Podcasts about forskjellige

Dagligvarekjedene kontrollerer hva vi spiser – men hvordan bruker de egentlig makten sin? Bent Sofus Tranøy er professor i statsvitenskap og en av Norges fremste eksperter på dagligvarebransjen. Han var med i Matkjedeutvalget og har studert maktforholdene i matindustrien i flere tiår. Vi snakker om hvordan kjedene styrer prisene, om vi egentlig har forbrukermakt, og hvorfor Matkjedeutvalget fortsatt er relevant i dag. God fornøyelse! 00:00 Introduksjon04:54 Hva er statsvitenskap?07:16 Markedets makt 08:47 Matkjedeutvalget og dagligvarekjedene11:09 Hvorfor dagligvarekjedene har så mye makt14:24 Infrastruktur og butikkontroll17:21 Forbrukermakt – finnes den egentlig?19:51 Hva får oss til å endre vaner i butikken?22:34 Dynamisk prising og kryssubsidiering27:09 Hvor blir pengene av i dagligvarebransjen?32:57 Priser innen dagligvare36:35 Marginsnakk – lave marginer eller høye volumer?39:09 Hvorfor snakker vi så mye om dagligvarebransjen?45:26 EMV – verdiskaping eller maktkonsolidering?50:23 Forskjellige typer makt i dagligvarebransjen57:06 Hva skjer med merkevarer som forsvinner?01:02:08 Fremtiden for dagligvaremarkedet

På besøk hjemme hos Lars Enarson utenfor Jerusalem snakker vi om den profeterte vekkelsen fra Norden. Vi kommer også inn på arbeidet til Norden714 og Jerusalem Prayer Breakfast. Forskjellige organisasjoner, men med sammenfallende mål om å velsigne Israel.

Hvem blir vi i møte med barna og hvem blir de i møte med oss? Hvordan deale med skjermkampen, håndtere sinte barn og ulike foreldrestiler? Få et lite innblikk i hvordan du kan bruke partolkingsmetoden i møte med barna - i ferietid som i hverdag Denne episoden er ikke bare for deg som står midt i småbarnsfasen, men også for deg som har store barn, omgås barn, skal ha barn  - eller kanskje du er bestemor eller bestefar? Husk at det finnes et Hjertestarterprogram - et treningsprogram - du kan bruke i ferie som i hverdag. Som gir deg mer forståelse både for deg selv, partneren din og ikke minst barna. Mer info finner du på www.partolken.no

Trioen er tilbake, og svarer på lytterspørsmål, kjører "Heit eller teit".. og avslutter med en runde 20 spørsmål!

Er du klar for en dose inspirasjon og kunnskap som vil hjelpe deg gjennom helgen, eller hvilken som helst ukedag?  Da var det flaks at du fant ukens episode av trening og livsstilspodden med Loyd Georg Færøvik og Anders Oftedal! Det har vært travelt for begge i studio, masse stevner, mesterskap og konkurranser, hva er vel mer naturlig å snakke om restitusjon?  Spesielt siden Loyd har hatt høyt blodtrykk i det siste.  Denne episoden handler om: Restitusjon: Hvordan restituere seg best mulig etter trening og konkurranse,  restitusjonsstrategier, DOMS og mer. Mental utmattelse: Hvordan mental utmattelse påvirker prestasjoner og humør, og hvordan man forebygger og håndterer det. Forskjellige idrettsutøvere: Hvordan restitusjonsbehov varierer mellom fotballspillere, ultraløpere, eliteutøvere og andre. Tips og råd: Praktiske tips og råd for å optimalisere restitusjon og ytelse, både fysisk og mentalt. Målgruppe: Alle som ønsker å forbedre sin restitusjon og ytelse, uavhengig av aktivitetsnivå eller sport.  Bli med oss på YouTube, Spotify og iTunes for en engasjerende og underholdende diskusjon om alt fra treningsrutiner til sunne kostholdsvalg. Vi leverer ikke bare informasjon, men også en god dose humor og personlighet! Sørg for å abonnere, like og dele episoden med dine venner og familie. Gjør fredagen din til en sunn og inspirerende start på helgen med trening og livsstilspodden!  Gi oss gjerne topp karakter også om du vil det! Det er gøy for oss.

Motiverende intervju-ekspert Solveig Høeg-Krohn er dagens gjest. Hun forteller om hvordan hun bruker motiverende intervju-metoden med sine terapi-klienter. Vi snakker om - Hvordan regulere nervesystemet - Hvorfor må man først roe ned nervesystemet før man kan skape endring? - Forskjellige teknikker for å roe ned - Hvordan bruke motiverende intervju med venner og familie - Hvordan IKKE bruke motiverende intervju med venner og familie - Reflekterende lytting - Parterapi Dokumentarfilmen "White Right: Meeting the Enemy" eller "I møte med fienden" av Deeyah Khan er dessverre ikke tilgjengelig på nrk lenger, men kan sees på YouTube her: https://www.youtube.com/watch?v=GJ0rhh5mbnA Nettsiden min: www.hermanegenberg.com Meld deg på nyhetsbrev her: hermanegenberg.ck.page/ Facebook-gruppa for gjester og lyttere: www.facebook.com/groups/2012989205661266 Motiverende øvelser og peptalks på Spotify: open.spotify.com/artist/17FaRylnA…VMTH-rhXYZjCTNFA Takk til Akersborg/Banzai Love for jingle og Kristian Bjørge/Nitro for produksjon.

Lurer du på hvordan tøyning påvirker kroppen din? Utforsk verdenen av tøyning og dens virkninger utover bare bevegelighet. Benjamin Christensen avdekker forskningen bak tøyning. Få et innblikk i vanlige misforståelser om stretching og skaderisiko, samt hvordan tøyning kan bidra til å øke muskelmassen..

Er du klar for sommerkroppen 2024? Espen utforsker hvordan du kan bruke styrketrening til å forbedre fettforbrenningen uten lange løpeturer, med et blikk tilbake på German Body Composition Training. Lær hvordan kombinasjonen av ulike treningsteorier og metoder kan hjelpe deg med å nå dine vektnedgangsmål..

Har du opplevd at etter en samtale så har en den andre personen en helt annen oppfatning enn deg selv? Hvordan kan man forstå den andre sitt perspektiv på en bedre måte? Dette og mer til får du svar på i denne episoden av 3 Vise menn!De 3 vise menn består av:Frank NilsenStian NicolaysenJoe SyversenGod lytt Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Du har kanskje tenkt det selv, eller sagt det om noen som ble skilt?   Visste du at det er ikke nødvendigvis forskjellene som truer forholdet, men mangelen på forståelse av ulikhetene som truer forholdet.   I denne episoden møter Partolken Tom og Sandra, et par som har fått hjelp av Maria til å kunne møte hverandres ulikheter med åpne armer. Å få forståelse for ulike reaksjonsmønstre, interesser, og kommunikasjonsformer ble den store løsningen. Gjennom partolking har de nå funnet styrken i ulikhetene, i stedet for å skylde på ulikhetene i konflikter. Hva vil du ta action på etter å ha hørt denne podcasten?   Partolkens Hjertestarter er podcasten for deg som ønsker å gjenopplive og utvikle kjærligheten i forholdet ditt. 

Hanna Winsnes (1789–1872) er mest kjent for sin kokebok Lærebog i de forskjellige Grene af Husholdningen – og for Arne Garborgs kritikk av denne kokebok – men i sin samtid var hun en populær romanforfatter, og hennes barnebok Aftnene paa Egelund (1852) kom ut i stadig nye utgaver langt inn på 1900-tallet. Til tross for at Winsnes var konservativ i både klasse- og kjønnsspørsmål, åpnet hun på flere vis for kvinnefrigjøring og løftet fram kvinners medborgerskap i sine to romaner, Grevens Datter (1841) og Det første Skridt (1844). Foredraget drøfter denne spenningen mellom konservative holdninger og kvinnefrigjøring. Anna Mariana Bohlin er førsteamanuensis i nordisk litteratur.Hege Mathilde Storheim har skrevet master om Winsnes.

Janicke og Jenny har besøk av firebarns mor Lisa som forteller om sine veldig forskjellige fødsler. Spennende å høre hvordan en og samme mor kan oppleve så forskjellig fødselsforløp for hver gang. Lisa deler også hvordan hun ble grunder og oppfinner av den fantastisk smarte og varme amme-BH`en HeatMe. Et produkt som er behagelig for kvinner i alle faser av livet egentlig, ikke bare den ammende. Tune inn og hør Lisa prate med jordmødrene. Med utgangspunkt i vår lange erfaring og ekspertise som jordmødre har vi laget et fødselsforberedende kurs. Kurset er laget med kjærlighet til dere som er våre lyttere og vi vet at det kan bidra til at dere får en god fødselsopplevelse og mestringsfølelse etter fødselen. Med dette fødselskurset kan du bli trygg til fødsel og starte foreldrelivet med en dose selvtillit! Fødselsforberedelse er lurt uansett hva du måtte høre på din vei - du finner kurset her: ⁠kurs.jordmorpodden.no

Maria Stavang stepper inn for Martha! Bang and weed i Amsterdam, og sushi cock. Følg Nuvel på instagram: @nuvelpod

I denne episoden vil vi, etter beste evne, svare på ulike spørsmål som har blitt sendt inn av lytterne. Episoden tar for seg følgende spørsmål: 1. Er det veldig viktig å kunne visualisere for å utvikle seg spirituelt? 2. Dere har snakket om viktigheten av å tilgi. Bør man alltid tilgi, ut fra et spirituelt ståsted? Holder det ikke å akseptere situasjonen, uten å nødvendigvis tilgi personen sine handlinger? 3. Kan man føle og oppleve energier som ikke har levd enda, men skal leve mange år frem i tid? 4. Hva tenker dere om kontakt med barnets kommende sjel når man forsøker å bli gravid og like før man blir gravid? 5. Når man mediterer/ retter fokus innover kan man få opp litt forskjellige bilder, aurafarger osv. som f.eks. det å se øyer. Forskjellige typer. Både menneske -og dyreøyer. Flere opplever dette. Er dette noe symbolsk? Har det noen beskjed/ hensikt? ---- Har du sjekket ut vår Medlemsportal for spirituelt interesserte mennesker? - https://andogvitenskap.no/medlemsportal/ Mer informasjon om denne podkasten samt Medlemsportalen, Lysspråket, informasjon om Universets Lover og mer finner du på vår nettside Ånd & Vitenskap - https://andogvitenskap.no Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvilken type forelder er du? Vi har alle en personlighet og ulike trekk som vil påvirke hvordan vi er som foreldre, og på hvilke måter vi håndterer rollen. I denne episoden av Småprat bli vi kjent med Foreldrehverdags foreldrestiltest, en digital test utviklet for at vi foreldre skal kunne forstå oss selv og hverandre bedre. I panelet møter vi psykolog og fagspesialist Annette Johannessen og sosiolog, pappa og komiker Harald Eia. Familielivet byr på nye opplevelser, spørsmål og problemstillinger. Vi har derfor samlet foreldre og fagpersoner for å diskutere ulike temaer knyttet til det å være foreldre. I serien Småprat får du erfaringer, refleksjoner og råd som kan være til god hjelp. Programleder er Olav Svarstad Haugland. www.foreldrehverdag.no

Årets tema på Forskningsdagene er energi. Vi på NIH tar for oss energi i kroppen. Hvordan fungerer egentlig energiomsetningen vår? Og hvor mye energi bruker en vanlig nordmann i løpet av en dag? Hvorfor er det enkelte aktiviteter som krever mer energi enn andre? Idrettsfysiolog og postdoc Øyvind Skattebo forklarer deg. Han svarer også på lytterspørsmål som: Bruker to ulikt trente utøvere like mye energi på å løpe samme distanse på samme tid? Har du lytterspørsmål eller tilbakemeldinger? Send oss på Instagram @nihpodden eller på mail podcast@nih.no! Neste episode vil handle om de tause kvinneproblemene ved svangerskap og fødsel.  Programledere er Christina Gjestvang og Gjermund Erikstein-Midtbø. Redigerer på denne episoden var Eskil Byrkjeland. 

De siste to årene har jeg hatt gleden av å følge reisen til vårt kursdeltakerpar, Jonas og Eileen. De har ivrig delt sin erfaring med å ta steget og velge å jobbe med eiendom, til tross for at de har tre barn og jobber ved siden av. I dagens episode får dere et lite innblikk i reisen til dette supre paret. Vi snakker om hvordan de håndterer familieliv og jobb kombinert med eiendomsinvesteringer, samt hvor viktig det er med riktig mentalitet og et sterkt ønske om å oppnå drømmene sine. Vi diskuterer også hvordan man kan jobbe sammen som et par med ulike egenskaper og personligheter, og takle en travel hverdag for å nå de målene de har satt seg.Book en strategisamtale med en dyktig rådgiver for å komme i gang med eiendom.LENKE: https://eiendomskoden.no/podcast

Coach Elo jobber som CrossFit-coach, leder CrossFit Lensmannslia og er en ettertraktet personlig trener. Han har blant annet vært fysisk trener for noen av de beste håndballagene som Vipers Kristiansand, CSM Bucuresti og Storhamar Håndball, i tillegg til at han følger opp mange idrettsutøvere på toppnivå som benytter seg av ekspertisen hans. Han startet sin reise som lovende fotballspiller på A-laget til Strømsgodset, men fant etterhvert ut at personlig trening var noe han kunne leve av. Det førte til en reise hvor han bygget opp en karriere som PT på fulltid, hvor han måtte ta valg både med fotballen og studier for å få det til å skje. Dette er første del av samtalen om hvordan du kan følge en drøm som vokser inni deg, og følge hjertet ditt. Selv om det ikke alltid er det andre forventer av deg. I del 2 vil vi snakke mer om hvordan ta valg og konkrete øvelser for å bli tryggere på å gjøre det som føles rett for deg - ikke bare en forventning fra andre. Stay tuned! Følg Coach Elo på Instagram: @coach_elo14Lytt til podkasten Coach Elo med gjester på Spotify eller Apple herDel gjerne episoden på Instagram story og tagg @teamheartmentality hvis du digget denne episoden, så kan vi takke deg personlig! Lyst til å jobbe med din personlige utvikling? Prøv Heart Mentality appen gratis i 7 dager her: heartmentality.com Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dag har jeg med meg 2 healere som også er blitt 2 gode venninner med som gjester.Torunn Anthonsen og Healer Susanne.For 3 år siden hadde dette vært utenkelig for meg,jeg var ikke åpne for det energetiske,og heller ikke healing.Men som jeg sier ALT er mulig,og så mye har endret seg i livet mitt på 3 år.Blant annet så er healing blitt en helt naturlig ting for meg, og jeg har har selv opplevd for en kraft jeg har i meg og hvor ekstremt intuitiv jeg har blitt på kort tid. Jeg er så takknemlig for å ha 2 så fantastiske healere i livet mitt.Nå er det utenkelig med et liv uten.I episode 209 snakker vi om:Har alle kraften (en healer) i seg?Isåfall hvordan komme i kontakt med den?Forskjellige healingsformerEr det en fordel med støtte i prosessen?De forskjellige healingtalenteneOg mye merHer treffer du Susanne ( @healersusanne) https://instagram.com/healersusanne?igshid=MzRlODBiNWFlZA==og her finner du Torunn (@healertorunnanthonsen) https://instagram.com/healertorunnanthonsen?igshid=MzRlODBiNWFlZA==Kjærlighet fra Lila

Vi spiller inn flight 253 23. mai og mens SAS' kasse er tom og skal fylles, flommer det over av cash hos Ryanair. Vi har trafikktall for de nordiske flyplassene i april, og Avinors uke 20, og konkurshjørnet er åpent. Ulykkesflight 253 Braathens 253 Northwest 253 Seaboard World 253 AKTUELT SAS får gå på pengejakt To russiske menn arrestert for forsøk på smugling av flydeler Finnair skal fly for Qantas Trafikktall nordiske flyplasser Trafikktall uke 20 for Avinor Ryanair går så det suser Kapasitetsproblemer for Transavia Konkurshjørnet McDonnell Douglas 253 - VTOL-flyet det aldri ble noe av

I denne episoden av podcasten diskuterer vi alt du trenger å vite om å kjøpe en båt til sommeren. Vi starter med å snakke om det nåværende båtmarkedet og hvorfor telefonen plutselig går varm hos Sindre, tross et labert marked. Deretter gir vi deg noen tips om hvor du kan finne gode kjøp på båter nå, og hvilke kategorier som skiller seg ut. Vi tar deretter for oss spørsmålet om hvilken båt vi ville kjøpt i forskjellige prisklasser. Fra rimeligere alternativer til luksusyachter, gir vi våre anbefalinger basert på vår erfaring og kjennskap til båtmarkedet. Hostet av Sondre Klungland og Sindre Jacobsen. 0:00 Intro  04:53 Sommeren er på vei, telefonen går varm 06:19 Dette skjer i denne pod'en 08:20 Båtmarkedet 14:25 Hvor kan man gjøre gode kjøp nå? 22:26 Hvilken båt hadde vi kjøpt i forskjellige prisklasser? 42:32 Outro   Linker: Breakdown: Eierskap av Yacht i middelhavet, Mangusta 92: https://www.houseofyachts.no/post/yacht-i-middelhavet-mangusta-92  ______________________ I videoserien «Hiv og HoY» gir vi dere et innblikk i hverdagen vår i House of Yachts. https://www.youtube.com/channel/UCYmHEpjy2E0y8RNZUg737oQ  ______________________ Følg oss på Instagram https://www.instagram.com/houseofyachtsoslo  _______________________ Følg oss på Facebook https://www.facebook.com/houseofyachtsoslo  ______________________ Se vår hjemmeside https://www.houseofyachts.no/  ______________________  

Hvordan kan man implementere bærekraft i sin egen strategi? I denne episoden er Erlend Hovgaard fra Reodor gjest og snakker blant annet om systemiske utfordringer, og hvorfor det er nødvendig med både makro- og mikroperspektiver for å løse dissBærekraftig strategi må pakkes inn i alle produkter og tjenesterDette LØRNER du: Bærekraft som innovasjonsverktøy Prioriteringer for bærekraftig utvikling Forskjellige bærekraftsperspektiver Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan kan man vite hvilke sikkerhetstiltak som er viktigst for sin egen SMB? Andreas fortsetter i del to med å gi Frode fiktive og konkrete eksempler. Du hører også om blant annet dark-web, passorddump og crime as a service. Dette LØRNER du: Forskjellige typer svindel Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan kan du vite at du er utsatt for et angrep? Roar gir i denne delen noen konkrete eksempler og forklarer videre hvorfor disse er viktige å forstå seg på. Frode og Roar fortsetter diskusjonen med å dra inn håndtering av angrep og hvordan man kan unngå disse. -Noe så enkelt som å bruke sterke passord har enorm effekt på din sikkerhetDette LØRNER du: Forskjellige type angrepSosial manipulering Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Therese har møtt en sexolog som lærte henne om våre fem sex-språk, hvor de skal gjette hverandres prefererte språk. Hvem må varmes opp og hvem er kinky? Hva synes de om babyspråk i voksen alder? Helle har opplevd en ordentlig alkoholforgiftning som har skremt henne, hvor Therese forstår med hennes allergi mot alkohol. Tomas avslører at han har møtt en gammel flamme i det siste, hvor det føles at han gjerne vil gå all inn på Tomas. Ble Eirik, samboeren sjalu? Helle og Therese snakker om konseptet med "the one that got away". De avslutter med ukens tips! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dagens episode, får ein mellom anna svar på korleis Benjamin synes det var å skulle debutere på radio, og kvifor Kristian nesten havna i bråk utafor ein uteplass i Oslo.I tillegg til dette, får ein høyre meir om sjukdom, donasjoner, pornografi, lekkasjer, ekskrementer, og mykje meir!

I dagens episode, får ein mellom anna svar på korleis Benjamin synes det var å skulle debutere på radio, og kvifor Kristian nesten havna i bråk utafor ein uteplass i Oslo.I tillegg til dette, får ein høyre meir om sjukdom, donasjoner, pornografi, lekkasjer, ekskrementer, og mykje meir! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Forskjellige raser har forskjellig rykte, både fra tv/film og fra samfunnet. Det er vanlig å være litt "rasist" når det kommer til hund. Er det rettferdig? I dagens episode snakker vi om raser som amstaff, staffordshire bullterrier og andre "tøffe" hunder! Vi har med oss en gjest som har blitt angrepet av en hund, og får høre litt om hvorfor hun har en svakhet for disse rasene. Er det noen ting det er lurt å tenke på når man har en sånn type hund? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne poden snakker Gunn Morstøl og jeg sammen med den flotte gjengen som har fulgt Gunn under de siste 20 årene under Kunst i Natur. Her er det mye forskjellige og lærerikt å høre på. https://www.kunstinatur.no/

Vi lulles inn i forestillingen om at fakta og tolkning er sammenfallende, men det er de ikke. Fakta er fakta. Du må tolke for å få noen mening ut av dem. Du kan ha et helt kart over fakta, men det forteller deg ikke hvor du skal. Den avgjørelsen tas et annet sted. Den kommer an på en hel rekke faktorer. Men de som styrer samfunnet vil gjerne at du skal godta at det bare finnes et svar. Mikael Jalving forteller om det 13.året han har sittet eksamensvakt i videregående. Elevene kan ingenting. De forstår ikke hva ordene betyr. De kan ikke sette dem sammen til meningsfulle setninger. De mangler den kritiske distansen som må til hvis man skal kunne tenke over verden. Noen har ønsket at den oppvoksende slekt skal være uten kultur, uten dannelse, uten røtter.   Videoen er klar til å sees via Odysee, der vi nå har en egen Podcast kanal! Lag en konto på Odysee her! – Odysee vil da gi oss poeng som hjelper oss å klatre i algoritmene! Følg oss på Rumble. Følg oss også på PodBean, iTunes og alle steder der podcasts finnes. Husk å rate oss med 5 stjerner, så flere likesinnede sannhetssøkere finner oss der! Bestill gode bøker fra Document forlag: Kjøp «Et varslet energisjokk» her!  

Nok en gang har vi hanket inn ekspertise, og denne gangen handler det om konisering. Hva er konisering? Hvorfor og hvordan utføres det? Er det slik at man bør vente med å bli gravid etter en konisering? Trenger man ekstra oppfølging i graviditeten dersom man er konisert? Kan man leve som alle andre gravide, eller bør man være forsiktig med aktivitet og trening? Og har det at man er konisert noe å si for fødsel? Dr Mari Chammas forklarer og forteller imens Janicke og Jenny lytter og stiller spørmål. Heldigvis har vi i Norge et godt helsevesen med et bra livmorhalsprogram, og vi har også fått en vaksine mot HPV. Lytt og lær du også, og husk å sjekk deg! Hvis du fortsatt har spørsmål etter episoden kan du kontakte oss på instagram eller facebook, eller på janickeogjenny@jordmorpodden.no

Episoden handler om biologisk mangfold (forklarer også genetisk mangfold), og hvorfor artsmangfold er viktig. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jeg får stadig spørsmål om hva mine beste tips til å tåle et variert kosthold er? For mange innebærer en rekke matvarer alt fra luft i magen, smerter i ledd, kløe og hovne slimhinner. Jeg har selv gått fra å reagere på så og si alt jeg spiste, til nå å tåle så og si alt. Toleransevinduet mitt er blitt større på maten jeg spiser, det jeg drikker, jeg sover bedre og har det generelt bedre. Hva har jeg gjort? Hvilke nøkler har vært viktig? I episode 141 kommer jeg innom: Sammenhengen. Forskjellige typer stress. Summen av stress. Det som gir reaksjon trenger ikke være årsaken. Tarm, mikrobiota, inflammasjon. Food Peace. Periodisk faste. Metabolsk frihet. Mat intuisjon. Slow and steady. Magien skjer utenfor komfortsonen. Og mye mer. Jeg blir veldig glad om du deler episode og legger igjen en tilbakemelding, det betyr at budskapet når flere. Ta en screenshot av din tilbakemelding og send til meg på Instagram @lila_life, og jeg sender deg en overraskelse. Jeg har også laget en magisk guide til deg hvor du kan bli kjent med hormonene dine og din feminine syklus, helt gratis. Få den her https://www.lilalife.net/HormonellRestart Du finner mer om episoden og diverse linker i dette innlegget https://www.lilalife.no/lila-podcast. Hjerteklem Line https://www.instagram.com/lila_life/

Jeg får stadig spørsmål om hva mine beste tips til å tåle et variert kosthold er? For mange innebærer en rekke matvarer alt fra luft i magen, smerter i ledd, kløe og hovne slimhinner. Jeg har selv gått fra å reagere på så og si alt jeg spiste, til nå å tåle så og si alt. Toleransevinduet mitt er blitt større på maten jeg spiser, det jeg drikker, jeg sover bedre og har det generelt bedre. Hva har jeg gjort? Hvilke nøkler har vært viktig? I episode 141 kommer jeg innom: Sammenhengen. Forskjellige typer stress. Summen av stress. Det som gir reaksjon trenger ikke være årsaken. Tarm, mikrobiota, inflammasjon. Food Peace. Periodisk faste. Metabolsk frihet. Mat intuisjon. Slow and steady. Magien skjer utenfor komfortsonen. Og mye mer. Jeg blir veldig glad om du deler episode og legger igjen en tilbakemelding, det betyr at budskapet når flere. Ta en screenshot av din tilbakemelding og send til meg på Instagram @lila_life, og jeg sender deg en overraskelse. Jeg har også laget en magisk guide til deg hvor du kan bli kjent med hormonene dine og din feminine syklus, helt gratis. Få den her https://www.lilalife.net/HormonellRestart Du finner mer om episoden og diverse linker i dette innlegget https://www.lilalife.no/lila-podcast. Hjerteklem Line https://www.instagram.com/lila_life/

Sten Sørensen

Den som sover synder ikke tenker Ludvig, og sover seg gjennom episode 13. Bygdø Kongsgård er kongeparets sommerresidens, og har vært i bruk av Norges konger og dronninger i 700 år. Parkanlegget er privat, og ikke åpent for publikum, men i denne episoden kan du bli med inn bak de stengte porten og høre mer om dronning Mauds «sunken garden» og den hemmelige urtehagen. Marianne er trendeksperten på uterom og deler hagestilene inn i fire kategorier. Her deler vi stilene, og viser lekre Instagramkontoer som illustrasjon og inspirasjon. Vi deler også konkrete tips om hvordan du kan skape de ulike stilene hjemme hos deg selv. Helt til slutt inviterer Marianne endelig inn i sitt lekre og omdiskuterte drivhus på Ullern.

Rødgaupe, Bobcat, Basecoating, Topcoating, Topup, vanlig coating... Ja, som tittelen sier er det litt om forskjellige typer coatinger som står på agendaen i dag! Og katter. Store katter.

Nerdeprat går sammen om å utforske samarbeidsspill. Vi snakker om det nye spillet "It Takes Two" og noen gamle klassikere. Forskjellige sjangre utforskes, og vi kommer med en rekke anbefalinger.

Email: Laernorsknaa@gmail.com Transcript: https://laernorsknaa.com/1-2-history-of-the-norwegian-language/ Website: https://laernorsknaa.com/ Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A Historien til det norske språket Norsk har ikke alltid vært norsk. Det vil si, norsk har ikke alltid vært slik det er i dag. Norsk har forandra seg mye i løpet avhistorien. Folk snakka veldig annerledes i Norge for tusen år siden. For tusen år siden snakka de norrønt i Norge. Norrønt er bestefaren til norsk. Men hva var før norrønt? Norrønt utvikla seg fra et felles germansk språk. For flere tusen år siden var alle de moderne germanske språkene et fellesspråk. Nederlandsk, tysk, engelsk, svensk, dansk og norsk var alle det samme språket for tusenvis av år siden. Hva skjedde? Hvorfor snakker vi ikke det samme språket lenger? Hvorfor snakker de annerledes i Tyskland og Nederland og Danmark og Norge? Det som skjedde var at menneskene som snakka germansk for tusenvis av år siden flyttatil ulike land. De germanske gruppene flytta til ulike deler av Europa. Noen flytta til Tyskland, noen til England, noen til Sverige og noen til Norge. I løpet av en lang periode begynte disse gruppene å snakke ulikt hverandre. Forskjellige språk utvikla seg i landene. Norsk, svensk og dansk kommer fra norrønt. Norrønt var språket til de germansk-snakkende menneskene som flytta til Skandinavia. Før snakka folk i Danmark, Norge og Sverige det samme språket, norrønt. Etter hvert begynte også disse å forandre seg. Norrønt blei til svensk, dansk og norsk. Vikingene spredde også norrønt til England, Irland, deler av Russland, Grønland, Island og Færøyene. Norrønt overlevde ikke i England, Irland, Russland eller på Grønland. Norrønt overlevde derimot på Island og på Færøyene. Norrønten på Island og Færøyene utvikla seg til de moderne språkene islandsk og færøysk. Både islandsk og færøysk kommer fra norrønt. Norrønten i Norge utvikla seg til norsk. Moderne norsk er derimot veldig ulikt norrønt. Norsk har forandra seg mye på tusen år. Grammatikken er ganske annerledes på norsk i dag sammenligna med norrønt for tusen år siden. Det er interessant å vite at fra et så forskjellig språk, kom den norsken vi snakker i dag. Språk forandrer seg mye på tusen år. Jeg lurer på hvordan norsk vil se ut om tusen år? Hvordan ser norsk ut i år 3000? Vocabulary: I løpet av – During Annerledes – Different(ly) Fellesspråk – Common language Tusenvis av år siden – Thousands of years ago Flytta til… – moved to… Ulike – Different Ulikt hverandre – Different from each other Etter hvert – After some time Spre – Spread Overlevde – Survived Derimot – However Sammenligna med… – Compared to…

Emrik og pappa lager kapittel 5 av "Henrik og buksemakeren." Med delvis skjult mikrofon så får vi en trøøøøtt samtale fra sengekanten om føtter i feil størrelse og tydeligvis feil farge også. Og dagens lærepenge: ikke ta munnen full av kjeks når du skal si "ha det."

Loyd Georg Færøvik og Moritz Michaelis har podcast (i hjertet av Stavanger.) Der snakker de om forskjellige temaer innen trening og livsstil. Vår podcast lytter du på om du vil ha en lettfordøyelig podcast om løst og fast innenfor treningsverden, vi prøver å snakke ett språk alle forstår og kose oss mens vi gjør det. Nytt emne hver uke om trening eller kosthold eller alt imellom. Denne uken snakker vi om å trene to forskjellige ting, gjør det noe å putte inn cardio i styrketreningen eller motsatt? Dette blir første del da vi innser at det er ett tema som kan utbedres uken etterpå. Spennende å snakke om! 

Jens Andreas Huseby, Jon Fageraas, Pia Solheim og Moquan Chen.

I episode #32 tar vi en prat med Arnulf Refsnes - norsk modell, finansmann, ingeniør og gründer. Mange kjenner igjen Arnulf som Norges mest kjente mannlige toppmodell. På 1990- og 2000-tallet jobbet han for verdens største motehus, som Giorgio Armani, Ralph Lauren og Calvin Klein. I 1997 var han Versaces hovedmodell og ansikt utad i flere kampanjer. Han hadde over 200 reisedager i året som modell, mens han på samme tid var fulltidsstudent på NTH (NTNU) hvor han tok en fordypning i marin teknikk. I 1998 ble Refsnes ferdigutdannet sivilingeniør og startet sin første virksomhet, salg av kiter (Fluid.no). I 2014 startet han Brødboksen som lenge var en stor favortitt hos det norske folk, men som måtte legge ned driften i januar 2018. I dag jobber han som daglig leder i konsulentselskapet Agilis og har nå startet Naardic, et selskap med et mål om å bli Norges største og beste treningssenter på nett. Dette er episode #32 med Arnulf Refsnes! Arnulf Refsnes på sosiale medier

Oskar Bull-Hansen hadde sin første psykedeliske opplevelse i 2013. Etter dette ble han veldig fascinert av potensialet som ligger i disse molekylene. De siste årene har han lest seg opp på psykedelika og psykedelika-assistert terapi og har kombinert dette med kurs og praktisk erfaring. I dag jobber Oskar som psykedelisk terapeut og bistår folk med å trygt bruke sopp eller mdma for å skape en terapeutisk effekt. I denne episoden av Hennings verden diskuterer vi hva psykedelika er, hvordan terapien fungerer, hvor forskningen er kommet, og personlige erfaringer. Dette er en av mine absolutt favoritt samtaler, og potensialet til denne medisinen er stor.00:00:55 Introduksjon av Oskar00:01:45 Hva er psykedelika?00:06:20 Forskjellige typer psykedelika00:18:20 Er psykedelika farlig?00:30:20 Unwell (dokumentar Netflix) / Bad trip00:35:10 Psykedelika og PTSD00:53:00 Hvorfor jobber Oskar med psykedelika?01:01:10 Hvordan gjennomføres psykedelisk terapi?01:13:10 Hva har folk fått ut av terapien?01:23:40 Personlige erfaringerOskar:https://www.psyn.no/ |Hennings Verden:https://www.instagram.com/henningsverden/ |https://www.facebook.com/henningsverden/ |https://www.henningsverden.com/ | støtt Hennings Verden! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Sesongavslutning!Nå er tiden inne for å runde av første 1 og da er det visse ting som selvsagt må være med:Forskjellige best of kavalkaderLitt selvskryt (det må alltid til)Og ikke minst, veien videreVi setter pris på alle tilbakemeldinger vi har fått og håper at det fremover også vil komme en del tilbakemeldinger. Vi trenger forslag til forskjellige temaer vi kan diskutere i sesong 2, så her er det bare å hive seg over luren og gi oss en lyd. Du kan høre oss på følgende mediumer (og alle andre podcastplayers som du har)SpotifyiTunesAcastwww.sutrepodden.noVi setter pris på alle tilbakemeldinger vi har fått og håper at det fremover også vil komme en del tilbakemeldinger. Vi trenger forslag til forskjellige temaer vi kan diskutere i sesong 2, så her er det bare å hive seg over luren og gi oss en lyd.Vi kan som alltid nås i alle våre kanaler og samtlige av disse vil selvsagt være "open for business" i sommermånedene. God sommer!sutring@sutrepodden.nohttps://twitter.com/sutrepoddenhttps://www.facebook.com/sutrepoddenhttps://www.instagram.com/sutrepodden See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Vi tester om det er mulig å kjenne igjen årgangsforskjeller i vin. Arnt Egil Nordlien, Anne Enggrav og Anders Stueland blindsmaker tysk riesling fra samme vinmark og produsent, men fra fire forskjellige årganger. Vi går først gjennom hva vi kan forvente av vin fra årgangene 2011, 2012, 2013 og 2014 i Tyskland før vi gjøver løs på vinene. -- Vinmonopolets eksperter, Anne Enggrav, Tom Tyrihjell, Niclas Lundmark og Anders Roås Stueland, gir deg råd og tips om mat og drikke, øl og vin - og mye mer. Takk til alle som abonnerer og kommenterer på Vinmonopolets podcast! Gi oss noen stjerner i iTunes hvis du liker det du hører, og skriv gjerne hva du liker med podcasten.

Hjernescan fra 10.000 personer ble scannnet, og hjernen var forskjellig på mange områder mellom kjønnene under ellers like sosiale forhold. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/32206722/ Transcript: Menn og kvinner sosiale hjerne ser ut til å være forskjellige. Kjønnsspesifikke områder i hjerne var forbundet med frekvens og omfang av sosial kontakt, målt som opplevelse av ensomhet, men også med husholdningens størrelse og generell sosial støtte. Det var ikke bare funksjonell anatomi som var annerledes, men også hele nettverk i hjernen. Studien ble publisert i Science Advances i mars i år, og baserte seg på hjernescan fra 10.000 personer. F.eks var Amygdala hos kvinner større dersom husholdningen var større, en forandring som ikke ble sett hos menn. Menn som savnet sosial støtte fra søsken og venner hadde større Nucleus Accumbens, en del av belønningsnettverket i hjernen, mens den tilsvarende forandringen ikke ble sett hos kvinner. Nettverk som involverte flere hjernestrukturer, som f.eks. ved visuell prosessering, viste også kjønnsforskjeller under ellers like sosiale forhold. Forskerne uttaler seg ikke sikkert, men de mener at studien indikerer at den sosiale hjernen hos menn og kvinner er forskjellig i sosiale sammenhenger. --- Send in a voice message: https://anchor.fm/viten-paa-kort-tid/message

Er leketøyet ditt faktisk trygt for deg å bruke? Denne uken prater vi om forskjellige typer materialer i leketøy, og hvordan de forskjellige materialene oppfører seg. Ønsker du å ta kontakt med oss kan du gå inn på lystoglov.noeller sende en mail til Sporsmal@lystoglov.noDu kan også finne oss på InstagramJannice finner du på: @Jannice4Og Kristian […]

- Vi minnes Erik Tandberg, han som ble verdensrommets ansikt i Norge. - Hvorfor lyser det av fiskepapiret natten etter at fisken er spist? Er det fisken eller papiret som spøker? - Finnes det maskiner som har så god luktesans at de kan bedømme f.eks innholdet i vin? - Er vann VANN uansett hvor i verdensrommet du finner det? - Hvor ble vannet på Mars av? - Kan man utvikle resistens mot vaksiner på samme måten som mot antibiotika? - Kan det gå med Jorden som det gjorde med Mars, at atmosfæren vår rett og slett siver ut i verdensrommet ? - Hvorfor ser månen lys ut når sola skinner på den?’ - Kan metanproduserende bakterier i kumager erstattes av andre bakterier som reduserer utslipp av metangass? - Hvor kommer vannet på jorda fra? - Gir det mening å snakke om flaks og uflaks? I panelet: Mikrobiolog Jessica Lönn-Stensrud. Fysiker og hjerneforsker Gaute Einevoll. Geolog og kommunikasjonsdirektør ved Norsk Romsenter, Marianne Moen. Programleder Jan Erlend Leine. Produsent Guro Tarjem

** Det er i dag fengslingsmøte for drapssiktede Tom Hagen, som er siktet for drapet på sin kone Anne-Elisabeth Hagen. Hvordan jobber politiet når de etterforsker en så stor sak? Og hva skjer videre nå? ** I USA er det nå flere som har dødd av covid-19 enn under hele Vietnam-krigen: Nesten 60. 000 er døde, og over én million amerikanere er smittet av korona. ** Forskjellige permitteringsregler i Norden gjør at svenske og danske flygere er dyrere enn norske for flyselskapet SAS. Likevel kutter SAS ganske likt i landene når de sier opp 5.000 ansatte. ** I dag har radioen fødselsdag her i Norge! Det er 95 år siden den første sendingen ble kringkastet. Gratulerer med dagen til oss alle!

Forskjellige land har ulike strategier for å takle corona-viruset. Hva var det Storbritannia prøvde på? Med professor i mikrobiologi, Ørjan Olsvik. Av Tor-Erling Thømt Ruud, Kristine Hellesland, Nora Thorp Bjørnstad, Emilie Hald Torp. Teknisk produsent Magne Antonsen. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

To av hovedmålene med denne podcasten er åpenhet og deling av kunnskap. I dagens samfunn er det veldig mye som er tabubelagt, det undertrykkes og er ofte forbundet med skam. En ting som det snakkes lite om er underlivet og underlivsplager hos kvinner. Brennende smerter i vagina, sammenvoksninger i skrittet, intens kløe, er noen av symptomene som mange kvinner sliter med daglig. I episode 55 har jeg med meg Nina Willumsen som er utdannet gynekolog og har spesialisert seg på kvinnesykdom. Tema i dag er kvinnehelse og underlivsplager som er et økende problem. I episode 55 snakker vi om: Vulva og vagina, hva er forskjellen? Forskjellige underlivsplager? Er det noen tiltak vi selv kan gjøre for å få det bedre? Vagnisme/vestibulitt, symptomer og mulige årsaker. Autoimmune underlivsplager som Lichen sclerosis/planus. Sammenheng underlivsplager og livsstil? Naturlig prevensjon. Feminin syklus, Infradian Rythm. Hormonell balanse. Nye spennende behandlingsformer. Og mye mer. Både jeg og Nina blir veldig takknemlig om du deler episoden med alle kvinner du kjenner. Jeg blir også veldig glad om legger igjen en tilbakemelding, det betyr at budskapet når flere. Ta en screenshot av din tilbakemelding og send til meg på @lila_life og jeg sender deg en oppmerksomhet. Nina finner du på https://nimo.no/ Smil fra Line https://www.instagram.com/lila_life/

To av hovedmålene med denne podcasten er åpenhet og deling av kunnskap. I dagens samfunn er det veldig mye som er tabubelagt, det undertrykkes og er ofte forbundet med skam. En ting som det snakkes lite om er underlivet og underlivsplager hos kvinner. Brennende smerter i vagina, sammenvoksninger i skrittet, intens kløe, er noen av symptomene som mange kvinner sliter med daglig. I episode 55 har jeg med meg Nina Willumsen som er utdannet gynekolog og har spesialisert seg på kvinnesykdom. Tema i dag er kvinnehelse og underlivsplager som er et økende problem. I episode 55 snakker vi om: Vulva og vagina, hva er forskjellen? Forskjellige underlivsplager? Er det noen tiltak vi selv kan gjøre for å få det bedre? Vagnisme/vestibulitt, symptomer og mulige årsaker. Autoimmune underlivsplager som Lichen sclerosis/planus. Sammenheng underlivsplager og livsstil? Naturlig prevensjon. Feminin syklus, Infradian Rythm. Hormonell balanse. Nye spennende behandlingsformer. Og mye mer. Både jeg og Nina blir veldig takknemlig om du deler episoden med alle kvinner du kjenner. Jeg blir også veldig glad om legger igjen en tilbakemelding, det betyr at budskapet når flere. Ta en screenshot av din tilbakemelding og send til meg på @lila_life og jeg sender deg en oppmerksomhet. Nina finner du på https://nimo.no/ Smil fra Line https://www.instagram.com/lila_life/

Lik, del, Review og følg meg gjerne på din podcast ap Følg meg gjerne på Twitter, Facebook og InstagramKevin MacLeod (incompetech.com) Licensed under Creative Commons: By Attribution 3.0 License http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/Skrevet og lest av LiseKontakt : myogmy@hotmail.comAnnonse : Jim@modernemedia.no

Lik, del, Review og følg meg gjerne på din podcast ap Følg meg gjerne på Twitter, Facebook og InstagramKevin MacLeod (incompetech.com) Licensed under Creative Commons: By Attribution 3.0 License http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/Skrevet og lest av LiseKontakt : myogmy@hotmail.comAnnonse : Jim@modernemedia.no

Vi er innom: På autopilot når du våkner Opplevelser i hverdagen Forskjellige nyanser av følelser “Riste” av deg en følelse

Det Er Fint Å Være Forskjellige, Da Vises Guds Storhet by Kraftverket Menighet

I denne episoden diskuterer vi forskjellige organisasjonsformer, som tradisjonell organisering, hva er egentlig forskjellen på en arbeidsgruppe og et team? Forskjellige typer team, fra lederstyrte til uavhengige team. Hvilken team størrelse er riktig? Vi diskuterer nettverks organisering og dynamiske team. Hvilken organisering er egentlig smidig? Hva er riktig og når? Følg oss på Instagram @smidigpodden.

Hva bør du tenke på i de forskjellige trimesterne, og hva gjør egentlig hormonet relaxin med kroppen din? Trening under graviditeten kan være vanskelig å skjønne seg på, men heldigvis har jeg fått ta en prat med mammamage-trener Ida Eriksson. Ida jobber som PT på Sats Nydalen, er sertifisert mammamage-trener og kan følges på instagram: pt_ida.erikssonUltraLyd er laget av Nettavisen Lyd. Programleder er Ingvild Jenhaug Korneliussen. For information regarding your data privacy, visit Acast.com/privacy See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

«Humorbrødrene» Tormod og Eirik to møttes under prøvene til «Snøhvit og de syv dvergene» på DNS. Selv mistenker de at høyden deres – i kombinasjon med talent var forklaringen på det. Bli bedre kjent med de begge i denne episoden av Skuespillerfoajeen. Lytt,

Selv om det er mange likheter mellom våre fire evangelier (og spesielt mellom Matteus, Markus og Lukas), er det også veldig mange ulikheter. Disse kan være problematiske, og for noen har dette hatt betydning for evangelienes troverdighet. Nyere forskning på disse forskjellene viser derimot at man i “oldtidsbiografier” (som er den sjangeren som passer best […]

Forfatteren av boka Ultramindset og fullfører av 130+ utholdenhetsløp er tilbake. Siden jeg snakket med Traivs tidligere i år om mentale teknikker og hva som har ført han til å delta på Ultraløp (hør episoden her) har jeg innsett hvor stor bragd det er å gjennomføre over 130 av disse ekstreme løpene. Hva gjør at noen klarer å gjennomføre så mange løp som andre ser på som nesten umulig?  I dagens episode snakker vi om: Forutse lidelse "Holyshit" øyeblikk Forskjellige behov Ut av komfortsonen Hvordan målsette et ultraløp før og under løpet Hallisunasjoner Utfordringer som aldr gir slipp Med mer

- Abonner i iTunes Start iTunes Klikk Fil - Abonner på podcast (File - Subscribe to Podcast). (Trykk Alt-F for å få frem menyen i Windows.) Lim inn lenken til denne siden, og klikk OK

- Abonner i iTunes Start iTunes Klikk Fil - Abonner på podcast (File - Subscribe to Podcast). (Trykk Alt-F for å få frem menyen i Windows.) Lim inn lenken til denne siden, og klikk OK

I dagens episode kommer første gjest i Ekstrempodden tilbake for å snakke om hvordan han opplever komfortsone og hvor vanskelig det er å presse seg selv mentalt videre fra et nivå han føler seg trygg på. Vi er innom følgende: Forskjellige varianter av komfortsone for Pål Ukjent frykt/begrensning Bli bevisst hva som er det konkrete hinderet Med mer Enjoy For Mentaltrener tjenester eller spørsmål besøk www.mtfranknilsen.no eller send epost på post@mtfranknilsen.no Ha en strålende sommer!

Rådgivere: Einar Tørnquist / Cecilie Ramona Kåss Furuseth / Lars Berrum. Tilbakemelding: Valge Marit kjæresten eller venninna? Problemer: Hvordan avslutte noe som egentlig ikke har begynt? / Min mann flørter med venninna mi / Forskjellige klokker / Mobba hele festen / Han blir litt ufin når han drikker / Sitte ved siden av overvektige på fly / Hjelp, mamma har blitt NAVer / Hvem er han? / ØNSKER å bli kjærestens vaskehjelp

Bøyum og Pamer får besøk av en gammel kjenning i podcaststudio etter bomturen til Kristiansund. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

1. Sir Nils Olav 2. Nummerering av husdyr 3. Medisinering av husdyr 4. Radiogram: Sier alle varmt med 'n'? 5. Radiogram: Rulletekster og resultatlister går så fort! 6. Gratis automatspill 7. FREDAG, GUT!! (The Dean Ween Group - Dickie Betts) 8. Takk for oss! Lenke til alle FREDAG, GUT-låtene finner du her: https://open.spotify.com/user/borkhus/playlist/55PBA802bYuNX3i9dougwq Velbekomme! Legg igjen din beskjed til Lønsj på 73881480 Lønsj på Facebook: https://www.facebook.com/lunsjnrkp1 Epost: l@nrk.no

Hva er egentlig fasting, og kan det hende at det faktisk er godt for oss å gå uten mat i perioder? I denne episoden forsøker vi å gå inn i noe av den forskningen som finnes om tema, og kanskje bli kvitt et par vrangforestillinger flesteparten av oss nok har om fasting. Vi starter med en kort gjennomgang av autofagi, som er den prosessen som årets nobelprisvinner i medisin, Yoshinuri Ohumi, har forsket på. Det skal vise seg at årets pris har mer enn litt å gjøre med tema for vår juleepisode.  Vi har også vært ute på gata og spurt folk om dette tema, så før selve episoden begynner får dere noen smakebiter på hva folk tenker om det å gå uten mat.  Gi oss gjerne en tilbakemelding på denne og andre episoder, enten på Itunes eller vår side på Facebook. Del oss også gjerne med andre, om du synes dette er verdt å høre på.  God jul alle sammen, vi ser frem til mer podcastproduksjon i 2017! Alt godt!    Kilder vi har brukt i arbeidet med denne episoden: Her finner dere hele foredraget til Jason Fung som vi spilte et par utdrag fra: 'Therapeutic Fasting - Solving the Two-Compartment Problem': https://www.youtube.com/watch?v=tIuj-oMN-Fk Faste som en naturlig respons på infeksjon. Forskjellige effekter på virus og bakterier: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/27610573 Faste ved sykdom, evolusjonært perspektiv, bruker begrepet sickness-associated anorexia (SAA) https://www.ncbi.nlm.nih.gov/m/pubmed/27445441/ Intervju med Beth Levine, som leder teamet som i 1999 viste hvordan autofagi spiller en viktig rolle i kroppens naturlige bekjempelse av kreft og flere andre sykdommer. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3973115/ Korte fasteperioder øker lysosomaktivitet i hjerne: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3106288/ Leder i siste Tidsskrift for norsk legeforening, (6.des 2016) om autofagi:  http://tidsskriftet.no/2016/12/leder/selvspising-forlenger-livet Artikkel i Cell som redegjør for noe av den nyere forskning på fasting og mulige effekter på aldring og kreft http://www.cell.com/cell-stem-cell/fulltext/S1934-5909(14)00203-3 Fastetradisjoner før jul i den ortodokse kirken: http://www.religion.dk/synspunkt/julefaste-sk%C3%A6rper-gl%C3%A6den Artikkel fra 1973 som beskriver faste som varte i 382 dager: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2495396/pdf/postmedj00315-0056.pdf George Cahill, oppsummerende artikkel fra 2006 om forskning på faste (“Were it not for the β-hydroxybutyrate and acetoacetate providing brain fuel, we Homo sapiens might not be here!”) http://ltc-ead.nutes.ufrj.br/constructore/objetos/artigo%206%20Cahill%202006%20annu%20rev.%20nutr.%20Prof%20Juliana.pdf George Cahill, Richard Veech, “Ketoacids? Good medicine?” http://okdentalwellness.com/uploads/3-Superfuel.pdf Studie på effekten av fasting under Ramadan på personer med kardiovaskulær risiko (ikke publisert ennå så vidt vi kan se, men morsomt at slik gjøres). https://clinicaltrials.gov/ct2/show/NCT02720133?term=fasting&rank=19 Episode 259 av This American Life, “Promised Land” har et innslag om fasting. Det er egentlig irriterende mye fokus på det åndelige aspektet, hvor det ventes et slags mystisk øyeblikk hvor fasten skal gi ny innsikt eller noe i den dur, og det er ikke så rart reporteren blir skuffet. Men innslaget har i det minste det positive bidraget at det viser hvordan en uerfaren, fasteskeptisk person klarer å gjennomføre en temmelig lang faste uten særlig problem. https://www.thisamericanlife.org/radio-archives/episode/259/promised-land Radiolab-episoden som tar for seg sult og sykdomsforekomster i nordsvensk by: http://www.radiolab.org/story/251885-you-are-what-your-grandpa-eats/ “The enigmatic membrane”, veldig god artikkel om autofagi, fra The Scientist http://www.the-scientist.com/?articles.view/articleNo/31626/title/The-Enigmatic-Membrane/

Generalinspektøren for Heimevernet, generalmajor Tor Rune Raabye: Status og utfordringer i Heimevernet God ettermiddag og takk for invitasjonen. 1. november 2013 ble jeg i statsråd utnevnt til generalmajor og 14. november for nesten tre år siden tiltrådte jeg i stillingen. Jeg må innrømme: «Lite visste jeg om alt som rører seg i denne organismen». De viktigste oppdagelsene skal jeg dele med dere. På fredag skulle Stortingets utenriks- og forsvarskomité avgitt sin innstilling til Stortinget, men det var ikke mulig å komme fram til enighet. Akkurat nå pågår viktige forhandlinger på Stortinget mellom partilederne. De skal ta et veivalg for Norge som er både viktig og vanskelig. I dag skal jeg forsøke å beskrive en status på hva dagens HV bidrar med til terskelforsvaret. Underveis vil dere også få direkte rapporter fra noen av mine områdesjefer fra nord til sør og øst til vest. De skal med egne ord og bilder dele hva de tenker. Mot slutten av mitt innlegg vil jeg trekke opp noen mulige utviklingslinjer som jeg mener HV bør ha. Men aller først; la meg minne om hvilke oppdrag vi løser i dag: Jeg må innledningsvis si litt om de overordnede sikkerhetsutfordringene og kikke litt rundt oss for å finne ut om hvilke trusler vi kan stå ovenfor. Da ser vi flere negative utviklingstrekk: • I Asia og Stillehavsregionen ser vi mange pågående og potensielle konflikter som bringer fokus bort fra Europa • Konfliktnivået i Midtøsten er stigende, og flyktningestrømmene enorme. • Russland har modernisert forsvaret og har vist vilje til å bruke militær styrke for å annektere landområder. Hva betyr dette for oss, og når kan det usannsynlige bli sannsynlig? Dersom jeg hadde svaret med to streker under, ville jeg vært synsk. Det er jeg ikke… Men det er noen trender og erfaringer jeg vil trekke fram: • Vi kommer til å bli overrasket – igjen. • Hybride operasjoner i flere dimensjoner vil sannsynligvis være en del av et mulig angrep, og jeg tenker at det er svært sentralt for oss å hindre dette. Vi bør gå ut ifra at grunnlaget for dette angrepet allerede er under utvikling. Jeg tror at nett-trollene jobber etter klare føringer fra Russlands ledelse. • Et konvensjonelt angrep fra Russland, lite som stort, må vi også være forberedt på. Jeg sier ikke med dette at krigen er i gang, men Russland må utvikle handlemåter og skaffe seg handlefrihet i fredstid. Alle stormakter gjør det. Hvordan kan vi stå i mot denne trusselen, og hindre at alternativer blir utløst: Være til stede i aktuelle områder av landet med adekvat militær styrke. Jeg kommer tilbake til dette mot slutten av innlegget. Heimevernets overordnede oppdrag Heimevernets distriktssjefer ivaretar det lokale territorielle ansvaret (LTA) på vegne av sjef Forsvarets operative hovedkvarter (FOH). Dette innebærer blant annet å: • gjennomføre overvåkning og kontroll for å bygge et situasjonsbilde både på land og i kystsonen • sikre framføringsakser, forsyningsakser, logistikkbaser • beskytte egne eller allierte styrker • etablere mottak av allierte styrker I tillegg kan det være aktuelt å bidra til forsterket grensevakthold. Mine distriktssjefer er altså territorielle sjefer for hver sin geografiske del av landet. Denne oppgaven overtok distriktene da de territorielle hærregimentene ble nedlagt i 2002. Mine «grunneiere» danner en landsdekkende og sammenhengende kjede av militære sjefer, og jeg tenker at denne oppgaven har vært lite synlig og lite verdsatt i en tid med stort fokus på internasjonale operasjoner. Men i dag er oppgavens størrelse og viktighet i ferd med å få sin rettmessige plass. Vår landsdekkende militære kapasitet, og ikke minst reaksjonsevne bidrar til en viktig krigsforebyggende terskel. En motstander skal vite at det ikke er lett å slå ut HV som organisasjon. Heimevernet har landsdekkende hovedoppgaver innenfor vakthold og sikring av viktige militære og sivile objekter. Her opplever vi en økende etterspørsel. Heimevernet skal være lokalt forankret for å dekke disse oppgavene og skal være tilgjengelig på kort varsel, slik at enheter med god lokalkjennskap kan løse militære oppdrag og støtte det sivile samfunn ved ulykker og større hendelser. HV yter bistand til politiet og bidrar i krisehåndtering, slik vi gjorde i hovedstaden 22. juli. 2011. Samarbeid med sivile myndigheter, som politi, fylker og kommuner er svært viktig, og jeg opplever at vi samarbeider godt med alle disse aktørene. Organisering: • Vi har 11 distriktsstaber som er modellert ut fra sjef FOH sitt behov. Våre operative staber har en normal G-struktur som samvirker med FOH sin stab. Våre staber er dimensjonert med arbeidskraft ut fra GIHV minimumsbehov for styrkeproduksjon. Ved krise tilføres et mobiliseringstillegg som ivaretar operativ planlegging og stridsledelse. • Under distriktene finner vi 249 HV-områder med 42 000 soldater og 15 innsatsstyrker med 3 000 soldater. Til sammen 45 000 soldater. Alle stillingene er ikke fylt i dag fordi midler er prioritert til trening og materiell. • Land: (226 områder) Sjø: (17 områder) Luft: (6 områder). Totalt 249 områder. • Områdene trener om lag 4/6 dager årlig i to av tre år. Det tredje året trener befalet uten soldater. • Vi har 11 innsatsstyrker på land og 4 innsatsstyrker på sjø. Dette er 3 000 semi-profesjonelle soldater som skriver kontrakt der de forplikter seg til å trene inntil 30 dager årlig. • Legg merke til at vi bare har 505 fast ansatte for å drifte en struktur på 45 000 soldater. La meg så gå inn på det aller viktigste: HV-soldaten: En kar i 40-åra eller ei jente i midten av 20-åra. Alle HV-soldater har gjennomført 12 mnd førstegangstjeneste. • CA 4 000 av dem har vært ute i internasjonale operasjoner • HV-soldaten har lett utrustning • HV-soldaten er lokalkjent • HV-soldaten har livserfaring • HV-soldaten har sivil kompetanse • HV-soldaten må trene jevnlig med våpenet sitt • HV-soldaten må ha god soldatutrustning inkludert beskyttelse • HV-soldatene må ha god ledelse Dette betyr at oppdraget løses av voksne, livserfarne soldater med ett års soldattjeneste som grunnmur. Vi vet at våre soldater er blant de beste i verden, så jeg tror det er smart å ta vare på den militære grunnkompetansen og utnytte maksimalt de andre egenskapene som følger gratis med i vår verneplikt. Oppsummert med de enkle fakta om HV: 45 000 soldater (land, sjø, luft). De er produsert gjennom forsvarsgrenenes førstegangstjeneste. Jeg vedlikeholder og utnytter denne soldatkompetansen. Rent numerært, har Heimevernet om lag 67 % av Forsvarets operative strukturs soldater i krise og krig, og vi forbruker under 3 % av forsvarsbudsjettet. Reaksjonstid fram til klar er svært god, og blant de beste i Forsvaret. Våre soldater er derfor «først på plass» og dette innebærer «høy risiko.» HV ivaretar mesteparten av landterritoriet og strandsonen når vi opererer. Treningsnivået for områdestrukturen har steget fra ingen trening i 2009 til om lag 67 % trening i år. Dette har vært en bevisst politisk prioritering i inneværende periode, men fire dagers trening i to av tre år gir et marginalt treningsnivå, og jeg føler meg moralsk forpliktet til å gi HV-soldaten (som til daglig er sivilister) enda mer trening for å utnytte det potensialet som ligger i strukturen. Når det gjelder antall soldater i strukturen, så ser jeg for første gang at vi nå nærmer oss et kritisk minimumsnivå, men det gledelige er at vi har over 6 000 soldater som står klare for HV-tjeneste så snart midler for dette tildeles. En av de viktigste forutsetningene for et velfungerende heimevern, er kompetente sjefer. I dag har vi et økende underskudd på kvalifiserte sjefer. Dette skyldes at våpengrenene produserer svært få befal og vi har ikke hatt de økonomiske ressursene som skal til for å intensivere kursingen av neste generasjon HV-sjefer. På materiell siden har vi hatt en svært god utvikling det siste året. HV-lagrene er i ferd med å fylles opp. Det gjør at stadig flere områder er beredskapsklare. Jeg ser altså at vi beveger oss totalt sett i riktig retning, og at de skavankene vi ser i dag kan rettes med små budsjettmessige økninger. Som en del av statusen vil jeg også fortelle at staben min på Terningmoen forbereder seg på å bli en del av den nasjonale kommandostrukturen. Og dersom Stortinget vil, kan jeg i løpet av 2017 ha en initial kapasitet med en Nasjonal territoriell kommando som kan lede alle HV-styrkene både i fred, krise og krig. Dette vil være en god utvikling og forenkling av K2. Jeg har 249 områdesjefer som samvirker med alle ordførere i hele landet. Hver områdesjef leder om lag 150 soldater. De tar på seg et verv og får en meget liten kompensasjon for jobben. Det er disse sjefene som skal stå ansikt til ansikt med trusselen først. Dette er de som leder mine soldater i strid. «Det å kunne ødelegge motstanderens militære kapasiteter, er normalt nødvendig i en militær konflikt. Men det har vist seg at det å beherske terreng, er helt nødvendig for å kommunisere til omverdenen og motstanderen at man ikke er slått». FFI-rapport 2010/00629 - Trender i militære operasjoner Jeg tenker at dette er et viktig innspill til Landmaktstudien. Det første jeg gjorde for knapt tre år siden var å ferdigstille en studie om «Fremtidens heimevern». Denne lå til grunn da vi gikk inn i FMR-prosessen. Jeg tenker fortsatt at dagens oppgaver må videreføres. • Mitt inntrykk er at antall viktige objekter har økt den senere tid, og at vi må prioritere prioriteringen dersom vi skal under 45 000 soldater. Våre lokale styrker som forsvarer hjemtraktene er viktig for å kunne oppdage hybride trusler og angrep. Videre gir den lokale tilstedeværelsen en svært god reaksjonsevne – GRATIS. Vi må selvsagt bygge opp lokale lagre, og det har en kostnad, men personellkostnadene er forsvinnende små. • Differensiering er nødvendig når vi skal designe strukturen i forhold til lokale geografiske og klimatiske forhold. Ikke minst må vi forholde oss til en lokal trussel. Jeg vil utdype dette noe etterpå. • Videre tenker jeg at vi må få lov til å ta i bruk enkel teknologi, slik som overvåkningskamera, jaktradioer, droner, osv. Jeg tror at med små hjelpemidler kan vi oppnå svært mye. Jeg ønsker å appellere til kreativitet og lokale initiativ. Når sikkerheten til familien er truet, blir man ganske oppfinnsom med tanke på å beskytte dem. Mektige Sovjetunionen klarte ikke å overvinne Mujahedin. Noe av det samme har vi sett mellom NATO-styrker og Taliban. Vi kan få til noe av det samme med Heimevernet i Norge. Sitatet kommer på neste trykk: Jeg tenker derfor at «Et modernisert HV med enkle og relevante kapasiteter utgjør en landsdekkende beredskap og er en meget sentral del av Norges krigsforebyggende terskel.» Differensiering Et landsdekkende Heimevern opptrer i forskjellig klima og topografi. I tillegg er det ingen entydig trussel over hele landet. Vi jobber nå med å bygge opp en basis kapasitet over hele landet. Det er vel og bra, særlig når vi skal møte det ukjente i en overraskende setting. Men jeg ønsker å finjustere organisasjonen, for jeg tror at litt skreddersøm vil gi oss god uttelling. Følgende kapasiteter må videreutvikles: - Bekjempningskapasitet (Panser, fartøy i kystsonen (fra land) og indirekte ild) - Kommunikasjons-ødeleggelser - Oppklaring og overvåkning - Taktisk mobilitet på og utenfor vei La meg ta Finnmark som et eksempel: Der har vi åpenbart behov for panserbekjempelseskapasitet. I dag har vi 12,7 mm MØR, Carl Gustav og M-72. HV-soldaten trenger kraftigere PV-våpen med lengre rekkevidde. Luftlandsetting kan være et aktuelt scenario, og vi vet at det beste forsvaret mot en luftlandsetting er å ha styrker på bakken i aktuelle områder. På luftvernsiden har vi 12,7 mm LV. Jeg mener at vi må innføre et bærbart luftvern som virker effektivt mot helikopter. Vi må på nytt få muligheten til å drive aktive kommunikasjonsødeleggelser. Jeg tenker stridsvognsminer og andre hindringer. Når det gjelde mobilitet, er det åpenbart behov for snøscootere og 6-hjulinger i Finnmark. Hensikten i alt vi gjør i HV er i første omgang å øke terskelen for innsetting, og dernest løse oppdraget når det uventede skjer. HV-soldaten bærer med seg et bredt spekter av kompetanse og kjenner alltid noen som kjenner noen… Det betyr at de er i stand til å ta i bruk moderne teknologi. La meg ta noen enkle eksempler: • Små og enkle droner kan effektiv brukes til overvåkning. De er billige i anskaffelse og krever ikke mer kunnskap enn det som allerede finnes i HV-strukturen. • Viltkamera kan også nyttes i tilsvarende rolle. • Enkle jaktradioer kan vi bruke på laveste nivå. Der trenger vi ikke å avanserte systemer med kryptering osv. • Vi eksperimenterer i dag med kommersielle posisjonsprogram som kjøres på IPAD/tilsvarende • En av de viktigste oppdagelser vi har gjort i det siste er at vi kan utnytte sivile leverandører til å løse oppgaver som tradisjonelt sett har vært militære oppgaver. Vår logistikk skal håndteres av sivile leverandører. Dette er samfunnsmessig svært rasjonelt og Forsvaret sparer store investerings- og driftsutgifter. • Rekvisisjonslovene har ligget brakk i noen år, men vi har revitalisert systemet og ser at vi kan utnytte sivile fartøyer i Sjø-Heimevernet. Dagens sivile fartøystruktur har fantastiske sensorer, kommunikasjonsmidler og de har mannskaper som kan håndtere fartøyet trygt. Her ser jeg at vi kan ta i bruk moderne teknologi med en liten innsats. Billig og svært effektivt. • HVs evne til samarbeid med andre militære styrker og sivile samvirkepartnere må videreutvikles gjennom bruk av sivilt tilgjengelig kommunikasjonsteknologi (f eks smarttelefoner og nettbrett) med tilrettelagt programvare som del av Forsvarets ledelsessystemer. • Mulighetene er mange og Heimevernet ønsker å ta dem i bruk. HV mot en hybrid mostander. Hva kan HV gjøre mot en hybrid motstander? Da må jeg starte med å definere hva en hybrid operasjon er: • CYBER-angrep • Informasjonsoperasjoner, der motstanderen forsøker å bryte ned motstand og spre usannheter om eksempelvis Norge og NATO • Økonomiske sanksjoner/tiltak • Støtte til lokale opprørsgrupper, gjerne ved å ha egne borgere bosatt i et annet land • Irregulære styrker • Ordinære styrker • Spesialstyrker • Diplomati Når det er sagt, så tenker jeg at appliseringen vil overraske oss. I tillegg vil jeg også hevde at Russland er i gang med påvirkningsoperasjoner på nettet. Vi ser blant annet at nett-tollene er svært aktive i sosiale medier. Case (sak i Nettavisen): Putin retter atomraketter mot Europa Utplasseringen av Iskander-missiler ved Østersjøen sammenlignes med Cuba-krisen. nettavisen.no http://m.nettavisen.no/nyheter/utenriks/putin-retter-atomraketter-mot-europa/3423271726.html Denne saken fra nettavisen fikk mye aktivitet i kommentarfeltet. Flere av disse er gjengangere med pro Putin budskap og anti NATO budskap. Deres innlegg viser typisk modus operandi: • «TopperHarly» Frir til norske islamkritikere, med budskap om at Putin som den sterke mann har kontroll på sitt hus, og svake vestlige land som ikke har kontroll på muslimer/immigranter. Det virker som om de ofte frir til høyreekstreme krefter. • «anders haver» Går direkte inn i debatten om etablering av rotasjonsstyrke på Værnes og leverer meget kritiske budskap til USA og NATO. De frir ofte åpenlyst til NATO/USA skeptikere. • «Nancy Michaelsen» Forsvarer ofte Putin som sterk mann. • «NataliaTrofimova». Leverer ofte litt mer moderate saker, med et norsk språl som bærer preg av Google translater. Felles for alle er at de backer opp hverandre og totalt sett dominerer kommentarfeltet. Forskjellige scenarier kan være: Flyktningestrømmer gjennom Russland, ispedd irregulære styrker. Klager fra en russisk minoritet i Finnmark. Uenighet om tilstedeværelse på Svalbard. Men, husk: Vi kommer til å bli overrasket. Hva kan HV gjøre med dette? HV-soldaten er til stede i hele landet og vet hva som er normalsituasjonen. HV-soldaten kan bidra til situasjonsbevissthet ved å fange opp unormale aktiviteter. I tillegg kan våre samfunnsengasjerte og sikkerhetsbevisste HV-soldater bidra til å avgrense, eller stanse irregulære styrker. Jeg tenker at HV-soldatens totale kompetanse og erfaring er unik i denne sammenheng. Hybride krigere er asymetriske motstandere sett i forhold til regulære styrker, og det er åpenbart umulig å bekjempe dem med fly og missiler. På samme måte tenker jeg at HV-soldaten med sin lokalkunnskap og sin sivile forankring, vil være en asymetrisk trussel for en hybrid kriger, så vel som en konvensjonell motstander. La meg avslutte: Flere titalls tusen soldater som til daglig er integrert i samfunnet er en krigsforebyggende terskel. Disse HV-soldatene er klare til å forsvare familien, bygda eller byen sin. Vi trenger en sterk landmakt med en slagkraftig brigade, men en småstat må også tenke asymmetrisk. HV-styrker kan på mange måter sammenlignes med irregulære styrker. Når familien trues, øker forsvarsviljen og HV-kreativiteten i takt med trusselen. Hærens brigade er liten og kan bare være på ett sted. Resten av landet forsvares av HV. Jeg tar ingen omkamp på det som står i LTP, men jeg tror fortsatt at vi skal bygge videre på det Heimevernet vi har i dag. Bygge videre på et landsdekkende Heimevern. Vi trenger et sterkt forsvar i dag med moderne kampfly, en sterk marine, og en tidsriktig landmakt. Et moderne heimevern er en naturlig og viktig del av dette. Takk for oppmerksomheten!

Einar kommer tilbake for å prate om Shadow of Mordor, det nye spillet i Tolkien universet og Øyvin tar frem noe av musikken i Monkey Island spillene. Forskjellige menigner om AC spillene er også med.