Podcasts about kravene

Forsker Sverre Bergh og forskningssjef Geir Selbæk, begge Aldring og helse, gjør i foredraget opp status for de nye medisinene mot Alzheimers sykdom. Hva er effekten, hvilke bivirkninger har de og hvorfor nøler det europeiske legemiddelbyrået med å godkjenne de etterlengtede medisinene?Kravene til diagnose vil endre seg som følge av nye behandlingsmuligheter, og nye verktøy for tidlig diagnostikk dukker opp. I samtalen tar de to forskerne også for seg ulike følger og dilemmaer knyttet til dette. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kravene til landmændenes udledning af kvælstof skiller vandene i forhandlingerne om den grønne trepart på Christiansborg, så er hver ottende økologiske bedrift lukket indenfor et år, og endelig har Biodiversitetsrådet fremlagt en plan for store sammenhængende naturområder i Danmark.

Første episode af "Ledelse i Bevægelse" er nu live!

Barnet er hovedpersonen i alle barnevernssaker, og barnets rett til å medvirke i sin egen sak er derfor helt sentralt. Retten er grunnlovsfestet og er en grunnleggende bestemmelse i barnevernsloven. Fra 1. januar 2024 erstattes dagens forskrift med en ny og mer detaljert forskrift som skal ivareta hvordan barnets rett til medvirkning skal gjennomføres gjennom hele barnevernssaken. Forskriften er derfor viktig å kjenne for alle som arbeider i barnevernstjenesten. DD042

Trenger du en kjapp oppdatering på hva som skjer i EU på energi- og klimafeltet? I denne bonus-podden får du en kjapp oppdatering i lydformat fra Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask.     Han er innom: Metankrav: Norge slapp med skrekken Europaparlamentet og Rådet er enige om å sette grenser for metanutslipp på Europas olje- og gassimport fra 2030. I et tidlig utkast lå det an til at reguleringene kunne innebære produksjonsstans på norsk sokkel, men Norge slapp med skrekken. Mer natur skal restaureres Minst 20 prosent av natur som er ødelagt skal restaureres innen 2030. Det har EUs medlemsland og Europaparlamentet blitt enige om. Dette har vært en omstridt lov. - Det vil komme flere lover som handler om natur og disposisjonsretten over natur. Disse kan komme til å øke motsetningene mellom natur og klimapolitikk fordi det setter grenser for hva mennesker som eier natur kan gjøre, sier Ask.   Norges fiffige LULUCF-løsning  Regjeringen vil bruke inntil 3 milliarder kroner på å kjøpe skogkreditter og utslippsenheter i EU-land for å nå forpliktelsene under LULUCF-forordningen. Mindre emballasje – flere reparasjoner    EU-parlamentet ønsker å innføre krav som skal gi redusert emballasje, gjøre det enklere å gjenbruke emballasje og styrke forbrukeres rett til å få ødelagte varer reparert. Usikkerhet om energiprisene Vinteren står for døra, gasslagrene er fylt opp, men det er stor usikkerhet om hvordan energiprisene vil utvikle seg fremover.

Kommer der bare flere og flere krav til landbrugsstøtten? Det taler vi med Bæredygtigt Landbrug om. 

BEMÆRK: Efter udsendelsen af denne podcast, er opgaven omkring driften sendt ud i en ny runde. ---- Inden længe skal Esbjerg Kommune tage stilling til den ene ansøgning, der er kommet på driften af Esbjergs nye rytmiske spillested. Kravene er store og ambitionsniveauet er højt fra kommunens side – så er det overhovedet realistisk? Chefredaktør for GAFFA - Ole Rosenstand Svidt og skribent – Alexander Hemstedt, giver deres bud på fremtiden for det gamle Tobakken.

Udviklingen i mændenes marathon løb har været ekstrem de sidste ti år. I 2012 var der 170 mandlige løbere, som løb under den magiske grænse på 2.10. Tallet i 2022 var 297. I samme periode er verdensrekorden gået fra at være 2.03.38 til 2.01.09. Kravene til de store internationale mesterskaber er ligeledes blevet markant skærpet i perioden. I denne udsendelse diskuterer læge Thien Vinh Loung og Henrik Them de otte vigtigste "game changer" i løbesporten de sidste ti år på marathon scenen. Ligeledes snakker de to om, hvornår vi kommer under de magiske to timer i et officielt løb, og de to eksperter er langt fra enige. Skal denne løber være født i Østafrika? Eller kan løbere, der er født i resten af verden, også drømme om at være den første løber til at bryde denne grænse. Udsendelsen er produceret af Team Thempo.

Kravene til den moderne studiebolig er vokset, og i flere af nutidens eksempler er boligerne ikke blot ”tag over hovedet” men en del af et organisk bysamfund med fokus på fællesskaber, bæredygtighed og trivsel. Vi zoomer ind på et par forskellige bæredygtige studieboligkoncepter – hhv. Studio[Home] fra PensionDanmark og CPH Village, og hører hvordan parterne bag arbejder med det bæredygtige element – såvel i bygningernes fysiske udformning som socialt og økonomisk. For hvordan bygger man bæredygtige boliger af høj kvalitet, når de samtidig skal kunne betales af et SU-budget? Er den bæredygtige studiebolig anno 2022 bæredygtig nok? Og hvordan ser fremtiden ud? • Frederik Noltenius Busck, co-CEO, CPH Village • Mia Manghezi, projektudviklingsdirektør, PensionDanmark • Moderator: Lisbet Fibiger, programleder, Byens Netværk

Det er ved at være tid til at kigge på NIS 2, hvis man er en af de organisationer, der bliver omfattet. Derfor har Jacob Høedt Larsen inviteret partner i Poul Schmith / Kammeradvokaten, Emil Bisgaard, i studiet til en opdatering på, hvad der sker lige nu med NIS 2.Vi taler om:- At det er vigtigt snart at komme i gang med risikobaseret informationssikkerhed, hvis man skal kunne implementere NIS 2 i sin organisation- Kravet om, at man skal udarbejde risikovurderinger, som omfatter samfundet. Den vurdering kommer oven i risikovurderinger for den registrerede (GDPR) og virksomheden (informationssikkerhed)- Kravene i NIS 2 om blandt andet basal computerhygiene- Implementeringen og- De lidt højere bødekravDen her podcast kan du med fordel lytte til sammen med episode 15 fra 29. april 2022: Langt flere virksomheder skal forholde sig til cybersikkerhed.LINKS:Du kan vurdere, om din virksomhed er omfattet her: https://www.wiredrelations.com/viden/er-din-virksomhed-omfattet-af-nis-2I podcasten taler Emil Bisgaard om CIS Controls: https://www.cisecurity.org/controlsDu finder kompromisteksten her: https://www.danskerhverv.dk/presse-og-nyheder/nyheder/2022/juni/et-hojere-cybersikkerhedsniveau-i-eu--revisionen-af-nis-er-nu-en-realitet/Vært: Jacob Høedt LarsenPrivacy League er en podcast fra Wired Relations, hvor vi taler om GDPR og informationssikkerhed. Privacy League er også et fællesskab omkring GDPR og informationssikkerhed, som du kan blive medlem af på www.wiredrelations.com/pl

I 49 dager levde hun som den nest mest foretrukne søkeren til jobben som ny sentralbanksjef. I dag ble hun nummer en - Ida Wolden Bache gir dagens eneste direkteintervju om ny jobb i Dagsnytt 18. Tre toppmøter om Ukraina-krigen i Brussel i dag, en måned etter russiske styrker startet invasjonen. Kravene til forbrukerinformasjon ved salg av dopapir er strengere enn ved salg av elbil - ifølge Naf. Hør episoden i appen NRK Radio

Helsedata er oftest persondata, og dermed har personvernforordningen (GDPR) og Schrems II-dommen fått stor betydning for hvordan vi kan håndtere, jobbe med og samarbeide om helsedata. Kravene til sikker håndtering av våre data gir god sikkerhetsutvikling, men fører også med seg utfordringer for aktørene. Med oss har vi advokat Øyvind Eidissen som er partner i Schjødt, og Einar Martin Aandahl som er lege, forsker og CEO i Ledidi. Sammen dekker de både tekniske og juridiske aspekter rundt bruk og prosessering av helsedata i lys av ulike reglementer. Kan teknologi som confidential computing løse Schrems II?

Kravene til danske virksomheder har ændret sig. I dag sætter nye kriterier som bæredygtighed, handlingsplaner mod sexisme og krænkende adfærd, fleksible arbejdsforhold og ligestilling barometeret for succes. Administrerende direktør og koncernchef ved Ørsted Mads Nipper fortæller i første afsnit om, hvordan han gennem en lang karriere i topstillinger har set erhvervslivets rolle ændre sig, og hvilke nye krav det stiller til både små og store virksomheder. For ham er der ingen undskyldninger. Alle kan blive mere bæredygtige. Også Ørsted, som ellers er kåret til verdens mest bæredygtige energiselskab.  »Succeskriteriet« udgives af Berlingske og er tilrettelagt af Ane Cortzen og Anna Lindblad. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Episoden handler om kravene til sykepleiere om å overholde taushetsplikten, og er en samtale mellom Bente Kvilhaugsvik og Elin Høyvik i Høgskulen på Vestlandet, campus Stord.

Markedslandskabet i bilbranchen har det sidste år budt på store forandringer, hvilket har resulteret i massiv udvikling og et langt mere dynamisk miljø. Det er derfor blevet tiltagende komplekst at navigere i bilbranchen. Kravene til nye fysiske- og onlinesalgskanaler stiger, hvilket sætter bilbranchens aktører til ansvar for at kunne indfri disse. I Danmark har især bilimportørerne en afgørende rolle i denne udvikling. Vi har derfor inviteret adm. direktør for De Danske Bilimportører, Mads Rørvig, ind til en snak i denne episode af Vejen mod fremtiden. Her drøfter vi salgskanalernes udvikling, og hvilke skift vi kan forvente at se på markedet i fremtiden.    Episoden er nummer otte i anden sæson af podcastserien Vejen mod fremtiden. En podcast om bilbranchen fra KPMG.   Værter: Rune Grøndahl, Partner og ansvarlig for KPMG Automotive i Danmark Jacob Skjærris, Senior Automotive Manager hos KPMG Acor Tax   Gæst: Mads Rørvig, adm. direktør hos De Danske Bilimportører  

Erlend Elias gjester SCHENDIS på sin 29 (+10) årsdag! Tysfjordingen forteller om sin politiske karriere og målet om å nå Stortinget. Han hyller også Pride og avslører hvilket tips han gir til unge som synes det er vanskelig å stå frem med legningen sin, og hvorfor han selv ventet så lenge med å stå frem. Dessuten får vi vite hva Erlend ser etter i en drømmemann, og broren Erik Sæter forteller hva som skjedde da en eldre, rik mann ville date kjendisstylisten. SCHENDIS er med programlederne Julie Solberg og Rikke Monsen. Produsent: Anders Høglund.

For tredje år i træk har dagbladet Børsen undersøgt, hvordan brugerne forholder sig til annoncørbetalt indhold i nyhedsmedier, og hvordan denne type af indhold skal produceres for at være både troværdigt og effektivt.Undersøgelsen viser en stigning i antallet af modtagere, der ser positivt på det kommercielle indhold – men også, at modtagernes krav til indholdet er steget.Det dykker vi ned i i dette afsnit, hvor du også får opskriften på, hvordan native advertising skal udformes for at give størst effekt for dig som brand.Gæster:- Daniel Ebert Pedersen, Deputy Head Of Data Insigths hos analysebureauet Wilke. Vært:- Maria Rossen, kreativ chef, Børsen Creative Hvis du har spørgsmål eller kommentarer til podcasten eller ønsker at vide mere om mulighederne for native advertising, kan du kontakte os på creative@borsen.dk.

Henriette Sumstad har hatt skriveplass hos Hjort og levert masteroppgaven «Kravene til konsekvensvurderinger for etablering av havvindmølleparker etter norsk og dansk rett». En svært aktuell problemstilling nå som Norge skal satse milliarder på å gjøre havvind til et industrieventyr.

Kravene er strammet, så det fremover bliver umuligt at få dansk statsborgerskab, hvis en udlænding har en fængselsdom, har fået en bøde på over 3000 kroner, er arbejdsløs eller mangler svar på danske værdier. Er det skammelig politik? Forskelsbehandling? Den direkte vej til mindre integration? P1 Debattører: Lars Aslan (S), Peder Hvelplund (Ø), Marcus Knuth (K), Mette Thiesen (NB), Jino Victoria Doabi (RV) statskundskab stud. Vært: Gitte Hansen. Lytterne er velkomne til at komme med indspark til debatten på telefon 7021 1919. www.dr.dk/p1debat

Kravene er strammet, så det fremover bliver umuligt at få dansk statsborgerskab, hvis en udlænding har en fængselsdom, har fået en bøde på over 3000 kroner, er arbejdsløs eller mangler svar på danske værdier. Er det skammelig politik? Forskelsbehandling? Den direkte vej til mindre integration? P1 Debattører: Lars Aslan (S), Peder Hvelplund (Ø), Marcus Knuth (K), Mette Thiesen (NB), Jino Victoria Doabi (RV) statskundskab stud. Vært: Gitte Hansen. Lytterne er velkomne til at komme med indspark til debatten på telefon 7021 1919. www.dr.dk/p1debat

Kravene er strammet, så det fremover bliver umuligt at få dansk statsborgerskab, hvis en udlænding har en fængselsdom, har fået en bøde på over 3000 kroner, er arbejdsløs eller mangler svar på danske værdier. Er det skammelig politik? Forskelsbehandling? Den direkte vej til mindre integration? P1 Debattører: Lars Aslan (S), Peder Hvelplund (Ø), Marcus Knuth (K), Mette Thiesen (NB), Jino Victoria Doabi (RV) statskundskab stud. Vært: Gitte Hansen. Lytterne er velkomne til at komme med indspark til debatten på telefon 7021 1919. www.dr.dk/p1debat

Kravene til en mere præcis tidsreference er stigende. Frøken klokken er for længst sendt på pension. Forskellige atomure i udlandet har indtil nu virket som refernce, men atomurene viser forskelligt. Hvis det skal være meget præcist, så er det ikke nok at bruge den svenske, engelske eller tyske tid. Hør om hvorfor tiden går forskelligt i Sverige og Danmark og forstå, hvorfor tid erblevet vigtig infrastruktur. Videnskabsjournalist Jens Degett taler med fysiker Mikkel Schou Nielsen fra Danmarks Nationale Metrologiinstitut. Foto kredit: Jens Degett

Hkeem er høyaktuell med TV 2-programmet «Hver gang vi møtes», men før han setter seg på den såkalte hedersplassen på lørdag, setter han han seg først ned med SCHENDIS. Her forteller 23-åringen om hvordan han har klart å bli en del av kremen i artist-Norge til tross for sin unge alder. Hkeem forteller om hvordan hitlåten «Fy faen» ble til, hvordan han har opplevd å alltid bli undervurdert og letter samtidig litt på sløret om planene for fremtiden. Hkeem forteller også om hvordan han egentlig stiller seg til alkoholdiskusjonen i «Hver gang vi møtes», der flere har reagert sterkt på hans vegne, og om hvordan han takler å få kritikk og hat i innboksen. SCHENDIS er med Rikke Monsen og Julie Solberg. Produsent: Anders Høglund. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Så er det ved at være tid til det igen. Overenskomsterne for mere end 700.000 offentligt ansatte skal fornyes. Kravene mellem parterne blev udvekslet i midten af december, og straks efter nytår starter forhandlingerne om nye aftaler for ansatte i stat, kommuner og regioner. Hvordan kommer forhandlinger til at udspille sig? Og hvilke krav og forventninger er der fra nogle af de mange faggrupper?

See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I denne episoden så har vi gleden av å snakke med Carina Olset. Med over 15 års erfaring fra NRK Sport, så vil hun dele sine tanker om utfordringene media står over og hva som skal til for å lykkes i denne siden av industrien. Kravene i dag har endret seg betydelig siden Carina begynte sin reise i NRK Sport. Her vil hun dele sine tips med deg. Lytt nå!

Lys, og hvordan lys påvirker brukerne av bygg, får stadig større oppmerksomhet i prosjekter. Allikevel mener Norconsults lysdesignere Heidi Skogstad Messiha og Thomas Mood Hummel at flere prosjekter kunne hatt nytte av å koble på lysdesignere tidlig i prosessen. I den første episoden av Norconsults podcast, Prosjektkontoret, etter sommerferien er lys og lysdesign tema.God lysdesign handler om å skape gode miljøer, både inne og ute. Estetikk er én del av dette, men lysdesign handler vel så mye om sikkerhet, psykologi, fysiologi, teknikk og energibruk, og er en viktig komponent i både bygg og anlegg. Lysdesign brukes aktivt i for eksempel kontorbygg, boliger, skole- og omsorgsbygg, i bymiljøer og i parker samt i tunneler, på togstasjoner og på flyplasser.Godt lys gir godt arbeidsmiljøPå samme måte som med inneklima og universell utforming, foreligger det myndighetspålagte krav til lys i nye bygg. Arbeidsmiljøet vårt, produktivitet og trivsel påvirkes av blant annet mengden dagslys, plassering av lyskilder, farge på lyset og lysstyrke. – Når vi skal planlegge lys i et bygg, er kunstig belysning bare én del av helheten. Kravene til dagslys vil i noen tilfeller være i direkte konflikt med andre komponenter i bygget. For eksempel vil store vindusflater gi mer dagslys, men er mindre energiøkonomiske fordi det i Norge blir kaldt og mørkt om vinteren og varmt og lyst om sommeren. Vår oppgave som lysdesignere blir å finne den aller beste kombinasjonen av naturlig og kunstig lys, sier Thomas Mood Hummel, lysdesigner i Norconsult.Eget lysdesign-studiumLysdesign har vært en egen studieretning i Norge siden 2005. I Norconsult merker lysdesignerne en stadig økende bevissthet og interesse for fagområdet hos både byggherrer og arkitekter. Allikevel kobles lysdesignerne ofte sent på i prosjektet. Da kan det allerede ha blitt tatt ikke-reversible beslutninger knyttet til arkitektonisk utforming og plassering av teknisk infrastruktur, uten at lysdesignere har fått gitt faglige anbefalinger på dagslys og belysning. Norconsults lysdesignere har derfor en tydelig oppfordring til byggherrer og arkitekter:– Involver oss i prosjektene, og så tidlig som mulig i prosessen. Det å tenke helhetlig når det gjelder lys og belysning, vil ha positive effekter på arbeidsmiljø, erergieffektivitet og estetikk for å nevne noe. Kostnadene av å bruke en lysdesigner er ikke store sammenlignet med effektene av god lysdesign, avslutter Heidi Skogstad Messiha, lysdesigner i Norconsult. Les mer om lysdesign på Norconsult.no: https://www.norconsult.no/kompetanse/fag-og-tjenester/lysdesign/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kravene i årets lønnsoppgjør ble levert to dager før Norge stengte ned. Fortsatt holder Fellesforbundet fast ved de opprinnelige kravene. Kan de gjør det etter en krise? Og kan vi i det hele tatt ha lønnsvekst nå? Vi ser på ulike påstander om lønnsoppgjøret, med ekspert Kristine Nergaard. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Kriser kan sette både ledere og organisasjoner under et enormt press. Kravene til god ledelse øker og forventningene til lederne blir større. Så på hvilken måte leder man best i en tid hvor man blir kraftig utfordret på det etablerte og det vante? Og hvordan kan en lede både i den akutte fasen, og samtidig tenke strategisk mot den tiden som kommer etter krisen? I denne episoden prater vi om hvordan lede i en krise med daglig leder i Storform, Svein Hjorthaug. Programleder er Cato Lorentz.

Formanden for Dansk Sygeplejeråd, Grete Christensen, mener, at sygeplejersker føler sig som ludobrikker under håndteringen af Corona. Kravene til sygeplejerskernes fleksibilitet er simpelthen gået for vidt. Vi hører fra både regioner og sygeplejerskerne. Imens de fleste i disse dage entydigt koncentrerer sig om Coronakrisen, så har man i Israel gang i en fremtræden plan om at annektere store dele af den besatte Vestbred. Beboerne på landets plejehjem kan efter mange uger uden deres pårørende nu se frem til en glædeligt gensyn. Vi taler med en af de pårørende, som efter 8 uger har glædet sig til at se sin mand efter 8 ugers adskillelse. www.dr.dk/p1morgen

Nu har Marketing Brief været i gang i lidt over 3 år. Kravene har ændret sig - og udbuddet er vokset. Ville Emil og Halfdan også starte et podcast i dag? Hør svaret på dette - og mulighederne opdelt på 4 hovedområder.

**Udsendelsen er sponsoreret af Sparekassen Kronjylland** Alle taler om fysisk træning i håndbold. På kvindesiden beundrer vi fysiske pragteksemplarer som Veronica Kristiansen. På herresiden er den franske fysisk et forbillede. Men hvad er fysisk træning egentlig? Hvordan træner man optimalt i håndbold? Og hvad er egentlig potentialet ved at træne rigtigt i håndbold? Dagens gæst Lars Michalsik skrev som den første i verden en videnskabelig afhandling om de fysiske krav og fysisk træning i elitehåndbold. Han har været instruktør i DHF, EHF og IHF og var bl.a. med som fysisk træner for de brasilianske kvinder i forbindelse med OL i 2012 og 2016 – samt da Brasilien under Morten Soubak blev verdensmestre i 2013. I udsendelsen fortæller ham om udviklingen indenfor den fysiske træning i håndbold. Og Michalsik giver også en række gode råd til, hvordan man på klub- og landshold kan optimere den fysiske træning i overensstemmelse med den nyeste forskning. Gæst: Lars Michalsik Vært: Thomas Ladegaard Teknik: Asbjørn Andreasen

En hverdagshelt er en person som tappert og selvoppofrende utfører oppgaver eller heltedåder. Ofte i det stille og uten noen form for påskjønnelse. I dag har jeg valgt å gjøre et tilbakeblikk på en tidligere podcast. Det skulle vise seg å bli en av de aller mest populære episodene. Ikke minst på YouTube. I dag fyller hovedpersonen 40 år. Gratulerer så mye med dagen, Erik! Gjennom smakfulle bilder av hverdagen i en potent og høyteknologisk ambulansebil får du og jeg innblikk i livet som ambulansearbeider i Haugesund. På Instagram er Erik Emberland Andersen bedre kjent som Paramedic_Erik. Med bakgrunn fra forsvaret har hobbyfotografen knekt Instagramkoden. Eriks følgere kommer fra hele verden og teller ca 1500 pr Juni 2019. I dag er det neste 5000. Hensikten er å gi folk innblikk i den svært varierende og spennende hverdagen vår, sier Erik. Livredding og førstehjelp er en svært viktig basiskunnskap som bør læres fra tidlig alder. Serier som "Ambulansen" og "113" har bidratt til å gi de anonyme hverdagsheltene et ansikt. I fjor var det 800 søkere til 20 studieplasser ved PREHOSPITALT ARBEID - PARAMEDIC (Bachelor) ved universitetet i Stavanger. Kravene er for å komme inn ved studiet er høye og kompetansen til de ferdig utdannede ambulansearbeiderne likeså. Se også YouTube videoen! 

Gjennom smakfulle bilder av hverdagen i en potent og høyteknologisk ambulansebil får du og jeg innblikk i livet som ambulansearbeider i Haugesund.  På Instagram er Erik Emberland Andersen (39,5 år gammel) bedre kjent som Paramedic_Erik. Med bakgrunn fra forsvaret har hobbyfotografen knekt Instagramkoden. Eriks følgere kommer fra hele verden og teller ca 1500 pr d.d. Kanskje ikke spektakulært i Instagramverden, men antallet har oppstått ut av  "ingenting" i løpet av bare 4-5 uker. Hensikten er å gi folk innblikk i den svært varierende og spennende hverdagen vår, sier Erik. Livredding og førstehjelp er en svært viktig basiskunnskap som bør læres fra tidlig alder. Serier som "Ambulansen" og "113" har bidratt til å gi de anonyme hverdagsheltene et ansikt. I fjor var det 800 søkere til 20 studieplasser ved PREHOSPITALT ARBEID - PARAMEDIC (Bachelor) ved universitetet i Stavanger. Kravene er for å komme inn ved studiet er høye og kompetansen til de ferdig utdannede ambulansearbeiderne likeså. Denne podcastepisoden er en hyllest til alle de anonyme hverdagsheltene som til daglig kommer til unnsetning når ulykken er ute.     FINN ERIK PÅ INSTAGRAM:  https://www.instagram.com/paramedic_erik   FINN KAI PÅ NETT: https://www.instagram.com/kai_trulsen/ https://www.facebook.com/KycerKai/ https://www.kaitrulsen.com

Endringer i arbeidsmiljøloven skal hindre at personer med såkalte "nulltimerskontrakter" ikke har garanti for lønn. Hva med stillingsprosent, forutsigbarhet og lønn? Anders Faanes og Vegard M. Lund, ekspert på arbeidsrett, forteller.

Verden er i endring også for annonsører som skal nå oss forbrukere. I fjor ble GDPR (General Data Protection Regulation) innført som skal beskytte våre personlig data når vi beveger oss online. Jeg har tatt en prat med Jan Morten Drange som er leder i ANFO som nettopp har vært på en stor global konferanse i Lisboa der Google og Facebooks rolle ble hyppig diskutert. Kravene hardner til også for de største digitale aktørene. 

#1 Brand publishing, hvorfor?”Hvis du skal vækste, så skal du have en mening om dét, der sker i omverdenen”. Kravene til kunderejsen har ændret sig. Forbrugerne tiltrækkes ikke længere af traditionelle reklamer. Brands skal derfor til at retænke sig selv og finde ud af, hvad de brænder for, hvis de vil interessere forbrugerne og vinde i den digitale økonomi. Thomas Barker har inviteret Dentsu Aegis’ CMO for 18 markeder, Rikke Grundtvig, inden for til en snak om, hvordan fænomenet brand publishing kan bidrage til at styrke kunderejsen og skabe aktuel og stærk markedsføring, der fanger forbrugerne. / Podcasten er skabt af Dentsu Aegis Network. En global bureaugruppe med danske kontorer i både Aarhus og København. Gruppen repræsenterer 11 brands, som gennem tværfaglighed og samarbejde skaber integrerede kommunikationsløsninger. Globalt beskæftiges 45.000 marketing-, medie- og kommunikationsinteresserede i Dentsu Aegis Network.

Vi lever i en verden som stadig vekk viser oss hva vi mangler, og hva vi må kjøpe eller gjøre for å få det vi mangler. Mentaliteten sørger for et fokus preget av misnøye. Tilfredshet er utenfor rekkevidde når oppmerksomheten vår hele tiden er bundet opp i det som foreløpig ikke er godt nok. Av Sondre Risholm Liverød - Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Jeg ble invitert av Janne Lepperød til Færder Kulturverksted. Det var et vakkert sted på Tjøme som arrangerer en rekke kreative aktiviteter.Jeg likte meg godt på Færder Kulturverksted. Vi befant oss i en intim arkitekttegnet bygning med plass til cirka 25 interesserte deltakere. I første del av dette arrangementet skulle jeg snakke med en god venn av meg, Thorvald Andersen, om ulike innfallsvinkler og utfordringer i selvutvikling. Kan selvutvikling ende opp i selvinnvikling? Vi forsøkte å ta utgangspunkt i en en bok av den danske psykologen Svend Brinkmann som hevder at mennesker forføres av selvutviklingsideer på avveie. Svend Brinkmann har en rekke råd til mennesker for å hjelpe dem til å «stå imot selvutvikling». For deg som ikke har lest boken til Svend Brinkmann, vil du få en oppsummering av boken i begynnelsen av dagens episode. Boken heter “Stå imot” og jeg har skrevet om den i en tidligere artikkel:”Ja” eller ”Nei” til selvutvikling?Svend Brinkmann skriver boken ”stå imot (selvutvikling)” hvor han hevder at vi er utsatt for et press om å utvikle oss. Han anbefaler oss å stå stille, tenke negativt, undertrykke følelser og gi coachen sparken.Kort sagt hevder Svend Brinkmann at vi er utsatt for et press om å utvikle oss, noe han mener er uheldig. Han anbefaler oss å stå stille, tenke negativt, undertrykke følelser og gi coachen sparken. Har Brinkmann rett? Lever vi i et overfladisk samfunn hvor vi er mest opptatt av oss selv og vår egen utvikling? Er vi hele tiden på jakt etter noe mer, underforstått at der vi er ikke er bra nok, og på den måten blir livet preget av en kronisk misnøye i status presens og en evig kamp for å komme til et annet sted? Er det bra at folk flest skal ha en psykolog, en coach og en personlig trener?I dagens episode nevnes en ganske ny sykdom som kalles for Bigoreksia. Det refererer til gutter som aldri blir fornøyd med sin egen kropp. Det er med andre ord et jag etter den perfekte kroppen med stadig større muskler. Ortoreksia er et annet begrep i tiden som egentlig betyr «riktig vekst». Det er en betegnelse på mennesker som tilstreber perfeksjon på de fleste områder i livet. Kravene er skyhøye både i forhold til foreldrerollen, karriere, partner, inntekt, utseende og så videre. Det er mennesker som jobber så mye med perfeksjon at de aldri kan nyte livet.Både bigoreksia og anoreksia assosieres med kategorien spiseforstyrrelse, men kanskje er det avarter som dukker opp i takt med et samfunn som endrer seg. Spiseforstyrrelser som overordnet kategori representerer en lidelse som påvirker spisevaner og / eller treningsvaner og livsstil. Spiseforstyrrelser kan deles inn i fire hovedtyper med variasjoner. Hovedtyper er anorexia nervosa, bulimia nervosa, bed (binge eating disorder) og ortoreksi. BED er en vanlig, men litt mindre beskrevet spiseforstyrrelse hvor folk spiser store mengder mat uten oppkast på slutten av måltidene. Orthorexia refererer til en lidelse der en person regulerer og begrenser spising på en urimelig måte. Det handler om å underlegge seg rigide kostholdsregimer fundert i en slags besettende tanke om sunnhet. Bigoreksia kommer inn her som nok en variant hvor mennesket overinvolverer seg i et besettende prosjekt som handler om kropp, fasade og sunnhet, og kanskje er det en måte å unngå/håndtere livets mer uforutsigbare elementer på.Spørsmålet er om vi finner det samme jaget mot perfeksjon innenfor selvhjelp og psykologi. Kan det hende at selvhjelpslitteraturen nettopp installerer en tanke om at det du er ikke er bra nok, men dersom du leser denne boken vil det forandre livet ditt. Er det mer bensin på perfeksjonsbålet, eller representerer det en motsats? Det utgjør en del av dagens episode av SinnSyn som altså har fått tittelen “Stå imot perfeksjonssamfunnet og selvutvikling”.TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Vi lever i en verden som stadig vekk viser oss hva vi mangler, og hva vi må kjøpe eller gjøre for å få det vi mangler. Mentaliteten sørger for et fokus preget av misnøye. Tilfredshet er utenfor rekkevidde når oppmerksomheten vår hele tiden er bundet opp i det som foreløpig ikke er godt nok. Av Sondre Risholm Liverød - Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Jeg ble invitert av Janne Lepperød til Færder Kulturverksted. Det var et vakkert sted på Tjøme som arrangerer en rekke kreative aktiviteter.Jeg likte meg godt på Færder Kulturverksted. Vi befant oss i en intim arkitekttegnet bygning med plass til cirka 25 interesserte deltakere. I første del av dette arrangementet skulle jeg snakke med en god venn av meg, Thorvald Andersen, om ulike innfallsvinkler og utfordringer i selvutvikling. Kan selvutvikling ende opp i selvinnvikling? Vi forsøkte å ta utgangspunkt i en en bok av den danske psykologen Svend Brinkmann som hevder at mennesker forføres av selvutviklingsideer på avveie. Svend Brinkmann har en rekke råd til mennesker for å hjelpe dem til å «stå imot selvutvikling». For deg som ikke har lest boken til Svend Brinkmann, vil du få en oppsummering av boken i begynnelsen av dagens episode. Boken heter “Stå imot” og jeg har skrevet om den i en tidligere artikkel:”Ja” eller ”Nei” til selvutvikling?Svend Brinkmann skriver boken ”stå imot (selvutvikling)” hvor han hevder at vi er utsatt for et press om å utvikle oss. Han anbefaler oss å stå stille, tenke negativt, undertrykke følelser og gi coachen sparken.Kort sagt hevder Svend Brinkmann at vi er utsatt for et press om å utvikle oss, noe han mener er uheldig. Han anbefaler oss å stå stille, tenke negativt, undertrykke følelser og gi coachen sparken. Har Brinkmann rett? Lever vi i et overfladisk samfunn hvor vi er mest opptatt av oss selv og vår egen utvikling? Er vi hele tiden på jakt etter noe mer, underforstått at der vi er ikke er bra nok, og på den måten blir livet preget av en kronisk misnøye i status presens og en evig kamp for å komme til et annet sted? Er det bra at folk flest skal ha en psykolog, en coach og en personlig trener?I dagens episode nevnes en ganske ny sykdom som kalles for Bigoreksia. Det refererer til gutter som aldri blir fornøyd med sin egen kropp. Det er med andre ord et jag etter den perfekte kroppen med stadig større muskler. Ortoreksia er et annet begrep i tiden som egentlig betyr «riktig vekst». Det er en betegnelse på mennesker som tilstreber perfeksjon på de fleste områder i livet. Kravene er skyhøye både i forhold til foreldrerollen, karriere, partner, inntekt, utseende og så videre. Det er mennesker som jobber så mye med perfeksjon at de aldri kan nyte livet.Både bigoreksia og anoreksia assosieres med kategorien spiseforstyrrelse, men kanskje er det avarter som dukker opp i takt med et samfunn som endrer seg. Spiseforstyrrelser som overordnet kategori representerer en lidelse som påvirker spisevaner og / eller treningsvaner og livsstil. Spiseforstyrrelser kan deles inn i fire hovedtyper med variasjoner. Hovedtyper er anorexia nervosa, bulimia nervosa, bed (binge eating disorder) og ortoreksi. BED er en vanlig, men litt mindre beskrevet spiseforstyrrelse hvor folk spiser store mengder mat uten oppkast på slutten av måltidene. Orthorexia refererer til en lidelse der en person regulerer og begrenser spising på en urimelig måte. Det handler om å underlegge seg rigide kostholdsregimer fundert i en slags besettende tanke om sunnhet. Bigoreksia kommer inn her som nok en variant hvor mennesket overinvolverer seg i et besettende prosjekt som handler om kropp, fasade og sunnhet, og kanskje er det en måte å unngå/håndtere livets mer uforutsigbare elementer på.Spørsmålet er om vi finner det samme jaget mot perfeksjon innenfor selvhjelp og psykologi. Kan det hende at selvhjelpslitteraturen nettopp installerer en tanke om at det du er ikke er bra nok, men dersom du leser denne boken vil det forandre livet ditt. Er det mer bensin på perfeksjonsbålet, eller representerer det en motsats? Det utgjør en del av dagens episode av SinnSyn som altså har fått tittelen “Stå imot perfeksjonssamfunnet og selvutvikling”.TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Blir vi ute av stand til å handle kollektivt når alle søker innover for å takle utfordringene i hverdagen? Kravene blir bare flere og flere – vi skal være fantastiske på alle områder, og i tillegg helt unike. Alt du er og gjør skal til enhver tid evalueres fortløpende av kjente og ukjente i sosiale medier, som gjennom beinharde algoritmer styrer hva som er populært. Samtidig blir samfunnets svar på hva som er gode og dårlige valg for den enkelte stadig mer uklare. Hva gjør disse kravene med måten vi ser oss selv på? Kan informasjon om selvhjelp og selvrealisering bidra til å gjøre presset om å være perfekt enda større? Blir vi ute av stand til å handle kollektivt når alle søker innover for å takle problemene i hverdagen? Du møter: - Kaja Melsom, filosof, forfatter og seniorrådgiver i Humanetisk Forbund - Ole Jacob Madsen, Filosof og Førsteamanuensis ved Psykologisk institutt i Oslo - Nora Jungeilges Heyerdahl, samfunnsdebattant, sentralstyremedlem i Grønn Ungdom. - Kaia Storvik, nestleder i Tankesmien Agenda og tidligere sjefsredaktør i Dagsavisen Nationaltheatret og Tankesmien Agenda inviterer til frokostmøte på Nationaltheatret om forholdet mellom samfunn og individ. Frokostmøtet er inspirert av forestillingen Byggmester Solness, som handler om en aldrende arkitekt. Han har nådd toppen i sin karrièr, men oppdager at han ikke er tilfreds: han har drømt om å bygge tårn, men har i stedet bygd hus. I stykket forsøker han å realisere arkitektdrømmen helt uten hensyn til omverdenen.

Vi drømmer om den store kærlighed i vores liv: Den Eneste Ene. Ridderen på den hvide hingst, prinsessen på slottet - dem har vi sunget sange og fortalt historier om i århundreder. Men måske er det mere en fiks idé end noget, der findes i virkeligheden. Det kunne skilsmissestatistikkerne tyde på. Kravene til livspartneren i dag er mangfoldige og ubønhørlige; venskab, erotik, omsorg, forsørgelse o.m.a. Og deraf følgende sorg og smerte hvis det ikke lykkes. Men vi elsker og higer stadig. Medvirkende: Lasse Lavrsen, journalist, redaktør & forfatter. Katrine Frøkjær Baunvig, forfatter, lektor i Religionsstudier, Syddansk Universitet. Tilrettelægger og vært: Carsten Ortmann.

Ethvert aksjeselskap plikter å ha et styre. Påtar man seg denne rollen aksepterer man også et personlig ansvar for at styret overholder de oppgaver aksjeloven tillegger styret. Kravene til styremedlemmer og ledelse blir stadig mer omfattende. Manglende overholdelse av disse kravene kan føre til både erstatningsansvar og strafferettslig ansvar. Vi har nylig sett eksempler på at styremedlemmer kreves for titalls millioner kroner i erstatning under henvisning til reglene om styreansavar.   Materiale fra podcasten: Sammendrag av innholdet: Styreverv i selskaper av nasjonal størrelse er gjerne forbundet med status for de enkelte, men også i mer lokale selskaper har det gjerne en høy stjerne å tiltre et styreverv i et profilert selskap. For andre selskaper kan styrevervet mer oppleves som et pliktløp, hvor vi dessverre ser at styremedlemmer alt for sjelden forholder seg til det faktum at de sitter i styret. De vet i alle fall ikke hva som foregår utover å signere styrets innberetning ved den årlige regnskapsavleggelsen. Men – styrets rolle er vel så viktig i store som små selskap. Følgelig er det også forbundet med et til dels betydelig faktisk og økonomisk personlig ansvar for det enkelte styremedlem å sitte i et styre. Tre vilkår for å pådra seg styreansvar: Ansvarsgrunnlag. Vanskelig å nå frem med at brudd på aksjeloven anses unnskyldelig. Økonomisk tap: Men det er ikke tilstrekkelig for erstatningsansvaret at det konstateres brudd på styrets plikter. For det andre må det ha oppstått et økonomisk tap. Andre former for skade kan man ikke få erstatning for. I saker der det har skjedd økonomiske misligheter vil det som regel ikke være tvilsomt at det har oppstått økonomisk tap. Økonomiske misligheter er jo nettopp tapsbringende. Men kan skaden repareres og restitueres på annen måte enn erstatning, for eksempel ved tilbakeføring av midler, foreligger det ikke tap, og erstatningskrav er utelukket. Årsakssammenheng. Det som medfører de største bevismessige vanskelighetene. Vilkåret om årsakssammenheng er ikke oppfylt dersom misligheten og tapet ved denne ville oppstått uansett, selv om aksjelovens regler ble fulgt til punkt og prikke. Skadelidte må sannsynliggjøre det alternativet hendelsesforløpet. Man får bare erstattet det tapet som faktisk skyldes den konkrete uaktsomheten. Er det andre grunner til tapet, får man ikke erstattet mer enn det som kan forklares med den uaktsomme handlingen eller unnlatelsen.     Utvalgte avgjørelser fra domstolene: HR-2017-2375-A En underleverandør til et skipsverft organisert som aksjeselskap hadde levert og installert utstyr på kreditt frem til verftet gikk konkurs. Underleverandøren reiste erstatningskrav mot verftets daglige leder, jf. aksjeloven § 17-1. Høyesterett uttalte at det følger av det alminnelige ulovfestede kravet om aktsomhet og lojalitet mellom kontraktsparter at et insolvent selskap som mottar nye leveranser på kreditt, forventes å gjøre medkontrahenten oppmerksom på det, dersom det har inntrådt en svikt i selskapets økonomi som innebærer at det ikke regner med å kunne gjøre opp for de nye leveransene ved forfall. Det personlige ansvaret for ledelsen etter aksjeloven § 17-1 rekker imidlertid ikke nødvendigvis like langt som den kontraktsrettslige varslingsplikten for selskapet. Høyesterett kom allikevel til at daglig leder var erstatningsansvarlig. Det ble lagt avgjørende vekt på at han ikke hadde oppfylt sin plikt etter aksjeloven § 6-14 til å sørge for tilfredsstillende regnskaps- og rapporteringsrutiner. Disse forsømmelsene satte ham og den øvrige ledelsen ute av stand til å forvalte selskapets interesser på en forsvarlig måte, og til å ivareta hensynet til selskapets kreditorer i forbindelse med insolvensen. (Rt-sammendrag)   DOM - LB-2015-180304 - Erstatningskrav mot daglig leder fra leverandører til et selskap som hadde gått konkurs. Erstatningskravet fra en av leverandørene førte delvis fram. I motsetning til tingretten, kom lagmannsretten til at daglige leders manglende oversikt over selskapets dårlige økonomiske situasjon var uaktsom. Lagmannsretten kom videre til at dersom daglig leder hadde hatt innsikt i selskapets økonomiske situasjon, ville han hatt plikt til å informere leverandørene om dette før selskapet mottok varer og tjenester på kreditt. Daglig leders uaktsomhet påførte en av leverandørene tap. For den andre leverandørene var det ikke ført tilstrekkelig bevis for at varer eller tjenester ble levert etter at daglig burde vært klart over selskapets underbalanse. Kravet fra denne leverandøren førte derfor ikke fram.   LB-2016-12248-1: En kunde hos et spedisjonsfirma som fortollet varer for kunden, ble ved to anledninger forledet til å betale samme tollavgift to ganger. Da kunden kort tid senere krevde beløpene tilbake, var det knapt penger igjen i firmaet, som senere gikk konkurs. Styreleder og styremedlem ble holdt erstatningsansvarlig for kundens tap, idet de ikke har ivaretatt styrets/styreleders plikter etter aksjeloven. Mangelfulle kontrollrutiner og styring med virksomheten gjorde at feilinnbetalingene ikke ble oppdaget og beløpene forbrukt. Det var uaktsomt av dem å stole på opplysninger om at den ene feilinnbetalingen var et kortsiktig lån.   LB-2013-170795: Saken gjaldt erstatningskrav mot styreleder i et selskap som var gått konkurs. Selskapet hadde bestilt tjenester fra et bilverksted i en situasjon der selskapet var klart insolvent og hadde negativ egenkapital. Lagmannsretten fant at styret hadde brutt handleplikten etter aksjeloven § 3-5, jf. § 3-4, ved ikke å iverksette tiltak som kunne sikre et forsvarlig driftsgrunnlag innen rimelig tid. Det var etter forholdene ikke forsvarlig å avvente et mulig konsernbidrag som ville kunne komme et halvt år senere. Styret hadde også brutt den kontraktsrettslige lojalitetsgrunnsetningen ved å la det insolvente selskapet kontrahere med bilverkstedet, uten å informere verkstedet om selskapets finansielle stilling. Lagmannsretten fant - i likhet med tingretten - at styrelederen hadde handlet uaktsomt og var erstatningsansvarlig for verkstedets tap, jf. aksjeloven § 17-1. Styrelederen ble også holdt erstatningsansvarlig for verkstedets sakskostnader i et tidligere søksmål som verkstedet hadde anlagt mot det insolvente selskapet.   Erstatningsreglen i aksjeloven  Utgangspunktet for erstatningskravet er aksjeloven § 17-1. Bestemmelsen sier at: (1) Selskapet, aksjeeier eller andre kan kreve at daglig leder, styremedlem, medlem av bedriftsforsamlingen, gransker eller aksjeeier erstatter skade som de i den nevnte egenskap forsettlig eller uaktsomt har voldt vedkommende (2) Selskapet, aksjeeier eller andre kan også kreve erstatning av den som forsettlig eller uaktsomt har medvirket til skadevolding som nevnt i første ledd. Erstatning kan kreves av medvirkeren selv om skadevolderen ikke kan holdes ansvarlig fordi han eller hun ikke har utvist forsett eller uaktsomhet   Kurs om styreansvar 12. september 2018 holder Frank C. Aase gratis kurs om temaet styreansvar, hvor han vil gå dypere inn i de ulike problemstillingene. Målet med kurset er å gi en innføring i erstatningsansvaret for styremedlemmer i aksjeselskap, og hvordan risikoen kan reduseres gjennom godt styrearbeid og regnskapsførsel. Særlig sentralt er en gjennomgang av styrets sentrale plikter i aksjeloven, samt ulovfestede regler. Kurset holdes i Brækhus Advoaktfirmas lokaler i Oslo, onsdag 12. september klokken 13.00 Ansvarlig for kurset er Frank C. Aase. Frank leder Brækhus sin avdeling for Selskapsrett og finans. Han er spesialist innen selskapsrett, insolvens og erstatningsrett. Han har arbeidet med ulike styreansvarssaker i over 10 år. Frank C. Aase holder jevnlig kurs om styreansvar og ble nylig intervjuet av Regnskap og Økonomi, et medlemsblad utgitt av Regnskap Norge, om styreansvar. Meld deg på kurset ved å sende en epost til engbakk@braekhus.no

Præstationssamfundet dikterer, at du hele tiden skal præstere bedre. Lær at håndtere ydre og indre pres og forventninger, selv om du ikke altid vinder.  Følelsen kan være, at enten er du en vinder eller også er du en taber.  Dagens podcast sætter fokus på vores præstationssamfund, hvordan det er for dig som ungt menneske er at leve i den tid vi har lige nu. Dagens gæst er lektor i sociologi ved Aalborg Universitet og forfatter til bogen ’Præstationssamfundet’, Anders Petersen. Lyt til en af de mest værdifulde podcasts jeg har lavet lige her   I podcasten kan du bl.a. blive klogere på: Bogen Præstationssamfundet - hvad handler den om? Hvorfor er det en vigtig bog lige nu og hvem er den skrevet til? Hvordan kan et helt samfund normalisere at så mange mennesker er så mentalt syge som i dag? Hvorfor ligger der implicit at vi selv skal blive raske hvis vi har depression, stress eller mistrives? Hvordan skabes en så stor indre kritiker, selvbebrejdelse og indre skuffelse, som Thomas ser på klinikken hver uge? Tale til alle landets unge - hvad betyder menneskesyn for unge mennesker i dag? Tale til alle landets rektorer - hvad vil Anders råde dem til? Tale til alle forældre i Danmark - hvad kan forældre gøre godt for deres børn, der lever i præstationssamfundet? Hvilken form for oprør/opgør ville Anders Petersen gerne se hos unge i dag? Dagens citat fra Thomas Læs mere om Anders Petersen her   Bogen Præstationssamfundet kan du læse mere om og købe her   Artiklen som Thomas omtaler i podcasten kan du læse fra Zetland her   Uddrag af podcasten er skrevet at Thomas Pape som inspiration til dig og for at du får lyst til at lytte til hele podcasten.   Definition af Præstionssamfundet: Præstationssamfundet opstår efter disciplinærsamfundet, hvor man tidligere blev bager, fordi det var ens far også. Man fulgte fælles nogle normer og regler.   Præstationssamfundet sætter individet fri, men indenfor nogle bestemte rammer. Man skal fortsat være et bestemt type menneske, men nu skal du være fleksibel, social, omstillingsparat, morsom, håndtere mange bolde på en gang, have et spændende liv, som skal kunne vises på både CV'et og på de sociale medier.   Kravene bliver så præstationsrelateret, der ingen mellemvej. Enten er du en vinder eller også er du en taber.   Når du internalisere præstationssamfundet mentalt og kropsligt: Det betyder at det bliver en naturlig del af dig, at være i præstationssamfundet. Du bliver det, både mentalt og kropsligt. Det er typer af handlinger du tager til dig fra samfundets side af og gør til dine egne.   Til sidst kan du slet ikke forestille dig at være andet. At man ikke altid skal være på toppen, gøre sit ypperste og altid gøre tingene  lidt bedre. Og gerne flere ting på en gang.   Du udvikler  en enorm stor selvansvarlighed Også overfor ting, du ikke kan gøre noget ved, f.eks. finanskrisen. Vi tror vi kan grave os selv ud af alle problemer. Vi har fået ansvaret overrakt som et udstrakt ansvar til at dyrke vores egen lykke. Men dermed skal du også selv klare, når du ikke når i mål eller taber.   Det er sympatisk at tro at vi alle kan styre det, men alt i livet er ikke et individuelt anliggende.   Utilstrækkelighed Når vi så ikke lykkes oplever mange en utilsigtet følelse af ikke at slå til, at være utilstrækkelig. Det giver en nagende, udmattende og dybdeborende følelse af, at man ikke gjorde det godt nok selv.   Du vil begynde at granske dig selv for svar - hvorfor klarede jeg den ikke. Du vil påbegynde øget grubleri og selvnedvurderende tanker om dig selv.   Enten er du en vinder eller også er du en taber Det er meget sportslogik i præstationsamfundet's tankegang. Vi kan træne os til det hele og til at vinde. Dermed bliver der heller ikke noget imellem. Enten vinder du eller også har du tabt. Det er ikke normalt mere, blot at være et normalt menneske.   Vi får at vide at vi kan, og dermed forsøger vi at lave store mål alle sammen. Bare vi lægger os nok i selen og træner nok, så går det nok.   Det værste i dag er at være en taber. Vide at man ikke klarede kravene til at være en vinder. Det er mere socialt accepteret at være et dårligt menneske, hvis man bare vinder.   Præmissen er endestationen/målet. Ikke indholdet. Dermed bliver konkurrenceparameterne der dominerer kvalitative. Kvaliteten eller indholdet er ikke det vigtigste.   Se dette sjove, kantede og sigende klip fra DR's SoME Generation. https://www.youtube.com/watch?v=4T_p7artz2E   Kunne lide denne artikel vil du også kunne lide disse:  (Podcast) Personligt lederskab - Få det studieliv du ønsker (Artikel) Vision Board - Visualiserer det liv, du vil føle og have i hverdagen (Artikel) 7 mulige årsager til at du tvivler på dit studie lige nu

Hvilken kampagne? Hvor har du set den annonce? Til hvilken pris? Med fem års garanti? Nej - det tror jeg ikke vi har... Den slags kommunikation finder sted hver dag. I butikker. På benzinstationer. I firmaer. På telefonen. Pr. mail. Den skyldes dårlig intern kommunikation. Den skyldes manglende samarbejde mellem marketing og salg. Den skyldes måske også at min gæst i denne podcast, Michael Rasmussen, ikke har været inde over og har hjulpet virksomheden med at lede sin marketing. Michael er gæst fordi han har skrevet bogen "Ledelse af marketing" - som er en bog om at få styr på marketing og om hvordan du får samarbejdet mellem marketing og salg til at fungere optimalt. Lyt til Michael og lær en masse om udfordringer og løsninger på hvordan din marketingafdeling bliver toptunet.   Vi taler bla. om: Derfor er kunderne blevet så underlige Kunden bestemmer mere - hvad gør marketing så? Derfor er samarbejdet mellem marketing og salg svært Kravene til marketing år 2017   Du får en masse baggrundsviden, tips og konkrete anvisninger til at få mere ud af din salgsafdeling - som jo både er marketingfolk og sælgere. Ikke den ene og den anden - begge i skøn forening. God fornøjelse og læs mere om Michael lige her: www.attivo.dk  

Skremmende høye voldtektstall - skremmende få anmeldelser. Ny rapport viser at hver tiende norske kvinne har blitt voldtatt. Er Afghanistan landet som ble forrådt? Ny bok med skarp kritikk av Nato og Norge. Kravene fra KS er en provokasjon mot lærerne, mener Utdanningsforbundet. Nei dette er tiltak for å bedre læringen i skolen, svarer KS. Dette er Dagsnytt 18 der vi også spør om programmet Trygdekontoret nå er blitt stuerent og tannløst i og med at det skal sendes på NRK 1. Programleder Thomas Seltzer svarer.

Mange skoleelever er i elendig fysisk form og tre av ti hater kroppsøvingstimene. Kravene til idrettsmerket i skolen er senket flere ganger de siste tiårene, likevel er det stadig færre som klarer idrettsmerket . Hva skal vi gjøre med det? Be foreldrene slutte å kjøre poden til skolen, kreve en time gym på skolen hver dag - eller finne på noe annet ?