Podcasts about psykolog sondre liver

Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Når vi hele tiden lever for å tilkjempe oss noe vi føler vi mangler, lever vi som regel på en anstrengt måte. Når vi forsøker å gjøre noe godt for andre uten å forvente noe tilbake, har vi det som regel mye bedre med oss selv. Kan vi bruke denne innsikten til noe?Dette blir en av de korte «mellom-episodene» på SinnSyn, som helst skal inneholde et ganske konkret tips til hvordan man kan forbedre sin egen livskvalitet. Mange av disse tipsene har jeg også skrevet om i «Selvfølelsens psykologi» og «Jeg, meg selv og selvbildet». Dette er de to første bøkene jeg skrev hvor målet var å oppsummere mange av de viktigste ideene innenfor psykologifaget, og samtidig presentere noen enkle øvelser man kan gjøre for å implementere teoriene i eget liv. Jeg mener at psykologiske teorier om hvordan man lever best mulig har lite for seg med mindre de kan omsettes i praksis. Dagens tema er «stilltiende raushet»:Når vi er genuint rause ovenfor andre uten å nevne det til noen, sitter vi i igjen med de gode følelsene knyttet til den gode gjerningen, og ikke de følelsene som stammer fra andres annerkjennelse og egoets utrettelige behov for beundring.Denne episoden er basert på en artikkel fra Psykolog.com. Les hele artikkelen her:Gjør noe for andre uten å si det til noen See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Når vi hele tiden lever for å tilkjempe oss noe vi føler vi mangler, lever vi som regel på en anstrengt måte. Når vi forsøker å gjøre noe godt for andre uten å forvente noe tilbake, har vi det som regel mye bedre med oss selv. Kan vi bruke denne innsikten til noe?Dette blir en av de korte «mellom-episodene» på SinnSyn, som helst skal inneholde et ganske konkret tips til hvordan man kan forbedre sin egen livskvalitet. Mange av disse tipsene har jeg også skrevet om i «Selvfølelsens psykologi» og «Jeg, meg selv og selvbildet». Dette er de to første bøkene jeg skrev hvor målet var å oppsummere mange av de viktigste ideene innenfor psykologifaget, og samtidig presentere noen enkle øvelser man kan gjøre for å implementere teoriene i eget liv. Jeg mener at psykologiske teorier om hvordan man lever best mulig har lite for seg med mindre de kan omsettes i praksis. Dagens tema er «stilltiende raushet»:Når vi er genuint rause ovenfor andre uten å nevne det til noen, sitter vi i igjen med de gode følelsene knyttet til den gode gjerningen, og ikke de følelsene som stammer fra andres annerkjennelse og egoets utrettelige behov for beundring.Denne episoden er basert på en artikkel fra Psykolog.com. Les hele artikkelen her:Gjør noe for andre uten å si det til noen See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.I denne episoden av SinnSyn skal det handle om ulike innfallsvinkler til psykisk helse. Elefantlignelsen handler om at åtte blinde menn beskriver en elefant, men de gjør det på helt forskjellige måter. En mann filler med benet til elefanten og beskriver noe tykt som minner om en trestamme. En annen føler seg fram på halen og beskriver en hårete dott, mens den tredje fikler med snabelen. Alle har forskjellige beskrivelser av elefanten, og siden de er blinde og mangler et overblikk over situasjonen, er det umulig å forstå at alle sammen beskriver den same elefanten fra ulike ståsteder. Psykisk helse er litt som en elefant. Det mange måter å forstå det på, og det er tilsvarende mange måter å behandle det på. Er dette et problem? Eller er det et tegn på innsikt i menneskets komplekse natur.Jeg var i Molde i september 2018 for å holde et innlegg på en konferanse med overskriften «Trygdemedisin». Konferansen var et samarbeid mellom legeforeningen og NAV. Her skulle jeg snakke om ulike forståelser av psykiske plager og hvordan man kan behandle psykiske lidelser. Dette er et tema som opptar meg dypt og inderlig, og jeg vet at det som nå følger er mye repetisjon fra ting jeg har sagt tidligere i denne podcasten. Men nå kommer det på nytt, i en litt annen fasong, og jeg fikk lov til å snakke uforstyrret om dette tema i nesten 2 timer. Da girer jeg opp og lar både følelser og refleksjoner blandes med en porsjon aktivisme og pekefinger moralisme og lar det hagle over publikum uten pustepause. Jeg vet at jeg har snakket for mye og for fort når jeg lurer på om det er noen spørsmål, og alle i salen sitter som forstenet. Ja, ja, men som vanlig legges det ut på SinnSyn, uten noe særlig redigering eller sensurering. I spilleren over kan du altså høre to timer fra Molde om de tingene som opptar meg aller mest innen psykisk helse.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn.TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.I denne episoden av SinnSyn skal det handle om ulike innfallsvinkler til psykisk helse. Elefantlignelsen handler om at åtte blinde menn beskriver en elefant, men de gjør det på helt forskjellige måter. En mann filler med benet til elefanten og beskriver noe tykt som minner om en trestamme. En annen føler seg fram på halen og beskriver en hårete dott, mens den tredje fikler med snabelen. Alle har forskjellige beskrivelser av elefanten, og siden de er blinde og mangler et overblikk over situasjonen, er det umulig å forstå at alle sammen beskriver den same elefanten fra ulike ståsteder. Psykisk helse er litt som en elefant. Det mange måter å forstå det på, og det er tilsvarende mange måter å behandle det på. Er dette et problem? Eller er det et tegn på innsikt i menneskets komplekse natur.Jeg var i Molde i september 2018 for å holde et innlegg på en konferanse med overskriften «Trygdemedisin». Konferansen var et samarbeid mellom legeforeningen og NAV. Her skulle jeg snakke om ulike forståelser av psykiske plager og hvordan man kan behandle psykiske lidelser. Dette er et tema som opptar meg dypt og inderlig, og jeg vet at det som nå følger er mye repetisjon fra ting jeg har sagt tidligere i denne podcasten. Men nå kommer det på nytt, i en litt annen fasong, og jeg fikk lov til å snakke uforstyrret om dette tema i nesten 2 timer. Da girer jeg opp og lar både følelser og refleksjoner blandes med en porsjon aktivisme og pekefinger moralisme og lar det hagle over publikum uten pustepause. Jeg vet at jeg har snakket for mye og for fort når jeg lurer på om det er noen spørsmål, og alle i salen sitter som forstenet. Ja, ja, men som vanlig legges det ut på SinnSyn, uten noe særlig redigering eller sensurering. I spilleren over kan du altså høre to timer fra Molde om de tingene som opptar meg aller mest innen psykisk helse.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn.TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Jeg var innom Norges Glasset på NRK P1 for å snakke om dr. Phil. Jeg hadde akkurat hørt ham på podcasten til Joe Rogan, og jeg innrømmer at dr. Phil er en mann som har interessert meg i mange år. Jeg har dessverre sett få av sendingene på TV, men jeg har lest boken hans som heter «Life strategier». Det var en interessant bok av en forfatter og psykiater som snakker «rett fra levra». Dr. Phil er en konfronterende terapeut, og i visse henseende kjenner jeg meg litt igjen i en slik terapeutisk stil eller holdning. I denne episoden skal du først få høre et utdrag fra Norges Glasset hvor vi drøfter dr. Phil, og deretter skal jeg gjøre litt rede for kognitiv psykologi, og hvordan det kan avhjelpe depresjon. Jeg skal rett og slett gjengi hovedpoengene fra en av de første og mest toneangivende bøkene innenfor den kognitive terapien, nemlig boken til Albert Ellis og Robert Harper som kom i 1961 og heter «A guide to rational living».Dr. Phil tilhører også den kognitive skolen når det kommer til mange av hans terapeutiske teknikker, og han har dessuten en tydelig forankring i atferdsterapi. Selv har jeg aldri identifisert meg som en kognitiv terapeut. Jeg er nok mer forankret i psykodynamisk teori, mentalisering og dybdepsykologi i mitt terapeutiske virke. Det jeg eventuelt har til felles med dr. Phil, er en tendens til å si ting rett ut, og spørsmålet er om det egentlig er en god terapeutisk strategi. Dette reflekterer jeg over i et foredrag på universitetet i Agder den 12. mars 2019, og et utklipp av dette foredrag utgjør siste segment i denne episoden av SinnSyn. Etter innslaget fra Norges Glasset med dr. Phil som tema, skal jeg altså oppsummere «A Guide to rational living», og som tittelen antyder, handler det om å forholde seg så rasjonelt som mulig til sitt indre liv, og dersom vi klarer å følge Ellis og Harper sine anbefalinger, mener de at vi vil unngå både angst, depresjon, stress, lav selvfølelse og indre uro.Dersom vi forstår hvordan enkelte irrasjonelle tanker fører til negative følelser, har vi nøkkelen til å unngå depresjoner og andre utmattende følelsessvingninger. Ellis og Harper har angivelig skrevet en veileder som kan frita oss for depresjon. Dette, og mye mer, er tema for denne episoden av SinnSyn.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt. Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebPsykologen.no og SinnSy See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Jeg var innom Norges Glasset på NRK P1 for å snakke om dr. Phil. Jeg hadde akkurat hørt ham på podcasten til Joe Rogan, og jeg innrømmer at dr. Phil er en mann som har interessert meg i mange år. Jeg har dessverre sett få av sendingene på TV, men jeg har lest boken hans som heter «Life strategier». Det var en interessant bok av en forfatter og psykiater som snakker «rett fra levra». Dr. Phil er en konfronterende terapeut, og i visse henseende kjenner jeg meg litt igjen i en slik terapeutisk stil eller holdning. I denne episoden skal du først få høre et utdrag fra Norges Glasset hvor vi drøfter dr. Phil, og deretter skal jeg gjøre litt rede for kognitiv psykologi, og hvordan det kan avhjelpe depresjon. Jeg skal rett og slett gjengi hovedpoengene fra en av de første og mest toneangivende bøkene innenfor den kognitive terapien, nemlig boken til Albert Ellis og Robert Harper som kom i 1961 og heter «A guide to rational living».Dr. Phil tilhører også den kognitive skolen når det kommer til mange av hans terapeutiske teknikker, og han har dessuten en tydelig forankring i atferdsterapi. Selv har jeg aldri identifisert meg som en kognitiv terapeut. Jeg er nok mer forankret i psykodynamisk teori, mentalisering og dybdepsykologi i mitt terapeutiske virke. Det jeg eventuelt har til felles med dr. Phil, er en tendens til å si ting rett ut, og spørsmålet er om det egentlig er en god terapeutisk strategi. Dette reflekterer jeg over i et foredrag på universitetet i Agder den 12. mars 2019, og et utklipp av dette foredrag utgjør siste segment i denne episoden av SinnSyn. Etter innslaget fra Norges Glasset med dr. Phil som tema, skal jeg altså oppsummere «A Guide to rational living», og som tittelen antyder, handler det om å forholde seg så rasjonelt som mulig til sitt indre liv, og dersom vi klarer å følge Ellis og Harper sine anbefalinger, mener de at vi vil unngå både angst, depresjon, stress, lav selvfølelse og indre uro.Dersom vi forstår hvordan enkelte irrasjonelle tanker fører til negative følelser, har vi nøkkelen til å unngå depresjoner og andre utmattende følelsessvingninger. Ellis og Harper har angivelig skrevet en veileder som kan frita oss for depresjon. Dette, og mye mer, er tema for denne episoden av SinnSyn.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt. Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebPsykologen.no og SinnSy See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Protestfestivalen snakker om SKAM. Hva er det for en følelse og hvordan påvirker den livet vårt? I dagens episode skal jeg innledningsvis snakke om skam fra ulike perspektiver. Deretter skal jeg ta deg med til protestfestivalen på Kick scenen i Kristiansand.Protestfestivalen i Kristiansand vier en hel kveld til tema: SKAM. I boken «Selvfølelsens psykologi», er skam et sentralt tema. Jeg blir invitert til å snakke om dette sammen med en rekke interessante mennesker som har kompetanse på området samt egne erfaringer.Debatten ledes av Rut Helen Gjævert fra VGTV. Hun har jobbet for VG i fire år. Rut Helen har også en historie som avhopper fra et religiøst samfunn, og hun er opptatt av hvordan lukkede menigheter og sekteriske bevegelser kan påføre folk usikkerhet og en følelse av skam under oppsyn av en streng Gud. Jeg synes det var en spennende samtale med mange perspektiver rundt et viktig tema. Jeg har publisert deler av denne debatten i episode 20 her på SinnSyn. I dag skal jeg innledningsvis presentere en del ulike perspektiver på skam, og deretter skal jeg spille av hele debatten fra Protestfestivalen 2018. Det blir med andre ord en lang episode, men skam er også et omfattende tema.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får én eller flere av mine bøker i posten i løpet av få dager. Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, videomateraiell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Etter at jeg har jobbet meg gjennom alle kapitlene i Selvfølelsens Psykologi, går jeg videre med min neste bok, Jeg, meg selv og selvbildet. Den er også full av øvelser og tips knyttet til selvbildet. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. En annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Tespring. Linken finner du i showrotes eller på webpsykologen.no. Takk for følge og takk for støtten! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Protestfestivalen snakker om SKAM. Hva er det for en følelse og hvordan påvirker den livet vårt? I dagens episode skal jeg innledningsvis snakke om skam fra ulike perspektiver. Deretter skal jeg ta deg med til protestfestivalen på Kick scenen i Kristiansand.Protestfestivalen i Kristiansand vier en hel kveld til tema: SKAM. I boken «Selvfølelsens psykologi», er skam et sentralt tema. Jeg blir invitert til å snakke om dette sammen med en rekke interessante mennesker som har kompetanse på området samt egne erfaringer.Debatten ledes av Rut Helen Gjævert fra VGTV. Hun har jobbet for VG i fire år. Rut Helen har også en historie som avhopper fra et religiøst samfunn, og hun er opptatt av hvordan lukkede menigheter og sekteriske bevegelser kan påføre folk usikkerhet og en følelse av skam under oppsyn av en streng Gud. Jeg synes det var en spennende samtale med mange perspektiver rundt et viktig tema. Jeg har publisert deler av denne debatten i episode 20 her på SinnSyn. I dag skal jeg innledningsvis presentere en del ulike perspektiver på skam, og deretter skal jeg spille av hele debatten fra Protestfestivalen 2018. Det blir med andre ord en lang episode, men skam er også et omfattende tema.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får én eller flere av mine bøker i posten i løpet av få dager. Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, videomateraiell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Etter at jeg har jobbet meg gjennom alle kapitlene i Selvfølelsens Psykologi, går jeg videre med min neste bok, Jeg, meg selv og selvbildet. Den er også full av øvelser og tips knyttet til selvbildet. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. En annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Tespring. Linken finner du i showrotes eller på webpsykologen.no. Takk for følge og takk for støtten! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Marlen Birkeland er en journalist i VG som ringer meg fra tid til anne. Denne gangen ville hun snakke om forelskelse. Hun lurer på hvorfor noen mennesker aldri forelsker seg. I mailen skriver hun følgende:«Jeg skal sette i gang med en sak med foreløpig tittel "derfor blir du ikke forelsket" der jeg vil utforske hva som er grunnen til at noen konstant blir forelsket - mens andre sjelden eller aldri opplever det.»Jeg tar opp samtalen, og den kommer i andre segmentet av dagens episode. Før det vil jeg snakke litt generelt om forholdet mellom menn og kvinner. I utgangspunktet ser jeg på meg selv som forholdvis liberal. Jeg har ingen sterke meninger om mennesker med ulike preferanser, selvopplevelser eller seksuelle legninger, men jeg klarer ikke helt å fri meg fra ideen om at det er en reel forskjell på menn og kvinner på gruppenivå. Kanskje er det et kontinuum mellom det maskuline og det feminine, og hvert individ befinner seg på denne skalaen. Noen befinner seg midt på og kan identifisere seg som både mann og dame, men de fleste av oss befinner oss på en plass hvor vi har en forholdvis klar opplevelse av å tilhøre det ene eller det andre kjønnet. Uansett om det forholder seg slik eller ikke, så er jeg i alle fall sikker på at det er biologiske forskjeller på kjønn. Det finnes aktivister som hevder at vår oppfattelse av ulikheter mellom kjønn er en sosial konstruksjon, og det synes jeg er provoserende. Jeg er enig i at forskjellsbehandling og ulike forventninger og krav til menn og kvinner har vært et kjempeproblem, og at likestilling er et uhyre viktig prinsipp å holde høyt og kjempe for, men å påstå at menn og kvinner er grunnleggende like, at alle forskjellene er sosialt og kulturelt betinget, er vås. Forskjellsbehandling er ofte forankret i sosiale føringer, og det må vi fortsette å utligne så godt vi kan, men vi trenger ikke påstå at menn og kvinner er helt like for å få til det.I første del av dagens episode skal jeg presentere en bok av Ann Moir og David Jessel. Den heter «Brainsex» og handler om hva som egentlig er forskjellen på menn og kvinner. Det har ikke så mye å gjøre med dagens hovedtema, som altså handler om hvorfor noen aldri forelsker seg, men kjønnsforskjeller kan kaste litt lys over hvordan vi forholder oss til relasjoner og parforhold. Kanskje er det en brannfakkel å påstå at det er en forskjell på menn og kvinner, i en tid hvor det er politisk korrekt å hevde at alle forskjeller egentlig bare er sosiale konstruksjoner, men jeg mener at forskjellen mellom menn og kvinner ikke kan reduseres til kulturelle føringer, sosiale betingelser eller inngrodde kollektive forventninger. Menn og kvinner er skrudd sammen på forskjellige måter, noen hevder sågar at de er fra forskjellige planeter, og det gjør at de krangler, ryker uklare og misforstår hverandre. Å late som om vi egentlig er helt like, men sosialt hjernevaska til å tro på stereotype kjønnsforskjeller, er etter mitt skjønn ingen god strategi. Er det ikke bedre om vi innser at det er en reell forskjell på menn og kvinner, anerkjenne ulike styrker og svakheter, slik at vi kan forstå hverandre og samarbeide på best mulig måte. Dette betyr selvfølgelig ikke at alle kvinner er typiske kvinner og alle menn er slik som menn typisk er, men at det finnes tendenser som kaster lys over de forskjellene vi må ta hensyn til å for å lage sosial fellesskap som fungerer på best mulig måte. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Marlen Birkeland er en journalist i VG som ringer meg fra tid til anne. Denne gangen ville hun snakke om forelskelse. Hun lurer på hvorfor noen mennesker aldri forelsker seg. I mailen skriver hun følgende:«Jeg skal sette i gang med en sak med foreløpig tittel "derfor blir du ikke forelsket" der jeg vil utforske hva som er grunnen til at noen konstant blir forelsket - mens andre sjelden eller aldri opplever det.»Jeg tar opp samtalen, og den kommer i andre segmentet av dagens episode. Før det vil jeg snakke litt generelt om forholdet mellom menn og kvinner. I utgangspunktet ser jeg på meg selv som forholdvis liberal. Jeg har ingen sterke meninger om mennesker med ulike preferanser, selvopplevelser eller seksuelle legninger, men jeg klarer ikke helt å fri meg fra ideen om at det er en reel forskjell på menn og kvinner på gruppenivå. Kanskje er det et kontinuum mellom det maskuline og det feminine, og hvert individ befinner seg på denne skalaen. Noen befinner seg midt på og kan identifisere seg som både mann og dame, men de fleste av oss befinner oss på en plass hvor vi har en forholdvis klar opplevelse av å tilhøre det ene eller det andre kjønnet. Uansett om det forholder seg slik eller ikke, så er jeg i alle fall sikker på at det er biologiske forskjeller på kjønn. Det finnes aktivister som hevder at vår oppfattelse av ulikheter mellom kjønn er en sosial konstruksjon, og det synes jeg er provoserende. Jeg er enig i at forskjellsbehandling og ulike forventninger og krav til menn og kvinner har vært et kjempeproblem, og at likestilling er et uhyre viktig prinsipp å holde høyt og kjempe for, men å påstå at menn og kvinner er grunnleggende like, at alle forskjellene er sosialt og kulturelt betinget, er vås. Forskjellsbehandling er ofte forankret i sosiale føringer, og det må vi fortsette å utligne så godt vi kan, men vi trenger ikke påstå at menn og kvinner er helt like for å få til det.I første del av dagens episode skal jeg presentere en bok av Ann Moir og David Jessel. Den heter «Brainsex» og handler om hva som egentlig er forskjellen på menn og kvinner. Det har ikke så mye å gjøre med dagens hovedtema, som altså handler om hvorfor noen aldri forelsker seg, men kjønnsforskjeller kan kaste litt lys over hvordan vi forholder oss til relasjoner og parforhold. Kanskje er det en brannfakkel å påstå at det er en forskjell på menn og kvinner, i en tid hvor det er politisk korrekt å hevde at alle forskjeller egentlig bare er sosiale konstruksjoner, men jeg mener at forskjellen mellom menn og kvinner ikke kan reduseres til kulturelle føringer, sosiale betingelser eller inngrodde kollektive forventninger. Menn og kvinner er skrudd sammen på forskjellige måter, noen hevder sågar at de er fra forskjellige planeter, og det gjør at de krangler, ryker uklare og misforstår hverandre. Å late som om vi egentlig er helt like, men sosialt hjernevaska til å tro på stereotype kjønnsforskjeller, er etter mitt skjønn ingen god strategi. Er det ikke bedre om vi innser at det er en reell forskjell på menn og kvinner, anerkjenne ulike styrker og svakheter, slik at vi kan forstå hverandre og samarbeide på best mulig måte. Dette betyr selvfølgelig ikke at alle kvinner er typiske kvinner og alle menn er slik som menn typisk er, men at det finnes tendenser som kaster lys over de forskjellene vi må ta hensyn til å for å lage sosial fellesskap som fungerer på best mulig måte.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får én eller flere av mine bøker i posten i løpet av få dager. Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, videomateraiell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. En annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Tespring. Linken finner du i showrotes eller på webpsykologen.no. Takk for følge og takk for støtten! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Sosial distansering er en viktig overskriften på den pågående situasjonen med koronavirus. Min bekymring har vært knyttet til ensomhet, fordi jeg vet at isolasjon og fravær av andre mennesker er den faktoren som betyr aller mest med hensyn til menneskers psykiske helse. I denne episoden vil jeg tilbake til ensomhetens psykologi. Det blir mindre om Covid-19, og mer om hvordan man takler ensomhet generelt. Jeg vil forsøke å belyse ensomhet ved hjelp av et eksempel, og reflektere rundt de ulike variantene og opplevelsene av ensomhet.KilderMurphy, P.M., 1992. Loneliness Stress and Well being, Murphy PM, Routledge.Butler, Gillian and Hope, Tony, 1995. Manage Your Mind: The Mental Fitness Guide. Oxford University Press.Caudill, Margaret A., 2008. Managing Pain Before It Manages You. Guilford Press. Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken.Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Sosial distansering er en viktig overskriften på den pågående situasjonen med koronavirus. Min bekymring har vært knyttet til ensomhet, fordi jeg vet at isolasjon og fravær av andre mennesker er den faktoren som betyr aller mest med hensyn til menneskers psykiske helse. I denne episoden vil jeg tilbake til ensomhetens psykologi. Det blir mindre om Covid-19, og mer om hvordan man takler ensomhet generelt. Jeg vil forsøke å belyse ensomhet ved hjelp av et eksempel, og reflektere rundt de ulike variantene og opplevelsene av ensomhet.KilderMurphy, P.M., 1992. Loneliness Stress and Well being, Murphy PM, Routledge.Butler, Gillian and Hope, Tony, 1995. Manage Your Mind: The Mental Fitness Guide. Oxford University Press.Caudill, Margaret A., 2008. Managing Pain Before It Manages You. Guilford Press. Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken.Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hvor mye av livet kan eksporters til en digital plattform? Kan vi ha et sosialt liv når vi aktivt går inn for sosial distansering? Overskriften på denne episoden stjal jeg fra en svært kreativ, abstrakt og intuitivt tenkende ekstrovert kamerat som heter Petter Møllenberg. Hvorfor jeg har denne overskriften, vil du forstå senere i episoden.Tidligere i uken snakket jeg om hvor ineffektivt det er med hjemmekontor. Hvor viktig, ubehagelig og merkelig det er med sosial distansering, og jeg begynte å reflektere over ensomhetens psykologi. Planen var å snakke mer om hvordan man takle ensomhet i denne episoden, og jeg kommer innom det, men enda et dypdykk i ensomhetens psykologi sparer jeg til en senere episode. I dag vil jeg kort si litt mer om min egen situasjon, digitalisering og gruppeterapi på nett. Det er litt ulike temaer og litt ulike perspektiver, men den røde tråden er mulige måter å sosialisere på i en tid som krever avstand. Ensomhet er utvilsomt en sinnstilstand som rammer alle mennesker, og kunsten er å takle det uten å havne i depresjon, angst og fortvilelse. Når vi er tvunget hvert til vårt for å unngå at Covid-19 får overtaket, er det med store omkostninger. Det er selvfølgelig astronomiske økonomsike konsekvenser, og det forstår jeg, men jeg forstår ikke dybden i den finansielle problematikken. Jeg holder med til de psykologiske følgende da det er mitt fag. Faren ved sosial distansering og fravær av aktivitetstilbud og møteplasser er ensomhet, og ensomhet er noe av det giftigste vi kan oppleve for vår psykiske helse. Om det er giftigere en koronavirus, skal jeg ikke påstå, men isolasjon er alvorlig for mange. Personlig er jeg uhyre privilegert, og jeg opplever ikke isolasjon som noe problem, men det hender at jeg opplever det motsatte problemet, altså for lite alene-tid og en overveldende sosialisering. I disse tider er jeg tett på mine nærmeste nesten hele tiden. Det er hyggelig og litt slitsomt. Ensom og bekymretDe som sitter alene i dag, uten noen som kan være med å lufte tanker, risikerer å bli sittende i uro og bekymring for Koronaviruset som feier over verden. De er prisgitt nyhetssendingene de velger å følge, og personlig opplever jeg at min dagsform i høy grad er påvirket av hvilke nyheter jeg har lest om morgen. Skroller jeg gjennom de mest skrekkinnvarslende overskriftene med de mest makabre bildene, går jeg gjennom dagen med en klo i brystet. Klok av skade, har jeg begynt å lese nyheter kun to ganger om dagen. På den måten holder jeg meg oppdatert, men lar meg ikke lure inn i en spiral av fristende overskrifter som mater min uro og ansporer meg til å lese neste sak i samme kategori. Jeg begrenser altså mitt konsum av nyheter, og heldigvis har jeg en kone og familie jeg kan snakke med hver dag. Jeg har også kollegaer og pasienter jeg treffer, og dermed er jeg på ingen måte isolert. Det er jeg uhyre takknemlig for. Jeg kan likevel forestille meg hvor vanskelig det må være å forholde seg til krisen og all informasjonen dersom man kun har seg selv, eller et veldig begrenset nettverk. Jeg er en person som sier mye av det jeg tenker på til de som er rundt meg. De responder med sine tanker, og slik klarer jeg å justere meg og finne balanse fra den ene ideen til den andre. Dette er jeg avhengig av. I denne forbindelse har jeg også enorm respekt og sympati for foreldre som er alene. Hver dag opplever jeg hundrevis av problemstillinger knyttet til barna som jeg må forholde meg til. Halvparten av dem er jeg nødt til å drøfte med min kone, og hadde jeg ikke hatt en sparringspartner, hadde jeg levd i en kontinuerlig tvil og usikkerhet. Man er nødt til å ha et nettverk. Man er avhengig av et knippe fortrolige som man kan bry seg om og som bryr seg tilbake. Man er også avhengig av medlemskap i en flokk, og de som mangler noe av dette, er sårbare for psykiske påkjenninger.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken.Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hvor mye av livet kan eksporters til en digital plattform? Kan vi ha et sosialt liv når vi aktivt går inn for sosial distansering? Overskriften på denne episoden stjal jeg fra en svært kreativ, abstrakt og intuitivt tenkende ekstrovert kamerat som heter Petter Møllenberg. Hvorfor jeg har denne overskriften, vil du forstå senere i episoden.Tidligere i uken snakket jeg om hvor ineffektivt det er med hjemmekontor. Hvor viktig, ubehagelig og merkelig det er med sosial distansering, og jeg begynte å reflektere over ensomhetens psykologi. Planen var å snakke mer om hvordan man takle ensomhet i denne episoden, og jeg kommer innom det, men enda et dypdykk i ensomhetens psykologi sparer jeg til en senere episode. I dag vil jeg kort si litt mer om min egen situasjon, digitalisering og gruppeterapi på nett. Det er litt ulike temaer og litt ulike perspektiver, men den røde tråden er mulige måter å sosialisere på i en tid som krever avstand. Ensomhet er utvilsomt en sinnstilstand som rammer alle mennesker, og kunsten er å takle det uten å havne i depresjon, angst og fortvilelse. Når vi er tvunget hvert til vårt for å unngå at Covid-19 får overtaket, er det med store omkostninger. Det er selvfølgelig astronomiske økonomsike konsekvenser, og det forstår jeg, men jeg forstår ikke dybden i den finansielle problematikken. Jeg holder med til de psykologiske følgende da det er mitt fag. Faren ved sosial distansering og fravær av aktivitetstilbud og møteplasser er ensomhet, og ensomhet er noe av det giftigste vi kan oppleve for vår psykiske helse. Om det er giftigere en koronavirus, skal jeg ikke påstå, men isolasjon er alvorlig for mange. Personlig er jeg uhyre privilegert, og jeg opplever ikke isolasjon som noe problem, men det hender at jeg opplever det motsatte problemet, altså for lite alene-tid og en overveldende sosialisering. I disse tider er jeg tett på mine nærmeste nesten hele tiden. Det er hyggelig og litt slitsomt. Ensom og bekymretDe som sitter alene i dag, uten noen som kan være med å lufte tanker, risikerer å bli sittende i uro og bekymring for Koronaviruset som feier over verden. De er prisgitt nyhetssendingene de velger å følge, og personlig opplever jeg at min dagsform i høy grad er påvirket av hvilke nyheter jeg har lest om morgen. Skroller jeg gjennom de mest skrekkinnvarslende overskriftene med de mest makabre bildene, går jeg gjennom dagen med en klo i brystet. Klok av skade, har jeg begynt å lese nyheter kun to ganger om dagen. På den måten holder jeg meg oppdatert, men lar meg ikke lure inn i en spiral av fristende overskrifter som mater min uro og ansporer meg til å lese neste sak i samme kategori. Jeg begrenser altså mitt konsum av nyheter, og heldigvis har jeg en kone og familie jeg kan snakke med hver dag. Jeg har også kollegaer og pasienter jeg treffer, og dermed er jeg på ingen måte isolert. Det er jeg uhyre takknemlig for. Jeg kan likevel forestille meg hvor vanskelig det må være å forholde seg til krisen og all informasjonen dersom man kun har seg selv, eller et veldig begrenset nettverk. Jeg er en person som sier mye av det jeg tenker på til de som er rundt meg. De responder med sine tanker, og slik klarer jeg å justere meg og finne balanse fra den ene ideen til den andre. Dette er jeg avhengig av. I denne forbindelse har jeg også enorm respekt og sympati for foreldre som er alene. Hver dag opplever jeg hundrevis av problemstillinger knyttet til barna som jeg må forholde meg til. Halvparten av dem er jeg nødt til å drøfte med min kone, og hadde jeg ikke hatt en sparringspartner, hadde jeg levd i en kontinuerlig tvil og usikkerhet. Man er nødt til å ha et nettverk. Man er avhengig av et knippe fortrolige som man kan bry seg om og som bryr seg tilbake. Man er også avhengig av medlemskap i en flokk, og de som mangler noe av dette, er sårbare for psykiske påkjenninger.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken.Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Isolasjon og ensomhet er de viktigste ingrediensene i psykiske plager. Nå oppfordres vi til sosial distansering og står sammen på avstand. Det er en merkelig og utfordrende situasjon på mange måter.Ensomhet kan handle om fravær av sosiale forbindelser, men det kan også innebære en uoverskridelig kløft, ikke bare mellom en selv og andre, men mellom en selv og verden. Ensomhet er et stort og viktig tema. Jeg har snakket om det i episode 87 og 88, men nå skal jeg snakke om det igjen. Som vanlig skal det handle mye om ensomhetens vesen generelt, men også denne gangen er det åpenbart at koronavirus, karantene, isolasjon og sosial distansering pirker så dypt i vår eksistensielle sårbarhet at jeg blir nødt til å fokusere litt på det også. Eksistensfilosofer påstår at de fleste menneskelige problemer kan spores tilbake til vår frykt for ensomhet, død og meningsløshet. Koronaviruset angriper luftveiene våre, men dert angriper vitterlig også våre grunnleggende eksistensvilkår, noe som igjen skrur opp temperaturen for ulike varianter av eksistensiell angst. Ensomhet er som sagt et stort tema. I dag blir vi bedt om å holde oss for oss selv, ikke omgås i grupper, og på denne måten vinner vi kampen mot smitte og overfylte intensivavdelinger. For de som har familie, inkludert meg selv, er dette foreløpig kun et familiært eksperiment jeg tror min familie hadde godt av. Min kone, mine tre barn og jeg henger sammen mye mer enn vanlig. Min kone og jeg deler på å gå på jobb, og resten av dagene går med til hjemmeskole, turer i skog og mark og vi holder oss unna lekeplasser og andre folk så godt vi kan. På en måte er det koselig. Barna forstår til en viss grad hvorfor vi gjør det, og når vi forstår hvorfor, er det litt meningsfullt å være del av et fellesskap som løfte i flokk uten å møtes. Andre ganger er det dypt og inderlig frustrerende og mine barn påstår at de er i fengsel og lider nød. Likevel føler jeg meg heldig, og situasjonen tvinger frem kreativitet, nye måter å leke sammen på og jeg føler at jeg er pappa på heltid, omtrent som i sommerferien, bortsett fra alle de vanlige aktivitetstilbudene vi oppsøker i ferier. Det er en slags amish-sommerferie, og jeg trodde ikke jeg skulle oppleve det slik, men jeg synes ikke det er så verst. Når det er sagt, og grunnen til at jeg sier det, er for å anerkjenne at jeg føler meg uhyre priviligeert, og alle mine tanker går til de som ikke er like privilegerte. De som er alene, opplever mindre kontakt enn vanlig, er avskåret fra sine aktivitetstilbud, mister inntekt, går en usikker økonomisk fremtid i møte, mange som sliter psykisk, bor alene og kanskje i tillegg befinner seg i faresonen for et virus som angriper på finurlig vis. Dette er en absurd og forferdelig vanskelig situasjon. Ensomhet, som altså er hovedtema i dagens episode, står på toppen av listen over ting man bør unngå dersom man er sårbar, i psykisk ubalanse eller i psykisk underskudd på noen måte. Ensomhet er egentlig ganske giftig for de fleste av oss, og når vi plutselig oppfordres til isolasjon og sosial distansering, berører man et sårt punkt i menneskets sosiale natur. Vi befinner oss altså i en farlig situasjon på flere måter. Det er viruset i seg selv, men i tillegg er det et konglomerat av psykiske utfordringer som stiller oss på vanskelige prøver, og sosial isolasjon og ensomhet kan bli et tungtveiende problem hvis dette varer lenge.I dagens episode skal jeg altså ta for meg ensomhet. Jeg vil se på ulike typer ensomhet og hvilke konsekvenser det kan ha for vår psykiske helse. Igjen håper jeg at innsikt i fenomenet kan gjøre oss litt bedre rusta til å håndtere den ensomheten, som for noen har væt rett under overflaten lenge, kanskje hele livet, men nå kan ensomheten som lurte i skyggen hos mange, forsterkes som følge av ytre faktorer og en helt ny situasjon.Ensomhet er et universielt menneskelig problem, og som nevnt et slags truende eksistensielt premiss i vårt psykiske liv, og plutselig går vi aktivt inn for å ta avstand, noe som selvfølgelig kompliserer bildet og gir ensomhetens vesen helt nye dimensjoner. Håpet er at en dypdykk i ensomhet kan lære oss å kjenne følelsen i litt flere nyanser, og dernest hjelpe oss å håndtere problematikken på en litt bedre måte. Ofte kan innsikt gi oss en avklaring på følelser og uro vi ikke helt kan beskrive, men likevel føler sterkt. Innsikt kan også føre til at vi sørger for å ta nødvendige grep før det går så langt at depresjon, angst og meningsløshet, som en ensomhetens følegesvenner, har slått oss i bakken.Ensomhet er et alvorlig tema, men for å begynne i en litt mindre alvorlig tone, skal jeg snakket litt med barna mine om hvordan de opplever situasjonen. Vi er hjemme, har ikke kontakt med andre barn og familier, holder oss unna offentlige steder, men beveger oss mye rundt i skogen. Først skal jeg høre med min eldste datter, Ameli på 10 år, om hvordan hun opplever tilværelsen uten venner, og ikke minst hvordan pandemi-trusselen påvirker henne. Så snakker jeg med Matheo og Mille etterpå, men de har ikke fullt så mye å si om denne saken. Jeg skal altså en rask tur innom podcast-kontoret, som er et hjemmekontor. Hjemmekontor er et konsept som ikke fungerer. Jeg tror generelt sett at det er inneffektivt, og det er totalt håpløst dersom man samtidig har ansvar for barn. Det største fella du kan gå i på hjemmekontor, er troen på at du skal få gjort noe som helst. Da skaper du en spenning mellom jobben, deg og barna som forpester miljøet i heimen. Det er i alle fall min erfaring. Lave ambisjoner og aksept for at det er hjemmeskole, matlaging, lek, trening, turer og familieliv som må få første prioritet, tror jeg er lurt. Hvis ikke blir du bare kronisk skuffa og misfornøyd. Nå er jeg likevel innom mitt hjemmekontor for å snakke litt i mikrofonen, og jeg skal forsøke å inkludere mine barn i dagens innspilling. Først skal jeg se om jeg klarer å fiske Ameli ut av kaoset i underetasjen, hvor hennes to yngre søsken lager hytte av alle putene i sofaen. Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Isolasjon og ensomhet er de viktigste ingrediensene i psykiske plager. Nå oppfordres vi til sosial distansering og står sammen på avstand. Det er en merkelig og utfordrende situasjon på mange måter.Ensomhet kan handle om fravær av sosiale forbindelser, men det kan også innebære en uoverskridelig kløft, ikke bare mellom en selv og andre, men mellom en selv og verden. Ensomhet er et stort og viktig tema. Jeg har snakket om det i episode 87 og 88, men nå skal jeg snakke om det igjen. Som vanlig skal det handle mye om ensomhetens vesen generelt, men også denne gangen er det åpenbart at koronavirus, karantene, isolasjon og sosial distansering pirker så dypt i vår eksistensielle sårbarhet at jeg blir nødt til å fokusere litt på det også. Eksistensfilosofer påstår at de fleste menneskelige problemer kan spores tilbake til vår frykt for ensomhet, død og meningsløshet. Koronaviruset angriper luftveiene våre, men dert angriper vitterlig også våre grunnleggende eksistensvilkår, noe som igjen skrur opp temperaturen for ulike varianter av eksistensiell angst. Ensomhet er som sagt et stort tema. I dag blir vi bedt om å holde oss for oss selv, ikke omgås i grupper, og på denne måten vinner vi kampen mot smitte og overfylte intensivavdelinger. For de som har familie, inkludert meg selv, er dette foreløpig kun et familiært eksperiment jeg tror min familie hadde godt av. Min kone, mine tre barn og jeg henger sammen mye mer enn vanlig. Min kone og jeg deler på å gå på jobb, og resten av dagene går med til hjemmeskole, turer i skog og mark og vi holder oss unna lekeplasser og andre folk så godt vi kan. På en måte er det koselig. Barna forstår til en viss grad hvorfor vi gjør det, og når vi forstår hvorfor, er det litt meningsfullt å være del av et fellesskap som løfte i flokk uten å møtes. Andre ganger er det dypt og inderlig frustrerende og mine barn påstår at de er i fengsel og lider nød. Likevel føler jeg meg heldig, og situasjonen tvinger frem kreativitet, nye måter å leke sammen på og jeg føler at jeg er pappa på heltid, omtrent som i sommerferien, bortsett fra alle de vanlige aktivitetstilbudene vi oppsøker i ferier. Det er en slags amish-sommerferie, og jeg trodde ikke jeg skulle oppleve det slik, men jeg synes ikke det er så verst. Når det er sagt, og grunnen til at jeg sier det, er for å anerkjenne at jeg føler meg uhyre priviligeert, og alle mine tanker går til de som ikke er like privilegerte. De som er alene, opplever mindre kontakt enn vanlig, er avskåret fra sine aktivitetstilbud, mister inntekt, går en usikker økonomisk fremtid i møte, mange som sliter psykisk, bor alene og kanskje i tillegg befinner seg i faresonen for et virus som angriper på finurlig vis. Dette er en absurd og forferdelig vanskelig situasjon. Ensomhet, som altså er hovedtema i dagens episode, står på toppen av listen over ting man bør unngå dersom man er sårbar, i psykisk ubalanse eller i psykisk underskudd på noen måte. Ensomhet er egentlig ganske giftig for de fleste av oss, og når vi plutselig oppfordres til isolasjon og sosial distansering, berører man et sårt punkt i menneskets sosiale natur. Vi befinner oss altså i en farlig situasjon på flere måter. Det er viruset i seg selv, men i tillegg er det et konglomerat av psykiske utfordringer som stiller oss på vanskelige prøver, og sosial isolasjon og ensomhet kan bli et tungtveiende problem hvis dette varer lenge.I dagens episode skal jeg altså ta for meg ensomhet. Jeg vil se på ulike typer ensomhet og hvilke konsekvenser det kan ha for vår psykiske helse. Igjen håper jeg at innsikt i fenomenet kan gjøre oss litt bedre rusta til å håndtere den ensomheten, som for noen har væt rett under overflaten lenge, kanskje hele livet, men nå kan ensomheten som lurte i skyggen hos mange, forsterkes som følge av ytre faktorer og en helt ny situasjon.Ensomhet er et universielt menneskelig problem, og som nevnt et slags truende eksistensielt premiss i vårt psykiske liv, og plutselig går vi aktivt inn for å ta avstand, noe som selvfølgelig kompliserer bildet og gir ensomhetens vesen helt nye dimensjoner. Håpet er at en dypdykk i ensomhet kan lære oss å kjenne følelsen i litt flere nyanser, og dernest hjelpe oss å håndtere problematikken på en litt bedre måte. Ofte kan innsikt gi oss en avklaring på følelser og uro vi ikke helt kan beskrive, men likevel føler sterkt. Innsikt kan også føre til at vi sørger for å ta nødvendige grep før det går så langt at depresjon, angst og meningsløshet, som en ensomhetens følegesvenner, har slått oss i bakken.Ensomhet er et alvorlig tema, men for å begynne i en litt mindre alvorlig tone, skal jeg snakket litt med barna mine om hvordan de opplever situasjonen. Vi er hjemme, har ikke kontakt med andre barn og familier, holder oss unna offentlige steder, men beveger oss mye rundt i skogen. Først skal jeg høre med min eldste datter, Ameli på 10 år, om hvordan hun opplever tilværelsen uten venner, og ikke minst hvordan pandemi-trusselen påvirker henne. Så snakker jeg med Matheo og Mille etterpå, men de har ikke fullt så mye å si om denne saken. Jeg skal altså en rask tur innom podcast-kontoret, som er et hjemmekontor. Hjemmekontor er et konsept som ikke fungerer. Jeg tror generelt sett at det er inneffektivt, og det er totalt håpløst dersom man samtidig har ansvar for barn. Det største fella du kan gå i på hjemmekontor, er troen på at du skal få gjort noe som helst. Da skaper du en spenning mellom jobben, deg og barna som forpester miljøet i heimen. Det er i alle fall min erfaring. Lave ambisjoner og aksept for at det er hjemmeskole, matlaging, lek, trening, turer og familieliv som må få første prioritet, tror jeg er lurt. Hvis ikke blir du bare kronisk skuffa og misfornøyd. Nå er jeg likevel innom mitt hjemmekontor for å snakke litt i mikrofonen, og jeg skal forsøke å inkludere mine barn i dagens innspilling. Først skal jeg se om jeg klarer å fiske Ameli ut av kaoset i underetasjen, hvor hennes to yngre søsken lager hytte av alle putene i sofaen. Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Dersom pulsklokkene våre signaliserer med stress-varsling etter ukesvis i frykt for koronavirus, må vi justere oss. Covid-19 skal vi ta på alvor, men vi må ned på hvilepuls innimellom. En fobi kan være knyttet til en spesifikk hendelse tidligere i livet, den kan gå i arv fra foreldre eller være den synlige siden av et problem som stikker dypere og knytter seg til selvfølelse eller eksistensielle dilemmaer.En fobi er en intens frykt for noe som i realiteten utgjør liten eller ingen fare. De fleste med fobier innser at frykten er irrasjonell, men likevel klarer de ikke å kontrollere følelsene. For å skape mer kontroll og dempe unødvendig frykt, kan det hjelpe oss å forstå våre reaksjoner på en ”dypere måte”. I denne episoden dykker jeg ned i fobienes psykologi. Som vanlig er hensikten å lage en episode som er relevant i lang tid, men også denne gangen vil jeg relatere det litt til den pågående koronavirus-problematikken. Fobier og angst handler stort sett om frykt som er overdreven, sett i forhold til den aktuelle situasjonen. Verden befinner seg nå i en litt uavklart situasjon med hensyn til koronaviruset. Man vet strengt talt ikke helt konsekvensen og omfanget av den såkalte epidemien. I så tilfelle er det ikke nødvendigvis rasjonelt å reagere som om vi plutselig befinner oss i 1349 og det er svartedauen som lurer i kulissene. Dette inntrykket kan man imidlertid få dersom man følger med i enkelte nyhetssendinger. Det verste jeg har sett hittil, bortsett fra alle klikk-kåte nyhetssendinger i suspekte medier, er debatten på NRK med Fredrik Solvang som lar legen Gunhild Alvik Nyborg ved Oslo Universitetssykehus uttale seg i voldsomme ord og bilder i langt over en halvtime uten andre fagfolk som kunne nyansere hennes skrekkinnjagende retorikk. Det var forferdelig å se på, og som psykolog fikk jeg nesten et behov for å ringe flere av mine pasienter og advare dem mot dette programmet. Nyborg var direkte unyansert, full av frykt og ensporet i sin kritikk av helsemyndighetene. Folk som henne burde virkelig ikke få sendetid på en seriøs kanal som NRK. Kanskje burde hun få plass fordi ytringsfrihet er en verdi vi må sette høyt, men hun fikk monopol i beste sendetid og fikk holde på helt uforstyrret i over en halvtime uten andre innspill enn Solvang som kun fyret henne opp.Det er ikke dermed sagt at vi ikke står midt i en vanskelig situasjon, og at vi må handle konsekvent og klokt i henhold til det vi vet om viruset og spredning. Jeg synes direktør i Helsedirektoratet Bjørn Guldvog og overlege Preben Aavitsland ved Folkehelseinstituttet svarte rolig og godt på Nyborgs heseblesende skremselspropaganda da de endelig fikk anledning til å kommentere Nyborgs dommedagsprofetier. Ingen vet vel egentlig helt sikkert hvor stor risiko vi står i nå, og jeg vil ikke spekulere i dette, men jeg vil forske å si noe om angst og fobier generelt, men også knytte det til korona-situasjonen. Poenget er at menneskers frykt har en del ingredienser som til sammen skaper en panikkartet-cocktail. Desto flere ingredienser vi blander sammen, desto større sannsynlighet er det for hysteri og panikk. Spørsmålet i dagens episode blir altså som følger: Finnes det generelle elementer i menneskers frykt? Her er det mange teoretikere som mener at fobier og frykt nettopp er satt sammen av ganske bestemte komponenter, og hvorvidt frykten blir invalidiserende og overmannende på oss mennesker, handler om hvor mange komponenter som skjuler seg i den aktuelle situasjonen eller cocktailen. Det neste spørsmålet er hvor mange fryktingredienser som er innbakt i koronaproblematikken. Jeg vil påstå at av til sammen 5 fryktkomponenter, er den aktuelle situasjonen med karantene og Koronasmitte beheftet med fire av dem. Med andre ord en ganske kraftig cocktail. Hvor farlig situasjonen reelt sett er, vil jeg blande utenom denne analysen, men poenget er å vise at sjansen for å bli overveldet av angst og uro knyttet til det som foregår rundt oss akkurat nå, er ganske stor. En gitar har fem strenger: Hvis man spiller på alle, kan man lage en komplisert melodi. Min påstand er at korona-utbruddet er en situasjon som spiller på fire strenger, noe som også borger for en ganske fryktsom melodi. Da gjelder det å holde hodet kaldt, og ikke spille seg helt vekk i skrekkscenarioer som holder oss våkene om natta og rastløse om dagen, og sånn sett svekker immunforsvaret hos alle mann. Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken.Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Dersom pulsklokkene våre signaliserer med stress-varsling etter ukesvis i frykt for koronavirus, må vi justere oss. Covid-19 skal vi ta på alvor, men vi må ned på hvilepuls innimellom. En fobi kan være knyttet til en spesifikk hendelse tidligere i livet, den kan gå i arv fra foreldre eller være den synlige siden av et problem som stikker dypere og knytter seg til selvfølelse eller eksistensielle dilemmaer.En fobi er en intens frykt for noe som i realiteten utgjør liten eller ingen fare. De fleste med fobier innser at frykten er irrasjonell, men likevel klarer de ikke å kontrollere følelsene. For å skape mer kontroll og dempe unødvendig frykt, kan det hjelpe oss å forstå våre reaksjoner på en ”dypere måte”. I denne episoden dykker jeg ned i fobienes psykologi. Som vanlig er hensikten å lage en episode som er relevant i lang tid, men også denne gangen vil jeg relatere det litt til den pågående koronavirus-problematikken. Fobier og angst handler stort sett om frykt som er overdreven, sett i forhold til den aktuelle situasjonen. Verden befinner seg nå i en litt uavklart situasjon med hensyn til koronaviruset. Man vet strengt talt ikke helt konsekvensen og omfanget av den såkalte epidemien. I så tilfelle er det ikke nødvendigvis rasjonelt å reagere som om vi plutselig befinner oss i 1349 og det er svartedauen som lurer i kulissene. Dette inntrykket kan man imidlertid få dersom man følger med i enkelte nyhetssendinger. Det verste jeg har sett hittil, bortsett fra alle klikk-kåte nyhetssendinger i suspekte medier, er debatten på NRK med Fredrik Solvang som lar legen Gunhild Alvik Nyborg ved Oslo Universitetssykehus uttale seg i voldsomme ord og bilder i langt over en halvtime uten andre fagfolk som kunne nyansere hennes skrekkinnjagende retorikk. Det var forferdelig å se på, og som psykolog fikk jeg nesten et behov for å ringe flere av mine pasienter og advare dem mot dette programmet. Nyborg var direkte unyansert, full av frykt og ensporet i sin kritikk av helsemyndighetene. Folk som henne burde virkelig ikke få sendetid på en seriøs kanal som NRK. Kanskje burde hun få plass fordi ytringsfrihet er en verdi vi må sette høyt, men hun fikk monopol i beste sendetid og fikk holde på helt uforstyrret i over en halvtime uten andre innspill enn Solvang som kun fyret henne opp.Det er ikke dermed sagt at vi ikke står midt i en vanskelig situasjon, og at vi må handle konsekvent og klokt i henhold til det vi vet om viruset og spredning. Jeg synes direktør i Helsedirektoratet Bjørn Guldvog og overlege Preben Aavitsland ved Folkehelseinstituttet svarte rolig og godt på Nyborgs heseblesende skremselspropaganda da de endelig fikk anledning til å kommentere Nyborgs dommedagsprofetier. Ingen vet vel egentlig helt sikkert hvor stor risiko vi står i nå, og jeg vil ikke spekulere i dette, men jeg vil forske å si noe om angst og fobier generelt, men også knytte det til korona-situasjonen. Poenget er at menneskers frykt har en del ingredienser som til sammen skaper en panikkartet-cocktail. Desto flere ingredienser vi blander sammen, desto større sannsynlighet er det for hysteri og panikk. Spørsmålet i dagens episode blir altså som følger: Finnes det generelle elementer i menneskers frykt? Her er det mange teoretikere som mener at fobier og frykt nettopp er satt sammen av ganske bestemte komponenter, og hvorvidt frykten blir invalidiserende og overmannende på oss mennesker, handler om hvor mange komponenter som skjuler seg i den aktuelle situasjonen eller cocktailen. Det neste spørsmålet er hvor mange fryktingredienser som er innbakt i koronaproblematikken. Jeg vil påstå at av til sammen 5 fryktkomponenter, er den aktuelle situasjonen med karantene og Koronasmitte beheftet med fire av dem. Med andre ord en ganske kraftig cocktail. Hvor farlig situasjonen reelt sett er, vil jeg blande utenom denne analysen, men poenget er å vise at sjansen for å bli overveldet av angst og uro knyttet til det som foregår rundt oss akkurat nå, er ganske stor. En gitar har fem strenger: Hvis man spiller på alle, kan man lage en komplisert melodi. Min påstand er at korona-utbruddet er en situasjon som spiller på fire strenger, noe som også borger for en ganske fryktsom melodi. Da gjelder det å holde hodet kaldt, og ikke spille seg helt vekk i skrekkscenarioer som holder oss våkene om natta og rastløse om dagen, og sånn sett svekker immunforsvaret hos alle mann. Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken.Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Langvarig stress fører til at man mister sin indre drivkraft. Man mister kontakten meg egne behov, og deretter oppleves alt som tungt og kjedelig. Neste skritt er utbrenthet på vei mot en ”indre død”. Kjedsomhet kan være energi som ikke får utløp. Dagens episode skal handle om kjedsomheten psykologi. Jeg mener det er et interessant og viktig hverdagspsykologisk tema, og kanskje er det ekstra viktig i disse dager hvor de fleste av oss er mer hjemme enn vanlig. Tilbudet vi er vant til i forhold til ulike aktiviteter er stengt. Skole, barnehager og utdanningsinstitusjoner er lukket. De fleste arrangementer og kulturtilbud er avlyst. Vi kan ikke forlate landet med mindre det er tvingende nødvendig, og vi oppfordres til å holde oss isolert hjemme md nærmeste familie. Koronaviruset byr på problemer for alle. Det fører til stress, usikkerhet, tap av inntekt og fare for eget liv dersom man befinner seg i en utsatt gruppe. Vi er i en vanskelig situasjon, men vi må håndtere dette i et slags «fellesskap med avstand» dersom vi ikke skal sette mennesker i fare. Blant de psykologiske fenomenet mange av oss opplever i disse dager, er gjerne frykt og bekymring blant de mest presserende, men sannsynligvis vil mange av oss i tillegg føle på kjedsomhet. Av den grunn lager jeg en episode som nettopp tar for seg kjedsomhet ganske generelt. Som kjent pleier jeg ikke å lage dagsaktuelle episoder, selv om det har vært litt annerledes i det siste. Denne episoden vil heller ikke blir en episode som bare handler om kjedsomhet i karantene, men kjedsomhetens vesen mer generelt.Denne episoden bygger på følgende artikkel:Kjedsomhet er en snikende fareLangvarig stress fører til at man mister sin indre drivkraft. Man mister kontakten meg egne behov, og deretter oppleves alt som tungt og kjedelig. Neste skritt er utbrenthet på vei mot en ”indre død”. Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Langvarig stress fører til at man mister sin indre drivkraft. Man mister kontakten meg egne behov, og deretter oppleves alt som tungt og kjedelig. Neste skritt er utbrenthet på vei mot en ”indre død”. Kjedsomhet kan være energi som ikke får utløp. Dagens episode skal handle om kjedsomheten psykologi. Jeg mener det er et interessant og viktig hverdagspsykologisk tema, og kanskje er det ekstra viktig i disse dager hvor de fleste av oss er mer hjemme enn vanlig. Tilbudet vi er vant til i forhold til ulike aktiviteter er stengt. Skole, barnehager og utdanningsinstitusjoner er lukket. De fleste arrangementer og kulturtilbud er avlyst. Vi kan ikke forlate landet med mindre det er tvingende nødvendig, og vi oppfordres til å holde oss isolert hjemme md nærmeste familie. Koronaviruset byr på problemer for alle. Det fører til stress, usikkerhet, tap av inntekt og fare for eget liv dersom man befinner seg i en utsatt gruppe. Vi er i en vanskelig situasjon, men vi må håndtere dette i et slags «fellesskap med avstand» dersom vi ikke skal sette mennesker i fare. Blant de psykologiske fenomenet mange av oss opplever i disse dager, er gjerne frykt og bekymring blant de mest presserende, men sannsynligvis vil mange av oss i tillegg føle på kjedsomhet. Av den grunn lager jeg en episode som nettopp tar for seg kjedsomhet ganske generelt. Som kjent pleier jeg ikke å lage dagsaktuelle episoder, selv om det har vært litt annerledes i det siste. Denne episoden vil heller ikke blir en episode som bare handler om kjedsomhet i karantene, men kjedsomhetens vesen mer generelt.Denne episoden bygger på følgende artikkel:Kjedsomhet er en snikende fareLangvarig stress fører til at man mister sin indre drivkraft. Man mister kontakten meg egne behov, og deretter oppleves alt som tungt og kjedelig. Neste skritt er utbrenthet på vei mot en ”indre død”. Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Noen føler seg alltid annerledes. En usynlig vegg som stenger en ute fra fellesskapet. Slik "ensomhet" forbindes med mageproblemer, søvnproblemer, hodepine, sosial angst, depresjon og mobbing.Noen føler seg aldri i takt med sine omgivelser. Det er som om andre alltid spiller en melodi som aldri er helt i samme toneart og tempo som ens egen. Disse menneskene føler seg ofte utenfor i de fleste mellommenneskelige situasjoner, og de kan lett få en følelse av å være ensomme blant mennesker. Dagens tema er psykologien bak følelsen av utenforskap eller annerledeshet. Jeg vil ikke fokusere på hvordan det er å komme til et nytt land eller integrere seg i en ny kultur, men snarere tematisere den mer subtile følelsen av å føle seg på siden av ethvert fellesskap.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt. Denne episoden av SinnSyn bygger på denne artikkelen:Sosialt isolert og ensom See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Noen føler seg alltid annerledes. En usynlig vegg som stenger en ute fra fellesskapet. Slik "ensomhet" forbindes med mageproblemer, søvnproblemer, hodepine, sosial angst, depresjon og mobbing.Noen føler seg aldri i takt med sine omgivelser. Det er som om andre alltid spiller en melodi som aldri er helt i samme toneart og tempo som ens egen. Disse menneskene føler seg ofte utenfor i de fleste mellommenneskelige situasjoner, og de kan lett få en følelse av å være ensomme blant mennesker. Dagens tema er psykologien bak følelsen av utenforskap eller annerledeshet. Jeg vil ikke fokusere på hvordan det er å komme til et nytt land eller integrere seg i en ny kultur, men snarere tematisere den mer subtile følelsen av å føle seg på siden av ethvert fellesskap.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt. Denne episoden av SinnSyn bygger på denne artikkelen:Sosialt isolert og ensom See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Jeg vet ikke hva jeg skal føle eller tenke om coronaviruset. Det virker som om jeg kan velge min egen holdning til dette viruset. Jeg har lest at det er farlig på linje med en mild influensa, og jeg leser at det er alvorlig og dødelig. Når jeg er presset, stresset og mangler kontroll på tilværelsen, opplever jeg korona-viruset som en stor trussel. Når jeg er mer i balanse og føler kontroll, har jeg et ubekymret forhold til både virus, munnbind og kinesere. Det er vanskelig å vite hvordan man skal reagere, og det oppleves vanskelig å reagere balansert på en måte som står i stil med de faktiske forholdene. På helsenorge leser jeg følgende om coronaviruset:Et hittil ukjent koronavirus har forårsaket et pågående utbrudd av lungebetennelse. Utbruddet startet i storbyen Wuhan i Hubei-provinsen i Kina i desember 2019, og viruset ble identifisert av kinesiske helsemyndigheter 7. januar 2020.Det nye viruset har nå fått navnet SARS-CoV-2, og kan gi luftveisinfeksjon hos mennesker. I mange tilfeller har det kun gitt mild sykdom, men det rapporteres også om tilfeller av alvorlig sykdom og dødsfall.Flertallet av de smittede personene har tilknytning til millionbyen Wuhan sentralt i Kina. Sykdommen smitter mellom mennesker og det er sett smitte til helsepersonell og andre nærkontakter. Det rapporteres stadig flere tilfeller fra andre kinesiske byer og andre land, inkludert i Europa. 30. januar 2020 erklærte WHO utbruddet som en «alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse».SinnSyn har ikke for vane å lage dagsaktuelle epioder, men satser snarere på episoder som er relevante over tid, og derfor skal ikke denne episoden handle direkte om coronaviruset, men snarere ta for seg menneskets fryktreaksjoner og et fenomen som kalles for nocebo. Da vi hadde svineinfluensa utbrudd i Mexico i april 2009, var det mange som mente (og kanskje i etterpåklokskapens navn) at vi overdrev faren på grensen til hysteri. Den virkelige epidemien som feide over verden i 2009 var ikke nødvendigvis et influensavirus, men snarere medias skrekkinnvarslende reportasjer, og kanskje kan frykt i seg selv føre til sykdom? Det blir tema i dagens episode av SinnSyn. Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt. Kilder1)Szwarc, Sandy (2009, 4. mai). An acronym that explains a lot of things! Junk Food Science [online]. Hentet fra, http://junkfoodscience.blogspot.com/2009/05/acronym-that-explains-lot-of-things.html2,4-5) Fumento, Michael (1996, 19. januar). How the Media and Lawyers Stir Up False Illness. [online]. Hentet fra, http://fumento.com/illness.html3,6-11) Szwarc, Sandy (2009, 4. mai). An acronym that explains a lot of things!12) Bryant, Jennings & Oliver, Mary Beth (2009). Media Effects: Advances in Theory, 3rdedition. Routledge, NY. Hentet fra googlebooks: http://books.google.com/books?id=g_uB3dudoi4C&printsec=frontcover&dq=media+effects&ei=b4kNS72PKpu0zATx3tyYAw#v=onepage&q=&f=false13-14) Schwitzer, Gary (2000, Mars)The Future of Health Care Journalism. Kaiser Family Foundation [online]. Hentet fra, http://kff.org/entmedia/upload/7858.pdf15a) Schwitzer, Gary (2000, Mars)The Future of Health Care Journalism15b) Schweitzer, Gary (2009, 11. september). It doesn’t make sense for us to review TV health news anymore. Health News Review [online]. Hentet fra, http://www.healthnewsreview.org/publishers_note33.php16) Montopoli, Brian (2009, 6. mai). Did We Overreact To Swine Flu Threat? CBS [online]. Hentet fra, http://www.cbsnews.com/stories/2009/05/06/health/main4995966.shtml17) Perez, Israel (2009, 5. mai). Media hype sends conflicting messages about severity of swine flu. The Daily Texan [online]. Hentet fra, http://www.dailytexanonline.com/media-hype-sends-conflicting-messages-about-severity-of-swine-flu-1.174447418) Brainard, Curtis () Media Hype Swine Flu Report. [online]. Hentet fra, http://www.cjr.org/the_observatory/media_hypes_swine_flu_report.php19-20) Mercola, Joseph (2009, 24. november). Superstar CBS Reporter Blows the Lid Off the Swine Flu Media Hype and Hysteria. Dr. Mercola [online]. Hentet fra, http://articles.mercola.com/sites/articles/archive/2009/11/24/Superstar-CBS-Reporter-Blows-the-Lid-Off-the-Swine-Flu-Media-Hype-and-Hysteria.aspx21) Mercola, (2009, 17. november). What the Inventor of the Flu Shot NOW Thinkds of the Vaccine…Mercola [online]. Hentet fra, http://articles.mercola.com/sites/articles/archive/2009/11/17/Obama-Administration-Launches-Deceptive-Swine-Flu-Propaganda-Blitz.aspxSwine flu and hype – a media illness22)Forbes, Ralph (2009, 11. mai). Swine Flu Hogwash. [online]. Hentet fra, http://www.americanfreepress.net/html/swine_flu_hogwash_176.html23) Prevent Health Staff (2009, 4. mai). Swine Flu Hype: Political Lies and Media Disinformation are Rampant. Prevent Disease [online]. Hentet fra, http://preventdisease.com/news/09/050409_flu_hype.shtml24) Geiger-Hemmer, Amy L. (2009, 25. oktober). Swine Flu: a national emergency? or a distraction? Living Lake Country [online]. Hentet fra, http://www.livinglakecountry.com/blogs/communityblogs/65945132.html25) Spector, Kaye (2009, 13. oktober). MetroHealth ER cases spike; doctors say to stay home if your flu symptoms are mild. Cleveland [online]. Hentet fra, http://www.cleveland.com/medical/index.ssf/2009/10/metrohealth_doctors_say_to_sta.html26) McGregor, Amanda (2009, 6. november). H1N1 scare slams local hospitals. Salem News [online]. Hentet fra, http://salemnews.com/punews/local_story_309214424.html27-28) Mercola, Robert (2009, 31. oktober). Common Links in Swine Flu Deaths…Mercola [online]. Hentet fra, http://articles.mercola.com/sites/articles/archive/2009/10/31/CDC-Says-Kids-That-Die-From-Swine-Flu-Have-Coexisting-Bacterial-Infections.aspx29-30) McGregor, Amanda (2009, 6. november). H1N1 scare slams local hospitals31) Bryant, Jennings & Oliver, Mary Beth (2009). Media Effects: Advances in Theory, 3rdedition32) Moeller, Susan (2009, 4. mai). Media Literacy 101: How to Detect Fear-Mongering—Pakistani Nukes & Swine Flu. The Huffington Post [online]. Hentet fra http://www.huffingtonpost.com/susan-moeller/media-literacy-101-how-to_b_195502.html See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Jeg vet ikke hva jeg skal føle eller tenke om coronaviruset. Det virker som om jeg kan velge min egen holdning til dette viruset. Jeg har lest at det er farlig på linje med en mild influensa, og jeg leser at det er alvorlig og dødelig. Når jeg er presset, stresset og mangler kontroll på tilværelsen, opplever jeg korona-viruset som en stor trussel. Når jeg er mer i balanse og føler kontroll, har jeg et ubekymret forhold til både virus, munnbind og kinesere. Det er vanskelig å vite hvordan man skal reagere, og det oppleves vanskelig å reagere balansert på en måte som står i stil med de faktiske forholdene. På helsenorge leser jeg følgende om coronaviruset:Et hittil ukjent koronavirus har forårsaket et pågående utbrudd av lungebetennelse. Utbruddet startet i storbyen Wuhan i Hubei-provinsen i Kina i desember 2019, og viruset ble identifisert av kinesiske helsemyndigheter 7. januar 2020.Det nye viruset har nå fått navnet SARS-CoV-2, og kan gi luftveisinfeksjon hos mennesker. I mange tilfeller har det kun gitt mild sykdom, men det rapporteres også om tilfeller av alvorlig sykdom og dødsfall.Flertallet av de smittede personene har tilknytning til millionbyen Wuhan sentralt i Kina. Sykdommen smitter mellom mennesker og det er sett smitte til helsepersonell og andre nærkontakter. Det rapporteres stadig flere tilfeller fra andre kinesiske byer og andre land, inkludert i Europa. 30. januar 2020 erklærte WHO utbruddet som en «alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse».SinnSyn har ikke for vane å lage dagsaktuelle epioder, men satser snarere på episoder som er relevante over tid, og derfor skal ikke denne episoden handle direkte om coronaviruset, men snarere ta for seg menneskets fryktreaksjoner og et fenomen som kalles for nocebo. Da vi hadde svineinfluensa utbrudd i Mexico i april 2009, var det mange som mente (og kanskje i etterpåklokskapens navn) at vi overdrev faren på grensen til hysteri. Den virkelige epidemien som feide over verden i 2009 var ikke nødvendigvis et influensavirus, men snarere medias skrekkinnvarslende reportasjer, og kanskje kan frykt i seg selv føre til sykdom? Det blir tema i dagens episode av SinnSyn. Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt. Kilder1)Szwarc, Sandy (2009, 4. mai). An acronym that explains a lot of things! Junk Food Science [online]. Hentet fra, http://junkfoodscience.blogspot.com/2009/05/acronym-that-explains-lot-of-things.html2,4-5) Fumento, Michael (1996, 19. januar). How the Media and Lawyers Stir Up False Illness. [online]. Hentet fra, http://fumento.com/illness.html3,6-11) Szwarc, Sandy (2009, 4. mai). An acronym that explains a lot of things!12) Bryant, Jennings & Oliver, Mary Beth (2009). Media Effects: Advances in Theory, 3rdedition. Routledge, NY. Hentet fra googlebooks: http://books.google.com/books?id=g_uB3dudoi4C&printsec=frontcover&dq=media+effects&ei=b4kNS72PKpu0zATx3tyYAw#v=onepage&q=&f=false13-14) Schwitzer, Gary (2000, Mars)The Future of Health Care Journalism. Kaiser Family Foundation [online]. Hentet fra, http://kff.org/entmedia/upload/7858.pdf15a) Schwitzer, Gary (2000, Mars)The Future of Health Care Journalism15b) Schweitzer, Gary (2009, 11. september). It doesn’t make sense for us to review TV health news anymore. Health News Review [online]. Hentet fra, http://www.healthnewsreview.org/publishers_note33.php16) Montopoli, Brian (2009, 6. mai). Did We Overreact To Swine Flu Threat? CBS [online]. Hentet fra, http://www.cbsnews.com/stories/2009/05/06/health/main4995966.shtml17) Perez, Israel (2009, 5. mai). Media hype sends conflicting messages about severity of swine flu. The Daily Texan [online]. Hentet fra, http://www.dailytexanonline.com/media-hype-sends-conflicting-messages-about-severity-of-swine-flu-1.174447418) Brainard, Curtis () Media Hype Swine Flu Report. [online]. Hentet fra, http://www.cjr.org/the_observatory/media_hypes_swine_flu_report.php19-20) Mercola, Joseph (2009, 24. november). Superstar CBS Reporter Blows the Lid Off the Swine Flu Media Hype and Hysteria. Dr. Mercola [online]. Hentet fra, http://articles.mercola.com/sites/articles/archive/2009/11/24/Superstar-CBS-Reporter-Blows-the-Lid-Off-the-Swine-Flu-Media-Hype-and-Hysteria.aspx21) Mercola, (2009, 17. november). What the Inventor of the Flu Shot NOW Thinkds of the Vaccine…Mercola [online]. Hentet fra, http://articles.mercola.com/sites/articles/archive/2009/11/17/Obama-Administration-Launches-Deceptive-Swine-Flu-Propaganda-Blitz.aspxSwine flu and hype – a media illness22)Forbes, Ralph (2009, 11. mai). Swine Flu Hogwash. [online]. Hentet fra, http://www.americanfreepress.net/html/swine_flu_hogwash_176.html23) Prevent Health Staff (2009, 4. mai). Swine Flu Hype: Political Lies and Media Disinformation are Rampant. Prevent Disease [online]. Hentet fra, http://preventdisease.com/news/09/050409_flu_hype.shtml24) Geiger-Hemmer, Amy L. (2009, 25. oktober). Swine Flu: a national emergency? or a distraction? Living Lake Country [online]. Hentet fra, http://www.livinglakecountry.com/blogs/communityblogs/65945132.html25) Spector, Kaye (2009, 13. oktober). MetroHealth ER cases spike; doctors say to stay home if your flu symptoms are mild. Cleveland [online]. Hentet fra, http://www.cleveland.com/medical/index.ssf/2009/10/metrohealth_doctors_say_to_sta.html26) McGregor, Amanda (2009, 6. november). H1N1 scare slams local hospitals. Salem News [online]. Hentet fra, http://salemnews.com/punews/local_story_309214424.html27-28) Mercola, Robert (2009, 31. oktober). Common Links in Swine Flu Deaths…Mercola [online]. Hentet fra, http://articles.mercola.com/sites/articles/archive/2009/10/31/CDC-Says-Kids-That-Die-From-Swine-Flu-Have-Coexisting-Bacterial-Infections.aspx29-30) McGregor, Amanda (2009, 6. november). H1N1 scare slams local hospitals31) Bryant, Jennings & Oliver, Mary Beth (2009). Media Effects: Advances in Theory, 3rdedition32) Moeller, Susan (2009, 4. mai). Media Literacy 101: How to Detect Fear-Mongering—Pakistani Nukes & Swine Flu. The Huffington Post [online]. Hentet fra http://www.huffingtonpost.com/susan-moeller/media-literacy-101-how-to_b_195502.html See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hjernen er som en komplisert muskel. Den må trenes og holdes vedlike for å fungere optimalt, akkurat som resten av kroppen. Men hvordan trener man hodet?Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt. Dette blir en kort introduksjon til serien om øvelser som kan styrke våre mentale evner. Denne episoden er tilgjengelig for alle, men de påfølgende episoden vil fortrinnsvis publiseres for Patreon-supportere. Denne episoden skal kort sagt handle om mental trening, og hvilke synspunkter jeg har på det. Når vi trener kroppen, vet vi at vi kan forandre den. På samme måte er det med hodet. Vi må trene psyken for å utvikle våre mentale muskler. På et tradisjonelt treningsstudio løfter man vekter, jogger på en tredemølle eller sykler for harde livet sammen med en dame som jeg mistenker ruser seg, eller doper seg. Hun er i alle fall entusiastisk på en måte som er langt utenfor normalområdet. På et treningsstudio kan man også få tilgang til en personlig trener. Kanskje kan man si at en psykolog er psykens svar på en personlig trener, men jeg er usikker på om det er en god sammenligning. Jeg tenker også at man ikke trenger en personlig trener, verken for psyken eller kroppen. Jeg tror man kan gjøre veldig mye på egenhånd, og når det kommer til psyken, handler det om å holde et våkent øye med tanker, impulser, følelser og reaksjoner. Det handler om å oppdage hvordan vi til stadighet tar psykiske snarveier som gir en lettelse i øyeblikket, men straffer seg på lengre sikt. Jeg håper at SinnSyn kan fungere litt som et mentalt treningsstudio for dere som hører på. Det kan i alle fall fungere å denne måten dersom temaene her på podcasten ansporer deg til å tenke litt på ditt eget indre liv. Hver gang vi tenker på vårt eget indre liv, har vi aktivert det øyet som observerer vårt psykiske maskineri, og nettopp dette øyet er den muskelen vi må trene opp for å skaffe oss mer innsikt, et større overblikk og evnen til å regulere følelser slik at vi tilpasser oss ulike situasjoner på en mest mulig meningsfull måte. Innerst inne synes jeg at mental trening som konsept er litt kleint, og jeg synes dessuten at helsestudioer generelt sett er litt klamme. Likevel har jeg valgt å bruke denne metaforen fordi den egentlig er ganske presis. For meg handler ikke mental trening om å ta mentale push-ups, men om kontemplasjon, meditasjon, selvinnsikt, forståelse, åpenhet for nye ideer, lek med tanker og utfordring av følelser. Det er en spennende reise i mitt eget og menneskers indre liv, og for tiden har podcasten mange lyttere som åpenbart er interessert i noe av det samme.Jeg har tidligere skrevet en bok om Selvfølelse(2017) og en bok om Selvbildet(2018) og begge bøkene handlet egentlig om å lodde dybden i menneskets psykologiske liv. For tiden holder jeg på med den tredje boken i samme takt og tone, og jeg skriver disse bøkene tuften på en grunnleggende antakelse: Kroppen og hjernen er ikke så forskjellige som vi tror.Som nevnt tidligere, har jeg nå opprettet en såkalt Patreon-konto for de som har mulighet til å bidra. Ved å melde deg opp på SinnSyns Patreon-side, kan du bli en del av SinnSyn og bidra til å holde hjulene i gang. Du vil bidra slik at jeg kan bruke mer tid og krefter på denne podcasten, noe som forhåpentligvis vil øke både kvaliteten og kvantiteten på episodene. Jeg kan også få tak i flere interessante fagfolk som kan hjelpe oss å utforske irrgangene i menneskets sjelsliv. Som patreon-supporter blir du en del av SinnSyn, du får et medlemskap i mitt mentale helsestudio, og det vil gi deg en rekke fordeler og bonusmateriell hver måned. På SinnSyn forsøker jeg å si noe nytt om ting du har tenkt på før, eller si noe selvfølgelig om ting du aldri har tenkt på. Jeg vil også lage episoder med konkrete øvelser for å stimulere ditt indre liv. Dette var den første introduksjonen til disse episodene, og den påfølgende serien vil altså kun være tilgjengelig for patreonsupporterej. Håper at du vil være med i klubben, og i så fall kan du signe opp via min Patreon-side. Takk for følge og på gjenhør i neste episode! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hjernen er som en komplisert muskel. Den må trenes og holdes vedlike for å fungere optimalt, akkurat som resten av kroppen. Men hvordan trener man hodet?Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt. Dette blir en kort introduksjon til serien om øvelser som kan styrke våre mentale evner. Denne episoden er tilgjengelig for alle, men de påfølgende episoden vil fortrinnsvis publiseres for Patreon-supportere. Denne episoden skal kort sagt handle om mental trening, og hvilke synspunkter jeg har på det. Når vi trener kroppen, vet vi at vi kan forandre den. På samme måte er det med hodet. Vi må trene psyken for å utvikle våre mentale muskler. På et tradisjonelt treningsstudio løfter man vekter, jogger på en tredemølle eller sykler for harde livet sammen med en dame som jeg mistenker ruser seg, eller doper seg. Hun er i alle fall entusiastisk på en måte som er langt utenfor normalområdet. På et treningsstudio kan man også få tilgang til en personlig trener. Kanskje kan man si at en psykolog er psykens svar på en personlig trener, men jeg er usikker på om det er en god sammenligning. Jeg tenker også at man ikke trenger en personlig trener, verken for psyken eller kroppen. Jeg tror man kan gjøre veldig mye på egenhånd, og når det kommer til psyken, handler det om å holde et våkent øye med tanker, impulser, følelser og reaksjoner. Det handler om å oppdage hvordan vi til stadighet tar psykiske snarveier som gir en lettelse i øyeblikket, men straffer seg på lengre sikt. Jeg håper at SinnSyn kan fungere litt som et mentalt treningsstudio for dere som hører på. Det kan i alle fall fungere å denne måten dersom temaene her på podcasten ansporer deg til å tenke litt på ditt eget indre liv. Hver gang vi tenker på vårt eget indre liv, har vi aktivert det øyet som observerer vårt psykiske maskineri, og nettopp dette øyet er den muskelen vi må trene opp for å skaffe oss mer innsikt, et større overblikk og evnen til å regulere følelser slik at vi tilpasser oss ulike situasjoner på en mest mulig meningsfull måte. Innerst inne synes jeg at mental trening som konsept er litt kleint, og jeg synes dessuten at helsestudioer generelt sett er litt klamme. Likevel har jeg valgt å bruke denne metaforen fordi den egentlig er ganske presis. For meg handler ikke mental trening om å ta mentale push-ups, men om kontemplasjon, meditasjon, selvinnsikt, forståelse, åpenhet for nye ideer, lek med tanker og utfordring av følelser. Det er en spennende reise i mitt eget og menneskers indre liv, og for tiden har podcasten mange lyttere som åpenbart er interessert i noe av det samme.Jeg har tidligere skrevet en bok om Selvfølelse(2017) og en bok om Selvbildet(2018) og begge bøkene handlet egentlig om å lodde dybden i menneskets psykologiske liv. For tiden holder jeg på med den tredje boken i samme takt og tone, og jeg skriver disse bøkene tuften på en grunnleggende antakelse: Kroppen og hjernen er ikke så forskjellige som vi tror.Som nevnt tidligere, har jeg nå opprettet en såkalt Patreon-konto for de som har mulighet til å bidra. Ved å melde deg opp på SinnSyns Patreon-side, kan du bli en del av SinnSyn og bidra til å holde hjulene i gang. Du vil bidra slik at jeg kan bruke mer tid og krefter på denne podcasten, noe som forhåpentligvis vil øke både kvaliteten og kvantiteten på episodene. Jeg kan også få tak i flere interessante fagfolk som kan hjelpe oss å utforske irrgangene i menneskets sjelsliv. Som patreon-supporter blir du en del av SinnSyn, du får et medlemskap i mitt mentale helsestudio, og det vil gi deg en rekke fordeler og bonusmateriell hver måned. På SinnSyn forsøker jeg å si noe nytt om ting du har tenkt på før, eller si noe selvfølgelig om ting du aldri har tenkt på. Jeg vil også lage episoder med konkrete øvelser for å stimulere ditt indre liv. Dette var den første introduksjonen til disse episodene, og den påfølgende serien vil altså kun være tilgjengelig for patreonsupporterej. Håper at du vil være med i klubben, og i så fall kan du signe opp via min Patreon-side. Takk for følge og på gjenhør i neste episode! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Selvutslettelse kan bli et negativt livsmønster som medfører at vi undergraver egne behov for å tilfredsstille andre. Man setter ikke grenser for seg selv, blir utnyttet, føler seg usikker og sliter med å ta valg.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.SelvutslettelseSelvutslettelse kan bli et negativt livsmønster som medfører at vi undergraver egne behov for å tilfredsstille andre. Man setter ikke grenser for seg selv, blir utnyttet, føler seg usikker og sliter med å ta valg. I denne episoden skal jeg se på mennesker som mangler eller undergraver egne behov til fordel for å tekkes andre. Det kan virke som en raus og altruistisk holdning til livet, hvor man fremstår som en person blottet for egoisme, men ofte er det motsatt. Mennesker som hele tiden prioriterer andre fremfor seg selv, er ikke nødvendigvis reinkarnasjoner av Jesus, men snarere usikre på seg selv og mest opptatt av at andre skal like dem eller ikke avvise dem. Derfor en denne formen for selvoppofrelse ikke en prisverdig posisjon, men snarere tegn på et slags psykisk underskudd. I følge professor og forsker ved universitetet i Houston, Brené Brown, som er kjent for sin forståelse av sårbarhet, skam og empati, er de beste menneskene de som har grenser av stål. Hun har nemlig forsket på mennesker som virkelig er rause og har mye å gi til sine medmennesker. Spørsmålet er hva som kjennetegner denne typen personer, og det er ikke selvutslettelse, snarere tvert imot. Disse menneskene har, som Brown poengterer, grenser av stål. De er veldig tydelig på egne grenser, og derfor kan de tillate seg å møte andre med åpenhet, interesse og raushet, simpelthen fordi de aldri trenger å bekymre seg for at andre invaderer dem eller trosser deres grenser på måter de ikke evner å håndtere. Når vi ikke er tydelige på våre grenser, men redd for å sette grenser i frykt for å såre andre, miste dem, volde dem negative følelser eller skuffe dem, så blir vi diffuse og usikre på oss selv, samtidig som andre blir usikre på oss. Når vi ikke setter tydelige grenser, vet ikke andre hvor grensene går, og da blir vi vanskelige å omgås. Man kan ikke være seg selv i et mellommenneskelig landskap hvor den ene ikke setter tydelige grenser. I et slikt landskap vet vi ikke hvor det er lov å gå, hva vi kan si også videre, og dermed må vi bruke enorme mengder sosial energi på å gjette oss frem til en god samværs form. Det innebærer at vi hele tiden må passe på, og det blir slitsomt. De som ikke våger å sette grenser i frykt for å støte andre eller bli forlatt, oppnår som regel akkurat det - De blir forlatt fordi ingen orker å gjette seg frem til hvordan det forventes at de forholder seg i relasjonen. I andre tilfeller blir de utnyttet og trakassert med liten psykologisk kapasitet til å verge seg mot mennesker som ikke er fremmede for å bruke andre til sin egen fordel. Når man beveger seg rundt i verden uten grenser, er det grunn til å være redd. Angst er her en helt forståelig følelse. Uten grenser er man som en skilpadde uten skall. Man kan bli spist av et hvilket som helst rovdyr. Overført til mennesker betyr det at man risikerer å bli dårlig behandlet neste gang man møter på et menneskelig sosialt rovdyr som hevder seg selv på bekostning av andre.Samtidig er det slitsom å være med mennesker som hele tiden vil gi mer enn de tar. Det betyr at motparten stadig befinner seg i en slags stilltiende takknemlighetsgjeld og følelsen av en ubalanse i relasjonen blir påtrengende. Til alle de som hører dette, og som tror det er rasjonelt og eventuelt snilt eller sosialt prisverdig å være selvoppofrende: Dere tar feil! Tror du ikke på det, så er du herved invitert til å høre resten av dagens episode som forsøker å forsvare disse innledende påstandene.Denne episoden er basert på følgende artikkel:Selvutslettende personlighetSelvutslettelse kan bli et negativt livsmønster som medfører at vi undergraver egne behov for å tilfredsstille andre. Man setter ikke grenser for seg selv, blir utnyttet, føler seg usikker og sliter med å ta valg. Av Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebPsykologen.no See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Selvutslettelse kan bli et negativt livsmønster som medfører at vi undergraver egne behov for å tilfredsstille andre. Man setter ikke grenser for seg selv, blir utnyttet, føler seg usikker og sliter med å ta valg.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.SelvutslettelseSelvutslettelse kan bli et negativt livsmønster som medfører at vi undergraver egne behov for å tilfredsstille andre. Man setter ikke grenser for seg selv, blir utnyttet, føler seg usikker og sliter med å ta valg. I denne episoden skal jeg se på mennesker som mangler eller undergraver egne behov til fordel for å tekkes andre. Det kan virke som en raus og altruistisk holdning til livet, hvor man fremstår som en person blottet for egoisme, men ofte er det motsatt. Mennesker som hele tiden prioriterer andre fremfor seg selv, er ikke nødvendigvis reinkarnasjoner av Jesus, men snarere usikre på seg selv og mest opptatt av at andre skal like dem eller ikke avvise dem. Derfor en denne formen for selvoppofrelse ikke en prisverdig posisjon, men snarere tegn på et slags psykisk underskudd. I følge professor og forsker ved universitetet i Houston, Brené Brown, som er kjent for sin forståelse av sårbarhet, skam og empati, er de beste menneskene de som har grenser av stål. Hun har nemlig forsket på mennesker som virkelig er rause og har mye å gi til sine medmennesker. Spørsmålet er hva som kjennetegner denne typen personer, og det er ikke selvutslettelse, snarere tvert imot. Disse menneskene har, som Brown poengterer, grenser av stål. De er veldig tydelig på egne grenser, og derfor kan de tillate seg å møte andre med åpenhet, interesse og raushet, simpelthen fordi de aldri trenger å bekymre seg for at andre invaderer dem eller trosser deres grenser på måter de ikke evner å håndtere. Når vi ikke er tydelige på våre grenser, men redd for å sette grenser i frykt for å såre andre, miste dem, volde dem negative følelser eller skuffe dem, så blir vi diffuse og usikre på oss selv, samtidig som andre blir usikre på oss. Når vi ikke setter tydelige grenser, vet ikke andre hvor grensene går, og da blir vi vanskelige å omgås. Man kan ikke være seg selv i et mellommenneskelig landskap hvor den ene ikke setter tydelige grenser. I et slikt landskap vet vi ikke hvor det er lov å gå, hva vi kan si også videre, og dermed må vi bruke enorme mengder sosial energi på å gjette oss frem til en god samværs form. Det innebærer at vi hele tiden må passe på, og det blir slitsomt. De som ikke våger å sette grenser i frykt for å støte andre eller bli forlatt, oppnår som regel akkurat det - De blir forlatt fordi ingen orker å gjette seg frem til hvordan det forventes at de forholder seg i relasjonen. I andre tilfeller blir de utnyttet og trakassert med liten psykologisk kapasitet til å verge seg mot mennesker som ikke er fremmede for å bruke andre til sin egen fordel. Når man beveger seg rundt i verden uten grenser, er det grunn til å være redd. Angst er her en helt forståelig følelse. Uten grenser er man som en skilpadde uten skall. Man kan bli spist av et hvilket som helst rovdyr. Overført til mennesker betyr det at man risikerer å bli dårlig behandlet neste gang man møter på et menneskelig sosialt rovdyr som hevder seg selv på bekostning av andre.Samtidig er det slitsom å være med mennesker som hele tiden vil gi mer enn de tar. Det betyr at motparten stadig befinner seg i en slags stilltiende takknemlighetsgjeld og følelsen av en ubalanse i relasjonen blir påtrengende. Til alle de som hører dette, og som tror det er rasjonelt og eventuelt snilt eller sosialt prisverdig å være selvoppofrende: Dere tar feil! Tror du ikke på det, så er du herved invitert til å høre resten av dagens episode som forsøker å forsvare disse innledende påstandene.Denne episoden er basert på følgende artikkel:Selvutslettende personlighetSelvutslettelse kan bli et negativt livsmønster som medfører at vi undergraver egne behov for å tilfredsstille andre. Man setter ikke grenser for seg selv, blir utnyttet, føler seg usikker og sliter med å ta valg. Av Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebPsykologen.no See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Filosofisport handler om å tenke raskt, sjonglere ideer, resonnere i revers og si noe fornuftig uten å tenke seg om. Det er en morsom øvelse, og dette er mitt første forsøk.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Jeg har postet flere episoder fra filosofifestivalen i Kragerø i 2019 som handlet om «Lykke». Her kommer den siste episoden fra denne festivalen, og den er hentet fra et opptrinn jeg var særdeles uforberedt på. Det var lørdag kveld i Kragerø og jeg skulle holde et kort, humoristisk innlegg om «Lykke» før man startet en besynderlig event som kalles «filosofisport». Før jeg skulle på scenen snakket jeg med en av filosofifestivalens trofaste arrangører, nemlig Arne-Fred Solbekk. Han var glad for at jeg også hadde sagt meg villig til å delta på filosofisport, men jeg kunne ikke huske at jeg hadde sagt «ja» til det. Det endt meg at jeg stod på scenen sammen med tre filosofer, delt inn i to lag, konkurrerende i det som altså kalles for filosofisport. Det vil si at vi får et begrep som vi skal redegjøre for, forsvare eller dementere i løpet av ett minutt foran publikum. Det ligner teatersport, men det dreier seg kun om å sjonglere med ideer, argumenter, teorier og kreative innspill. For meg var dette en nye erfaring, og jeg likte konseptet. Evnen til å leke med tanker og ideer setter jeg høyt, og jeg anser det som en form for mental trening. De som følger SinnSyn vet at jeg nesten alltid legger inn passasjer hvor en eller annen standup komiker har et poeng som relaterer seg til det jeg snakker om. Jeg elsker og beundrer komikere for deres evne til å se ting fra helt nye perspektiver eller snu opp ned på ideer slik at de blir morsomme og overraskende. Jeg tror det representerer en leken holdning som påvirker det menneskelige sinnelag på helsebringende måter. Jeg har en mistanke om at humor bør være en vesentlig del av psykoterapi, selv om terapi ofte handler om svært alvorlige temaer. Jeg mistenker også har komikere kan hjelpe oss å myke opp våre egne tanker og følelser på en måte som er mentalt utviklende, og av den grunn bruker jeg mye tid på å søke opp små humoristiske vignetter som kan supplerer den aktuell tematikken i de ulike episodene her på SinnSyn.Før jeg tar deg med til en restaurant som heter «Haven» i hjertet av Kragerø, skal jeg lese de første to avsnittene av prologen til «Psykologens journal», altså den boken jeg skrev i møte med livets store spørsmål. Denne boken ser jeg på som et slags selvutviklingsprosjekt hvor målet var å hente inn nye perspektiver og tanker som stod i et slags motsetningsforhold til de perspektivene jeg hadde fra før. I innledningen gjør jeg litt mer rede for hvordan jeg ser meg selv i denne sammenhengen, og hvordan jeg ofte tenker at min hobby er å samle på ideer.Hvis du også er interessert i å vri og vende på tanker og ideer som tilsynelatende ikke hører sammen, men som likevel forsøker å finne hverandre for å skape noe nytt, så håper jeg at du klikker deg inn på linken til venstre for å anskaffe deg «psykologens Journal». Kanskje kan den fungere som en slags inspirasjon til dine egne idé-samlinger. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Filosofisport handler om å tenke raskt, sjonglere ideer, resonnere i revers og si noe fornuftig uten å tenke seg om. Det er en morsom øvelse, og dette er mitt første forsøk.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Jeg har postet flere episoder fra filosofifestivalen i Kragerø i 2019 som handlet om «Lykke». Her kommer den siste episoden fra denne festivalen, og den er hentet fra et opptrinn jeg var særdeles uforberedt på. Det var lørdag kveld i Kragerø og jeg skulle holde et kort, humoristisk innlegg om «Lykke» før man startet en besynderlig event som kalles «filosofisport». Før jeg skulle på scenen snakket jeg med en av filosofifestivalens trofaste arrangører, nemlig Arne-Fred Solbekk. Han var glad for at jeg også hadde sagt meg villig til å delta på filosofisport, men jeg kunne ikke huske at jeg hadde sagt «ja» til det. Det endt meg at jeg stod på scenen sammen med tre filosofer, delt inn i to lag, konkurrerende i det som altså kalles for filosofisport. Det vil si at vi får et begrep som vi skal redegjøre for, forsvare eller dementere i løpet av ett minutt foran publikum. Det ligner teatersport, men det dreier seg kun om å sjonglere med ideer, argumenter, teorier og kreative innspill. For meg var dette en nye erfaring, og jeg likte konseptet. Evnen til å leke med tanker og ideer setter jeg høyt, og jeg anser det som en form for mental trening. De som følger SinnSyn vet at jeg nesten alltid legger inn passasjer hvor en eller annen standup komiker har et poeng som relaterer seg til det jeg snakker om. Jeg elsker og beundrer komikere for deres evne til å se ting fra helt nye perspektiver eller snu opp ned på ideer slik at de blir morsomme og overraskende. Jeg tror det representerer en leken holdning som påvirker det menneskelige sinnelag på helsebringende måter. Jeg har en mistanke om at humor bør være en vesentlig del av psykoterapi, selv om terapi ofte handler om svært alvorlige temaer. Jeg mistenker også har komikere kan hjelpe oss å myke opp våre egne tanker og følelser på en måte som er mentalt utviklende, og av den grunn bruker jeg mye tid på å søke opp små humoristiske vignetter som kan supplerer den aktuell tematikken i de ulike episodene her på SinnSyn.Før jeg tar deg med til en restaurant som heter «Haven» i hjertet av Kragerø, skal jeg lese de første to avsnittene av prologen til «Psykologens journal», altså den boken jeg skrev i møte med livets store spørsmål. Denne boken ser jeg på som et slags selvutviklingsprosjekt hvor målet var å hente inn nye perspektiver og tanker som stod i et slags motsetningsforhold til de perspektivene jeg hadde fra før. I innledningen gjør jeg litt mer rede for hvordan jeg ser meg selv i denne sammenhengen, og hvordan jeg ofte tenker at min hobby er å samle på ideer.Hvis du også er interessert i å vri og vende på tanker og ideer som tilsynelatende ikke hører sammen, men som likevel forsøker å finne hverandre for å skape noe nytt, så håper jeg at du klikker deg inn på linken til venstre for å anskaffe deg «psykologens Journal». Kanskje kan den fungere som en slags inspirasjon til dine egne idé-samlinger. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Blir man mer aggressiv av å spille voldelige dataspill? Blir vi avhengige av gaming? Er det egentlig grunn til bekymring? Tja... Dette er i alle fall tema for denne episoden av SinnSyn.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Maria Kalvehagen er journalist i Agderposten. Hun ringer meg for å diskutere sammenhengen mellom aggresjon og voldelige dataspill. Dette er et felt jeg egentlig ikke vet nok om, men jeg har lest en del forskning på området, og jeg møter daglig mennesker som på sett og vis har satt seg fast foran skjermen og endte opp på psykiatrisk poliklinikk. Maria skal lage en sak hvor en forsker har funnet en sammenheng mellom voldelige spill og mer aggressive tendenser hos de som spiller disse spillene. Slik jeg har sett forskningen, kan jeg ikke si at dette er en konklusjon som på noen måte virker entydig. For meg ser det hele litt uklart ut. Noen finner en sammenheng mellom voldelige spill og mer aggressiv atferd, mens andre finner ingen sammenheng, mens atter andre studier antyder at voldelige spill gir oss utløp for aggressive tendenser slik at vi faktisk blir mindre utagerende i den virkelige verden utenfor spillene.Jeg har barn som spiller spill, og min bekymring er sjelden knyttet til graden av vold i spillene. Jeg er mer opptatt av hvor mye tid som går med i den virtuelle verden. Jeg er ikke så redd for at barna mine skal bli voldelige, men at de skal bli apatiske, tiltaksløse, komme til å mangle herredømme over egen oppmerksomhet og miste evnen til å leke, være kreative og sosiale i den verden hvor vi befinner oss med kjøtt og blod. Heller ikke denne bekymringen har jeg belegg for, men jeg mistenker at noen av spillene er så vanedannende at de kan forvandle oss til zombier som fungerer utmerket i rollespill på nett, men vet lite om hvordan man begår seg i den sosiale virkeligheten hvor jobb, skole kjæreste, venner og familieliv er områder som krever en viss innsats, prososial investering og relasjonell kompetanse.I dagens episode skal du altså få høre samtalen jeg hadde med journalisten fra Agderposten, Maria Kalvehagen. Som sagt var jeg ikke 100 % oppdatert på dette feltet da jeg snakket med Maria, men i etterkant har jeg undersøkt tematikken litt nærmere, og det jeg sa i intervjuet med Agderposten synes å være i takt med det litt rotet bilde man finner når man undersøker forskningen på området.Deler av dagens episode er basert på følgende artikkel fra WebPsykologen:Avhengig av dataspill på nettDen teknologiske utviklingen har skap virtuelle fantasiverdener hvor likesinnede møtes. På nett blir man bekreftet og verdsatt på en måte som demper underliggende følelser av psykisk ubehag. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Blir man mer aggressiv av å spille voldelige dataspill? Blir vi avhengige av gaming? Er det egentlig grunn til bekymring? Tja... Dette er i alle fall tema for denne episoden av SinnSyn.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Maria Kalvehagen er journalist i Agderposten. Hun ringer meg for å diskutere sammenhengen mellom aggresjon og voldelige dataspill. Dette er et felt jeg egentlig ikke vet nok om, men jeg har lest en del forskning på området, og jeg møter daglig mennesker som på sett og vis har satt seg fast foran skjermen og endte opp på psykiatrisk poliklinikk. Maria skal lage en sak hvor en forsker har funnet en sammenheng mellom voldelige spill og mer aggressive tendenser hos de som spiller disse spillene. Slik jeg har sett forskningen, kan jeg ikke si at dette er en konklusjon som på noen måte virker entydig. For meg ser det hele litt uklart ut. Noen finner en sammenheng mellom voldelige spill og mer aggressiv atferd, mens andre finner ingen sammenheng, mens atter andre studier antyder at voldelige spill gir oss utløp for aggressive tendenser slik at vi faktisk blir mindre utagerende i den virkelige verden utenfor spillene.Jeg har barn som spiller spill, og min bekymring er sjelden knyttet til graden av vold i spillene. Jeg er mer opptatt av hvor mye tid som går med i den virtuelle verden. Jeg er ikke så redd for at barna mine skal bli voldelige, men at de skal bli apatiske, tiltaksløse, komme til å mangle herredømme over egen oppmerksomhet og miste evnen til å leke, være kreative og sosiale i den verden hvor vi befinner oss med kjøtt og blod. Heller ikke denne bekymringen har jeg belegg for, men jeg mistenker at noen av spillene er så vanedannende at de kan forvandle oss til zombier som fungerer utmerket i rollespill på nett, men vet lite om hvordan man begår seg i den sosiale virkeligheten hvor jobb, skole kjæreste, venner og familieliv er områder som krever en viss innsats, prososial investering og relasjonell kompetanse.I dagens episode skal du altså få høre samtalen jeg hadde med journalisten fra Agderposten, Maria Kalvehagen. Som sagt var jeg ikke 100 % oppdatert på dette feltet da jeg snakket med Maria, men i etterkant har jeg undersøkt tematikken litt nærmere, og det jeg sa i intervjuet med Agderposten synes å være i takt med det litt rotet bilde man finner når man undersøker forskningen på området.Deler av dagens episode er basert på følgende artikkel fra WebPsykologen:Avhengig av dataspill på nettDen teknologiske utviklingen har skap virtuelle fantasiverdener hvor likesinnede møtes. På nett blir man bekreftet og verdsatt på en måte som demper underliggende følelser av psykisk ubehag. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Du kan holde på ditt, kverulere og vinne diskusjoner, men hva er gevinsten? Ofte ender du opp med en ubrukelig seier, et dårlig rykte og en ødelagt relasjon. Er det verdt det?Dette blir en ny kort «mellom-episode» av SinnSyn, og jeg har drevet med dette et par uker nå. Tror ikke det blir «små-episoder» hver torsdag, men så sant jeg har anledning vil jeg legge ut korte tips utenom den faste publiseringsdagen hver mandag. I dag skal det handle om et viktig valg: Nemlig valget mellom å ha rett og gode relasjoner.Still deg selv følgende spørsmål: Vil jeg ha rett eller være lykkelig? Vil jeg vinne diskusjonen eller opprettholde en god relasjon? Kanskje bruker vi for mye energi på å forsvare våre meninger, synspunkter og holdninger på bekostning av andres. I gode relasjoner konkurrerer man ikke om hvem som har rett og hvem som tar feil, men fokuserer på å lytte åpent til hverandre.Denne episoden her hentet fra en artikkel på Psykolog.com:Vil du ha rett, eller gode relasjoner?Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Du kan holde på ditt, kverulere og vinne diskusjoner, men hva er gevinsten? Ofte ender du opp med en ubrukelig seier, et dårlig rykte og en ødelagt relasjon. Er det verdt det?Dette blir en ny kort «mellom-episode» av SinnSyn, og jeg har drevet med dette et par uker nå. Tror ikke det blir «små-episoder» hver torsdag, men så sant jeg har anledning vil jeg legge ut korte tips utenom den faste publiseringsdagen hver mandag. I dag skal det handle om et viktig valg: Nemlig valget mellom å ha rett og gode relasjoner.Still deg selv følgende spørsmål: Vil jeg ha rett eller være lykkelig? Vil jeg vinne diskusjonen eller opprettholde en god relasjon? Kanskje bruker vi for mye energi på å forsvare våre meninger, synspunkter og holdninger på bekostning av andres. I gode relasjoner konkurrerer man ikke om hvem som har rett og hvem som tar feil, men fokuserer på å lytte åpent til hverandre.Denne episoden her hentet fra en artikkel på Psykolog.com:Vil du ha rett, eller gode relasjoner?Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

De som anvender et modent forsvar i møte med motgang og følelsesmessig smerte, har mer suksess på jobb og lever et lykkeligere familieliv enn de som henfaller til mindre modne forsvarsmekanismer.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Flere episoder her på SinnSyn har handlet om «Lykke», og det skal det gjøre denne gangen også. Dette blir en av de kortere episodene hvor jeg tar for meg et tema og kommer i mål før det har gått en halvtime. Jeg er altså ikke ferdig med «lykke» riktig ennå, og de som hørte episodene fra filosofifestivalen 2019, vet at «lykke» var tema der også. I dag skal jeg ikke gjenta poengene fra disse episodene, men se på forholdet mellom psykiske forsvarsmekanismer og «kunsten å leve et lykkelig liv». Det viser seg at de menneskene som i all hovedsak fungerer på modne forsvarsmekanismer rapportere mer livsglede og et lykkeligere liv enn de som er mer nevrotiske eller primitive i håndtering av følelser og psykologisk ubehag. Dette er kanskje ikke så kontroversielt, kanskje det til og med er forventet, men jeg vil likevel si litt om hvorfor et modent forsvar borger for et godt liv. Og evnen til å leve et langt og lykkelig liv kan derfor være forbundet med evnen til å håndtere sitt indre liv på en mest mulig oppriktig måte. Hvordan gjør man det mon tro? Velkommen til en ny episode av SinnSyn.KilderVaillant GE., Bond M., & Vaillant CO. An empirically validated hierarchy of defense mechanisms. Arch. Gen. Psychiatry 43(8):786-794, 1986.Perry JC. & Cooper SH. An empirical study of defense mechanisms: I. Clinical Interview and life vignette ratings Arch. Gen. Psychiatry 46:444-452, 1989. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

De som anvender et modent forsvar i møte med motgang og følelsesmessig smerte, har mer suksess på jobb og lever et lykkeligere familieliv enn de som henfaller til mindre modne forsvarsmekanismer.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Flere episoder her på SinnSyn har handlet om «Lykke», og det skal det gjøre denne gangen også. Dette blir en av de kortere episodene hvor jeg tar for meg et tema og kommer i mål før det har gått en halvtime. Jeg er altså ikke ferdig med «lykke» riktig ennå, og de som hørte episodene fra filosofifestivalen 2019, vet at «lykke» var tema der også. I dag skal jeg ikke gjenta poengene fra disse episodene, men se på forholdet mellom psykiske forsvarsmekanismer og «kunsten å leve et lykkelig liv». Det viser seg at de menneskene som i all hovedsak fungerer på modne forsvarsmekanismer rapportere mer livsglede og et lykkeligere liv enn de som er mer nevrotiske eller primitive i håndtering av følelser og psykologisk ubehag. Dette er kanskje ikke så kontroversielt, kanskje det til og med er forventet, men jeg vil likevel si litt om hvorfor et modent forsvar borger for et godt liv. Og evnen til å leve et langt og lykkelig liv kan derfor være forbundet med evnen til å håndtere sitt indre liv på en mest mulig oppriktig måte. Hvordan gjør man det mon tro? Velkommen til en ny episode av SinnSyn.KilderVaillant GE., Bond M., & Vaillant CO. An empirically validated hierarchy of defense mechanisms. Arch. Gen. Psychiatry 43(8):786-794, 1986.Perry JC. & Cooper SH. An empirical study of defense mechanisms: I. Clinical Interview and life vignette ratings Arch. Gen. Psychiatry 46:444-452, 1989. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

For mange av oss bryr oss for mye om ubetydelige ting. Vi bruker energi på irritasjon i situasjoner vi uansett ikke kan påvirke, noe fremskynder hjerteinfarkt og gjør livet surt.En kort episode med et konkret tips: Ikke heng deg opp i bagateller. Som vanlig høres det ut som en banalitet og en klisjé, men la meg bruke 10 minutter på denne klisjeen. Kanskje kan jeg klare å gi dette tipset litt mer tyngde og gjennomslagskraft i ditt liv.Når vi henger oss opp i bagateller, overreagerer eller lar oss irritere av hendelser som egentlig er ubetydelige sett i et større perspektiv, så forpester vi verdifulle øyeblikk. Hvordan kan vi unngå å bry oss om bagateller?Ikke heng deg opp i bagatellerHver gang vi mottar dårlige nyheter, møter en vanskelig person, blir skuffet eller må stå til rette for urettferdig kritikk, har de fleste av oss helt bestemte reaksjonsmønstre som aktiveres av seg selv. Gjennom livet har vi utviklet noen måter å møte livet på når det ikke går vår vei. Noen håndterer utfordringer og vanskeligheter på en svært god måte, men mange av oss har en tendens til å overreagere, overdrive og bli veldig fokusert på negative aspekter ved livet. Noen dveler ved det som har skjedd i lang tid selv om det ikke vil påvirke situasjonen. Mange blir irriterte, frustrerte og lar de negative følelsene ta bolig i sinnet mye lenger enn strengt talt nødvendig.Vi lu lese hele artikkelen som denne episoden baserer seg på, så finner du den her:Ikke bry deg om bagatellerBli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

For mange av oss bryr oss for mye om ubetydelige ting. Vi bruker energi på irritasjon i situasjoner vi uansett ikke kan påvirke, noe fremskynder hjerteinfarkt og gjør livet surt.En kort episode med et konkret tips: Ikke heng deg opp i bagateller. Som vanlig høres det ut som en banalitet og en klisjé, men la meg bruke 10 minutter på denne klisjeen. Kanskje kan jeg klare å gi dette tipset litt mer tyngde og gjennomslagskraft i ditt liv.Når vi henger oss opp i bagateller, overreagerer eller lar oss irritere av hendelser som egentlig er ubetydelige sett i et større perspektiv, så forpester vi verdifulle øyeblikk. Hvordan kan vi unngå å bry oss om bagateller?Ikke heng deg opp i bagatellerHver gang vi mottar dårlige nyheter, møter en vanskelig person, blir skuffet eller må stå til rette for urettferdig kritikk, har de fleste av oss helt bestemte reaksjonsmønstre som aktiveres av seg selv. Gjennom livet har vi utviklet noen måter å møte livet på når det ikke går vår vei. Noen håndterer utfordringer og vanskeligheter på en svært god måte, men mange av oss har en tendens til å overreagere, overdrive og bli veldig fokusert på negative aspekter ved livet. Noen dveler ved det som har skjedd i lang tid selv om det ikke vil påvirke situasjonen. Mange blir irriterte, frustrerte og lar de negative følelsene ta bolig i sinnet mye lenger enn strengt talt nødvendig.Vi lu lese hele artikkelen som denne episoden baserer seg på, så finner du den her:Ikke bry deg om bagatellerBli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Jeg tror det er fjerde eller femte året jeg deltar på filosofifestivalen i Kragerø, og jeg trives like godt hvert år. Tema for festivalen 2019 var «Lykke». Som vanlig hadde de hentet inn dyktige filosofer, samfunnsvitere, psykologer og mediefolk fra hele landet, og programmet var utrolig bra. Det viste seg også at årets festival var den mest besøkte filosofifestivalen noensinne. På dette arrangementet har jeg blitt kjent med mange kloke og hyggelige mennesker, og jeg får samme rom på Victoria hotell hvert år. Det liker jeg! Jeg har også med meg deler av familien, og denne gangen var både min datter og min eldste sønn med. Det er også første gang de er med på et av mine foredrag. Sønnen min synes nok det var litt kjedelig, men min datter på 10 år satt stille og lyttet i nesten én time. Etterpå spurte jeg henne om hun synes det var greit å høre på, og hun sa det var interessant, men at jeg bruker i overkant mange voksen-ord. Det er har jeg hørt før.I denne episoden skal du få være med til en solfylt junidag i Kragerø. Det er en nesten fullsatt sal i et lokale de kaller for «Løkka». Det er ettermiddag og jeg skal snakke om "Lykke."Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Jeg tror det er fjerde eller femte året jeg deltar på filosofifestivalen i Kragerø, og jeg trives like godt hvert år. Tema for festivalen 2019 var «Lykke». Som vanlig hadde de hentet inn dyktige filosofer, samfunnsvitere, psykologer og mediefolk fra hele landet, og programmet var utrolig bra. Det viste seg også at årets festival var den mest besøkte filosofifestivalen noensinne. På dette arrangementet har jeg blitt kjent med mange kloke og hyggelige mennesker, og jeg får samme rom på Victoria hotell hvert år. Det liker jeg! Jeg har også med meg deler av familien, og denne gangen var både min datter og min eldste sønn med. Det er også første gang de er med på et av mine foredrag. Sønnen min synes nok det var litt kjedelig, men min datter på 10 år satt stille og lyttet i nesten én time. Etterpå spurte jeg henne om hun synes det var greit å høre på, og hun sa det var interessant, men at jeg bruker i overkant mange voksen-ord. Det er har jeg hørt før.I denne episoden skal du få være med til en solfylt junidag i Kragerø. Det er en nesten fullsatt sal i et lokale de kaller for «Løkka». Det er ettermiddag og jeg skal snakke om "Lykke."Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Beskrivelse av dagens episode:Noen holder et høyt tempo og lever som om livet var en kamp for å tilkjempe seg mest mulig, men avslappede mennesker oppnår like mye som de med spisse albuer og høyt stressnivå.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Grunnen til at mange av oss holder et høyt tempo, opprettholder en viss beredskap og konkurrerer med andre, som om livet var en pågående katastrofe, handler ofte om en slags iboende frykt for hva som vil skje dersom vi senker skuldrene. Mange klamrer seg til en slags hverdagslig alarmberedskap og tror at det kreves for å være effektive.Richard Carlson adresserer dette tema i boken “Don´t sweat the small stuff, and it´s all small stuff” og påpeker at selv om vi skulle gå inn for å forholde oss roligere og mer vennlig innstilt til livet, betyr ikke det at vi aldri vil nå våre mål. Noen mennesker jager gjennom livet og har en slags underliggende idé om at en pause vil føre dem inn i en tilstand av latskap og apati. De er rett og slett redde for å roe seg ned da de frykter at de aldri vil komme tilbake i sitt vante tempo. Enten er det «bånn gass» eller fullstendig stillstand, noe som selvfølgelig representerer en grov feiltakelse. Carlson sitt råd er at vi må slutte å tro at vennlige og avslappende mennesker ikke kan yte på høyt nivå. De kan ofte yte på et høyre nivå enn de med de ”spisse albuene”.Denne episoden er hentet fra WebPsykologens søsterside som heter Psykolog.com. Det er en av de korte episodene som skal komme med noen konkrete tips til hvordan man kan leve et mer tilfredsstillende liv. I denne episoden snakker jeg om hvordan en mer vennlig og avslappet holdning til livet ikke gjør deg mindre effektiv, snarere tvert imot. Tekstene til denne episoden finner du her:Avslappende mennesker kan også være effektivemai 6, 2015 Innboksen blir ikke tom selv om du dørapr 24, 2015Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Beskrivelse av dagens episode:Noen holder et høyt tempo og lever som om livet var en kamp for å tilkjempe seg mest mulig, men avslappede mennesker oppnår like mye som de med spisse albuer og høyt stressnivå.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Grunnen til at mange av oss holder et høyt tempo, opprettholder en viss beredskap og konkurrerer med andre, som om livet var en pågående katastrofe, handler ofte om en slags iboende frykt for hva som vil skje dersom vi senker skuldrene. Mange klamrer seg til en slags hverdagslig alarmberedskap og tror at det kreves for å være effektive.Richard Carlson adresserer dette tema i boken “Don´t sweat the small stuff, and it´s all small stuff” og påpeker at selv om vi skulle gå inn for å forholde oss roligere og mer vennlig innstilt til livet, betyr ikke det at vi aldri vil nå våre mål. Noen mennesker jager gjennom livet og har en slags underliggende idé om at en pause vil føre dem inn i en tilstand av latskap og apati. De er rett og slett redde for å roe seg ned da de frykter at de aldri vil komme tilbake i sitt vante tempo. Enten er det «bånn gass» eller fullstendig stillstand, noe som selvfølgelig representerer en grov feiltakelse. Carlson sitt råd er at vi må slutte å tro at vennlige og avslappende mennesker ikke kan yte på høyt nivå. De kan ofte yte på et høyre nivå enn de med de ”spisse albuene”.Denne episoden er hentet fra WebPsykologens søsterside som heter Psykolog.com. Det er en av de korte episodene som skal komme med noen konkrete tips til hvordan man kan leve et mer tilfredsstillende liv. I denne episoden snakker jeg om hvordan en mer vennlig og avslappet holdning til livet ikke gjør deg mindre effektiv, snarere tvert imot. Tekstene til denne episoden finner du her:Avslappende mennesker kan også være effektivemai 6, 2015 Innboksen blir ikke tom selv om du dørapr 24, 2015Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

De som følger SinnSyn vet at jeg har hatt et lengre prosjekt hvor jeg har utfordret meg selv i kristne miljøer. Tidligere var jeg en hardnakket ateist som ikke klarte å diskutere religion på en sivilisert måte. Jeg måtte skjerpe meg, og jeg forstod det. Derfor forsøkte jeg å innlemme meg selv i kristne menigheter for å bli kjent med de troende perspektiver på alt fra meningen med livet, hva som skjer når vi dør og hvorfor vi befinner oss på denne lille kloden i dette uendelige universet. For meg ble dette en spennende reise i nye ideer og et møte med egen arroganse. Alt sammen skrev jeg ned og utga i bokform under tittelen «psykologens journal». I dagens episode skal du først få høre et lite utdrag fra denne boken. Jeg har meldt meg på en kristen sommerleir, eller en slags kristen foredrags-festival, hvor jeg må jobbe ganske mye med meg selv. Poenget med denne lille historien er å si noe mer generelt om sterke følelser, og dernest komme med noen tips om hvordan man kan håndtere følelser på best mulig måte. Overordnet sett skal episoden handle om følelsespsykologi, men innledningsvis skal jeg reflektere over følelsen av harme og hvorvidt det er sundt å utagere aggressive følelser i form av banning."Psykologens journal" kan du kjøpe til best pris med rask og gratis levering fra denne linken: https://www.webpsykologen.no/bestill-psykologens-journal/Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

De som følger SinnSyn vet at jeg har hatt et lengre prosjekt hvor jeg har utfordret meg selv i kristne miljøer. Tidligere var jeg en hardnakket ateist som ikke klarte å diskutere religion på en sivilisert måte. Jeg måtte skjerpe meg, og jeg forstod det. Derfor forsøkte jeg å innlemme meg selv i kristne menigheter for å bli kjent med de troende perspektiver på alt fra meningen med livet, hva som skjer når vi dør og hvorfor vi befinner oss på denne lille kloden i dette uendelige universet. For meg ble dette en spennende reise i nye ideer og et møte med egen arroganse. Alt sammen skrev jeg ned og utga i bokform under tittelen «psykologens journal». I dagens episode skal du først få høre et lite utdrag fra denne boken. Jeg har meldt meg på en kristen sommerleir, eller en slags kristen foredrags-festival, hvor jeg må jobbe ganske mye med meg selv. Poenget med denne lille historien er å si noe mer generelt om sterke følelser, og dernest komme med noen tips om hvordan man kan håndtere følelser på best mulig måte. Overordnet sett skal episoden handle om følelsespsykologi, men innledningsvis skal jeg reflektere over følelsen av harme og hvorvidt det er sundt å utagere aggressive følelser i form av banning."Psykologens journal" kan du kjøpe til best pris med rask og gratis levering fra denne linken: https://www.webpsykologen.no/bestill-psykologens-journal/Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Når du tenker mye på alt som kan komme til å skje, eller alt som har skjedd på en måte du misliker, så er du fanget av en type tanker som gjør livet til en lang negativ krampetrekning. Evnen til å leve mer i "nuet", er den sikreste veien til et mer harmonisk liv.Da har vi kommet til nok et tips som kanskje kan skape positive endringer i vårt mentale liv. Denne gangen er tipset relatert til mindfulness. Jeg har reklamert med korte episoder, men denne episoden er likevel ikke så kort. Det er fordi jeg har lagt til et segment etter det innledende tipsen som ligner et foredrag jeg har postet for noen år siden. De som mener at de har fulgt SinnSyn lenge og hørt meg snakke om mindfulness tidligere, kan stoppe avspillingen etter første segment, mens de som ikke har hørt mine foredrag om mindfulness før, eller tenker at det kan være greit med litt repetisjon, kan altså få mulighet til mer om mindfulness i andre segment.I korte trekk skal dagens tips handle om det jeg kaller for verdens viktigste klisje, nemlig at man bør tilstrebe å leve her og nå. De fleste av oss er mestere i den nevrotiske kunsten det er å bekymre seg for mange ting på én gang. Vi lar fremtidige bekymringer og tidligere problemer få lov til å dominere her-og-nå, og slik kan vi forpeste ethvert øyeblikk.Her kan du lese hele artikkelen: Lev her og nå – Verdens viktigste klisjéBli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Hvordan kan jeg leve her-og-nå?Selv om du lærer deg å leve i nuet og utvikler dine evner til oppmerksomt nærvær, betyr ikke det at du skal slutte å planlegge. Det betyr bare at du kan leve livet på et bakteppe av ”fred og ro”. Mindfulness meditasjon er så vidt jeg vet blant de beste og mest anerkjente metodene for å leve mer i ”nuet”, og dette er noe du kan gjøre når som helst. Det handler bare om å stoppe opp og legge merke til det som er akkurat nå. Personlig mediterer jeg på kvelden, og jeg følger appen til Sam Harris som heter Waking up. Det er mange gode apper på markedet, men jeg har ikke testet dem selv. For meg er Sam Harris den riktige meditasjonsveilederen, og dermed har jeg ikke søkt videre etter at jeg fant hans innfallsvinkel til meditasjon.Dagens tips er ikke så veldig originalt, men viktig. Meditasjon kan virkelig skape dramatiske forandringer i livet. Mange mennesker har erfaringer med dette, og den siste jeg hørte, som snakket varmt om meditasjon, var David Lynch (før øvrig en multikunstner som har interessert meg mye helt siden jeg så Twin Peaks i barndommen). David Lynch begynte å meditere i 1973, og han forklarer hvordan det forandret livet hans. Før dette hadde han problemer med sinne og raseri, noe som gikk ut over hans nærmeste. Etter at han begynte å meditere, ble det mer rom mellom følelsene og handlingene. Gradvis får han et «løsere» og mer fleksibelt forhold til både tanker og følelser. Fornærmelser eller andres innvendinger ble ikke overveldende for ham. Kritikk ble mottatt på en mer konstruktiv måte. Han ble mer lekent orientert til sitt indre liv: Tanker og følelser ble ikke så absolutte. Hans indre liv gikk fra å være hardt og alvrorstungt til noe mykere og langt mer romslig. Han gikk fra å ha en psyke som lignet et pukkverk med skarpe kanter og farlige steiner, til et indre liv som lignet mer på en sandkasse. Dette er ikke slik han selv beskrev det, men slik jeg forstod ham, og det er noe av den samme opplevelsen jeg selv har hatt.Episodens tips er som følger: Praktiser meditasjon. Finn den teknikken som passer deg, og prioriter dette på samme måte som du eventuelt prioriterer fysisk aktivitet. Det er ikke noe som skaper store forandringer over natten, men på sikt gjør det deg atskillig sunnere (Først og fremst psykisk, men meditasjon gir også en rekke fysiske helsegevinster forbundet med redusert stress). Davis Lynch påstod at han var kvitt sitt raseriproblem etter tre uker med en halv times meditasjon hver dag. Først la han ikke merke til det selv, men kona begynte etterhvert å spørre etter den sinte mannen hun var vant til.Meditasjon og og serien med "tips til et rikere liv" er hentet ganske direkte fra minne to første bøker. I "Selvfølelsens psykologi" og "Jeg, meg selv og selvbildet" har jeg oppsummert en rekke av de mest fremtredende psykologiske teoriene og reflektert over hva de beste filosofene og psykologene har ment om å leve best mulig. I tillegg har jeg forsøkt å lage øvelser som skal forankre teoriene i praksis. Kjennskap til teoriene vil ikke nødvendigvis gjøre noen forandring i livet: De må også implementeres i praksis. Er du interessert i psykologi og filosofi på en mer avhendelig måte, håper jeg at du klikker deg inn på linken her og anskaffer deg èn eller flere av bøkene jeg har skrevet innenfor denne tematikken. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Når du tenker mye på alt som kan komme til å skje, eller alt som har skjedd på en måte du misliker, så er du fanget av en type tanker som gjør livet til en lang negativ krampetrekning. Evnen til å leve mer i "nuet", er den sikreste veien til et mer harmonisk liv.Da har vi kommet til nok et tips som kanskje kan skape positive endringer i vårt mentale liv. Denne gangen er tipset relatert til mindfulness. Jeg har reklamert med korte episoder, men denne episoden er likevel ikke så kort. Det er fordi jeg har lagt til et segment etter det innledende tipsen som ligner et foredrag jeg har postet for noen år siden. De som mener at de har fulgt SinnSyn lenge og hørt meg snakke om mindfulness tidligere, kan stoppe avspillingen etter første segment, mens de som ikke har hørt mine foredrag om mindfulness før, eller tenker at det kan være greit med litt repetisjon, kan altså få mulighet til mer om mindfulness i andre segment.I korte trekk skal dagens tips handle om det jeg kaller for verdens viktigste klisje, nemlig at man bør tilstrebe å leve her og nå. De fleste av oss er mestere i den nevrotiske kunsten det er å bekymre seg for mange ting på én gang. Vi lar fremtidige bekymringer og tidligere problemer få lov til å dominere her-og-nå, og slik kan vi forpeste ethvert øyeblikk.Her kan du lese hele artikkelen: Lev her og nå – Verdens viktigste klisjéBli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Hvordan kan jeg leve her-og-nå?Selv om du lærer deg å leve i nuet og utvikler dine evner til oppmerksomt nærvær, betyr ikke det at du skal slutte å planlegge. Det betyr bare at du kan leve livet på et bakteppe av ”fred og ro”. Mindfulness meditasjon er så vidt jeg vet blant de beste og mest anerkjente metodene for å leve mer i ”nuet”, og dette er noe du kan gjøre når som helst. Det handler bare om å stoppe opp og legge merke til det som er akkurat nå. Personlig mediterer jeg på kvelden, og jeg følger appen til Sam Harris som heter Waking up. Det er mange gode apper på markedet, men jeg har ikke testet dem selv. For meg er Sam Harris den riktige meditasjonsveilederen, og dermed har jeg ikke søkt videre etter at jeg fant hans innfallsvinkel til meditasjon.Dagens tips er ikke så veldig originalt, men viktig. Meditasjon kan virkelig skape dramatiske forandringer i livet. Mange mennesker har erfaringer med dette, og den siste jeg hørte, som snakket varmt om meditasjon, var David Lynch (før øvrig en multikunstner som har interessert meg mye helt siden jeg så Twin Peaks i barndommen). David Lynch begynte å meditere i 1973, og han forklarer hvordan det forandret livet hans. Før dette hadde han problemer med sinne og raseri, noe som gikk ut over hans nærmeste. Etter at han begynte å meditere, ble det mer rom mellom følelsene og handlingene. Gradvis får han et «løsere» og mer fleksibelt forhold til både tanker og følelser. Fornærmelser eller andres innvendinger ble ikke overveldende for ham. Kritikk ble mottatt på en mer konstruktiv måte. Han ble mer lekent orientert til sitt indre liv: Tanker og følelser ble ikke så absolutte. Hans indre liv gikk fra å være hardt og alvrorstungt til noe mykere og langt mer romslig. Han gikk fra å ha en psyke som lignet et pukkverk med skarpe kanter og farlige steiner, til et indre liv som lignet mer på en sandkasse. Dette er ikke slik han selv beskrev det, men slik jeg forstod ham, og det er noe av den samme opplevelsen jeg selv har hatt.Episodens tips er som følger: Praktiser meditasjon. Finn den teknikken som passer deg, og prioriter dette på samme måte som du eventuelt prioriterer fysisk aktivitet. Det er ikke noe som skaper store forandringer over natten, men på sikt gjør det deg atskillig sunnere (Først og fremst psykisk, men meditasjon gir også en rekke fysiske helsegevinster forbundet med redusert stress). Davis Lynch påstod at han var kvitt sitt raseriproblem etter tre uker med en halv times meditasjon hver dag. Først la han ikke merke til det selv, men kona begynte etterhvert å spørre etter den sinte mannen hun var vant til.Meditasjon og og serien med "tips til et rikere liv" er hentet ganske direkte fra minne to første bøker. I "Selvfølelsens psykologi" og "Jeg, meg selv og selvbildet" har jeg oppsummert en rekke av de mest fremtredende psykologiske teoriene og reflektert over hva de beste filosofene og psykologene har ment om å leve best mulig. I tillegg har jeg forsøkt å lage øvelser som skal forankre teoriene i praksis. Kjennskap til teoriene vil ikke nødvendigvis gjøre noen forandring i livet: De må også implementeres i praksis. Er du interessert i psykologi og filosofi på en mer avhendelig måte, håper jeg at du klikker deg inn på linken her og anskaffer deg èn eller flere av bøkene jeg har skrevet innenfor denne tematikken. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Dagens tema er lykke. Jeg begynner med et kort innlegg jeg hadde på Filosofifestivalen i Kragerø 1. juni 2019. Dagen før holdt jeg et lengre foredrag om lykke, og da var jeg litt mer seriøst orienter. I sekvensen du snart skal få høre, var klokka over ni på kvelden, publikum var samlet i en bar, jeg hadde drukket en del øl og skulle servere mine beste tips for å leve et lykkelig liv. Det gikk sånn passe. Etter dette foredraget skal jeg presentere en liten oppsummering av den positive psykologens teorier om lykke, og en del av den forskningen som er gjort på dette område. Denne sekvensen stammer fra en artikkel vi publiserte på WebPsykologen i august 2010. Den er skrevet av Maria Therese Føll. For deg som er opptatt av hva man mener når man snakke rom lykke, og eventuelt hva man kan gjøre for å oppnå dette, tror jeg episodens andre segment vil falle i smak. Velkommen til en ny episode av SinnSyn.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.I dagens episode tar jeg utgangspunkt i denne artikkelen:Positiv psykologi & hva er lykke?Positiv psykologi handler om velvære, tilfredsstillelse, flyt, vekst, lykke, optimisme og håp. Forskning på området spør; Hva er lykke, hvordan finner man den, og varer den evig om man først har funnet den?KilderI denne episoden kommer jeg med en del påstander som er forankret i litteraturen på området. Her er listen over referanser fra denne episoden:Aristoteles (384-322 f.kr, utgave 1995). Den nikomacheiske etik. Danmark: Det lille Forlag.Baumeister, R. F. & Leary, M. R. (1995). The need to belong: Desire for interpersonal attachment as a fundamental human motivation. Psychological Bulletin, 117, 497-529.Brudal, L. F. (2006). Positiv psykologi. Bergen: Fagbokforlaget.Csikszentmihalyi, M. (1999). If we are so rich, why aren’t we happy? American Psychologist, 54, 821-827.Csikszentmihalyi, M. (2002). Flow. London, Sydney, Auckland, Johannesburg: Rider.Cushman, P. (1990). Why the self is empty. Toward a historically situated psychology. American Psychologist, 45, 599-611.Diener, E., & Suh, E. M. (Eds.). (2000). Culture and subjective well-being. Cambridge, US: The MIT Press.Diener, E., Lucas, R. E., & Oishi, S. (2005). Subjective well-being. I C. R. Snyder & S. Lopez (Eds.), Handbook of positive psychology (s.63-73). Oxford: Oxford University Press.Føll, M. T. (2006). Emosjonelt, Psykologisk og Sosialt Velvære: Tre Dimensjoner av Subjektivt Velvære.Masteravhandling i sosial og samfunnspsykologi. Trondheim: NTNU.Hendrick, S. S & Hendrick, C. (2000a). Linking romantic love and sex. Texas Tech University: Lubbock.James, W. (1950). The principles of psychology (2 vols.). New York: Dover. (Originalt publisert i 1890 av Holt).Kahneman, D., Diener, E., & Schwartz, N. (1999). Well-Being: The foundations of hedonic psychology. New York: Russell Sage.Keyes, C. L. M., Shmotkin, D. & Ryff, C. D. (2002). Optimizing well-being: The empirical encounter of two traditions. Journal of Personality and Social Psychology, 82, 1007-1022.Keyes, C. L. M. (2005). Mental illness and/or mental health? Investigating axioms of the complete state model of health. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 73, 539-548.MacDonald, G. & Leary M. R. (2005). Why does social exclusion hurt? The relationship between social and physical pain. Psychological Bulletin, 131, 202-223.Markus, H. R., & Kitayama, S. (1994). The cultural construction of self and emotion: Implications for social behavior. I S. Kitayama & H. R. Markus (Eds.), Emotion and culture (s. 89-130). Washington, DC: APA.Maslow, A. H. (1968). Toward a psychology of being (2nd ed.). New York: D. Van Nostrand.Nafstad, H. (2005). Forholdet mellom individualisme og fellesskap: En utfordring for positiv psykologi.Tidsskrift for Norsk Psykologiforening, 42, 903-909.Olds, J. & Mildner, P. (1954). Positive reinforcement produced by electrical stimulation of septal area and other regions of rat brain. The Journal of Comparative Physiological Psychology, 47, 419-427.Oppedal, B., Røysamb, E., & Sam, D. L. (2004). The effect of acculturation and social support on change in mental health among youth immigrants. International Journal of Behavioral Development, 28, 481-494.Panksepp, J. (1998). Affective neuroscience. The foundation of human and animal emotions. Oxford: Oxford University Press.Rogers, C. R. (1961). On becoming a person. A therapist’s view of psychotherapy. London: Constable.Rojas, M. (2004). A conceptual – referent theory of happiness: Heterogeneity and its consequences. Social Indicators Research, 74, 261-294.Ryan, R. M., & Deci, E. L. (2000). Self-determination theory and the facilitation of intrinsic motivation, social development, and well-being. American Psychologist, 55, 68-78Ryff, C. D. (1989b). Happiness is everything, or is it? Explorations on the meaning of psychological well-being. Journal of Personality and Social Psychology, 57, 1069-1081.Ryff, C. D., & Singer, B. (2005). From social structure to biology. I C. R. Snyder & S. Lopez (Eds.), Handbook of positive psychology (s.541-555). Oxford: Oxford University Press.Selnes, M., Marthinsen, K., & Vittersø, J. (2004). Hedonisme og eudaimonia: To separate dimensjoner av livskvalitet? Tidsskrift for norsk psykologiforening, 41, 165-179.Seligman, M. E. P. (2004). Positive psychology, positive prevention, and positive therapy. I C. R. Snyder & S. Lopez (Eds.), Handbook of positive psychology (s. 1-8). Oxford: Oxford University Press.Statistisk sentralbyrå (2006): Studenters levekår 2005. Rapporter 2006/22, Statistisk sentralbyrå.Vittersø, J. (2005). Lykken er mangfoldig. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 42, 913-917.Vittersø, J., Dyrdal, G. M. & Røysamb, E. (2005). Utilities and capabilities: A psychological account of the two concepts and their relation to the idea of a good life. Paper presented at The 2nd Workshop on Capabilities andHappiness, University of Milano – Bicocca, Italy.Waterman, A. (1993). Two conceptions of happiness: Contrasts of personal expressiveness (eudaimonia) and hedonic enjoyment. Journal of Personality and Social Psychology, 64, 678-691.World Health Organization. (1948). World Health Organization constitution. I Basic Documents. Geneva: Author. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Dagens tema er lykke. Jeg begynner med et kort innlegg jeg hadde på Filosofifestivalen i Kragerø 1. juni 2019. Dagen før holdt jeg et lengre foredrag om lykke, og da var jeg litt mer seriøst orienter. I sekvensen du snart skal få høre, var klokka over ni på kvelden, publikum var samlet i en bar, jeg hadde drukket en del øl og skulle servere mine beste tips for å leve et lykkelig liv. Det gikk sånn passe. Etter dette foredraget skal jeg presentere en liten oppsummering av den positive psykologens teorier om lykke, og en del av den forskningen som er gjort på dette område. Denne sekvensen stammer fra en artikkel vi publiserte på WebPsykologen i august 2010. Den er skrevet av Maria Therese Føll. For deg som er opptatt av hva man mener når man snakke rom lykke, og eventuelt hva man kan gjøre for å oppnå dette, tror jeg episodens andre segment vil falle i smak. Velkommen til en ny episode av SinnSyn.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.I dagens episode tar jeg utgangspunkt i denne artikkelen:Positiv psykologi & hva er lykke?Positiv psykologi handler om velvære, tilfredsstillelse, flyt, vekst, lykke, optimisme og håp. Forskning på området spør; Hva er lykke, hvordan finner man den, og varer den evig om man først har funnet den?KilderI denne episoden kommer jeg med en del påstander som er forankret i litteraturen på området. Her er listen over referanser fra denne episoden:Aristoteles (384-322 f.kr, utgave 1995). Den nikomacheiske etik. Danmark: Det lille Forlag.Baumeister, R. F. & Leary, M. R. (1995). The need to belong: Desire for interpersonal attachment as a fundamental human motivation. Psychological Bulletin, 117, 497-529.Brudal, L. F. (2006). Positiv psykologi. Bergen: Fagbokforlaget.Csikszentmihalyi, M. (1999). If we are so rich, why aren’t we happy? American Psychologist, 54, 821-827.Csikszentmihalyi, M. (2002). Flow. London, Sydney, Auckland, Johannesburg: Rider.Cushman, P. (1990). Why the self is empty. Toward a historically situated psychology. American Psychologist, 45, 599-611.Diener, E., & Suh, E. M. (Eds.). (2000). Culture and subjective well-being. Cambridge, US: The MIT Press.Diener, E., Lucas, R. E., & Oishi, S. (2005). Subjective well-being. I C. R. Snyder & S. Lopez (Eds.), Handbook of positive psychology (s.63-73). Oxford: Oxford University Press.Føll, M. T. (2006). Emosjonelt, Psykologisk og Sosialt Velvære: Tre Dimensjoner av Subjektivt Velvære.Masteravhandling i sosial og samfunnspsykologi. Trondheim: NTNU.Hendrick, S. S & Hendrick, C. (2000a). Linking romantic love and sex. Texas Tech University: Lubbock.James, W. (1950). The principles of psychology (2 vols.). New York: Dover. (Originalt publisert i 1890 av Holt).Kahneman, D., Diener, E., & Schwartz, N. (1999). Well-Being: The foundations of hedonic psychology. New York: Russell Sage.Keyes, C. L. M., Shmotkin, D. & Ryff, C. D. (2002). Optimizing well-being: The empirical encounter of two traditions. Journal of Personality and Social Psychology, 82, 1007-1022.Keyes, C. L. M. (2005). Mental illness and/or mental health? Investigating axioms of the complete state model of health. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 73, 539-548.MacDonald, G. & Leary M. R. (2005). Why does social exclusion hurt? The relationship between social and physical pain. Psychological Bulletin, 131, 202-223.Markus, H. R., & Kitayama, S. (1994). The cultural construction of self and emotion: Implications for social behavior. I S. Kitayama & H. R. Markus (Eds.), Emotion and culture (s. 89-130). Washington, DC: APA.Maslow, A. H. (1968). Toward a psychology of being (2nd ed.). New York: D. Van Nostrand.Nafstad, H. (2005). Forholdet mellom individualisme og fellesskap: En utfordring for positiv psykologi.Tidsskrift for Norsk Psykologiforening, 42, 903-909.Olds, J. & Mildner, P. (1954). Positive reinforcement produced by electrical stimulation of septal area and other regions of rat brain. The Journal of Comparative Physiological Psychology, 47, 419-427.Oppedal, B., Røysamb, E., & Sam, D. L. (2004). The effect of acculturation and social support on change in mental health among youth immigrants. International Journal of Behavioral Development, 28, 481-494.Panksepp, J. (1998). Affective neuroscience. The foundation of human and animal emotions. Oxford: Oxford University Press.Rogers, C. R. (1961). On becoming a person. A therapist’s view of psychotherapy. London: Constable.Rojas, M. (2004). A conceptual – referent theory of happiness: Heterogeneity and its consequences. Social Indicators Research, 74, 261-294.Ryan, R. M., & Deci, E. L. (2000). Self-determination theory and the facilitation of intrinsic motivation, social development, and well-being. American Psychologist, 55, 68-78Ryff, C. D. (1989b). Happiness is everything, or is it? Explorations on the meaning of psychological well-being. Journal of Personality and Social Psychology, 57, 1069-1081.Ryff, C. D., & Singer, B. (2005). From social structure to biology. I C. R. Snyder & S. Lopez (Eds.), Handbook of positive psychology (s.541-555). Oxford: Oxford University Press.Selnes, M., Marthinsen, K., & Vittersø, J. (2004). Hedonisme og eudaimonia: To separate dimensjoner av livskvalitet? Tidsskrift for norsk psykologiforening, 41, 165-179.Seligman, M. E. P. (2004). Positive psychology, positive prevention, and positive therapy. I C. R. Snyder & S. Lopez (Eds.), Handbook of positive psychology (s. 1-8). Oxford: Oxford University Press.Statistisk sentralbyrå (2006): Studenters levekår 2005. Rapporter 2006/22, Statistisk sentralbyrå.Vittersø, J. (2005). Lykken er mangfoldig. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 42, 913-917.Vittersø, J., Dyrdal, G. M. & Røysamb, E. (2005). Utilities and capabilities: A psychological account of the two concepts and their relation to the idea of a good life. Paper presented at The 2nd Workshop on Capabilities andHappiness, University of Milano – Bicocca, Italy.Waterman, A. (1993). Two conceptions of happiness: Contrasts of personal expressiveness (eudaimonia) and hedonic enjoyment. Journal of Personality and Social Psychology, 64, 678-691.World Health Organization. (1948). World Health Organization constitution. I Basic Documents. Geneva: Author. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Kanskje ble du litt forvirret. Du tror det er mandag fordi det er en ny episode av SinnSyn ute. SinnSyn publiserer ny episode fast hver mandag, men siden vi nå har begynt på et helt nytt år, lanserer jeg et prøveprosjekt. I tillegg til en hovedepisode hver mandag, skal jeg slippe en kortere episode mot slutten av uka. Målet med disse episodene er å presentere konkrete råd og tips man kan forsøke å implementere i eget liv. Siden denne episode slippes 1. januar 2020, vil jeg benytte anledningen til å ønske alle lyttere av SinnSyn et godt nytt år. Og så vil jeg spørre om du som hører på har et nyttårsforsett. Det bør man jo ha på en dag som i dag. Trene mer, drikke mindre, være mer med venner og prioritere familien er vanlig. Hvorvidt nyttårsforsett egentlig fungerer, er en annen sak. Her på SinSyn lanserer jeg uansett en ukentlig «ekstra-episode» som kanskje kan bli en del av et nyttårsforsett i kategorien «mental trening» eller «mentalt vedlikehold». Disse episodene skal komme med helt konkrete tips til hvordan man kan jobbe med sine psykologiske disposisjoner for å leve det livet man ønsker for seg slev og sine medmennesker.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Min erfaring er at mange mennesker har mye innsikt og gode evner til selvrefleksjon, men det er ikke sikkert at innsikt gjør noen forskjell dersom man ikke forankrer innsikten i praksis. I disse korte episodene skal jeg ta for meg ulike temaer og komme med forslag til hvordan de kan anvendes i «selvet livet». Mange mennesker forstår seg selv og sine egne psykologiske disposisjoner, men likevel gjør de det samme som de alltid har gjort, selv om denne livspraksisen gjør livet vanskelig. Når man går i de samme mønstrene, havner man også på samme sted hver gang. Dersom dette stedet ikke er der du helst ønsker å være, eller du mistenker at det finnes livssituasjoner hvor du hadde hatt det mye bedre med deg selv og dine relasjoner, så må du bevisst gå inn for å endre måten du tenker og handler på. Du er nødt til å gjøre noe annet for å bryte et mønster som gjentar seg. Mange sier at de kjenner sitt eget mønster, men ikke klarer å handle annerledes. Noen opplever at der er umulig. Det er en vanlig opplevelse, men det er ikke sant at det er umulig. Kanskje er det vanskelig, men ikke umulig. For meg hjelper det å tenke på «psykologiske uvaner» som mangel på mental styrke. For å endre sine uvaner, må man bli sterkere, og denne typen styrke kommer ikke over natten, akkurat som fysisk styrke ikke er noe du tilegner deg i store porsjoner fra den ene dagen til den andre. Dersom jeg bestemmer meg for å løfte 150 kilo i benkpress, kan jeg ikke gå ned på helsestudio og legge meg på benken og gjøre mitt beste med 150 kilo. Da risikerer jeg å dø dersom jeg i det hele tatt klarer å rikke stanga fra stativet. Jeg må begynne med 50 kilo og løfte dette jevnlig over lengre tid. Deretter kan jeg øke med et visst antall kilo hver måned til jeg har nådd mitt mål. På samme måte er det med mental trening. For å komme seg ut av destruktive måter å tenke, føle og handle på, må man identifisere de psykologiske uvanene, og deretter jobbe iherdig med endring av egne mønstre. Det er noe man må gjenta, trene på, være bevisst og selvdisiplinert for å bryte ut av. Med andre ord nytter det ikke med selvinnsikt, ett forsøk på å gjøre noe annerledes, og deretter gi opp prosjektet som vanskelig eller umulig. Det er vanskelig å løfte 150 kilo i benk hvis du er på min størrelse, akkurat som det er vanskelig å tenke og handle annerledes hvis du har slitt med ett eller annet destruktivt mønster i mange år. Det er vanskelig å endre, men ikke umulig. Poenget er uansett at endring krever iherdig trening og en konkret plan som sier noe om hva det er du skal trene på. I disse korte episodene vil jeg forsøke å gjøre psykologifaget mer konkret ved å foreslå øvelser man kan implementere i hverdagslivet for å skape positive endringer. Folk er helt forskjellige, og derfor vil temaene treffe mer eller mindre presist hos den enkelte. Jeg velger uansett ut tematikk som jeg selv har hatt god nytte av. I denne episoden skal det handle om perfeksjonisme.Perfeksjonisme er som regel ingen god livsfilosofi. Å strebe etter å bli bedre i noe, og akseptere at man ikke er best underveis, kan være en veldig god ting og et meningsfullt livsprosjekt. Men de som forventer å prestere på topp umiddelbart, og ikke aksepterer faser av middelmådighet, har misforstått menneskets natur. Vi begynner som dårlige, må leve lange perioder som middelmådige, og dersom vi fortsetter å øve kan vi oppnå stadig bedre resultater. Noen tåler ikke å være middelmådige, og anstrenger seg til det ytterste for å prestere perfekt umiddelbart, selv om de ikke har lagt inn nok trening eller har de nødvendige kvalifikasjonene som skal til å for å prestere helt i toppsjiktet.Når perfeksjonisme blir en holdning vi anlegger på nesten alt vi foretar oss i livet, lever vi både anstrengt og med en kronisk følelse av misnøye. Ofte er det slik at perfeksjonister ender opp som helt mislykka. Det er fordi prokrastinering er en vanlig strategi hos de som har for høye krav til seg selv. Når man ikke aksepterer midt på treet, er det lett å utsette eller unngå oppgaver man mistenker at man kan risikere å gjennomføre på et lavere nivå enn det man forventer av seg selv. For å unngå å føle seg mislykka, unngår man rett og slett hele oppgaven, noe som gjør at man mister trening og havner i en posisjon uten resultater. På sikt er det en strategi som er dømt til å plassere deg i en posisjon preget av håpløshet, selvforakt, usikkerhet og tungsinn. Ved å senke kravene til seg selv, blir ikke alle oppgaver til uoverstigelige fjell, og man vinner trening og erfaring underveis. I dagens episode skal vi se litt mer på perfeksjonisme, og ikke minst: Hva kan du gjøre for å avstemme perfeksjonistiske tendenser til et mer moderat nivå. Det du vinner er et mer avslappet liv, mer harmoni, flere erfaringer og på sikt muligheten til å bli skikkelig god på det du ønsker.Artikkelen med konkrete tips til hvordan man bekjemper perfeksjonisme heter "Alt må ikke være perfekt". Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Kanskje ble du litt forvirret. Du tror det er mandag fordi det er en ny episode av SinnSyn ute. SinnSyn publiserer ny episode fast hver mandag, men siden vi nå har begynt på et helt nytt år, lanserer jeg et prøveprosjekt. I tillegg til en hovedepisode hver mandag, skal jeg slippe en kortere episode mot slutten av uka. Målet med disse episodene er å presentere konkrete råd og tips man kan forsøke å implementere i eget liv. Siden denne episode slippes 1. januar 2020, vil jeg benytte anledningen til å ønske alle lyttere av SinnSyn et godt nytt år. Og så vil jeg spørre om du som hører på har et nyttårsforsett. Det bør man jo ha på en dag som i dag. Trene mer, drikke mindre, være mer med venner og prioritere familien er vanlig. Hvorvidt nyttårsforsett egentlig fungerer, er en annen sak. Her på SinSyn lanserer jeg uansett en ukentlig «ekstra-episode» som kanskje kan bli en del av et nyttårsforsett i kategorien «mental trening» eller «mentalt vedlikehold». Disse episodene skal komme med helt konkrete tips til hvordan man kan jobbe med sine psykologiske disposisjoner for å leve det livet man ønsker for seg slev og sine medmennesker.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Min erfaring er at mange mennesker har mye innsikt og gode evner til selvrefleksjon, men det er ikke sikkert at innsikt gjør noen forskjell dersom man ikke forankrer innsikten i praksis. I disse korte episodene skal jeg ta for meg ulike temaer og komme med forslag til hvordan de kan anvendes i «selvet livet». Mange mennesker forstår seg selv og sine egne psykologiske disposisjoner, men likevel gjør de det samme som de alltid har gjort, selv om denne livspraksisen gjør livet vanskelig. Når man går i de samme mønstrene, havner man også på samme sted hver gang. Dersom dette stedet ikke er der du helst ønsker å være, eller du mistenker at det finnes livssituasjoner hvor du hadde hatt det mye bedre med deg selv og dine relasjoner, så må du bevisst gå inn for å endre måten du tenker og handler på. Du er nødt til å gjøre noe annet for å bryte et mønster som gjentar seg. Mange sier at de kjenner sitt eget mønster, men ikke klarer å handle annerledes. Noen opplever at der er umulig. Det er en vanlig opplevelse, men det er ikke sant at det er umulig. Kanskje er det vanskelig, men ikke umulig. For meg hjelper det å tenke på «psykologiske uvaner» som mangel på mental styrke. For å endre sine uvaner, må man bli sterkere, og denne typen styrke kommer ikke over natten, akkurat som fysisk styrke ikke er noe du tilegner deg i store porsjoner fra den ene dagen til den andre. Dersom jeg bestemmer meg for å løfte 150 kilo i benkpress, kan jeg ikke gå ned på helsestudio og legge meg på benken og gjøre mitt beste med 150 kilo. Da risikerer jeg å dø dersom jeg i det hele tatt klarer å rikke stanga fra stativet. Jeg må begynne med 50 kilo og løfte dette jevnlig over lengre tid. Deretter kan jeg øke med et visst antall kilo hver måned til jeg har nådd mitt mål. På samme måte er det med mental trening. For å komme seg ut av destruktive måter å tenke, føle og handle på, må man identifisere de psykologiske uvanene, og deretter jobbe iherdig med endring av egne mønstre. Det er noe man må gjenta, trene på, være bevisst og selvdisiplinert for å bryte ut av. Med andre ord nytter det ikke med selvinnsikt, ett forsøk på å gjøre noe annerledes, og deretter gi opp prosjektet som vanskelig eller umulig. Det er vanskelig å løfte 150 kilo i benk hvis du er på min størrelse, akkurat som det er vanskelig å tenke og handle annerledes hvis du har slitt med ett eller annet destruktivt mønster i mange år. Det er vanskelig å endre, men ikke umulig. Poenget er uansett at endring krever iherdig trening og en konkret plan som sier noe om hva det er du skal trene på. I disse korte episodene vil jeg forsøke å gjøre psykologifaget mer konkret ved å foreslå øvelser man kan implementere i hverdagslivet for å skape positive endringer. Folk er helt forskjellige, og derfor vil temaene treffe mer eller mindre presist hos den enkelte. Jeg velger uansett ut tematikk som jeg selv har hatt god nytte av. I denne episoden skal det handle om perfeksjonisme.Perfeksjonisme er som regel ingen god livsfilosofi. Å strebe etter å bli bedre i noe, og akseptere at man ikke er best underveis, kan være en veldig god ting og et meningsfullt livsprosjekt. Men de som forventer å prestere på topp umiddelbart, og ikke aksepterer faser av middelmådighet, har misforstått menneskets natur. Vi begynner som dårlige, må leve lange perioder som middelmådige, og dersom vi fortsetter å øve kan vi oppnå stadig bedre resultater. Noen tåler ikke å være middelmådige, og anstrenger seg til det ytterste for å prestere perfekt umiddelbart, selv om de ikke har lagt inn nok trening eller har de nødvendige kvalifikasjonene som skal til å for å prestere helt i toppsjiktet.Når perfeksjonisme blir en holdning vi anlegger på nesten alt vi foretar oss i livet, lever vi både anstrengt og med en kronisk følelse av misnøye. Ofte er det slik at perfeksjonister ender opp som helt mislykka. Det er fordi prokrastinering er en vanlig strategi hos de som har for høye krav til seg selv. Når man ikke aksepterer midt på treet, er det lett å utsette eller unngå oppgaver man mistenker at man kan risikere å gjennomføre på et lavere nivå enn det man forventer av seg selv. For å unngå å føle seg mislykka, unngår man rett og slett hele oppgaven, noe som gjør at man mister trening og havner i en posisjon uten resultater. På sikt er det en strategi som er dømt til å plassere deg i en posisjon preget av håpløshet, selvforakt, usikkerhet og tungsinn. Ved å senke kravene til seg selv, blir ikke alle oppgaver til uoverstigelige fjell, og man vinner trening og erfaring underveis. I dagens episode skal vi se litt mer på perfeksjonisme, og ikke minst: Hva kan du gjøre for å avstemme perfeksjonistiske tendenser til et mer moderat nivå. Det du vinner er et mer avslappet liv, mer harmoni, flere erfaringer og på sikt muligheten til å bli skikkelig god på det du ønsker.Artikkelen med konkrete tips til hvordan man bekjemper perfeksjonisme heter "Alt må ikke være perfekt". Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.