Podcasts about borgerkrigen

Vi er nået til afsnit 2 i vores ugentlige historiske serie om centrale politikere, der ikke blev præsidenter, og i dag handler om det om Edwin Stanton, der var krigsminister under Abraham Lincoln, mens den amerikanske borgerkrig rasede fra 1861-1865. Derfor beskæftiger udsendelsen sig naturligvis ikke kun med Stanton, men også med tiden op til, under og efter Borgerkrigen.  Med som gæst er borgerkrigsekspert, forfatter og lektor ved Amerikanske Studier på Syddansk Universitet, Anders Bo Rasmussen. Sammen med vært Jakob Terp-Hansen drøfter han borgerkrigens afgørende begivenheder, hvordan Edwin Stanton efterfølgende blev centrum for den første rigsretssag i amerikansk historie og hvilken rolle politiseringen af Borgerkrigen spiller i dag. Blandt meget andet, naturligvis. 

Da Biden forleden indledte valgåret med en sønderlemmende kritik af Trump, skrev New York Post, den store tabloidavis, et kort referat: ‘Talen var lang, men Bidens budskab var klart: Trump er Hitler!' Mads Fuglede og David Trads er ikke helt enige! Lyt til denne uges udgave af Kampagnesporet. Andre emner: Nikke Haleys opadgående kurve; Trumps påstand om, at han kunne have løst Borgerkrigen uden krig; og, selvfølgelig, optakt til primærvalg i Iowa på mandag. Klip: Fox News, Bidens kampagne, CNN

Runa har en kontakt som er tilstede under klimaoppmøtet i Dubai, vi intervjuer hun på lufta. Borgerkrigen i Myanmar er ikke så mye snakket om; hva skjer der? Det har nettopp vært et sjokkvalg i Nederland, Alexander forteller om hva som skjedd og om hva vi kan forvente oss i Nederlands politikk fremover. I Studio: Runa Årskog, Alexander Klyve Gudbrandsen og Kathinca HilstadMedvirkende: Ludwig Hohenstaufhen

Borgerkrigen i Myanmar kaster en skygge over "The land with golden temples and pagodas", men dette er noe vi ikke hører så ofte om på grunn av de andre pågående krigene. Medvirkende: Ludwig Hohenstaufhen

Borgerkrigen raser i Grækenland. Kronprins Konstantin vinder OL. Kong Paul holder sygesengen og Dronning Frederikke kidnapper børn... Vil du have flere fascistiske dronninger I din podcast? Så støt os med et valgfrit beløb på 10'er: https://deroedefjer.10er.app/  

Nicolaj skammer sig over sin reaktion på krigen i Ukraine. Rasmus synes han er banal og Christian vil […]

Nicolaj skammer sig over sin reaktion på krigen i Ukraine. Rasmus synes han er banal og Christian vil lære at betjene et maskingevær. Vi er tilbage med en ny omgang "Nej til nyt". Vores faste panel kommer også ind på Store Bededagskrigen og diskuterer om Nye Borgerlige er på vej i graven eller kun indlagt på akutafdelingen. Og så skal det naturligvis også handle om populærkulturelle anbefalinger: Riget, Klodernes kamp og en kæmpestor garnnøgle! Vi er Nicolaj Bang, fast skribent ved aarsskriftet-critique.dk og rådmand for teknik og miljø for Det Konservative Folkeparti i Århus. Rasmus Ulstrup Larsen, direktør for Kontrast og forfatter til bogen ”Tidens tegn”, Christian Egander skov, redaktør ved Årsskriftet Critique og forfatter til bogen “Borgerlig krise”

Nicolaj skammer sig over sin reaktion på krigen i Ukraine. Rasmus synesm han er banal, og Christian vil lære at betjene et maskingevær. Vi er tilbage med en ny omgang "Nej til nyt". Vores faste panel kommer også ind på Store Bededagskrigen og diskuterer om Nye Borgerlige er på vej i graven eller kun indlagt på akutafdelingen. Og så skal det naturligvis også handle om populærkulturelle anbefalinger. Nej til nyt er Nicolaj Bang, fast skribent ved Aarsskriftet Critique og rådmand for teknik og miljø for Det Konservative Folkeparti i Århus. Rasmus Ulstrup Larsen, journalist ved Kontrast og forfatter til bogen Tidens tegn samt Christian Egander Skov, redaktør ved Årsskriftet Critique og forfatter til bogen Borgerlig krise.

Reporter: Lise Mari Skogheim Benus

Karpe får kritikk fra Skeiv Ungdom for tidligere bruk av homofobiske skjellsord - vi intervjuer Chris fra Lobbyen og Anine Kierulf ved Institutt for rettsvitenskap. Sovjetunionens første og siste president, Mikhail Gorbatsjov, gikk bort på tirsdag - men i hvilket lys vil han huskes? Borgerkrigen i Etiopias Tigray-provins fortsetter, med store katastrofale følger for den humanitære situasjonen i landet. Alt dette, og mer, får du høre i dagens episode av Opplysningen. Medvirkende: Emma Nordsteien, Benjamin Nordtømme og Lise Mari Skogheim Benus I studio: Benjamin Nordtømme og Emma Nordsteien Tekniker: Karl Magnus

Borgerkrigen mellom Abiy Ahmed og Tigrayfolkets frigjøringshær har tatt en ny vending etter at Kina og Tyrkia har begynt å forsyne etiopierne med våpen. Borgerkrigen har vært blodig, men kan nå ende med at Etiopia faller fra hverandre. Hva skal til for at en av verdens eldste stater fortsetter som et land? Hør episoden i appen NRK Radio

Email: Laernorsknaa@gmail.com Transcript: https://laernorsknaa.com/4-5-civil-war-era-in-norway-1130-1240 Website: https://laernorsknaa.com/ Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A Borgerkrigstida På 1000-tallet blei Norge styrt av konger. Det var en konge i Norge som reiste rundt fra kongsgård til kongsgård rundt omkring i landet. Selv om det var en konge i Norge så var lokalstyre ofte mye viktigere. Norge blei ikke styrt fra en hovedstad; regionene i Norge hadde ofte stor autonomi og styrte stort sett seg selv. Det var nødvendig for kongen å reise rundt omkring i Norge for å skaffe ressurser og for å vise makt. Ofte kunne det faktisk være flere konger samtidig i Norge på denne tida. Da kongen Sigurd Jorsalfar døde i 1130 brøt det ut borgerkrig i Norge. Sigurds sønn, Magnus, var 15år i 1130. Han ville bli norsk konge. Harald Gille, sønn av kongen før Sigurd Jorsalfar, utfordra Magnus. Dermed var det borgerkrig i Norge mellom Magnus og Harald som begge ville bli konge i Norge. Harald beseira Magnus i 1135 og gjorde han blind og kastrerte ham. Etter dette blei Magnus kjent som Magnus Blinde. Likevel var ikke konflikten slutt ennå. Det var flere utfordrere til kongemakta. Det var først i 1163 da Magnus Erlingsson, 7 år gammel, blei krona til konge at det så ut som om borgerkrigen var over. Dette er slutten på første fase av borgerkrigstida som varte fra 1130 til 1163. Borgerkrigen starta igjen i 1177 da Sverre Sigurdsson kom til Norge fra Færøyene. Sverre var lederen for birkebeinerne som kjempa for å ta makten i Norge. De drepte Magnus Erlingsson i 1184 og gjorde Sverre til konge. Likevel fortsatte krigen. Sverre og birkebeinerne kjempa mot ei gruppe som har fått navnet baglerne. Baglerne blei først organisert i 1196 av biskopen i Oslo. Store deler av kirka støttabaglerne. Baglerne kjempa mot Sverre og birkebeinerne. Kort oppsummertkjempa birkebeinerne og Sverre for en sterkere kongemakt mens baglerne kjempa for kirka og erkebiskopens økonomiske interesser. Den andre delen av borgerkrigstida slutta i 1202 da Sverre døde. Etter 1202 nærma baglerne og birkebeinerne seg i større grad. Baglerne og birkebeinerne kom nærmere hverandre etter Sverre døde i 1202. For eksempel blei de enige om flere avtaler med hverandre. I 1217 samla birkebeinerne og baglerne seg under Håkon Håkonsson. Han var konge av Norge fra 1217 til 1263, altså i hele 46år.

Ibrahim Mansaray har iværksat Energeticx - her inspirerer han andre til at finde sig selv gennem fysisk træning, en sti Ibrahim selv har trådt. Han har oplevet borgerkrigen i Sierra Leone og været ved at miste livet - han bliver elite fodboldspiller og han har nu fundet friheden i at hjælpe andre med at finde sig selv gennem fysisk træning. Dagens vært Pauline Kloster @PaulineKloster

Borgerkrigen nærmere sig sin brutale og blodige afslutning. Men inden da skal København forvandles til Dødens By... Vil du have mere brutal Danmarkshistorie i din podcast? Så støt os med et valgfrit beløb på 10'er: https://deroedefjer.10er.app/  

Reiselivsbrasjen har slitt ekstra under koronapandemien, men noen steder i verden er det alltid svært krevende å jobbe med turistnæringen. Vi hører fra Sherif Samaha er hotelldirektør for Mayflower hotell i Beirut, Libanons hovedstad. Et hotell som har overlevd flere kriser. Reporter: Anna Leah Thorseth Poppe

I denne ukas episode har Bjørnar fått med seg vår kollega og professor i statsvitenskap, Bernt Hagtvet. Bernt har sammen med Rolf Werenskjold og Hans Fredrik Dahl skrevet boken "Ekko fra Spania" (Dreyer forlag, 2019), og temaet for denne sommerspesialen er derfor nettopp Den spanske borgerkrigen (1936-1939). Der borgerkrigen i Spania ikke overraskende har havnet i skyggen av verdenskrigen som fulgte, var den like fullt et dystert og svært viktig kapittel av det tjuende århundrets bekmørke første halvdel. I denne episoden hjelper Bernt oss å forstå hvorfor det ble krig, og hvorfor det ble krig i akkurat Spania, og gir oss et mer generelt overblikk over krigens forløp. Krigen fungerte dessuten som en magnet for så vel internasjonale stormakter som Hitlers Tyskland, Mussolinis Italia og Stalins Sovjetunion, som for tusener av internasjonale frivillige - inkludert flere hundre norske fremmedkrigere. Hva var det med denne krigen som gjorde den så fremtredende i folks samvittighet, og hvorfor ble republikkens tap mot general Fransisco Franco så traumatisk for republikkens mange tilhengere?Med Bernts hjelp får vi svar på disse og flere spørsmål i ukas sommerspesial av Hva skjer med verden. 

Epost: Laernorsknaa@gmail.com Tekst/transkripsjon av episoden: https://laernorsknaa.com/21-kald-krig-ii-asia-kommer/ Støtt podcasten: https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true Året er 1950. Kina har falt til kommunismen. Den Røde Arme marsjerer framover med sine kinesiske kamerater. Mao, den nye røde kjempen. USA er truet! Kommunismen er på frammarsj. Angrep i Korea! Hva kan gjøres? Skal kommunismen få vokse seg enda større? Skal nok et land falle i De Rødes hender? NEI! Koste hva det koste vil. Europa skal forsvares, Amerika skal forsvares, JA! Men akk, det skal også våre asiatiske brødre i øst! Kom til våpen, kjemp! Frihet, rettferdighet, brorskap! For disse idealene kjemper vi, alltid, til døden om vi må! Jeg begynte med denne noe USA vennlige introduksjonen til denne episoden for å gi et inntrykk av hvordan amerikanerne kan ha følt det i 1950 ved begynnelsen av Koreakrigen. Det er viktig å si at teksten var skrevet fra et slikt bestemt perspektiv. Fra Sovjetunionens perspektiv så situasjonen helt annerledes ut. Dette er andre del av en serie om den Kalde Krigen. I første episode snakte jeg om begynnelsen av krigen, spesielt med fokus på det som skjedde i Europa fra 1945 til 1949. Det var her den Kalde Krigen begynte med at forholdet mellom USA og Sovjetunionen ble mer og mer spent etter slutten av Andre Verdenskrig. Splittelsen ble offisiell ved opprettelsen av Trumandoktrinen, Marshallplanen og NATO på amerikansk side, og Warszawa Pakta og kommunistiske overtakelsen av de øst europeiske landene. Dersom dere ønsker å høre på den episoden før dere hører på denne kan dere gå tilbake til episode 16 som heter «Kald Krig I – begynnelsen». Det kan være greit å ha hørt på den før dere hører på denne. I denne andre episoden skal vi flytte fokuset fra Europa til Asia, spesielt med fokus på Kina, Korea og Japan. La oss begynne med Kina. Fra 1927 til 1949, 1927 til 1949, var det borgerkrig i Kina. Borgerkrig betyr en krig mellom innbyggerne i en stat, i stedet for at en annen stat angriper. Dette var en svært urolig og destabiliserende periode i Kina og derfor også i Asia. Japan prøvde å utnytte denne situasjonen ved å angripe Kina i 1937. Krigen mot Japan varte til 1945 og var svært blodig. Japanerne ødela, brente og drepte i sin okkupasjon og krig med Kina. Det var en svært stygg og blodig krig som tok mange menneskeliv. Kina hadde lenge hatt kontroll over Korea som en koloni, men denne ble tatt av Japan. Under andre verdenskrig invaderte Japan Korea. Borgerkrigen i Kina ble først og fremst utkjempet av kommunistene, under Mao Zedong, og nasjonalistene, under kontroll av Chang Kai-Shek. Da Japan angrep Kina i 1937, bestemte kommunistene og nasjonalistene å flytte fokuset fra hverandre slik at de kunne motstå den nye fienden, Japan. Likevel var det aldri et godt samarbeid mellom dem, men de klarte å legge til side borgerkrigen fram til krigens slutt i 1945. Da brøt borgerkrigen ut igjen, og den kom til å vare fram til 1949. Korea hadde lenge vært under kinesisk kontroll, men ble tatt av Japan i 1910. Den japanske okkupasjonen av Korea varte fram til 1945. Da USA og Sovjetunionen var ferdig med krigen i Europa etter Tysklands fall mai 1945, flyttet de allierte fokuset sitt til Asia og Japan. Japan ble beseiret og de allierte marsjerte inn i Korea fra nord og sør. Amerikanerne kom fra sør og beveget seg mot nord, mens Sovjetunionen kom fra nord og beveget seg sørover. De to hærene møttes på den 38. nordlige breddegrad i 1945. Planen var å gjenforene landet, altså å slå sammen nord og sør til et samlet Korea igjen, men dette skjedde aldri. Slik ble Nord- og Sør-Korea født. Akkurat som Tyskland ble delt i en kommunistisk østdel og kapitalistisk vestdel, ble Korea delt i et USA-vennlig sør og et Sovjetvennlig og kommunistisk nord.

Episode 30 - Borgerkrigen i AmerikaDette er trettiende episode i Nea Radios programserie "Historiefortelleren", med Hans Olav Løkken som fortellerstemme. Andreas Reitan er programleder. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I dagens utgave av Utenriksmagasinet Mir har vi tatt for oss den langvarige borgerkrigen i oljerike Libya. Vi går inn på de ulike frontene i konflikten, og deres internasjonale støttespillere. I studio er Pia Vagle og Lea Sofie Westad, med programleder Jakob Kirkholt. Inkludert i sendinga er et intervju med historiker Knut S. Vikør utført av vår medarbeider Ivar Mathias Tryti Sunde, og en kommentar om slavehandel laget av Victoria Croff Dreyer.

I år er det 80 år siden avslutningen av den spanske borgerkrigen og det påfølgende diktaturet ledet av General Franco. Men hva var bakgrunnen for borgerkrigen? Og hvorfor genererte den så mye internasjonal oppmerksomhet? På hvilken måte er den spanske borgerkrigen aktuell i dag? Gjest: Bernt Hagtvedt, professor i Statsvitenskap og medforfatter av boken «Ekko fra Spania. Den spanske borgerkrigen i norsk offentlighet».

I årene etter Sovjetunionens fall har Norge søkt en rolle som tilrettelegger i fredsprosesser i verden. En av de meste kjente av disse prosessene var den norske innsatsen i Sri Lanka. Borgerkrigen i Sri Lanka var svært blodig og langvarig. I løpet av 25 år med borgerkrig og i tida etterpå er det anslått at mer enn 150 000 mennesker mistet livet. Borgerkrigen tok slutt, men konflikten fikk ingen politisk løsning, og landets befolkning er fortsatt dypt splittet og traumatisert. Forhandlingene i fredsprosessen foregikk mellom regjeringen og tamil-tigrene, men situasjonen i landet og mellom forskjellige grupper i landet var mer komplisert enn dette, sier professor ved Kulturhistorisk Museum Øivind Fuglerud. Fuglerud er antropolog og har forsket på Sri Lanka i en årrekke. Han hevder at det er en sammenheng  mellom sårene etter borgerkrigen og framveksten av radikal islam. Fuglerud er aktuell  med boka: Krig og fred på Sri Lanka. Følger av en norsk fiasko. I dette foredraget, som første gang ble holdt på Litteraturhuset 28. september. 2019, søker han å gi oss nøkler til å forstå borgerkrigen, fredsprosessen og årsakene til at den norsk-ledede fredsprosessen endte i en fiasko. Foredraget inngår i Litteraturhusets serie kalt Fredsprosesser for dummies.   Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Resultatet av den blodige amerikanske borgerkrigen påvirker vårt verdisett den dag i dag. Vi møter blant andre Julius Howell som var 15 år da han kastet seg ut i det han trodde skulle bli et eventyr på krigsmarkene… Reporter Lars Håkon Hammeren Risberg.

Den amerikanske borgerkrigen skiftet karakter da den gikk inn i sine siste år. Fra å utkjempe store slag etter Napoleons taktikker, ble nå total krig nordstatenes viktigste våpen. Men konflikten fikk en dramatisk slutt da unionens president ble en del av krigens dystre statistikk, våren 1865. Det er et av de mest kjente attentatene i historien . Du har sikkert lest om det, men du har kanskje aldri hørt noen tidsvitner fortelle om det – helt til nå?

"Et hus i splid med seg selv kan ikke bestå", advarte republikaneren Abraham Lincoln da forholdet mellom nord og sør gikk mot bristepunktet. Fire år senere, befant den unge nasjonen seg i en blodig borgerkrig. Den amerikanske borgerkrigen ble en total krig som ingen kunne ane konsekvensene av da de første skuddene løsnet våren 1861. Men hva sto egentlig på spill i denne blodige krigen? Første del i serien "Den amerikanske borgerkrigen – krigen som aldri tok slutt?»

I 1865 - etter fire år med krig, var seieren et faktum for nordstatene og slavemotstanderne, og nå skulle freden sikres. USA skulle på nytt bli Amerikas forente stater. Men fra ruinene skulle verdier fra sør på nytt vokse fram og ta en form som kom til å påvirke arven fra konflikten til den dag i dag. En serie i fem deler ved Lars Håkon Hammeren Risberg.

Slaget ved Gettysburg ble vendepunktet i den amerikanske borgerkrigen, Men det var like før at historien kunne tatt en helt annen vending. Ved Lars Håkon Hammeren Risberg

30.10.2018 // Ann-Magrit Austenå // Hvor blir det av dem: Borgerkrigen i Syria er nå inne i sitt åttende år, med en halv million drepte og mange millioner på flukt. Men her i Norge melder UDI om historisk lave antall asylsøkere. Hvor blir det av dem? Og får de en behandling vi kan kalle anstendig? Ann-Magrit Austenå er generalsekretær i NOAS (Norsk organisasjon for asylsøkere).

Fra det globale kirkeliv : Tre spændende foredrag på TORVET i februar 2016

Fra det globale kirkeliv : Tre spændende foredrag på TORVET i februar 2016

Borgerkrigen i Syrien har hærget gennem 7 år og har kostet hundredtusindvis mennesker livet, og millioner er drevet på flugt. Men krigen i Syrien kan være meget svær at finde hoved og hale i, og derfor har praktikant Martin Blicher taget kontakt til Sten Andersen, som er genralsekretær for UNICEF, for at gøre situationen lidt mere overskuelig.

Vi skal merke oss den danske forfatteren Kaspar Colling Nielsen. Etter tre bøker har han allerede høstet flere høythengende priser i hjemlandet Danmark og blitt oversatt til flere språk. (Årets Debutantpris for debuten Mount København og Holbergmedaljen for «sitt fabulerende samfunnssatiriske forfatterskap») Nå er hans bok nummer to ute på norsk, med den dramatiske tittelen Den danske borgerkrig 2018-24. Litteraturkritiker her i NRK Marta Norheim: Studio 2 hører du alle hverdager klokken 16-18

I denne serie fortæller en række eksperter om konflikterne der har fundet sted i Mellemøsten og Nordafrika siden den 11. september 2001. Da befolkningen i Libyen gjorde oprør under Det Arabiske Forår i 2011, valgte landets diktator, Muammar Gaddafi, at angribe dem. Derfor intervenerede en række stater, heriblandt Danmark, og Gaddafis tid var ovre. Men i det efterfølgende magtvakuum, er Libyen blevet til en kaotisk konflikt mellem en masse forskellige grupperinger og til knudepunktet for afrikanske migranters vej til Europa. Borgerkrigen i Yemen brød ud efter Det Arabiske Forår. Men konflikten i landet, der tidligere var delt i to, har samtidig sine rødder længere tilbage i historien. I dag ses Yemen som en stedfortræderkrig mellem Saudi-Arabien og Iran, selvom virkeligheden er mere nuanceret end som så - og konflikten har skabt en enorm humanitær katastrofe. Til sidst skal vi se på, hvordan det er gået i Afghanistan efter krigens officielle afslutning. Afghanerne har overtaget sikkerhedsansvaret og selvom det startede godt, så er udviklingen gået tilbage de seneste år. Og der er ingen udsigt til, at Vesten kan ende sit engagementet i det krigshærgede land. Idé, tilrettelæggelse og produktion: Kasper Elkjær Redaktion: Peter Ørbæk, Bjørn Meyer og Marie Enevoldsen. Musik: Stefan Sørensen. Dokutekets Jingle: Andreas Murga. Tak til Anne Sofie Schøtt, ph.d.-studerende og studielektor ved Forsvarsakademiet; Hans Lucht, seniorforsker ved Dansk Institut for Internationale Studier; Maria Louise Clausen, post doc på Dansk Institut for Internationale Studier; Og David Vestenskov, konsulent ved Forsvarsakademiet.

Først gikk Bob Corker til angrep, deretter Jeff Flake. Hva betyr dette for president Donald Trump og det republikanske partiet?

Den pensionerede oberst Lars R. Møller blev kendt da han i 1994 ledede en dansk kampvognsenhed, under FN's fredsbevarende styrker, i forbindelse med Borgerkrigen i det daværende Jugoslavien. Den danske enhed blev beskudt af bosnisk-serbiske[...]

Mød den sidste direktør i Det danske hus i Damaskus, Anders Hastrup, og forsker og oversætter June Dahy som var i Syrien, mens borgerkrigen rasede. Kom i Perspektiv med bag det Syrien - og de konflikter, der i disse måneder sender tusinder af flygtninge mod Europa og Danmark.

Det er lørdag i P-2, klokken har passert 11.03 og programmet er: Verden på Lørdag. Stikkord for de følgende 56 minuttene er Borgerkrigen i Syria, Kanslerduell i tysk valgkamp, Barnedrap i Storbritannia og adopsjonskonflikt mellom indianer og hvit i USA. Tidligere utenriksminister Knut Vollebæk er Lørdagsgjest, vi møter en hvite-russisk oposisjonell og besøker Hollywood - altså filmbyen - på dødsleiet. Korrespondentbrete er postlagt Bryssel og jeg heter Joar Hoel Larsen:

De 30. olympiske sommerleker ble i natt åpnet av Dronning Elisabeth etter en seremoni der hun fikk god hjelp av britiske størrelser som James Bond, Mr. Bean og David Beckham - samt Paul McCartney som ønsket velkommen: (kutt) Det hele var en spektakulær og storslagen orgie i britisk kunst og kultur, samfunnsliv og historie ........... (kutt) Det blir mer Gry Blekastad Almås og olympiske sommerleker senere i denne sendingen - der vi i tillegg har følgende stikkord: - Syrisk våpensmugler - Tyske nynazister - Ukjent amerikansk presidentkandidat - Borgerkrigen i Mali - 67 år gammelt norsk-svensk spiondrama - og russisk abortskandale Timen avsluttes med olympisk korrespondentbrev fra London Dette er Verden på lørdag.