Podcasts about Kritikerprisen

Forfatter-bauta Lars Saabye Christensen har gjennom snart femti år som forfatter klart å kombinere bred leserappell med fremragende litterær kvalitet. Oppvekstskildringene om Kim, Ola, Sebastian og Gunnar har blitt folkeeie, og samtidig har han vunnet det meste av store litterære priser, deriblant Kritikerprisen og Nordisk råds litteraturpris. I 2024 ble han også belønnet med Brages hederspris for sin ruvende og rikholdige bibliografi.Saabye Christensens forfatterskap teller så langt over 70 utgivelser og viser en enorm bredde, og evne til stadig utforskning og fornyelse. Også som novelleforfatter står han sterkt, og i år er han ute med sin første novellesamling på over ti år. Novellene i Haren spenner fra hva som kan skje når en forsmådd debutant tar hevn på en etablert forfatterstjerne, via glemte og gjemte sanger, til folk som husket bryllupsdagen, men glemte ekteskapet. Her kommer særlig Saabye Christensens sorgmuntre grunntone godt frem, og hans unike evne til å trekke den nære samtiden inn i litteraturen gjennom fortetta og presise situasjonsbilder.Saabye Christensen begeistrer stadig nye generasjoner lesere med tidløs, universell og fengslende historiefortelling, og hans forfatterskap har vært en viktig inspirasjon for forfattere på tvers av generasjoner. En av disse er Mikkel Bugge, som også har markert seg som novelleforfatter. Han har fulgt forfatterskapet tett, og gikk også på skrivekurs hos Saabye som ung forfatterspire. Nå møtes de to til samtale om å skrive noveller, humørfylte skråblikk og Saabye Christensens omfangsrike forfatterskap. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kristian Klausen ga stafettpinnen videre til Thure Erik Lund.Vi er klare for tredje etappe på vår litterære stafett!Lund kommer til å ta et dypdykk i romanen "Død på kreditt" fra 1936 av Louis-Ferdinand Céline.Og kanskje gjør han et større sveip på Paris som attenhundretallet hovedstad, med et kort sideblikk på "The Europeans" av Orlando Figes.Louis Ferdinand Céline, eller Louis Destouches (1894.1961) som han egentlig het, levde i likhet med sine romanskikkelser et turbulent liv. Han var storkjeftet provokatør, sliter og eventyrer, lege i Paris' fattige forsteder og pasifist. Ikke desto mindre falt han i unåde takket være tre antisemittiske skrifter i perioden 1937.41, og ble dømt in absentia som krigsforbryter i 1951. Men framfor alt var Céline en gudbenådet forfatter, en rabulist og urokråke i sin samtid, skiftevis elsket og forstøtt av sine lesere. Persongalleriet i romanen er vanvittig og fargerikt, den ene episoden mer burlesk urimelig og gapskrattende tragisk enn den andre. Det hele er formidlet i et fargesprakende språk som bare var Célines, og som mangler sidestykke: korte, abrupte vulkanske setninger sammenvevd til en rytmisk og musikalsk helhet. Alt og alle blekner mot Céline; utvilsomt en av århundrets aller største forfattere på linje med Faulkner og Hamsun .Thure Erik Lund (født 1959) debuterte i 1992 med "Tanger", som han fikk Tarjei Vesaas' debutantpris for. Hans neste bok, "Leiegården" (1994), ble norsk vinner i den skandinaviske konkurransen om beste samtidsroman.Senere bøker har befestet Lunds posisjon som en av vår samtids mest nyskapende forfattere. "Grøftetildragelsesmysteriet" (1999), den første boken om Thomas Myrbråten, innbrakte forfatteren den høythengende Sult-prisen. Romanen "Compromateria" (2002) la nye alen til forfatterens vekst og viste at hankan skrive suveren samfunns- og kulturkritisk fabelprosa. Også "Elvestengfolket" (2003) ble mottatt med fantastiske anmeldelser, og fjerde og avsluttende bok i denne romansyklusen, "Uranophilia" ble belønnet med Natt&Dags Osloprisen 2005 for Årets bok og Kritikerprisen 2005. Disse fire romanene ble samlet i pocket-utgivelsen "Myrbråtenfortellingene" i 2006. I 2006 kom han med romanen "Inn". "Straahlbox" (2010) ble nominert til Brageprisen. "Inn" og "Straahlbox" ble utgitt i en utvidet og sammenskrevet utgave i 2013 med tittelen "I singularitetens skygge."I 2011 kom romanen "En trist og dum historie" og i 2017 kom den meget kritikerroste romanen "Identitet".Thure Erik Lund har også skrevet essaysamlingene "Om naturen" (2000), "Forgreininger" (2003), "Om de nye norske byene" (2006) og "Romutvidelser" (2019).I 2005 utkom pamfletten "Språk og natur". I 2009 ble han tildelt Doblougprisen og Aschehougprisen.

Den prislønte forfattaren Brynjulf Jung Tjønn skreiv denne teksten i anledning Nasjonalbibliotekets arrangement Stillelesning den 26. august 2023, som ei innleiing til Yohan Shanmugaratnam si bok, Vi puster fortsatt (2020). Brynjulf Jung Tjønn har skrive mange kritikarroste bøker for barn og vaksne og for si siste bok, Kvit, norsk mann, fekk han Kritikerprisen. Yohan Shanmugaratnam trefte svært mange med boka Vi puster fortsatt, og ho har allereie blitt omtala som eit moderne meisterverk om rasisme. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden forteller Åse Ombustvedt og Hilde Hodnefjeld om hvordan det er å ta masterutdanning i voksen alder. De møttes på masterstudiet i skrivekunst for barn og unge ved Norsk barnebokinstitutt i 2020 og har sammen laget en bildebok om en elg, ikke i solnedgang, men i soloppgang. Det førte til terningkast 6 i VG og nominasjon til Kritikerprisen.Men hva får to erfarne forfattere til å gå løs på en masterutdanning i voksen alder? Hadde de i det hele tatt noe å lære? Og hvordan har de jobba fram denne kritikerroste barneboka, "Elg i soloppgang"?Åse Ombustvedt (f. 1963) er forfatter og lærer, og hadde utgitt fem bøker før hun ble masterstudent. Hun debuterte med «Maja og Mørket» i 1995. I 2019 kom en knyttneve av en bok, «Når er jeg gammel nok til å skyte faren min?». Et fortellende dikt, illustrert av Marianne Gretteberg Engedal, også kjent som Skinkeape. «Ring hvis det er noe» (2021) er i samme sjanger, illustrert av Inga Sætre.Hilde Hodnefjeld (f. 1966) er utdanna illustratør og forfatter. Hun har illustrert en rekke bøker i tillegg til å skrive og illustrere egne. Blant dem «Bonsai» skrevet av Simon Stranger, som hun mottok Kulturdepartementets illustrasjonspris for i 2019. Hun fikk også Kritikerprisen for bildeboken «Uppsa», som kom i 2021. Hun har tidligere også gått på vår forfatterutdanning på bachelornivå, og debuterte i 2009 med barneboken "Kakesamleren".Programleder for episoden er Endre Lund Eriksen. Han er forfatter, regissør, dramatiker og fagleder for vår masterutdanning i skrivekunst.Denne episoden er produsert av Bassa Dulo og redigert av Eivind Rutle i Brillefilm---Takk for at du hører på Barnebokprat, en podkast fra Norsk barnebokinstitutt.

Karl Ove Knausgård er aktuell med fjerde bok i det store Morgenstjernen-verket, som ellers består av romanene Morgenstjernen, Ulvene fra evighetens skog og Det tredje riket. Nattskolen følger kunstneren Kristian Hadeland – en kjent skikkelse fra de tidligere bøkene – fra han flytter til London i 1985, til han 24 år senere har etablert seg som anerkjent fotograf med en større retrospektiv utstilling i New York på trappene. Hvilken pris har han måttet betale for suksessen? Faust-myten skinner gjennom i Hadelands liv, og romanen reiser spørsmål om hva en kunstner må være villig til å ofre for kunsten sin.Karl Ove Knausgård debuterte som forfatter i 1998 med Ute av verden, og med storverket Min kamp etablerte han seg som en av de store nålevende forfatterne både nasjonalt og internasjonalt. Siden har han blitt oversatt til over 35 språk, og han har vunnet flere priser i Norge og utland, blant annet Brageprisen, Kritikerprisen og Sunday Times Award for Literary Excellence. Knausgård gjestet Litteraturhuset første gang i 2009, og har siden fylt husets saler en rekke ganger. Jessika Gedin er forlegger, skribent og programleder særlig kjent for SVTs litteraturprogram Babel. I Den Norske Opera & Ballett møtte hun Knausgård til samtale om hvordan kunst skapes, hva prisen for et kreativt liv er, og hvordan menneskeliv kan ødelegges. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Tiden leger ingen sår, den lager flere», skriver Mazdak Shafieian i sin kritikerroste romandebut Skinnende døde. Romanen tar utgangspunkt i forfatterens egne opplevelser fra den åtte år lange krigen mellom Iran og Irak, samt samfunnsendringene i Iran i tiden etter den islamske revolusjonen i 1979. Shafieian skriver fram en dramatisk barndom, hvor familien stadig må på jakt etter nye steder å bo, hvor foreldrene mister jobbene sine og familiemedlemmer forsvinner. Shafieian har tidligere skrevet både poesi og prosa, og Skinnende døde ble blant annet nominert til Kritikerprisen.En annen forfatter som ofte har tematisert barndom, hukommelse og tilhørighet, er Pedro Carmona-Alvarez, som siden diktdebuten Helter i 1997 har markert seg som en av våre mest sentrale samtidsforfattere i flere sjangre. I høst kommer hans femte roman, Chiquitita, som i likhet med Shafieians bok skildrer en traumatisk barndom. Hovedpersonen Marisol ser tilbake på barndommen sin, først mens de unge foreldrene hennes er frittlevende og velstående, og så etter at landet kollapser og familien legger på flukt. I fragmentert stil og poetisk språk forteller romanen reisen over fjellet inn i nabolandet, deretter livet i flyktningleir, og til slutt starten på et nytt liv i et nytt land.På hver sin måte gir romanene barnets blikk på store omveltninger og eksistensiell usikkerhet, og utforsker erindring, tilhørighet og forholdet mellom foreldre og barn. Både Carmona-Alvarez og Shafieian har språk og identitet som gjennomgangstema i forfatterskapene sine, og veksler mellom å skrive poesi, romaner og essays. I kveld møter de forfatter og kritiker Kaja Schjerven Mollerin til samtale om erindring og historie, tilhørighet og flukt, språk og identitet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Nå drar jeg fra det som sies, nå skal nye ting sies, nye steder, nye ord, nye fortellinger.»Brita Caisa Seipajærvi er en utypisk kvinne for Finland i 1859. Hun har to sønner med ulike fedre, hun har stått i kirketukt for omgang med en gift mann, og hun har helbredende evner. Når hun og sønnene på 11 og 3 år setter ut på den lange reisen fra Sodankylä til Varangerfjorden, er det ikke bare fisken og arbeidet som kaller, men også muligheten til å starte på nytt.I romanen Kniven i ilden har Ingeborg Arvola tatt utgangspunkt i sin tipp-tipp-tipp-oldemor og hennes vei mot et nytt liv. Her skildres det harde arbeidet for å overleve i nord, konfliktene og samarbeidet mellom ulike folkegrupper, og enkeltmenneskets plass i fellesskapet. Og midt opp i alt: en intens kjærlighetshistorie.Ingeborg Arvola debuterte med romanen Korellhuset i 1999, og har siden utgitt over 20 romaner, novellesamlinger og barnebøker. Kniven i ilden er første bok i serien Ruijan rannalla – Sanger fra Ishavet, og er tildelt Brageprisen 2022, og nominert til Bokhandlerprisen, Kritikerprisen, Ungdommens kritikerpris og Nordisk råds litteraturpris.På Litteraturhuset møter Arvola forfatterkollega Tove Nilsen til samtale om å skrive ut fra egen slekt, kvensk historie, og kjærlighet utenfor rammene. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Bob flytter hjemmefra og sammen med kjæresten i en liten leilighet i Vanløse og voksenlivet kan begynne, men hvordan skal dette livet være? Bob vet det ikke. Kjæresten skal studere, mens Bob har ikke de store framtidsplanene. Han lar tilsynelatende tilfeldighetene styre.I Helle Helles nye roman BOB, oversatt av Trude Marstein, møter vi igjen henne, fra romanen de (2019). Hun som i ungdomsårene måtte takle sin mors alvorlige sykdom. Men møter vi henne, egentlig? For fortelleren i romanen syns nesten ikke. Det er Bob det handler om. Det er Bob vi blir kjent med, det er Bobs interesser for gatenavn, Bobs lettdistraherte væremåte og Bobs barndomsminner vi møter. Hun fungerer som en slags allvitende, men også omsorgsfull forteller. Eller er hun angrende eller dømmende? Blikket hennes hviler uavbrutt på Bob.Helle Helles romaner har av flere kritikere blitt kalt minimalistiske, men tolkningsrommet leseren inviteres inn i er stort. Hos Helle veier ordene om mulig litt mer enn hos andre forfattere. I hennes hender får de en suggererende effekt, de er nøye utvalgt og de maner fra en stemning som er umiskjennelig Hellesk. «Det er som om ho har valt bort store deler av verktøykassa og så utnyttar ho det som er att til fulle.» skrev Marta Norheim i sin anmeldelse av BOB for NRK.Det er nettopp denne evnen som har gjort Helle Helle til en av Danmarks fermeste prosaister. Hun har blant annet mottatt Kritikerprisen, P.O. Enquists pris, og Det Danske Akademis Store Pris og bøkene hennes er oversatt til 22 språk. Hun har en stor og dedikert leserskare i Norge. På Litteraturhuset møter hun forfatter og redaktør Eivind Hofstad Evjemo, til en samtale om krystallklart språk, fortellerposisjoner og om å la seg drive med i livet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Strømmebøker, kjendisbøker og underholdningsromaner overtar bestselgerlistene og utlånslistene på bibliotekene: Hva gjør dette med norsk litteratur? I denne episoden tar vi debatten om «ensrettingen» i norsk litteratur. Med Bernhard Ellefsen, Agnar Lirhus, Richard Aarø og Anne Schøitz. Diskusjonen ledes av Kjell Jørgen Holbye.Debatten har rast i norske kulturaviser de siste månedene: Gode, norske forfattere får for lite omtale, for få anmeldelser – og mediene flokker seg rundt noen få av landets «største» forfattere, mener noen. Tull, sier Morgenbladets bokansvarlig, Bernhard Ellefsen, som mener problemene stikker dypere enn som så:Ellefsen mener det som virkelig truer norsk litteratur er noe helt annet og mer alvorlig. Han advarer mot ensrettingen som oppstår når bokhandlere i økende grad heier frem kjendisbøker og underholdningslitteratur – og når forlagene dyrker strømmelitteraturen på tjenester som Fabel, Storytel og Podimo:«Når Netflix-logikken er kommet til bøkenes verden, er ikke det noen ideologisk nøytral hendelse. Med det følger det som i årene fremover vil fremstå som den soleklart største trusselen mot norsk litteratur, og som også kan bidra til å forklare den negative utviklingen vi allerede har sett: Litteraturen går fra å være et kulturelt og kunstnerisk uttrykk med særpreg og egenverdi til å bli content – altså utbyttbart «innhold» i et ufattelig kynisk kommersielt maskineri som bare er innrettet på å vinne kampen om folks oppmerksomhet og tid», skriver Bernhard Ellfesen.Hva skjer med norsk litteratur når markedskreftene gyver løs på kunsten?Dette arrangementet er et opptak fra torsdag 19. januar 2023, og var en del av programmet da Litteraturhuset Fredrikstad feiret sitt 10-årsjubileum.Disse medvirker:Bernhard Ellefsen er litteraturkritiker og bokansvarlig i Morgenbladet. Han har også gitt egne bøker.Anne Schøitz er direktør i Bokhandlerforeningen. Hun har tidligere blant annet vært generalsekretær i slektsforskerorganisasjonen Slekt og Data.Agnar Lirhus er forfatter – og bosatt i Moss. Han har gitt ut ti bøker – og er tidligere nominert til P2-lytternes romanpris og til Kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok. Lirhus tok i vinter et kraftig oppgjør med norske kulturredaksjoner, som han mente var blitt markedsavdelingens forlengede arm.Richard Aarø har bakgrunn som journalist og forlegger. Etter mange år som forlagssjef i Tiden Norsk Forlag jobber han nå som forretningsutvikler i Gyldendal. Kjell-Jørgen Holbye er forfatter, oversetter og journalist. Han har mange år bak seg i forlagsbransjen, også som redaktør. Holbye skal lede diskusjonen denne kvelden. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er det mulig å forstå hvem man har vært? I Linn Ullmanns nye roman Jente, 1983 møtes to personer: den 16-årige jenta og kvinnen hun skal bli nesten fire tiår senere. Ullmann trekker opp linjene som binder et livsløp sammen i en rå og naken fortelling som finner sted i Oslo, New York og Paris.I fjorårets kritikerroste Jente, 1983, som tar Ullmann opp tråden fra De urolige (2015). Her fortsetter hun sin utforskning av hukommelsens dikteriske kraft i forsøket på å fortelle om det aller hemmeligste. Jente, 1983 er en sjangeroverskridende bok som beveger seg mellom ungdom og aldring, gjennom minner og glemsel.Linn Ullmann har bakgrunn som journalist og debuterte i 1998 med romanen Før du sovner. Hun har mottatt en rekke priser, bl.a. Gullpennen for sitt journalistiske virke og Amalie Skram-prisen og Doblougprisen for sitt samlede forfatterskap. For De urolige mottok hun P2-lytternes romanpris og ble nominert til Kritikerprisen og Nordisk råds litteraturpris. Under pandemiens lockdown sto hun bak den internasjonale samtale-podkasten How to proceed sammen med Litteraturhuset. Linn Ullmanns bøker er oversatt til 20 språk.Med sin syvende roman befester Linn Ullmann sin posisjon som en av Nordens aller viktigste forfatterstemmer. På telefonlinje møter hun den anerkjente danske kritikeren, forfatteren og kulturjournalisten Klaus Rothstein. Han skriver bl.a. for Weekendavisen og leder litteratur- og musikkprogrammet Mesterværker i Danmarks Radio. Our GDPR privacy policy was updated on August 8, 2022. Visit acast.com/privacy for more information.

Linn Ullmanns nye bok tar opp tråden fra "De urolige", som i en scene skildrer et kort møte mellom en tenåringsjente og en 44 år gammel mann. I "Jente, 1983" er møtet mellom de to gjort til romanens sentrum. Paris, en vinternatt i 1983. En 16 år gammel jente har gått seg vill i de ukjente gatene. På en lapp i lomma har hun adressen til den tretti år eldre motefotografen A. Nesten fire tiår senere møter vi jeg-personen i Oslo, hvor hun gjennom lag på lag med minner og glemsel forsøker å forstå det som skjedde, og den unge jenta hun en gang var. Med den sjangeroverskridende romanen “Jente, 1983” befester Linn Ullmann sin posisjon som en av de mest markante stemmene i nyere skandinavisk litteratur. Vi møter Ullmann i samtale med litteraturviteren Kaja Schjerven Mollerin. Linn Ullmann er journalist og forfatter. Hun debuterte i 1998 med romanen "Før du sovner" og har til sammen utgitt sju romaner. Hun har mottatt en rekke priser, bl.a. Gullpennen for sitt journalistiske virke og Amalie Skram-prisen og Doblougprisen for sitt samlede forfatterskap. For sin forrige roman, De urolige (2015), mottok hun P2-lytternes romanpris og ble nominert til Kritikerprisen og Nordisk råds litteraturpris. Sted: Kulturtorget, Trondheim folkebibliotek Foto: Kristin Svanæs-Soot

At læse Marianne Larsens digte er som at træde ind i en have. Hun debuterede i lyrik-tidsskriftet Hvedekorn i 1969 og i bogform i 1971 med digtsamlingen 'Koncentrationer'. I dag modtager hun Politikens Frit Flet-pris, en lillesøsterpris til Politikens litteraturpris, for sin utrættelige indsats for nu i 50 år at have fornyet poesien og alligevel stadig være umiskendeligt den samme. Marianne Larsen har også netop vundet Kritikerprisen for sin seneste digtsamling 'Den morgen jeg tilfældigvis ikke var et insekt i september'.I aften er der prisfest i Pressen, hvor vi fejrer Marianne Larsens poetiske forfatterskab. Indtil da kan du her lære hende bedre at kende og høre en række udvalgte digte læst op.Lyt med.

Vi er tilbake med del 2 om hva som rører og berører. Vi tar utgangspunkt i at hvis vi forfattere skal nå leserne våre, må vi røre og berøre dem, på en eller annen måte. Denne gangen snakker vi blant annet om begrepet kama muta, litterære virkemidler, negative rom og hvordan det er å lese samme tekst som ung og som godt voksen. Møt Helene Uri, Ingvild Rishøi, Hilde Hagerup, Lene Ask, Peder Kjøs og Birgitte Eek.Episode 2 har også innslag fra et seminar vi hadde på Norsk barnebokinstitutt 11. november 2021 med tittelen «Rørt» – og henvender seg til deg som er forfatter, forfatterstudent eller jobber med formidling av litteratur – eller som bare er interessert i temaet. Episode 1 ble sluppet 3. februar 2022.Medvirkende i denne episoden:Helene Uri er forfatter, språkviter og professor II i kreativ skriving, og har jobbet som kunstnerisk forsker og som veileder for skrivekunststudentene ved Norsk barnebokinstitutt.Ingvild H. Rishøi (i opptak) har skrevet to billedbøker for barn og tre novellesamlinger for voksne, senest Vinternoveller. Hun er blitt tildelt blant annet Brageprisen, Kritikerprisen, Sultprisen og P.O. Enquists pris. I 2021, åtte år etter Vinternoveller, ga hun ut sin første roman, Stargate – en julefortelling, den utkom samtidig på norsk, svensk og dansk.Hilde Hagerup er forfatter og professor i skrivekunst ved Norsk barnebokinstitutt hvor hun leder masterutdanningen i skrivekunst og formidling. Hun debuterte i 1998 med ungdomsboka Bølgebiter og har siden utgitt en rekke bøker for barn, ungdom og voksne. Hennes siste bok er Like fint å jobbe som å danse. Om Klaus Hagerup, 2021.Lene Ask (i opptak) er utdannet fotograf, men mest kjent som forfatter, illustratør og tegneserieskaper. Siste bok er tegneserien O bli hos meg som er bygget på intervjuer med tidligere misjonærbarn. Hun er tidligere student ved forfatterstudiet på NBI.Peder Kjøs (i opptak) ble utdannet psykolog fra Universitetet i Oslo i 1997. Han er spesialist i klinisk voksenpsykologi (2005) og har doktorgrad i psykologi (2017). Peder har bakgrunn fra avhengighetspsykologi, barnevern, psykiatrisk sykehus og privat praksis. Han har jobbet som veileder og kursholder for psykologer i høyere utdanning. Han har skrevet en rekke bøker, deriblant Berøring (Pax, 2018), Angst (Kagge, 2019) og Alene (Vigmostad & Bjørke, 2020). Birgitte Eek (intervjuer/gjesteredaktør) er formidlingsleder i Norsk barnebokinstitutt. Bøker, forskning og forskere som omtales/danner bakgrunn for denne episoden:«Kama Muta», begrep, les mer her: What is kama muta? – Kama Muta LabInger Hagerup (1905-1985): Det bor en gammel baker, diktLene Ask: O bli hos meg, No Comprendo Press, 2021Lev Tolstoj (1828-1910): Anna Karenina, 1878, på norsk første gang i 1911Ingvild Rishøi: Stargate. En julefortelling, Gyldendal, 2021Hilde Hagerup: Like fint å jobbe som å danse. Om Klaus Hagerup, Aschehoug, 2021Se det fullstendige seminarprogrammet her:RØRT seminar 11. november – Norsk barnebokinstitutt (barnebokinstituttet.no). Seminaret tok utgangspunkt i skrivekunstgruppen ved Norsk barnebokinstitutt, og sorterer under forskningsprosjektet Barnelitterære dann---Takk for at du hører på Barnebokprat, en podkast fra Norsk barnebokinstitutt.

Hvis drømming hadde vært en jobb, pleier Melissa å si, da kunne vi flytta rett til Holmenkollen.Noen ganger kommer pappa hjem med fulle Kiwi-poser og lager spagetti. Andre ganger forsvinner han på puben Stargate, og kjøleskapet blir tomt, og Ronja må bare vente på at det skal slutte. Men når storesøster Melissa tar over jobben hans som juletreselger, og Ronja er med og selger julenek etter skolen, blir livet annerledes – i alle fall en liten stund.Når Ingvild H. Rishøi er tilbake med utgivelsen Stargate: En julefortelling, er det like hjerteskjærende og håpefullt som før. Her er det omsorgspersoner som svikter, barn som må bli voksne litt for fort, og en hard hverdag som ikke kommer dem i møte – men også kjærlighet, drømmer og et evig håp om at ting kan bli bedre.Med novellesamlingene La stå, Historien om Fru Berg og Vinternoveller, har Ingvild Hedemann Rishøi etablert seg som en av vår tids største novelleforfattere. Hun har mottatt en rekke priser, blant annet Sultprisen, Kritikerprisen og Brageprisen, og har også skrevet flere bøker for barn. Med Stargate tar hun steget over i et lenger format, med de samme såre og presise skildringene av de som faller utenfor.Nå møter hun Alf Kjetil Walgermo, forfatter og kulturredaktør i Vårt land, til samtale om håp, søsterskap og julemagi i en blokk på Tøyen. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Det er en begivenhet når Karl Ove Knausgård slipper en ny roman. Romanserien Min kamp sikret ham en unik posisjon internasjonalt, og han har mottatt en lang rekke litterære priser. «Knausgård er en av våre største nålevende forfattere», skriver Dwight Garner i The New York Times. Det er det ingen grunn til å tvile på.Ulvene fra evighetens skog er en frittstående oppfølger til Morgenstjernen (2020), i det som skal bli en serie på minst tre romaner. I Ulvene fra evighetens skog er handlingen delt inn i tre ulike tidsepoker og med tre ulike hovedpersoner. Alle plages av ubudne tanker og en følelse av ørkesløshet, og den tiltakende apokalyptiske tonen i Morgenstjernen forsterkes og forlenges.Karl Ove Knausgård debuterte som forfatter i 1998 med Ute av verden. Siden da har han blitt oversatt til 35 språk, og han har vunnet flere høythengende norske og internasjonale priser, blant annet Brageprisen, Kritikerprisen og Gyldendalprisen.I Universitetets aula møtte han Ane Farsethås, kulturredaktør i Morgenbladet og en av Norges mest markante kritikere, til samtale om Ulvene fra evighetens skog, fiksjonen og menneskets reaksjonsmønster i møte med det ukjente. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Denne samtalen skulle ha funnet sted på Litteraturhusets scene - i stedet er den et digitalt møte midt under nye smittervernstiltak.Er det mulig å forstå hvem man har vært? I Linn Ullmanns nye roman Jente, 1983 møtes to personer: den 16-årige jenta og kvinnen hun skal bli nesten fire tiår senere. Ullmann trekker opp linjene som binder et livsløp sammen i en rå og naken fortelling som finner sted i Oslo, New York og Paris.Det er knyttet stor internasjonal forventning til Jente, 1983, som tar opp tråden fra De urolige (2015). Her fortsetter Ullmann sin utforskning av hukommelsens dikteriske kraft i forsøket på å fortelle om det aller hemmeligste. Jente, 1983 er en sjangeroverskridende bok som beveger seg mellom ungdom og aldring, gjennom minner og glemsel.Linn Ullmann har bakgrunn som journalist og debuterte i 1998 med romanen Før du sovner. Hun har mottatt en rekke priser, bl.a. Gullpennen for sitt journalistiske virke og Amalie Skram-prisen og Doblougprisen for sitt samlede forfatterskap. For De urolige mottok hun P2-lytternes romanpris og ble nominert til Kritikerprisen og Nordisk råds litteraturpris. Under pandemiens lockdown sto hun bak den internasjonale samtale-podkasten How to proceed sammen med Litteraturhuset. Linn Ullmanns bøker er oversatt til 20 språk.Med sin syvende roman befester Linn Ullmann sin posisjon som en av Nordens aller viktigste forfatterstemmer. På telefonlinje møter hun den anerkjente danske kritikeren, forfatteren og kulturjournalisten Klaus Rothstein. Han skriver bl.a. for Weekendavisen og leder litteratur- og musikkprogrammet Mesterværker i Danmarks Radio. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Det er tid for å relansere en episode vi elsker og som står godt til denne høstens sesong av Engler og Hormoner. Det handler selvfølgelig om kvinnehelse og dette satt i et historisk perspektiv fra da kvinner ble nektet tilgang til forelesningssalen på medisinstudiet. Kunnskapen om hvor vi kommer fra er en forutsetning for å forstå hvor vi er idag. Vi blir kjent med de første kvinnelige pionerene innen medisinen i Norge. På slutten av 1800-tallet var det en liten gruppe kvinner som utdannet seg til leger, og som i sitt virke la grunnlag for mye av det vi nyter godt av i dagens samfunn. De var medisinske pionerer. Og de var kvinnesakspionerer. Visjonære og kunnskapsrike. Historien om disse kvinnene er fascinerende. Hva de klarte å utrette med små midler, men enorm gjennomføringsevne og vilje: det er intet mindre enn imponerende. Cecilie Arentz- Hansen gir oss et innblikk i kvinnenes historie, der de gikk inn i datidens medisinske og politiske drama, med kvinnesaksideologien i ryggmargen og satte fokus på folkehelse blant kvinner, barn og fattige. Hennes bok "Kvinder med begavelse for lægevirksomhet" er nominert til Kritikerprisen i kategorien beste sakprosabok for voksne i 2018. Selv er ukens gjest på mange måter også en pioner i den form at hun er en av to som startet lommelegen da .com i sin tid erobret verden. Ukens annonsør: Se oppskrifter på gartner.no

Endelig har vi fått Jan Grue på besøk i podden! Jan er førsteamanuensis ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitet i Oslo. Han har tidligere vunnet «Kritikerprisen» og nylig «Fritt Ords Pris» for sine bøker om funksjonsnedsettelser og samfunn. Vi får høre hva Jan tenker om maktrelasjoner, stolthet og synlighet.

«For ikke så lenge siden skrev avisene om en viss skandale på Litteraturhuset i Oslo: Da man åpnet for debatt etter en samtale om ved og vedhogging i norsk litteratur, som to av våre fremste samtidsforfattere hadde deltatt i, ble talerstolen nærmest kuppet av en middelaldrende, eller eldre mann som lirte av seg en serie med bannord, ulyder og slibrigheter som de færreste hadde hørt maken til».  Slik åpner Lars Saabye Christensens nyeste roman, som bærer tittelen En tilfeldig nordmann. Her stifter vi bekjentskap med byråkraten Gordon Mo, som med jevne mellomrom tar inn på hotell for å få utløp for et helt vanvittig sinne. Etter å ha skreket seg hes og rasert rommet, drar han tilbake igjen til leiligheten og jobben i Landbruksdepartementet for å fortsette sitt vanlige liv, og ingen vet noen ting om denne siden ved ham. Men det kan jo ikke fortsette slik. Det gjør det heller ikke. Ting begynner å skli ut for alvor den dagen Gordon Mo skal få kake på jobben. Heller ikke Litteraturhuset går umerket fra møtet med Gordon. Lars Saabye Christensen er, til stor glede for kritikere og alle hans lesere, tilbake i storform. Oslo-kronikøren, som debuterte med et brak i 1976, har mottatt en haug av gjeve priser, som Kritikerprisen, Brageprisen og Nordisk råds litteraturpris, og fortjener selv å betegnes som en av våre fremste samtidsforfattere. På Litteraturhuset møter han kollega Erlend Loe til samtale. Også det en forfatter med sans for det absurde, som med blant annet bøkene om Doppler og om truckføreren Kurt har interessert seg litterært for verdien av mannlig sinne og utblåsning. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Utdrag fra lydboka «Vandreutstillinger», lest av forfatter Cecilie Løveid. Om boka: «Vandreutstillinger» er en samling dikt om kunst og kunstnere, deres liv eller verker. Diktene er refleksjoner i møtet med kunsten og forsøker seg på nye helgenkåringer innenfor feltet. Løveid kommenterer like gjerne ulike kunstverk, som hun prøver å gjenskape kunstverket i teksten. Diktene inviterer leseren til refleksjoner rundt språk, politikk, og historie. Diktene i «Vandreutstillinger» omtaler kunstnere og forfattere som Gerhard Richter, Andy Warhol, William Turner, Sasha Waltz, Graciela Iturbide, Kitty Kielland, Sigbjørn Obstfelder, Gunvor Hofmo, Jonas Dahlberg, Nordahl Grieg, Helge Skodvin, Nelly Sachs, Paul Celan, Lisbeth Bodd, Angela Winkler, Peggy Guggenheim (kunstsamler), Francisco Goya, Marcel Duchamps, Marina Abramović, Jan Groth og John Donne. Løveids poesi er fabulerende. Filosofisk og leken velger hun sin egen posisjon – de stedene der hun vil forstå, og de stedene det er mulig å stå, misforstå, eller gå. Boka ble tildelt Brageprisen 2017 og Kritikerprisen 2017.

Forfatter Karoline Brændjord er den første noen gang som har vunnet både Tarjei Vesaas’ debutantpris og Kritikerprisen for samme bok. Det er diktsamlingen «Jeg vil våkne til verden» som handler om morens selvmord. Brændjord kommer til Studio 2.

For første gang i historien har en og samme forfatter vunnet både Kritikerprisen og Tarjei Vesaas' debutantpris. Karoline Brændjord i Studio 2 hos Turi Grønbech.

Den norske politiske debatten endret seg enormt fra 1814 til 1913. Anders Johansen fikk Kritikerprisen for sin bok "Komme til orde - Politisk kommunikasjon 1814-1913", og dette foredraget fra Sølvberget bør du høre dersom du er interessert i politikk og retorikk. Lån boka på Sølvberget: https://solvberget.bib.no/cgi-bin/m2?tnr=776728 -- Innspilt på Møteplassen på Sølvberget 18. september 2020. Medvirkende: Anders Johansen Produksjon: Åsmund Ådnøy

Solstad har skrevet Tredje, og siste, roman om Bjørn Hansen. I denne podcasten blir han grillet av forfatterkollega Vigdis Hjorth om sitt forfatterskap, Bjørn Hansen og kvinnesyn.Siste bok om romankarakteren Bjørn Hansen er ute. Vigdis Hjorth oppsummerer Solstads romaner. I den tredje romanen møter vi Bjørn Hansen, 77 år, en olding nærmest, som bor alene i en ettroms leilighet på Grønland. Nyheter interesserer ham ikke lenger. I frykt for å gå glipp av dødens alvor griper han til sine himmelske forestillinger og samtaler med dem som har gått foran ham.En dag banker svigerdatteren på Bj. Hansens dør. Med seg har hun Bj. Hansens barnebarn Wiggo, som skal begynne å studere ved Universitetet i Oslo, og som hun har bestemt at skal bo på hybel hos sin farfar.Her kan du lese Dagbladets anmeldelse av boken. De gav boken terningskast 6.Dag Solstad debuterte med novellesamlingen Spiraler i 1965 og har siden vært en av landets mest markante forfattere. Solstad har fått Kritikerprisen tre ganger, og i 1989 mottok han Nordisk råds litteraturpris for Roman 1987. Han har også mottatt blant annet Doblougprisen, Språklig samlings litteraturpris, Aschehougprisen, Gyldendalprisen, Brageprisen og Brages hederspris. For Genanse og verdighet ble han nominert til Independent Foreign Fiction Prize i Storbritannia (2007), til Le Prix Femina i Frankrike (2008), og boken ble kåret til 1990-tallets beste roman i Århundrets bibliotek. I 2009 ble Solstad nominert til Independent Foreign Fiction Prize i Storbritannia for Ellevte roman, bok atten. I 2011 ble Dag Solstad tildelt Statens æreslønn for sitt forfatterskap. Bøkene hans er oversatt til 30 språk. I 2012 ble Solstad longlistet til Independent Foreign Fiction Prize i Storbritannia for tredje gang for sin roman Professor Andersens natt. Solstad er nominert til Brageprisen 2013 for sin siste roman Det uoppløselige episke element i Telemark i perioden 1591–1896. Våren 2013 utkom Alf van der Hagens memoarbok om Solstad, Dag Solstad. Uskrevne memoarer. Solstad ble tildelt Svenska Akademiens nordiske pris i 2017.Vigdis Hjorth skriver eksistensielle bøker om menneskers vilkår og livsvalg, og har et skarpt blikk for aktuelle temaer i samtiden. Med Hjulskift (2007), Snakk til meg (2010), Tredve dager i Sandefjord (2011), Leve posthornet! (2012) og Et norsk hus (2014) har hun markert seg sterkt som en uredd politisk forfatter. Det store gjennombruddet kom med Arv og miljø (2016), som ble både kritikerfavoritt og en stor salgssuksess. I 2018 kom Lærerinnens sang, en roman om å bli grundig rokket i sin selvforståelse.Hun ble tildelt Gyldendalprisen i 2011 for sitt samlede forfatterskap og Kritikerprisen 2012 for Leve posthornet! Romanen ble også dramatisert og ble en suksess for Riksteateret. I 2014 fikk hun Amalie Skram prisen og Brages Hederspris, i 2015 Aschehougprisen.For Arv og miljøble Hjorth nominert til Ungdommens Kritikerpris og P2-lytternes romanpris. Hun vant Bokhandlerprisen 2016, Kritikerprisen 2016 og er nominert til Nordisk Råds Litteraturpris.Opptaket ble gjort mandag 9. mars 2020.Produsent: Litteraturhuset FredrikstadRedigering: Litteraturhuset FredrikstadMusikk: Christoffer Schou See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Det å bli karakterisert som «ung og lovende» kan by på fallgruver av den eksistensielle sorten: forventningene fra det lesende publikummet, egen forventning til den litterære verden, skammen over nybegynnerfeil og tabber man ikke engang er klar over at man blir nødt til å gjøre. Men i karakteristikken ligger også en nysgjerrighet, en vilje til å utforske og en fleksibilitet som kommer av ennå ikke å ha funnet en fastlagt form. Å være ung og lovende kan bety frihet og by på åpenhet for det som måtte komme. Å være nybegynnende forfatter og nybegynnende oversetter i Norge er to helt ulike ting, også når det kommer til strukturene rundt utgivelsen av sin første selvskrevne bok eller utgivelsen av sin oversatte bok. Er du forfatter får du mest sannsynlig sjansen til å treffe andre debuterende forfattere på debutantkvelder, på seminar i regi av fagforening og formidlingsorgan. Er du oversetter kan du kanskje føle på et lite vakuum etterpå – hva skal man gjøre nå? Hvem bør man snakke med for å få publisert en oversettelse til? Hvordan skal man nå ut med denne litteraturen som man har gitt så mye av sin tid, sitt intellekt og sin lidenskap? Det finnes mange dyktige oversettere som ønsker å vise verden hva de har skapt og gjenskapt, men som kanskje ikke helt kjenner kanalene for å finne ut hvordan de skal få tilgang til informasjon om disse tingene. Det kan virke som at veien inn i oversetteryrket til tider kan være litt ensom. Litteratur på Blå og Tidsskriftet Mellom inviterer til ordskifte om det å være ung og lovende oversetter i Norge i dag. Etter samtalen vil poet Atle Håland lese opp sin oversettelse av Jonas Eikas novelle "Bad Mexican Dog 1" fra Mellom #2 2019. I panelet: - Øyunn Rishøi Hedemann – oversetter, journalist og tidsskriftredaktør. - Kristina Solum – oversetter og førsteamanuensis ved Oslo Metropolitan University. Hun mottok Kritikerprisen i 2009 for sin oversettelse av Roberto Bolaños "Ville detektiver". - Ika Kaminka - oversetter og leder for Norsk Oversetterforening. Hun mottok Bastianprisen i 2012 for Haruki Murakamis "1Q84". - Dagfinn Møller - redaksjonssjef for oversatt skjønnlitteratur i Cappelen Damm Samtalen ledes av Julia Wiedlocha fra Litteratur på Blå og Tidsskriftet Mellom. Det blir mulighet for å kjøpe den nyeste utgaven av Mellom med temaet "Unge lovande i omsetting"!

Flyktningkrisen høsten 2015 satte Sverige på hodet og ble en alvorlig utfordring for landets selvbilde. I Norge vokste det samtidig fram et uttrykk som skulle advare mot utviklingen hos broderfolket: svenske tilstander. I boken med samme navn reiser Bjarne Riiser Gundersen gjennom vårt parallelle univers i øst for å forstå landet som i dag fungerer som en polariseringsmaskin: et forbilde for noen, et skrekkeksempel for andre. Resultatet er en road movie om svensk historie og mentalitet, og en tvisynt skildring av Sveriges paradoksale vesen – dype skoger og segregerte forsteder, jernmalm og jihadister, aggressiv nasjonalisme og overbevist liberalisme. Boka øker forståelsen av vårt nærmeste naboland på en underholdende måte og drøfter noen av de mest brennbare temaene i dagens samfunnsdebatt: innvandring, debattkultur og ekstremisme. På vei gjennom Sverige ser forfatteren et samfunn i brå forandring, fanget i en opprivende diskusjon om egen identitet. Under ligger et ulmende spørsmål: Hva er i veien med Sverige? Bjarne Riiser Gundersen (f. 1974) er utdannet idéhistoriker, tidligere journalist i Morgenbladet og underviser i journalistikk ved Høgskulen i Volda. Hans forrige bok, Da postmodernismen kom til Norge, ble nominert til både Brageprisen og Kritikerprisen som beste sakprosabok i 2016. Opptak fra Biblioteksfesten ved Bergen offentlige bibliotek, 09.11.2019.

Forfatter Lars Petter Sveen gjester Fotnote denne uka og snakker om Steve Earle. Lars Petter Sveen er en prisvinnende og kritikerrost forfatter. Han debuterte i 2008 med novellesamlinga Køyre frå Fræna (Aschehoug forlag). For den boka fikk han Tarjei Vesaas' debutantstipend, Aschehougs debutantstipend og Sunnmørsprisen. Det litterære gjennombruddet kom med romanen Guds barn (Aschehoug forlag) i 2014. Boka fikk strålende kritikker og ble solgt til Danmark, Sverige, Frankrike, USA og Kina. For Guds barn fikk Sveen Sultprisen, Per O. Enquists pris 2016, Nynorsk litteraturpris og Jan Roar Leikvolls minnepris. Guds barn var nominert til Kritikerprisen, Ungdommens kritikerpris, Natt & Dags Oslopris og P2-lytternes romanpris. Les mer om Sveen her. I denne episoden av Fotnote snakker Sveen om Hardcore Troubadour: The Life and Near Death of Steve Earle av Lauren St. John. Les mer om boka. Steve Earle er en amerikansk sanger og låtskriver. Han debuterte med albumet Guitar Town i 1986. Musikknyheter.no presenterer podkasten Fotnote med Ole Ivar Burås Storø. Redigering og intro av Raymond Jensen. Jingles av Jan Roger Trønnes.

Lars Saabye Christensen er elsket både av kritikerne og av et bredt lag av leserne, samtidig har han vunnet det meste av store litterære priser, deriblant Kritikerprisen, Brageprisen og Nordisk råds litteraturpris. Bøkene i serien Byens sporer de siste fra hans hånd, trilogien avsluttes med høstens roman, Byens spor. Skyggeboken. Gjennom tre bind har vi fulgt familien Kristoffersen, Ewald, Maj og Jesper,  gjennom 50-tallets Oslo. I denne samtalen, som fant sted på Litteraturhuset 4.september 2019, snakker Saabye med forfatterkollega Selma Lønning Aarø om skriving, lesning og sin mangeårige kjærlighet til Oslo.   Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Arkitekt og tv-vært Ane Cortzen har inviteret sin yndlingsforfatter Helle Helle i studiet for at tale om hendes nyeste bog ‘de'. Samtalen ledes også ind på hele Helle Helles forfatterskab og på misforståelser om højt hår, skorstene og hvorvidt man kan proppe den ene op i den anden med held.Om ‘de':‘de' er en skildring af et mor-datter-forhold. Det er en fortælling om sygdom og kærlighed og om at gå på gymnasiet i begyndelsen af 80'erne. Om sprog, der ikke slår til, men alligevel gør det.de er nomineret til DR Romanprisen 2019.Om Helle Helle:Helle Helle (f. 1965) er opvokset i Rødby. Hun er uddannet fra forfatterskolen 1991 og debuterede i 1993 med ‘Eksempel på liv'.Helle Helle har modtaget en række priser og præmieringer, blandt andet Kritikerprisen, P.O. Enquistprisen, De Gyldne Laurbær og Det Danske Akademis Store Pris. Hendes noveller og romaner er oversat til tyve sprog.

I anledning 17. mai får Hans-Wilhelm Steinfeld besøk av den norske forfatteren Edvard Hoem i studio. Hoem debuterte med diktsamlingen "Som grønne musikantar" i 1969, og fikk sitt store gjennombrudd med romanen "Kjærleikens ferjereiser" i 1974, som han også mottok Kritikerprisen for årets beste voksenbok for. Hele ni år av sin karriere brukte han på firebindsserien om Bjørnstjerne Bjørnson, og på Steincast denne uken snakker han både om sitt forfatterskap, men også kritisk om sin ungdom, og medlemskapet i AKP. Produsert av Perplex.no

Litteratur på Blå feirer den nye norske oversettelsen av Witold Gombrowiczs siste, sprøeste og muligens beste roman: Kosmos! Witold Gombrowicz (1904–1969) utga Kosmos i 1965. Det ble hans siste utgivelse og et høydepunkt i et nyskapende og markant europeisk forfatterskap som har vært retningsgivende for flere generasjoner av norske litterater – fra Dag Solstad til Karl Ove Knausgård. Vi inviterer til samtale om romanen Kosmos, forfatterskapet til Gombrowicz og betydningen det har hatt for den norske litteraturen. I panelet: Agnes Banach – litteraturviter og oversetter. Har blant annet oversatt Kosmos, Transatlantyk og Dagbøkene av Gombrowicz til norsk på Flamme Forlag. I 2013 mottok hun Kritikerprisen for sin oversettelse av Dagboken 1953–1958 av Witold Gombrowicz. Tor Eystein Øverås – essayist, forfatter og litteraturkritiker. Samtalen ledes av Julia Wiedlocha fra redaksjonen. Skuespiller Henrik Rafaelsen leser. Dørene åpner kl. 19.00. Samtalen begynner kl. 19.30. cc: 50 kr. Velkommen!

Jan Grues «Jeg lever et liv som ligner deres» skildrer forfatterens liv som rullestolbruker, akademiker og familiefar. Utgivelsen ble svært godt mottatt av både kritikere og publikum da den kom ut i fjor

I anledning kvinnedagen 8. mars vil vi ta et historisk tilbakeblikk på kvinnene i medisinen. Kunnskapen om hvor vi kommer fra er en forutsetning for å forstå hvor vi er idag. På slutten av 1800-tallet var det en liten gruppe kvinner som utdannet seg til leger, og som i sitt virke la grunnlag for mye av det vi nyter godt av i dagens samfunn. De var medisinske pionerer. Og de var kvinnesakspionerer. Visjonære og kunnskapsrike. Historien om disse kvinnene er fascinerende. Hva de klarte å utrette med små midler, men enorm gjennomføringsevne og vilje: det er intet mindre enn imponerende. Cecilie Arentz- Hansen gir oss et innblikk i kvinnenes historie, der de gikk inn i datidens medisinske og politiske drama, med kvinnesaksideologien i ryggmargen og satte fokus på folkehelse blant kvinner, barn og fattige. Hennes bok "Kvinder med bevegelse for lægevirksomhet" er nominert til Kritikerprisen i kategorien beste sakprosabok for voksne i 2018. Selv er ukens gjest på mange måter også en pioner i den form at hun er en av to som startet lommelegen da .com erobret verden. 

I anledning kvinnedagen 8. mars vil vi ta et historisk tilbakeblikk på kvinnene i medisinen. Kunnskapen om hvor vi kommer fra er en forutsetning for å forstå hvor vi er idag. På slutten av 1800-tallet var det en liten gruppe kvinner som utdannet seg til leger, og som i sitt virke la grunnlag for mye av det vi nyter godt av i dagens samfunn. De var medisinske pionerer. Og de var kvinnesakspionerer. Visjonære og kunnskapsrike. Historien om disse kvinnene er fascinerende. Hva de klarte å utrette med små midler, men enorm gjennomføringsevne og vilje: det er intet mindre enn imponerende. Cecilie Arentz- Hansen gir oss et innblikk i kvinnenes historie, der de gikk inn i datidens medisinske og politiske drama, med kvinnesaksideologien i ryggmargen og satte fokus på folkehelse blant kvinner, barn og fattige. Hennes bok "Kvinder med bevegelse for lægevirksomhet" er nominert til Kritikerprisen i kategorien beste sakprosabok for voksne i 2018. Selv er ukens gjest på mange måter også en pioner i den form at hun er en av to som startet lommelegen da .com erobret verden.

Kyrre Andreassens roman For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges kom ut i 2016 og ble kåret til en av årets beste bøker av både Klassekampen, Aftenposten, Dagbladet og Dagsavisen. Den ble også nominert både til Brageprisen og P2-lytternes romanpris og var en etterlengtet utgivelse for de mange som hadde ventet på Andreassens neste trekk siden Svendsens Catering (2006). Trude Marsteins roman Så mye hadde jeg kom ut nå i høst. Tidligere har hun fått mye oppmerksomhet for utgivelser som Elin og Hans, Ingenting å angre på og Hjem til meg og blitt hedret med både Tarjei Vesaas’ debutantpris, P.O. Enquists pris og Kritikerprisen. I årets bok følger man Monika i glimt fra barndommen, via ungt voksenliv og inn i de middelaldrenes rekker. Trude Marstein og Kyrre Andreassen har fulgt hverandres litterære utvikling gjennom mange år. I denne podkasten møtes de ved Litteraturhusets imaginære kjøkkenbord for å snakke om både sitt eget og den andres forfatterskap. Samtalen fant sted på Litteraturhuset 14. november 2019.   Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek.

Per Petterson fikk sitt store internasjonale gjennombrudd i 2003 med Ut og stjæle hester. Han har vunnet Kritikerprisen to ganger og fikk Nordisk råds litteraturpris i 2009. Han er oversatt til over femti språk og er eneste nordmann som har mottatt den gjeve Independent Foreign Fiction Prize. I denne podkasten snakker han om den nyutkomne romanen Menn i min situasjon. Her er Arvid Jansen endelig tilbake som forteller. Han dukket opp første gang i Pettersons debut, Aske i munnen, sand i skoa, og var sist sett i Jeg forbanner tidens elv. Noen år er gått siden forrige gang vi traff ham: Arvid har blitt forlatt, ekskona Turid har tatt med de tre døtrene og flyttet videre for et års tid siden. Men så ringer hun plutselig og ber ham hente henne på et sted hun selv ikke vet hvor er. Hvordan kom Arvid dit at dobbeltsenga ble et så vanskelig sted at han heller begynte å sove i bilen? Her kan du høre Petterson i samtale med Bjørn Ivar Fyksen, kritiker og fungerende redaktør i Klassekampens Bokmagasinet. Samtalen fant sted på Litteraturhuset 7. november 2018.   Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek.

Dypdykk i Trude Marsteins forfatterskap og litterære prosjekt. Intervjuer: Margunn Vikingstad. Forelskelse, dødsfall, fødsel og utroskap. Helt alminnelige liv kan romme voldsom dramatikk. Mye står på spill i hverdagen. Få kan skildre dette så presist som Trude Marstein. Forfatteren gjorde seg bemerket allerede med debuten Sterk sult, plutselig kvalme i 1998, som hun mottok Tarjei Vesaas debutantpris for. I 2006 fikk hun Kritikerprisen for romanen Gjøre godt. Denne høsten er hun igjen aktuell med boken Så mye hadde jeg, som episodisk følger figuren Monika fra tenårene til hun er middelaldrende. Vi tar et dypdykk i Trude Marsteins forfatterskap og litterære prosjekt. Kritiker og oversetter Margunn Vikingstad samtaler med Marstein på scenen.

Dypdykk i Trude Marsteins forfatterskap og litterære prosjekt. Intervjuer: Margunn Vikingstad. Forelskelse, dødsfall, fødsel og utroskap. Helt alminnelige liv kan romme voldsom dramatikk. Mye står på spill i hverdagen. Få kan skildre dette så presist som Trude Marstein. Forfatteren gjorde seg bemerket allerede med debuten Sterk sult, plutselig kvalme i 1998, som hun mottok Tarjei Vesaas debutantpris for. I 2006 fikk hun Kritikerprisen for romanen Gjøre godt. Denne høsten er hun igjen aktuell med boken Så mye hadde jeg, som episodisk følger figuren Monika fra tenårene til hun er middelaldrende. Vi tar et dypdykk i Trude Marsteins forfatterskap og litterære prosjekt. Kritiker og oversetter Margunn Vikingstad samtaler med Marstein på scenen.

ANNE BITSCH: GÅR DU NÅ, ER DU IKKE LENGER MIN DATTER Anne Bitsch kommer til Litteraturhuset i Trondheim for å snakke om boka Går du nå, er du ikke lenger min datter. Boka er en fortelling om en oppvekst med en alkoholisert og psykisk ustabil mamma, i det som utad fremstår som en ressurssterk middelklassefamilie. Den selvbiografiske dokumentarboken beskriver omsorgssvikt, overgrep og en familie som går i oppløsning. Anne Bitsch har lett i gamle brev, dagbøker og offentlige arkiver, og oppsøkt mennesker som kjente familien, for å prøve å finne svar på hvorfor ingen grep inn. Går du nå, er du ikke lenger min datter er en dypt personlig beretning om et barn som blir sviktet av systemet og mennesker rundt seg. Men Bitsch sitt samfunnsperspektiv gjør også boka til en allmenngyldig beretning om omsorgssvikt og et sviktende hjelpeapparat, og er med det et viktig innspill til den offentlige debatten. Forfatteren vant Kritikerprisen 2017 for beste sakprosabok. I juryens begrunnelsen heter det blant annet: Det god sakprosa gjør, er å åpne opp nye rom, gjøre verden litt større, få oss til å se med nye øyne. Det gjør Anne Bitsch med Går du nå, er du ikke lenger min datter. Anne Bitsch (f. 1978) er en dansk-norsk forfatter og forsker. Hun har arbeidet med menneskerettigheter, kjønn og seksuell vold. Forfatteren møter psykolog Susann Ødegård Dybvik til samtale om boka.

Meisterkurs i litterær metode med Kjartan Fløgstad. Litteraturhuset har invitert våre mest anerkjende forfattarar til å snakke om sin metode for skjønnlitterær skriving. Målgruppa for arrangementsrekka er både dei som sjølv skriv, dei som ynsker å skrive, og dei som berre er generelt interessert i den kreative prosessen. Fyrstemann ut i serien er Kjartan Fløgstad. Fløgstad har skrive tjue romanar og er også ein av våre dyktigaste essayistar. Han har mellom anna fått Aschehougprisen, Nordisk råds litteraturpris, Kritikerprisen, Nynorsk litteraturpris, Brageprisen og Gyldendalprisen.

Kristin Sørsdal i samtale med litteraturkritiker Janneken Øverland. Samtalen ledes av litteraturkritiker Carina Elisabeth Beddari. Napoli-kvartetten har gjort pseudonymet Elena Ferrante til en av samtidens mest leste forfattere. I Norge er Kristin Sørsdal blitt forfatterens ansikt utad. Tidligere i år mottok oversetter og forfatter Sørsdal Kritikerprisen for beste oversettelse for arbeidet med kvartetten. Hvordan er det å oversette Ferrante til norsk? Og hvordan ble egentlig en napolitansk forfatter en bestselgende prisvinner på nynorsk? Møt Kristin Sørsdal i samtale med litteraturkritiker Janneken Øverland. Samtalen ledes av litteraturkritiker Carina Elisabeth Beddari.

Kristin Sørsdal i samtale med litteraturkritiker Janneken Øverland. Samtalen ledes av litteraturkritiker Carina Elisabeth Beddari. Napoli-kvartetten har gjort pseudonymet Elena Ferrante til en av samtidens mest leste forfattere. I Norge er Kristin Sørsdal blitt forfatterens ansikt utad. Tidligere i år mottok oversetter og forfatter Sørsdal Kritikerprisen for beste oversettelse for arbeidet med kvartetten. Hvordan er det å oversette Ferrante til norsk? Og hvordan ble egentlig en napolitansk forfatter en bestselgende prisvinner på nynorsk?

«Hvert ord vet noe om den onde sirkelen“ er overskriften for Herta Müllers nobelprisforedrag. Slik Herta Müller fremstiller det er ordene levende, og har sin egen vilje, de taler når man vil tie, skriver det man ikke kan si. Herta Müllers ord, forteller hun selv, kommer fra en nødvendighet, og springer ut fra erfaringene hennes under Ceaușescus undertrykkende regime i Romania. Selv sier hun det slik: «Jeg reagerte på dødsangsten med livshunger. Det var en ordhunger. Bare virvelen av ord kunne uttrykke min tilstand. Den stavet hva som ikke lot seg si med munnen. Jeg jaget rundt etter det opplevde i ordenes onde sirkel, til noe dukket opp som jeg ikke kjente fra før. Parallelt med virkeligheten begynte ordenes pantomime å tre i kraft. Den respekterer ingen realistiske dimensjoner, krymper hovedhandlingen og strekker ut det underordnede. Ordenes onde sirkel gir hals over hode en slags fortryllet logikk til det opplevde.» Herta Müllers spesielle inntrengende, poetiske skrivemåte har betydd mye for flere norske forfattere. To av dem er Ingrid Storholmen og Brit Bildøen, som vi har invitert for å snakke om deres forhold til Herta Müller, både som forfattere og gode lesere. Cathrine Strøm vil lede samtalen. Ingrid Storholmen er forfatter, oversetter og tidligere litteraturredaktør i Morgenbladet. I 2001 debuterte hun med diktsamlingen Krypskyttarloven, som fikk stor oppmerksomhet. Senere har hun gitt ut en rekke bøker som har fått flotte kritiker, og hun ble nominert til blant annet Brageprisen og Kritikerprisen. Diktene hennes finnes i utvalg som er blitt oversatt til 19 språk. Storholmen er blitt tildelt Ole Vig-prisen 2009, Bokhandlernes forfatterstipend 2010, Sultprisen 2010, Mats W. Nygaards legat 2010 og Tanums kvinnestipend 2011. Hennes første roman, Tsjernobylfortellinger (2009) er oversatt til engelsk, hindi og estisk, og skal settes opp som teaterstykke med premiere i mars 2015. I oktober 2014 er hun aktuell med sin andre roman, Her lå Tirpitz, som tar utgangspunkt i fortellinger om det tyske slagskipet Tirpitz under 2. verdenskrig. Brit Bildøen (f. 1962) er er forfattar, oversetter og forlagskonsulent. Hun debuterte i 1991 med diktsamlingen Bilde av menn, og har siden gitt ut barnebøker, gjendiktinger, romanar og essays. For romanen Tvillingfeber (1998) ble Bildøen tildelt Osloprisen og Nynorsk litteraturpris, og nominert til Brageprisen. I 2001 kom romanen Landfastlykke, som Bildøen fikk Melsomprisen og Sigmund Skard-stipendet for. 2009 ga hun ut essaysamlingen Litterær salong på kvinnedagen, med essays om Gertrude Stein, Halldis Moren Vesaas, Amalie Skram, Doris Lessing og Elfriede Jelinek, en utgivelse som tar sikte på å oppmuntre kvinnelege skribentar og inspirere boklesrere av begge kjønn. Bildøen var festspilldikter ved Dei nynorske festspela i 2000. Til høsten er hun aktuell med sin åttende roman Sju dagar i august. Cathrine Strøm arbeider til daglig på Deichmanske bibliotek, Grünerløkka, og er redaktør og forlegger i TransFe:r Forlag. I tillegg frilanser hun som litteraturkritiker, oversetter og skribent, og er med i arbeidsgruppen for Audiatur – Festival for ny poesi. Arrangementet er et samarbeid mellom Litteratur på Blå og Goethe-Institut Oslo, og sammenfaller med avslutningen av en utstilling på instituttet: Herta Müller: Der Teufelskreis der Wörter. Utstillingen står på Goethe-Institut, Grønland 16, fra 1. - 30. september.

I samtale med Berit Bareksten og Gunnar Staalesen. Amalie Skram-selskapet, i samarbeid med Litteraturhuset, inviterer til forfattersamtale i etterkant av selskapets årsmøte. I 2007 mottok Linn Ullmann (f. 1966) Amalie Skram-prisen. Vi gleder oss til å møte henne igjen etter 10 år, i samtale med Berit Bareksten og Gunnar Staalesen om sitt forfatterskap. Ullmann debuterte med romanen Før du sovner i 1998, og har til sammen skrevet seks kritikerroste romaner. For sin siste roman, De urolige (2015), ble hun nominert til Nordisk råds litteraturpris i 2016, hun mottok P2-lytternes romanpris 2016 og ble nominert til Kritikerprisen 2015.

I samtale med Berit Bareksten og Gunnar Staalesen. Amalie Skram-selskapet, i samarbeid med Litteraturhuset, inviterer til forfattersamtale i etterkant av selskapets årsmøte. I 2007 mottok Linn Ullmann (f. 1966) Amalie Skram-prisen. Vi gleder oss til å møte henne igjen etter 10 år, i samtale med Berit Bareksten og Gunnar Staalesen om sitt forfatterskap. Ullmann debuterte med romanen Før du sovner i 1998, og har til sammen skrevet seks kritikerroste romaner. For sin siste roman, De urolige (2015), ble hun nominert til Nordisk råds litteraturpris i 2016, hun mottok P2-lytternes romanpris 2016 og ble nominert til Kritikerprisen 2015.

Kritikerlagets priser til de beste bokutgivelsene i 2015 deles ut. Den gjeveste prisen er den for beste skjønnlitterære voksenbok. Vi får med vinneren på direkten.

Med Anemari Neple og Susanna Wallumrød. Høstens første Lyrikksalong skal handle om Gunvor Hofmos lyriske forfatterskap. Hofmo er en av Norges fremste etterkrigsdiktere og i år er det 20 år siden hun døde. I løpet av sin levetid utga hun 20 diktsamlinger og mottok både Kritikerprisen (1971), Doblougprisen (1982) og Riksmålsprisen (1989). Hennes ofte mørke og ekspressive dikt har inspirert en generasjon diktere. Litteraturviter Anemari Neple har fordypet seg i Gunvor Hofmos lyrikk. Hun kommer til Boksalongen for å snakke om hvordan Hofmos lyrikk har påvirket andre forfattere og hvordan smerten i Hofmos liv påvirket skrivingen. Susanna Wallumrød er kvinnen bak Susanna and the Magical Orchestra // Susanna // og har utgitt musikk i et tiår allerede. Hun er kjent for sine personlige forvandlinger av sanger av blant annet AC/DC, Dolly Parton, Thin Lizzy og ABBA, også for sine sterke originaler, og for tonesetting av Gunvor Hofmos dikt. Susanna skal snakke med Anemari om dette arbeidet og spille sine versjoner av Hofmos tekster.