Podcasts about forskningsr

Hva har forskningen på miljøvennlig energi oppnådd etter 15 år med FME-ordningen? Hvordan kan man lykkes med søknader til forskningssentrene for miljøvennlig energi? Og hvilken rolle spiller brukermedvirkning i å forme prosjektene?Lytt til samtalen mellom:Inge Røinaas Gran, administrerende direktør for Energi, SINTEF Marit Ronæss, VP Group R&D, Statkraft Åse Slagtern, rådgiver for Energi og energiomstilling, Forskningsrådet Bjarne Børresen, seksjonsleder, vannkraftmaskiner, MulticonsultI denne episoden lærer du om hvordan forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME) arbeider med langsiktig forskning på fornybar energi, energieffektivisering og CO2-håndtering. Du får innsikt i hvordan FME'ene har utviklet seg siden 2009, fra teknisk til samfunnsvitenskapelig fokus, og hva som kjennetegner vellykkede søknader. Vi diskuterer også hvordan brukermedvirkning er integrert i forskningen for å utvikle bærekraftige løsninger. om er i frontlinjen av forskning og utvikling på området. Du vil få innsikt i hvordan forskningen på fornybar energi, CO2-håndtering og energieffektivisering er med på å forme fremtidens løsninger. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva er forebygging og hvordan er det nøkkelen til å snu trenden?I denne episoden gjør vi en dybdeanalyse på hvorfor de siste 25 årenes store investeringer innen psykisk helse ikke virker å ha fungert. Hvorfor klarer ikke systemet å løfte frem forskningen og menneskene i systemet på en måte som vi vet virker? Du får møte to veldig erfarne fagpersoner i fagleder Heine og professor Arne som deler sine tanker og analyser om tingenes tilstand. Vi tar utgangspunkt i at kun en brøkdel av investeringene innen psykisk helse går til faktiske forebyggende tiltak, mens tjenestene som møter oss oppfattes som “kalde”. Derfor ser vi på hva som skal til for å skape et løft for den psykiske helsen i hele befolkningen.Sammen med Jimmy ser de på hvordan vi skal lykkes med forebyggende arbeid, men også hvordan vi kan investere i det vi vet fungerer. Slik at vi kan skape et “varmere” og mer medmenneskelig system, der menneskene bak fagpersonene kommer til sin rett. Alt med et formål om å myndiggjøre oss til å styrke vår emosjonell robusthet, men også vår sårbarhet på en god måte som gjør oss klare for livets utfordringer.Heine Steinkopf er fagleder i RVTS Sør (Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging). Han har bakgrunn som psykolog med spesialisering i klinisk barne- og ungdomspsykologi. I sine mange år i psykologien har han erfaring med klinisk psykologisk behandling av barn, voksne og familier, veiledning, undervisning, konsultasjon og prosessarbeid. Heine engasjerer seg ekstra for viktigheten av å spre kunnskap om traumebevissthet og bidra til konstruktiv forståelse av barn og ungdom med komplekse traumer.Arne Holte er professor emeritus i helsepsykologi ved UiO (Universitetet i Oslo) og tidligere nestleder i Psykologiforbundet. Han har erfaring som assisterende direktør, fagdirektør og divisjonsdirektør for psykisk helse i Folkehelseinstituttet. Holte har vært professor i klinisk psykologi ved UiT (Tromsø), professor i medisinske atferdsfag ved UiO, leder av Forskningsrådet ved Modum Bad, programsensor ved UiB (Bergen), medredaktør av Tidsskrift for Norsk Psykologforening og mye mer. Han har publisert mer enn 140 vitenskapelige og faglige artikler og flere titalls kronikker og debattartikler om psykisk helse. Nå brenner han ekstra for befolkningsrettede strategier for å fremme psykisk helse og forebygge psykiske lidelser i Norge, lokalt og nasjonalt.God lytting!

I denne episoden av "Alt vi kan" diskuteres merkevarebygging og visuell profilering i offentlig sektor med Vikki Cruz, avdelingsdirektør for kommunikasjon i Forskningsrådet. Vikki har tidligere bidratt til merkevareutviklingen hos Tine og Posten, og nå deler hun hvordan Forskningsrådet siden 2019 har revitalisert sin visuelle identitet. Hun diskuterer betydningen av en klar og konsistent profil for å gjøre offentlige tjenester mer tilgjengelige og forståelige for publikum. Intervjuet ledes av Sindre Beyer, COO i Try Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

De fleste bransjer har en tendens til å sine egne fagutrykk og forkortelser. Sikkerhetsbransjen er intet unntak. Men dagens episode skal handle om en viktig ny forkortelse som trenger en forklaring. NCC-NO Hva er det? Roar Thon har invitert NSM kollega Lars Strand og Lasse Gullvåg Sætre fra Forskningsrådet til å forklare hva NCC-NO er. En podkast fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet - 2024

Wolfgang Wee Uncut #440: Terje Tvedt er professor, forfatter og dokumentarfilmskaper. Se hele episoden her: https://youtu.be/z6HtdzvKCv0 Kjøp "Historiens hjul og vannets makt" her: https://bok.norli.no/historiens-hjul 0:00 Start3:00 Ukraina9:00 Historiske paralleller 9:30 Periodisering 13:50 Nazikortet 18:00 Forskning og sannhet21:28 Mistro til forskningen 25:00 Den industrielle revolusjon36:00 Politiske føringer37:20 Forskningsrådets kjønnspoeng 46:22 Dampmaskinen 56:17 Driveren for den industrielle revolusjon 1:02:00 Forutsetninger for revolusjonen 1:17:00 Kritisk refleksjon1:22:30 Vannperspektivet 1:31:34 Interaksjon med naturen 1:36:45 De europeiske landene1:38:13 En tilfeldig utvikling? 1:41:00 Nederland1:53:00 Kina2:07:00 Konsekvenser2:14:00 Religion2:19:30 Kinas innovasjonskraft2:26:00 To typer forutsetninger2:31:00 Josef Henrich2:44:30 Ulike tolkninger2:50:00 Oppsummering2:51:19 Vannhjulets paradoks

Innen 2100 spår klimaforskere at vi vil ha 20 prosent mer nedbør. Deler av nedbøren vil komme som styrtregn. Hvordan kan vi redusere risiko forbundet med klimaendringer, økt nedbør og flomvann der vi bygger og bor?   Siden 2015 har forskere, offentlige etater og privat næringsliv jobbet sammen i Senter for forskningsdrevet innovasjon, Klima2050, for å finne gode løsninger på økt nedbør i det bygde miljøet i form av eksempelvis fukt i bygninger, overvann og vannutløste skred.   Kunnskapsarven som forskningsinnsatsen etterlater seg inkluderer mer enn 50 innovasjoner, 16 pilotprosjekter, mange spin off-prosjekter, 130 mastergradsstudenter og 15 doktorgradskandidater.   Samlet har vi utviklet metodikk, teknologi og løsninger som bringer oss et langt stykke framover, sier NGI-forsker Anders Solheim, som har ledet arbeidet i senteret knyttet til vannutløste jordskred.  Vi er en verdikjede, der forvaltningen setter krav og det private næringslivet skal levere løsninger. Ved å jobbe samen har vi fått økt kunnskap og kompetanse om de ulike perspektivene. Disse erfaringene kan vi ta med oss når vi skal finne løsninger, sier Berit Time, senterleder i Klima2050.  Flere resultater og tanker om veien videre for å tilpasse oss klimaendringene får du i podcasten.   Klima2050 er finansiert av 19 partnere og Forskningsrådet. Mer informasjon finner du på Klima2050.no. 

I den første delen av denne Masterclass serien snakker Silvija med Mari Sundli Tveit som er administrerende direktør i Forskningsrådet. Mari har gjennom hele livet vært opptatt av bærekraft og skal i denne serien snakke om bærekraft i forskning. I denne episoden blir du introdusert til hvorfor dette er et viktig tema og hvordan Forskningsrådet jobber i praksis.-“Det finnes ingen alternativer til bærekraftige løsninger på lang sikt”Dette LØRNER du: Hvordan forskning og bærekraft møtes på en ny måteHvordan man utvikler nye virkemidler for bærekraftig forskningHvorfor det er viktig med et godt forskningsgrunnlag Perspektiver på ny forskningForskningsfinansiering og forskningsledelseAnbefalt litteraturhttps://www.forskningsradet.no/https://ec.europa.eu/info/research-and-innovation/funding/funding-opportunities/funding-programmes-and-open-calls/horizon-europe_enMissions economy - Mariana Mazzucato Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne uken snakker vi om at runt 20% av norske studenter ville hatt problemer med å dekke en uforutsett kostnad på over 5000kr i tillegg til hvorfor forskningsrådet har brukt 6 millioner kroner på ny logo. Du får også høre et innslag fra 2020 om Mental Helses studenttelefon. I studio: Sigrun Thorne og Shilan Sari Teknikk: Benjamin Nordtømme

I det här avsnittet gör vi avstamp i valet till riksdag, region och kommun som gick av stapeln den 11 september. Det har ju framkommit att Valmyndigheten har skickat ut ett felaktigt valmaterial till punktskriftsläsare som därigenom riskerade att rösta på ett annat parti än de avsett. Vi pratar med Anna Nyqvist, kanslichef på Valmyndigheten, för att få reda på vad som har gått fel och varför. Vi får även träffa Linus Johansson, som röstade i valet för första gången. Margareta Persson är författare till boken Styvsystrar. Vi möter henne för ett samtal om kvinnor med funktionsnedsättning förr och nu. Techpepp handlar om Apples höstevent och senaste IOS-uppdateringen 16. Manifestationen En av alla Arrangeras av föreningen FQ – Kvinnor och funktionshinder. Syftet är att manifestera att kvinnor med funktionsnedsättning är kvinnor – En av alla – och ska synliggöras och finnas med i arbetet för kvinnors rättigheter, för jämställdhet, mot våld och diskriminering. Det blir korta appeller, musik och gemenskap. Konferencierer: Isabel Ekman och Emm Åstrand. Datum: 2 oktober klockan 13–16. https://kvinnor-funktionshinder.se/ Efterlysning av deltagare till forskningsprojekt Deltagare sökes till ett forskningsprojekt om arbetslivet under covid-19-pandemin. Projektet syftar till att undersöka hur erfarenheterna från Covid-19 pandemin kan bidra till att förbättra förutsättningarna för personer med olika former av funktionsnedsättningar att delta i arbetslivet. Projektet drivs av Göteborgs universitet, Malmö universitet och forskningsinstitutet RISE. Forskningen har stöd från Forskningsrådet för hälsa, arbetsliv och välfärd (FORTE) och pågår under 2022–2024. Mer information om projektet finns att läsa på projektets webbplats: https://dworklife.uni.mau.se/  (på engelska) Anmälan: Jörgen Lundälv, projektledare, senast den 1 oktober 2022. E-post: jorgen.lundalv@socwork.gu.se   Uppdateringen till Apple IOS 16 Vi har upptäckt några buggar kopplade till de svenska rösterna, särskilt hur de läser upp sifferuttryck. Den som har problem med att talsyntesen missar delar av sifferuttryck kan använda rotorn, ordval där man alltså läser ett ord i taget eller byta till ett annat språk, exempelvis engelska, när siffror ska läsas upp. Grundproblemet är att Nuance som tillverkar de svenska talsynteserna vägrar att avhjälpa problemet. Det finns även för dem som använder andra skärmläsare, till exempel Jaws. Apple har dock gjort någon sorts temporär lösning, men ibland försvinner den. Den brukar komma tillbaka efter en tid. SRF har en pågående dialog med Apple om dessa problem och vi kommer att följa upp det i kommande Techpepp. Programledare: Anna Bergholtz och Monica Walldén Ljudtekniker: Jan Dahlqvist Kontakta Synpodden Har du synpunkter, frågor eller önskemål på vad vi ska ta upp i Synpodden? Hör av dig på e-post Synpodden@srf.nu eller till vår telefonsvarare på 08-39 92 40.

* Shinzo Abe drev valgkamp og ble skutt og drept midt i en tale. En tragedie for det japanske demokratiet, ifølge verdens ledere. * MDG mener Ola Borten Moe må si unnskyld. For ny rapport sier at Forskningsrådet hadde orden i økonomien. - Det var ikke DET statsråden sa, da han sparka det gamle styret . * Ukrainas ambassadør kalte den tyske rikskansleren for en fornærma kjøttpudding. Nå er han kalt hjem - for å bli Ukrainas nye viseutenriksminister . * Ordfører i Hattfjelldal frykter for næringslivet når staten vil verne store skogområder. - Slutt å sutre, sier Naturvernforbundet, som vil verne mye mer. --- God fredagskveld. Her er kveldens Dagsnytt 18 med Lilla Sølhusvik i studio. Hør episoden i appen NRK Radio

I denne episoden har vi snakket med leder for Kunnskapsdepartementets ekspertgruppe som skal vurdere om akkrediteringssystemet for universiteter i landet burde forenkles. I tillegg forteller Ina oss litt om norske filmstudier og filmindustri og du får høre et utrdag fra Emneknaggens debatt om gruvedumping i Førdefjorden. Vi snakker også om Ola Borten Moes tiltak som rammer forskningsrådet. I studio: Selma Bull og Ina Elizabeth Sletten Tekniker: Karl Magnus Olsen

18. mai 2022 Vi tar en gjennomgang av kvartalsrapportene til Photocure (bittelitt), Nordic Nanovector, Targovax og kapitalmarkedsdagen til Nykode Therapeutics. I tillegg er vi bekymret for hva som skjer i Forskningsrådet - men mest fokus selvsagt har vi på den fremdeles trege rekrutteringen i Nordic, den så langt positive restarten av Targovax - og ikke minst vyene, forskningen og potensialet til Nykode.

Hvert år støtter Grønlands Forskningsråd nogle af de bedste forskere i Grønland. Et af de støttede projekter skal i gang med at afdække Nordafars kulturhistorie og dokumentere tilstanden på stedets historiske industrielle anlæg. Jeppe Lorenzen, museumsinspektør på Grønlands Nationalmuseum og Arkiv, fortæller om den gamle - og meget vigtige - forsyningsstation fra 1953, der nu skal bevares. Værter: Tore Leifer og Jesper Dein.

22. mars 2022 I dag har vi besøk av professor og kliniker Åslaug Helland som leder en rekke av de største kliniske satsingene innen kreft vi har nasjonalt nå i Norge som IMPRESS og NorTrials-senteret innen kreft. Nylig ble MATRIX, et nasjonalt klinisk forskningssenter innen kreft tildelt 128 millioner av Forskningsrådet og Kreftforeningen over åtte år, og Helland leder også dette. Senteret har som mål å gi kreftpasienter over hele landet muligheten til å leve lengre og med bedre livskvalitet, og vil flytte forskningsfronten framover. For våre lyttere er Helland kanskje mest kjent som leder av Ultimovacs sin NIPU studie som ble startet i 2020 på pasienter med mesoteliom. Einarsson blir rørt over alt det positive som skjer på kreftfeltet, det er til og med en økning i antall kliniske studier nå. Her er lenke til VG-artikkelen som vi refererer til i podkasten: https://www.vg.no/nyheter/i/k6LeVQ/alvorlig-syke-kreftpasienter-faar-medisiner-staten-tar-regningen Her er lenke til saken om økningen i kliniske studier: https://www.inven2.com/gryende-optimisme-rundt-kliniske-studier/

Noen mener vi i Norge er bedre på å skape forskning av penger enn penger av forskning. Er vi for lite opptatt av forskningens bidrag til å løse problemer i samfunnet eller skape arbeidsplasser? Mari Sundli Tveit har inntatt direktørstolen i Forskningsrådet, og hun er gjest i Innopodden i dag. 

Noen mener vi i Norge er bedre på å skape forskning av penger enn penger av forskning. Er vi for lite opptatt av forskningens bidrag til å løse problemer i samfunnet eller skape arbeidsplasser?Mari Sundli Tveit har inntatt direktørstolen i Forskningsrådet, og hun er gjest i Innopodden i dag. Our GDPR privacy policy was updated on August 8, 2022. Visit acast.com/privacy for more information.

I denne episoden snakker vi om kunstig intelligens og medisin!  I januar kom det en spennende artikkel i Nature review cancer fra en norsk gruppe med tittel “Designing deep learning studies in cancer diagnostics”, og samme gruppe hadde en artikkel om dyplæring i Lancet i fjor. Bak artiklene står prosjektet DoMore! - et fyrtårnprosjekt finansiert av Forskningsrådet.  Gjest I denne podcasten er professor Håvard Danielsen. Danielsen er leder av Institutt for kreftgenetikk og informatikk ved Oslo Universitetssykehus HF, professor II ved Institutt for Informatikk (IFI) ved Universitetet i Oslo og Visiting Professor of Cancer Informatics ved universitetet i Oxford, England. Han er også Honorary Professor i medisin ved universitetet i Soochow, Kina. Og ikke minst - Danielsen er prosjektleder for DoMore! I denne episoden får vi høre mer om hvordan kunstig intelligens brukes for å klassifisere pasientens risiko for tilbakefall og død av tarmkreft og andre kreftformer. Kunstig intelligens brukt i kreftdiagnostikk viser ofte veldig gode resultater i forskningsprosjekter. Vi får også høre Danielsens tanker om hva som skal til for å overføre forskningsresultatene til klinikk, slik at algoritmene kommer pasienter til gode.

«Førkommersielle anskaffelser». Ikke akkurat et begrep egnet for avisenes forsider. Men i virkeligheten handler det om veldig konkrete problemstillinger som varsling av flom, forurenset brøytesnø og dårlige vannrør.Gjester i ukas episode er rådgiver Jørgen Aas i Forskningsrådet og fagsjef i KS, Anne Romsaas. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I dagens podkast har vi med oss Anne Kjersti Fahlvik som har ansvar for helse og næringsliv, og mye mer, i Forskningsrådet. Vi snakker om satsingen på vaksineberedskap og produksjon som hun har tatt initiativet til sammen med Norsk Industri, LMI og LO. Egentlig burde satsingen hete biologiske legemidler presiserer Fahlvik, noe som favner bredere og også omfatter immunterapi. I tillegg snakker vi om Hubro Therapeutics som henter 15 millioner kroner og Q1-rapporten til Nordic Nanovector, og vi har med litt koronanytt. Jónas deltar dessverre ikke i dag, da han var travelt opptatt, men han kommer sterkere tilbake neste uke. Da skal vi og få med oss mer om Ultimovacs sin siste børsmelding som ble lagt ut etter at vi hadde vært i studio: de lanserer tredje klinisk studie med UV-1 sammen med legemiddelselskap og internasjonal forskningsgruppe.

Findes der intelligent liv uden for jorden, og hvis der gør, hvorfor hører vi aldrig fra andre civilisationer? I disse år udvides vores horisont hurtigt i jagten på liv uden for jorden. En pæn håndfuld planeter og måner i vores solsystem har flydende vand og mulighed for at huse liv. Hvis vi ser på andre solsystemer har man i løbet af de sidste 10 år opdaget at det er ganske almindeligt at stjernerne er omkredset af planetsystemer, og ganske mange har størrelse som jorden og ligger i en afstand fra den lokale stjerne, der kunne være habitabel for liv. I denne samtale mellem astrofysiker Uffe Gråe Jørgensen, Professor i Astrofysik og Planetforskning ved Niels Bohr Instituttet og videnskabsjournalist Jens Degett ser vi på videnskaben jagt på ekstraterrestrisk liv og muligheden for, at mennesket selv vil kolonisere universet. Uffe Gråe Jørgensen fik tidligere på året en stor millionbevilling fra Novo Nordisk Fonden og Det Europæise Forskningsråd (ERC) til at undersøge mulige spor efter liv på exoplaneter Programmet er det andet i en serie hvor Jens Degett taler med Uffe Gråe Jørgensen, om den seneste udvikling i jagten på liv i universet med nyheder fra det amerikanske AAAS møde i Seattle i februar 2020, og hvad vi kan forvente de kommende 10 år. (Vi beklager den nedsatte lydkvalitet, som skyldes at vi pga COVID-19 krisen har måtte ptage programmet via telefonlinier.) Foto kredit: Niels Bohr Institutet

Forskningsrådet skal bruke inntil 30 millioner kroner på forskningsprosjekter om koronavirusutbruddet. Veterinærinstituttet er med på tre prosjektsøknader, og ett av prosjektene skal se på overlevelse av koronavirus i miljøet. Planen er å utføre overlevelsesstudier av viruset på Veterinærinstituttets laboratorier. Det skal også gjøres undersøkelser av forekomsten av SARS-CoV-2 (Covid-19) i kloakk som sammenliknes med forekomsten av bekreftede tilfeller av COVID-19 i befolkningen. I disse studiene vil forskerne finne ut hvor lenge disse virusene overlever ved ulike temperaturer i springvann, kloakk og på ulike overflater, slik som overtrekkstøy til engangsbruk, engangshansker og harde overflater. Hensikten er å bruke dette for å forstå smittedynamikken til viruset og finne risikofaktorer. I tillegg ønsker man å lage et system for tidlig varsling av framtidige pandemier. I denne episoden i VETPodden får vi besøk av forsker Thea Blystad Klem som er samarbeidspartner i dette prosjektet. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I løpet av et par dager kommer en million mennesker til å være smittet av koronaviruset, ifølge Verdens Helseorganisasjon. I Norge er nå 44 personer døde. Og i arbeidslivet - nærmere 300 000 nordmenn er permittert fra jobbene sine. Men likevel - vi har jo Oljefondet? Staten kommer sannsynligvis til å bruke nesten fire prosent av fondet i år for å betale for krisepakkene. Samtidig er oljeprisen nesten halvert sammenlignet med det som er lagt til grunn i statsbudsjettet, og oljefondet fylles ikke opp igjen slik det har pleid å gjøre. Men - ikke alt er mørkt i verden. En koronamedisin kan være klar til bruk i sommer, ifølge direktøren i Forskningsrådet. Medisin som kan gjøre respiratorbehandling overflødig og øke sjansene for å overleve koronaviruset. Programledere: Hilde Nilsson Ridola og Ida Creed.

Tiltakspakkene knyttet til koronakrisen er en jungel. Det kan være vanskelig å vite hva slags tiltak som er relevante for deg. I denne episoden går vi gjennom noen av de tiltakspakkene som kan være relevante for solenergibedrifter som merker nedgang som følge av krisen. De fleste opplever en bratt nedgang i ordre, selv om mange fortsatt har noen prosjekter i gang. Vi ser på ordniner fra Innovasjon Norge, Forskningsrådet, og bedriftsintern opplæring som lyses ut fra fylkeskommunene.Følg også med på vår hjemmeside for oppdateringer knyttet til tiltakspakkene.http://solenergiklyngen.no/2020/03/19/korona-grep/Les også: - Solenergibransjen kan få hodet under vannOm Otovo som frykter for bransjen når potensielle kjøpere blir permitterte og usikre på framtida.https://enerwe.no/otovo-solenergi/solenergibransjen-kan-fa-hodet-under-vann/361782

Visste du at Norge har spilt en viktig rolle i utviklingen av en ny ebolavaksine? Direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen forteller om det livsviktige arbeidet. Mathias og Catharina diskuterer en ny og potensielt nye ministre, Davos-møtet og skattesnusk i Angola. Anbefalingene er en tv-serie og en podkast. Hør for å få vite hvilke!

Livet på jorden för människor utvecklas fantastiskt. Väldigt många får det bättre. Men stora maktförflyttningar mellan väst och öst äger rum. Och länder, och stora delar av dess befolkning, som inte klarar av att utvecklas konkurrenskraftigt får det mer och mer relativt sämre. Gång efter gång tvingas jag konstatera att politiken och samhället i stort har svårt att förhålla sig klokt till förebyggande kloka insatser. Insatser som påtagligt ökar lägstanivåerna i våra skolor, förebygger riskerna för sjukdomar, minskar sociala oroskostnader eller undviker allvarliga kvalitetsbrister. Årets Nobelpristagare i ekonomi har bland annat bevisat styrkan i decentralisering, att lokalt anpassade lösningar är viktiga samt att helt skattefinansierade insatser för våra fattigaste invånare kan vara samhällsnyttigt. Även länder som Sverige har mycket att lära av dessa kunskaper. ”Årets pristagare har introducerat ett nytt angreppssätt för att få tillförlitliga svar på hur man kan bekämpa global fattigdom. I korthet handlar det om att dela upp den stora frågeställningen i mindre, mer hanterbara, frågor – till exempel vilka specifika åtgärder som är mest effektiva för att förbättra elevers skolresultat eller barns hälsotillstånd. De har visat att man vanligen kan besvara sådana mindre, mer väldefinierade, frågor med hjälp av noggrant utformade experiment bland direkt berörda människor.” ”Forskningsrönen från pristagarna – och de forskare som följde i deras fotspår – har dramatiskt förbättrat vår förmåga att bekämpa fattigdom i praktiken. Som ett direkt resultat av en av deras studier har mer än fem miljoner indiska barn fått ta del av effektiva program med stödundervisning i skolan. Ett annat exempel är de kraftiga subventioner till förebyggande hälsovård som flera länder infört.” I dagens nya Sverige har vi återigen behov av smarta insatser som kraftigt minskar utanförskap och som bryter segregation. Sveriges politiker kan lära ett och annat av årets Nobelpristagare för att hitta smarta konkreta metoder som snabbare kan inkludera väldigt många nya invånare in i vårt mycket särskilda Sverige. Kanske kan metoder för specialpriser på hälsosamma frukter och grönsaker hjälpa till. Och kostnaderna för kollektivtrafiken bör tveklöst omprövas. Politik handlar om syn på hur ett samhälle bäst utformas. Om vilka vägval som leder bäst mot det samhälle man eftersträvar. Även svenska partier har kopplat till detaljer många olikheter om vad de vill åstadkomma och hur mycket de tror på enskilda människors förmåga. Patrik Kronqvist, Expressen, skriver nedan läsvärt om en intervju med två politiska skribenter. Självklart ska oppositionen kämpa för att deras lösningar för en bättre framtid ska få prövas. De som inte tror på socialism ska självklart bekämpa liknande politik. De som inte tror på kapitalism ska självklart bekämpa liknande politik. Och Januariöverenskommelsen är ur ett väljarperspektiv en vidrig politisk maktlösning. Idag tar inget politiskt parti fullt ansvar för den politik som drivs. Vissa partier älskar gratis, andra hatar det. Vissa partier tror på politik som respekterar samstämmig forskning, andra gör det inte. http://stefanhanna.blogspot.com/2019/12/nobelpriset-i-ekonomi.html?m=1

Vad är pengar? Lyssna på Penningpodden, Ekonomiska Samfundets nya bidrag till högklassig ekonomisk debatt i Finland. Helt gratis trots namnet! Vad gör pengar till pengar? Vad betyder det att pengar är lika med skuld? Kan bitcoin ersätta dagens pengar? Och vad kan vi lära oss om pengars väsen från Kalle Anka!? Forskningsrådgivare Mikael Juselius från Finlands Bank och vd Ari Kaaro från Seligson & co diskuterar i Penningpodden pengarnas innersta väsen. Programledare är Richard Brander från kommunikationsenheten på Finlands Bank. Ari är ordförande för Ekonomiska Samfundets styrelse, Mikael vice ordförande och Richard styrelsemedlem. - Nästa avsnittet av vår podd kommer inte att bli någon all male panel som denna, lovar Ari. - Både inom Ekonomiska Samfundet och på Finlands Bank vill vi satsa på finansiell folkbildning. Ökad förståelse för ekonomiska frågor gör att medborgarna kan fatta mera informerade beslut, visionerar Mikael. Redaktören Richard är nöjd med diskussionen i pilotavsnittet av Penningpodden och vill gärna ha feedback beträffande t.ex. teman för kommande avsnitt, kommentera gärna! Nästa avsnitt av Penningpodden publiceras i februari 2020 och kommer att handla om ekonomiska prognoser och vad de används till.

I denne episoden er vi live fra Cutting Edge. Vi snakker om helseinnovasjon og hvordan får mer innovasjon fra forskning på helse. Med oss har vi et kompetent panel av gjester bestående av Ole Kristian Hjelstuen, Inven2, Hege Edvardsen, AbbVie og Sander Tufte, Forskningsrådet.

Hvordan kan man bruke EDI på tvers av landegrenser, med forskjellige digitale språk, for å bedre kommunisere med hverandre? Og hvordan effektivisere arbeidet slik at vi kan levere rimeligere tjenester med AI-teknologi? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med administrerende direktør i Logiq AS, Knut Rosness, om viktigheten av at bedriftsledere kommer seg ut av kontorstolen og inn i åpne, konstruktive og forpliktende samarbeidskonstellasjoner.— Jeg bryr meg mer om hva man faktisk kan bruke elektronikken til. Norge en ganske «all right stat» som legger opp til serv for næringslivet i mange sammenhenger. Tiltak som Skattefunn, Innovasjon Norge og Forskningsrådet, samt støtteordninger for klyngedannelser osv er gode initiativer. Logiq må inn i en ny klyngedannelse med utgangspunkt i AI, noe som er svært positivt – del kunnskap med hverandre. Det må vi som bedriftsledere passe på å utnytte, forteller han i episoden.Dette lørner du: AIMaskinlæringbygningsinformasjonsmodeller (BIM)Lokalt, Norske og internasjonalt næringslivEDISkybasert B2B Anbefalt litteratur: Thomas Friedman sin bok «Verden er flat» Denne podcasten er laget i samarbeid med Kompetanseforum Østfold. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Monica (straks 45) har tatt noen spennende skifter og valg i livet. Med en doktorgrad i biologi og ti års erfaring som byråkrat i Forskningsrådet sluttet hun for lage sitt eget selskap i 2011, Kashmina of Norway. Hun kunne ikke design, og kjente heller ikke til tekstilbransjen. Nå har hun bygget opp et selskap på åttende året, med millionomsetning og flere ansatte. Så drar hun på jordomseiling, uten å være særlig god til å seile, og lærer seg å sy hud på en juleribbe i tilfelle det skulle skje noe alvorlig på seilturen...

“Vår tids største miljøproblem er forurensede hjerner” forteller professor Thomas Hylland Eriksen engasjert i dagens episode.Dagens gjester er Thomas Hylland Eriksen en norsk sosialantropolog og professor ved Sosialantropologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Han ble en av Norges yngste professor kun 33 år gammel. Siden den gang har han vunnet rekke priser. Han ble i 2000 tildelt Prisen for god forskningsformidling ved Universitetet i Oslo. I 2002 ble han tildelt Norges forskningsråds formidlingspris. Forskningsrådet begrunnet tildelingen slik: «Hans formidlingsinnsats er imponerende, den viser stor bredde og et aktivt samfunnsengasjement, og går langt ut over Norges grenser. Han ble i 2017 tildelt UiOs forsknings pris. Ane Dahl Torp startet sin skuespillerkarriere på Bærum barneteater og er utdannet ved Statens Teaterhøgskole. Siden dette har hun hatt en rekke roller både på film, teater og TV.Minneverdige roller inkluderer rollen som Nina i "Kvinnen i mitt liv" (2003), Trude i fjernsynsserien "Svarte penger - Hvite løgner" (2004), og Nina Skåtøy i filmen "Gymnaslærer Pedersen" (2005).Dahl Torp har vunnet flere priser for sitt arbeide, inkludert Amanda for Beste kvinnelige skuespiller i 2004 og 2006, Gullruten i 2007 og Heddaprisen i 2012.Vi er innom:En overopphetet verdenMobilbruk for barnGlemmer å tenke tanker som er lengere enn 5 sekunderKreativitet kommer fra å kjede segTydelige kjørereglerIdentitet knyttet til forbrukSosial eskluderingDenne episoden er produsert og gitt ut med støtte fra SpareBank 1 Østlandet See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Professor ved Institutt for marin teknikk ved NTNU og direktør ved senteret for fremragende forskning (AMOS), Asbjørn Sørensen, fikk i dag den gjeve innovasjonsprisen fra Forskningsrådet. Prisen ble delt ut av Forsknings- og utdanningsminister Iselin Nybø under et arrangement på Arendalsuka. Nå snakker vi med prisvinneren og den glade giver, administrerende direktør John-Arne Røttingen i Norges forskningsråd, om hva Sørensen og hans mange medarbeidere i AMO har fått til, og hvordan det skaper resultater for Norge.

Professor ved Institutt for marin teknikk ved NTNU og direktør ved senteret for fremragende forskning (AMOS), Asbjørn Sørensen, fikk i dag den gjeve innovasjonsprisen fra Forskningsrådet. Prisen ble delt ut av Forsknings- og utdanningsminister Iselin Nybø under et arrangement på Arendalsuka. Nå snakker vi med prisvinneren og den glade giver, administrerende direktør John-Arne Røttingen i Norges forskningsråd, om hva Sørensen og hans mange medarbeidere i AMO har fått til, og hvordan det skaper resultater for Norge.

Vinner av Forskningsrådets formidlingspris, Bjørn Samset fra CICERO, gjester Finanslunsj for å fortelle at det lønner seg å begrense oppvarmingen på kloden til 1,5 grad. Det vil kreve store endringer i energiproduksjon, transport, infrastruktur og industri. Men mulig er det. Lønnsomt blir det også.

Vinner av Forskningsrådets formidlingspris, Bjørn Samset fra CICERO, gjester Finanslunsj for å fortelle at det lønner seg å begrense oppvarmingen på kloden til 1,5 grad. Det vil kreve store endringer i energiproduksjon, transport, infrastruktur og industri. Men mulig er det. Lønnsomt blir det også. Episoden kan inneholde målrettet reklame, basert på din IP-adresse, enhet og posisjon. Se smartpod.no/personvern for informasjon og dine valg om deling av data.

Øystein Pedersen Dahlen er førstelektor ved Westerdals institutt for kommunikasjon og design, Høyskolen Kristiania, der han underviser i og forsker på PR, kommunikasjon og medier. Han er utdannet sosiolog fra Universitetet i Oslo og har arbeidet som journalist og med kommunikasjon i en rekke organisasjoner. Blant annet Universitetet i Oslo, Forskningsrådet, De nasjonale forskningsetiske komiteer, Kirkens Nødhjelp og Atlas Alliansen. Sammen med Thor Erik Skarpen har han skrevet boka Bedre PR og kommunikasjon - en praktisk håndbok.

Hvilke teknologier viser raske forbedringer og er i ferd med å radikalt endre deler av energimarkedet? Og hvilke store markedsmuligheter finnes for de som er klare og innovative? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med Executive Director i Forskningsrådet, Fridtjof Unander.— Norge har flere styrker på mange av de områdene verden trenger for å redusere utslippene. Vår rolle er å jobbe med smarte mennesker på universiteter, institutter og bedrifter for å fremskynde utviklingen av viktige energiteknologier. Om 10, 20 og 30 år vil det trolig være mye refleksjon tilbake til dette tiåret, både fordi det var vår siste sjanse til å unngå betydelige klimaendringer, men også fordi det var da innovasjon og utvikling av rene energiteknologier virkelig begynte å spre seg i markedet, forteller han i episoden.Dette lørner du:CCS (Carbon Capture and Storage)Endringer i energimarkedetForskning og innovasjon i EnergyTechKlimautfordringerPodcasten er produsert i samarbeid med ONS See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hva trenger elever og lærere å kunne om kjønn og kjønnsforskning i skolen og i lærerutdanningene? Hvilken betydning har kjønn i skolen, og i hvilken grad påvirker det elever og lærere? Jeg snakker denne uken med Linda Marie Rustad som er direktør for KILDEN og redaktør for kjønnsforskning.no. Dette er en del av Forskningsrådet.

69.000 vuxna och 12.000 barn har diagnosen epilepsi i Sverige. Det här podcastreportaget från Dagens Medicins Neurologidag 2018 fokuserar på epilepsiforskningen. Neurokirurgen och stamcellsforskaren Johan Bengzon intervjuas om epilepsikirurgi och framtidens genterapi. Även neurologen Ulla Lindbom intervjuas om epilepsibehandlingar och berättar om de kommande nationella riktlinjerna för epilepsivården nästa år.  Neurologen Jan Lycke berättar om forskningen kring multipel skleros, ms och kollegan Dag Nyholm om Parkinsonforskningens front 2018. Dagens medicins chefredaktör Christina Kennedy delar med sig av sina tankar om morgondagens utmaningar inom neurosjukvården och Neuros kanslichef Kristina Niemi om vilken roll Neuroförbundet kan spela för utvecklingen av morgondagens neurosjukvård. En podcast av Håkan Sjunnesson NeuroMedia för Neuropodden-Neurologipodden För mer info om neurologisk forskning, att leva med en neurologisk diagnos, att ge en gåva till den neurologiska forskningen via Neurofonden och bli medlem i Neuro (Neuroförbundet) www.neuro.se  

Drömmer du om att forska om ditt arbete i socialtjänsten? Vill ni som arbetsplats påverka forskningsfrågor och få en del av er verksamhet beforskad? Lyssna på veckans Socialtjänstpodd! Under 10 år kommer regeringen att satsa på praktiknära forskning inom socialtjänsten på olika sätt. Forskningsrådet Forte är den myndighet som ansvarar för satsningen. I veckans upplaga av Socialtjänstpodden träffar vi Stella Jacobson från Forte och pratar om regeringen satsning på praktiknära forskning i socialtjänsten. På grund av tekniska problem under inspelningen har en del frågor och svar behövts kortas i redigeringen. Mer information hittar du på vår webb: https://akademssr.se/reportage/forskning-i-praktiken

Kan et samfunn i rask endring gi deg stress? Eller er all utvikling bare positivt? Dagens gjest er Thomas Hylland Eriksen en norsk sosialantropolog og professor ved Sosialantropologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Han ble en av Norges yngste professor kun 33 år gammel. Siden den gang har han vunnet rekke priser. Han ble i 2000 tildelt Prisen for god forskningsformidling ved Universitetet i Oslo.  I 2002 ble han tildelt Norges forskningsråds formidlingspris. Forskningsrådet begrunnet tildelingen slik: «Hans formidlingsinnsats er imponerende, den viser stor bredde og et aktivt samfunnsengasjement, og går langt ut over Norges grenser. Han ble i 2017 tildelt UiOs forskningspris.  Jeg ble oppmerksom på Thomas etter å ha sett foredraget om Akselerert endring på TEDx Trondheim høsten 2017. Han gjennomførte nylig et femårig forskningsprosjekt som viser hvordan global endring har akselerert i mange domener, fra kulleksport til fotografering og fra finans til identitetspolitikk; som fører til farlige "overopphetingseffekter" og et behov for å bremse ned, eller "avkjøle" over hele verden. Jeg ønsket å høre om hvordan du og jeg påvirkes og hva kan vi gjøre! Vi er innom: En verden som akslerer raskt - hva er frykten og problemene som kommer i følge professoren? Hva du kan gjøre for å takle raske endringer Utfordringene med for mye informasjon på engang for et samfunn? hva skjer på sikt? Historien gjentar seg Fem dobling av turisme i verden Avmaktfølelse Ta ansvar for sånn du selv vil ha det Vi har alt, men det er alt vi har! Optimale kulturen Borgerlønn 20 år frem Forventninger og press i samfunnet nå i forhold til før i tiden. Burde ha gjort, får ikke gjort det du skal Presset fra sosiale medier 200 ganger om dagen Skru av på lørdag eller søndag Annet perspektiv Kulturer uten stress Small is Beatiful

Norsk bioteknologi vokser og med kreft, radiofarmasi, ultralyd og neurologi skal vi slå Sverige og Danmark. Veien frem krever store investeringer og tålmodighet, og Benedikte Bakke fra DNB og Anne Kjersti Fahlvik fra Forskningsrådet forteller hvor langt vi er kommet. Programledere Marius Lorentzen. Produsert av Magne Antonsen. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hvordan ser den framtidige menneskekroppen ut? Hva ser science fiction-forfattere for seg og hvilke muligheter byr moderne teknologi og forskning på? Førsteamanuensis og hjerneforsker Marianne Fyhn og seniorrådgiver i Bioteknologirådet Sigrid Bratlie svarer på sci fi-eksempler som tegneserieskaper og forfatter Øystein Runde presenterer. Andreas Kjensli Knudsen, Forskningsrådet, leder samtalen. Tatt opp på Kulturhuset i Oslo med publikum under Forskningsdagene.

Moderne bioteknologi åpner dører til både utopier og dystopier. Hvilke bioteknologiske sci fi-eksempler kan, rent teknologisk, la seg realisere? Stjerneforskere møter science fiction-idéer i Anvendt Science Fiction. Gjester: Sigrid Bratlie fra Bioteknologirådet, Hannah Kim Lindström fra biotek-selskapet Thermo Fisher, Jon Olav Vik fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og kunstner og science fiction-entusiast Pablo Castro. Programleder: Andreas Kjensli Knudsen, Forskningsrådet. Produseres i forbindelse med Forskningsdagene 2017. Forskningsdagene.no Programleder: Andreas Kjensli Kn

I denne vekas utgåve av Nyhetsuka hadde me besøk av Sondre Hansmark Persen og Andrea Sjøvoll, som diskuterte korvidt me burde gå for alderspoeng eller arbeidserfaring i høgare utdanning. Rektor Dag Rune Olsen er med i heile to innslag, han fortalte om Universitetet i Bergens innstilling til niqab-forbodet, og diskuterte forskning saman med Arvid Hallèn, administrerande direktør i Forskningsrådet. Me fekk og med oss Atle Sæterbakken, som er ansvarlig for Høgskulen på Vestlandets nye statsing Årsstudium i Personlig Trening. Dette og mykje anna kan du høyre her.

** Tjue tusen flere eldre kan bo hjemme med ny velferdsteknologi. ** Snublende kommer Syria-forhandlingene i gang i Geneve, mens FN forsøker å samle inn nok penger til flyktningene i London. ** Nå får "nett-troll" hjemmebesøk av politiet, som forsøke å få bukt med trollskapen, mens Forskningsrådet vil hjelpe barn med nettvett på nettbrett!​

Den mest langvarige borgerkrigen i vår tid, kan gå mot slutten. - med Norge som den gode hjelper. Kom frem og vis hvem du egentlig er, Arne Strand, sa Per Sandberg fra Frps talerstol i helgen. - Visning i Dagsnytt 18. Afghaner saksøker Norge for å ha blitt tvangs-returnert i hendene på Talibans torturister. - I dag starter rettssaken. Gode forskere sløser bort tiden på byråkratiske prosesser, mener forskere. - Og møter Forskningsrådet til debatt. OG Statoils sponsing av kulturlivet setter kreative mennesker i takknemmelighets-gjeld til selskapet, mener en gruppe kreative mennesker. - Drømmen om rene penger er urealistisk, svarer Knut Olav Åmås.

** Utdanningsforbundet krever lov om minimumsbemanning i barnehagene. I dag streiker de kommuneansatte i Oslobarnehagene mot budsjettkutt og lavere krav til bemanning ** Mange håper at ny forsking skal løse gåten rundt kronisk utmattelsessyndrom, ME. I dag skal Forskningsrådet ta stilling til flere søknader om penger til forsking på sykdommen, som rammer mange tusen her i landet. ** Mens Starbucks er i ferd med å få fotfeste på norsk jord, pågår det boikottaksjoner i Storbritannia, fordi det multinasjonale kaffeselskapet ikke betaler skatt. ** - SV kommer til å miste stemmer i minoritetsmiljøene etter at Heikki Holmås ble valgt som partiets toppkandidat i Oslo framfor meg, tror Akhtar Chaudry. ** Pensjonister og gratis mat skal hjelpe tenåringer med å stå på eksamen.