Podcasts about selvet

Charlotte bor på en slektsgård i Arendal med mann og tre barn. Hun er formet av gårdslivet, naturen - og at det i år er 20 år siden hun gikk ut av Politihøgskolen. Er nå på en ny vei med mindfulness, og straks i gang med 2. året av instruktørutdannelsen. Vi snakker om: - utvikling er krevende og at motivasjon er avgjørende. - kroppens nødbrems - at jo sterkere motor, jo større fare - optimalisering av selvet, eller av seg selv, eller av hva? - et det finnes et sted i meg selv hvor alt er som det skal være - en annen type virkelighet som har deg i seg - Selvet - at Mennesket har alt i seg selv - Sannhet, ærlighet, varme - Visdom og profeter - Tilgivelse og blasfemi - Tillit og mistillit

Dybdepsykologi, et begrep først formulert av den sveitsiske psykiateren Carl Gustav Jung, fokuserer på utforskning av de dypere lagene av det ubevisste sinnet og hvordan disse påvirker våre tanker, følelser og atferd. Jungs teori om arketyper og drømmetydning representerer sentrale elementer i dybdepsykologien og tilbyr unike innsikter med hensyn til selvutvikling og personlig vekst. Denne episoden utforsker hvordan disse konseptene kan anvendes som selvhjelpsverktøy for å fremme psykologisk innsikt og personlig transformasjon. Det dreier seg om å etablere en relasjon til seg selv, også de sidene som er avvist og befinner seg i skyggen av vår bevissthet. Det kan være en skremmende og utfordrende prosess, men også svært interessant. Ofte er drømmene kongeveien til de dypere lagene i vår egen bevissthet, og dermed er det kanskje drømmene vi må konsultere for å finne veien til en dypere forståelse av oss selv.Velkommen til en ny episode her på SinnSyn!Dybdepsykologi og SelvutforskningDybdepsykologi postulerer at det ubevisste inneholder både personlige og kollektive elementer. Det personlige ubevisste består av glemte eller undertrykte minner og erfaringer, mens det kollektive ubevisste inneholder arketyper — universelle, medfødte modeller av mennesker, atferd og erfaringer som deles av menneskeheten. Arketyper fungerer som psykologiske instinkter og bilder som former menneskets oppførsel og opplevelser.Arketyper som Speil for SelvforståelseArketyper som Anima/Animus, Skyggen, Persona og Selvet, tilbyr et rammeverk for selvforståelse og utvikling. For eksempel representerer Skyggen de delene av oss selv vi nekter å anerkjenne eller akseptere. Ved å utforske og integrere skyggeaspektene av vår personlighet, kan vi oppnå større helhet og balanse. Anima og Animus representerer, henholdsvis, det feminine aspektet i menn og det maskuline aspektet i kvinner, og tilbyr innsikt i hvordan vi relaterer oss til det motsatte kjønn, både eksternt og internt. Det kan også fortelle oss noe om hvilke krefter som styrer våre holdninger og verdier. En ubalanse mellom det maskuline og det feminine fører nesten alltid til en form for symptom, rigiditet i personlighet eller ufleksibel livsførsel. Det maskuline er opptatt av makt, status og selvstendighet, og problemet dukker opp i relasjoner. Fokus på egen status kan underminere empati for andre, og man ender opp alene som kongen på haugen, men man er der helt alene, og den største driveren i veldig mange sykdomsbilder er ensomhet. Hvis man har tippet over i det feminine, er man ofte nært knyttet til andre, men kan oppleve seg av avhengig av denne tilknytningen. Følelsen av å stå trygt på egne ben, stå opp for seg selv, sette tydelige grenser og ta valg basert på fornuft og kalkulasjon kan bli en utfordringer. I den grad vi opplever noen av disse symptomene, kan det peke mot en manglende integrasjon og Anima og Animus, slik Jung forstår denne psykologiske symbolikken.Ved å integrere dybdepsykologiske praksiser i hverdagen, kan vi navigere livets utfordringer med større visdom og klarhet. Selv har jeg begynt å notere ned drømmer, og jeg mater drømmene inn i den kunstneriske AI generatoren som heter DALL-E. Den lager en illustrasjon av drømmene mine, og selv om den ikke nødvendigvis treffer spikeren på hodet hver gang, vil ofte visualisering av egne drømmer gi meg nye assosiasjoner til nattens dypdykk, og sånn sett mener jeg at moderne teknologi kan fungere på en positiv måte, også med hensyn til en psykologisk tradisjon man absolutt ikke assosiere med moderne teknologi. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jon Arne Løkke Jon Løkke har pushet 60 og jobber som dosent i atferdsanalyse. Altså en Skinnerianer som ikke nøler med å være her og nå. Vi snakker om: * At mindfulness handler om relasjoner * En modell om psykiske lidelser * Forskjell på terapi - behandling og mindfulness * Om ACT * Og vi stiller spørsmålet om Selvet finnes i psykologien

Sigmund Karterud er en professor i psykiatri med lang erfaring og aktiv i media om ulike faglige spørsmål. I denne episoden forklarer han blant annet hva som kjennetegner de ulike personlighetsforstyrrelsene og sine refleksjoner omkring gruppebehandling og selvet. Han deler også sine tanker om Norsk psykiatrisk forenings kronikk som hevdet at «Pilleskam» i psykiatrien er et alvorlig samfunnsproblem.Han har publisert ca 200 vitenskapelige artikler og 17 bøker som kretser om temaene gruppedynamikk, gruppepsykoterapi, gruppeanalyse, personlighetsteori, personlighetsforstyrrelser, selvet, selvets hermeneutikk, psykoterapi og mentaliseringsbasert terapi (MBT).Han er en av de som har utviklet MBT som går ut på å lære seg å mentalisere bedre, det vil si å øke forståelsen for egne og andres tanker og følelser, bedre regulere egne følelser, bedre forstå hva som skjer mellom mennesker, og kunne få det bedre i nære forhold og i samarbeid med andre.► STØTT SNAKK MED SILJEJeg setter enormt stor pris på alle som ønsker å støtte podcasten. Det gjør at jeg kan holde podcasten åpen og tilgjengelig for alle.For å gi donasjoner kan du søke opp “Snakk med Silje” i Vipps eller bruke vippsnummer: 806513► REFERANSER:Kronikk: https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/EQg6O3/norsk-psykiatrisk-forening-er-saarbar-for-aa-bli-kuppet-av-et-aktivistisk-styreHjemmesiden til Sigmund Karterud: http://sigmundkarterud.no/?gclid=CjwKCAjwgsqoBhBNEiwAwe5w01BurVOju6Rzms2JY7uIsVnaAcVXDrF3irMepWgYw8Otl8qIwxP-IhoCpeMQAvD_BwE  This is a public episode. If you would like to discuss this with other subscribers or get access to bonus episodes, visit psykologsilje.substack.com

Meil on käes Eesti mängude kuu ja esimesena on külas Rainer Selvet Ready Player Me'st. Mis see on ja mida nad teevad ja miks mängijatele see peaks korda minema? Uudistes räägime katkisest uuest Star Warsi mängust ning Gran Turismo filmist ja teistest mängust-seriaalideks projektidest. Ja Apple Arcade on veel elus. Rainer on mänginud Redfalli ja Rein ühte väga müstilist mängu. Soovituseks on Red Faction Steamis. Lingid: https://www.eurogamer.net/ea-says-its-committed-to-fixing-star-wars-jedi-survivor-pc-performance-issues https://www.eurogamer.net/heres-the-debut-trailer-for-the-gran-turismo-movie https://www.eurogamer.net/twisted-metals-live-action-tv-adaptation-gets-its-first-teaser-trailer https://www.gamesindustry.biz/poncles-vampire-survivors-is-getting-an-animated-series https://www.eurogamer.net/apple-arcade-adds-20-games-including-new-what-the-golf-follow-up https://www.eurogamer.net/double-dragon-gaiden-rise-of-the-dragons-out-this-summer

ANBEFALING. DETTE ER en unik mulighed for at få del i en fantastisk og integrativ terapeutisk model,  blot ved at lytte med, når Signe Steenberger fortæller om hvad IFS (Internal Family Systems) er. Signe Steenberger er psykolog, emotionsfokuseret parterapeut og supervisor, uddannet underviser i Mindfuld Self-Compassion OG SÅ ER HUN IFS trænet terapeut. Hun arbejder for at udbrede IFS hertil lands. Jeg (Mannah) synes, at det er en vildt vigtig opgave, og HVORFOR er det her program sådan set et stort svar på. Jeg mener, at vi har brug for mindre sygeliggørelse, flere erkendelse, mindre skam, mere selvforståelse, mindre tale om selvkærlighed og mere terapi der faktisk fører en til selvkærlighed (så det ikke bliver ved snakken/ ikke reelt understøttes af terapien) LYT med når vi taler om: - De forskellige delpersonligheder som kan findes i 3 overordnede kategorier: - Der er manager-dele som forsøger at kontrollere vores indre og ydre miljø ved fx ikke at komme for tæt på andre eller ved performe eller ved drage omsorg for andre og skabe kontrol og forudsigelighed. Fælles for managers er at de beskytter mere sårbare dele og hjælper os med at fungere i hverdagen. - Der er de sårbare dele, man kan kalde exiler. Det er, når du tidligt i livet er blevet udskammet, forladt eller bange, så vil managers forsøge at holde smerten ude af bevidstheden, så det bliver til exiler, der er låst inde i tid og i det traumatiske minde. - Firefighters er dele der springer til, når exilerne overvælder personen med deres ekstreme og smertefulde følelser eller de på anden måde er blevet trigget eller de er i fare for at blive såret igen. Firefighters er impulsive og reagerer hurtigt. - Selv-energi er ideen om, at alle har et kerne Selv, hvor der er totalt accept og barmhjertighed og lederskab. - Man kan have ringe adgang til Selvet fordi de andre dele stiller sig foran Selvet ved at tage over, men det er der i alle og i IFS terapi vil man differentiere Selvet fra andre dele. - I den forbundethed kan man hjælpe delene ud af deres ekstreme roller, som de har taget på sig for at beskytte sårbare eksiler. - I den forbundethed kan man også hjælpe eksilerne med at slippe deres byrde, så de alle kan blive frie til det, de var født til at være. - Du vil også høre om hvordan mindfulness rimer perfekt på IFS og hvordan traumesensitiv mindfulness er særligt interessant som adgang til IFS, og selvarbejde i det hele taget, for mennesker der oplever overvældende følelser, når de bliver stille. - Meget mere - det er et afsnit du kan lytte til mange gange - Lyt med og bliv stærkt beriget i måden at forstå og relatere til dig selv på   LÆS MERE OM SIGNES ARBEJDE HER: https://www.signesteenberger.com/   Der er flere ressourcer om IFS som du kan finde cirka overalt på nettet.   Min hjemmeside er her: https://www.mannahguldager.com/   SKRIV TIL lydenafetbedreliv@gmail.com med dine kommentarer til dette afsnit. Vi vil elske at høre dig.     

I vår serie om psykologisk fleksibilitet snakker vi i dag om "det observerende selvet". Kan hende du synes dette høres rart ut, men vi har en klar oppfordring - undersøk selv! Vi har et handlende selv, som beveger seg rundt i verden, som tenker og føler, og som er i konstant aktivitet - og så har vi et observerende selv, som hele tiden er med, nettopp som - observatør. Når du blir klar over at dette er tilfelle, at du faktisk kan observere deg selv, vil det også dukke opp en mulighet til frihet som tidligere ikke var der. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information. Become a member at https://plus.acast.com/s/mindfulness-med-viggo-and-filip.

I dette afsnit af Den Forbudte Skole fortsætter vi rejsen ind i sjælens virkelighed, som Jung har erfaret den og berettet om den i Den Røde Bog. Det er kapitlerne ‘In the service of the Soul', ‘The Dessert' og ‘Experiences in the dessert'. Kapitlet om at være i sjælens tjeneste, er af stor relevans for folk der arbejder terapeutisk, shamanistisk mv., og for alle der i egen praksis betræder sjælens landskaber. Vi får indblik i hvad vi må fordøje i os selv inden vi tager rejsen, hvad vi må gå hinsides, hvordan vi skal have vores jeg med, og hvordan vi vender os mod dybet, og vækker de døde til live. 

Jung skal i sin sjæls tjeneste, men dette er ikke noget man bare lige gør, det kræver en udrensning, og en indstilling der tør at gå hinsides mening og hinsides moralitet, hinsides godt og ondt.

 Det kræver en balance imellem jeget el. Egoet, og det ubevidste, sjælens virkelighed. Således at erfaringerne, billederne, relationerne mv., ikke blot skyller over en. Før at ‘jeget' kan gå i relation med det ubevidste, må jeget have en vis fasthed. 

Når kontakten til det ubevidste etableres, vendes opmærksomheden og dens energi, mod det indre, mod dybet, det ubevidste og dens billeder, og vækker det der slumrer dernede til live. 

I sjælen lever lyset og mørket, meningen og absurditeteten, godt og ondt, smukt og glimt, stort og småt, intet står udenfor, alt er inkluderet, enhver vurdering, dom og adskillelse må vi overskride, hvis vi vil erfare og forstå dens virkelighed. 

Nu, da Jung har vendt sig hen imod sjælens virkelighed, og stillet sig i sjælens tjeneste, der betræder han ørkenen. Varm, gold, fuld af støv, tom, ufrugtbar, og Jung tørster, og må overgive sig til sjælen, tørsten, varmen og ufrugtbarheden. Sjælen tager du ikke bare fra. 

For at få ørkenen til at blomstre, må man holde kontakten til Selvet, eller en mere vågen åben bevidsthed, der kan bevidne alt uden at blive skyllet væk i billederne. Igennem denne vågne bevidsthed, vendes skaberkraften, menneskets mytopoetiske aspekt, mod sjælens verden og lader poesiens frø spirre. Den dybt personlige myte begynder at gro. Links: Tekst - og billede dokument til serien : https://docs.google.com/document/d/156DZxgqjTe_S84W2k755_s-gSQgKZVwfC9FIoBRiSkQ/edit?usp=sharing Jeg glæder mig til at rejse ind i Jungs Røde Bog og sjælens virkelighed sammen med Nikolaj, Anders og Anders, og jeg håber du vil tage med. Nikolaj Knub: https://www.nikolajknub.dk/ Anders Thingmand: https://andersthingmand.dk/ Anders Vogt: https://www.vogt.dk/ Jeg tilbyder terapeutisk coaching, kontakt mig for en uforpligtende samtale på de sociale medier eller alexandergrigat@denforbudteskole.dk. Har du lyst til at støtte Den Forbudte Skole, så kan du hoppe ind på Patreon.com/Denforbudteskole, og donere et beløb. Kan du lide det du hører på Den forbudte skole, så del endelig med dine venner, like vores instagram og smid en 5-stjerne rating på iTunes, tak! Instagram : https://www.instagram.com/denforbudteskole/ Facebook : https://www.facebook.com/pages/category/Podcast/Den-forbudte-skole-105915281248664/ Send in a voice message: https://anchor.fm/denforbudteskole/message

Når du gir slipp på ideen om hvem du er, men i stedet blir oppmerksom på hva du er, så kommer endringen. All utvikling går egentlig gjennom å avsløre livsløgnene du baserer livet ditt på. Den i deg som elsker å leve livet ut fra livsløgnene, er det falske egoet. Du kan gjenkjenne denne delen av deg selv som vil skape drama, som vil ha rett og som trykker andre ned for å løfte opp deg selv. Når du lar den delen ta helt over, så har det falske selvet tatt over kontrollen. www.taragaia.no/45Utforsk naturlig medisinBli med på renatelyse.no/prosjekt

Det gryer. Efter nattens mørke, rødnes himlen og en ny sol viser sig på horisonten. Det har været en lang rejse, fra den gamle dag, ned i nattens mørke og nu fødes solen igen, en ny dag er begyndt. Solen stiger altid af mørket. Jeg har med psykoterapeut Anders Vogt, igennem 4 afsnit afdækket det alkymistiske værk, den psykologiske/sjælelige forandringsproces og dens faser, som beskrevet af alkymisterne, og hvis psykologi er beskrevet af bl.a. C. G. Jung og James Hillman. Vi har været igennem sort, hvid og gul, og i dette afsnit lukkes cirklen i den røde fase. Vi starter med kort at repetere de tidligere faser, hvorefter vi dykker ned i den røde fases symbolik, mytologi og de dertilhørende oplevelsesdimensioner. Den røde fase er processens slutning, afrunding og lukningen af processens cirkel. Det der, i vores process, indtil nu så ud til at være en lineær bane mod udvikling, transformation, heling og indfrielse af potentiale, viser sig nu (soleklart) som værende en cirkulation omkring et midterpunkt. Dette punkt kunne vi kalde mange ting, Selvet, Gud, Visdom eller Natur, et punkt vi (nok) aldrig når, men nu bevidst kan kredse om. Vi kan læne os ind i kraften der trækker os, og vi kan hvile i vores bane. Som cirklen lukkes begynder der at dukke nye oplevelsesdimensioner frem, mystiske erfaringer af non-dualitet, enhedsoplevelser og hellig kærlighed. Disse erfaringer symboliseres ved bl.a. cirklen, stenen, morgenrøden og guldet. Processen har nået sit mål, ud af den sorte fases tunge bly er der blevet dannet formbart guld; den hårde og tunge sten, er blevet til en flydende sten; den lineære selv - og verdensforståelse er blevet cirkulær; og nattens mørke føder en ny dag, en ny konge. I det røde bevæger vi os i grænselandet af det konceptuelt forståelige, vores ord, forklaringer, beskrivelser, ja hele samtalen, er mest af alt noget der peger hinsides sig selv. Lyt åbent med hele væsenet, og lyt ikke blot til ordene, koncepterne og forklaringer, men smag også på stilheden mellem ordene og sætningerne. Ikke kun ord kan fortælle. Samtalen dykker ned i det røde, ned i symbolikken, mytologien og vores erfaringer både private erfaringer, men også fra terapien. Er du interesseret i Anders arbejde eller et terapeutisk forløb, så hop ind på Hjemmeside; https://www.vogt.dk/ Facebook; https://www.facebook.com/PsykoterapeutAndersVogt Jeg tilbyder livs- , meditations - og psykedelisk integrationscoaching, kontakt mig for en uforpligtende samtale på: https://www.denforbudteskole.dk Har du lyst til at støtte Den Forbudte Skole, så kan du hoppe ind på Patreon.com/Denforbudteskole , og donere et beløb. Kan du lide det du hører på Den forbudte skole, så del endelig med dine venner, like vores instagram og smid en 5-stjerne rating på iTunes, tak! Instagram : https://www.instagram.com/denforbudteskole/ Facebook : https://www.facebook.com/pages/category/Podcast/Den-forbudte-skole-105915281248664/ --- Send in a voice message: https://anchor.fm/denforbudteskole/message

Mens selvfølelse handler om hvordan vi opererer på en underliggende ide om vår verdi som menneske, er identitet ofte knyttet til forhold av mer ekstern karakter. Når vi snakker om identitet, er det ofte med en politisk, religiøs eller kulturell undertone. Spørsmålet om hvem vi er, besvarer vi ofte på dette nivået. Det handler om hvilke forhold som definerer oss, og hva vi vektlegger varierer fra person til person. Noen har en sterk identitet i kjønn, nasjonalitet, seksualitet, karriere, etnisitet, hobbyer, sport, intellektuell kapasitet også videre. Ofte er det slik at det vi har høstet anerkjennelse for blir noe vi utvikler videre og identifiserer oss med. Kanskje skrev du en stil på ungdomsskolen som ble publisert i lokalavisen. Den positive oppmerksomheten gjorde deg stolt og motiverte en ambisjon om å bli forfatter. Å bli verdsatt som menneske er utrolig viktig. Det var de klar over allerede i oldtidens Hellas. Sokrates identifiserte behovet for berømmelse som en del av menneskets sjel. Han mente at sjelen bestod av tre deler. Først var det de primitive behovene som tørst og sult. Det andre var vår rasjonelle vurderingsevne, men uavhengig av disse hadde mennesket også en iboende streben etter verdighet og anerkjennelse. Sokrates kalte det for thymos (Fukuyama, 2018).I den grad vi høster respekt og oppmerksomhet på ulike områder, vil det fortellende Selvet plukker opp slike erfaringer og plasserer dem høyt opp på listen når vi skal beskrive oss selv. Ofte tenker man at identitet er en stabil størrelse, men for de fleste kan det variere en god del. Heldigvis har vi det fortellende Selvet som sørger for smidige overganger brolagt med forklaringer på hvorfor vi identifiserer oss annerledes enn før. Amin Maalouf (2001) er en fransk-libanesisk forfatter som hevder at identiteten vår kan forandre seg både plutselig og langsomt. Ofte er det slik at ulike aspekter ved identiteten vår får en mer eller mindre fremtreden plass. For eksempel kan en rik person med bakgrunn fra middelklassen føle en slags «arbeiderklasse-stolthet» når han omgås bemidlede mennesker som har arvet sin formue. I en slik situasjon identifiserer han seg hovedsakelig som «gutten på gulvet» som arbeidet seg oppover i hierarkiet med høy kapasitet og pågangsmot.Noen mennesker har en identitet som endrer seg raskt og hyppig, mens andre er mer fikserte på enkelte aspekter som definerer dem, enten det er nasjonalitet, religion eller sosioøkonomisk status, mens alt annet betraktes som underordnet. Det er imidlertid en del problemer med rigide hierarkier over egenskaper som får forrang og definerer hvem vi er. Med smale definisjoner risikerer man å måle andre etter en snever standard eller påtvinge andre å plassere seg selv i det samme hierarkiet, selv om denne typen kategoriseringer blir feilaktige forenklinger. Ingen mennesker kan beskrives i sin helhet i en enkel karakteristikk. Identiteten vår utgjør summen av alle våre typiske tilbøyeligheter.Identiteten påvirkesVi kan påvirke andre menneskers identitet ved å plassere dem i overfladiske kategorier. Det er åpenbart for oss at nordmenn skiller seg fra spanjoler på mange måter, men det er like åpenbart at den enkelte nordmann er forskjellig fra andre nordmenn. Likevel har vi en tendens til å konstruere grupperinger og betrakte alle menneskene i gruppa som like, enten vi refererer til holdninger, gemytt, kriminalitet eller noe annet. Vi kan for eksempel si at «amerikanerne invaderer», «muslimene terroriserer» eller «meksikanerne stjeler». Selv om generaliseringer kan virke ufarlige i hverdagsprat, kan denne typen språkbruk få seriøse konsekvenser for menneskers identitet.Maalouf (2001) poengterer at sosiopolitiske forhold kan influere på menneskers identitet. Han beskriver en homofil mann fra Italia under fascismen. Mannen var en stolt patriot helt til regimet begynte å forfølge homofile. Som undertrykt borger ble han tvunget til å identifisere seg med sin seksuelle legning, noe som i utgangspunktet bare vare en bitte liten del av ham. I det han må forsvare seg, blir patriotismen skjøvet ut i periferien, mens homoseksualiteten får stor plass i mannens identitet. Det samme kan man se hos religiøse grupper når troen utfordres. Mennesker som føler seg angrepet, forsvarer seg. Dermed får det de forsvarer uforholdsmessig stor plass i personens totale «psykologiske økonomi». Når vi plasserer mennesker i forenklede kategorier risikerer vi altså å konstruere farlige stereotypier som faktisk påvirker menneskers identitet.I dagens episode skal vi tilbake til Universitetet i Agder og samtalen med filosof Håvard Løkke. Dette blir siste del i denne miniserien om identitet. Hvis du er enda mer interessert i denne tematikken, har jeg tidligere laget to episoder, henholdsvis episode #42 og #43, om identitet hvor jeg snakker om fenomenet fra litt andre vinklinger enn dem du finner i denne serien. I dag får du høre slutten av samtalen med Håvard Løkke og Andre Sundbø Olsen. Vi har nå snakket sammen i over 3 timer, og vi begynner nok å bli litt slitne i hodet. Defor springer samtalen mer, og den er ikke like spisset inn ot identitet som de foregående avsnittene. Jeg tar den likevel med her for å sette punktum for en hyggelig og interessant samtale under mangfoldsuka på Universitetet i Agder. Det er midt i januar 2021, og vi snakker sammen mens Biden blir tatt i ed som ny president i USA.Som nevnt er identitet også knyttet til kjønn, politiske ståsteder, religiøse overbevisninger og mange andre ytre eller kulturelle faktorer. Disse faktorene endre seg i tråd med bevegsler og bølger i det kulturelle farvannet, neo som også påvirker hvordan vi identifiserer oss. Jeg innleder dagens episode med noe poeng i denne retningen fremført av komikeren Sean Lock. Velkommen til den syvende og isse delen i serien om identitet.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Mens selvfølelse handler om hvordan vi opererer på en underliggende ide om vår verdi som menneske, er identitet ofte knyttet til forhold av mer ekstern karakter. Når vi snakker om identitet, er det ofte med en politisk, religiøs eller kulturell undertone. Spørsmålet om hvem vi er, besvarer vi ofte på dette nivået. Det handler om hvilke forhold som definerer oss, og hva vi vektlegger varierer fra person til person. Noen har en sterk identitet i kjønn, nasjonalitet, seksualitet, karriere, etnisitet, hobbyer, sport, intellektuell kapasitet også videre. Ofte er det slik at det vi har høstet anerkjennelse for blir noe vi utvikler videre og identifiserer oss med. Kanskje skrev du en stil på ungdomsskolen som ble publisert i lokalavisen. Den positive oppmerksomheten gjorde deg stolt og motiverte en ambisjon om å bli forfatter. Å bli verdsatt som menneske er utrolig viktig. Det var de klar over allerede i oldtidens Hellas. Sokrates identifiserte behovet for berømmelse som en del av menneskets sjel. Han mente at sjelen bestod av tre deler. Først var det de primitive behovene som tørst og sult. Det andre var vår rasjonelle vurderingsevne, men uavhengig av disse hadde mennesket også en iboende streben etter verdighet og anerkjennelse. Sokrates kalte det for thymos (Fukuyama, 2018).I den grad vi høster respekt og oppmerksomhet på ulike områder, vil det fortellende Selvet plukker opp slike erfaringer og plasserer dem høyt opp på listen når vi skal beskrive oss selv. Ofte tenker man at identitet er en stabil størrelse, men for de fleste kan det variere en god del. Heldigvis har vi det fortellende Selvet som sørger for smidige overganger brolagt med forklaringer på hvorfor vi identifiserer oss annerledes enn før. Amin Maalouf (2001) er en fransk-libanesisk forfatter som hevder at identiteten vår kan forandre seg både plutselig og langsomt. Ofte er det slik at ulike aspekter ved identiteten vår får en mer eller mindre fremtreden plass. For eksempel kan en rik person med bakgrunn fra middelklassen føle en slags «arbeiderklasse-stolthet» når han omgås bemidlede mennesker som har arvet sin formue. I en slik situasjon identifiserer han seg hovedsakelig som «gutten på gulvet» som arbeidet seg oppover i hierarkiet med høy kapasitet og pågangsmot.Noen mennesker har en identitet som endrer seg raskt og hyppig, mens andre er mer fikserte på enkelte aspekter som definerer dem, enten det er nasjonalitet, religion eller sosioøkonomisk status, mens alt annet betraktes som underordnet. Det er imidlertid en del problemer med rigide hierarkier over egenskaper som får forrang og definerer hvem vi er. Med smale definisjoner risikerer man å måle andre etter en snever standard eller påtvinge andre å plassere seg selv i det samme hierarkiet, selv om denne typen kategoriseringer blir feilaktige forenklinger. Ingen mennesker kan beskrives i sin helhet i en enkel karakteristikk. Identiteten vår utgjør summen av alle våre typiske tilbøyeligheter.Identiteten påvirkesVi kan påvirke andre menneskers identitet ved å plassere dem i overfladiske kategorier. Det er åpenbart for oss at nordmenn skiller seg fra spanjoler på mange måter, men det er like åpenbart at den enkelte nordmann er forskjellig fra andre nordmenn. Likevel har vi en tendens til å konstruere grupperinger og betrakte alle menneskene i gruppa som like, enten vi refererer til holdninger, gemytt, kriminalitet eller noe annet. Vi kan for eksempel si at «amerikanerne invaderer», «muslimene terroriserer» eller «meksikanerne stjeler». Selv om generaliseringer kan virke ufarlige i hverdagsprat, kan denne typen språkbruk få seriøse konsekvenser for menneskers identitet.Maalouf (2001) poengterer at sosiopolitiske forhold kan influere på menneskers identitet. Han beskriver en homofil mann fra Italia under fascismen. Mannen var en stolt patriot helt til regimet begynte å forfølge homofile. Som undertrykt borger ble han tvunget til å identifisere seg med sin seksuelle legning, noe som i utgangspunktet bare vare en bitte liten del av ham. I det han må forsvare seg, blir patriotismen skjøvet ut i periferien, mens homoseksualiteten får stor plass i mannens identitet. Det samme kan man se hos religiøse grupper når troen utfordres. Mennesker som føler seg angrepet, forsvarer seg. Dermed får det de forsvarer uforholdsmessig stor plass i personens totale «psykologiske økonomi». Når vi plasserer mennesker i forenklede kategorier risikerer vi altså å konstruere farlige stereotypier som faktisk påvirker menneskers identitet.I dagens episode skal vi tilbake til Universitetet i Agder og samtalen med filosof Håvard Løkke. Dette blir siste del i denne miniserien om identitet. Hvis du er enda mer interessert i denne tematikken, har jeg tidligere laget to episoder, henholdsvis episode #42 og #43, om identitet hvor jeg snakker om fenomenet fra litt andre vinklinger enn dem du finner i denne serien. I dag får du høre slutten av samtalen med Håvard Løkke og Andre Sundbø Olsen. Vi har nå snakket sammen i over 3 timer, og vi begynner nok å bli litt slitne i hodet. Defor springer samtalen mer, og den er ikke like spisset inn ot identitet som de foregående avsnittene. Jeg tar den likevel med her for å sette punktum for en hyggelig og interessant samtale under mangfoldsuka på Universitetet i Agder. Det er midt i januar 2021, og vi snakker sammen mens Biden blir tatt i ed som ny president i USA.Som nevnt er identitet også knyttet til kjønn, politiske ståsteder, religiøse overbevisninger og mange andre ytre eller kulturelle faktorer. Disse faktorene endre seg i tråd med bevegsler og bølger i det kulturelle farvannet, neo som også påvirker hvordan vi identifiserer oss. Jeg innleder dagens episode med noe poeng i denne retningen fremført av komikeren Sean Lock. Velkommen til den syvende og isse delen i serien om identitet.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Selvbildet handler om hvordan vi tenker om oss selv. Selvfølelse handler om hva vi føler for oss selv, og identiteten vår er det vi mener karakteriserer oss som menneske. Hva vi tenker og føler om oss selv er helt avgjørende for livskvalitet. Det påvirker hvordan vi lever livet og relaterer oss til andre. Jeg har skrevet to bøker om selvbildet og selvfølelse hvor jeg presentere deg for de viktigste psykologiske og filosofiske teoriene som sier noe om denne tematikken. Det er en tematikk jeg har jobbet med i 14 år ved psykiatrisk poliklinikk, og det er et tema jeg har jobbet med hos meg selv siden tenårene. Når denne episoden lanseres, håper jeg å ha en lydbok på trappene, eventuelt allerede utgitt. Lydboken skal oppsummere det som er viktigst å vite om selvbilde, selvfølelse og identitet. Til deg som har lest mine tidligere bøker, vil du kjenne igjen en del av hovedpoengene i lydboken. Til deg som ikke har lest de foregående bøkene, er dette ment som en litt kortere innføring til selvfølelsens og selvbildets psykologi. Men først og fremst skriver jeg manus til denne lydboken fordi jeg har mer på hjertet.OBS: Denne lydboken er nå tilgjengelig på patreon.com/sinnsynLydboken er forankret i anerkjente psykologiske teorier, og jeg forsøker å vise hvordan de forteller noe viktig om vår følelse for Selvet. Som de andre bøkene er den skrevet både for «fagfolk og folk flest». Jeg håper at helsearbeidere og terapeuter kan plukke opp tanker om hvordan man kan hjelpe pasienter med lav selvfølelse eller dårlig selvbilde. Jeg håper også at folk flest kan ha nytte og interesse av et dypdykk i vårt indre liv. Dersom vi forstår mer av forholdet mellom følelser, tanker, holdninger og psykiske forsvarsmekanismer, mener jeg at vi har et verdifullt verktøy for mentalt vedlikehold. Ingen av bøkene mine er skrevet spesielt for dem som har lav selvfølelse, men den er skrevet for alle som har en selvfølelse. Akkurat som fysisk trening ikke bare er for spesielt interesserte, men for alle som har en kropp de ønsker å vedlikeholde, er denne boken skrevet for alle som har et psykisk liv de ønsker å stimulere på en konstruktiv måte.Som psykolog har jeg vært vitne til hundrevis av mennesker som har endret livet sitt. Mange av dem har endret seg fordi de ble oppmerksomme på sider ved seg selv de ikke var klar over. De begynte å interessere seg for alle de ubevisste kreftene som motiverer både tanker, følelser og handlinger. De fulgte Sigmund Freuds anbefaling: De gjorde det ubevisste bevisst.Uansett hvordan man vrir og vender på det, så er alle våre vurderinger og alt vi opplever filtrert via vårt «psykologiske operativsystem». Ingen av oss ser verden slik den faktisk er. Vi er fanget og begrenset av vårt eget perspektiv. En uoversiktlig skog av holdninger, følelser, innskytelser og perspektiver ligger i skyggen av alt vi foretar oss. Slik er det, men spiller det noen rolle? De fleste psykologiske teorier vil kvittere med et ubetinget «ja» på dette spørsmålet. I dagens episode skal jeg tilbake til selvbilde, selvfølelse og identitet, og jeg skal nok en gang begrunne påstanden om at disposisjonene i vårt indre liv spiller en viktig rolle for nesten alt vi foretar oss i livet for øvrig.Jeg var invitert til Rosfjord Hotell i Lyngdal for å snakke med Blindeforbundet om selvbilde. Det er fredag ettermiddag, 22. november 2019, og jeg var engasjert av Astrid Svendsen som er styremedlem i Vest-Agder fylkeslag for Norges Blindeforbund. Det var en særdeles hyggelig dame som hadde samlet 30 medlemmer til en langhelg i Lyngdal. Her skulle de ha fokus på psykisk helse, og mitt bidrag var et innlegg som selvbilde. Dagens episode blir ren repetisjon for de som har fulgt SinnSyn en stund. Etter en kort pause setter vi i gang med en dialog med publikum, og da dukket det opp noen temaer og tanker jeg ikke har tenkt på før. Denne delen av arrangementet kan du få med deg i neste episode her på SinnSyn. Denne episoden blir min oppvarming til en ny samtale om selvbildet, og jeg håper jo at jeg sier noe nytt også i dagens episode. Som sagt er jeg litt lei av å holde foredrag, da jeg synes det er vanskelig å fornye seg hele tiden. Jeg jobber alltid med fornyelse, men det skjer gradvis og noen ganger litt tregt. Imidlertid synes jeg det er uhyre stimulerende å snakke med folk om psykisk helse, og det er som regel i denne typen samtaler at det dukker opp nye spnennde tanker. Etter dagens oppvarmingsepisode setter vi altså selvbilde,selvfølelse og identitet under lupen på en mer «dialogisk» måte. Velkommen til en ny episode av SinnSyn, og hvis du lurer på hvor du kan anskaffe deg bøkene mine om selvfølelse og selvbilde, så kan jeg røpe at du får dem til best pris med gratis frakt og rask levering fra WebPsykologens egen bokhandel(linken til venstre). See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Selvbildet handler om hvordan vi tenker om oss selv. Selvfølelse handler om hva vi føler for oss selv, og identiteten vår er det vi mener karakteriserer oss som menneske. Hva vi tenker og føler om oss selv er helt avgjørende for livskvalitet. Det påvirker hvordan vi lever livet og relaterer oss til andre. Jeg har skrevet to bøker om selvbildet og selvfølelse hvor jeg presentere deg for de viktigste psykologiske og filosofiske teoriene som sier noe om denne tematikken. Det er en tematikk jeg har jobbet med i 14 år ved psykiatrisk poliklinikk, og det er et tema jeg har jobbet med hos meg selv siden tenårene. Når denne episoden lanseres, håper jeg å ha en lydbok på trappene, eventuelt allerede utgitt. Lydboken skal oppsummere det som er viktigst å vite om selvbilde, selvfølelse og identitet. Til deg som har lest mine tidligere bøker, vil du kjenne igjen en del av hovedpoengene i lydboken. Til deg som ikke har lest de foregående bøkene, er dette ment som en litt kortere innføring til selvfølelsens og selvbildets psykologi. Men først og fremst skriver jeg manus til denne lydboken fordi jeg har mer på hjertet.OBS: Denne lydboken er nå tilgjengelig på patreon.com/sinnsynLydboken er forankret i anerkjente psykologiske teorier, og jeg forsøker å vise hvordan de forteller noe viktig om vår følelse for Selvet. Som de andre bøkene er den skrevet både for «fagfolk og folk flest». Jeg håper at helsearbeidere og terapeuter kan plukke opp tanker om hvordan man kan hjelpe pasienter med lav selvfølelse eller dårlig selvbilde. Jeg håper også at folk flest kan ha nytte og interesse av et dypdykk i vårt indre liv. Dersom vi forstår mer av forholdet mellom følelser, tanker, holdninger og psykiske forsvarsmekanismer, mener jeg at vi har et verdifullt verktøy for mentalt vedlikehold. Ingen av bøkene mine er skrevet spesielt for dem som har lav selvfølelse, men den er skrevet for alle som har en selvfølelse. Akkurat som fysisk trening ikke bare er for spesielt interesserte, men for alle som har en kropp de ønsker å vedlikeholde, er denne boken skrevet for alle som har et psykisk liv de ønsker å stimulere på en konstruktiv måte.Som psykolog har jeg vært vitne til hundrevis av mennesker som har endret livet sitt. Mange av dem har endret seg fordi de ble oppmerksomme på sider ved seg selv de ikke var klar over. De begynte å interessere seg for alle de ubevisste kreftene som motiverer både tanker, følelser og handlinger. De fulgte Sigmund Freuds anbefaling: De gjorde det ubevisste bevisst.Uansett hvordan man vrir og vender på det, så er alle våre vurderinger og alt vi opplever filtrert via vårt «psykologiske operativsystem». Ingen av oss ser verden slik den faktisk er. Vi er fanget og begrenset av vårt eget perspektiv. En uoversiktlig skog av holdninger, følelser, innskytelser og perspektiver ligger i skyggen av alt vi foretar oss. Slik er det, men spiller det noen rolle? De fleste psykologiske teorier vil kvittere med et ubetinget «ja» på dette spørsmålet. I dagens episode skal jeg tilbake til selvbilde, selvfølelse og identitet, og jeg skal nok en gang begrunne påstanden om at disposisjonene i vårt indre liv spiller en viktig rolle for nesten alt vi foretar oss i livet for øvrig.Jeg var invitert til Rosfjord Hotell i Lyngdal for å snakke med Blindeforbundet om selvbilde. Det er fredag ettermiddag, 22. november 2019, og jeg var engasjert av Astrid Svendsen som er styremedlem i Vest-Agder fylkeslag for Norges Blindeforbund. Det var en særdeles hyggelig dame som hadde samlet 30 medlemmer til en langhelg i Lyngdal. Her skulle de ha fokus på psykisk helse, og mitt bidrag var et innlegg som selvbilde. Dagens episode blir ren repetisjon for de som har fulgt SinnSyn en stund. Etter en kort pause setter vi i gang med en dialog med publikum, og da dukket det opp noen temaer og tanker jeg ikke har tenkt på før. Denne delen av arrangementet kan du få med deg i neste episode her på SinnSyn. Denne episoden blir min oppvarming til en ny samtale om selvbildet, og jeg håper jo at jeg sier noe nytt også i dagens episode. Som sagt er jeg litt lei av å holde foredrag, da jeg synes det er vanskelig å fornye seg hele tiden. Jeg jobber alltid med fornyelse, men det skjer gradvis og noen ganger litt tregt. Imidlertid synes jeg det er uhyre stimulerende å snakke med folk om psykisk helse, og det er som regel i denne typen samtaler at det dukker opp nye spnennde tanker. Etter dagens oppvarmingsepisode setter vi altså selvbilde,selvfølelse og identitet under lupen på en mer «dialogisk» måte. Velkommen til en ny episode av SinnSyn, og hvis du lurer på hvor du kan anskaffe deg bøkene mine om selvfølelse og selvbilde, så kan jeg røpe at du får dem til best pris med gratis frakt og rask levering fra WebPsykologens egen bokhandel(linken til venstre). See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I denne episoden tar vi for oss ulike sjelebegrep. Hva er en tvillingsjel eller en flammesjel? Har alle en tvilling-sjel? Hva er en gruppesjel og hvordan forholder det seg til oversjel? Hva med Det Høyere Selvet? Hvor passer det inn i "sjelestrukturen"? Mer informasjon om denne podkasten samt tilgang til Lysspråket, informasjon om Universets Lover og mer finner du på nettsiden Ånd & Vitenskap - https://www.camilloloken.pro/a-v

Moderne mennesker har sin oppmerksomhet plantet i smarttelefonen. Vi tar hundrevis av bilder av oss selv og legger det ut i sosiale medier. En stusselig form for samhandling. Sosiale medier gjør samhandlingen mellom mennesker fattig, og kanskje eskalerer en følelse av ensomhet og utenforskap i vår tid. I verste fall ender ensomhet og isolasjon på selvmordsstatistikken. Dette blir en ny episode i serien om selvmord, men den blir ikke like fokusert på selvmordet. Jeg kommer til å snakke om tilhørighet, narsissisme, selfier og selvmord. Men først og fremst vil jeg fokusere på et bestemt psykologisk aspekt som forårsaker selvmord og selvmordstanker, nemlig en følelse av å være utenfor fellesskapet. Noen føler aldri at de går i samme takt som andre, uansett hvor mange venner de har, er det en opplevelse av en usynlig vegg som hindrer nær kontakt. Selvmord er et trist tema, men det det er også et tema som setter oss på sporet av de psykologiske komponentene som fører mennesket på villspor, og i verste fall helt ut av livet. I første segment skal jeg snakke om selvpsykologi og menneskets behov for tilhørighet. Det blir et kort utdrag fra en forelesning ved Universitetet i Agder.I andre segment skal jeg dykke dypere ned i teorien som går under navnet selvpsykologi. Det er Heinz Kohut som beskriver det tripolare Selvet. Det er en fortelling om våre menneskelige behov fra barn til voksen. Vi har behov for å bli elsket, beundret og applaudert. Vi har også behov for gode forbilder vi kan se opp til og støtte oss på. I tillegg har vi et sterkt behov for å føle tilhørighet i en gruppe. Kohut snakker om det tvillingsøkende Selvet som trenger å føle seg som et likeverdig og inkludert medlem av en flokk. Mobbing eller andre former for utestengelse i oppveksten kan føre til mangler i det tvillingssøkende selvet, noe man kan ta med seg inn i voksenlivet som en underliggende følelse av utenforskap. Tilhørighet i en gruppe er blant våre viktigste psykologiske behov, og når man opplever mangler på dette området, er det lett å miste følelsen av at livet har noen mening. Uten en mening med livet, kan døden dukke opp som et alternativ. I en kultur som fremmer konkurranse, sammenligning, målinger, materialisme, karrierejag og «din egen lykkes smed filosofi», mister vi kanskje noe av vårt viktigste grunnleggende behov, nemlig tilhørighet og sterke bånd mellom mennesker og grupper. Kanskje er vi dypest sett så selvsentrerte, og dermed ensomme, at mange av oss må ta bilde av oss selv. Det kalles for «selfie», og mot slutten av dagens episode dukker det opp et spørsmål: Er selfien rett og slett en slags markør på det ensomme mennesket i en fragmentert verden, frakoblet fellesskapet, på kanten av stupet.Andre segment av denne episoden er basert på følgende artikkel:Kjernen i vårt psykiske livFreud mente at mennesket var styrt av dyriske drifter, mens Kohut mente at mennesket motiveres av streben etter fylde, helhet, harmoni og opplevelse av mening. Hva ligger i kjernen av vårt psykiske liv? Et globalt tvillingsøkende selvIdeene til Kohut, og de andre postfreudiaknske tenkerne, skiller seg fra Freud ved å vektlegge at mennesket alltid dannes i samspill med andre. Selvet er relasjonelt, og relasjonene blir toneangivende for vårt indre liv. Da er det åpenbart at gode relasjoner, tilhørighet og en slags kollektivistisk orientering vil være av betydning for menneskets ve og vel. I vår kultur kan det virke som om vi går andre veien. Individualisme og konkurranse preger mye av livet vårt, noe som unektelig går på bekostning av relasjoner. Kanskje er det nettopp fokus på individualisme som avstedkommer en følelse av fragmentering og mangel på tilhørighet. Eksistensfilosfoser snakker om en tiltagende følelse av fremmedgjøring i vår tid. Verden står nå ovenfor problemer vi ikke kan løse med fokus på oss selv, eller i konkurranse med andre. Skal vi redde planeten må vi stå sammen på tvers av landegrenser, religiøs tilhørighet og etnisitet. Det er behov for utviklingen av et globalt tvillingssøkende Selv, men i en tid som går i motsatt retning, virker dette som en utopi. De fleste av oss er flasket opp på materialisme, individuell måloppnåelse, høye krav til egne prestasjoner og mye av dette går på bekostning av et sosialt eller mellommenneskelig fokus. Kanskje er vi så ensomme at vi ikke finner noe som kan ta en bilde av oss, hvorpå vi gjør det selv og kaller det for en selfie. Stand up komikeren Sebastian Maniscalco kaller det «taking a lonely».KilderKarterud, Sigmund. Selvpsykologi Utviklingen etter Kohut. Ad Notma, Gyldendal, Oslo, 1997.Karterud, S. (2001). Et historisk perspektiv og en drøfting av sentrale begreper. I Karterud, S., Urnes, Ø. & Pedersen, G. (eds.). Personlighetsforstyrrelser. Forståelse, evaluering, kombinert gruppebehandling. Pax forlag. Oslo.Kohut, H. (1984). How does analysis cure?The University of Chicage Press. Chicago.Kohut, H. Selvets psykologi. Hans Reitwels forlag. København, 1990. Kohut, H. (2000). Analysen af selvet. En systematisk tilgang til psykoanalytisk behandling af narcissistiske personlighedsforstyrrelser. Det lille forlag. Fredriksberg.Schlüter, C. & Karterud, Sigmund: Selvets mysterier. Pax forlag. Oslo. 2002. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Moderne mennesker har sin oppmerksomhet plantet i smarttelefonen. Vi tar hundrevis av bilder av oss selv og legger det ut i sosiale medier. En stusselig form for samhandling. Sosiale medier gjør samhandlingen mellom mennesker fattig, og kanskje eskalerer en følelse av ensomhet og utenforskap i vår tid. I verste fall ender ensomhet og isolasjon på selvmordsstatistikken. Dette blir en ny episode i serien om selvmord, men den blir ikke like fokusert på selvmordet. Jeg kommer til å snakke om tilhørighet, narsissisme, selfier og selvmord. Men først og fremst vil jeg fokusere på et bestemt psykologisk aspekt som forårsaker selvmord og selvmordstanker, nemlig en følelse av å være utenfor fellesskapet. Noen føler aldri at de går i samme takt som andre, uansett hvor mange venner de har, er det en opplevelse av en usynlig vegg som hindrer nær kontakt. Selvmord er et trist tema, men det det er også et tema som setter oss på sporet av de psykologiske komponentene som fører mennesket på villspor, og i verste fall helt ut av livet. I første segment skal jeg snakke om selvpsykologi og menneskets behov for tilhørighet. Det blir et kort utdrag fra en forelesning ved Universitetet i Agder.I andre segment skal jeg dykke dypere ned i teorien som går under navnet selvpsykologi. Det er Heinz Kohut som beskriver det tripolare Selvet. Det er en fortelling om våre menneskelige behov fra barn til voksen. Vi har behov for å bli elsket, beundret og applaudert. Vi har også behov for gode forbilder vi kan se opp til og støtte oss på. I tillegg har vi et sterkt behov for å føle tilhørighet i en gruppe. Kohut snakker om det tvillingsøkende Selvet som trenger å føle seg som et likeverdig og inkludert medlem av en flokk. Mobbing eller andre former for utestengelse i oppveksten kan føre til mangler i det tvillingssøkende selvet, noe man kan ta med seg inn i voksenlivet som en underliggende følelse av utenforskap. Tilhørighet i en gruppe er blant våre viktigste psykologiske behov, og når man opplever mangler på dette området, er det lett å miste følelsen av at livet har noen mening. Uten en mening med livet, kan døden dukke opp som et alternativ. I en kultur som fremmer konkurranse, sammenligning, målinger, materialisme, karrierejag og «din egen lykkes smed filosofi», mister vi kanskje noe av vårt viktigste grunnleggende behov, nemlig tilhørighet og sterke bånd mellom mennesker og grupper. Kanskje er vi dypest sett så selvsentrerte, og dermed ensomme, at mange av oss må ta bilde av oss selv. Det kalles for «selfie», og mot slutten av dagens episode dukker det opp et spørsmål: Er selfien rett og slett en slags markør på det ensomme mennesket i en fragmentert verden, frakoblet fellesskapet, på kanten av stupet.Andre segment av denne episoden er basert på følgende artikkel:Kjernen i vårt psykiske livFreud mente at mennesket var styrt av dyriske drifter, mens Kohut mente at mennesket motiveres av streben etter fylde, helhet, harmoni og opplevelse av mening. Hva ligger i kjernen av vårt psykiske liv? Et globalt tvillingsøkende selvIdeene til Kohut, og de andre postfreudiaknske tenkerne, skiller seg fra Freud ved å vektlegge at mennesket alltid dannes i samspill med andre. Selvet er relasjonelt, og relasjonene blir toneangivende for vårt indre liv. Da er det åpenbart at gode relasjoner, tilhørighet og en slags kollektivistisk orientering vil være av betydning for menneskets ve og vel. I vår kultur kan det virke som om vi går andre veien. Individualisme og konkurranse preger mye av livet vårt, noe som unektelig går på bekostning av relasjoner. Kanskje er det nettopp fokus på individualisme som avstedkommer en følelse av fragmentering og mangel på tilhørighet. Eksistensfilosfoser snakker om en tiltagende følelse av fremmedgjøring i vår tid. Verden står nå ovenfor problemer vi ikke kan løse med fokus på oss selv, eller i konkurranse med andre. Skal vi redde planeten må vi stå sammen på tvers av landegrenser, religiøs tilhørighet og etnisitet. Det er behov for utviklingen av et globalt tvillingssøkende Selv, men i en tid som går i motsatt retning, virker dette som en utopi. De fleste av oss er flasket opp på materialisme, individuell måloppnåelse, høye krav til egne prestasjoner og mye av dette går på bekostning av et sosialt eller mellommenneskelig fokus. Kanskje er vi så ensomme at vi ikke finner noe som kan ta en bilde av oss, hvorpå vi gjør det selv og kaller det for en selfie. Stand up komikeren Sebastian Maniscalco kaller det «taking a lonely».KilderKarterud, Sigmund. Selvpsykologi Utviklingen etter Kohut. Ad Notma, Gyldendal, Oslo, 1997.Karterud, S. (2001). Et historisk perspektiv og en drøfting av sentrale begreper. I Karterud, S., Urnes, Ø. & Pedersen, G. (eds.). Personlighetsforstyrrelser. Forståelse, evaluering, kombinert gruppebehandling. Pax forlag. Oslo.Kohut, H. (1984). How does analysis cure?The University of Chicage Press. Chicago.Kohut, H. Selvets psykologi. Hans Reitwels forlag. København, 1990. Kohut, H. (2000). Analysen af selvet. En systematisk tilgang til psykoanalytisk behandling af narcissistiske personlighedsforstyrrelser. Det lille forlag. Fredriksberg.Schlüter, C. & Karterud, Sigmund: Selvets mysterier. Pax forlag. Oslo. 2002. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Astri Hognestad er en Jungiansk analytiker/terapeut som har viet livet sitt til den Jungianske måten å forstå psyken på. Ordet "Jungiansk" kommer fra Carl Gustav Jung; mannen som startet denne tråden innenfor psykoterapi. Carl Gustav Jung er en utrolig spennende mann jeg har vært helt opphengt i de siste 2 årene, og som har forandret i stor grad min oppfatning av virkeligheten(bare for å være litt ydmyk). Han mente blant annet at myter og gamle folkeeventyr representerte psykologiske mønstre, og problemstillinger som er universelle for alle mennesker. Ved å forstå seg på disse symbolene og motivene vil vi enklere forstå oss selv og vår plass i denne forvirrende virkeligheten vi alle er en del av. Jeg har lenge hatt lyst til å diskutere disse ideene med en som har utdannet seg innenfor det, og til slutt fant jeg Astri. Glad er jeg for det! Vi hadde en super samtale og hun fikk gitt mange gode perspektiver på ideer jeg i lang tid har prøvd å forstå meg på. Vi går gjennom mange av Jungs ideer slik som "Skyggen", "Selvet" og "Individuasjonsprosessen". I tillegg analyserer vi mytologiske fortellinger som Rapunsel, Moseboken og Star Wars for å se hva disse fortellingene egentlig representerer og hvilken relevans de stiller for oss i dag. Nyt denne deilige episoden!

Daniel Kahneman skriver om det fortellende Selvet som har til oppgave å lage sammenhengende historier om oss selv, og disse historiene er ingrediensene i vår identitet eller selvforståelse, men historiene er diktert av ubevisste krefter forankret i tidligere erfaringer. Vår selvbiografiske hukommelse er ganske skrøpelig. Vi husker bare små bruddstykker av vår egen fortid, men det fortellende selvet kommer oss til unnsetning med konstruerte sammenhenger i vår egen historie om oss selv. Når vi forteller om oss selv, opplever oss selv i sammenheng med vår egen fortid, er det aldri en helt objektiv forståelse vi har. Da er det interessant å se på hvordan det fortellende selvet velger å presentere oss. Det fortellende selvet fungerer som et slags kommentatorspor til hele livet. Det snakker til oss hele tiden, men de færreste av oss hører denne indre stemmen. Likevel påvirker det oss og styrer våre tanker, følelser og handlinger på bakgrunn av en mer overordnet idé om hvem vi er. Problemet er at det fortellende selvet ikke snakker helt «sant», men prioriterer å lage selvforståelser med en form for intern logikk, selv om denne forståelsen ikke stemmer. Det fungerer som et bakenforliggende lydspor til livet, og det påvirker oss mer enn vi tror. Hør mer i episode 207 på SinnSyn: https://shows.acast.com/sinnsyn/episodes/207-et-fortellende-selv-og-selvbildet

Freud hevdet at mennesket er styrt av ubevisste krefter, og nyere forskning kan bekrefte at han var inne på noe. I 1999 hadde Bargh og Chartrand en gjennomgang av mye vitenskapelig forskning på menneskets ubevisste liv. De konkluderer med at 95 prosent av mennesket styres fra et ubevisst nivå. Det betyr at store deler av det vi foretar oss i løpet av en dag ikke er oppe til bevisst vurdering. Daniel Kahneman skriver om det fortellende Selvet som har til oppgave å lage sammenhengende historier om oss selv, og disse historiene er ingrediensene i vår identitet eller selvforståelse, men historiene er diktert av ubevisste krefter forankret i tidligere erfaringer. Vår selvbiografiske hukommelse er ganske skrøpelig. Vi husker bare små bruddstykker av vår egen fortid, men det fortellende selvet kommer oss til unnsetning med konstruerte sammenhenger i vår egen historie om oss selv. Når vi forteller om oss selv, opplever oss selv i sammenheng med vår egen fortid, er det aldri en helt objektiv forståelse vi har. Da er det interessant å se på hvordan det fortellende selvet velger å presentere oss. Det fortellende selvet fungerer som et slags kommentatorspor til hele livet. Det snakker til oss hele tiden, men vi hører det ikke. Det påvirker oss og styrer våre tanker, følelser og handlinger på bakgrunn av en mer overordnet idé om hvem vi er. Det fortellende selvet lager gode og sammenhengende historier, og da må det være en viss kontinuitet mellom den vi var før, måten vi reagerer på i dag og hvilke ambisjoner vi kan våge å ha for fremtiden. Med andre ord er det fortellende selvet toneangivende for vår forståelse av oss selv, noe som inkluderer både selvbildet, selvfølelse og identitet. Men faktum er at det fortellende selvet ikke snakker helt «sant», men har som oppgave å konstruere fortellinger med en slags intern logikk. Det fortellende selvet har utviklet sin unike stemme i samspill med erfaringer og miljøet rundt oss, og dermed kan man påstå at dette selvet alltid tolker nye opplevelser i lyset av de gamle. Det er her Freud hevder at fortiden alltid lever i nåtiden. Og det er på dette punktet at utviklingspsykologien kan hjelpe oss å forstå hvordan vi psykologisk sett ble den vi er i dag. Utviklingspsykologien er full av teorier på ulike aspekter som spiller inn på den særegne melodien i vårt fortellende Selv. For eksempel har noen mennesker installert et sett med tanker og følelser som sørger for at de møter nye situasjoner med skepsis, usikkerhet eller forventning om fiasko. Alle nye inntrykk filtreres gjennom dette livsperspektivet eller fortellerstemmen, og naturlig nok kan et slikt ”mentalt filter” blokkere for vekst og utvikling. Måten vi tenker, føler og handler på går mye på automatikk, og når denne automatikken forsyner oss med negative opplevelser, frykt og usikkerhet, har vi et mentalt klima som borger for lav selvfølelse og psykiske plager.I dagens episode skal vi tilbake til Lyngdal og Rosfjord hotell. I forrige episode holdt jeg et innlegg om selvbildet, og i denne episoden skal publikum slippe til. Jeg synes det ble en spennende dialog om alt som kan påvirke våre oppfattelser av oss selv og livet, og dersom du ikke helt husker mine vanligste teorier på selvbildet, selvfølelse og identitet, så bør du kanskje høre gjennom forrige episode før du tar fatt på denne. Dette er oppfølgeren hvor vi kommer dypere inn i tematikken ved hjelp av innspill og nysgjerrige spørsmål fra publikum. Takk til Blindeforbundet for en fin kveld i Lyngdal.KilderBargh, J. A. & Cartrand, T. L. (1999). The unbearable automaticity of being. American Psychologist, 54, pp. 462-479. Kahneman, D. (2013). Tenke, fort og langsomt. Oslo: Pax. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Freud hevdet at mennesket er styrt av ubevisste krefter, og nyere forskning kan bekrefte at han var inne på noe. I 1999 hadde Bargh og Chartrand en gjennomgang av mye vitenskapelig forskning på menneskets ubevisste liv. De konkluderer med at 95 prosent av mennesket styres fra et ubevisst nivå. Det betyr at store deler av det vi foretar oss i løpet av en dag ikke er oppe til bevisst vurdering. Daniel Kahneman skriver om det fortellende Selvet som har til oppgave å lage sammenhengende historier om oss selv, og disse historiene er ingrediensene i vår identitet eller selvforståelse, men historiene er diktert av ubevisste krefter forankret i tidligere erfaringer. Vår selvbiografiske hukommelse er ganske skrøpelig. Vi husker bare små bruddstykker av vår egen fortid, men det fortellende selvet kommer oss til unnsetning med konstruerte sammenhenger i vår egen historie om oss selv. Når vi forteller om oss selv, opplever oss selv i sammenheng med vår egen fortid, er det aldri en helt objektiv forståelse vi har. Da er det interessant å se på hvordan det fortellende selvet velger å presentere oss. Det fortellende selvet fungerer som et slags kommentatorspor til hele livet. Det snakker til oss hele tiden, men vi hører det ikke. Det påvirker oss og styrer våre tanker, følelser og handlinger på bakgrunn av en mer overordnet idé om hvem vi er. Det fortellende selvet lager gode og sammenhengende historier, og da må det være en viss kontinuitet mellom den vi var før, måten vi reagerer på i dag og hvilke ambisjoner vi kan våge å ha for fremtiden. Med andre ord er det fortellende selvet toneangivende for vår forståelse av oss selv, noe som inkluderer både selvbildet, selvfølelse og identitet. Men faktum er at det fortellende selvet ikke snakker helt «sant», men har som oppgave å konstruere fortellinger med en slags intern logikk. Det fortellende selvet har utviklet sin unike stemme i samspill med erfaringer og miljøet rundt oss, og dermed kan man påstå at dette selvet alltid tolker nye opplevelser i lyset av de gamle. Det er her Freud hevder at fortiden alltid lever i nåtiden. Og det er på dette punktet at utviklingspsykologien kan hjelpe oss å forstå hvordan vi psykologisk sett ble den vi er i dag. Utviklingspsykologien er full av teorier på ulike aspekter som spiller inn på den særegne melodien i vårt fortellende Selv. For eksempel har noen mennesker installert et sett med tanker og følelser som sørger for at de møter nye situasjoner med skepsis, usikkerhet eller forventning om fiasko. Alle nye inntrykk filtreres gjennom dette livsperspektivet eller fortellerstemmen, og naturlig nok kan et slikt ”mentalt filter” blokkere for vekst og utvikling. Måten vi tenker, føler og handler på går mye på automatikk, og når denne automatikken forsyner oss med negative opplevelser, frykt og usikkerhet, har vi et mentalt klima som borger for lav selvfølelse og psykiske plager.I dagens episode skal vi tilbake til Lyngdal og Rosfjord hotell. I forrige episode holdt jeg et innlegg om selvbildet, og i denne episoden skal publikum slippe til. Jeg synes det ble en spennende dialog om alt som kan påvirke våre oppfattelser av oss selv og livet, og dersom du ikke helt husker mine vanligste teorier på selvbildet, selvfølelse og identitet, så bør du kanskje høre gjennom forrige episode før du tar fatt på denne. Dette er oppfølgeren hvor vi kommer dypere inn i tematikken ved hjelp av innspill og nysgjerrige spørsmål fra publikum. Takk til Blindeforbundet for en fin kveld i Lyngdal.KilderBargh, J. A. & Cartrand, T. L. (1999). The unbearable automaticity of being. American Psychologist, 54, pp. 462-479. Kahneman, D. (2013). Tenke, fort og langsomt. Oslo: Pax. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I dagens afsnit taler jeg (Alexander) om min erfaring med meditation. Indsigterne der kan opnås gennem meditation er ikke konceptuelle, de er oplevelsesbaseret. Meditation kan vise os en anden måde at være i verden på, en, efter min oplevelse, mere essentiel selv-oplevelse. Omkring 32 minutter inde i podcastet guider jeg en meditation, hvor vi prøver at komme nærmere dette essentielle selv. Kan du lide det du hører på Den forbudte skole, så del endelig med dine venner, like vores instagram og smid en 5-stjerne rating på iTunes eller hvor du lytter til podcast, tak! Instagram : https://www.instagram.com/denforbudteskole/ https://www.facebook.com/pages/category/Podcast/Den-forbudte-skole-105915281248664/ --- Send in a voice message: https://anchor.fm/denforbudteskole/message

I dagens afsnit taler værten Cleoh Dharma, psykolog og parterapeut, om Acceptance and Commitment Therapy, eller ACT. Dette er et særafsnit, hvor Cleoh dykker ned i ACT, med udgangspunkt i grundprincipperne i Hexaflex-modellen. Som noget særligt har Jan Kaa taget initiativ til at interviewe Cleoh, så han er også med igen - du kender stemmen fra afsnit 1. Hexaflex-modellen kan du finde ved at gå ind på min instagram-profil @indsigt_med_cleoh . Det er den sekskantede figur. Grundbegreberne i ACT hexaflex: - Kontakt med nuet- Værdier- Engageret handling (commited action)- Selvet som kontekst- Defusion- AcceptNoter til refleksionsbogen: Defusions-øvelse: Metafor med fisken, der kan skelne mellem fiskekrog og mad. Når du rammes af svære tanker, selvkritik eller bekyrminger, så stop op og observer for dig selv: - Hvad er det for en indre monolog jeg har besøg af lige nu? - Hvordan lyder den? Er den vred eller glad? Dyb eller lys? - Er det en bekymring? Et problem? En generalisering? En enten/eller-tanke? Fremtid? Fortid? Og aller vigtigst: - Gavner den mig lige nu, der hvor jeg er? - Har jeg brug for den og skal jeg fodre den, eller skader den mig? Hvis den ikke gavner: - Fokusér på det, der er vigtigt for dig, lige nu. - Vær mindfull omkring det du laver i nuet. - Mød dig selv med mildhed; 'det er ok og forståeligt, at det kommer'. - Observer at det stadig 'larmer lidt i baggrunden' og hold fokus på det, der er vigtigt. Prøv ikke at undertrykke eller fortrænge. Du har en tilpas afstand til, at det ikke kan røre dig længere, hav tillid til dette. Metafor: Den fulde onkel til festenForestil dig at dit sind er som en fest, med mange forskellige gæster (tanker) - også den fulde onkel (ubehagelig tanke). Forsøg ikke at følge efter ham, smide ham ud, eller ignorere ham. Det vil han blot blive mere larmende af. Accepter at han er der lige nu. Observer. Fokuser på det, der er vigtigt, uden at forsøge at ændre på den ubehagelig tanke, der stadig er i baggrunden. Når tanken har forladt dig, så mærk taknemmeligheden over, at den er væk for nu; 'tak fordi du kom, må der gå lang tid før du dukker op'. Husk at du kan følge med på facebook; Indsigt med Cleoh samt Instagram. Alle episoder bliver også lagt op på vores hjemmeside - psykologerne . dk under Podcast. Hvis du har lyst må du meget gerne sende mig forslag til emner til et afsnit, som du synes ville være spændende at høre om. Skriv til cleoh@psykologerne.dk Du er også meget velkommen til at sende en lydfil med et spørgsmål eller skrive en mail. Så vil jeg tage dit lytter-spørgsmål op i et fremtidigt program. Community: Del gerne et billede på Instagram, hvor du bruger # indsigtmedcleoh, så deler vi det i det ugentlige opslag. Det kan fx være et hverdagsbillede af, hvad du laver, mens du lytter. Tak fordi du lyttede med - husk gerne at give dig selv 5-10 minutters refleksionstid efter programmet og notér ned, hvad du tager med eller skal huske dig selv på, ligesom at du kan skrive dagens øvelser ned. Kærlig hilsen Cleoh, autoriseret psykolog Tlf 28680044 cleoh@psykologerne.dkhttps://psykologerne.dk/psykolog/cleoh-dharma-soendergaard/

Selvbilleder – det siger lidt sig selv hvad det er. Et billede af Selvet. Men ”selve selvbilledet” er der oceaner af dybder i og i denne episode taler jeg med fotograf, livskunstner og uddannelsesleder Sara Isabella Roland om dem. Vi taler om dem, vi tror vi er, om hvad der har påvirket det, vi tror vi er og hvordan spejlbilledet virker ind – både det fysiske spejl og spejling i andre. Sara har i mange år undervist i skyggearbejde, og det er også en del af selvbillede-forståelsen, for det, vi ikke tror vi må være, vil møde op alligevel. Lyt med hvis du vil have Saras øvelser og indsigt i hvordan man kan komme til fred med alt det, man er. PS vi taler OGSÅ om psykologien bag at blive fotograferet. LÆS mere om Sara Roland her: www.lifeartstudio.dk og se hendes billeder: https://www.sararolandphoto.com/ og som altid mød mig her: https://www.mannahguldager.com/      

Hva utgjør identiteten vår, hvordan formes den, og hvilke stadier i livet kan føre til usikkerhet og identitetskriser? I denne episoden lærer du om hvor normalt det er med usikkerhet rundt egen identitet, og ulike måter vi definerer oss på utifra de rollene vi spiller i eget og andres liv.

Dette afsnit starter i sammenstødets tegn, for det svære emne der bliver taget op, nemlig åndelighed, kan hurtigt få mange af os op af stolene. Og det er også tilfældet på Dannelsesrejse, hvor diskussioner hurtigt kan få et metafysisk islæt. Med Klaus, Erik og Herluf kommer vi rundt i næsten alle afkroge af emnet, lige fra naturvidenskabens Big Bang over 'spirituel mindpower' til kosmologiens reinkarnation. Og for at sætte det hele på spidsen og i perspektiv kommer man som lytter også med på en ekskursion til Granada, der har en blodig historie fyldt med netop religiøse og åndelige stridigheder. Podcasten er tilrettelagt og produceret af Rasmus Harsbo i samarbejde med Anders Fogh Jensen. Introducerende musik af Martin Brunbjerg Rasmussen. Vil du med på dannelsesrejse med Filosoffen? Følg linket her og læs mere: www.dannelsesrejser.dk.

Dette afsnit starter i sammenstødets tegn, for det svære emne der bliver taget op, nemlig åndelighed, kan hurtigt få mange af os op af stolene. Og det er også tilfældet på Dannelsesrejse, hvor diskussioner hurtigt kan få et metafysisk islæt. Med Klaus, Erik og Herluf kommer vi rundt i næsten alle afkroge af emnet, lige fra naturvidenskabens Big Bang over 'spirituel mindpower' til kosmologiens reinkarnation. Og for at sætte det hele på spidsen og i perspektiv kommer man som lytter også med på en ekskursion til Granada, der har en blodig historie fyldt med netop religiøse og åndelige stridigheder. Podcasten er tilrettelagt og produceret af Rasmus Harsbo i samarbejde med Anders Fogh Jensen. Introducerende musik af Martin Brunbjerg Rasmussen. Vil du med på dannelsesrejse med Filosoffen? Følg linket her og læs mere: www.dannelsesrejser.dk.

En episode om store fortellinger, Selvet og den subtile kunsten å gi litt mer faen. Vi snakker om forholdet mellom å være en observatør og et offer for sitt indre liv.Dette er andre økt i Mandal. Det er Human etisk forbund som arrangerer samtaler om spørsmål som stikker litt dypere enn "kafé-prat". I forrige episode var hovedtema at man ikke egentlig kan stole på det man tenker og føler. Vi snakket om dette i en times tid, tok en pause, og nå fortsetter vi samtalen med innspill fra publikum. Når publikum får slippe til, blir tematikken mer springende, men ikke mindre interessant.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.MindfulnessJeg husker ikke alt vi snakket om, men jeg husker at vi snakket om store fortellinger og hvordan mytologi kommuniserer til mennesker på en annen måte enn gode råd. Jeg husker også at det etterhvert ble en del snakk om mindfulness, og hvordan innsiktsorientert meditasjon kan fremprovosere omtrent den innsikten jeg er ute etter når jeg påstår at «alt du tenker er feil». Mitt råd er at man forsøker å ta både tanker og følelser litt mer med en klype salt, eller man kan bruke et mer vulgært språk på det: Gi litt mer faen. Å gi mer faen er også mantra til Mark Manson som har skrevet boken «The subtile art of not giving a fuck». Han mener at mennesker i alt for stor grad bryr seg for mye. Små barn kan eksplodere fordi fargen på en ny genser er feil. De reagerer voldsomt på ting som er helt ubetydelig i et større perspektiv. Denne tendensen finner vi også hos vokse mennesker, og problemet i følge Manson er at majoriteten av oss ikke mestrer den subtile kunsten å gi faen. Det kan høres ut som om denne beskjed kommer fra en oppstanasi, pubertal nihilist som har gitt fullstendig opp, men slik opplever jeg ikke Mark Manson når jeg leser boken hans. Han snakker kanskje et slags ungdomsspråk med mye banning, men jeg tror han treffer et bredt publikum med noe av den samme beskjeden vi finner i blant annet de Østlige visdomstradisjonene. Her får vi vite at ego er en størrelse som lurer oss til å tro at vi alltid mangler noe, og at vi må kompensere for denne mangelen for å leve et bedre liv. Slik kan man lures inn i et anstrengt livsløp på konstant jakt etter noe som mangler, og på den måten gå glipp av hele livet. Ego bryr seg veldig mye om mange trivielle ting, ofte fordi det føler seg forsmådd og forlanger en kompensasjon for å utgjeven en opplevd ubalanse, og med en slik mentalitet kan en gammel vase få utrolig stor betydning i et arveoppgjør. Når vi skjønner at ego lurer oss inn i livsfeller og krampeaktige livsstrategier basert på snevre perspektiver og merkverdige prioriteringer, kan vi avsløre disse manipulerende tendensene i vårt eget ego, noe som gir oss nye muligheter for å senke skuldrene og oppnå en helt annen form for indre ro og harmoni. Mark Manson mener at dette handler om å gi faen, men han poengterer også at det handler om å gi faen i ubetydelige ting, slik at man faktisk kan bry seg mer om de tingene som har virkelig verdi, og da er det ofte snakk om gode relasjoner til andre mennesker og kanskje en større omsorg for moder jord. Jeg likte boken til Mark Manson, selv om jeg aldri har lest så mange banneord i en og samme bok før. I løpet av samtalen du snart skal få høre, ble jeg spurt om meditasjon og jeg ble spurt om hvilke meditasjonsveiledere eller meditasjonsapper jeg anbefaler. På det området har jeg ikke så mange råd, fordi jeg selv har falt ned på Sam Harris som den beste meditasjonsveilederen for meg. Etter dette valget har jeg ikke prøvd så mange andre. Jeg har stort utbytte av den nye appen til Sam Harris som egner seg både for amatører og mer trente meditasjonsutøvere.TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

En episode om store fortellinger, Selvet og den subtile kunsten å gi litt mer faen. Vi snakker om forholdet mellom å være en observatør og et offer for sitt indre liv.Dette er andre økt i Mandal. Det er Human etisk forbund som arrangerer samtaler om spørsmål som stikker litt dypere enn "kafé-prat". I forrige episode var hovedtema at man ikke egentlig kan stole på det man tenker og føler. Vi snakket om dette i en times tid, tok en pause, og nå fortsetter vi samtalen med innspill fra publikum. Når publikum får slippe til, blir tematikken mer springende, men ikke mindre interessant.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.MindfulnessJeg husker ikke alt vi snakket om, men jeg husker at vi snakket om store fortellinger og hvordan mytologi kommuniserer til mennesker på en annen måte enn gode råd. Jeg husker også at det etterhvert ble en del snakk om mindfulness, og hvordan innsiktsorientert meditasjon kan fremprovosere omtrent den innsikten jeg er ute etter når jeg påstår at «alt du tenker er feil». Mitt råd er at man forsøker å ta både tanker og følelser litt mer med en klype salt, eller man kan bruke et mer vulgært språk på det: Gi litt mer faen. Å gi mer faen er også mantra til Mark Manson som har skrevet boken «The subtile art of not giving a fuck». Han mener at mennesker i alt for stor grad bryr seg for mye. Små barn kan eksplodere fordi fargen på en ny genser er feil. De reagerer voldsomt på ting som er helt ubetydelig i et større perspektiv. Denne tendensen finner vi også hos vokse mennesker, og problemet i følge Manson er at majoriteten av oss ikke mestrer den subtile kunsten å gi faen. Det kan høres ut som om denne beskjed kommer fra en oppstanasi, pubertal nihilist som har gitt fullstendig opp, men slik opplever jeg ikke Mark Manson når jeg leser boken hans. Han snakker kanskje et slags ungdomsspråk med mye banning, men jeg tror han treffer et bredt publikum med noe av den samme beskjeden vi finner i blant annet de Østlige visdomstradisjonene. Her får vi vite at ego er en størrelse som lurer oss til å tro at vi alltid mangler noe, og at vi må kompensere for denne mangelen for å leve et bedre liv. Slik kan man lures inn i et anstrengt livsløp på konstant jakt etter noe som mangler, og på den måten gå glipp av hele livet. Ego bryr seg veldig mye om mange trivielle ting, ofte fordi det føler seg forsmådd og forlanger en kompensasjon for å utgjeven en opplevd ubalanse, og med en slik mentalitet kan en gammel vase få utrolig stor betydning i et arveoppgjør. Når vi skjønner at ego lurer oss inn i livsfeller og krampeaktige livsstrategier basert på snevre perspektiver og merkverdige prioriteringer, kan vi avsløre disse manipulerende tendensene i vårt eget ego, noe som gir oss nye muligheter for å senke skuldrene og oppnå en helt annen form for indre ro og harmoni. Mark Manson mener at dette handler om å gi faen, men han poengterer også at det handler om å gi faen i ubetydelige ting, slik at man faktisk kan bry seg mer om de tingene som har virkelig verdi, og da er det ofte snakk om gode relasjoner til andre mennesker og kanskje en større omsorg for moder jord. Jeg likte boken til Mark Manson, selv om jeg aldri har lest så mange banneord i en og samme bok før. I løpet av samtalen du snart skal få høre, ble jeg spurt om meditasjon og jeg ble spurt om hvilke meditasjonsveiledere eller meditasjonsapper jeg anbefaler. På det området har jeg ikke så mange råd, fordi jeg selv har falt ned på Sam Harris som den beste meditasjonsveilederen for meg. Etter dette valget har jeg ikke prøvd så mange andre. Jeg har stort utbytte av den nye appen til Sam Harris som egner seg både for amatører og mer trente meditasjonsutøvere.TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Velkommen til episode 29. Den 5. mai 2017 tok jeg turen til en bydel utenfor Kristiansand som heter Vågsbygd. Jeg var invitert til en samtale om SELVET. Nærmere bestemt skulle vi snakke om å «leve meg seg selv». Det var Siri Mette Eikås som ledet samtalen. Selvet er et tema jeg har grublet mye på, og noen ganger tror jeg at problemer med å leve med seg selv handler om en grunnleggende misforståelse rundt hvem vi egentlig er. Dette er et tema som er både komplisert og enkelt på samme tid. Deler av samtalen er klippet ut av hensyn til publikum som har bedt om å have på en podcast. Det betyr at enkelte overganger kan virke litt malplasserte, men stort sett håper jeg du finner en rød tråd gjennom denne samtalen.Velkommen til en fredag formiddag på Huset i Vågsbygd.Et mentalt selvmord refererer til en gjennomgripende forandring i hvordan vi definerer og identifiserer oss selv. I denne sammenhengen handler det om en umåtelig innsikt i hvordan negative tanker, destruktive følelser og et ego i underskudd lurer oss inn i en konkurrerende og slitsom livsstil. Vi forstår plutselig at mye av angsten vår, uroen vår og tungsinnet vårt skyldes en forferdelig misforståelse av hva som gir oss verdi. TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stimulere alle som er litt interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK!  Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Velkommen til episode 29. Den 5. mai 2017 tok jeg turen til en bydel utenfor Kristiansand som heter Vågsbygd. Jeg var invitert til en samtale om SELVET. Nærmere bestemt skulle vi snakke om å «leve meg seg selv». Det var Siri Mette Eikås som ledet samtalen. Selvet er et tema jeg har grublet mye på, og noen ganger tror jeg at problemer med å leve med seg selv handler om en grunnleggende misforståelse rundt hvem vi egentlig er. Dette er et tema som er både komplisert og enkelt på samme tid. Deler av samtalen er klippet ut av hensyn til publikum som har bedt om å have på en podcast. Det betyr at enkelte overganger kan virke litt malplasserte, men stort sett håper jeg du finner en rød tråd gjennom denne samtalen.Velkommen til en fredag formiddag på Huset i Vågsbygd.Et mentalt selvmord refererer til en gjennomgripende forandring i hvordan vi definerer og identifiserer oss selv. I denne sammenhengen handler det om en umåtelig innsikt i hvordan negative tanker, destruktive følelser og et ego i underskudd lurer oss inn i en konkurrerende og slitsom livsstil. Vi forstår plutselig at mye av angsten vår, uroen vår og tungsinnet vårt skyldes en forferdelig misforståelse av hva som gir oss verdi. TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stimulere alle som er litt interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Velkommen til episode 29. Den 5. mai 2017 tok jeg turen til en bydel utenfor Kristiansand som heter Vågsbygd. Jeg var invitert til en samtale om SELVET. Nærmere bestemt skulle vi snakke om å «leve meg seg selv». Det var Siri Mette Eikås som ledet samtalen. Selvet er et tema jeg har grublet mye på, og noen ganger tror jeg at problemer med å leve med seg selv handler om en grunnleggende misforståelse rundt hvem vi egentlig er. Dette er et tema som er både komplisert og enkelt på samme tid. Deler av samtalen er klippet ut av hensyn til publikum som har bedt om å have på en podcast. Det betyr at enkelte overganger kan virke litt malplasserte, men stort sett håper jeg du finner en rød tråd gjennom denne samtalen.Velkommen til en fredag formiddag på Huset i Vågsbygd.Et mentalt selvmord refererer til en gjennomgripende forandring i hvordan vi definerer og identifiserer oss selv. I denne sammenhengen handler det om en umåtelig innsikt i hvordan negative tanker, destruktive følelser og et ego i underskudd lurer oss inn i en konkurrerende og slitsom livsstil. Vi forstår plutselig at mye av angsten vår, uroen vår og tungsinnet vårt skyldes en forferdelig misforståelse av hva som gir oss verdi. TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stimulere alle som er litt interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Der har aldrig været så stor fokus på selvet som i disse år, hvor man konstant skal udvikle sit selv, og måske ovenikøbet først bruge tid på at lede efter det. Professor i psykologi ved Aalborg Universitet, Svend Brinkmann, er kritisk overfor den fortolkning af selvet, og mener at vi i stedet for at se indad, bør se udad, og forholde os til andre og resten af verden. Modtageren af DR's formidlingspris, Rosenkjærprisen, undersøger Selvet som et af livets ståsteder, blandt gennem en samtale med tidligere biskop i Aarhus, Kjeld Holm. Tilrettelægger: Anne Kjær.

Selvet livet i Abels tårn. Intet mindre. For hvordan kan noe som er levende være laget av noe som ikke har liv? Hvordan kan døde gasser og mineraler og væsker bli til en sprell levende hundevalp – eller et menneske? Tårnvert: Torkild Jemterud.