Podcasts about hele norge

Lone fikk en follow fra en kjekk Love Island-deltaker, men skal hun sende melding? Ellers er både Hanna og Lone i harnisk over mann som dumper kvinne fordi hun liker brus og godteri. Hele Norge klikka på fødselsaktivist i uka som gikk, men Hanna vil minne om at vi kan respektere andre mennesker selvom vi ikke er enige i hva de sier eller hvordan de sier det. Mailadresse: post@vrangproduksjon.noRabattkode Famme: Hanna15 Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En ny helligdag for løpemiljøet er offisielt lansert, og vi trenger deres hjelp til å knytte skoene og rydde landet vårt.«Plogging» er kombinasjonen av jogging og plukke søppel, og vi velger å tro at majoriteten, om ikke alle, som hører på podkasten Lavterskel har både tid og evnen til å plogge en times tid senere denne måneden.Så onsdag 30.april håper vi løpere landet rundt kan sette av en løpe- eller gåtur til å plukke søppel sammen med oss. Her i Stavanger steller vi i stand en sosial samling hvor vi alle stikker av i ulike retninger, og møtes igjen en time senere med bossposer full av søppel. Et godt tips er naturligvis å samles ved en offentlig container, hvor søppelet kan kastes.Vi oppfordrer lyttere, og spesielt idrettslag, til å stelle i stand en lignende sosial samling, og rense naturen vår for ting som ikke hører hjemme der.Du finner enda mer informasjon på Facebook-arrangementet vårt her.Håper vi plogges den 30.april ♻️Podkasten er sponset av:

Hvilken lønn fortjener du? Og hva kan du gjøre for å få maks uttelling i neste lønnsforhandling? I denne episoden deler Mads Nordmo Arnestad, førsteamanuensis ved Institutt for ledelse og organisasjon, sin kunnskap og sine refleksjoner rundt noe av det viktigste for arbeidstakere: lønn! Mads er også aktuell med serien “Hele Norge jobber”, hvor han går i dybden på noen av de tingene som opptar oss mest på arbeidsplassen og som former arbeidslivet vårt. Du kan se episoden om lønn her.Vil du lære mer om temaet i denne episoden? På BI får du en bred innføring i ledelse eller bare litt påfyll, enten du skal lede prosjekter, bedrifter eller organisasjoner. Les mer her.BI Innsikt er en podkast fra Handelshøyskolen BI hvor vi snakker med eksperter for å gi deg en bedre forståelse av det som preger nyhetsbildet og påvirker samfunnet. Denne episoden ble moderert av Martine Frich i kommunikasjonsavdelingen ved BI og produsert av Sebastian Aasen ved BIs læringssenter. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Flere skoler og skolesteder i Innlandet blir lagt ned. I forkant var det høy temperatur og hundrevis demonstrerte for å beholde skolen sin. Nå kan flere skoler møte samme skjebne. Hva betyr dette for Bygde-Norge? Med politisk journalist Odd Inge Aas. Foto: Ketil Blom Haugstulen.

Nesten alle stillinger i arbeidslivet besettes etter et jobbintervju. Men fungerer de, egentlig? Gir et jobbintervju oss den beste søkeren? I denne episoden deler Mads Nordmo Arnestad, førsteamanuensis ved Institutt for ledelse og organisasjon, sin kunnskap og sine refleksjoner om hvorfor så mange av oss misliker jobbintervju og hvorfor jobbintervju ikke er den beste måten å vurdere en kandidat på. Mads er også aktuell med serien “Hele Norge jobber”, hvor han går i dybden på noen av de tingene som opptar oss mest på arbeidsplassen og som former arbeidslivet vårt. Du kan se episoden om jobbintervju her.Vil du lære mer om temaet i denne episoden? På BI får du en bred innføring i ledelse eller bare litt påfyll, enten du skal lede prosjekter, bedrifter eller organisasjoner. Les mer her. Aktualitet & samfunn er en podkast fra Handelshøyskolen BI hvor vi snakker med eksperter for å gi deg en bedre forståelse av det som preger nyhetsbildet og påvirker samfunnet. Denne episoden ble moderert av Martine Frich i kommunikasjonsavdelingen ved BI og produsert av Sebastian Aasen ved BIs læringssenter. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan kan organisasjoner tiltrekke seg de riktige menneskene? Og hva er kostnadene ved feilansettelser? I denne episoden deler Mads Nordmo Arnestad, førsteamanuensis ved Institutt for ledelse og organisasjon på BI sin kunnskap og sine refleksjoner om rekruttering. Mads er også aktuell med serien “Hele Norge jobber”, hvor han går i dybden på noen av de tingene som opptar oss mest på arbeidsplassen og som former arbeidslivet vårt. Du kan se episoden om rekruttering her.Vil du lære mer om temaet i denne episoden? På BI får du en bred innføring i ledelse eller bare litt påfyll, enten du skal lede prosjekter, bedrifter eller organisasjoner. Les mer her.Aktualitet & samfunn er en podkast fra Handelshøyskolen BI hvor vi snakker med eksperter for å gi deg en bedre forståelse av det som preger nyhetsbildet og påvirker samfunnet. Denne episoden ble moderert av Martine Frich i kommunikasjonsavdelingen ved BI, og produsert av Sebastian Aasen ved BIs læringssenter. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hele Norge diskuterer Drammens vedtak om Ukrainske flyktninger, men var det hele en slags politisk finte av Fremskrittspartiets spindoktor? Støre gikk i alle fall på limpinnen. Vi prøver - og feiler - å gi en rask oppsummering av Giske-konflikten fra Trondheim Ap i helgen. Vi er innom Norges mest effektive lobbyist, og så prøver Sarah å forklare hvorfor satsebuss-gjengen i Norsk forfatterforening føler seg utfordret av Forfatterforbundet. Meld deg på nyhetsbrevet på www.aftenpodden.no

Hvorfor er karriere så viktig? Hvordan bygger du din egen karriere, og hvilke mål bør du sette deg? Og som leder, hvordan forfremmer du de riktige menneskene? Er det alltid sånn at flinke fagfolk burde forfremmes til å bli ledere? I denne episoden deler Mads Nordmo Arnestad, førsteamanuensis ved Institutt for ledelse og organisasjon på BI sin kunnskap og sine refleksjoner om karriere. Mads er også aktuell med serien “Hele Norge jobber”, hvor han går i dybden på noen av de tingene som opptar oss mest på arbeidsplassen og som former arbeidslivet vårt. Du kan se episoden om karriere her. Vil du lære mer om temaet i denne episoden? På BI får du en bred innføring i ledelse eller bare litt påfyll, enten du skal lede prosjekter, bedrifter eller organisasjoner. Les mer her.Aktualitet & samfunn er en podkast fra Handelshøyskolen BI hvor vi snakker med eksperter for å gi deg en bedre forståelse av det som preger nyhetsbildet og påvirker samfunnet. Denne episoden ble moderert av Martine Frich i kommunikasjonsavdelingen ved BI og produsert av Sebastian Aasen ved BIs læringssenter. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Rekordmange nordmenn vurderer å slutte i jobben sin. Hva er det som skjer? Og hvis alt håp er ute, hvordan slå opp med sjefen på en ryddig måte? I denne episoden deler Mads Nordmo Arnestad, førsteamanuensis ved Institutt for ledelse og organisasjon, sin kunnskap og sine refleksjoner om slutting i arbeidslivet. Mads er også aktuell med serien “Hele Norge jobber”, hvor han går i dybden på noen av de tingene som opptar oss mest på arbeidsplassen og som former arbeidslivet vårt. Du kan se episoden om slutting her.Vil du lære mer om temaet i denne episoden? På BI får du en bred innføring i ledelse eller bare litt påfyll, enten du skal lede prosjekter, bedrifter eller organisasjoner. Les mer her.Aktualitet & samfunn er en podkast fra Handelshøyskolen BI hvor vi snakker med eksperter for å gi deg en bedre forståelse av det som preger nyhetsbildet og påvirker samfunnet. Denne episoden ble moderert av Martine Frich i kommunikasjonsavdelingen ved BI og produsert av Sebastian Aasen ved BIs læringssenter. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Siste nytt fra VG Nyheter.

I 2013 la Lillian ut en instruksjonsvideo på YouTube. Videoen gikk viralt og det ble starten på et nesten sømløst gründereventyr. Starte bedrift er en podkastserie fra Sparebanken Møre. Bli med bak kulissene når vi snakker med gründere på Nordvestlandet.Programledere: Linda Rafteseth Grimstad og Odd Ivar Hjelvik i Sparebanken Møre. Denne episoden ble spilt inn mai 2023.Vil du lære mer om å starte bedrift? Besøk sbm.no/naeringsbasenProdusent: Gjenklangstudio.no Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

6. juni 2023 Jónas er på ASCO-kongressen, American Society of Clinical Oncology (ASCO) sitt Annual Meeting. Kongressen er verdens største kreftkongress, og samler rundt 36.000 mennesker. Vi får en live oppdatering derfra, i tillegg til at vi tar en gjennomgang av alt som har skjedd siden sist med både selskapene våre, Kreftregisteret og ikke minst at helsenæringen er utpekt som den fjerde nasjonale eksportfremmesatsingen under «Hele Norge eksporterer». Valget av helsenæring som prioritert sektor for en nasjonal eksportsatsing kommer etter en anbefaling fra Nasjonalt Eksportråd. Neste uke har vi dobbelt podkast-innspilling: Hubro Therapeutics med CEO Jon Amund Eriksen og CFO Geir Hetland og kliniske studier med Siri Kolle, Inven2.

Hele Norge er på den anden ende, da to piger på henholdsvis 8 og 10 år forsvinder i et skovområde tæt på en befærdet badesø. Efter en intens eftersøgning bliver de to piger fundet i skovbunden. De er blevet mishandlet og kvalt. Nu går en intens jagt ind på at finde drabsmanden.Tekst og research: Janne Aagaard. Speak: Le Gammeltoft. Producer: Emilie Westh Wold. Musik: Frej Levin.See Privacy Policy at https://art19.com/privacy and California Privacy Notice at https://art19.com/privacy#do-not-sell-my-info.

Hele Norge falt pladask for de bløte konsonantene hennes på Farmen og ikke lenge etter finalen kunne hun hanke inn kremjobber på TV2 og PrimeVideo (og ikke minst kjekke friskikjørere). I denne episoden forteller Tonje om ting som gikk galt under innspillingen av "Good Luck Guys" i Thailand, hva som skal til for å komme videre i Farmen og hvordan hun ble sammen med Birk Ruud ♡Programleder: Mathilde UllumKlipp: Mathilde UllumMusikk: Tommy TeeKommersiell leder: Yasmine MassfihAnsvarlig utgiver: Gisle G. Stokland Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hele Norge holdt pusten når Harald gjorde seg klar til det mest spektakulære stuntet i serien «Harald gjør ting han ikke kan». Han skulle hoppe i datidens aller farligste hoppbakke, nemlig Holmenkollen. Men ting i kullissene gikk ikke som planlagt, og flere i Harald sin nærmeste sirkel var redd for at det etter denne lørdagen i 2005 skulle ende i "Senkveld med Thomas" - fordi det ikke lenger fantes Harald. Produsert av Linn Bjørnsen, lydlagt av Olav Haraldsen Roen, PLAN-B Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Maria Tveten er sokneprest i Foldnes kirke like vest for Bergen. Førstkommende søndag (2. oktober) skal hun tale for en langt større forsamling enn hun gjør til vanlig. Da blir nemlig gudstjenesten sendt på NRK tv. Hvordan forbereder man seg til en slik gudstjeneste? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Regjeringen presenterte i mai sin eksportreform “Hele Norge Eksporterer”. Innen 2030 skal eksporten utenom olje og gass økes med 50 prosent. Enhjørningen AutoStore er en av landets store eksportsuksesser, og har selv kjent på utfordringene det er å være en norsk vekstbedrift med stort potensial. Hvordan skal vi lykkes med å avle opp flere enhjørninger? Og er det politikerne som vet best hva vi skal leve av i fremtiden? Vi tar diskusjonen med næringsminister Jan Christian Vestre og CEO Karl Johan Lier i AutoStore. Produsert av Truls Johansen.

Den store dagen nærmer seg. Hele Norge står på hodet, skjelvende av forventning. Snakker vi om 17. mai? Eller julaften? Nei, det er ramadan som skal avsluttes med Id al-fitr mandag 2. mai. Men er dette virkelig noe å feire? Hvordan har muslimer verden over utnyttet det de kaller en hellig måned? Samtidig er verdensøkonomien i ferd med å endres radikalt. Alt virker å presse i samme retning: Det grønne skiftet, strømprisen, gassprisen, pandemien og nå krigen i Ukraina. Vi har sett noe lignende før, og det bringer ikke frem gode assosiasjoner. Det er som fascisme på steroider. Hvordan kan vi stå imot disse kreftene? Disse spørsmålene diskuteres i dagens Dagsorden. Erling Marthinsen, Helena Edlund og Christian Skaug utgjør panelet.     Hvis du setter pris på sendingene: Vipps oss på 63 89 41. Alle bidrag hjelper. Lag en konto på Odysee her! – Odysee vil da gi oss poeng som hjelper oss å klatre i algoritmene! Følg oss på Rumble. Følg oss også på PodBean, iTunes og alle steder der podcasts finnes. Husk å rate oss med 5 stjerner, så flere likesinnede sannhetssøkere finner oss der! De som ønsker daglige varsler om Dagsordens sendetid på e-mail, kan skrive til dan@document.no   Kjøp Alf R. Jacobsens politiske bombe «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!

Supervikar Galvan og Adelina er klare for å gå på do! Formel 1-kommentator Atle Gulbrandsen kommer på besøk i anledning sesongstart av Formel 1, og vi smisker med NRKs nye kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen. Hør episoden i appen NRK Radio

Norge vil trolig mangle 88 000 fagarbeidere i 2035. Det er spesielt to typer kompetanse vi vil trenge sårt i nærmeste fremtid, sier HK-sjef Sveinung Skule. Og Telia tar inn folk som ikke er teknologispesialister, og utdanner dem til dataingeniører på tolv uker! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Store deler av Norge åpner igjen, det må vi feire! Lytterne forteller hva de gleder seg til. Landsbyen Bitche i Frankrike sliter med navnet sitt, og er ikke alene. Mat- og vinekspert Christer Berens kommer og lager nydelige asparges. Det er april, men posten opplever julerush, Bjørn har vært på 10-kronersmarked og Bent Høie får refs. Episoden kan inneholde målrettet reklame, basert på din IP-adresse, enhet og posisjon. Se smartpod.no/personvern for informasjon og dine valg om deling av data.

I kveld kl 19 braker det løs med Julekort fra hele Norge. Det er Norges Kristne Råd som står bak, og de lover god underholdning både fra studio, samt kirker og bedehus over hele landet. Gjermund Øystese forteller mer om dette direktesendte, tre timer lange showet.

Mens britene er i gang med massevaksineringen, venter Norge på grønt lys fra EU. Akkurat nå er det vaksinen til BioNTech/Pfizer som er nærmest en godkjenning, og det kan skje om få uker. Hvordan skal vaksinen oppbevares og fraktes rundt om i langstrakte Norge, og hvordan vil massevaksineringen foregå? Pfizer Norges kommunikasjonssjef, Joachim Henriksen, og overlege i FHI, Preben Aavitsland, forteller om slagplanen. Programleder er Marius Lorentzen og produsent er Ahmed Fawad Ashraf.

Mandag 12. oktober 2020, gjestet både Sjef Hæren, generalmajor Lars Lervik og Sjef Heimevernet, generalmajor Elisabeth Gifstad Michelsen, Oslo Militære Samfund og ga oss et felles foredrag om status og utfordringer.  Fotos:  Fredrik Ringnes, Hæren. Du kan lytte til podcast fra foredraget her. Manus fra talen finner du under: Støvlene på bakken SJ H: Forsvarssjef. Generaler, Admiraler - kjære forsamling. Jeg står her i dag sammen med sjefen for Heimevernet. Det er hyggelig å gjøre dette sammen med deg, Elisabeth. At vi gjør det på denne måten åpner for å snakke helhetlig om landmakten - og kanskje få noen nye innsikter. Jeg gleder meg også til å bli utfordret av dere i salen etterpå.   Hæren og Heimevernet er støvlene på bakken. Vi er de militære støvlene. Svarte marsjstøvler. Det finnes heldigvis også andre. Hvite sykepleiersko. Tykke brannvesen-støvler. Politistøvler. Hele det sivile samfunnet. Sammen skal vi marsjere i takt i totalforsvaret.   Forsvarssjefen sa til Anne Lindmo på NRK her om dagen: “Det er ikke bare Forsvaret som skal forsvare Norge. Hele Norge skal forsvare Norge”. Jeg kunne ikke vært mer enig. Ansvaret ligger på oss alle - ikke bare oss i grønt. Norge er god på fellesskapsløsninger. Historisk har vi tatt kloke valg både sikkerhetspolitisk og i forvaltningen av våre felles ressurser. Selv med pandemi, krakk i kronekursen, eldrebølge og klimakrise er Norge verdens beste land å bo i. Vårt største ansvar er å fortsette å forvalte dette og kunne gi denne fantastiske gaven videre til neste generasjon. Sikre fortsatt fred og frihet. Forsvarets oppgaver ligger i bunn og er forutsetningen for at alt dette andre kan eksistere.   SJ HV: Et levedyktig forsvar må ha evne til kontinuerlig tilpasning og utvikling. Det er de siste årene gjort betydelige grep for å utvikle både Landmakten og Forsvaret i takt med de endrede og mer krevende sikkerhetspolitiske omgivelsene. I inneværende langtidsplan vil jeg her trekke frem to hendelser som begge har økt vår forsvarsevne; Oppbyggingen av Finnmark Landforsvar- FLF, og gjennomføringen av NATO øvelsen Trident Juncture.   I 2015 var jeg bataljonssjef i Brigade Nord og fikk delta på den første storøvelsen i Finnmark siden 1967- øvelse Joint Viking. I 2015 var det fra landmakten kun Heimevernet og Grensevakten som hadde fast tilstedeværelse i Finnmark. Stortinget besluttet i 2017 å gjenopprette Finnmark Landforsvar lokalisert på Porsangmoen. Jeg mener FLF er et godt eksempel på Landmaktens evne til å gjennomføre politiske vedtak med de ressurser som er tildelt. Etableringen av FLF ble forsert med smarte grep og prioriteringer i Hæren og Heimevernet, og vært klar til innsats fra 1.mai i år. Fra samme dato fikk sjef FLF taktisk kommando på HV-17 i det daglige. Landmakten er dermed samlet under en ledelse i Finnmark, og torsdag førstkommende møtes Lars og jeg på Porsangmoen for å diskutere den videre utviklingen av FLF.   En solid norsk egeninnsats vil sammen med alliert forsterkning gjøre forsvaret av Norge sterkt og troverdig. Dagens trusselbilde gjør det nødvendig å fokusere på både beredskapsplanlegging og planverk. I tillegg til nasjonale planverk har både NATO og USA planer for innsats i Norge. Denne allierte forsterkningen er en sentral del av Norges forsvarsplaner og skal planene være troverdige er jevnlig tester nødvendig gjennom øvelser. For to år siden var ca 50 000 soldater fra 31 allierte og partner nasjoner i Norge for å delta i den største NATO øvelsen siden den kalde krigen, øvelse TRIDENT JUNCTURE. Både de allierte forsterkningsplanene, nasjonale planer og Norges evne som vertsnasjon ble betydelig forbedret gjennom både planleggingen og selve gjennomføringen av øvelsen. Spesielt vil jeg trekke frem den positive utviklingen av vårt totalforsvar. Videreutvikling av totalforsvaret står fortsatt sentralt. Spesielt viktig er vår nasjonale evne til situasjonsforståelse og håndtering når det gjelder sektorovergripende trusler. Våre potensielle motstandere har gått bort fra det tradisjonelle synet på krig som et enten-eller. Deres virkelighet er kontinuerlig konflikt. Dette er en kamp der store deler av aktiviteten skjer i gråsoner, ofte i skjæringspunktet mellom sektorer, etater og lovverk. Eksempler spenner fra spionasje, snikmord og desinformasjon til valgpåvirkning og droneangrep. Men - det kan også være langt mer tradisjonelle intervensjoner med divisjoner av mekaniserte styrker, strategiske bombefly og atomdrevne ubåter. I denne “ny generasjon krigføring” som det ofte kalles - er ikke overgangene mellom fred, krise og krig lengre åpenbare og både Forsvaret og de sivile sektorene vil kunne rammes.   SJ H: Vi står og vil stå overfor et bredt spekter av trusler og utfordringer. Jeg vil benytte anledningen til å løfte frem et aspekt som ikke har fått stor nok plass i den norske sikkerhetspolitiske debatten – atomvåpen og risikoen for bruken av dem i nordområdene. For ordens skyld understreker jeg at jeg kun referer til åpne kilder.    Andre juni i år signerte Putin O-kaZ nummer 355. På norsk blir tittelen på dokumentet “Den Russiske Føderasjons grunnleggende prinsipper for nukleær avskrekking”. Dette er første gang etter Sovjetunionens oppløsning at Russlands operative føringer for bruk av atomvåpen offentliggjøres.   Det nye og foruroligende ligger i hvilke type situasjoner som det i dette dokumentet sies at kan utløse bruk av atomvåpen: «Angrep mot kritisk myndighetsstruktur, eller militære anlegg, som hvis forstyrret, hindrer russisk evne til nukleær respons; og Aggresjon mot den russiske stat med konvensjonelle våpen på en måte som truer statens eksistens.» Det åpnes altså eksplisitt for å svare på konvensjonelle trusler med atomvåpen.   Når vi vet at det ligger militære anlegg som sikrer Russlands andreslagsevne kun få kilometer fra norskegrensen - og dette er en evne som de vurderer som kritisk viktig for sin stats eksistens – så angår dette oss.   Nærheten til russiske strategiske kapasiteter er ikke noe nytt og har nok vært hovedrasjonalet til den norske tilnærmingen med å kombinere avskrekking og beroligelse. Russisk persepsjon må fortsette å være en del av vår kalkyle. Norske skip, fly og soldater i nord sikrer at vi fremstår som gode allierte og er NATO i nord – dette bidrar til avskrekking. Samtidig er jeg sikker på at vi med å operere norske skip, fly og soldater i nord også fremstår som forutsigbare og bidrar til beroligelse overfor naboen i øst.    Tilstedeværelse på land er et absolutt uttrykk for et lands vilje til å forsvare seg selv. Landterritoriet er også utgangspunktet for sjø- og luft-territoriet; - og de økonomiske rettighetene på kontinentalsokkelen. Norsk militære evne på land vil aldri kunne oppfattes som en offensiv trussel utenfor norsk territorium. Men den gir en troverdig nasjonal terskel mot angrep.   Man kan få mye innsikt om militære utfordringer ved å se på kartet. Geografien er konstant. Vi har alltid hatt utfordringer med å forsvare vårt store landområde med vår lille befolkning. Selv om ting endrer seg, har også fortiden noe å lære oss.   Når vi står sammen i dag, er det naturlig å reflektere over landmaktens felles historie. Christian IV opprettet den norske Hæren i januar 1628, og allerede da finner man et skille mellom utskrevne bondesoldater og vervede. Bondesoldatene, ryggraden i Hæren skulle forsvare Norges territorium, mens de vervede, og særlig offiserene, gjorde krigstjeneste også utenlands.   Utenlandsdeployeringer var dyrt, den gang som nå. I perioden 1760 til 1779 var nesten halvparten av Hæren var deployert til hertugdømmene Slesvig og Holstein. Da brukte den norske staten 77 prosent av statsbudsjettet på Forsvaret! Under den kalde krigen krøp kanskje budsjettene opp mot en fem-seks prosent, men også det blir småpenger i forhold.   Allerede fra gammelt av hadde Hæren vært organisert i to forband, Linjen og Landvernet. Med Grunnloven ble skillet mellom de utskrevne og de stående styrkene formalisert, og da Grunnloven ble revidert etter unionsinngåelsen med Sverige, ble det inngått et kompromiss. Linjen skulle være den stående Hæren som Kongen kunne disponere fritt. Landvernet, derimot, skulle mobiliseres for forsvar av landet, og var folkets soldater. Det slås ettertrykkelig fast i grunnlovens § 25 at: «Landvernet og de øvrige tropper som ikke kan henregnes til linjetroppene, må aldri uten Stortingets samtykke brukes utenfor rikets grenser.» Etter de siste dagers debatt om saken ser det heller ikke ut til å bli noen endringer i denne paragrafen fremover.    Landmakten har ofte vært gjenstand for politisk kamp – kanskje særlig tydelig mellom Karl Johan og Stortinget under unionstiden, og mellom politiske fløyer i mellomkrigstiden. Da stod striden mellom to ytterpunkter, enten en ren profesjonell hær eller en folkemilits. Resultatet ble, som de fleste vet, en papirtiger med altfor stort gap mellom organisasjon og oppgaver på den ene siden og midlene til drift, trening og materiell på den andre. Dette er altså ingen ny utfordring.   SJ HV: Diskusjonene omkring utvikling av landmakten har i de siste tiårene hatt mange vinklinger; Verneplikt eller profesjonalisering. Tung eller lett. Territoriell eller mobil. Stort volum eller nisjekapasiteter. Debattene har ofte blitt polarisert – det ene fremfor det andre. Med historien i ryggsekken og et klart blikk mot fremtiden er det tydelig at landmakten fortsatt må innrettes for raskt å kunne operere i de mest utenkelige situasjoner. Samvirke og komplementær utvikling av Hæren og Heimevernet vil danne basisen for denne utviklingen. Det er åpenbart at Hærens slagkraft raskt må kunne settes inn der det er nødvendig. Like fullt må Heimevernet gjennomføre territorielle operasjoner for å både sikre og understøtte nasjonale og allierte operasjoner i Norge. Hæren og Heimevernet utfyller hverandre – vi er komplementære, og det eksisterer hverken et grunnlag eller dialog om sammenslåing. Gevinsten av samarbeidet ser vi på flere områder. Det går en linje fra felles taktisk ledelse i Finnmark, til pilotprosjektet vi gjennomførte i sommer der soldater fra blant annet Garden utdannet seg som HV-lagførere underveis i sin førstegangstjeneste. Videre har sjefen for Heimevernets skole og kompetansesenter nå fast plass i Sjefen for Hærens Våpenskoles fagforum. Der det gir merverdi tenker vi felles, uten at det skader vår egenart eller fokusområder.   SJ H: Vi ser heller ingen fordeler med en sammenslåing av Hæren og HV – heller tvert imot siden det er ulikhetene, som når de kombineres, gjør oss best i stand til å forsvare landet. Enhver selvstendig nasjon har et tidløst ansvar for å holde seg med et forsvar gjør det i stand til å opprettholde egen suverenitet. Hvordan fiender oppfører seg og utviklingen av sikkerhetssituasjonen påvirker oss og hvordan vi innretter Forsvaret. Det fungerer selvsagt også motsatt vei. Enhver motstander vurderer hva han står ovenfor, og hvilke kostnader som er assosiert med forskjellige handlingsalternativ. Heimevernet har en stor verdi med sin evne til umiddelbar respons, lokalkunnskap og tette kobling til sivilsamfunnet. Jeg mener at Heimevernet også har et annet fortrinn, kanskje ikke like uttalt i de overordnede målsettingene, men like fullt noe enhver som vurderer okkupasjon eller andre offensive handlinger på norsk landterritorium må ta i vurderingen. Det er umulig å komme unna at det finnes en militær organisasjon i hele landet - desentralisert og med relativt flat struktur - som vil være der over tid. Sammen med plakaten på veggen er dette en type “langsiktig kostnad” som en potensiell aggressor vil måtte regne med å “betale ned” over lang, lang tid. Derfor spiller Heimevernet en spesiell og viktig rolle i vår samlede forsvaresevne. Enhver motstander skal vite at Norge vil bli "ei hengemyr" hvor både militære og sivile ressurser vil yte innbitt motstand. SJ HV: HV er overalt-alltid, først ute og lokalt forankret i by og bygd. Hæren har slagkraft og mobilitet. De kan vinne en trefning på land, ta og holde lende - og skape forutsetninger for langsiktig sikkerhet. De tar også ansvaret internasjonalt og leverer bidrag til alliansen i utlandet - dette er en type sikkerhetsvaluta der norske soldater står høyt i kurs. Dette kan Norge veksle inn i forpliktende sikkerhet her hjemme.    Lars nevnte de gamle dagers Landvern. En ting til som det er verd å merke seg om Landvernet var at det bestod av reserver. De ferskeste årskullene av soldatene som hadde tjenestegjort i Linjen utgjorde kjernen i Landvernet, og kunne enten benyttes for å løse Landvernets oppdrag, eller føres tilbake til Linjen ved behov. Når vi ser hele verneplikten på 19 måneder under ett kan vi trekke paralleller til historien. Allmenn verneplikt er i 2020 et viktig grunnlag for landmaktens operative evne, og HV er helt avhengig av Hæren for å kunne opprettholde en styrkestruktur på 40 000 soldater. Med ett årlig behov på 4000 soldater, er det primært de som har gjennomført førstegangstjenesten i Hæren som sikrer HV det årlige påfyllet. Tradisjonelt har soldater fra Hæren vært «på vent» i mange år før de har blitt overført til HV. For Hans Majestets Kongens Garde og Grensevakta er det nå besluttet at soldatene skal direkteoverføres til HV etter endt førstegangstjeneste. Dette vil gi Heimevernet forutsigbar tilgang på soldater med fersk og riktig kompetanse, der de fortsatt har syv måneder igjen av verneplikten som kan brukes til årlig trening og øving.   Tanken om reserver for Landmakten er som dere skjønner gammel, men samtidig er reserver den mest moderne og fleksible ressursen som finnes. De legger grunnlaget for et troverdig norsk forsvar som har både kvalitet og kvantitet.   SJ H: “Reserver er en skjult juvel som undervurderes av mange”, sa den estiske presidenten Kersti Kaljulaid på en konferanse nylig. Denne sannheten begynner å gå opp for stadig flere moderne land med behov for større dybde og utholdenhet. Derfor har jeg gitt Hærstaben oppdraget med å lage en plan for hvordan vi kan tenke nytt og offensivt om reservene i Hæren. Den skal ikke bare være fyll i en styrkestruktur. Reserven er en operativ del av Hæren. For å kunne utnytte reserven fullt ut må vi sikre at soldatene er utrustet riktig, vet hvilke avdeling de inngår i og at vi har riktig kompetanse på riktig plass.   Inspirert av HVs innsatsstyrker, skal vi se på nye og fleksible bemanningsløsninger. Erfaringene med reserver, både her hjemme i tidligere tider og i Europa i dag, viser at disse systemene øker utholdenheten og at reaksjonstiden fortsatt kan være tilfredsstillende - når det kombineres med en troverdig stående struktur. Reservistene, hvis organisert effektivt og utnyttet på en fleksibel måte i tett dialog med viktige kunnskapsmiljøer, kan tilføre Hæren verdifull oppdatert sivil kompetanse, men de tar også med seg ny kompetanse tilbake til sitt daglige virke.   Reserver er og blir en viktig del av Hæren som vi - og våre potensielle motstandere - må regne med. SJ HV:Reservister fyller viktige funksjoner i Forsvaret, og utviklingen tyder på økt bruk av reservister i tiden fremover. Avdelinger bestående av reservister er kosteffektive og har stor forsvarsvilje, men vi må ikke forledes til å tro at dette er en gratis-løsning. Reservister med manglende kompetanse, uten nødvendig materiell og uten kompetent ledelse er ikke effektive militære avdelinger. Reservister må ikke bare bli ett tall, men må sees på som ett system. Heimevernet har helt siden opprettelsen i 1946 bestått av reservister. Tilførsel av troppeførerkompetane på spesielt lag og troppsnivå er et område som i dag er en utfordring og krever fokus. De siste store kullene fra Krigsskolene og befalsskolene begynner å bli godt voksne og er i ferd med å avslutte sin verneplikt. Men det er få til å ta over. Dagens produksjon av troppeførere tar ikke høyde for behovene i Heimevernets styrkestruktur. Med et årlig behov på 400 nye lagførere er resultatet at HV i dag mangler formalkompetanse på ca 1000 av våre 4000 lagførere. Systemet er ikke bærekraftig, men som dere skjønner er problematikken godt kjent og analysert. HV jobber nå på mange fronter både internt og eksternt for å løse utfordringen. I løpet av 2021 forventer jeg at prosesser og metoder som både tetter gapet og sikrer jevn tilgang av troppeførere er identifisert. Viktig i denne utviklingen er både Forsvarets Personell og Vernepliktssenter, Forsvarets Høyskole og alle styrkeprodusentene, spesielt Hæren. Arbeidsgiverne til heimevernssoldatene er også en viktig bidragsyter til forsvarsvilje, og viktig for et velfungerende reservistsystem. Det kan være krevende når deres beste kvinner og menn blir kalt inn til øvelse i Heimevernet, men i retur får de soldater og befal med unik kompetanse. For å synliggjøre Heimevernets tilstedeværelse og anerkjenne både heimevernsoldatene og arbeidsgiverne vil jeg oppfordre alle heimevernsoldater til å bære sin militære uniform på jobb 4. desember i år på #uniformpåjobbendagen.   SJ H: Jeg vil også løfte frem soldatene våre som er inne til førstegangstjeneste. Reservister og verneplikten er mekanismer som i kombinasjon kan gi oss en troverdig utholdenhet og en styrkebrønn som fungerer - til tross for at vi er et høykostland. Verneplikten gir oss noe helt unikt. Vi har en mulighet som svært få andre land har til å velge fremtidens soldater fra toppsjiktet i hvert årskull. Våre soldater, enten de tjenestegjør i Hæren eller i HV, er blant de smarteste, flinkeste og best motiverte unge kvinnene og mennene i hele verden. I løpet av førstegangstjenesten får de opplæring som gjør at de kan bemanne avanserte systemer og, hvis det kreves, ta sin plass i striden.   Førstegangstjenesteen forkuserer ikke bare på ferdigheter, minst like viktig er utviklingen av holdninger. Dette gjør at den stående delen av Hæren - og reserven – består av godt trent personell som kan ta egne, gode avgjørelser når det gjelder. Dette gjør at jeg stoler på at norske soldater tar etisk riktige valg. General Jim Mattis fremhevet også dette i sin tale på årets Army Summit. Det er førstegangstjenesten som gjør at vi kan ha en landmakt av langt høyere kvalitet enn innbyggertallet vårt skulle tilsi.   I tillegg gir verneplikten en annen også litt udefinerbar verdi. De knytter Forsvaret og folket sammen. Det gir forståelse, legitimitet og tillit. Verneplikten er nødvendig for å opprettholde en levedyktig forsvarsstruktur i et land som vårt.   Som vi var inne på tidligere, er det en stor grad av overlapp og felles utnyttelse av soldater mellom oss to, Elisabeth. Dette er et samarbeid som fungerer bra, og sånn skal det være. Som forsvarsgrensjef hviler det også et overordnet ansvar på meg for soldatene i styrkestruktur og produksjonsstruktur i både Hæren og i HV. Jeg skal sende de beste til HV, og ikke bare soldatene som har fullført førstegangstjenesten, men også befal og offiserer som skal være ansatt i HV til daglig. Etter en periode i HV, kommer disse tilbake til Hæren og resten av Forsvaret med verdifull kompetanse og ny forståelse for våre felles utfordringer.    SJ HV: Som du vet Lars ser vi i Heimevernet allerede nytten av den utvekslingen du beskriver, og du skal få dine dyktigste kvinner og menn i retur.  Dette vil sikre ansatte med økt forståelse for helheten i Landmakten, noe som vil være avgjørende for et godt samvirke.  Det er Heimevernet som i dag utgjør Norges territorielle landforsvar. Oppgaven ble overført fra Hæren i 2006, da Hærens territorielle regimenter ble lagt ned. Heimevernets egenart bygger i tillegg på de samme prinsippene som ved etableringen for snart 74 år siden; Lokale, raskt mobiliserbare styrker som kjenner hverandre, terrenget, lokalbefolkningen og normalsituasjonen i sitt operasjonsområde. Mange av våre HV-soldater har i tillegg sivil kompetanse og et formidabelt nettverk i lokalsamfunnet, som på en unik måte bidrar til å løse både små og store utfordringer Territorielle operasjoner er Heimevernets viktigste bidrag inn i en komplementær landmakt. Hva betyr så dette? Territorielle operasjoner er viktig både for vår nasjonale evne til å gjennomføre fellesoperasjoner, samt motta allierte forsterkninger. HV som landsdekkende organisasjon bidrar til situasjonsforståelse, sikrer kritisk viktig infrastruktur, samt er ansvarlig for samordning og samvirke i totalforsvaret fra militær side på både lokalt og regionalt nivå. Alt dette havner under paraplyen territorielle operasjoner. For å sikre oss en helhetlig utvikling av territorielle operasjoner i dagens forsvar vil HV innen sommeren 2021 ha et nytt konsept på plass. Det nye konseptet for territorielle operasjoner vil også ta inn over seg funnene i den pågående FFI studien «HV mot 2030» og adressere blant annet metode for ivaretakelse av territorielle operasjoner i kystsonen.   SJ H: Hæren har i løpet av de siste årene blitt tilført mer personell; Antallet soldater vokser – rett i underkant av 300 årsverk siden forrige langtidsplan. Med disse og for å møte de nye utfordringene vi står overfor, har Hæren gjort mye de siste årene. Vi forserte oppbyggingen i Finnmark med flere år og har styrket tilstedeværelsen i Finnmark med flere hundre soldater.   Hæren har også gjort betydelige grep for å styrke reaksjonsevnen og vi har derfor nå avdelinger som kan settes inn i løpet av timer og dager – ikke uker og måneder. Vi har også startet arbeidet med å bedre utholdenheten gjennom oppbygging av forsyninger i tett samarbeid med Forsvarets Logistikkorganisasjon. Samlet sett har dette vært en viktig og riktig utvikling.   Hva som skal prioriteres fremover for Hæren vil være gjenstand for diskusjoner og beslutning i Stortinget utover høsten. Men, basert på Forsvarssjefens Fagmilitære Råd og det som er uttalt offentlig, er jeg sikker på at Hærens operative evne skal styrkes og at Hæren skal vokse. Hvis oppdraget kommer kan vi i Hæren raskt iverksette en rekke tiltak for å øke operativ evne; Fullføre styrkingen av tilstedeværelsen i nord gjennom å ferdigstille etableringen av Finnmark Landforsvar og etablere den fjerde manøverbataljonen i Brigade Nord. Styrke reaksjonsevne for innsats hjemme og ute ved å etablere en komplett mekanisert brigade med høy oppsettingsgrad. Dette gjør også at vi møter det viktigste målet NATO har satt for Norge og såldes bidrar til alliansens samlede evne. Øke utholdenheten gjennom å modernisere bruken av reserver og sikre at vi har tilstrekkelig med logistikk.     SJ HV: Nytt materiell krever ny kompetanse, men det gjør gammelt materiell også. Likhet i materiell og utrustning er en viktig faktor for en effektiv utnyttelse av hele verneplikten i Landmakten. Systemet med at HV arvet fra en stor mobiliseringshær er ikke lenger relevant – materiell er brukt opp når det utfases av Hæren. I dag sitter vi med flere materiellprosjekter som ikke er fullfinansiert og dermed ikke leverer tilstrekkelig volum for å dekke Heimevernet sitt behov. Eksempler er innføringen av nye maskingevær og VW Amarok. Resultatet er krevende for en reservist organisasjon som Heimevernet både kompetansemessig og logistisk. Forsvarssjefen la for ett år siden frem sitt fagmilitære råd (FMR) som innspill til ny langtidsplan for Forsvarssektoren. For Heimevernet viste FMR først og fremst behovet for å opprettholde fokuset på å få det vi har til å virke enda bedre. For Hæren legges det opp til en betydelig styrking, en styrking som jeg som sjef Heimevernet støtter fullt ut. Selv om det begynner å bli lenge siden FMR er signalet om en brigade til viktig. FMR søker å reetablere et forsvar i god balanse mellom land-, sjø-, og luftstridskreftene med evne til fellesoperasjoner både alene og sammen med allierte. Økt volum, både på stående styrker og reserver i Hæren er en tvingende nødvendig ambisjon for løse de oppgavene Forsvaret har på en troverdig måte. Meldingen totalt er tydelig - det er behov for vekst, både personell, strukturmessig, materiell, og tilhørende eiendom, bygg og anlegg. Det er mulig å vokse raskt- og dette arbeidet burde starte allerede nå. Her venter vi spent på ny langtidsplan - det handler nå om politisk vilje.   SJ H: Jeg er i den heldige posisjonen at det er sterk konkurranse om å få jobbe i Hæren. Lenge før det var snakk om COVID-19 og krise i arbeidslivet hadde jeg opptil ti soldater som søkte per stilling i Hæren. Dette er flotte folk - kremen av norsk ungdom. Jeg er stolt når jeg møter dem, og glad for at de vil være med på laget. Forsvaret iverksetter nå målrettede tiltak for å beholde det personellet vi har og samlet sett gjør dette meg trygg på at vi, når oppdraget kommer, kan vokse raskt.   Det er også positive endringer innenfor materiell – i forrige uke fikk Hæren tilført de fire første nye artilleriskytsene K-9. Artilleri er ett av våre to hovedvåpen. Opsjonsavtalen som eksisterer på flere artilleriskyts er et godt eksempel på hvor vi kan vokse raskt hvis viljen er der. Vi er også snart i mål med anskaffelsen av en familie kjøretøy av det jeg mener er verdens beste kampvogn - CV90. Men vi har også fortsatt betydelige mangler på materiellsiden. Noe av dette skyldes behov for å erstatte gammelt materiell – stridsvogn og lastevogn er eksempler materiell som langt på vei har passert sin operative og tekniske levetid. Jeg trenger nye stridsvogner, det andre av våre to hovedvåpen, så raskt som mulig. Vi må også tilpasse oss fremtidens trusler – anskaffelser av luftvern og utstyr for elektronisk krigføring er eksempler på dette. Gjennomgående har vi en utfordring med for lavt volum – det positive med dette er at vi ikke trenger lange utviklingsprosjekt på nye materielltyper, men heller kan fokusere på å anskaffe mer av det vi har.   SJ HV: Samarbeidet i Finnmark er et godt utgangspunkt for å belyse hvilke effekter vi får når Hæren og Heimevernet kan vokse og jobbe sammen. Først og fremst vil jeg slå fast, en gang for alle, at det er landmaktens oppdrag og plikt å forsvare hele Norges territorium og alle innbyggerne våre. Det gjelder like mye Finnmark som Oslo. Det må det aldri være tvil om hvis tilliten mellom folket og Forsvaret skal være tilstede. Det er akkurat denne tilliten som muliggjør forsvaret av en landsdel som er så stor, og som har en geografi og klimatiske forhold som gjør militære operasjoner krevende.   En liten hær kan aldri ha fysisk kontroll på hele Finnmark, men det kan menneskene som bor der. Vi snakker ofte om sensorer og effektorer, men glemmer ofte det menneskelige terrenget. For sensorer er nettopp ofte mennesker som ser og hører ting, enten det er HV-personell, eller lokalbefolkningen som tar kontakt med sambygdinger de stoler på. De er veikameraer og viltkameraer, sivile peileradarer og sonarer, lokalaviser og Facebook. En effektor er ikke alltid et missil eller en artillerigranat, men kan like gjerne være en veltet lastebil eller et mobilkamera. Samtidig har HV gjort grep for å sikre rask tilgang til kortreiste soldater i det området hullene har vært størst- Finnmark. Heimevernet startet sommeren 2019 opp seks måneders førstegangstjeneste på Porsangmoen. Hensikten er å bidra til å fylle opp styrkestrukturen i HV-17 med godt trente heimevernssoldater. Utdanningen av de to første kullene har vært en suksess og prosjektet videreføres så lenge det er et behov, i første omgang ut 2022. Finnmark Heimevernsdistrikt (HV-17) er en vesentlig del av Finnmark Landforsvar. Operasjoner i Finnmark vil være svært krevende. Uten lokal- kunnskap, forsvarsvilje og tillit i befolkningen – helt umulig. SJ H: I Finnmark Landforsvar har vi integrert landmakten under en felles operativ kommando. Dette gir oss langt bedre evne til å samordne våre ressurser med Forsvarets øvrige kapasiteter, og ikke minst koordinere tett med sivile ressurser som Fylkesmann og Politimester. Dette er samvirke i praksis. I en lavere del av konfliktskalaen vil det i hovedsak være Heimevernet som støtter sivile myndigheter, men Hæren vil selvsagt bistå ved behov. I den øvre del av konfliktskalaen vil Hærens avdelinger stå for hoveddelen av stridshandlingene, mens HV sørger for å sikre kritisk infrastruktur, viktige områder og akser i samarbeid med sivile myndigheter.  Kombinasjonen av HVs volum og lokalkunnskap med Hærens mobilitet og slagkraft gjør at vi har et betydelig hjemmebanefortrinn.    På hjemmebane skal vi gjøre alt for å avskrekke en motstander, og hvis nødvendig, møte en motstander som på landjorda. Dette krever evnen til å slå knallhardt tilbake og over tid gjennomføre strid mot en motstander som har betydelige mengder med stridsvogner, panservogner, artilleri, helikopter og andre moderne kapasiteter. Operativ planlegging og en rekke simuleringer har entydig konkludert med at Hæren må ha en betydelig mekanisert kapasitet, sammen med lettere forband, for å kunne lykkes på morgendagens slagfelt. Den mekaniserte Brigade Nord er utgangspunktet for å etablere en slik moderne panseret kapasitet. Denne pansrede knyttneven vil sammen med lettere forband og jegerforband fra Hæren, samt HV og resten av Forsvaret gjøre oss godt i stand til å lykkes.     SJ HV: Finnmark har en befolkning på ca 75 000. FLF har ca 2000 heimevernssoldater og mer enn 1000 hærsoldater. Disse 3000 menneskene, med tilgang til både enklere og mer avanserte sensorer og systemer, kan bidra til et godt bilde av hva som skjer på land og blandt befolkningen. Tillit mellom sivilbefolkning og militære avdelinger bygges i fredstid og sterke bånd knyttes for krise og krig.   En positiv bieffekt av at Hæren styrkes i Finnmark og at er at også Heimevernet rekrutterer bedre. For første gang på svært mange år er distriktsstaben i HV-17 fullt bemannet. Dette viser at Porsangermoen fremstår som et spennende tjenestested, hvor man kan gjøre karriere i mange år. Vi ser allerede at personell har blitt rekruttert fra HV-17 til FLF stab og Porsanger bataljon. På lang sikt kan dette bidra til bedre rekruttering av finnmarkinger til Forsvaret og at forsvarspersonell bosetter seg i landsdelen. Dette vil ytterligere forsterke knytningen mellom folk og forsvar.   Når det kommer til forsvaret av Norge har vi som folk og nasjon en klar styrke og det er soldaten vår. Under de innledende kampene våren 1940 var det mye som som sviktet i det norske forsvaret, men ikke soldaten. Viljen til å kjempe og viljen til å ofre livet i forsvaret av landet var der hos alle dem som møtte overmakten med utrangerte våpen og svak ledelse, og den kampen fortsatte i hele samfunnet vårt gjennom okkupasjonen også. Jeg er helt sikker på at den viljen er like sterk i dag, og jeg vet at våre soldater, fra vernepliktige og stående mannskaper til reserver, fra lokale HV-avdelinger til totalforsvaret og resten av det sivile samfunnet, vil stå sammen hvis dagen kommer og vi må forsvare landet vårt igjen.   SJ H: Den dagen kan komme hvor vi igjen må forsvare Norge med våpen i hånd. Landmakten har gjennom historien forsvart landet vårt ved flere anledninger og ikke minst sørget for at motstandere har avstått fra å angripe landet.  Landmakten – Hæren og HV skal sammen sørge for at vi også er rustet til å møte en stadig mer usikker fremtid.  Dette er en billig forsikring. Jeg har en urokkelig tro på den norske forsvarsviljen, men vi må også huske på forsvarsevnen. Dette betyr at vi må opprettholde og styrke landmakten, verne om den slik at den igjen kan verne landet.    SJ HV: For å forstå denne fremtiden, må vi også tenke sammen. Derfor annonserer vi også nå et felles landmaktforum som vil gjennomføres i løpet av neste år. Følg med! Det skal stilles krav til oss, vi er tross alt gitt en enorm tillit – det er vi som vokter folket med våpen i hånd. Jeg vet at vi skal vise oss den tilliten verdig – sammen!   Takk for oppmerksomheten. Vi er klare for spørsmål.      

Vilt fremmede meningsmotstandere over hele landet ble satt sammen i diskusjonspar, da NRK og Morgenbladet i vår arrangerte Hele Norge snakker. Hva var tanken bak konseptet? Og hva førte det til? Foredrag av Sten Inge Jørgensen, Morgenbladets prosjektleder for Hele Norge snakker! Vert er Jan Inge Reilstad, festivalsjef for KÅKÅnomics.

I sommer skal hele Norge på tur. I denne episoden snakker redaktør i bladene Villmarksliv, Jakt og Alt om fiske, Knut Brevik, og friluftslegenden Dag Kjelsaas om «skikk og bruk» i friluftslivet. Hva er allemannsretten? Hvor kan du slå opp teltet? Skal du hilse på folk du møter i marka og hvor nært kan du slå leir andre som er ute i samme ærend? Dette og mye mer lærer du i ukens podcast fra Villmarksliv. Husk å abonnere! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Eivind snakker om hvordan det har vært å være trener for Hele Norge trener på tv2. I tillegg snakker vi om når Crossfit boxene kan åpne igjen, og eventuelt restriksjoner det vil medføre. Vi får et innblikk i Eivind sin Crossfit karriere og han forteller oss om hvorfor han foretrekker å konkurrere på team fremfor individuelle konkurranser. Det er ingen hemmelighet at denne mannen er god på de olympiske løftene og han deler sine beste tips med oss for å kunne løfte mer i både Snatch & Clean and Jerk.

Her er opptak fra Landsskytterstevnet på Evje 2019, også brukt i "Hele Norge tørrtrener"! Programmet er 25-skudd for klasse 3-5. Husk å sjekke at våpen og magasin er tømt før du begynner. God trening!

Hvordan er utsikten gjennom meningskorridorene i de nordiske land høsten 2019? Har debattklimaet blitt bedre eller verre det siste året? Hva er de virkelig store utfordringene for ytringsfriheten og ytringskulturen i 2020? Hvordan bidra til en offentlighet som skaper ekte og frie mennesker i framtidsretta kunnskapssamfunn som holder fast i demokratiske institusjoner? «Uenig og tro til Dovre faller», sier vi i kverulantkatedralen. Den store debattklimadebatten er et fast innslag mot slutten av hver eneste økonomifestival. Deltagere: – Hilde Sandvik, forfatter, kulturgründer, sjefredaktør Broen.xyz – Fredrik Virtanen, forfatter og journalist – Sten Inge Jørgensen, forfatter, kritiker og utenriksjournalist i Morgenbladet, ansvarlig for Hele Norge snakker – Bjørgulv Braanen, journalist og politisk kommentator, tidligere sjefredaktør for Klassekampen Programleder er Lars Helle, sjefredaktør i Stavanger Aftenblad.

Jannicke Hilland vil gjøre Vestlandets største kraftselskap til norgesledende på elektrifisering av biler, båter og fly. Hvordan har hun tenkt å få det til? Jannicke gjester ukens Preik, hvor vi også snakker om Greta Thunberg, vindmølle-motstandere, kriseledelse, grisevitser, terroraksjonen i In Amenas og den konfliktfylte fusjonen med Sunnfjord energi. Medvirkende: Jannicke Hilland, konsernsjef i BKK Jan Erik Kjerpeseth, konsernsjef Sparebanken Vest «Preik» finner du på alle store Podcast-plattformer. Abonner og hør på Preik via Spotify, PodBean, Acast, Player FM eller Apple Podkaster.

Rebekka Slettebø fra Jæren som er med i Symesterskapet som går på NRK, er ikke redd for å bekjenne seg som kristen. I den nyeste episoden inviterer hun seeren med inn i bibelgruppa hun har sammen med familien.

Hva har moderne ballbinger, en engelsk utilitaristisk filosof, lokalpolitikk, podkaster og fornuftens sosiale rolle med hverandre å gjøre? Vel, ikke så altfor mye, men vi klemmer en episode ut av denne gammalosten likevel. Lytt og døm selv.   Ting og tang nevnt i denne episoden: Påls innlegg om ballbinger: https://paljabekk.com/2019/04/08/ballbinger-og-oppna-landskap/ John Stuart Mill, On Liberty (1859) You are not so smart, episode 151, om flatjordteoretikere (men lov oss å ikke bli en, ellers så sparker vi deg over kanten) Hele Norge snakker Dan Sperber og Hugo Mercier, boken The Enigma of Reason fra 2017 (om fornuftens sosiale rolle) Radiolab, episode «For whom the cowbell tolls» Hvis man vil lese mer om Dunning Kruger effekten, her er en temmelig utførlig artikkel: https://pdfs.semanticscholar.org/8226/22ed711dfc0f63a232f31ac3163fb3cb8b55.pdf   Vi tar gjerne imot tilbakemeldinger fra dere, kanskje særlig om det er ting dere vil høre mer om, saker vi burde fordype oss i, og andre måter vi kan bli bedre på. Et hobbyprosjekt har endel naturlige begrensninger, men det er likevel såpass mange saker vi har vært innom som betyr mye for oss, at tips som kan hjelpe oss med å nå ut til flere, og ikke minst, måten vi gjør dette på, hadde vært til stor hjelp. ---------------------------- Logoen vår er laget av Sveinung Sudbø, se hans arbeider på originalkopi.com Musikken er av Arne Kjelsrud Mathisen, se facebooksiden Nygrenda Vev og Dur for mer info. ---------------------------- Takk for at du hører på. Ta kontakt med oss på vår facebookside eller på larsogpaal@gmail.com Det finnes ingen bedre måte å få spredt podkasten vår til flere enn via dere lyttere, så takk om du deler eller forteller andre om oss. Alt godt, hilsen Lars og Pål

Dagens gjest er rett og slett det man kan kalle en kjendis. Anne Brith Davidsen er navnet og frem til nå har hu vært blogger, men nå i 2019 får vi se en ny side av Anne Brith - nemlig den business siden. Anne Brith har investert i flere nye selskaper og har mange prosjekter på gang, blant annet bli den råeste manageren i blogg Norge. Anne Brith har vært med i flere sesonger av bloggerne på TV2, men det var da hun var med i tv programmet Hele Norge baker fikk satt fjeset sitt på kartet i 2013, og har de siste 8 årene jobbet seg opp til å få en leserskare på bloggen på mange 1000 lesere per uke. Bloggen startet først som ren bake-blogg og med navn Villa perlesukker før hun så gikk over til Annebrith.no og det ble en livsstils-kanal. Men tidligere i år 2019 bestemte hun seg for å legge ned bloggen og gi ut bok, basert på skyggesiden av det å være en offentlig person i Norge. Nemlig legge alt hat, hets, kritikk og trusler mot familien hun har opplevd på bordet. Websiden er nå oppe igjen, men det er nå blitt etablert et magasin som skal frontes, hvor flere stemmer er med, så med andre bord hun har hendene fulle fremover. Da jeg ble kjent med Anne Brith for litt under ett år siden da vi var i samme agency, Egmont People, så jeg en side jeg ikke hadde sett før og jeg ble sykt imponert over hvordan hun tenkte business og hvor tydelig strategi hun har hatt og har bak alt hun gjør. No wonder hun har kommet seg til topps! Anne Brith er en som inspirerer meg veldig nettopp på grunn av dette, samtidig som hun er nedpå og tar livet med et smil. Og dere Altså FYI: Anne brith er 4 barns alenemor, og grunder? Hvor finner hun energi og tid tenker jeg! men altså når AB får tid til alt hun får til, så er det rett og slett ingen unnskyldning for oss andre å give things a try. Jeg har også skjønt, gjennom å lese boken hennes “kvinner som hater kvinner” at hennes åpenhet på måten hun tenker strategi er noe av det som har trigget nett-trollene hennes - det og selvfølgelig mange andre ting, men mest utseende relatert. Altså denne dama har opplevd av mobbing på nett siden hun startet er absurd, og ja det er helt vanlig om man stikker hodet frem, men gud så slitsomt, hun har noen som har plaget henne faktisk helt fra start - over 8 år? I denne episoden så hopper vi litt rundt, men vi snakker vel stort sett om det som er aktuelt om dagen, nemlig boken og hva hun har opplevd. Vi får også høre mye om hvordan Anne Brith jobber og hvordan hun tenker rundt det hun gjør og opplever. Anne Brith er rå, og i episoden er det latter og visdom om hverandre, som vanlig. Enjoy!! @annebrith.no www.annebrith.no Sponsor: Infotjenester www.infotjenester.no @infotjenester_as

Hva skjer når to meningsmotstandere møter hverandre ansikt til ansikt for å diskutere bil, likestilling og innvandring? Vi var flue på veggen da "Hele Norge snakker" ble sparket i gang, Reportere: Lise Borchgrevink og Lea Sofie Westad.

Høsten 2018 har vært preget av debatten om no-platforming, altså om det er nødvendig å begrense tilgangen til offentligheten for noen stemmer. Vi spør: Fins det fordeler med polarisering, ekkokammer og parallellsamfunn? Hvordan er utsikten gjennom meningskorridorene i de nordiske land høsten 2018? Har debattklimaet blitt bedre eller verre det siste året? Hva er de virkelig store utfordringene for ytringsfriheten? Hvordan bidra til en offentlighet som skaper ekte og frie mennesker i framtidsretta kunnskapssamfunn som holder fast i demokratiske institusjoner? Ordstyrer: Lars Helle, sjefredaktør i Stavanger Aftenblad Deltagere: Kjetil Rolness, sosiolog, forfatter, kommentator og FB-konge Hilde Sandvik, forfatter og sjefredaktør Broenxyz Fredrik Virtanen, svensk forfatter og kulturjournalist Aftonbladet Ann Heberlein, svensk forfatter og kulturskribent, dr i teologisk etikk Sten Inge Jørgensen, forfatter og journalist Morgenbladet, ansvarlig for ”Hele Norge snakker”

** Trump-rådgiver kommer med en overraskende innrømmelse - Trump HAR betalt tilbake pengene som advokaten hans la ut for å få pornostjernen Stormy Daniels til å ti stille - dette KAN være ulovlig bruk av valgkamp-penger ** Det er en uviss fremtid for mange av passkontorene her i landet. Rotete styring, mener Arbeiderpartiet ** "Ingen kan ta alt, men alle kan ta litt". I dag inviterer NRK alle til å bli med på aksjonen "Hele Norge rydder" - for å bli kvitt mest mulig av plasten som ligger i naturen

Morten Ramm og nesa hans kommer på besøk. Vi profilerer lyttere. Vi pitcher nye tv-ideer - og Cecilie har vært på Planet Earth-symfonikonsert.

  Nok avantgarde, det store Symesterskapet/Top chef/Hele Norge baker/Anno/ Mesternes mester skal på radio Mjau, mjau

Med det gigantiske byggeprosjektet "Hele Norge bygger" skal NRK Super og FlippKlipp Studio gjenskape 19 norske fylker førstkommende lørdag. Vi snakket med innholdsansvarlig Joakim Vedeler og Tobias Laundal som er ansvarlig for server og programmering. Programleder og produsent: Ståle Grut

God onsdag morgon! P3morgen-vikarane Henning Raae og Erlend Osnes vekker deg med god musikk, aktuelle saker og konkurranse. I dag kjem Line Verndal på besøk! Ho er klar med ein ny sesong av Hele Norge baker.

Hele Norge er i «It Follows»-feber! I denne episoden snakker vi om hva vi synes om skrekkfilmen alle snakker om. Er den så bra alle skal ha det til eller er det bare hype? I tillegg snakker vi litt om at Jørgen har vært i Thailand, anbefaler noen thailandske horrorfilmer og som om ikke det var nok: Et eksklusivt telefonintervju med selveste George Hardy kjent fra «Troll 2» og «Best Worst Movie»! Velbekomme!

** Media fulgte EN ebolasmittet kvinne med helikopter og direktesending. - Hele Norge har fått ebola i navlen, mener Filip Rygg i tankesmien Skaperkraft. ** Nobeldirektør Geir Lundestad gleder seg til å slippe bettingselskaper og andre spekulanter når han går av med pensjon. ** Konspirasjonsteorier om Malala vekkes til live i Pakistan etter at det ble kjent at hun får Nobels fredspris.

I dag har vi hatt besøk av Ida Gran Jansen fra den nye serien «Vi elsker baking» på TV3 Play. Hun vant «Hele Norge baker» og er ekspert på smak. Vi vil teste hvor hun flink er til å gjenkjenne smaker, så vi serverer henne noen helt vanlige kaker, men med en ekstra joker-ingrediens. Klarer hun å gjette riktig? Det er mandag og ta med Line på jobb-dagen, og i dag har hun vært sammen med politihestene. Hun får prøve å ri på politihesten Tyr og lærer alt om hvordan man fanger tyver på hest. Bonus: 54:26.

Hele Norge kjenner Åse Kleveland, tidligere kulturminister, eks-direktør for Tusenfryd og nylig avgått styreleder i Human-Etisk Forbund. I denne episoden forteller Åse om en oppvekst i svenske storbyer og norske småbyer. Hun forteller om et langt liv som artist og et brennende politisk engasjement for de svakeste i samfunnet – og dessuten får vi høre om hvordan en reise til lovløse Walled City i Bangkok fikk Åse til å besøke presten i Lillestrøm og melde seg ut av statskirken.

Lurer du på hva som er de nye syv slagene? Vinner av "Hele Norge baker" Ida Gran Jansen hjalp oss med å sette opp en helt ny liste. Og hva har Miley Cyrus og Magnus Carlsen til felles? Det får du svar på i dagens podcast!