at mange har gått gjennom hele skolegangen uten å forstå hvorfor deres tankeprosesser og oppførsel skiller seg fra andre. Det kan være en belastning å leve med et hode som ikke fungerer på samme måte som flertallet, og det kan etterlate spor i form av lav selvfølelse, frustrasjon og følelsen av å ikke passe inn. Her har vi fått spørsmål fra en jente som har vært "flink pike" og prestert mye i løpet av sin skolegang. Hun har alltid strevet for å oppfylle forventningene og holde seg i takt med andre, men det har kostet. Tankene hennes vandrer ofte tilbake til spørsmålet om hvordan ting kunne ha vært annerledes hvis jeg hadde fått diagnosen før..Det er ikke uvanlig å lure på hva som kunne vært oppnådd hvis hun hadde hatt samme forutsetninger som sine jevnaldrende. Men selv om ADHD kan bringe utfordringer, er det viktig å huske at det også kan være en kilde til styrke og unike egenskaper. Mange med ADHD har en unik evne til å tenke utenfor boksen, være kreative og tenke raske tanker. Med riktig forståelse og tilrettelegging kan de oppnå stor suksess på områder der deres unike talenter og interesser får skinne. Når vi snakker om ADHD, er det også viktig å diskutere løsninger. Selv om det ikke finnes en "one-size-fits-all" tilnærming, er det en rekke strategier og tiltak som kan hjelpe en person med ADHD til å håndtere utfordringene og utnytte potensialet sitt. Dette kan inkludere strukturerte rutiner, organisatoriske verktøy, terapi, medikamentell behandling og støtte fra et støttenettverk. Det er også viktig å fremme forståelse og aksept for personer med ADHD i samfunnet, og tilby tilpassede lærings- og arbeidsmiljøer som kan støtte deres individuelle behov. Det handler om å forstå og akseptere seg selv, finne styrkene sine og søke de rette strategiene og støtten for å navigere Selv om det kan være utfordrende å leve med ADHD, er det også muligheter for vekst, mestring og suksess. 

Her besvarer vi et spørsmål fra en kvinne i slutten av tyveårene som har mye på stell, men sliter med forholdet til tankene sine. Hun er kritisk til sine tanker, hun overtenker, lager katastrofescener og er stekt preget av "hva jeg burde eller skulle ha gjort"  Og hun er ikke alene. Dette er noe vi ofte på kontoret hvor vi svært ofte møter vi mennesker som henger seg opp i tankene sine. De fordømme seg selv fordi de tenker en tanke,  og/eller skremmer seg selv fordi de tror på andre tanker. Dette gjelder særlig de som har høy grad av nevrotisisme / angst / OCD.  Rita bruker ofte å si at en tanke bare er en tanke - ikke en sannhet, og at tanken ikke behøver å blir større enn du gjør den - og dette er utgangspunktet for denne samtalen. Vi forsøker som alltid å ha fokus på løsning og å gi deg kontroll - gjennom å endre ditt perspektiv.