Podcasts about meldingen

Dagens vigtigste nyheder på 15 minutter. Det israelske militær har nu bekræftet at de har sat gang i en ny og stor offensiv i Gaza. Meldingen kommer samtidig med, at den humanitære situation bliver mere og mere alvorlig i Gaza, hvor der ikke er kommet nødhjælp ind i over to måneder. Mange af de helt unge børn hiver cremer, parfumer og serummer ned fra hylderne. Hvert femte barn mellem 9 og 14 år køber hudpleje-produkter mindst én gang om måneden. Men produkterne kan være skadelige for deres hud, lyder advarslen. Danmark er for første gang i seks år med i finalen, når det i aften afgøres hvem der vinder Eurovision Song Contest. Sissal og sangen "Hallucination" kom overraskende videre fra torsdagens semifinale og spørgsmålet er nu, hvordan sangen vil klare sig i Basel til finaleshowet. Vært: Morten Schnell Lauritzen.

Send oss en meldingEn lavmælt podkast om bergenserne Episode 12: De 10 største bergenserne – ifølge kunstig intelligens (!)Hva skjer når du kombinerer bergensk patriotisme med kunstig intelligens? Du får topplister ingen har bedt om, men alle trenger. I denne episoden bruker vi AI for å kåre de 10 største bergenserne gjennom tidene – fra Olav Kyrre til Kygo, via Kniksen, Grieg og en og annen byoriginal med saks i lomma.Vi serverer deg lister over: – De største personene fra Bergen (på ekte) – De mest legendariske bergensmusikerne – De rareste, vakreste og mest uforglemmelige byoriginalene – Og... de mest irriterende bergenserne vi elsker å irritere oss overVi diskuterer, protesterer og ler oss gjennom kunstig intelligens sine ville vurderinger – og prøver å avgjøre én gang for alle: Hvem er Bergen på sitt mest bergenske?Teksten over er skrevet av det samme programmet som lagde listene som vi bruker i episoden. Teksten har ikke blitt kontrollert av en seriøs journalist.  ... og dette blir selvfølgelig episode 9 og ikke 12.Har du noen kommentarer eller innspill, så vil vi gjerne høre fra deg: odderik.dahl@bergen.kommune.no

Det havde allerede været et travlt døgn for politiet i Aarhus, da en usædvanlig anmeldelse pludselig krævede fuld opmærksomhed og stor tilstedeværelse. Opkaldet kom fra en af byens populære barer. En gæst havde uden varsel trukket en pistol og affyret adskillige skud direkte mod en menneskemængde. Meldingen lød, at flere personer var blevet ramt og lå på gulvet. Bagefter handler det om nyforelsket 19-årig kvinde, der var ved at planlægge sit bryllup. Hun troede, at hun skulle giftes med sit livs kærlighed, men en dag modtog hendes mor et foruroligende opkald fra en fremmed kvinde, der afslørede, at hendes svigersøn var en helt anden, end han havde udgivet sig for at være. Assisterende research: Sandie LarsenAssisterende klip: Anders EskeMusik: Bensound Sag 1: 00:06:06Sag 2: 01:06:54Bemærk: Tidsangivelserne kan flytte sig lidt som følge af indlagte reklamepauser.Obs: Episoden indeholder omtale af selvmord. Hvis du har akutte tanker om selvmord, skal du ringe 112. Livslinien er åben for rådgivning fra klokken 11 til 05 på telefon 70 201 201. Mange lokale psykiatriske skadestuer har døgnåbent, også på telefonen. Find mere info om mulighederne for akut hjælp hos Psykiatrifonden lige her.

Jenny i Rushtid har fått en ufin melding av en innad i redaksjonen. Det er bare ett problem. Meldingen ble sendt anonymt (Based on a true story). Hvem er den hemmelige hateren? Lytt til årets beste påskekrim for å finne det ut! 

Der skal altid være navneforbud i straffesager, indtil en dommer har taget stilling til sagen. Det mener retsordfører Preben Bang Henriksen (V). Han vil ændre retsplejelovens regler for navneforbud. Meldingen kommer i forbindelse med en sag, hvor den tidligere socialdemokratiske minister Henrik Sass Larsen er tiltalt for at besidde omfattende overgrebsmateriale med børn samt en børnesexdukke. Værter: Mathias Wissing og Kasper Harboe. Gæst: Preben Bang HenriksenSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Send oss en meldingEn ny vår og en ny sesong med Parkpodden! Første episode spilles inn udusjet, i joggebukse og med høy feber. Vi beklager dette på forhånd.Dette er uansett et forsøk på å fortelle kinoens historie i Bergen. Fra de første visningene i Kabareteatere og overfylte skur til de faste kinoene dukker opp en etter en "But we digress…" – går oss litt vill og ender opp med å snakke om alternative visninger av Haisommer og Kjartans testikler.Og for dem som husker CD-ens gullalder, har vi et aldri så lite bonusspor til dere.Bonusspor: Statister i andres omstilling

Het is inmiddels een jaar geleden dat het Drentse dorpje Weiteveen werd opgeschrikt door een drama. Richard K. schoot op klaarlichte dag zijn buurvrouw Ineke en buurman Sam dood na een langlopend conflict. In de vorige afleveringen heb je al veel gehoord over wat er aan het drama voorafging en hoe Richard K. zijn gruwelijke daden uitvoerde. Deze week gaat de rechtszaak verder en horen we meer details over hoe het zo mis kon gaan.Hoe kan het dat de politie deze meldingen niet met elkaar in verband bracht? Waarom werden politiechefs niet geïnformeerd? En hoe bitter is het voor de nabestaanden dat de vele politiemeldingen niet serieus werden genomen? De Zaak XL: Weiteveen is een podcast van het AD en wordt gemaakt door Victor Schildkamp, Raymond Boere, Sebastiaan Quekel, Davine Lambert, Marissa Lub en door mij, Thomas Brouwer. Wil je deze rechtszaak volgen? Ga dan naar de luisteromgeving in onze app of kijk op de site van het AD. Je vindt alle afleveringen van De Zaak XL op AD.nl/podcastSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Vanavond met Sophie in Bar Laat: de politie vraagt aandacht voor het stijgende aantal meldingen over verwarde personen. We blikken vooruit naar de inauguratie van Trump. SV Ilpendam en RKAV Volendam slaan de handen ineen tegen huftergedrag in het jeugdvoetbal. En een nieuw seizoen van Last One Laughing! 

Midt i Kattegat har det kinesiske fragtskib “Yi Peng 3” kastet anker – lige mellem Danmark og Sverige. Siden tirsdag aften har det danske forsvar mandsopdækket skibet. “Yi Peng 3” har tiltrukket sig stor opmærksomhed som følge af dets rute og bevægelsesmønster over netop de to undersøiske kabler, der de seneste dage er blevet beskadiget i Østersøen. Jyllands-Postens journalist og fotograf sejlede onsdag helt ud til det kinesiske fartøj i Kattegat for at komme i kontakt med kommandobroen over radioen. Meldingen fra det kinesiske skib lød, at det ikke har tekniske problemer. I stedet afventer de en ordre fra »firmaet«. Men hvad ved vi egentlig om det kinesiske skib? Og hvor sårbart er Danmark for sabotage på kritisk infrastruktur ude på havets dyb?    Gæst: Jette Elbæk Maressa, sikkerhedspolitisk korrespondent på Jyllands-Posten Vært: Jacob Grosen  Tilrettelæggelse og klip: Mathias Bonde  Lyddesign: Asbjørn Kjærgaard-Pedersen  Lydoptagelse: Klare Trebbien og Benny Kjølhede Foto: Benny Kjølhede   Der er lånt klip fra DR, TV 2/Bornholm og Ekstra Bladet til dagens episodeSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Wouter Aukema schuift weer aan bij Marlies om de laatste bevindingen te delen van zijn werk met betrekking tot o.a. het Lareb en Nivel. Is er een toename aan kankers? Hoeveel meldingen verdwijnen er? Ontnuchterende antwoorden op prangende vragen. Bronnen en links bij deze uitzending: - Het eerste gesprek van Marlies met Wouter Aukema: https://www.youtube.com/watch?v=rIf9Z3C9zbc - Het artikel van Wouter Aukema e.a. over bijwerkingen van het covid-vaccin: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC8294615/ - Jim Ferguson, Wouter Aukema en Wybren van Haga in gesprek: https://rumble.com/v4pr9rt-jim-ferguson-dutch-government-data-hacked-and-startling-amount-of-covid-adv.html -Alle data sheets van Wouter Aukema op Tableau: https://public.tableau.com/app/profile/aukema/vizzes -Optimizing Safety Surveillance for COVID-19 Vaccines at the National Pharmacovigilance Centre Lareb: One Year of COVID-19 Vaccine Experience https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC9645343/ Crowdfunding Actie: https://www.givesendgo.com/medicine_vaccine_safety_db -- Steun De Nieuwe Wereld. Word patroon op https://petjeaf.com/denieuwewereld of doneer op NL61 RABO 0357 5828 61 t.n.v. Stichting De Nieuwe Wereld. Alvast bedankt. -- 0:00 Introductie 3:30 Bijwerkingen coronavaccin en andere medicijnen 9:20 Politisering van AI 15:25 Clozapine 26.40 patronen herkennen 30:00 Crowdfunding voor AI super computer 42:05 Data niet vervuild maar gecorrumpeerd 45:00 bijwerking mrna (batch nummers) 49:30 Verschil Nederland met buitenland 53:20 1500 meldingen per dag -- De Nieuwe Wereld TV is een platform dat mensen uit verschillende disciplines bij elkaar brengt om na te denken over grote veranderingen die op komst zijn door een combinatie van snelle technologische ontwikkelingen en globalisering. Het is een initiatief van filosoof Ad Verbrugge in samenwerking met anchors Jelle van Baardewijk en Marlies Dekkers. De Nieuwe Wereld TV wordt gemaakt in samenwerking met de Filosofische School Nederland. Onze website: https://denieuwewereld.tv/ DNW heeft ook een Substack. Meld je hier aan: https://denieuwewereld.substack.com/

Det er midt i et interview, at Moderaternes folketingsmedlem Jeppe Søe pludselig meddeler, at han vil melde sig ud af partiet. Et parti, han selv har været med til at stifte. Meldingen kommer efter, at han har indledt et frontalangreb på den måde, partiformand Lars Løkke Rasmussen har håndteret anklagerne om et dårligt arbejdsmiljø i Moderaterne. Hvor efterlader det Løkke og Moderaterne, at de nu er et mandat mindre? Det ser vi på i dag. Og så vender vi kommunalvalget, for selvom der er mere end et år til, er sværdene ved at blive slebet. Socialdemokraterne har sendt en ny profil i front for at forsvare overborgmesterposten, og som modsvar har Enhedslisten udråbt ærkekøbenhavneren, Rosa Lund, til hovedstadsordfører. Kampen om København er i gang, og det kan mærkes helt ind på Christiansborg. Værter: Jens Ringberg og Pia Glud Munksgaard. Medvirkende: Rosa Lund, hovedstadsordfører, Enhedslisten. Tilrettelægger: Theodora Renard.

Mette Frederiksen vender tilbage fra sommerferien med noget af en bombe: Hun vil stoppe den automatiske stigning i pensionsalderen og genforhandle Velfærdsforliget fra 2006, der har været selve fundamentet under vores velfærdssamfund. Meldingen sender chokbølger gennem Venstre. For selvom de tre regeringspartier har aftalt, at der er plads til flere solo-meldinger, tester Socialdemokraterne med forslaget grænserne for, hvad man kan tillade sig. Så hvad vil Socialdemokraterne opnå med meldingen? Og er det i virkeligheden en kontrolleret sprængning af SVM-regeringen, der er sat i gang frem mod et valg? Det ser vi nærmere på i dag. Værter: Jens Ringberg og Pia Glud Munksgaard. Gæster: Kasper Møller Hansen, professor og valgforsker. Tilrettelægger: Theodora Renard.

Deze zomer heeft de ANWB Alarmcentrale al 15.000 meldingen ontvangen, met een toename van 5% in voertuigmeldingen ten opzichte van vorig jaar. De meeste meldingen komen uit Frankrijk, gevolgd door Duitsland en België, met veelvoorkomende problemen zoals brandende controlelampjes en startproblemen. Er zijn ook steeds meer meldingen van pech met campers en personenhulpvragen uit Spanje, Turkije en Frankrijk. De ANWB verwacht een verdere stijging van het aantal meldingen in augustus, mede door onderbezetting van buitenlandse garages.   Verder in de auto-update: De nieuwe Audi Q6 etron in goedkope trim;MG bouwt een fabriek in Mexico Elektrische Dodge Charger Daytona klinkt als een dikke V8 Chris Horner mag bij Red Bull blijvenSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Het is vandaag Wereld UFO-dag. De dag waarop in het Amerikaanse Roswell in 1947 een UFO zou zijn neergekomen. Zou zijn, zeg ik, want keihard bewijs is nooit geleverd. UFO-waarnemingen zijn niet alleen Amerikaans. In Nederland komen dagelijks meldingen binnen bij UFO-meldpunt Nederland.  De twee grootste massale UFO-meldingen die we in Nederland hebben gehad, stammen uit de jaren 70. De gasten van vandaag weten daar alles van. Taede Smedes schreef recent het boek 'De UFO's van Gorredijk'. En ook te gast is Bram Roza, hij maakte onlangs de documentaire 'De UFO's van Soesterberg'. Wat is er gebeurd in Gorredijk en Soesterberg en hoe serieus moeten we UFO-meldingen nemen?

En sommergave fra Linnéa: Bli med tilbake til 2018, da det norske folk fulgte det interne Metoo-dramaet i Senterpartiet, minutt for minutt. Hvor mange voksne menn på ei hytte trenger du for å sende én skitten melding til en kvinnelig partikollega? Og hvor vanskelig kan det være å tyste på kompisen sin? Produsert av Amanda Strand Askeland

Det er mange spørsmål som må besvares etter runde 23, og Toro, Toft og Gunnhild tar for seg en del av dem. Målrekord, Manchester Uniteds unge gutter som begeistrer, tøff West Ham-start for Kalvin Phillips og et fryktinngytende City-maskineri er noe av det som diskuteres. I tillegg får to lag ros for å motbevise forhåndstipsene. Episoden kan inneholde målrettet reklame, basert på din IP-adresse, enhet og posisjon. Se smartpod.no/personvern for informasjon og dine valg om deling av data.

Meldingen om at Norge mandag vil kunngjøre at det stiller seg i spissen for en koalisjon for Ukraina og mot Russland, sammen med britene, er dypt urovekkende, selv om vi ikke vet i detalj hva det går ut på. Norge har forlatt sin ellers forsiktige politikk overfor Russland og opptrer stadig mer utfordrende, ikke minst gjennom Jens Stoltenbergs mange uttalelser. Stoltenberg har såvisst ikke spilt noen diplomatisk rolle, men ivret for flere og bedre våpen. Men kan Ukraina nyttiggjøre seg dem? Åpen krangel har brutt ut i vestlige medier. Borgermester i Kyiv, Klitsjko, anklaget Zelenskyj for å ha innledet en personkult. Dette er helt nye toner. Når krybben er tom bites hestene. Stoltenberg advarte/forberedte oss på dårlige nyheter fra Ukraina. Mange har fått med seg at Ukraina har problemer med rekrutteringen til fronten. Hva vil britene og nordmennene bidra med for å avverge nederlaget som synes uunngåelig? Vi sender live på Documents YouTube-kanal, Rumble-kanal og Facebook-side kl 21:00, og legger ut som podkast på Spotify, PodBean, Apple Podcasts og Google Podcasts. Hvis du setter pris på radiosendingene så støtt oss gjerne med et bidrag på Vippsnummer 638941  

Ouders van kinderen met long covid krijgen soms te maken met meldingen bij Veilig Thuis. Deze meldingen worden vaak gedaan door de school van het kind of door een arts, als kinderen te veel lessen missen of de ouders een behandeling weigeren. Wat er precies aan de hand? In Dit is de Dag een gesprek met onderzoeksjournalist Rianne van der Linden, Alfons Oude Loohuis, medisch adviseur van coronasteungroep C-support en met Judith Kuypers, voorzitter landelijk netwerk Veilig Thuis.

Een nieuwe serie podcasts van Jan Drenth en Ige de Haan met handige weetjes voor je iPhone. In deze aflevering gaan we in op het beheren van meldingen. Deze podcast serie werd eerder gemaakt voor en gepubliceerd door het audiotijdschrift NCT. Heb je nog vragen? Mail naar kennisportaal@visio.org, of bel 088 585 56 66. Meer artikelen, video's en podcasts vind je op https://kennisportaal.visio.org Koninklijke Visio expertisecentrum voor slechtziende en blinde mensen

Indeholder reklame for C More. En kvinde blev bekymret, da hun ikke havde hørt fra sin gode veninde i ugevis. De to plejede ellers at sludre i telefon dagligt. Til sidst tog hun forbi venindens lejlighed og opdagede, at der sad to parkeringsbøder i forruden på hendes bil, som havde siddet der uhyggeligt længe. Bagefter taler vi om et anonymt alarmopkald. Meldingen lød, at en mand var bevidstløs og havde brug for hjælp. Men fremme på adressen var der intet at se. Assisterende klip: Anders Eske Musik: Bensound.com Sag 1: 00:14:00 Sag 2: 00:58:44

Pernille Vermund stiller op til næste Folketingsvalg - og derfor er hun lige nu både forhenværende og mulig kommende formand for Nye Borgerlige. Meldingen kommer efter en række turbulente dage, hvor partiformand Lars Boje Mathiesen er blevet ekskluderet fra partiet. Kan Pernille Vermund redde det parti, hun selv stiftede? Var det retfærdigt eller nødvendigt at ekskludere Lars Boje Mathiesen? Medvirkende: Kim Edberg Andersen; MF, Nye Borgerlige, Githa Nelander, medlem af Næstved byråd, Nye Borgerlige, Niels Peder Ravn, medl. Københavns Borgerrepræsentation, Konservative, Anahtia Malakians, tidl. medlem af Nye Borgerlige, Joachim B. Olsen, politisk kommentator, BT, Pernille Skipper; tidl. politisk ordfører, Enhedslisten, Dan K. Jørgensen, medlem af Ringkøbing-Skjern byråd, Nye Borgerlige og Bruno Ostenfeldt Jensen; medlem af Ikast-Brande byråd, Nye Borgerlige. Du kan blande dig i debatten ved at ringe ind på 7021 1919. Vært: Cecilie Lange.

Pernille Vermund stiller op til næste Folketingsvalg - og derfor er hun lige nu både forhenværende og mulig kommende formand for Nye Borgerlige. Meldingen kommer efter en række turbulente dage, hvor partiformand Lars Boje Mathiesen er blevet ekskluderet fra partiet. Kan Pernille Vermund redde det parti, hun selv stiftede? Var det retfærdigt eller nødvendigt at ekskludere Lars Boje Mathiesen? Medvirkende: Kim Edberg Andersen; MF, Nye Borgerlige, Githa Nelander, medlem af Næstved byråd, Nye Borgerlige, Niels Peder Ravn, medl. Københavns Borgerrepræsentation, Konservative, Anahtia Malakians, tidl. medlem af Nye Borgerlige, Joachim B. Olsen, politisk kommentator, BT, Pernille Skipper; tidl. politisk ordfører, Enhedslisten, Dan K. Jørgensen, medlem af Ringkøbing-Skjern byråd, Nye Borgerlige og Bruno Ostenfeldt Jensen; medlem af Ikast-Brande byråd, Nye Borgerlige. Du kan blande dig i debatten ved at ringe ind på 7021 1919. Vært: Cecilie Lange.

Pernille Vermund stiller op til næste Folketingsvalg - og derfor er hun lige nu både forhenværende og mulig kommende formand for Nye Borgerlige. Meldingen kommer efter en række turbulente dage, hvor partiformand Lars Boje Mathiesen er blevet ekskluderet fra partiet. Kan Pernille Vermund redde det parti, hun selv stiftede? Var det retfærdigt eller nødvendigt at ekskludere Lars Boje Mathiesen? Medvirkende: Kim Edberg Andersen; MF, Nye Borgerlige, Githa Nelander, medlem af Næstved byråd, Nye Borgerlige, Niels Peder Ravn, medl. Københavns Borgerrepræsentation, Konservative, Anahtia Malakians, tidl. medlem af Nye Borgerlige, Joachim B. Olsen, politisk kommentator, BT, Pernille Skipper; tidl. politisk ordfører, Enhedslisten, Dan K. Jørgensen, medlem af Ringkøbing-Skjern byråd, Nye Borgerlige og Bruno Ostenfeldt Jensen; medlem af Ikast-Brande byråd, Nye Borgerlige. Du kan blande dig i debatten ved at ringe ind på 7021 1919. Vært: Cecilie Lange.

We worden dagelijks gebombardeerd door mails, meldingen, meningen, beelden, ... Het lijkt wel het nieuwe normaal, maar als fijngevoelige HSP'er kan dit nogal overweldigend zijn. In deze aflevering geef ik mee hoe ik omga met de 'digitale wereld'. - Website: www.papilia.be Instagram: @sophie_papilia Facebook: @papiliacoaching

Stond jij vanochtend ook weer in een overvolle trein? Best kans dat de oorzaak daarvan geen incident was, maar het gevolg van structurele problemen. Klokkenluider en werknemer bij de NS Luc de Rond zag steeds dezelfde technische mankementen voorbijkomen. Jarenlang probeerde hij zijn werkgever te bewegen hier onderzoek naar te doen, vertelt hij aan verslaggever Merijn Rengers. Maar de NS heeft niets met zijn meldingen gedaan.Gast: Merijn RengersPresentatie: Egbert KalseRedactie: Ruben Pest, Iris Verhulsdonk & Henk Ruigrok van der Werven Montage: Astrid Cornelisse & Ruben PestHeeft u vragen, suggesties of ideeën over onze journalistiek? Mail dan naar onze ombudsman via ombudsman@nrc.nl.Zie het privacybeleid op https://art19.com/privacy en de privacyverklaring van Californië op https://art19.com/privacy#do-not-sell-my-info.

Børn forklædt som flødeboller med sort farve i ansigtet kan ikke vises på skærmen, hvis man er en moderne medievirksomhed. Sådan lyder meldingen fra fiktionschefen hos TV2. Meldingen om, at den populære Pyrus-julekalender 'Alletiders julemand' alligevel ikke løber over skærmen har fået en masse danskerne til tasterne. Der er dem, der er for beslutningen, og så er der dem, der mener at 'woke-bevægelsen' nu er gået for vidt. Vi taler med forfatter og satiriker Anna Neye, der står bag bogen 'Emma Gad for hvide', om den aflyste julekalender. Det spanske luksusmodehus Balenciaga er kommet i strid modvind på grund af en noget kontroversiel billedserie, der involverer bamser, bondage og børn. Vi taler med en fotograf om Balenciagas seneste modekampagne. Vi skal også omkring udfordringerne i både techindustrien og bogbranchen og sangeren Hugo Helmigs tragiske dødsfald. Værter: Adam Holm, Cecilie Nielsen og Ane Cortzen.

Met Frits Barend, Yesim Candan, en Bobbi Eden bespreken we de laatste berichten uit het Oranje-kamp, de staat van ons zaad en HET WK-moment van Diego Maradona. Hoe kunnen advocaten en journalisten nog onbedreigd hun werk doen? Advocaat Jan Vlug maakt zich grote zorgen. En Jan Versteegh is naast presentator vooral vader van twee kinderen. Hij schreef het boek Doodmoe & Dolgelukkig over opvoeden.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Boswachter André Donker & weerman Jordi Huirne over het mooie weer - en de gevolgen daarvan. En heeft Kees van der Spek nieuwe meldingen gekregen na aanleiding van de veelbesproken uitzending rondom Spoorloos? Verder wordt de tafel aangevuld door Debby Gerritsen, Boris van der Ham, Ronald Molendijk en Filemon Wesselink.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Søren Pape Poulsen er presset af anklager om usandheder om sin ægtefælle, og nu skal han så skilles. Meldingen kommer efter flere historier om Papes mand Josue Medina Vasquez Poulsen. Ifølge Ekstra Bladet er Joshue hverken jøde eller nevø til den tidligere præsident i den Dominikanske Republik, som Pape ellers har sagt. Sammen med DRs politiske analytiker, Jens Ringberg, ser vi nærmere på, hvor stort et problem historierne er for Pape, der ellers i måling efter måling bliver kåret som den mest troværdige politiker. Og om skilsmissen er det, der kan sætte et endeligt punktum i sagen. Værter: Rikke Gjøl Mansø og Pia Glud Munksgaard.

Deze week is de parlementaire enquête naar de winning van Gronings aardgas hervat: vandaar dat Follow the Money de week opende met een hoofdstuk uit het aankomende boek van Sam Gerrits: ‘De Aarde en het gas'. Sam Gerrits vertelt over mijnschade door de eeuwen heen en laat zien dat de ontkenning daarvan niets nieuws is en niet alleen in Nederland speelt. Birte Schohaus licht toe hoe dit verhaal aansluit op het dossier de Shell Papers. Tot slot gaat het ook nog over lavasnuiven.

I slutningen af juli blev det offentliggjort, at tidligere medlem af DF, Peter Skaarup, tilslutter sig Inger Støjbergs Danmarksdemokraterne. Siden da har partiformand Inger Støjberg givet sig god tid med at finde sit hold af folketingskandidater til det kommende valg gennem en nøje screeningproces. Men i formiddags kunne partiformand Inger Støjberg så offentliggøre sit hold på 30 folketingskandidater. Vi taler med en af de nye Danmarksdemokrater: Dden tidligere DF'er Søren Espersen. Forbrugerne er ramt af rekordhøje elpriser, og det tegner kun til at blive værre til vinter. Når der i dag skal laves aftensmad og opvaskemaskinen typisk tændes, forventes prisen at være ca 8 kroner pr kilowattime (kWt). Før priserne gik amok kostede en kWt typisk to kroner. Vi forsøger at samle trådene til, hvorfor priserne stiger. Det var israelsk militær, der stod bag, da fem palæstinensiske børn i sidste uge blev dræbt af en raketangreb i Gaza. Sådan lyder konklusionen nu fra det israelske forsvar IDF. Meldingen kommer efter, at israelsk militær ellers i sidste uge hurtigt efter angrebet var ude og sige, at det var den palæstinensiske gruppe islamisk jihad der stod bag. Ifølge Gazas sundhedsministerium er i alt 48 palæstinensere blevet dræbt under de seneste ugers uroligheder i området. Mathias Bay Lynggaard og Søren Carlsen er værter. Erik Weir redigerer. www.dr.dk/lyd/p1/orientering

Det synses om hva neste års bidrag bør by på, Anders har noen bidrag selv, Subwoolfer har fått eget brygg og Måneskin gjør det stort på festivalscenen.

In de Tweede Kamer heerst grote verontwaardiging over de honderden kinderen die weggehaald zijn bij gedupeerden van de toeslagenaffaire. Maar wat gebeurt er met kinderen nadat ze eenmaal uithuisgeplaatst zijn? Wordt er dan goed voor ze gezorgd en zijn ze veilig? Argos vroeg bij de Inspectie Gezondheidszorg en Jeugd (IGJ) recente cijfers op van meldingen over seksueel grensoverschrijdend gedrag in de jeugdzorg. De aantallen zijn ‘schokkend' volgens hoogleraar Micha de Winter, die in de uitzending reageert op onze bevindingen. De Winter publiceerde in 2019 een onderzoeksrapport over fysiek, psychisch of seksueel geweld in de jeugdzorg tussen 1945 en 2019. Zijn commissie concludeert daarin dat signalen van 'systematisch geweld' de Inspectie wel bereikten, maar dat daarop onvoldoende werd gereageerd. Is het toezicht sinds het verschijnen van het rapport verbeterd?Lees ook het artikel

In de Tweede Kamer heerst grote verontwaardiging over de honderden kinderen die weggehaald zijn bij gedupeerden van de toeslagenaffaire. Maar wat gebeurt er met kinderen nadat ze eenmaal uithuisgeplaatst zijn? Wordt er dan goed voor ze gezorgd en zijn ze veilig? Argos vroeg bij de Inspectie Gezondheidszorg en Jeugd (IGJ) recente cijfers op van meldingen over seksueel grensoverschrijdend gedrag in de jeugdzorg. De aantallen zijn ‘schokkend' volgens hoogleraar Micha de Winter, die in de uitzending reageert op onze bevindingen. De Winter publiceerde in 2019 een onderzoeksrapport over fysiek, psychisch of seksueel geweld in de jeugdzorg tussen 1945 en 2019. Zijn commissie concludeert daarin dat signalen van 'systematisch geweld' de Inspectie wel bereikten, maar dat daarop onvoldoende werd gereageerd. Is het toezicht sinds het verschijnen van het rapport verbeterd?Lees ook het artikel

De zomer staat voor de deur, de jassen kunnen de kast weer in en dat betekent tegelijkertijd ook de opkomst van ‘de jeukrups'. Afgelopen maandagnacht begon de preventieve bestrijding van de Eikenprocessierups in Enschede. Maar hoe effectief is die bestrijding, en valt er nog wat te verbeteren?

Tech In Five brengt je elke werkdag het technieuws in vijf minuten. -Meldingen in Android worden strenger -Amazon neemt MGM over -TikTok test eigen versie van Stories -Samsung stelt de A73 voor -Reviews van de Apple Mac Studio -Videoreview van QRing -Nieuw deze week op de streamingdiensten

I går sendte DR et stort interview med fodboldspiller Christian Eriksen, der faldt om midt under en kamp i Parken sidste år. Her fortæller han, at han vil fortsætte i fodbold: "Meldingen har fået den danske sportspresse til at gå i sværmerisk selvsving" skriver sportsjournalist Asker Hedegaard Boye i en kommentar i Weekendavisen og spørger om sportsjournalistikken er blevet et ukritisk heppekor? Og det spørgsmål debatterer panelet blandt andet sammen med Asker i fredagens udgave af Kræs, hvor et panel vender ugen, der gik i kulturen. I panelet bliver der også diskuteret fascinationen af superrige mennesker, fordi det er kommet frem, at bådværfterne ikke kan følge med efterspørgslen på luksus-yachter. I kulturen fylder fascinationen af rigdom en masse - tag for eksempel aktuelle tv-serier som HBO's dramaserie Succession, norske Exit og Netflix's successerie Squid Game. Men hvem er de her rige mennesker? Det spørgsmål grubler tidligere erhvervsjournalist Jens Vilstrup over i panelet i dag. Jens er redaktør på magasinet Ud & Se og aktuel som forfatter med bogen Lalandia. Og så taler panelet om, corona har været med til at sætte skub i et rigt kulturliv. Det vurderer kulturjournalist på Nordjyske Birgitte Sonne. Hun ser i Nordjylland en tendens til, at kulturen på grund af corona har rykket sig mere, end den ellers ville have gjort på fx fem år. Vært: Maja Hald. Tilrettelagt af: Karoline Kjær Hansen. See omnystudio.com/listener for privacy information.

USB-sticks zorgen ervoor dat wij altijd en overal toegang hebben tot belangrijke informatie, kopieën kunnen maken of bestanden verder kunnen bewerken. Op die manier neemt de efficiëntie en de productiviteit toe. Deze grenzeloze flexibiliteit en mobiliteit brengen echter ook de nodige cyberrisico's met zich mee.Met regelmaat maken media melding van beveiligingsincidenten waarin USB-sticks centraal staan. Meldingen van verlies van USB-sticks met gevoelige gegevens zijn algemeen bekend. Minder bekend zijn incidenten waarbij gemanipuleerde USB-sticks zijn gebruikt om systemen te besmetten en gegevens te stelen. In deze aflevering legt security evangelist Eddy Willems uit hoe cybercriminelen USB-sticks misbruiken, wat de risico's zijn van USB-stick en hoe je ze veilig kunt gebruiken.

Tre danske topchefer meldte i denne uge ud, at de slet ikke kigger efter karakter, når de ansætter nye medarbejdere. Meldingen kommer i en tid, hvor elever og studerende sveder over eksamen og stræber efter så høje karakter som muligt. Ring til Radio4 debatterer i dag om, vi skal skrue ned for betydningen af karakter. Medvirkende: Esther Vyff Petersen, formand Danske Skoleelever, og Pernille Højgaard-Hansen, vicerektor Viborg Gymnasium og HF.

Stemmen som forteller deg da at det du gjør ikke er godt nok, eller at det du gjør ikke betyr noe, vil kunne forsvinne etter hvert. De aller fleste har en djevel og en engel sittende på hver sin skulder. Utfordringen starter når den rødkledte, høygaffelsvingende plageånden begynner å ta for stor plass. Da er det på tide å sette foten ned. Her om dagen fikk jeg en melding på YouTube. Den kom ut av det blå fordi YouTube kontoen har ligget litt brakk en god stund, for å si det sånn. Det skyldes i hovedsak at jeg har jobbet med podkasten. Trodde jeg. Men på grunn av meldingen og den korte dialogen som fulgte, tenkte jeg: Hvorfor har jeg egentlig sluttet å produsere videoer?Meldingen fra det som viste seg å være en ny abonnent (Eva), fikk altså sveivet i gang noen tankeprosesser. Det endte med at jeg ganske raskt fant fram kameraet og lagde en videopodcast. Der tok jeg et sårt tiltrengt oppgjør med meg selv. Se ukens episode på YouTube eller les mer på hjemmesidenStikk gjerne innom og hils på meg på SoMe: https://www.podcasterkai.com https://www.kaitrulsen.com/https://www.instagram.com/kai_trulsen/https://www.youtube.com/kaitrulsenhttps://www.facebook.com/PodcasterKai/ Hør Podkasten på Apple podkast: https://apple.co/3iWXW9hHør podkasten på Spotify: https://spoti.fi/3iODI1rMusikken er levert av Epidemic sound: https://www.epidemicsound.com/referral/026kg0/

Een paar waarnemingen die interesse wekken: bij Sint Jansteen is de Noordse Nachtegaal gezien. Het is de eerste melding uit Zeeland. Verder: in Middelburg vliegt de Aziatische Hoornaar. Dat is iets om minder blij mee te zijn. En: vogelkenner Wendy vertelt over het telwerk dat ze doet voor natuurorganisaties en overheden.

Meldingen har været klar fra statsminister Mette Frederiksen: De syv kvinder i syriske fangelejre er ikke velkomne i Danmark. Men sidste tirsdag får regerings-piben en anden lyd. Nu skal tre mødre tilbage til Danmark sammen med deres 14 børn. Hvem er de tre kvinder, som Mette Frederiksen kaldte landsforrædere, men nu har forbarmet sig over? Og hvilken skæbne venter dem og deres børn på dansk jord? Mellemøstkorrespondent Michael S. Lund har mødt kvinderne i de syriske fangelejre. Vært: Knud Brix.

Meldingen over misstanden in de uitzendsector leiden zelden tot een resultaat. Ook in deze uitzending: Mensen met autisme niet langer in de tang van de verplichte rijkeuringen en ReportersNL - Duitse justitie frustreerde uitlevering oorlogsmisdadiger met oorlogswetten

Soms worden slachtoffers daarbij afgeperst. Ook in deze uitzending: ReportersNL - mogelijke belangenverstrengeling bij kazernedeal Weert

Perspektivmeldingen legges frem for Stortinget hvert 4. år. Meldingen handler om utfordringer i norsk økonomi de neste førti årene, og regjeringens strategier for å løse dem. Kjedelig? Nei, det er enormt spennende og enormt viktig, særlig når Jan Zahl finner ut at Janne Stigen Drangsholt er drømmedama til hele Norge. I tillegg: Harald Birkevolds vikar, Terje Høyland, viser seg å være både misjonær, villig til å gå i fengsel og opptatt av korona i Asia. Bonus: En historie om Ari Behn med et ord som ikke egner seg på trykk.

Forhjulslir præsenteres i samarbejde med Oddset fra Danske Licens Spil +18. 22-årige Kristian Siig Hessel blev født med en hjertefejl, men det holdt ham ikke tilbage for at kaste sig ud i livet som cykelrytter. Som 11-årig indløste han licens i CK Fix Rødovre og talentet førte ham videre op på U19-juniorlandsholdet, hvor han blev en del af det stærke Team Roskilde Junior, og som senior kørte han i A-klassen for Team Synch-Giant. Kristian har aldrig ladet sit hjerte stoppe ham, han har aldrig set sig selv som syg på trods af, at han har en hjertefejl, som blandt andet har betydet, at han har fået indopereret en ICD-enhed. Men i 2019 opstod der nye problemer med hjertet. Midt under et cykelløb i A-klassen, var der noget galt. Der var noget galt med hjertet. Meldingen fra hjertelægerne var, at han skulle stoppe med cykling på elite-niveau. Rytmeforstyrrelserne i Kristians hjerte var livsfarlige, når det kom under hård belastning… I 10 år havde Kristian koblet sin identitet op på cykling, han var jo "cykelrytteren Kristian", men nu skulle han stoppe. Hvordan reagerer man på det som et ungt cykeltalent? Hvordan sluger man sin knuste drøm? Og hvordan kan det være, at man i første omgang kaster sig ud i livet som elitesportsudøver, når man har en hjertefejl? Og er der håb om en behandling, som kan gøre, at han kan lave et comeback? Dagens etape er en anden side af cykelsporten. Det er ikke historien om de store glamourøse sejre, men historien om et hjerte, som banker for cykling. En historie om passionen og kærligheden til cykelsporten, på trods af en masse udfordringer. Undervejs i Kristians historie, tager vi også snakken op om de mange hjerteproblemer man ser hos cykelryttere. Til at nuancere denne snak og dette perspektiv, er der til sidst på etapen et interview med Lars Juel Andersen. Han er hjertelæge og læge på det danske cykellandshold og World Tour-holdet, Team Qhubeka-ASSOS. Han giver svar på en del undrende spørgsmål til denne snak, og så fortæller han også om den obligatoriske hjertetest som World Tour-holdene er forpligtet til at udføre på deres ryttere. Medvirkende: Kristian Siig Hessel, Lars Juel Andersen og Anders Mielke

In deze podcast besteden we uitgebreid aandacht aan alles wat er komt kijken bij het melden van ongebruikelijke transacties. We zoomen in op de melding van ongebruikelijke transacties bij de Financial Intelligence Unit, de FIU. Maud Bökkerink, AML/CFT en Sancties adviseur bij Bokkerink Compliance International en trainer en partner bij FECwise praat ons bij. Met Maud's kennis van zaken en praktische insteek is de podcast een must voor zowel beginnende als ervaren Compliance Officers en medewerkers bij financiële instellingen die betrokken zijn bij het proces van FIU meldingen.

In deze podcast besteden we uitgebreid aandacht aan alles wat er komt kijken bij het melden van ongebruikelijke transacties. We zoomen in op de melding van ongebruikelijke transacties bij de Financial Intelligence Unit, de FIU. Maud Bökkerink, AML/CFT en Sancties adviseur bij Bokkerink Compliance International en trainer en partner bij FECwise praat ons bij. Met Maud's kennis van zaken en praktische insteek is de podcast een must voor zowel beginnende als ervaren Compliance Officers en medewerkers bij financiële instellingen die betrokken zijn bij het proces van FIU meldingen.

“Din kræft er i stadie 4 ud af 4 med spredning til lungerne og kategoriseres som en “avanceret sygdom”.” Meldingen fra lægen er chokerende og dybt foruroligende. Dittes far Claus taber for en gangs skyld mælet, og Ditte sættes over for et dilemma: “Vil du have ‘kemo 1', der giver dig den bedste chance for at overleve? Eller ‘kemo 2', hvor chancen for at overleve er mindre?Beslutningen skal Ditte træffe på stedet, for hun skal starte behandling med det samme. Det kan umiddelbart lyde som et nemt valg. Der er bare én faktor, som betyder utroligt meget for Ditte. Så hun vælger den kemobehandling med lavest sandsynlighed for at overleve kræften.Medvirkende: Ditte SvenssonTilrettelagt og produceret for LOUD af hearHEAR.nuRedaktionen: Anders Guldberg & Kristiane Dicte Wedel (speak)

In deze aflevering van de KbWorks Podcast vertellen Paul en Debby hoe je pop-up meldingen niet meer krijgt tijdens een Microsoft Teams vergadering. Want dit is best vervelend. Het geluid komt uit een video. Mocht je de demo uit deze aflevering graag in een video terug zien, bekijk dan de video op ons YouTube kanaal! Daar kun je alle video's van KbWorks terugvinden.

Mandag 12. oktober 2020, gjestet både Sjef Hæren, generalmajor Lars Lervik og Sjef Heimevernet, generalmajor Elisabeth Gifstad Michelsen, Oslo Militære Samfund og ga oss et felles foredrag om status og utfordringer.  Fotos:  Fredrik Ringnes, Hæren. Du kan lytte til podcast fra foredraget her. Manus fra talen finner du under: Støvlene på bakken SJ H: Forsvarssjef. Generaler, Admiraler - kjære forsamling. Jeg står her i dag sammen med sjefen for Heimevernet. Det er hyggelig å gjøre dette sammen med deg, Elisabeth. At vi gjør det på denne måten åpner for å snakke helhetlig om landmakten - og kanskje få noen nye innsikter. Jeg gleder meg også til å bli utfordret av dere i salen etterpå.   Hæren og Heimevernet er støvlene på bakken. Vi er de militære støvlene. Svarte marsjstøvler. Det finnes heldigvis også andre. Hvite sykepleiersko. Tykke brannvesen-støvler. Politistøvler. Hele det sivile samfunnet. Sammen skal vi marsjere i takt i totalforsvaret.   Forsvarssjefen sa til Anne Lindmo på NRK her om dagen: “Det er ikke bare Forsvaret som skal forsvare Norge. Hele Norge skal forsvare Norge”. Jeg kunne ikke vært mer enig. Ansvaret ligger på oss alle - ikke bare oss i grønt. Norge er god på fellesskapsløsninger. Historisk har vi tatt kloke valg både sikkerhetspolitisk og i forvaltningen av våre felles ressurser. Selv med pandemi, krakk i kronekursen, eldrebølge og klimakrise er Norge verdens beste land å bo i. Vårt største ansvar er å fortsette å forvalte dette og kunne gi denne fantastiske gaven videre til neste generasjon. Sikre fortsatt fred og frihet. Forsvarets oppgaver ligger i bunn og er forutsetningen for at alt dette andre kan eksistere.   SJ HV: Et levedyktig forsvar må ha evne til kontinuerlig tilpasning og utvikling. Det er de siste årene gjort betydelige grep for å utvikle både Landmakten og Forsvaret i takt med de endrede og mer krevende sikkerhetspolitiske omgivelsene. I inneværende langtidsplan vil jeg her trekke frem to hendelser som begge har økt vår forsvarsevne; Oppbyggingen av Finnmark Landforsvar- FLF, og gjennomføringen av NATO øvelsen Trident Juncture.   I 2015 var jeg bataljonssjef i Brigade Nord og fikk delta på den første storøvelsen i Finnmark siden 1967- øvelse Joint Viking. I 2015 var det fra landmakten kun Heimevernet og Grensevakten som hadde fast tilstedeværelse i Finnmark. Stortinget besluttet i 2017 å gjenopprette Finnmark Landforsvar lokalisert på Porsangmoen. Jeg mener FLF er et godt eksempel på Landmaktens evne til å gjennomføre politiske vedtak med de ressurser som er tildelt. Etableringen av FLF ble forsert med smarte grep og prioriteringer i Hæren og Heimevernet, og vært klar til innsats fra 1.mai i år. Fra samme dato fikk sjef FLF taktisk kommando på HV-17 i det daglige. Landmakten er dermed samlet under en ledelse i Finnmark, og torsdag førstkommende møtes Lars og jeg på Porsangmoen for å diskutere den videre utviklingen av FLF.   En solid norsk egeninnsats vil sammen med alliert forsterkning gjøre forsvaret av Norge sterkt og troverdig. Dagens trusselbilde gjør det nødvendig å fokusere på både beredskapsplanlegging og planverk. I tillegg til nasjonale planverk har både NATO og USA planer for innsats i Norge. Denne allierte forsterkningen er en sentral del av Norges forsvarsplaner og skal planene være troverdige er jevnlig tester nødvendig gjennom øvelser. For to år siden var ca 50 000 soldater fra 31 allierte og partner nasjoner i Norge for å delta i den største NATO øvelsen siden den kalde krigen, øvelse TRIDENT JUNCTURE. Både de allierte forsterkningsplanene, nasjonale planer og Norges evne som vertsnasjon ble betydelig forbedret gjennom både planleggingen og selve gjennomføringen av øvelsen. Spesielt vil jeg trekke frem den positive utviklingen av vårt totalforsvar. Videreutvikling av totalforsvaret står fortsatt sentralt. Spesielt viktig er vår nasjonale evne til situasjonsforståelse og håndtering når det gjelder sektorovergripende trusler. Våre potensielle motstandere har gått bort fra det tradisjonelle synet på krig som et enten-eller. Deres virkelighet er kontinuerlig konflikt. Dette er en kamp der store deler av aktiviteten skjer i gråsoner, ofte i skjæringspunktet mellom sektorer, etater og lovverk. Eksempler spenner fra spionasje, snikmord og desinformasjon til valgpåvirkning og droneangrep. Men - det kan også være langt mer tradisjonelle intervensjoner med divisjoner av mekaniserte styrker, strategiske bombefly og atomdrevne ubåter. I denne “ny generasjon krigføring” som det ofte kalles - er ikke overgangene mellom fred, krise og krig lengre åpenbare og både Forsvaret og de sivile sektorene vil kunne rammes.   SJ H: Vi står og vil stå overfor et bredt spekter av trusler og utfordringer. Jeg vil benytte anledningen til å løfte frem et aspekt som ikke har fått stor nok plass i den norske sikkerhetspolitiske debatten – atomvåpen og risikoen for bruken av dem i nordområdene. For ordens skyld understreker jeg at jeg kun referer til åpne kilder.    Andre juni i år signerte Putin O-kaZ nummer 355. På norsk blir tittelen på dokumentet “Den Russiske Føderasjons grunnleggende prinsipper for nukleær avskrekking”. Dette er første gang etter Sovjetunionens oppløsning at Russlands operative føringer for bruk av atomvåpen offentliggjøres.   Det nye og foruroligende ligger i hvilke type situasjoner som det i dette dokumentet sies at kan utløse bruk av atomvåpen: «Angrep mot kritisk myndighetsstruktur, eller militære anlegg, som hvis forstyrret, hindrer russisk evne til nukleær respons; og Aggresjon mot den russiske stat med konvensjonelle våpen på en måte som truer statens eksistens.» Det åpnes altså eksplisitt for å svare på konvensjonelle trusler med atomvåpen.   Når vi vet at det ligger militære anlegg som sikrer Russlands andreslagsevne kun få kilometer fra norskegrensen - og dette er en evne som de vurderer som kritisk viktig for sin stats eksistens – så angår dette oss.   Nærheten til russiske strategiske kapasiteter er ikke noe nytt og har nok vært hovedrasjonalet til den norske tilnærmingen med å kombinere avskrekking og beroligelse. Russisk persepsjon må fortsette å være en del av vår kalkyle. Norske skip, fly og soldater i nord sikrer at vi fremstår som gode allierte og er NATO i nord – dette bidrar til avskrekking. Samtidig er jeg sikker på at vi med å operere norske skip, fly og soldater i nord også fremstår som forutsigbare og bidrar til beroligelse overfor naboen i øst.    Tilstedeværelse på land er et absolutt uttrykk for et lands vilje til å forsvare seg selv. Landterritoriet er også utgangspunktet for sjø- og luft-territoriet; - og de økonomiske rettighetene på kontinentalsokkelen. Norsk militære evne på land vil aldri kunne oppfattes som en offensiv trussel utenfor norsk territorium. Men den gir en troverdig nasjonal terskel mot angrep.   Man kan få mye innsikt om militære utfordringer ved å se på kartet. Geografien er konstant. Vi har alltid hatt utfordringer med å forsvare vårt store landområde med vår lille befolkning. Selv om ting endrer seg, har også fortiden noe å lære oss.   Når vi står sammen i dag, er det naturlig å reflektere over landmaktens felles historie. Christian IV opprettet den norske Hæren i januar 1628, og allerede da finner man et skille mellom utskrevne bondesoldater og vervede. Bondesoldatene, ryggraden i Hæren skulle forsvare Norges territorium, mens de vervede, og særlig offiserene, gjorde krigstjeneste også utenlands.   Utenlandsdeployeringer var dyrt, den gang som nå. I perioden 1760 til 1779 var nesten halvparten av Hæren var deployert til hertugdømmene Slesvig og Holstein. Da brukte den norske staten 77 prosent av statsbudsjettet på Forsvaret! Under den kalde krigen krøp kanskje budsjettene opp mot en fem-seks prosent, men også det blir småpenger i forhold.   Allerede fra gammelt av hadde Hæren vært organisert i to forband, Linjen og Landvernet. Med Grunnloven ble skillet mellom de utskrevne og de stående styrkene formalisert, og da Grunnloven ble revidert etter unionsinngåelsen med Sverige, ble det inngått et kompromiss. Linjen skulle være den stående Hæren som Kongen kunne disponere fritt. Landvernet, derimot, skulle mobiliseres for forsvar av landet, og var folkets soldater. Det slås ettertrykkelig fast i grunnlovens § 25 at: «Landvernet og de øvrige tropper som ikke kan henregnes til linjetroppene, må aldri uten Stortingets samtykke brukes utenfor rikets grenser.» Etter de siste dagers debatt om saken ser det heller ikke ut til å bli noen endringer i denne paragrafen fremover.    Landmakten har ofte vært gjenstand for politisk kamp – kanskje særlig tydelig mellom Karl Johan og Stortinget under unionstiden, og mellom politiske fløyer i mellomkrigstiden. Da stod striden mellom to ytterpunkter, enten en ren profesjonell hær eller en folkemilits. Resultatet ble, som de fleste vet, en papirtiger med altfor stort gap mellom organisasjon og oppgaver på den ene siden og midlene til drift, trening og materiell på den andre. Dette er altså ingen ny utfordring.   SJ HV: Diskusjonene omkring utvikling av landmakten har i de siste tiårene hatt mange vinklinger; Verneplikt eller profesjonalisering. Tung eller lett. Territoriell eller mobil. Stort volum eller nisjekapasiteter. Debattene har ofte blitt polarisert – det ene fremfor det andre. Med historien i ryggsekken og et klart blikk mot fremtiden er det tydelig at landmakten fortsatt må innrettes for raskt å kunne operere i de mest utenkelige situasjoner. Samvirke og komplementær utvikling av Hæren og Heimevernet vil danne basisen for denne utviklingen. Det er åpenbart at Hærens slagkraft raskt må kunne settes inn der det er nødvendig. Like fullt må Heimevernet gjennomføre territorielle operasjoner for å både sikre og understøtte nasjonale og allierte operasjoner i Norge. Hæren og Heimevernet utfyller hverandre – vi er komplementære, og det eksisterer hverken et grunnlag eller dialog om sammenslåing. Gevinsten av samarbeidet ser vi på flere områder. Det går en linje fra felles taktisk ledelse i Finnmark, til pilotprosjektet vi gjennomførte i sommer der soldater fra blant annet Garden utdannet seg som HV-lagførere underveis i sin førstegangstjeneste. Videre har sjefen for Heimevernets skole og kompetansesenter nå fast plass i Sjefen for Hærens Våpenskoles fagforum. Der det gir merverdi tenker vi felles, uten at det skader vår egenart eller fokusområder.   SJ H: Vi ser heller ingen fordeler med en sammenslåing av Hæren og HV – heller tvert imot siden det er ulikhetene, som når de kombineres, gjør oss best i stand til å forsvare landet. Enhver selvstendig nasjon har et tidløst ansvar for å holde seg med et forsvar gjør det i stand til å opprettholde egen suverenitet. Hvordan fiender oppfører seg og utviklingen av sikkerhetssituasjonen påvirker oss og hvordan vi innretter Forsvaret. Det fungerer selvsagt også motsatt vei. Enhver motstander vurderer hva han står ovenfor, og hvilke kostnader som er assosiert med forskjellige handlingsalternativ. Heimevernet har en stor verdi med sin evne til umiddelbar respons, lokalkunnskap og tette kobling til sivilsamfunnet. Jeg mener at Heimevernet også har et annet fortrinn, kanskje ikke like uttalt i de overordnede målsettingene, men like fullt noe enhver som vurderer okkupasjon eller andre offensive handlinger på norsk landterritorium må ta i vurderingen. Det er umulig å komme unna at det finnes en militær organisasjon i hele landet - desentralisert og med relativt flat struktur - som vil være der over tid. Sammen med plakaten på veggen er dette en type “langsiktig kostnad” som en potensiell aggressor vil måtte regne med å “betale ned” over lang, lang tid. Derfor spiller Heimevernet en spesiell og viktig rolle i vår samlede forsvaresevne. Enhver motstander skal vite at Norge vil bli "ei hengemyr" hvor både militære og sivile ressurser vil yte innbitt motstand. SJ HV: HV er overalt-alltid, først ute og lokalt forankret i by og bygd. Hæren har slagkraft og mobilitet. De kan vinne en trefning på land, ta og holde lende - og skape forutsetninger for langsiktig sikkerhet. De tar også ansvaret internasjonalt og leverer bidrag til alliansen i utlandet - dette er en type sikkerhetsvaluta der norske soldater står høyt i kurs. Dette kan Norge veksle inn i forpliktende sikkerhet her hjemme.    Lars nevnte de gamle dagers Landvern. En ting til som det er verd å merke seg om Landvernet var at det bestod av reserver. De ferskeste årskullene av soldatene som hadde tjenestegjort i Linjen utgjorde kjernen i Landvernet, og kunne enten benyttes for å løse Landvernets oppdrag, eller føres tilbake til Linjen ved behov. Når vi ser hele verneplikten på 19 måneder under ett kan vi trekke paralleller til historien. Allmenn verneplikt er i 2020 et viktig grunnlag for landmaktens operative evne, og HV er helt avhengig av Hæren for å kunne opprettholde en styrkestruktur på 40 000 soldater. Med ett årlig behov på 4000 soldater, er det primært de som har gjennomført førstegangstjenesten i Hæren som sikrer HV det årlige påfyllet. Tradisjonelt har soldater fra Hæren vært «på vent» i mange år før de har blitt overført til HV. For Hans Majestets Kongens Garde og Grensevakta er det nå besluttet at soldatene skal direkteoverføres til HV etter endt førstegangstjeneste. Dette vil gi Heimevernet forutsigbar tilgang på soldater med fersk og riktig kompetanse, der de fortsatt har syv måneder igjen av verneplikten som kan brukes til årlig trening og øving.   Tanken om reserver for Landmakten er som dere skjønner gammel, men samtidig er reserver den mest moderne og fleksible ressursen som finnes. De legger grunnlaget for et troverdig norsk forsvar som har både kvalitet og kvantitet.   SJ H: “Reserver er en skjult juvel som undervurderes av mange”, sa den estiske presidenten Kersti Kaljulaid på en konferanse nylig. Denne sannheten begynner å gå opp for stadig flere moderne land med behov for større dybde og utholdenhet. Derfor har jeg gitt Hærstaben oppdraget med å lage en plan for hvordan vi kan tenke nytt og offensivt om reservene i Hæren. Den skal ikke bare være fyll i en styrkestruktur. Reserven er en operativ del av Hæren. For å kunne utnytte reserven fullt ut må vi sikre at soldatene er utrustet riktig, vet hvilke avdeling de inngår i og at vi har riktig kompetanse på riktig plass.   Inspirert av HVs innsatsstyrker, skal vi se på nye og fleksible bemanningsløsninger. Erfaringene med reserver, både her hjemme i tidligere tider og i Europa i dag, viser at disse systemene øker utholdenheten og at reaksjonstiden fortsatt kan være tilfredsstillende - når det kombineres med en troverdig stående struktur. Reservistene, hvis organisert effektivt og utnyttet på en fleksibel måte i tett dialog med viktige kunnskapsmiljøer, kan tilføre Hæren verdifull oppdatert sivil kompetanse, men de tar også med seg ny kompetanse tilbake til sitt daglige virke.   Reserver er og blir en viktig del av Hæren som vi - og våre potensielle motstandere - må regne med. SJ HV:Reservister fyller viktige funksjoner i Forsvaret, og utviklingen tyder på økt bruk av reservister i tiden fremover. Avdelinger bestående av reservister er kosteffektive og har stor forsvarsvilje, men vi må ikke forledes til å tro at dette er en gratis-løsning. Reservister med manglende kompetanse, uten nødvendig materiell og uten kompetent ledelse er ikke effektive militære avdelinger. Reservister må ikke bare bli ett tall, men må sees på som ett system. Heimevernet har helt siden opprettelsen i 1946 bestått av reservister. Tilførsel av troppeførerkompetane på spesielt lag og troppsnivå er et område som i dag er en utfordring og krever fokus. De siste store kullene fra Krigsskolene og befalsskolene begynner å bli godt voksne og er i ferd med å avslutte sin verneplikt. Men det er få til å ta over. Dagens produksjon av troppeførere tar ikke høyde for behovene i Heimevernets styrkestruktur. Med et årlig behov på 400 nye lagførere er resultatet at HV i dag mangler formalkompetanse på ca 1000 av våre 4000 lagførere. Systemet er ikke bærekraftig, men som dere skjønner er problematikken godt kjent og analysert. HV jobber nå på mange fronter både internt og eksternt for å løse utfordringen. I løpet av 2021 forventer jeg at prosesser og metoder som både tetter gapet og sikrer jevn tilgang av troppeførere er identifisert. Viktig i denne utviklingen er både Forsvarets Personell og Vernepliktssenter, Forsvarets Høyskole og alle styrkeprodusentene, spesielt Hæren. Arbeidsgiverne til heimevernssoldatene er også en viktig bidragsyter til forsvarsvilje, og viktig for et velfungerende reservistsystem. Det kan være krevende når deres beste kvinner og menn blir kalt inn til øvelse i Heimevernet, men i retur får de soldater og befal med unik kompetanse. For å synliggjøre Heimevernets tilstedeværelse og anerkjenne både heimevernsoldatene og arbeidsgiverne vil jeg oppfordre alle heimevernsoldater til å bære sin militære uniform på jobb 4. desember i år på #uniformpåjobbendagen.   SJ H: Jeg vil også løfte frem soldatene våre som er inne til førstegangstjeneste. Reservister og verneplikten er mekanismer som i kombinasjon kan gi oss en troverdig utholdenhet og en styrkebrønn som fungerer - til tross for at vi er et høykostland. Verneplikten gir oss noe helt unikt. Vi har en mulighet som svært få andre land har til å velge fremtidens soldater fra toppsjiktet i hvert årskull. Våre soldater, enten de tjenestegjør i Hæren eller i HV, er blant de smarteste, flinkeste og best motiverte unge kvinnene og mennene i hele verden. I løpet av førstegangstjenesten får de opplæring som gjør at de kan bemanne avanserte systemer og, hvis det kreves, ta sin plass i striden.   Førstegangstjenesteen forkuserer ikke bare på ferdigheter, minst like viktig er utviklingen av holdninger. Dette gjør at den stående delen av Hæren - og reserven – består av godt trent personell som kan ta egne, gode avgjørelser når det gjelder. Dette gjør at jeg stoler på at norske soldater tar etisk riktige valg. General Jim Mattis fremhevet også dette i sin tale på årets Army Summit. Det er førstegangstjenesten som gjør at vi kan ha en landmakt av langt høyere kvalitet enn innbyggertallet vårt skulle tilsi.   I tillegg gir verneplikten en annen også litt udefinerbar verdi. De knytter Forsvaret og folket sammen. Det gir forståelse, legitimitet og tillit. Verneplikten er nødvendig for å opprettholde en levedyktig forsvarsstruktur i et land som vårt.   Som vi var inne på tidligere, er det en stor grad av overlapp og felles utnyttelse av soldater mellom oss to, Elisabeth. Dette er et samarbeid som fungerer bra, og sånn skal det være. Som forsvarsgrensjef hviler det også et overordnet ansvar på meg for soldatene i styrkestruktur og produksjonsstruktur i både Hæren og i HV. Jeg skal sende de beste til HV, og ikke bare soldatene som har fullført førstegangstjenesten, men også befal og offiserer som skal være ansatt i HV til daglig. Etter en periode i HV, kommer disse tilbake til Hæren og resten av Forsvaret med verdifull kompetanse og ny forståelse for våre felles utfordringer.    SJ HV: Som du vet Lars ser vi i Heimevernet allerede nytten av den utvekslingen du beskriver, og du skal få dine dyktigste kvinner og menn i retur.  Dette vil sikre ansatte med økt forståelse for helheten i Landmakten, noe som vil være avgjørende for et godt samvirke.  Det er Heimevernet som i dag utgjør Norges territorielle landforsvar. Oppgaven ble overført fra Hæren i 2006, da Hærens territorielle regimenter ble lagt ned. Heimevernets egenart bygger i tillegg på de samme prinsippene som ved etableringen for snart 74 år siden; Lokale, raskt mobiliserbare styrker som kjenner hverandre, terrenget, lokalbefolkningen og normalsituasjonen i sitt operasjonsområde. Mange av våre HV-soldater har i tillegg sivil kompetanse og et formidabelt nettverk i lokalsamfunnet, som på en unik måte bidrar til å løse både små og store utfordringer Territorielle operasjoner er Heimevernets viktigste bidrag inn i en komplementær landmakt. Hva betyr så dette? Territorielle operasjoner er viktig både for vår nasjonale evne til å gjennomføre fellesoperasjoner, samt motta allierte forsterkninger. HV som landsdekkende organisasjon bidrar til situasjonsforståelse, sikrer kritisk viktig infrastruktur, samt er ansvarlig for samordning og samvirke i totalforsvaret fra militær side på både lokalt og regionalt nivå. Alt dette havner under paraplyen territorielle operasjoner. For å sikre oss en helhetlig utvikling av territorielle operasjoner i dagens forsvar vil HV innen sommeren 2021 ha et nytt konsept på plass. Det nye konseptet for territorielle operasjoner vil også ta inn over seg funnene i den pågående FFI studien «HV mot 2030» og adressere blant annet metode for ivaretakelse av territorielle operasjoner i kystsonen.   SJ H: Hæren har i løpet av de siste årene blitt tilført mer personell; Antallet soldater vokser – rett i underkant av 300 årsverk siden forrige langtidsplan. Med disse og for å møte de nye utfordringene vi står overfor, har Hæren gjort mye de siste årene. Vi forserte oppbyggingen i Finnmark med flere år og har styrket tilstedeværelsen i Finnmark med flere hundre soldater.   Hæren har også gjort betydelige grep for å styrke reaksjonsevnen og vi har derfor nå avdelinger som kan settes inn i løpet av timer og dager – ikke uker og måneder. Vi har også startet arbeidet med å bedre utholdenheten gjennom oppbygging av forsyninger i tett samarbeid med Forsvarets Logistikkorganisasjon. Samlet sett har dette vært en viktig og riktig utvikling.   Hva som skal prioriteres fremover for Hæren vil være gjenstand for diskusjoner og beslutning i Stortinget utover høsten. Men, basert på Forsvarssjefens Fagmilitære Råd og det som er uttalt offentlig, er jeg sikker på at Hærens operative evne skal styrkes og at Hæren skal vokse. Hvis oppdraget kommer kan vi i Hæren raskt iverksette en rekke tiltak for å øke operativ evne; Fullføre styrkingen av tilstedeværelsen i nord gjennom å ferdigstille etableringen av Finnmark Landforsvar og etablere den fjerde manøverbataljonen i Brigade Nord. Styrke reaksjonsevne for innsats hjemme og ute ved å etablere en komplett mekanisert brigade med høy oppsettingsgrad. Dette gjør også at vi møter det viktigste målet NATO har satt for Norge og såldes bidrar til alliansens samlede evne. Øke utholdenheten gjennom å modernisere bruken av reserver og sikre at vi har tilstrekkelig med logistikk.     SJ HV: Nytt materiell krever ny kompetanse, men det gjør gammelt materiell også. Likhet i materiell og utrustning er en viktig faktor for en effektiv utnyttelse av hele verneplikten i Landmakten. Systemet med at HV arvet fra en stor mobiliseringshær er ikke lenger relevant – materiell er brukt opp når det utfases av Hæren. I dag sitter vi med flere materiellprosjekter som ikke er fullfinansiert og dermed ikke leverer tilstrekkelig volum for å dekke Heimevernet sitt behov. Eksempler er innføringen av nye maskingevær og VW Amarok. Resultatet er krevende for en reservist organisasjon som Heimevernet både kompetansemessig og logistisk. Forsvarssjefen la for ett år siden frem sitt fagmilitære råd (FMR) som innspill til ny langtidsplan for Forsvarssektoren. For Heimevernet viste FMR først og fremst behovet for å opprettholde fokuset på å få det vi har til å virke enda bedre. For Hæren legges det opp til en betydelig styrking, en styrking som jeg som sjef Heimevernet støtter fullt ut. Selv om det begynner å bli lenge siden FMR er signalet om en brigade til viktig. FMR søker å reetablere et forsvar i god balanse mellom land-, sjø-, og luftstridskreftene med evne til fellesoperasjoner både alene og sammen med allierte. Økt volum, både på stående styrker og reserver i Hæren er en tvingende nødvendig ambisjon for løse de oppgavene Forsvaret har på en troverdig måte. Meldingen totalt er tydelig - det er behov for vekst, både personell, strukturmessig, materiell, og tilhørende eiendom, bygg og anlegg. Det er mulig å vokse raskt- og dette arbeidet burde starte allerede nå. Her venter vi spent på ny langtidsplan - det handler nå om politisk vilje.   SJ H: Jeg er i den heldige posisjonen at det er sterk konkurranse om å få jobbe i Hæren. Lenge før det var snakk om COVID-19 og krise i arbeidslivet hadde jeg opptil ti soldater som søkte per stilling i Hæren. Dette er flotte folk - kremen av norsk ungdom. Jeg er stolt når jeg møter dem, og glad for at de vil være med på laget. Forsvaret iverksetter nå målrettede tiltak for å beholde det personellet vi har og samlet sett gjør dette meg trygg på at vi, når oppdraget kommer, kan vokse raskt.   Det er også positive endringer innenfor materiell – i forrige uke fikk Hæren tilført de fire første nye artilleriskytsene K-9. Artilleri er ett av våre to hovedvåpen. Opsjonsavtalen som eksisterer på flere artilleriskyts er et godt eksempel på hvor vi kan vokse raskt hvis viljen er der. Vi er også snart i mål med anskaffelsen av en familie kjøretøy av det jeg mener er verdens beste kampvogn - CV90. Men vi har også fortsatt betydelige mangler på materiellsiden. Noe av dette skyldes behov for å erstatte gammelt materiell – stridsvogn og lastevogn er eksempler materiell som langt på vei har passert sin operative og tekniske levetid. Jeg trenger nye stridsvogner, det andre av våre to hovedvåpen, så raskt som mulig. Vi må også tilpasse oss fremtidens trusler – anskaffelser av luftvern og utstyr for elektronisk krigføring er eksempler på dette. Gjennomgående har vi en utfordring med for lavt volum – det positive med dette er at vi ikke trenger lange utviklingsprosjekt på nye materielltyper, men heller kan fokusere på å anskaffe mer av det vi har.   SJ HV: Samarbeidet i Finnmark er et godt utgangspunkt for å belyse hvilke effekter vi får når Hæren og Heimevernet kan vokse og jobbe sammen. Først og fremst vil jeg slå fast, en gang for alle, at det er landmaktens oppdrag og plikt å forsvare hele Norges territorium og alle innbyggerne våre. Det gjelder like mye Finnmark som Oslo. Det må det aldri være tvil om hvis tilliten mellom folket og Forsvaret skal være tilstede. Det er akkurat denne tilliten som muliggjør forsvaret av en landsdel som er så stor, og som har en geografi og klimatiske forhold som gjør militære operasjoner krevende.   En liten hær kan aldri ha fysisk kontroll på hele Finnmark, men det kan menneskene som bor der. Vi snakker ofte om sensorer og effektorer, men glemmer ofte det menneskelige terrenget. For sensorer er nettopp ofte mennesker som ser og hører ting, enten det er HV-personell, eller lokalbefolkningen som tar kontakt med sambygdinger de stoler på. De er veikameraer og viltkameraer, sivile peileradarer og sonarer, lokalaviser og Facebook. En effektor er ikke alltid et missil eller en artillerigranat, men kan like gjerne være en veltet lastebil eller et mobilkamera. Samtidig har HV gjort grep for å sikre rask tilgang til kortreiste soldater i det området hullene har vært størst- Finnmark. Heimevernet startet sommeren 2019 opp seks måneders førstegangstjeneste på Porsangmoen. Hensikten er å bidra til å fylle opp styrkestrukturen i HV-17 med godt trente heimevernssoldater. Utdanningen av de to første kullene har vært en suksess og prosjektet videreføres så lenge det er et behov, i første omgang ut 2022. Finnmark Heimevernsdistrikt (HV-17) er en vesentlig del av Finnmark Landforsvar. Operasjoner i Finnmark vil være svært krevende. Uten lokal- kunnskap, forsvarsvilje og tillit i befolkningen – helt umulig. SJ H: I Finnmark Landforsvar har vi integrert landmakten under en felles operativ kommando. Dette gir oss langt bedre evne til å samordne våre ressurser med Forsvarets øvrige kapasiteter, og ikke minst koordinere tett med sivile ressurser som Fylkesmann og Politimester. Dette er samvirke i praksis. I en lavere del av konfliktskalaen vil det i hovedsak være Heimevernet som støtter sivile myndigheter, men Hæren vil selvsagt bistå ved behov. I den øvre del av konfliktskalaen vil Hærens avdelinger stå for hoveddelen av stridshandlingene, mens HV sørger for å sikre kritisk infrastruktur, viktige områder og akser i samarbeid med sivile myndigheter.  Kombinasjonen av HVs volum og lokalkunnskap med Hærens mobilitet og slagkraft gjør at vi har et betydelig hjemmebanefortrinn.    På hjemmebane skal vi gjøre alt for å avskrekke en motstander, og hvis nødvendig, møte en motstander som på landjorda. Dette krever evnen til å slå knallhardt tilbake og over tid gjennomføre strid mot en motstander som har betydelige mengder med stridsvogner, panservogner, artilleri, helikopter og andre moderne kapasiteter. Operativ planlegging og en rekke simuleringer har entydig konkludert med at Hæren må ha en betydelig mekanisert kapasitet, sammen med lettere forband, for å kunne lykkes på morgendagens slagfelt. Den mekaniserte Brigade Nord er utgangspunktet for å etablere en slik moderne panseret kapasitet. Denne pansrede knyttneven vil sammen med lettere forband og jegerforband fra Hæren, samt HV og resten av Forsvaret gjøre oss godt i stand til å lykkes.     SJ HV: Finnmark har en befolkning på ca 75 000. FLF har ca 2000 heimevernssoldater og mer enn 1000 hærsoldater. Disse 3000 menneskene, med tilgang til både enklere og mer avanserte sensorer og systemer, kan bidra til et godt bilde av hva som skjer på land og blandt befolkningen. Tillit mellom sivilbefolkning og militære avdelinger bygges i fredstid og sterke bånd knyttes for krise og krig.   En positiv bieffekt av at Hæren styrkes i Finnmark og at er at også Heimevernet rekrutterer bedre. For første gang på svært mange år er distriktsstaben i HV-17 fullt bemannet. Dette viser at Porsangermoen fremstår som et spennende tjenestested, hvor man kan gjøre karriere i mange år. Vi ser allerede at personell har blitt rekruttert fra HV-17 til FLF stab og Porsanger bataljon. På lang sikt kan dette bidra til bedre rekruttering av finnmarkinger til Forsvaret og at forsvarspersonell bosetter seg i landsdelen. Dette vil ytterligere forsterke knytningen mellom folk og forsvar.   Når det kommer til forsvaret av Norge har vi som folk og nasjon en klar styrke og det er soldaten vår. Under de innledende kampene våren 1940 var det mye som som sviktet i det norske forsvaret, men ikke soldaten. Viljen til å kjempe og viljen til å ofre livet i forsvaret av landet var der hos alle dem som møtte overmakten med utrangerte våpen og svak ledelse, og den kampen fortsatte i hele samfunnet vårt gjennom okkupasjonen også. Jeg er helt sikker på at den viljen er like sterk i dag, og jeg vet at våre soldater, fra vernepliktige og stående mannskaper til reserver, fra lokale HV-avdelinger til totalforsvaret og resten av det sivile samfunnet, vil stå sammen hvis dagen kommer og vi må forsvare landet vårt igjen.   SJ H: Den dagen kan komme hvor vi igjen må forsvare Norge med våpen i hånd. Landmakten har gjennom historien forsvart landet vårt ved flere anledninger og ikke minst sørget for at motstandere har avstått fra å angripe landet.  Landmakten – Hæren og HV skal sammen sørge for at vi også er rustet til å møte en stadig mer usikker fremtid.  Dette er en billig forsikring. Jeg har en urokkelig tro på den norske forsvarsviljen, men vi må også huske på forsvarsevnen. Dette betyr at vi må opprettholde og styrke landmakten, verne om den slik at den igjen kan verne landet.    SJ HV: For å forstå denne fremtiden, må vi også tenke sammen. Derfor annonserer vi også nå et felles landmaktforum som vil gjennomføres i løpet av neste år. Følg med! Det skal stilles krav til oss, vi er tross alt gitt en enorm tillit – det er vi som vokter folket med våpen i hånd. Jeg vet at vi skal vise oss den tilliten verdig – sammen!   Takk for oppmerksomheten. Vi er klare for spørsmål.      

Myndighederne strammer nu reglerne i 18 kommuner, for at forhindre coronaen i at sprede sig yderligere. Den planlagte udvidelse af tilskuerordningen til andre idrætsarrangementer end fodbold udskydes, Forsamlingsforbuddet sættes ned fra 100 til 50 personer. Og så skal de festglade hjem til Askepottid, nattelivet skal igen lukke ved midnat. Foreløbig gælder restriktionerne i de kommende 14 dage. I dag kom Elbil-kommissionen med sine anbefalinger om, hvordan man kan få indført 1 million el-biler i 2030. Meldingen er, at visionen ikke kan lade sig gøre uden en stor ekstraregning for staten. Vi taler med kommissionens formand, Anders Eldrup. Donald Trump afviser på forhånd at ville anerkende et nederlag ved præsidentvalget om to måneder. Så hvad sker der, hvis han taber og fx ikke vil træde tilbage, fordi han mener det hele er svindel? Forskere og valgeksperter har lavet rollespil for at finde svaret. Louise Windfeld-Høeberg og Søren Carlsen er dagens værter, Tine Møller Sørensen redigerer. www.dr.dk/orientering

Dit is de AD Nieuws Update van 19 mei 2020 met Jamie Trenité. Support the show.

FOCK OG GEJL I ALTERNATIVET Alternativisternes Messias, Uffe Elbæk, annoncerede i december, at han ville gå af som politisk leder for Alternativet. Meldingen satte laviner i gang i partiet, og kandidatfeltet til at blive ny politisk leder voksede sig så stort, at det ikke kunne tælles på én hånd. Med roadshows rundt i landet, velproducerede kampagnevideoer og en strøm af debatindlæg argumenterede kandidaterne for, hvorfor det lige netop var dem, der skulle bære Uffes fakkel videre. Stemmer fra Baglandet har selvfølgelig holdt et vågent øje med hele processen og deltaget i diverse arrangementer, hvor klapsalver var erstattet med jazzhands. Vores observationer har vi brugt til at kloge os på alternativisternes valg af Josephine Fock som ny politisk leder, og det er der kommet dette afsnit ud af. Afsnittet indeholder alt fra seriøse, politiske analyser til fuldemandssnak i byen samt Nikolajs kaffepræferencer. Lyt med. Hold jer stuerene.

Var det politisk bestillingsarbejde, da Radio- og TV-nævnet i efteråret dumpede Radio24syv til fordel for Radio Loud på en ny DAB-kanal? Spørgsmålet er rejst i en række store artikler i Berlingske i de seneste dage, men dokumentation af urent trav er der ikke. Og det er "uhæderlig journalistik", siger Point Of View-skribent Bjarke Larsen. Han kritiserer, at der bliver holdt liv i myte om "et bestilt politisk mord" - og mødes i diskussion med Berlingskes chefredaktør Tom Jensen om relevansen af 24-syv-artiklerne. Robotter laver journalistik: Der går en lige linje fra ugens Margrethe Vestager-udspil om kunstig intelligens til artikler med fodboldresultater, virksomhedsregnskaber og hushandler i Fyens Stiftstidende, Jydske Vestkysten og Nordjyske. Robotjournalistik er i rivende udvikling, og den stiller nye krav til etikken, siger Andreas Marckmann Andreassen, fellow på Syddansk Universitet i Odense. Mere regulering på facebook: Skadeligt indhold skal væk, og derfor skal der være flere regler for, hvad der foregår på det sociale medie. Meldingen kom fra topchef Mark Zuckerberg på en datakonference i München i weekenden. Men hvor langt vil Facebook reelt lade sig regulere? Og er det hensynet til bundlinjen, der bekymrer? Interview med Martin Ruby, policychef, Facebook. Ugens spørgsmål: Da en dommer i Københavns Byret tirsdag idømte Britta Nielsen seks et halvt års fængsel, var der især ét spørgsmål, som trængte sig på hos dem, der dækkede sagen. Måske fordi journalister tænker meget ens - eller fordi det var det mest oplagte at spørge om... Skriv til menneskerogmedier@dr.dk. Vært og producent: Kurt Strand.

De Autoriteit Persoonsgegevens (AP) heeft vorig jaar bijna een derde meer meldingen van datalekken ontvangen ten opzichte van het jaar ervoor. Bedrijven en organisaties zijn in bepaalde gevallen verplicht een datalek te melden; het aantal meldingen stijgt sindsdien elk jaar.

I denne utgaven av RegelPOD snakker Svenivar og Ivar om hva du må passe på når feriedager overføres mellom år, og så tar de opp noen nyheter som gjelder korrigering av a-melding.

Denne julen er det 30 år siden Romanias diktator Nicolae Ceausescu ble styrtet. Meldingen om at han var skutt og drept fikk rumenere til å juble i gatene. Med Anne Synnevåg og Roger Sevrin Bruland.

Get er dårligst på kundetilfredshetGet skulle bli best på markedsføring og PR, men ble i stedet dårligst på kundetilfredshet.Rema 1000 vinner priser for sin markedsføring, men taper både omsetning, omdømme og markedsandeler.Er det virkelig slik at reklame som vinner priser er 11 ganger mer effektiv, og er det viktigere å være god på markedsføring og PR enn å være best på sin kjernevirksomhet?Internett er 50 år29. oktober 1969 sendte informatikkprofessor Leonard Kleinrock og studenten hans, Charley Kline, en melding fra UCLA til Standford Universitys forsker, Bill Duval. Meldingen skulle vært «login«, men kun «lo» ble overført. De resterende tre bokstavene forsvant på grunn av et datakrasj på Stanford. Dette var starten på det som skulle bli internett, og som har endret måten vi lever, leker, lærer og lever.Google har utviklet verdens første kvantedatamaskinHva er en kvantedatamaskin og hvor rask er egentlig en kvantedatamaskin sammenlignet med en klassisk superdatamaskin? Google hevder å ha utviklet en kvantedatamaskin som kan fullføre en utregning på noen minutter, noen en tradisjonell superdatamaskin ville brukt 10.000 år på. The Washington Post sammenligner dette med Wright-brødrenes første flytur som varte i 12 sekunder, tilbake til 1903.8 av 10 har tillit til norske medierMange har vært skeptiske til Aftenpostens Forklart, som på lørdag kom med en annonsørbasert episode, levert av Schibsted og Equinor. Skepsisen har vært knyttet til hvorvidt det vil ødelegge tilliten til de redaksjonelle episodene fra forklart. Men vil det virkelig det? I en fersk undersøkelse fra Medietilsynet, kommer det frem at 8 av 10 har tillit til norske medier. Aftenposten, NRK og TV 2 scorer høyest, mens VG opplever størst tillit. Det skyldes derimot ikke VGs omfattende bruk av annonsørinnhold, men det journalistiske arbeidet de gjorde med "Giske-dansen". Er dårlig journalistikk en større trussel mot tilliten enn godt merket annonsørinnhold?Øvrige saker:Skjermtid er bra for barnaMadam Secretary advarer mot kunstig intelligensEpisodens sponsor:Tripletex - Regnskap gjort smart, enkelt og effektivtCheckIn - forenkler påmelding og billettsalgLenker til at jeg har snakket om, finner du på HansPetter.info. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hva får noen til å gå fra tastaturet til avtrekkeren, og faktisk utføre en terrorhandling?Noe av det siste den terrorsiktede Philip Manshaus gjorde før han angrep en moské i Bærum, var trolig skrive en melding på et nettforum. Meldingen ble avsluttet med ordene «Valhall venter».Flere høyreekstreme miljøer blir til på nett. I denne episoden møter du Aftenposten-journalist Per Anders Johansen, som har undersøkt noen av dem etter angrepet i Bærum. Og ekstremismeforsker Lars Erik Berntzen har forsket på ideologien til Anders Behring Breivik og menneskene som støtter ham. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Tidligere direktør i Innovasjon Norge Anita Krohn Traaseth og statssekretær Atle Hamar har på ulikt vis drevet frem debatter om bærekraftige arbeidsplasser, men hvor sterke meninger kan man ha om det norske oljeparadokset før det utfordrer stillingen som direktør i Innovasjon Norge? Det snakkes mye om klynger og synergier, men hva vet vi egentlig om beste praksis i klyngesamarbeid og innovasjon?Innovasjon innen grønn skipsfart er formidabel og næringen har for alvor satt seg i førersete. Holder regjeringen følge? Anita og Atle deler sine erfaringen i denne utgaven av podcasten Preik.  Bakteppe for samtalen var perspektivmeldingen for Vestlandet som ble presentert på Vestlandskonferansen 2019. Meldingen skal være et felles referansepunkt for en diskusjon om hvordan næringslivet i Norge og på Vestlandet kan gjøre kloke valg for fremtiden.  En podcast for deg som jager beste praksis på ledelse. Medvirkende: Anita Krohn Traaseth, tidligere direktør i Innovasjon Norge Atle Hamar, Statssekretær i Energi og miljødepartmentet Jan Erik Kjerpeseth, konsernsjef Sparebanken Vest. «Preik» finner du på alle store Podcast-plattformer. Abonner og hør på Preik via PodBean, Acast, Player FM eller Apple Podkaster. Nå også på Spotify!

Hva skal til for å skape en ny Lykkeland-fortelling i norsk industri? Hva kan vi lære fra mediebransjens massive og stadig pågående omstilling? Hvorfor mener Jonas at det blir avgjørende med tempo når vi skal utvikle ny bærekraftige arbeidsplasser?  Jonas Gahr Støre og Siv Juvik Tveitnes deler sine refleksjoner om fremtidsmulighetene til Norge og Vestlandet i denne utgaven av podcasten Preik på Vestlandskonferansen 2019. Bakteppe for samtalen var perspektivmeldingen for Vestlandet som ble presentert på Vestlandskonferansen 2019. Meldingen skal være et felles referansepunkt for en diskusjon om hvordan næringslivet i Norge og på Vestlandet kan gjøre kloke valg for fremtiden. En podcast for deg som jager beste praksis på ledelse. I denne episoden er disse med: Jonas Gahr Støre, Partileder i Arbeiderpartiet Siv Juvik Tveitnes, EVP News Media Jan Erik Kjerpeseth, konsernsjef Sparebanken Vest. «Preik» finner du på alle store Podcast-plattformer. Abonner og hør på Preik via PodBean, Acast, Player FM eller Apple Podkaster. Nå også på Spotify!

Hvorfor ber folk på Bømlo for Hareide, og hva vi kan lære av kinesernes Fintech satsing? Hva er det eneste Hareide angrer på i prosessen med KRFs veivalg? Hva tenker Hareide og Uthaug om fremtidsmulighetene for Norge og Vestlandet? Hør Knut Arild Hareide og Ingelin Uthaug dele sine refleksjoner om fremtidsmulighetene til Norge og Vestlandet i denne utgaven av Preik på Vestlandskonferansen 2019.  Bakteppe for samtalen var perspektivmeldingen for Vestlandet som ble presentert på Vestlandskonferansen 2019. Meldingen skal være et felles referansepunkt for en diskusjon om hvordan næringslivet i Norge og på Vestlandet kan gjøre kloke valg for fremtiden. En podcast for deg som jager beste praksis på ledelse. Medvirkende: Knut Arild Hareide, Stortingsrepresentant for KRF Ingelin Uthaug, Student ved NHH Jan Erik Kjerpeseth, konsernsjef Sparebanken Vest. «Preik» finner du på alle store Podcast-plattformer. Abonner og hør på Preik via PodBean, Acast, Player FM eller Apple Podkaster. Nå også på Spotify!

Meldingen til Sp-politiker Liv Signe Navarsete forteller en ting eller to om hvordan kvinner skyves ut av etablerte gutteklubber. Habon og Elise drøfter hvordan de selv ville reagert på en slik melding, og ser nærmere på forholdet mellom selvbilde og klesstørrelser.

* Forsøker fiskeriminister Per Sandberg å åpne for utenlandsk eierskap i norsk fiskerier? Spørsmålet stilles etter en omstridt dispensasjon. * Mammon 2 vant historisk Emmy i natt og hylles av alle - kanskje med unntak av Dagbladet-anmelderen som kalte serien "en parodisk nyttårskalkun". Har han endret mening nå? * All jakt på ulv må stanses umiddelbart. Meldingen gikk ut til norske jegere etter at WWF vant fram i Oslo Tingrett i dag. * En 37 år lang politisk epoke i Zimbabwe er over. Robert Mugabe, skal ha trukket seg i kveld. Dette er Dagsnytt atten, programleder i dag er Sigrid Sollund.

Radio Høssings første sending etter Ordførerfruas mystiske forsvinning. Ordfører Hroar etterlyser kona Yericka som bare skulle på China slottet og spise blekksprut. Dessuten blir det bl.a. besøk på Høssing Funkskole, historisk tilbakeblikk på håndtering av døde i Høssing og en spennende konkurranse. Magaplask spiller "Missing Wife". I studio: Bjørg Woodsmith og Ringo Hirtshals.

** Den svenske, satiriske serieskaperen Nina Hemmingsson besøker Salongen. Hun er livredd for å ta telefonen selv om det bare er mammaen som ringer. Hun forteller også at når hun trekker inn høflige floskler i samtale med andre mennesker så føler hun at hun sviker sin beinharde tegneserieheltinne. ** Jørgen tenker på at snuten har fått våpen. ** Så får du den sterke historien om hvor vanskelig det var for breddefotballfrue, Anna Lian, alle de årene hun var barnløs. Meldingen du prøvde å skrive ut, er beskyttet med IRM (Information Rights Management). Avsenderen har ikke gitt deg brukerrettighetene som kreves for å skrive ut meldingen.

1. Kulturpersonligheter ønsker fortsatt rødgrønn regjering. Opprop med 297 underskrifter legges frem i dag. 2. To av landets fremste ordkunstnere samarbeider for første gang - Lars Vaular og Frode Grytten lager hip hop. 3. En forrykende roman - sier vår kritiker om den svenske forfatteren Per Olov Enquists nye bok. Meldingen du prøvde å skrive ut, er beskyttet med IRM (Information Rights Management). Avsenderen har ikke gitt deg brukerrettighetene som kreves for å skrive ut meldingen.

Het bericht Facebook deel 6: Status, berichten en meldingen verscheen eerst op Tech Touch Podcast.