Podcasts about sitatet

Høyesterett har kommet med en kjennelse om Donald Trumps påstand om immunitet mot straffeforfølgelse i 6. januar-saken. Hva betyr den, og hva skjer nå? Amerikansk politikk er en podkast fra AmerikanskPolitikk.no. I denne nødpodkasten hører du fra Vårt Lands Sigrid Rege Gårdsvoll, Nettavisens Henrik Heldahl, og Are Tågvold Flaten. Produsert av sistnevnte. Sitatet i tittelen spiller på Richard Nixons berømte sitat til David Frost i 1977: “When the president does it, that means that it is not illegal." Støtter du oss via Patreon.com/ampol får du tilgang til Patreon-spesialer, tidlig tilgang til reklamefrie episoder av «Amerikansk politikk», samt AMPOL-merch i posten.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Våren 2023 gav Øystein Brekke, professor ved OsloMet, ut boka Religionshermeneutikk. I boka argumenterer han for ei fleirfagleg, konglomerativ, tilnærming til religion og livssyn i skulen - og for at skulefaget må ha ein livssynsopen fagontologi. Denne episoden er den andre samtalen Øystein har med Inge om tankane i boka. Målet er både å opne opp diskusjonane i boka for fleire, og å kunne gå djupare inn på det som vert diskutert. Dersom du har spørsmål, innspel, kritikk eller kommentarar til episoden kan du sende dei til krlepodden@outlook.com *Her er eit knippe lenker og lesetips for lyttarar som vil gå meir inn i stoffet frå episoden * Store norske leksikon om Paul Ricoeur. (https://snl.no/Paul_Ricoeur) Andreassen, Øyvind Soltun og Jørgensen, Camilla Stabel (2022). «Et ressursperspektiv på uenighet. Analyse av kjerneelementet Utforsking av religioner og livssyn med ulike metoder.» Prismet, 73(2–3), 23–49. https://doi.org/10.5617/pri.9696 Anker, Trine (2018). «Hvordan utforme kjerneelementer i KRLE / Religion og etikk?» Religion og livssyn. Tidsskrift for religionslærerforeningen i Norge, 30(1), 2–3. Brekke, Øystein (2016). «Arkeologi og teleologi. Paul Ricoeurs dialektiske kulturteori.» I M.P. Clausen og L. Sandbeck (red.), Og teologi. Festskrift til Carsten Pallesen (51–73), Eksistensen. https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/handle/10642/4274 Brekke, Øystein og Æsøy, Knut Ove (2023). «Livsmeistring og livsmeining: KRLE som undringspraksis.», side 87-100 I: Folkehelse og livsmestring - med utgangspunkt i fagene (https://www.universitetsforlaget.no/folkehelse-og-livsmestring). Universitetsforlaget. Krogseth, Otto (2009). «Religion og kultur. Forsøk på en forholdsbestemmelse.» I A. Brunvoll mfl. (red.)_ Religion og kultur. Ein fleirfagleg samtale_ (32–45). Universitetsforlaget. Gilhus, Ingvild Sælid (2009). «Hva er religion i dag? Religionsbegrep og religionsvitenskap.» I A. Brunvoll mfl. (red.) Religion og kultur. Ein fleirfagleg samtale (19–31). Universitetsforlaget. Skeie, Geir (2006). «What do we mean by ‘religion' in education? On disciplinary knowledge and knowledge in the classroom.» I K. Tirri (red.) Religion, spirituality and identity (85–100). Peter Lang Publishing Group. Øystein si bok finn du her: https://www.universitetsforlaget.no/religionshermeneutikk Øystein har og laga ei religionsfagleg og religionsdidaktisk studentordliste (https://www.academia.edu/103426850/Religionsfagleg_og_religionsdidaktisk_studentordliste?fbclid=IwAR1h4TFYOv9OSUDR_RLAiTqZHdDVUCR3XuNdETEQpGZmeMgxqfTj2b8llYg). Der kan du finne forklaringar på mange av omgrepa vi brukar i samtalen. Sitatet som opnar episoden er frå side 164 i boka til Øystein, der han siterer Otto Krogseth frå kapittelet "Religion og kultur. Forsøk på en forholdsbestemmelse". Her er sitatet i sin heilskap: "Kultur og religioner er ikke «første ordens»-størrelser, der begreper avbilder eller representerer foreliggende forhold, tilgjengelig for direkte observasjon. I stedet har vi å gjøre med abstrakte, konstruerte «andre ordens»-størrelser, diskursbegreper der meningsinnholdet ikke er tilgjengelig uavhengig av «sekundære», forskjellige og kontekstbaserte forhandlinger omkring begrepene." (Krogseth 2009: 33) Musikk av Lee Rosevere «Thought Bubbles» https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/ «All the Answers» https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/

Fyrstene av Finntjern: Magisk om villmarka«Disse gutta på tur går Lars Monsen en høy gang!».Lars Elling er kunstmaleren og illustratøren som under pandemien skrev en bok for ikke å «gå på veggen». Og resultatet ble den strålende boka «Fyrstene av Finntjern». Sitatet i ingressene tilhører Sindre Hovdenakk i VG - og kritikerne har nærmest stått i kø for å rose boka «Fyrstene av Finntjern» opp i skyene.Nærhet til naturenBoka handler om to brødre, en splittet familie og om nærheten til naturen. Blant tilbakemeldingene fra kritikerne som kan leses er «Overveldende» (Bok365.no), «For en debutroman» (VG) og «"Helstøpt og imponerende debutroman om to brødres opplevelser i Nordmarka» (Aftenposten).ØrretsmuglerenI denne episoden av Podkasten Villmarksliv, får du høre Lars Elling fortelle om hvordan boka ble til, han forteller om egne opplevelser, sitt forhold til faren og ikke minst får du høre om hvordan han smuglet en svær ørret ut av Russland.HØR OGSÅ: Norges beste villmarksturer - med Randulf Valle og Marius Nergård PettersenLev livet villere!Støtt Podkasten Villmarksliv ved å abonner på Villmarksliv, Jakt eller Alt om fiske.Vil du ha et gratis nyhetsbrev fra bladene Villmarksliv, Jakt og Alt om Fiske? Meld deg på her!Du kan lytte til Podkasten Villmarksliv på:SpotifyPodkaster for iPhoneOg overalt hvord du kan lytte til lyd Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Episodetittelen denne gangen er et sitat. Et utsagn fra en pasient med en rotatorcuff ruptur. Sitatet er hentet fra Pete Malliaras kvalitative studie på rotatorcuff rupturer, og er den første i sitt slag på dette temaet.Hva betyr det for mennesker å få denne diagnosen? Hvordan oppfatter de situasjonen? Hvilke tanker gjør de seg om veien videre?Vi diskuterer disse spørsmålene, hva kvalitativ forskning er og hvor vanskelig begrepet «pasientsentrert tilnærming» er å implementere i klinisk praksis.REFERANSER: Malliaras P, Rathi S, Burstein F, Watt L, Ridgway J, King C, Warren N. 'Physio's not going to repair a torn tendon': patient decision-making related to surgery for rotator cuff related shoulder pain. Disabil Rehabil. 2021 Feb 12:1-8.MUSIKK: Joseph McDade - Mirrors

"Vi er del av et fellesskap og har ansvar for våre medmennesker og for miljøet, både lokalt og globalt. Vi må sikre at planeten vår er beboelig for kommende generasjoner."Sitatet er hentet fra det nordiske humanistmanifestet og sier noe om menneskets plass i og ansvar for naturen, men hva betyr dette egentlig? Hva bør og kan vi tenke om humanisme og klima? Har vi et særskilt eller et allmennmenneskelig ansvar? For å svare på dette har Magni, Therese, og Christian fått med seg Klas Sundelin som er organisasjonsrådgiver i Human-Etisk Forbund, for å snakke om klimaspørsmål i podkasten. Klas deltar som privatperson og humanist, og ikke som organisasjonsrådgiver. Følg oss på Facebook og Instagram, og send oss spørsmål dere tenker vi bør besvare i denne podkastserien. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Bli med på et sterkt og rørende møte med Eva Øierud (87), som er isolert fra en usikker koronaverden. Sammen hedrer vi Ludwig van Beethoven og hans 250 års jubileum (2020). Sitatet i overskriften er Eva' tolkning av budskapet i sonaten du får høre. Jeg oppdaget Eva sitt prosjekt og talent ved å gå forbi hennes hus mens hun øvde. En "konsert" ble utelukket, men en immun podkastvert og noen mikrofoner slapp inn. Vi er veldig glade og stolte av å ha fått forevige Eva sitt bidrag og talent til den klassiske musikken og en av tidenes største komponister. Vi får også en prat med Eva om andre saker og er innom en del av våre faste poster. Det var veldig inspirerende å se hvordan et gammelt menneske storkoser seg i eget selskap og legger spenstige planer for fremtiden. Livet er flott når man velger å se på dets lyse sider. Kos deg. www.drivhuseffekt.no/gjester kan du se noen bilder og film. Du finner oss på web, Facebook, Instagram, SnapChat og www.drivhuseffekt.no Produsert av inforegi as (c)2021 Besøk podkasten på drivhuseffekt.no [her] Musikk: Ludwig van Beethoven, Pianosonate nr. 8 Pathétique spilt av Eva Øierud Andre musikkinnslag: Ludwig van Beethoven Symfoni nr. 9 (European Anthem. Beethoven's music was adopted by the Council of Europe (47 members, including Norway, based in Strasbourg,France in 1972 ) «actionable», «moose», «psychedelic», «hipjazz», «evolution», «clearday», «dubstep», "punky", "erf" fra bensound.com --- Send in a voice message: https://podcasters.spotify.com/pod/show/drivhuseffekt/message

Sjel Det er ikke småtteri filmen Sjel fra Disney/Pixar tar opp. Sentrale tema som hva er meningen med livet og hva som skjer når vi dør er ikke daglig kost i animasjonsfilmer for barn. Men Pixar har aldri vært redde for å grave i eksistensielle spørsmål, særlig ikke når det er regissør Pete Docter (Monsterbedriften, Innsiden ut) som står bak.  I Sjel møter vi jazzmusikeren Joe (Jamie Foxx). Joe står endelig på kanten av et gjennombrudd, men plutselig mister han livet i en fatal ulykke. Bare der bryter filmen med mye av det vi kjenner som vanlig fortellingskurve, når hovedpersonen dør før han rekker å bli lykkelig. Når Joe dør, får vi være med på sjelens reise til «Det hinsidige», og vi møter sjeler som enda ikke er født i «Det hins-tidligere».  Disse sjelene som venter på liv får komme til jorden når de har fått en personlighet. Det siste som faller på plass, er deres «gnist», noe som gir dem livsglede. Sjelen 22 (Tina Fey) har ventet lenge på sin «gnist», først og fremst fordi hun slett ikke har lyst til å leve. Med to vidt forskjellige utgangspunkt: Joe, som ikke vil dø og 22, som ikke vil leve, oppdager de begge at å leve er verd å dø for.  En “gnist” er ikke det samme som meningen med livet, men det er nettopp dette Joe viser at han har misforstått i dette sitatet. Sitatet er noe av det første Joes sier i filmen, når han dirigerer korpset. Det viser hva han bygger sin identitet på, hva han finner både mening og verdi i.   Les mer om filmen her: - https://snakkomtro.com/aktualisering-sjel/ - https://snakkomtro.com/sjel-aktualisering-ii/

 Valgdramaet i USA ruller videre, tirsdag med valg på to senatorer fra delstaten Georgia. I Dagsorden i dag advarer programlederne mot retorikken som brukes av begge sider, samtidig som de også refererer utsagn om at USA nå er inne i «en kald borgerkrig».Hans Rustad trekker i dagens utgave av Dagsorden frem den tysk-amerikanske statsviteren og filosofen Hannah Arendt for bedre å kunne forstå den retorikken som særlig finner sitt uttrykk i MSM. Nyanser forsvinner, men blant annet i boken The Origins of Totalitarianism viser Arendt at den totalitære retorikken også kan sees i dag, på begge sider av kampen om sannheten: Intellectual, spiritual, and artistic initiative is as dangerous to totalitarianism as the gangster initiative of the mob, and both are more dangerous than mere political opposition. The consistent persecution of every higher form of intellectual activity by the new mass leaders springs from more than their natural resentment against everything they cannot understand. Total domination does not allow for free initiative in any field of life, for any activity that is not entirely predictable. Totalitarianism in power invariably replaces all first-rate talents, regardless of their sympathies, with those crackpots and fools whose lack of intelligence and creativity is still the best guarantee of their loyalty. (Sitatet er hentet fra kapittel 10, Et klasseløst samfunn – Wikipedia)I likhet med medprogramleder Geir Furuseth har Rustad en fortid på den norske venstresiden i norsk politikk. Kanskje er det en grunn til at de to gjenkjenner denne retorikken og ensrettingen som særlig kommer til syne i de såkalte «toneangivende mediene» (MSM) og deres forenkling av en virkelighet de for all del ikke ønsker å berette om? Blant de andre «medvirkende» i sendingen er USAs 45. president Donald Trump, den sorte, konservative og ikke minst veltalende Candace Owens, og flere andre vi tror kan være nyttige å kjenne til for å forstå ikke bare retorikken, men også hva som står på spill!SE DAGSORDEN: Les også denne: Stemmefusk avslørt i Ilhan Omars Minneapolis    

Vi starter med en kort takknemlighets-praksis for så å fortsette med en oppsummering av Anahata -kortreist yoga sin podcast-episoder for 2020. Her deler jeg noe av essensen fra hver episode og det kommer tydelig frem at yoga er mer enn bare fysiske øvelser. "Yoga er å stilne sinnet." eller kanskje mer presist: "Yoga er å stilne sinnets fluktuerende tilstander." Sitatet er hentet fra Patanjali`s Yoga Sutra og er en av de første sutraene som blir nevnt. Videre tar han blant annet opp santosha -som kan oversettes som takknemlighet eller tilfredshet. Det å huske på det som er bra i livet ditt, sette pris på det å være takknemlig er en yogisk praksis og en del av en yogisk livsstil. Til Anahata Yoga sin nettside -her kan du også skrive deg opp på vårt nyhetsbrev å få yogainspirasjon rett inn i inboxen din. --- Send in a voice message: https://anchor.fm/anahatayoga/message

- Først på mitt tredje år, når den første kula fløy over hodet mitt, at jeg ,for første gang i mitt liv reflekterte over at, fuck, det er jo dette det innebærer å være soldat. Sitatet kommer fra sersjantmajor, Rune Wenneberg, som er Hærens første sjefssersjant. Han er hærsjefens makker og øverste spesialist i Hæren. Ansvarlig for treningsstandard, holdinger, disiplin og tradisjoner i Hæren. Sjefens øyne og ører og soldatenes stemme. - Først og fremst må vi skape en kultur der vi tør være dønn ærlige og ikke blåse rosenrøde skyer opp i ræva på oss sjøl, er hans egne ord om hvordan opplæringskulturen i fremtiden skal være i Hæren. Denne podcastepisoden møter mannen som ble hele landets skyteskive etter en krigsreportasje fra Afghanistan. Han har vært soldat hele livet og nå forteller han hvordan hæren i fremtiden skal skape og lære opp hærens soldater og ledere på best mulig måte. Jeg møter han inne i en stålkontainer ute i den irakiske ørkenen og får en fortelling om fortidens og fremtidens norske hær. --- Send in a voice message: https://podcasters.spotify.com/pod/show/erik-hattrem8/message

«Jeg føler meg utilstrekkelig.› Sitatet tilhører tobarnsmamma Kjersti, som du møter i ukas episode. Som handler om det mange foreldre sliter med i disse dager: å ta vare på egne barn, være pedagog for de samme barna, samt forsøke å skjøtte egen jobb. Hvor mye skal man forvente av seg selv? Hva er «bra nok»? Og hvordan motivere barn og ungdom til faktisk å gjøre skolearbeid i hjemlige rammer? Vi tar for oss spekteret fra barnehagealder til tenåringer.Dette er også vår jubiluemsepisode. Vi feirer 1 år, og byr på et helt spesielt sangnummer! I tillegg går det mot høytid. Hvordan forberede seg på hjemmepåske? See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Utstillingen "Dyr i byen" på Oslo Bymuseum - Et dyrisk blikk på byhistorien, det er det vi forsøker på med denne utstillingen, sier avdelingsleder Linken Apall-Olsen ved Oslo bymuseum. - Vi vil skrive dyrene inn i byhistorien og forsøke å se Christiania og Oslos vekst fra 1850-tallet og helt fram til i dag fra dyrenes synsvinkel, sier hun. - Ingen dyr er kjæledyr, det er menneskene som gjør dem til kjæledyr, sier professor emerita fra Universitetet i Oslo, Liv Emma Thorsen. Hun har ikke bare brukt et helt forskerliv på å studere menneskenes forhold til dyr, men har også vært faglig ansvarlig for den nye utstillingen på Oslo Bymuseum i Frognerparken, «Dyr i byen». Lukten og lyden av hest … Den nære lukten av hestelort har alltid stått for meg som en av de delikateste dufter i verden, langt friskere enn f.eks. sjasmin og rose, og fylt av en langt mer håndfast poesi. Sitatet er hentet fra Johan Borgens oppvekstromaner om «Lillelord» på Oslo Vest. - Men slik var det, sier Liv Emma Thorsen. Byen hadde sine helt egne lukter og lyder, forskjellig fra årstid til årstid, preget av alt som hadde med hest å gjøre. De var jo over alt. Det var en hel «hesteøkonomi» rundt hesteholdet, og alt forsvant da bilene og maskinene erstattet hestene fra 1930-tallet og utover. Bella og Vesle-Brunen I MUSEUM forteller Thorsen og Apall-Olsen om mye mer enn hest. Egentlig handler utstillingen om menneskenes forhold til dyr, enten det er kjæledyr eller arbeidshester. Et eksempel på det er Henrik Wergelands hund «Bella» som står som et utstoppet tidsvitne i sin egen monter, utlånt fra Folkemuseet hvor hunden havnet etter at den hadde blitt testamentert til Zoologisk museum. - Selv om Wergeland var lyrisk glad i hunden og hun trofast lå ved hans side mens han var dødssyk, så ville Wergeland at den skulle bli utstoppet og utstilt på det nye Zoologisk museum. Det var tydeligvis ikke et uoverstigelig skille mellom natur og Medvirkende : Linken Apall-Olsen, Liv Emma Thorsen. Programleder Øyvind Arntsen.

Forklart tar pause til 12. august. Frem til det trekker vi frem noen episoder fra denne våren som fortsatt er aktuelle. Vi håper du er med oss til høsten også, da skal vi fortsatt levere en episode hver ukedag. God sommer!«Amerika er en idé».Sitatet kommer fra den tidligere visepresidenten Joe Biden. Torsdag i forrige uke lanserte han seg som presidentkandidat i valget neste år. Nå vil 76-åringen få Donald Trump ut av verdens mektigste kontor.Med det er den sittende presidentens utfordrere klare. Men er det Biden som skal kjempe seg tilbake i Det hvite hus? Eller er han for gammel og utdatert?Og hvem er de andre utfordrerne? Aftenpostens USA-korrespondent Christina Pletten er i studio for å svare på disse spørsmålene.Vi følger Vær varsom-plakaten, og ansvarlig redaktør er Espen Egil Hansen. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Obs. noe lav lyd. Som en flukt fra et krigsrammet Finland skapte Tove Jansson den fantastiske Mummidalen – en i utgangspunktet idyllisk og sommerlig barndomsverden bebodd av de hvite lubne trollene og deres venner. Siden den første boka utkom i 1945 har industrien rundt mummitrollene vokst seg massiv. Den inkluderer i dag fornøyelsesparker, tv-serier, kafeer, filmer og endeløse mengder av mummi-produkter. I havet av kaffekopper og sanger man lett får på hjernen må vi ikke glemme hvordan det hele startet: med ni bøker som gjennom tematiseringen av vennskap og ensomhet, utopi og undergang, hygge og uhygge har blitt stående som udiskutable klassikere innenfor både barne- og voksenlitteraturen. 21. mai inviterer Litteratur på Blå til en dybdesamtale om mummibøkene med Marie Alming og Janina Orlov. Alming er forfatter og bibliotekar, og skrev i 2008 en masteroppgave om mummibøkenes fremstilling av usynlige, uhyggelige og (u-)hjemlige rom. Her diskuterer hun hvorvidt disse rommene bidrar til å skape ulike nivåer i tekstene som appellerer til enten barne- eller voksenlesere. Orlov er oversetter, universitetslektor ved Stockholm universitet og Jansson-ekspert. I artikkelen ”Creating the Eternal Farewell” argumenterer hun for bevegelse som et av mummifortellingenes hovedtrekk – bevegelse mellom lys og mørke, fra barn til voksen, og alltid mot det evige farvel. Samtalen ledes av Marthe Udnæs, som i sin masteroppgave skriver om mummibøkenes ensomhetstematikk. «Jag ska berätta om att drömmen är viktigare än verkligheten», skrev Tove Jansson i et arbeidsnotat til den siste mummiboka Sent i november. Sitatet vil fungere som utgangspunkt for samtalen, der vi vil diskutere bøkenes status som barnelitteratur og reise spørsmål rundt hvordan de fremdeles fengsler og fascinerer et voksenpublikum. Hva rører seg i dypet av denne trygge, barnlige sommerverdenen? Og hva skjuler seg bak den lykkelige, harmoniske mummifamilien? LpB 21.5.19

«Amerika er en idé».Sitatet kommer fra den tidligere visepresidenten Joe Biden. Torsdag i forrige uke lanserte han seg som presidentkandidat i valget neste år. Nå vil 76-åringen få Donald Trump ut av verdens mektigste kontor.Med det er den sittende presidentens utfordrere klare. Men er det Biden som skal kjempe seg tilbake i Det hvite hus? Eller er han for gammel og utdatert?Og hvem er de andre utfordrerne? Aftenpostens USA-korrespondent Christina Pletten er i studio for å svare på disse spørsmålene.Vi følger Vær varsom-plakaten, og ansvarlig redaktør er Espen Egil Hansen. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

«Jeg følte at dette er mitt land og mitt folk. Jeg følte sorg, sinne og savn. Det ble veldig ensomt. Som et tomt rom lagt inne i sjelen » Sitatet er hentet fra boken Flyet fra Saigon, skrevet av vår gjest. Hun kom inn i denne historien via sin kusine, Line, et av de 800.000 barna som ble foreldreløse etter Vietnamkrigen. Line kom med det aller første flyet med barn som ble adoptert fra Vietnam, i 1968.

–Norsk skole mål vekk fra den gjentatte og misforståtte påstanden om at det er så fordømt viktig å lære barna våre å kode. Det er nemlig ikke tilfellet. Sitatet tilhører Nina-Andresen Borud, som er dramapedagog, teaterlærer og skuespiller. Hun mener skolene må dyrke det som skiller oss fra maskinene, nemlig det kreative. At det vil gjøre elevene bedre rustet til det moderne arbeidslivet i fremtiden. Ikke alle er enige i det. Kilder: Preben Carlsen, jobber med innovasjon og Thomas Nordahl, skoleforsker ved Høgskolen i Innlandet

Mandag 16. april gjestet ny Sjef for Heimevernet, generalmajor Eirik Kristoffersen, Oslo Militære Samfund og avholdt foredraget "Status og Utfordringer i Heimevernet". Med det gamle HV-mottoet "Overalt - alltid", leverte generalen et svært godt og engasjerende foredrag om Heimevernet. Manus kan du lese her: OVERALT – ALLTID Deres Majestet, forsvarssjef og forsvarsvenner;  Sjef Heimevernet, generalmajor Eirik Kristoffersen. Foto: OMS[/caption] Takk for invitasjonen til å gi en status på Heimevernet. Tidspunktet passer veldig bra for meg nå som det snart er fem måneder siden jeg tok over som sjef Heimevernet. Den tiden har jeg brukt til å reise til de elleve heimevernsdistriktene, besøke Heimevernets skole- og kompetansesenter på Dombås og å bli kjent med Heimevernsstaben i Elverum. Nå ser jeg frem til å presentere hvor Heimevernet står i dag sett opp mot langtidsplanen for Forsvaret og hvilke tiltak jeg ser som kan styrke Heimevernet enda mer. Tradisjonen tro vil jeg sette av tid til spørsmål til slutt. Men – jeg vil selv stille det første spørsmålet allerede nå med en gang: Hvorfor har Norge et heimevern? Dere er herved utfordret til å komme med et svar på slutten av foredraget mitt. Landmakt er selve kjernen i et sterkt forsvar. Konflikter oppstår mellom mennesker og avgjørelsene faller til slutt på landjorden – der folk lever og bor. Likevel må et forsvar ha et balansert forhold mellom landmakt, sjømakt og luftmakt. Det er evnen til å samvirke i fellesoperasjoner som gjør militærmakten sterkest. I lys av dette og de økonomiske rammene som er bevilget, er det ingen tvil om at Norge har tatt vanskelige, men kloke valg i langtidsplanen. Moderne kampfly, fartøyer over og under vann, en mekanisert brigade og evne til effektiv overvåkning er helt avgjørende for vår forsvarsevne. Nye trusler i cyberdomenet utfordrer også vårt forsvar. Men selv en teknologisk svært overlegen aktør vil slite med å lykkes uten et betydelig antall soldater på bakken – noe som mange av oss har erfart. Grensene mellom fred, krise og krig er ikke alltid så lette å se og historien har vist at vi må være forberedt på det uventede. Nettopp derfor er Heimevernet et viktig bidrag til hele Forsvaret. Vi har lokale, mobiliserbare styrker som trener intensivt hvert år, som kjenner sin teig og normalsituasjonen i sitt område. Styrker som reagerer raskt og som kan anvendes i fredstid, i kriser og i krig. En styrke som har et stort volum og dermed en unik utholdenhet over tid. Heimevernet er en billig investering i både forsvarsevne og forsvarsvilje. Heimevernet er soldater på bakken som kan reagere på uforutsigbare hendelser i hele landet. 40 000 organiserte menn og kvinner med våpen, samband og utstrakte nettverk er en faktor enhver mulig okkupant må ta hensyn til ved vurderinger av oss. Forsvaret er avhengig av en slik ressurs. Debatten om en fremtidig landmakt må derfor ikke bli en debatt om teknologi versus antall soldater, men et både og. Vi trenger å fornye teknologien, men vi trenger også soldater. Det vil fortsatt være sånn i Hæren, i Heimevernet og i spesialstyrkene at vi utruster våre soldater; vi har ikke systemer som bemannes av soldater.   Internasjonal interesse og alliert samarbeid Lokale hjemmestyrker som en viktig del av homeland defense har fått fornyet interesse internasjonalt. Nylig ble jeg intervjuet av det velrennomerte nettstedet Defense One om hvordan Norge organiserer sin lokalt forankrede militære beredskapsorganisasjon Heimevernet. Jeg vektla følgende: (sitat) «It`s a force that can react to unpredictable developments.» (sitat slutt). Og om noen dager vil Radio France International sende en reportasje fra Norge, der innholdet blant annet dreier seg om allmenn verneplikt og om Heimevernet. Flere land har vist interesse for Heimevernet. Ett av dem er Polen, som i 2017 etablerte en betydelig territoriell forsvarsstyrke. Polske offiserer har vært på HV-skolen på Dombås og fått nyttige tips til sin egen etablering og organisering. Polen har videre tatt initiativ til å etablere en ny arena for erfaringsutveksling mellom sjefer for heimevernsstyrker i Europa; en arena jeg ser frem til å delta på til høsten. Sverige på sin side gjeninnførte i fjor verneplikten. Det samme vurderer Frankrike, som i tillegg allerede har gjenopprettet sin nasjonalgarde. Dette gjøres for å møte dagens og morgendagens trusselbilde – et trusselbilde som blir stadig mer komplekst og uoversiktlig. Det gode samarbeidet med svenske, danske og baltiske heimevernsstyrker videreføres gjennom prosjektene Skandia – det skandinaviske samarbeidet – og SCANBAL – det skandinavisk-baltiske samarbeidet. Norge er en småstat i militær sammenheng. Derfor er NATO-alliansen så viktig for oss. Alliert samarbeid og alliansens forpliktelser gjør oss sterke. Den kommende NATO-øvelsen Trident Juncture som gjennomføres senere i år, vil vise både solidariteten i NATO og underbygge troverdigheten til NATO. 31 deltakende nasjoner kommer til Norge for å øve med totalt ca. 35 000 soldater. Våre allierte vil landsettes både i havner og på flyplasser. Heimevernet vil i en slik situasjon ha en sentral rolle, og derfor også i denne øvelsen. Vi vil bidra til å sikre mottaket av de allierte styrkene. Styrkebeskyttelse av alliert materiell og personell både i selve mottaksområdet og langs fremføringsakser, er en av Heimevernets vesentlige oppgaver. Et god eksempel ser vi i Trøndelag, der HV-12 i årevis har beskyttet styrker fra det amerikanske forsvaret til lands og til vanns. Under Trident Juncture deltar Heimevernet med ca. 1700 soldater under den to uker lange felttjenesteøvelsen. Mindre synlig, men minst like viktig er bidraget til mottak, styrkebeskyttelse og tilbakeføring før og etter øvelsen. Mottaket starter allerede over sommeren og vi forventer at de siste reiser hjem først rundt juletider. Heimevernet har et volum og en lokalkjennskap som er avgjørende for at Norge skal klare å være en god vertsnasjon for våre allierte. Heimevernet er derfor en sentral aktør for at våre allierte er best mulig forberedt hvis det skulle bli behov for støtte i fremtiden.   Besøk til distriktene november i fjor tok jeg over kommandoen som sjef Heimevernet etter generalmajor Tor Rune Raabye. Etter overtakelsen prioriterte jeg å besøke samtlige HV-distrikter i vinter. Besøkene ble lagt til tidspunkter der distriktssjefene hadde sine samlinger med sine taktiske sjefer, altså sjefene for henholdsvis innsatsstyrkene og HV-områdene. Jeg fikk dermed møte så å si samtlige av alle Heimevernets drøyt 220 områdesjefer og de elleve distriktstabene. Videre besøkte jeg lagre og oppsettingssteder for å få et mest mulig korrekt bilde og en best mulig situasjonsforståelse av tilstanden internt i Heimevernet. Hva bekreftet så mine første besøk til distriktene og områdene i HV-Norge? Jo, en rekke forhold som jeg i min militære karriere alltid har trodd om og erfart med Heimevernet. Jeg møtte dedikerte områdesjefer med stor helhetsforståelse – de ser det store bildet og sin plass i hele forsvaret av Norge. Områdesjefer med et operativt fokus og et lederskap der de løser oppdrag og tar vare på sine soldater. Jeg, distriktssjefene og områdesjefene var helt samstemte gjennom vårt fokus på å tenke lokal beredskap og arbeide hardt for at denne beredskapen er så høy som mulig. Holdningen til trening, øving og kurs kan beskrives som effektiv og holder en høy kvalitet. Sist, men ikke minst har jeg fått demonstrert så til de grader en genuin forsvarsvilje. Denne forsvarsviljen gjennomsyrer alt områdesjefene gjør, det de står for og det de tror på. Jeg ble etter min rundreise rett og slett beroliget, ettersom det jo viser seg at både mine taktiske sjefer og jeg som sjef Heimevernet faktisk tenker likt rundt helt grunnleggende forhold. Fellesutfordringene som mine underlagte sjefer trekker frem er mer tid til trening, mer ammunisjon til skarpskyting, oppfylling med soldater og et ønske om forutsigbarhet i organisasjonen. Dette viser hvor opptatt de er av å få mest mulig ut av den enheten de er sjef for. Det er god trening som sikrer samholdet i Heimevernet. Årlig trening er selve pulsslaget som holder avdelingene sammen og som sikrer beredskap. Hvem er så denne områdesjefen som har påtatt seg et verv med mye ansvar for en beskjeden kompensasjon? Områdesjefen er en voksen kvinne eller mann med god samfunnsforståelse, godt engasjert i sitt lokalsamfunn, opptatt av beredskap. En som samarbeider med aktørene i «beredskapsfamilien», som vet hvor sivile ressurser kan hentes – det være seg alt fra hammer og spiker til bygningsmaterialer, fartøy og gravemaskiner – en som kjenner det vi før kalte øvrigheta i by og i bygd. Han eller hun er den lokale offiseren som tenker sikkerhet og beredskap og som har et nettverk som kun kan etableres over tid og med lokal kunnskap. Områdesjefen, med sine mannskaper og befal, er selve kjernen i Heimevernet. Mennesker er mye viktigere enn materiell hos oss. Felles for soldaten i Heimevernet er at den enkelte kvinne og mann har en unik yrkeskompetanse og en livserfaring som Forsvaret kan nyttiggjøre seg i forbindelse med utdanning, trening og øvelser, men kanskje viktigst i krise og krig. Derfor må og skal Heimevernet fortsatt investere i mennesker. Heimevernets skole- og kompetansesenter på Dombås er selve hjertet i Heimevernet. Skolen bygger kompetanse på spesielt befalssiden og offiserssiden, men gjennomfører også fagkurs innenfor for eksempel skarpskyting og sanitet. Kursene gjennomføres enten sentralt på Dombås eller ute i de elleve distriktene. Heimevernet må utdanne ca. 1000 befal i året, fordi vi ikke får tilført mange nok troppeførere fra de tre forsvarsgrenene. Flere av kursene våre, særlig innen lederskap, er noe som elevene nyttiggjør seg også i sin sivile hverdag på jobb og utenom arbeidstida – og som dermed kommer både sivile arbeidsgivere og lokalsamfunn til gode. Menneskene i Heimevernet bekler stillinger i det sivile arbeidslivet på alle nivå og innen de aller fleste yrker; det være seg som daglig leder i små og mellomstore bedrifter, lege på et sykehus, dykker i oljenæringen, sjåfør på vogntog, lærer i barneskolen, sveiser på båtverft, skipper på tråler, kornbonde, rørlegger, førskolepedagog, lektor, journalist, murer – det er bare å liste opp. På fritida er mange ledere av skytterlaget, de er trenere i idrettslaget og de synger i koret. I kraft av sin jobb og sin lokale tilhørighet har de tilegnet seg kunnskap om det sivile samfunn som er avgjørende for Forsvaret i alle faser av en konflikt. Våre soldater i Heimevernet utgjør med andre ord titusener av øyne og øre – sensorer – som vet hva som er en normalsituasjon, eller ikke, på hjemstedet sitt. Å ha slike samfunnsborgere i uniform er helt uovertruffent for en nasjon – og en modell som også mange andre nasjoner ser nødvendigheten av i usikre tider. I masteroppgaven «Beredskap på deltid», skrevet høsten 2017 av Inge Degnepoll i HV-09, heter det: «Alle i Heimevernet har 12 måneders førstegangstjeneste, veldig mange av våre ledere har befalsskole og krigsskole. Det som er det unike er denne blandingen av sivil kompetanse de har, alt fra direktører til studenter. Dette blandet sammen med de militære ferdigheter gjør at de finner løsninger som er litt ukonvensjonelle, men som fungerer. Det passer godt i lokalsamfunnene de skal operere i. De kjenner hverandre og vet hva som er fremmed i området. De har et nettverk som både kan hente informasjon og spre informasjon. Med dette nettverket er det også mulig å trekke på lokale ressurser for å fikse ting…()… HVs egenart som både baserer seg på HVs historie og organisering har i seg potensialet for å motvirke eller dempe mange av de mekanismene som hemmer kreativitet i en militær organisasjon. Mer mangfoldig kompetanse, mindre fokus på karriere, en mer demokratisk tilnærming til lederskap og avgjørelser, mer deskriptive enn preskriptive regelverk, mindre autoritær omgangsform og en tradisjon for å løse oppdrag, som blir oppfatta som viktige, med knappe ressurser.» Sitatet fra Inge Degnepoll oppsummerer selve kjernen i Heimevernets lokale beredskap.   Landmaktproposisjonen desember i fjor vedtok Stortinget landmaktproposisjonen, og langtidsplanen var med det komplett. Hæren og Heimevernet skal videreutvikles i en moderne og fremtidsrettet landmakt som er relevant. Langtidsplanen slår fast at Heimevernet skal bestå av: Elleve heimevernsdistrikter, som vi igjen har delt inn i over 220 heimevernsområder.   40 000 mannskaper og befal fordelt på tre tusen i innsatsstyrkene og 37 tusen i områdestrukturen.   En heimevernsstab med et territorielt operasjonssenter på Terningmoen i Elverum. Operasjonssenteret har vært i drift siden i fjor høst og skal evalueres av Forsvarets operative hovedkvarter senere denne måneden – en evaluering jeg har stor tro på går bra. Det betyr at jeg fullt ut kan ta rollen som styrkesjef for Heimevernet underlagt Forsvarets operative hovedkvarter i den operative kommandokjeden.   Et heimevern med enkelte maritime kapasiteter for blant annet overvåkning i kystsonen, ettersom sjøheimevernet er lagt ned.   Heimevernskolen videreføres på Dombås og den har allerede fått underlagt Forsvarets kompetansesenter for objektsikkerhet. Jeg er svært fornøyd med at HV fortsatt skal være landsdekkende. Derfor har jeg gjeninnført det gode gamle mottoet til Heimevernet; overalt – alltid. Heimevernet er tilstede over hele landet, selv om jeg har måttet gjøre klare prioriteringer med en struktur som er redusert til 40 000. Vi vil i løpet av 2018 i stort være omstilt i henhold til langtidsplanen. Det betyr at sjøheimevernet allerede er nedlagt og strukturen som Heimevernet skal øve og trene i 2019 samsvarer med vedtakene. Heimevernet omstiller seg raskt. Vi er en særdeles endringsvillig organisasjon som lojalt omsetter vedtak til handling. Min og Heimevernsstabens viktigste oppgave til jeg står her igjen neste år, hvis jeg blir invitert, er derfor å få det som er besluttet til å virke. Med færre antall hoder har jeg som sagt måttet gjøre noen klare prioriteringer og valg. Dette innebærer at enkelte heimevernsdistrikt får større reduksjoner enn andre. Jeg er imidlertid av den prinsipielle oppfatning at det er langt viktigere å opprettholde flest mulig av dagens heimevernsområder – dog med færre soldater i området – enn å legge ned hele HV-områder. Ved å opprettholde et størst mulig antall områder, bidrar det etter min klare oppfatning til å sikre grunnleggende forhold for beredskap som lokal forankring og tilhørighet. Videre at Forsvaret dermed har en etablert militær operativ organisasjonsstruktur å bygge på dersom Norge har behov for å øke antall soldater i en gitt situasjon – altså bygge opp styrkene igjen. For: fjerner vi HV-områder for godt, er konsekvensen ofte at vi må kvitte oss med høyst nødvendig infrastruktur – med alt fra bygninger og lagre til skytebaner. Vi vet av erfaring at det er svært dyrt å reanskaffe denne type infrastruktur – hvis i det hele tatt mulig i fredstid. Det blir i fremtiden en større differensiering mellom HV-distriktene lengst nord og de i resten av Norge når det gjelder utrustning og bevæpning. Det er politisk enighet om å styrke Heimevernet i nord. Kampkraften i HV-17 i Finnmark skal styrkes med nye våpensystemer som bærbart luftvern og panservern, og HV-17 skal få bedre mobilitet i form av lette terrengkjøretøy, snøscootere og beltevogner. Disse kapabilitetene vil skape en betydelig terskel mot en eventuell aggressor, men foreløpig er dette dessverre ikke anskaffet. I tillegg opprettes to nye innsatstyrker for operasjoner i Finnmark; en tradisjonell innsatsstyrke som settes opp i regi av HV-08 i Agder og Rogaland, mens den andre er en mer spisset innsatsstyrke for fjernoppklaring. Hæren og HV-17 skal inngå i et felles Finnmark landforsvar, som skal ha et helhetlig ansvar for ledelse og planlegging av landmilitære operasjoner i fylket. Utredning av løsninger som sikrer at dette gir ønsket merverdi pågår nå og arbeidet skal ferdigstilles før sommeren. At Hæren og Heimevernet fortsetter som to selvstendige organisasjoner under hver sin sjef, er positivt. Hæren og Heimevernet er ikke overlappende, men utfyller hverandre ved at vi har forskjellig roller og oppgaver.   Fokusområder I mine møter med HV-Norge legger jeg spesiell vekt på å belyse de mulighetene Heimevernet selv har for å utvikle oss videre innenfor rammen av landmaktproposisjonen. Her tenker jeg spesielt på tre forhold: For det første er altså personell alltid viktigere enn materiell i Heimevernet, og derfor er det avgjørende med en struktur fylt opp av soldater! HV må ikke bli materielldrevet, for ellers struper vi driftsbudsjettet sakte, men sikkert dersom bevilgningene ikke øker. HV skal investere i mennesker! Selvsagt er vi avhengig av visse typer kritisk og forsvarsspesifikt materiell som uniformer, samband, våpen og ammunisjon, men det meste ut over det kan mine soldater skaffe når situasjonen krever det. Men: det er altså våre innsatsstyrkesjefer, områdesjefer, troppssjefer og lagførere som utgjør selve kjernen i kampkraften og den lokale beredskapsevnen. Lokalt forankrede heimevernsområder med god sivil kompetanse og et solid nettverk er selve egenarten til Heimevernet og må forbli det. Derfor legger jeg særlig vekt på beredskapsklare avdelinger med evne til å reagere på det uforutsette på kortest mulig tid. Fra personellet blir innkalt til de er klare til strid skal det gå så kort tid som mulig. Prinsippet skal være selvoppsetting lokalt. Og vi vet av erfaring at personellet møter raskt når bjella ringer. Fra tid til annen evaluerer vi reaksjonsevnen vår gjennom ikke-varslede beredskapstester i HV-distriktene, og fellesnevneren er at store deler av HV-soldatene er på plass på oppsettingsstedet og klare til å løse oppdrag med våpen i hånd kun få timer etter de ble varslet. Forsvarets logistikkorganisasjon, FLO, gir oss utholdenhet når områdene først er satt opp. Jeg er derfor svært glad for det tette og gode samarbeidet med FLO. Oppfylling av materiell er godt i gang som en del av Forsvarets satsing på å bygge grunnmuren. Her har Forsvarets logistikkorganisasjon gjort en formidabel innsats med å reparere og forsyne materiell, som i sum medfører at Heimevernet beveger seg i en stadig mer operativ retning. Nå må Heimevernet også fylle opp med nok personell og med riktig kategori personell. Min klare hovedprioritet foruten Trident Juncture for Heimevernet i 2018 er derfor å løfte områdestrukturen, fordi områdestrukturen er selve grunnfjellet i Heimevernet og volumet for Forsvaret. Innsatsstyrkene skal videreføres på det høye nivået de allerede holder, de har en meget god stridsevne og representerer i dag en betydelig ressurs for Heimevernet og for Forsvaret. For det andre skal Heimevernet sine treninger først og fremst fokusere på stridsdriller og stridsteknikk. Hver HV-soldat skal først og fremst være en infanterist, en geværmann. Grunnleggende infanteritjeneste gir soldater som kan benyttes til mye. Effektiv trening av enkeltmann, lag og tropp i områdestrukturen og opp til kompaninivå hos innsatsstyrkene danner grunnlaget for den operative utnyttelsen av Heimevernet. Soldaten i Heimevernet er inne kun noen få dager i året, og da handler det om å utnytte tiden til fulle gjennom å trene effektivt. Etter noen dager med trening skal de alle reise hjem til sivilsamfunnet slitne og fornøyde, men ikke lei. En viktig faktor for effektiv trening er innføringen av spesialistkorpset, som bidrar til et løft for trening og erfaringsoverføring, herunder kulturbygging, i avdelingene. Arbeidet med dette er kommet langt i områdestrukturen og gir allerede synlige resultater. For å sitere områdesjef Mads Tystad i HV-11 – Møre og Fjordane: «Innføringen av ny ordning for militært tilsatte – OMT – innebærer at Forsvaret innfører et offiserskorps like mye som et befalskorps. Offiserene skal ikke lenger være instruktører, men konsentrere seg om planlegging og ledelse, mens spesialistene er instruktører.» (sitat slutt). Vi er godt i rute med å innføre OMT i Heimevernet. Ja, i styrkestrukturen har denne prosessen faktisk gått fortere enn vi trodde. En viktig årsak til det er at mange av soldatene i områdestrukturen og i innsatsstyrkene er vant med et slikt system i den sivile jobben sin. Bedrifter er ofte organisert med en ledelse som tenker strategi, kompetansestyring og økonomi. Så har de håndverkere og fagfolk som utfører og leder den praktiske utføringen. Denne synergien har ikke bare ført til at innføringen av spesialistkorpset i styrkestrukturen har gått fort, men vi har også raskt fått den operative effekten – altså kampkraften – vi er ute etter fordi personellet skjønner hensikten med systemet samtidig som soldatene i Heimevernet har en lang ståtid. For det tredje skal Heimevernet forsterke sin kommunikasjon og informasjon internt og eksternt. I vinter gjennomførte Forsvarets mediesenter en spørreundersøkelse til styrkestrukturen i Heimevernet som over 9000 mannskaper og befal besvarte. Dette har gitt noen gode indikasjoner på hvordan internkommunikasjonen til våre 40 000 kvinner og menn kan bli best mulig. Videre skal mine områdesjefer og distriktssjefer fokusere ytterligere på HV-kjentmann og sin egen rolle som det militære bindeleddet lokalt og regionalt til totalforsvarets aktører som fylkesmann, politi, sivilforsvar og andre. Samarbeidet gjennom fylkesmannens beredskapsråd er en god modell og fungerer godt som et forum for informasjonsutveksling, planlegging og samtrening.   Oppsummert: beredskapsklare avdelinger, effektiv trening, kommunikasjon og nettverksbygging er forhold vi i Heimevernet kan bedre selv, blant annet gjennom et godt fokus og mer standardisering. Jeg er en varm tilhenger av prinsippet om enkelhet og standardisering. For å sitere Clausewitz: «Alt i krig er enkelt, men de enkleste ting blir vanskelig.» (sitat slutt). Jeg ønsker derfor å gjøre endringer på noen områder, blant annet innen begrepsbruk. Vi vil igjen benytte velkjente militære termer på troppetypene våre som eksempelvis jegertropp og geværtropp slik at dette er gjenkjennbart internt i Forsvaret og for de som overføres til oss. Videre vil vi fokusere på standardiserte driller og ta tilbake den lokale beredskapen.   Veien videre Heimevernet beviser hver eneste dag at organisasjonen kan få til store ting med beskjedne midler. Vi har likevel et potensial innenfor effektivisering for å kunne frigjøre mer midler til målrettede tiltak som øker den operative effekten. Men Heimevernet kan imidlertid ikke klare alt selv og er således avhengig av støtte fra andre for flere av tiltakene, som jeg mener vil gi stor effekt for en relativt liten investering. For å bedre kampkraften, redusere reaksjonstidene og effektivisere ønsker jeg derfor: Èn type personlig våpen: i dag benyttes fem forskjellige våpentyper til enkeltmann, med tilhørende fire forskjellige kaliber. HV trenger HK416 i hele strukturen. Det vil forenkle logistikken og utdanningen betraktelig. I dag er det faktisk slik i enkelte HV-distrikter at personell som overføres til HV må omskoleres fra HK416, som de hadde i førstegangstjenesten, til AG3; et våpen som gikk ut av Hæren for flere år siden. Mer treningstid: Den årlige treningen er som nevnt selve pulsslaget i HV. Det er en avgjørende aktivitet som binder soldatene sammen og som bygger både forsvarsvilje og forsvarsevne. HVs områdestruktur trener etter en fast to pluss ett år-syklus. Det innebærer at mannskapene trener fire dager årlig to år på rad, mens spesialister og befal trener seks dager årlig to år på rad før de trener uten resten av området i fem dager det tredje året. For å øke kvaliteten i Heimevernet ønsker jeg å utvide dagens 4/6-modell til den tidligere velprøvde 6/9-modellen; altså seks dager for mannskapene og ni dager for befalet hvert år. Disse ekstra timene og trening hvert år gir beviselig en positiv effekt på avdelingenes standard og operative nivå. Dette har vi blant annet sett i Finnmark, der HV-17 fikk tildelt ekstra treningsdager i 2017. For innsatsstyrkene er det ønskelig å øke den årlige treningen fra 15 dager for mannskaper og 20 dager for befal, til 20 dager for mannskaper og 25 dager for befal. Egen soldatutdanning: Heimevernet sliter med å rekruttere nok personell i tynt befolkede strøk i nord og i sør. Derfor ønsker jeg, som en forsøksordning, å starte en seks måneders grunnleggende soldatutdanning i Finnmark fra sommeren 2019. Dette kan også kombineres med en egen lagførerutdanning i førstegangstjenesten. Heimevernet kan dermed få tilført riktig personell med lokal kunnskap både på mannskapssiden og befalssiden. Etter endt førstegangstjeneste på seks måneder kan personellet dermed overføres direkte til oss med sitt personlige utstyr, og vi kan benytte dem lenger i løpet av vernepliktens totalt nitten måneder. En egen grunnleggende soldatutdanning i HV må også ses i lys av at Hæren selv ønsker å benytte de vernepliktige i enkelte av sine avdelinger over et lenger tidsrom enn i dag. Det vil si en seksten måneder lang førstegangstjeneste, deretter overføring til en hærreserve i tre år – før en eventuell overføring til Heimevernet. Med en lenger ståtid i Hæren, blir det selvsagt langt færre måneder igjen for tjeneste i HV. Heimevernet hadde på 1990-tallet sin egen rekruttutdanning. Soldatene ble utdannet etter et spesielt tilpasset program, og tilbakemeldingene fra distrikter og områder var at disse soldatene etter seks måneder ble veldig gode på grunnleggende ferdigheter og oppdragsløsning på troppsnivå. En soldatutdanning i egen HV-regi er imidlertid ingen erstatning, men altså et supplement til dagens ordning, ettersom Hæren fortsatt skal overføre personell fra sine avdelinger med tolv måneders førstegangstjeneste, noe som HV har meget god erfaring med! En egen FFI-studie: Forsvarets forskningsinstitutt skal i løpet av 2018 starte det som blir en treårig HV-studie. Første delen skal skissere fremtidige realistiske scenarier og dagens organisasjon. Del to tar for seg gapet mellom scenariene og organiseringen av Heimevernet. Del tre omhandler anbefalinger og organisatoriske endringer. Parallelt gjennom alle tre årene ser studien på anvendelsen av teknologi for å gjøre oppdragsløsningen enda bedre. Teknologien skal ikke erstatte soldatene. Igjen; materiell kan aldri bli viktigere enn personell. Men teknologi kan gjøre soldatene enda bedre. Forsvarets forskningsinstitutt skal underveis i studien rapportere til en bredt sammensatt styringsgruppe, der jeg ønsker å ha med meg representanter fra Landrådet for Heimevernet, Forsvarets operative hovedkvarter, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Forsvarsdepartementet.   Forsvarsviljen Jeg får ganske ofte spørsmål om hvordan overgangen fra spesialstyrkene til Heimevernet har vært. Det er selvsagt åpenbare forskjeller mellom en spesialsoldat og en soldat i Heimevernet. Den grundige seleksjonen spesialstyrkene gjennomfører og tid til trening kan hverken Heimevernet eller noen andre forsvarsgrener for den saks skyld ta seg tid til. Men når det kommer til det aller viktigste er likheten større enn forskjellen, nemlig en forsvarsvilje og kreativitet som setter oppdraget i fokus. Krigens natur har vært uendret gjennom hundrevis av år. Karakteren har endret seg, men som vi har sett ute i operasjoner vil det til slutt dreie seg om mennesker på bakken. Årene i Afghanistan lærte meg mye av hva som kreves når en er stilt overfor en langt dårligere utstyrt motstander, som likevel er svært vanskelig å nedkjempe på grunn av viljen til motstand. I Afghanistan var vi teknologisk overlegne i møte med fienden. Men jeg tror noe av årsaken til at vi ikke lykkes helt, er den innbitte viljen til dem vi kjempet imot. Viljen til å slåss for det de tror på. Til slutt blir viljen til å ikke gi seg avgjørende og jeg tror bestemt at forsvarsviljen er like stor i Heimevernet som i Forsvaret for øvrig. Historisk har mange gjort dyrekjøpte erfaringer når de har undervurdert den lokale motstandsviljen. Jeg har derfor en stor tro på et landsdekkende, desentralisert og lokalt forankret heimevern som dreier seg om mennesker. Et heimevern med en avskrekkende effekt som er en del av et nasjonalt troverdig forsvar. Enhver motstander må ha dette i tankene; nemlig det faktum å risikere å måtte stå overfor titusenvis av militært trente kvinner og menn over hele Norge. Soldater som stiller med våpen i hånd når bjella klinger. En organisasjon med utholdenhet over tid. Forsvarsvilje. Synlig nærvær i og lokalkunnskap om sitt hjemsted. Sivil kompetanse fra alt av yrker i det norske moderne og demokratiske samfunnet. Engasjerte mennesker med verv i frivillige organisasjoner. Livserfaring. Unik lokalkunnskap om klima, infrastruktur, befolkning og geografi. Et personlig nettverk. God situasjonsoversikt og situasjonsforståelse. For meg er selve rasjonale for å etablere et heimevern basert på andre verdenskrigs bitre erfaringer fortsatt viktig. Som det het i stortingsproposisjonen fra 1946: «Heimevernet skal ved plutselig overfall være på plass på et minimum av tid og søke å hindre fiendtlig framrykning gjennom eget område og naboområdene…» På et minimum av tid i eget område. Jeg mener at historien fortsatt er grunnleggende for å forstå Heimevernet; ikke bare i fortid, men like mye i nåtid som i fremtid. Forsvaret har et behov for å være militært på plass nettopp på et minimum av tid når det uforutsette skjer. Raskt på plass med lokalt forankrede og beredskapsklare menn og kvinner. I Heimevernet har vi 40 0000 soldater på bakken med vilje og evne til å gjøre en forskjell. Overalt – alltid! Takk for oppmerksomheten.

De redigerte mediene må raskt ta stilling til om de skal tillate politisk innholdsmarkedsføring. Vi tar praten med generalsekretæren i Norsk Presseforbund, Elin Floberghagen. Bør mediehusene satse på politisk innholdsmarkedsføring? Har de råd til å la vær, og er det egentlig et problem? Norsk Journalistlag mener det. Redaktørene er usikre. Vi tar diskusjonen med generalsekretæren i Norsk Presseforbund. – Google har en utrolig evne til å trekke til seg annonsekroner, og har en usedvanlig vekst. Konsekvensene vil være betydelig hvis ikke Schibsted makter å utvikle annonserings-systemer som kan konkurrere med Google. Sitatet kommer fra daværende konsernsjef i Schibsted, og er 10 år gammelt. Nå har Schibsted sluppet et nytt annonseprodukt, som åpner opp for at du og jeg kan lage våre egne annonser. Men er det godt nok? Marius og Hans-Petter gir deg dommen. The Times opplevde enorm vekst i abonnenter etter at de gikk bort fra løpende nyhetsdekning på nett, og MediaPuls opplevde stor vekst i første... See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Generalinspektøren for Heimevernet, generalmajor Tor Rune Raabye: Status og utfordringer i Heimevernet God ettermiddag og takk for invitasjonen. 1. november 2013 ble jeg i statsråd utnevnt til generalmajor og 14. november for nesten tre år siden tiltrådte jeg i stillingen. Jeg må innrømme: «Lite visste jeg om alt som rører seg i denne organismen». De viktigste oppdagelsene skal jeg dele med dere. På fredag skulle Stortingets utenriks- og forsvarskomité avgitt sin innstilling til Stortinget, men det var ikke mulig å komme fram til enighet. Akkurat nå pågår viktige forhandlinger på Stortinget mellom partilederne. De skal ta et veivalg for Norge som er både viktig og vanskelig. I dag skal jeg forsøke å beskrive en status på hva dagens HV bidrar med til terskelforsvaret. Underveis vil dere også få direkte rapporter fra noen av mine områdesjefer fra nord til sør og øst til vest. De skal med egne ord og bilder dele hva de tenker. Mot slutten av mitt innlegg vil jeg trekke opp noen mulige utviklingslinjer som jeg mener HV bør ha. Men aller først; la meg minne om hvilke oppdrag vi løser i dag: Jeg må innledningsvis si litt om de overordnede sikkerhetsutfordringene og kikke litt rundt oss for å finne ut om hvilke trusler vi kan stå ovenfor. Da ser vi flere negative utviklingstrekk: • I Asia og Stillehavsregionen ser vi mange pågående og potensielle konflikter som bringer fokus bort fra Europa • Konfliktnivået i Midtøsten er stigende, og flyktningestrømmene enorme. • Russland har modernisert forsvaret og har vist vilje til å bruke militær styrke for å annektere landområder. Hva betyr dette for oss, og når kan det usannsynlige bli sannsynlig? Dersom jeg hadde svaret med to streker under, ville jeg vært synsk. Det er jeg ikke… Men det er noen trender og erfaringer jeg vil trekke fram: • Vi kommer til å bli overrasket – igjen. • Hybride operasjoner i flere dimensjoner vil sannsynligvis være en del av et mulig angrep, og jeg tenker at det er svært sentralt for oss å hindre dette. Vi bør gå ut ifra at grunnlaget for dette angrepet allerede er under utvikling. Jeg tror at nett-trollene jobber etter klare føringer fra Russlands ledelse. • Et konvensjonelt angrep fra Russland, lite som stort, må vi også være forberedt på. Jeg sier ikke med dette at krigen er i gang, men Russland må utvikle handlemåter og skaffe seg handlefrihet i fredstid. Alle stormakter gjør det. Hvordan kan vi stå i mot denne trusselen, og hindre at alternativer blir utløst: Være til stede i aktuelle områder av landet med adekvat militær styrke. Jeg kommer tilbake til dette mot slutten av innlegget. Heimevernets overordnede oppdrag Heimevernets distriktssjefer ivaretar det lokale territorielle ansvaret (LTA) på vegne av sjef Forsvarets operative hovedkvarter (FOH). Dette innebærer blant annet å: • gjennomføre overvåkning og kontroll for å bygge et situasjonsbilde både på land og i kystsonen • sikre framføringsakser, forsyningsakser, logistikkbaser • beskytte egne eller allierte styrker • etablere mottak av allierte styrker I tillegg kan det være aktuelt å bidra til forsterket grensevakthold. Mine distriktssjefer er altså territorielle sjefer for hver sin geografiske del av landet. Denne oppgaven overtok distriktene da de territorielle hærregimentene ble nedlagt i 2002. Mine «grunneiere» danner en landsdekkende og sammenhengende kjede av militære sjefer, og jeg tenker at denne oppgaven har vært lite synlig og lite verdsatt i en tid med stort fokus på internasjonale operasjoner. Men i dag er oppgavens størrelse og viktighet i ferd med å få sin rettmessige plass. Vår landsdekkende militære kapasitet, og ikke minst reaksjonsevne bidrar til en viktig krigsforebyggende terskel. En motstander skal vite at det ikke er lett å slå ut HV som organisasjon. Heimevernet har landsdekkende hovedoppgaver innenfor vakthold og sikring av viktige militære og sivile objekter. Her opplever vi en økende etterspørsel. Heimevernet skal være lokalt forankret for å dekke disse oppgavene og skal være tilgjengelig på kort varsel, slik at enheter med god lokalkjennskap kan løse militære oppdrag og støtte det sivile samfunn ved ulykker og større hendelser. HV yter bistand til politiet og bidrar i krisehåndtering, slik vi gjorde i hovedstaden 22. juli. 2011. Samarbeid med sivile myndigheter, som politi, fylker og kommuner er svært viktig, og jeg opplever at vi samarbeider godt med alle disse aktørene. Organisering: • Vi har 11 distriktsstaber som er modellert ut fra sjef FOH sitt behov. Våre operative staber har en normal G-struktur som samvirker med FOH sin stab. Våre staber er dimensjonert med arbeidskraft ut fra GIHV minimumsbehov for styrkeproduksjon. Ved krise tilføres et mobiliseringstillegg som ivaretar operativ planlegging og stridsledelse. • Under distriktene finner vi 249 HV-områder med 42 000 soldater og 15 innsatsstyrker med 3 000 soldater. Til sammen 45 000 soldater. Alle stillingene er ikke fylt i dag fordi midler er prioritert til trening og materiell. • Land: (226 områder) Sjø: (17 områder) Luft: (6 områder). Totalt 249 områder. • Områdene trener om lag 4/6 dager årlig i to av tre år. Det tredje året trener befalet uten soldater. • Vi har 11 innsatsstyrker på land og 4 innsatsstyrker på sjø. Dette er 3 000 semi-profesjonelle soldater som skriver kontrakt der de forplikter seg til å trene inntil 30 dager årlig. • Legg merke til at vi bare har 505 fast ansatte for å drifte en struktur på 45 000 soldater. La meg så gå inn på det aller viktigste: HV-soldaten: En kar i 40-åra eller ei jente i midten av 20-åra. Alle HV-soldater har gjennomført 12 mnd førstegangstjeneste. • CA 4 000 av dem har vært ute i internasjonale operasjoner • HV-soldaten har lett utrustning • HV-soldaten er lokalkjent • HV-soldaten har livserfaring • HV-soldaten har sivil kompetanse • HV-soldaten må trene jevnlig med våpenet sitt • HV-soldaten må ha god soldatutrustning inkludert beskyttelse • HV-soldatene må ha god ledelse Dette betyr at oppdraget løses av voksne, livserfarne soldater med ett års soldattjeneste som grunnmur. Vi vet at våre soldater er blant de beste i verden, så jeg tror det er smart å ta vare på den militære grunnkompetansen og utnytte maksimalt de andre egenskapene som følger gratis med i vår verneplikt. Oppsummert med de enkle fakta om HV: 45 000 soldater (land, sjø, luft). De er produsert gjennom forsvarsgrenenes førstegangstjeneste. Jeg vedlikeholder og utnytter denne soldatkompetansen. Rent numerært, har Heimevernet om lag 67 % av Forsvarets operative strukturs soldater i krise og krig, og vi forbruker under 3 % av forsvarsbudsjettet. Reaksjonstid fram til klar er svært god, og blant de beste i Forsvaret. Våre soldater er derfor «først på plass» og dette innebærer «høy risiko.» HV ivaretar mesteparten av landterritoriet og strandsonen når vi opererer. Treningsnivået for områdestrukturen har steget fra ingen trening i 2009 til om lag 67 % trening i år. Dette har vært en bevisst politisk prioritering i inneværende periode, men fire dagers trening i to av tre år gir et marginalt treningsnivå, og jeg føler meg moralsk forpliktet til å gi HV-soldaten (som til daglig er sivilister) enda mer trening for å utnytte det potensialet som ligger i strukturen. Når det gjelder antall soldater i strukturen, så ser jeg for første gang at vi nå nærmer oss et kritisk minimumsnivå, men det gledelige er at vi har over 6 000 soldater som står klare for HV-tjeneste så snart midler for dette tildeles. En av de viktigste forutsetningene for et velfungerende heimevern, er kompetente sjefer. I dag har vi et økende underskudd på kvalifiserte sjefer. Dette skyldes at våpengrenene produserer svært få befal og vi har ikke hatt de økonomiske ressursene som skal til for å intensivere kursingen av neste generasjon HV-sjefer. På materiell siden har vi hatt en svært god utvikling det siste året. HV-lagrene er i ferd med å fylles opp. Det gjør at stadig flere områder er beredskapsklare. Jeg ser altså at vi beveger oss totalt sett i riktig retning, og at de skavankene vi ser i dag kan rettes med små budsjettmessige økninger. Som en del av statusen vil jeg også fortelle at staben min på Terningmoen forbereder seg på å bli en del av den nasjonale kommandostrukturen. Og dersom Stortinget vil, kan jeg i løpet av 2017 ha en initial kapasitet med en Nasjonal territoriell kommando som kan lede alle HV-styrkene både i fred, krise og krig. Dette vil være en god utvikling og forenkling av K2. Jeg har 249 områdesjefer som samvirker med alle ordførere i hele landet. Hver områdesjef leder om lag 150 soldater. De tar på seg et verv og får en meget liten kompensasjon for jobben. Det er disse sjefene som skal stå ansikt til ansikt med trusselen først. Dette er de som leder mine soldater i strid. «Det å kunne ødelegge motstanderens militære kapasiteter, er normalt nødvendig i en militær konflikt. Men det har vist seg at det å beherske terreng, er helt nødvendig for å kommunisere til omverdenen og motstanderen at man ikke er slått». FFI-rapport 2010/00629 - Trender i militære operasjoner Jeg tenker at dette er et viktig innspill til Landmaktstudien. Det første jeg gjorde for knapt tre år siden var å ferdigstille en studie om «Fremtidens heimevern». Denne lå til grunn da vi gikk inn i FMR-prosessen. Jeg tenker fortsatt at dagens oppgaver må videreføres. • Mitt inntrykk er at antall viktige objekter har økt den senere tid, og at vi må prioritere prioriteringen dersom vi skal under 45 000 soldater. Våre lokale styrker som forsvarer hjemtraktene er viktig for å kunne oppdage hybride trusler og angrep. Videre gir den lokale tilstedeværelsen en svært god reaksjonsevne – GRATIS. Vi må selvsagt bygge opp lokale lagre, og det har en kostnad, men personellkostnadene er forsvinnende små. • Differensiering er nødvendig når vi skal designe strukturen i forhold til lokale geografiske og klimatiske forhold. Ikke minst må vi forholde oss til en lokal trussel. Jeg vil utdype dette noe etterpå. • Videre tenker jeg at vi må få lov til å ta i bruk enkel teknologi, slik som overvåkningskamera, jaktradioer, droner, osv. Jeg tror at med små hjelpemidler kan vi oppnå svært mye. Jeg ønsker å appellere til kreativitet og lokale initiativ. Når sikkerheten til familien er truet, blir man ganske oppfinnsom med tanke på å beskytte dem. Mektige Sovjetunionen klarte ikke å overvinne Mujahedin. Noe av det samme har vi sett mellom NATO-styrker og Taliban. Vi kan få til noe av det samme med Heimevernet i Norge. Sitatet kommer på neste trykk: Jeg tenker derfor at «Et modernisert HV med enkle og relevante kapasiteter utgjør en landsdekkende beredskap og er en meget sentral del av Norges krigsforebyggende terskel.» Differensiering Et landsdekkende Heimevern opptrer i forskjellig klima og topografi. I tillegg er det ingen entydig trussel over hele landet. Vi jobber nå med å bygge opp en basis kapasitet over hele landet. Det er vel og bra, særlig når vi skal møte det ukjente i en overraskende setting. Men jeg ønsker å finjustere organisasjonen, for jeg tror at litt skreddersøm vil gi oss god uttelling. Følgende kapasiteter må videreutvikles: - Bekjempningskapasitet (Panser, fartøy i kystsonen (fra land) og indirekte ild) - Kommunikasjons-ødeleggelser - Oppklaring og overvåkning - Taktisk mobilitet på og utenfor vei La meg ta Finnmark som et eksempel: Der har vi åpenbart behov for panserbekjempelseskapasitet. I dag har vi 12,7 mm MØR, Carl Gustav og M-72. HV-soldaten trenger kraftigere PV-våpen med lengre rekkevidde. Luftlandsetting kan være et aktuelt scenario, og vi vet at det beste forsvaret mot en luftlandsetting er å ha styrker på bakken i aktuelle områder. På luftvernsiden har vi 12,7 mm LV. Jeg mener at vi må innføre et bærbart luftvern som virker effektivt mot helikopter. Vi må på nytt få muligheten til å drive aktive kommunikasjonsødeleggelser. Jeg tenker stridsvognsminer og andre hindringer. Når det gjelde mobilitet, er det åpenbart behov for snøscootere og 6-hjulinger i Finnmark. Hensikten i alt vi gjør i HV er i første omgang å øke terskelen for innsetting, og dernest løse oppdraget når det uventede skjer. HV-soldaten bærer med seg et bredt spekter av kompetanse og kjenner alltid noen som kjenner noen… Det betyr at de er i stand til å ta i bruk moderne teknologi. La meg ta noen enkle eksempler: • Små og enkle droner kan effektiv brukes til overvåkning. De er billige i anskaffelse og krever ikke mer kunnskap enn det som allerede finnes i HV-strukturen. • Viltkamera kan også nyttes i tilsvarende rolle. • Enkle jaktradioer kan vi bruke på laveste nivå. Der trenger vi ikke å avanserte systemer med kryptering osv. • Vi eksperimenterer i dag med kommersielle posisjonsprogram som kjøres på IPAD/tilsvarende • En av de viktigste oppdagelser vi har gjort i det siste er at vi kan utnytte sivile leverandører til å løse oppgaver som tradisjonelt sett har vært militære oppgaver. Vår logistikk skal håndteres av sivile leverandører. Dette er samfunnsmessig svært rasjonelt og Forsvaret sparer store investerings- og driftsutgifter. • Rekvisisjonslovene har ligget brakk i noen år, men vi har revitalisert systemet og ser at vi kan utnytte sivile fartøyer i Sjø-Heimevernet. Dagens sivile fartøystruktur har fantastiske sensorer, kommunikasjonsmidler og de har mannskaper som kan håndtere fartøyet trygt. Her ser jeg at vi kan ta i bruk moderne teknologi med en liten innsats. Billig og svært effektivt. • HVs evne til samarbeid med andre militære styrker og sivile samvirkepartnere må videreutvikles gjennom bruk av sivilt tilgjengelig kommunikasjonsteknologi (f eks smarttelefoner og nettbrett) med tilrettelagt programvare som del av Forsvarets ledelsessystemer. • Mulighetene er mange og Heimevernet ønsker å ta dem i bruk. HV mot en hybrid mostander. Hva kan HV gjøre mot en hybrid motstander? Da må jeg starte med å definere hva en hybrid operasjon er: • CYBER-angrep • Informasjonsoperasjoner, der motstanderen forsøker å bryte ned motstand og spre usannheter om eksempelvis Norge og NATO • Økonomiske sanksjoner/tiltak • Støtte til lokale opprørsgrupper, gjerne ved å ha egne borgere bosatt i et annet land • Irregulære styrker • Ordinære styrker • Spesialstyrker • Diplomati Når det er sagt, så tenker jeg at appliseringen vil overraske oss. I tillegg vil jeg også hevde at Russland er i gang med påvirkningsoperasjoner på nettet. Vi ser blant annet at nett-tollene er svært aktive i sosiale medier. Case (sak i Nettavisen): Putin retter atomraketter mot Europa Utplasseringen av Iskander-missiler ved Østersjøen sammenlignes med Cuba-krisen. nettavisen.no http://m.nettavisen.no/nyheter/utenriks/putin-retter-atomraketter-mot-europa/3423271726.html Denne saken fra nettavisen fikk mye aktivitet i kommentarfeltet. Flere av disse er gjengangere med pro Putin budskap og anti NATO budskap. Deres innlegg viser typisk modus operandi: • «TopperHarly» Frir til norske islamkritikere, med budskap om at Putin som den sterke mann har kontroll på sitt hus, og svake vestlige land som ikke har kontroll på muslimer/immigranter. Det virker som om de ofte frir til høyreekstreme krefter. • «anders haver» Går direkte inn i debatten om etablering av rotasjonsstyrke på Værnes og leverer meget kritiske budskap til USA og NATO. De frir ofte åpenlyst til NATO/USA skeptikere. • «Nancy Michaelsen» Forsvarer ofte Putin som sterk mann. • «NataliaTrofimova». Leverer ofte litt mer moderate saker, med et norsk språl som bærer preg av Google translater. Felles for alle er at de backer opp hverandre og totalt sett dominerer kommentarfeltet. Forskjellige scenarier kan være: Flyktningestrømmer gjennom Russland, ispedd irregulære styrker. Klager fra en russisk minoritet i Finnmark. Uenighet om tilstedeværelse på Svalbard. Men, husk: Vi kommer til å bli overrasket. Hva kan HV gjøre med dette? HV-soldaten er til stede i hele landet og vet hva som er normalsituasjonen. HV-soldaten kan bidra til situasjonsbevissthet ved å fange opp unormale aktiviteter. I tillegg kan våre samfunnsengasjerte og sikkerhetsbevisste HV-soldater bidra til å avgrense, eller stanse irregulære styrker. Jeg tenker at HV-soldatens totale kompetanse og erfaring er unik i denne sammenheng. Hybride krigere er asymetriske motstandere sett i forhold til regulære styrker, og det er åpenbart umulig å bekjempe dem med fly og missiler. På samme måte tenker jeg at HV-soldaten med sin lokalkunnskap og sin sivile forankring, vil være en asymetrisk trussel for en hybrid kriger, så vel som en konvensjonell motstander. La meg avslutte: Flere titalls tusen soldater som til daglig er integrert i samfunnet er en krigsforebyggende terskel. Disse HV-soldatene er klare til å forsvare familien, bygda eller byen sin. Vi trenger en sterk landmakt med en slagkraftig brigade, men en småstat må også tenke asymmetrisk. HV-styrker kan på mange måter sammenlignes med irregulære styrker. Når familien trues, øker forsvarsviljen og HV-kreativiteten i takt med trusselen. Hærens brigade er liten og kan bare være på ett sted. Resten av landet forsvares av HV. Jeg tar ingen omkamp på det som står i LTP, men jeg tror fortsatt at vi skal bygge videre på det Heimevernet vi har i dag. Bygge videre på et landsdekkende Heimevern. Vi trenger et sterkt forsvar i dag med moderne kampfly, en sterk marine, og en tidsriktig landmakt. Et moderne heimevern er en naturlig og viktig del av dette. Takk for oppmerksomheten!

Bonus: Are Sende Osen er på besøk og forteller om håret sitt, chilisesongen, indianske navn fritt etter hukommelsen, grillmesteren på Hamar og løper videre. Rune og Torfinn blir sittende igjen og snakke om Egersund. Velbekomme!