Podcasts about ernst h

„Seid ihr jetzt völlig bekloppt?“ So oder so ähnlich haben einige Hörer reagiert, als sie vom Thema unserer neuen Folge erfahren haben. Diesmal bohren wir tatsächlich ein ganz dickes Brett: die Top 3 Film-Scores des 20. Jahrhunderts. Man denke nur an legendäre Soundtracks wie „Star Wars“, „Schindlers Liste“ oder „Der weiße Hai“. Und dann gibt es ja auch noch ein paar Filmmusiken, die nicht von John Williams sind – etwa „Rain Man“, „Spiel mir das Lied vom Tod“ und ähh… „Police Academy“ (ganz im Ernst: Hört euch das noch mal an – völlig unterschätzt). Aber wer hat es am Ende in die Top 3 von Björn, Daniel und Micha geschafft? Musik bitte. -- Anregungen, Feedback und/oder Eure eigene Top-3-Liste? Wir freuen uns über Eure Nachricht an meldung@dreipod.de!

Der Beitrag Ernst Höfner im Interview: Weltklasse beginnt bei der Rekrutierung erschien zuerst auf .

Der Beitrag Ernst Höfner im Interview: Die Weltspitze beginnt bei der Rekrutierung erschien zuerst auf . Du möchtest deinen Podcast auch kostenlos hosten und damit Geld verdienen? Dann schaue auf www.kostenlos-hosten.de und informiere dich. Dort erhältst du alle Informationen zu unseren kostenlosen Podcast-Hosting-Angeboten.

Der Beitrag Ernst Höfner im Interview: Weltklasse beginnt bei der Rekrutierung erschien zuerst auf . Du möchtest deinen Podcast auch kostenlos hosten und damit Geld verdienen? Dann schaue auf www.kostenlos-hosten.de und informiere dich. Dort erhältst du alle Informationen zu unseren kostenlosen Podcast-Hosting-Angeboten.

Der Beitrag Ernst Höfner im Interview: Die Weltspitze beginnt bei der Rekrutierung erschien zuerst auf .

Der Beitrag Ernst Höfner im Interview: Weltklasse beginnt bei der Rekrutierung erschien zuerst auf .

Der Beitrag Ernst Höfner im Interview: Die Weltspitze beginnt bei der Rekrutierung erschien zuerst auf .

Der Beitrag Ernst Höfner im Interview: Die Weltspitze beginnt bei der Rekrutierung erschien zuerst auf .

Christoph Fetzer spricht mit Ernst Höfner, DEB-Cheftrainer Vereins- und Talentbetreuung, über das 5-Sterne-Programm und die Talentförderung im deutschen Eishockey. Hier geht's zum Crowdfunding für die WM 2022: www.startnext.de/bissl-hockey-wm22 Hier könnt Ihr bissl Hockey dauerhaft unterstützen Steady: www.steady.de/bisslHockey Paypal: www.paypal.me/supportbisslHockey Dauerauftrag/Direktüberweisung: DE96 7603 0080 0800 6578 11 (wenn möglich mit Kontakt-Email im Zweck der Überweisung)

Der Beitrag Ernst Höfner im Interview: Weltklasse beginnt bei der Rekrutierung erschien zuerst auf .

Ludwig von Gleichen-Rußwurm - Landschaften im Licht. Im Kulturspeicher Würzburg bis zum 15. Mai. / Ernst Hürlimann - Ja so sans. Im Olaf-Gulbransson-Museum Tegernsee bis zum 19. Juni. / Adolf-Münzer-Museum in Holzhausen am Ammersee.

Die Sendung mit der Ziege - Folge 82 - Staffel 3, Episode 2Ob Fisch, Strahlentierchen oder Schmetterling - sie alle haben etwas gemeinsam: Symmetrie! Symmetrie findet sich überall in der Natur und läßt sie dadurch zu einem Augenschmaus für uns werden. Symmetrische Formen empfinden wir als schön, gesund und ausgeglichen. In dieser Folge erfahrt Ihr, welche Symmetrien es bei Tieren gibt und woran ihr sie erkennt. Viel Spaß!Link zum Videocast: https://www.youtube.com/watch?v=awh5mX6vdtE&ab_channel=DrMadlenZiegeKunstformen der Natur von Ernst Häckelhttps://de.wikipedia.org/wiki/Kunstformen_der_NaturAlle Pod- und Videocastfolgen auf einen Blick: www.DieSendungMitDerZiege.deMitgliedschaft:https://madlenziege.com/mitgliedschaftenDir gefällt meiner Sendung und du möchtest meine Arbeit unterstützten?Dann werfe doch ein paar Münzen in den Hut!Support the show (https://madlenziege.com/geldindenhut) Support the show (https://madlenziege.com/geldindenhut)

Un podcast produs de Centrul Dialectic. Realizatori: Ionuț Dulămiță, Mihai Lukàcs, Paul Breazu ==================================== Cine a cântat în balconul Operei din Timișoara când Ceaușescu încă mai era la putere? Ce dictatură crede Ilie Stepan că s-a instalat în România după cea comunistă? Ce a opus punk-ul timișorean comunismului și capitalismului? Ce a adus în Timișoara black metal-ul și nu avea punk-ul? De ce arăta ca Axl Rose unul dintre liderii Organizației Studenților din Universitatea din Timișoara la jumătatea anilor ‘90? Răspunsurile le aflați numai din Arhiva de Sunet: Timișoara, episodul 6. ==================================== Vorbesc, în ordinea apariției: Ionuț Dulămiță (Arhiva de Sunet), Ilie Stepan (muzician, Pro Musica), Ovidiu Mihăiță (muzician și actor, Haos, fondator al Teatrului Auăleu), Paul Breazu (Arhiva de Sunet), Vlad Guran (muzician, Guranii), Horațiu Hot (fost lider al OSUT), Adi Crăciun (muzician, Livia Sura, vvvlv) ==================================== Muzică: Pro Musica, „Timișoara” (muzică: Ilie Stepan, text: Victor Odagiu, FRW-Records, 1990) Pansament, „Punk Ain't Dead” (muzică: Pansament, text: Attila Blaga & Ernst Hübner, Tian An Men 89, 1993) Guranii, „Libertatea virtuală” (muzică și text: Guranii, self-released, 2003) Dordeduh, „Desferecat” (muzică: Dordeduh, text: Edmond Karban, Prophecy Productions, 2021) Arc Gotic, „Sens macabru” (muzică și text: Arc Gotic, Studio Recording, 1993) The Prodigy, „Voodoo People” (muzică: Liam Howlett, XL Recordings, 1994) Vals Hedone, „Impactul vremii asupra corzii emotive” (muzică și text: Vals Hedone, self-released, 2002) Media: Fragment audio dintr-un clip electoral al Convenției Democrate din România, 1996 ==================================== Editor audio: Cătălin Matei Comunicare: Textual Media ==================================== Parteneri media: Radio România Cultural, Radio România Timișoara, RFI, IQAds, Scena 9, Vice, Cultartes, Decât o Revistă, Un site de muzică, Cooperativa Urbană ==================================== Mulțumiri speciale: Universitatea de Vest din Timișoara, Librăria La Două Bufnițe, Londohome ==================================== Arhiva de Sunet: Timișoara este un proiect al Centrului Dialectic și este realizat cu sprijinul Primăriei Municipiului Timișoara și al Consiliului Local Timișoara. Proiectul cultural nu reprezintă în mod necesar poziția Primăriei Municipiului Timișoara și a Consiliului Local Timișoara. Conținutul proiectului cultural și modul în care rezultatele acestuia pot fi folosite reprezintă responsabilitatea exclusivă a autorilor și beneficiarului finanțării. Primăria Municipiului Timișoara și Consiliul Local Timișoara nu sunt responsabile pentru conținutul materialului și modul în care acesta ar putea fi folosit.

Eine gute Atmosphäre, die Begeisterung der Kinder für das Eishockey schaffen, auf die individuelle Entwicklung der Talente achten und stets ein Ansprechpartner für die jungen Spieler*innen sein. Das alles zeichnet laut Uli Liebsch und Ernst Höfner ein gutes Nachwuchstraining aus. Gemeinsam mit DEB-Podcast Gastgeber Karl Schwarzenbrunner sprechen die beiden in der neuen Folge „Coach the Coach“ über das 5-Sterne-Programm und die Nachwuchsentwicklung im deutschen Eishockey. Seit 2014 ist Uli Liebsch nunmehr Nachwuchskoordinator für die DEL und betreut im Rahmen des 5-Sterne-Programms alle 14 DEL Nachwuchsorganisationen. Der gebürtige Augsburger Ernst Höfner, Teil des Deutschen Eishockey-Bundes seit mehr als 20 Jahren, kümmert sich hingegen um die Talent- und Vereinsbetreuung der Oberligisten vor Ort sowie die gesamte Koordination mit den Landesverbänden. Wenn dir das Interview gefallen hat dann abonniere den Podcast gleich hier. Sollten wir dich begeistert haben, dann hinterlässt du uns im besten Fall eine 5 Sterne Bewertung. Es würde uns zudem sehr freuen wenn du den Podcast an deine Trainerkollegen*innen, Freunde, Familie und Verein weiterempfehlen könntest. Du hast Fragen oder Kritik, dann schreib uns unter podcast@deb-online.de . Wir freuen uns wenn du auch das nächste Mal wieder dabei bist.

A Seditious Gospel. In this episode, Martin Luther preaches when Christians must rebuke sinful rulers, and when the Gospel becomes a seditious doctrine. SHOW NOTES: Luther's Works, Volume 69 (Sermons on the Gospel of John 17-20), p. 237 & 248 https://amzn.to/2Q7MpLe Bo Giertz, The Hammer of God https://amzn.to/3hc3Aq5 D. Martin Luthers Werke, Weimar 1883-1929 http://lutherdansk.dk/WA/D.%20Martin%20Luthers%20Werke,%20Weimarer%20Ausgabe%20-%20WA.htm The King's Two Bodies by Ernst H. Kantorowicz https://amzn.to/3f2Qskm Pope Zosimus https://en.wikipedia.org/wiki/Pope_Zosimus Vigano https://www.catholicity.com/vigano/ — CONTACT and FOLLOW BannedBooks@1517.org Facebook Twitter Telegram SUBSCRIBE YouTube Apple Podcasts Spotify Stitcher Overcast Google Play TuneIn Radio iHeartRadio SUPPORT Gillespie Coffee (gillespie.coffee) Gillespie Media (gillespie.media) Donavon Riley The Warrior Priest Podcast 1517 Podcast Network Support the work of 1517

#17 — There's no question that Ernst H. K. Stelzer is a key figure in the world of high-resolution fluorescence microscopy, but did you know that his love of physics stemmed from a desire to build a time machine?In this down-to-earth chat with the pioneer of confocal 4Pi fluorescence microscopy, we'll discuss why scientists need to be able to take risks in their research, how Ernst also worries about pursuing the right research, and how problems should be seen as opportunities.We'll also learn more about Ernst's inspirations, his bond with his grandfather, playing Age of Empires with his grandchildren, and his history of losing luggage while travelling.Watch or Listen to all episodes of The Microscopists here: https://themicroscopists.bitesizebio.com/

#17 - There’s no question that Ernst H. K. Stelzer is a key figure in the world of high-resolution fluorescence microscopy, but did you know that his love of physics stemmed from a desire to build a time machine? In this down-to-earth chat with the pioneer of confocal 4Pi fluorescence microscopy, we’ll discuss why scientists need to be able to take risks in their research, how Ernst also worries about pursuing the right research, and how problems should be seen as opportunities. We’ll also learn more about Ernst’s inspirations, his bond with his grandfather, playing Age of Empires with his grandchildren, and his history of losing luggage while travelling. Watch or Listen to all episodes of The Microscopists here: http://bit.ly/the-microscopists-pds

Do razkritja stenskih poslikav v Chauvetovi jami (Ardeche, F, 1994) so imeli znanstveniki pračloveka za primitivnega Ko je francoska ekipa speleologov - med njimi Jean-Marie Chauvet, po njem se imenuje jama - konec l.1994 na JZ Francije v pokrajini Ardeche našla pred približno 25 tisoč leti zasut jamski vhod, se jim je v notranjosti prikazala paleta trodimenzionalno narisanih živali na stenah. Popolnost in način upodobitve se nista skladala s podmeno o evolucijsko naravnanem razvoju človekovih sposobnosti risanja s perspektivo. Do razkritja teh stenskih poslikav so imeli znanstveniki pračloveka za primitivnega in nesposobnega ustvariti takšne podobe. Ko so pred nekaj leti (2016) dokončno ugotovili starost slikarij (od 37000 - 28000 pr.n.št.), se je izkazalo, da ne gre za najstarejše ampak za najbolj dovršene trodimenzionalno narisane podobe v prazgodovonskih jamah doslej. L. 1996 je sloviti Ernst H.Gombrich v New York Review of Books ob izidu dveh študij o slikarijah tam objavil esej o "Čudežu iz Chauvetove jame". Leta 2014 so prejele označbo svetovne dediščine UNESCO. Besedilo pod fotko: Upodobitev živali v jami Chauvet ni najstarejša, je pa najbližje ugotovitvi, da gre za delo inteligentnega človeka vir: https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/5/57/11_PanneauDesChevaux%28PartieGauche%29.jpg

Weil 2019 das Häckel-Jahr ist und Ernst Häckel untrennbar mit Jena verbunden ist, fand sich auch die Deutsche Zoologische Gesellschaft zu ihrer Jahrestagung in Jena ein. Die wurde genutzt, um Häckels Erbe auch kritisch zu betrachten. Gemeinsam wurde die Jenaer Erklärung verabschiedet, die darlegt, dass und warum es keine Menschenrassen gibt. Hinter dem Papier stehen Jenaer Wissenschaftler

Ernst Håkon Jahr forteller om en av norsk skolehistories viktigste skikkelser, pedagogen Andreas Feragen (1818-1912). I anledning 200-årsfeiringen for hans fødsel har Jahr skrevet en biografi om denne glemte pioneren, som var svært viktig for utviklingen av den norske skolevesenet. Feragen jobbet som pedagog gjennom et langt liv, og imponerte selveste Kong Oscar II såpass at han kalte ham "skolemestrenes konge". Han ønsket å unngå vold og tvang i skolen, og stilte seg blant annet tvilende til viktigheten av karakterer og lekser, og er dermed fremdeles - eller igjen - aktuell i skoledebatten.

- Hadde Kielfreden kommet i 1714 i steder for 1814, ville vi ikke hatt noen språkstrid i Norge, sier språkprofessor Ernst Håkon Jahr ved Universitetet i Agder. 1800-tallet var nasjonalromantikkens tid, og ifølge nasjonalromantikken var det avgjørende for en nasjon å ha et eget språk. Derfor var det viktig for den nye nasjonen Norge å finne fram til et norsk språk. Men hva var norsk? Var overklassens talte riksmålet norsk, eller skulle man se til dialektene? Slik begynner historien om norsk språkstrid. I dette programmet tar Ernst Håkon Jahr oss med gjennom stridens tre epoker. Vi ender opp i vår tid, med spørsmålet "har vi fremdeles språkstrid i Norge?" Programleder er Ann Jones.

Fire hundre år som dansk lydrike var avgjørende for det norske språket, mener Per Ivar Vaagland, generalsekretær i Fondet for dansk-norsk samarbeid. For det første mistet vi skriftspråket vårt, gammelnorsk. I stedet fikk vi et dansk skriftspråk som var enerådende til langt ut på 1800-tallet. Og hadde vi ikke hatt dette danske skriftspråket, ville vi heller ikke fått nynorsk og bokmål. På grunn av dansketiden startet språkutviklingen vår først etter 1814, sier språkprofessor Ernst Håkon Jahr ved Universitetet i Agder. Hvis vi, som Sverige og Danmark, hadde fått et nasjonalspråk noen hundre år tidligere, ville det sett helt annerledes ut. Da ville det ha bygget på gammelnorsk og slett ikke vært preget av den språklige friheten vi har i Norge, både skriftlig og muntlig. Da Norge ble fri fra danskene, begynte arbeidet med å lage et eget, norsk språk. Det syntes danskene var uforståelig og urimelig, forteller Jørn Lund, språkprofessor og rådgiver for Fondet for dansk-norsk samarbeid. Fremdeles er det mange i Danmark som synes det er sært at Norge har to skriftspråk. Den norske språkstriden var også vanskelig å forstå for danskene. Kanskje ikke så rart, for den var noe helt for seg selv. Den hadde eksotiske trekk, sier Helge Dyvik, språkprofessor ved Universitetet i Bergen. Han mener det spesielle lå i at striden stod mellom norske nordmenn fra Norge, ikke mellom etniske grupper eller mellom grunnleggende forskjellige språk. I begynnelsen hadde striden to fronter: på den ene siden stod tilhengerne av Ivar Aasens lansdmål, på den andre siden riksmålstilhengerne. Begge leire mente de hadde den beste løsningen for et felles, norsk skriftspråk. Etter at det vi i dag kaller nynorsk og bokmål fikk status som likestilte skriftspråk, fulgte mange rettskrivningsreformer. Noen av dem skapte også rabalder. Den mest kontroversielle reformen kom i 1938, forteller Helge Dyvik. Målet var at bokmål og nynorsk gradvis skulle nærme seg hverandre, for senere å smelte sammen i et felles samnorsk. Rettskrivningsreformen ble vedtatt, men noe samnorsk fikk vi aldri. Har vi fremdeles et norsk skriftspråk om 200 år? Forfatter og språkviter Helene Uri er optimist, og tror at vi har det. Men språket vil være annerledes, med blant annet mange nye ord fra engelsk og kanskje også fra minoritetsspråk. Sylfest Lomheim, språkprofessor ved Universitetet i Agder, ser ikke fullt så lyst på fremtiden for norsk skriftspråk. Hvis vi fremdeles skriver norsk om 200 år, vil det ikke være bokmål eller nynorsk, men samnorsk, tror Lomheim. Rubrikk: Hurra for dansketiden! sier språkprofessor Ernst Håkon Jahr. Hadde det ikke vært for hundreårene som dansk lydrike, ville vi ikke hatt nynorsk og bokmål. Vi ville heller ikke hatt den språklige friheten vi har i Norge i dag.

Fire hundre år som dansk lydrike var avgjørende for det norske språket, mener Per Ivar Vaagland, generalsekretær i Fondet for dansk-norsk samarbeid. For det første mistet vi skriftspråket vårt, gammelnorsk. I stedet fikk vi et dansk skriftspråk som var enerådende til langt ut på 1800-tallet. Og hadde vi ikke hatt dette danske skriftspråket, ville vi heller ikke fått nynorsk og bokmål. På grunn av dansketiden startet språkutviklingen vår først etter 1814, sier språkprofessor Ernst Håkon Jahr ved Universitetet i Agder. Hvis vi, som Sverige og Danmark, hadde fått et nasjonalspråk noen hundre år tidligere, ville det sett helt annerledes ut. Da ville det ha bygget på gammelnorsk og slett ikke vært preget av den språklige friheten vi har i Norge, både skriftlig og muntlig. Da Norge ble fri fra danskene, begynte arbeidet med å lage et eget, norsk språk. Det syntes danskene var uforståelig og urimelig, forteller Jørn Lund, språkprofessor og rådgiver for Fondet for dansk-norsk samarbeid. Fremdeles er det mange i Danmark som synes det er sært at Norge har to skriftspråk. Den norske språkstriden var også vanskelig å forstå for danskene. Kanskje ikke så rart, for den var noe helt for seg selv. Den hadde eksotiske trekk, sier Helge Dyvik, språkprofessor ved Universitetet i Bergen. Han mener det spesielle lå i at striden stod mellom norske nordmenn fra Norge, ikke mellom etniske grupper eller mellom grunnleggende forskjellige språk. I begynnelsen hadde striden to fronter: på den ene siden stod tilhengerne av Ivar Aasens lansdmål, på den andre siden riksmålstilhengerne. Begge leire mente de hadde den beste løsningen for et felles, norsk skriftspråk. Etter at det vi i dag kaller nynorsk og bokmål fikk status som likestilte skriftspråk, fulgte mange rettskrivningsreformer. Noen av dem skapte også rabalder. Den mest kontroversielle reformen kom i 1938, forteller Helge Dyvik. Målet var at bokmål og nynorsk gradvis skulle nærme seg hverandre, for senere å smelte sammen i et felles samnorsk. Rettskrivningsreformen ble vedtatt, men noe samnorsk fikk vi aldri. Har vi fremdeles et norsk skriftspråk om 200 år? Forfatter og språkviter Helene Uri er optimist, og tror at vi har det. Men språket vil være annerledes, med blant annet mange nye ord fra engelsk og kanskje også fra minoritetsspråk. Sylfest Lomheim, språkprofessor ved Universitetet i Agder, ser ikke fullt så lyst på fremtiden for norsk skriftspråk. Hvis vi fremdeles skriver norsk om 200 år, vil det ikke være bokmål eller nynorsk, men samnorsk, tror Lomheim. Programleder er Ann Jones.

Predikantmöte på Strandhem hösten 1950 - Moderator: Sigurd StarkHelge Larsson Ps.39: 23-24, allan Roos Job. 1:21, Elof Persson Ef. 3:8, Josef Svensson Apg. 10:,43, Gunnar Jonsson Upp. 3:11Gottfrid Johansson Fil. 4:4, Joel Nilsson Ps. 84:2-4, Anton Jönsson Kol. 1:12, Sjunne Nilsson Jes.1:18, Josef Månsson Hebr. 3:1-2,Adrian Görgensson 1Joh.6:12, Arvid Persson Ps. 31:4, Julius Pettersson 1 Petr 2: 1-3, Sigurd Stark Ps. 68:20, Per Hulthén Ps.22:23,Ernst Håkansson Jes. 35:8, Gideon Giselsson Apg. 13:38-40, Adolf Kristensson 1 Mos.3:2-6 Ivar Jedenstam Joh.19:30, Edvin Andersson Joh.6:67-68,Robert Paulsson 1 Joh. 1-3, Olof Lunnergård Jes. 53:11