Podcasts about litteraturhuset fredrikstad

Han var mestersabotøren og motstandsmannen som ledet det britene betegnet som Europas fremste sabotørgruppe. Nå er boken her med nye opplysninger om Gunnar «Kjakan» Sønsteby – ført i pennen av Petter Ringen Johannessen, Kjakans personlige assistent. Ringen Johannessen er gjest i denne podkastsendingen.Nå kan du bli bedre kjent med Norges fremste krigshelt gjennom tidene.Gunnar «Kjakan» Sønsteby var for omgivelsene kjent under sitt legendariske dekknavn Nr. 24. Han bygget opp et omfattende illegalt nettverk, gjennomførte et stort antall aksjoner, drev etterretningsvirksomhet og logistikkoperasjoner av stort omfang. For sin unike krigsinnsats ble han landets høyest dekorerte borger, og er den eneste som har mottatt Krigskorset med tre sverd.I hele etterkrigstiden fortsatte han sitt engasjement for freden og demokratiets sak. Som folkeopplyser og veteranforkjemper, reiste han i hele etterkrigstiden land og strand rundt og delte sitt brennende engasjement med stadig nye generasjoner.I denne episoden innleder statsstipendiat i historie, Petter Ringen Johannessen, om Kjakan. I den siste halvdel møter vi forfatteren i samtale med Roy Conradi Andersen, daglig leder ved Litteraturhuset Fredrikstad. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er 9. april 2025 – 85 år siden Norge sist var havnet i krig. I dag er Norge igjen under angrep – hver dag. Det sier Eskil Grendahl Sivertsen, spesialrådgiver ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI). I denne episoden møter du ham i samtale med frilansjournalist Bjørn Johan Berger, som hver dag tråler sosiale medier for å se hvordan norske journalister og politikere blir lurt av russisk påvirkingskampanjer.Hybridkrig er altså temaet. Samtalen går derfor innom manipulasjon, provokasjoner, sabotasje, påvirkningsaksjoner, cyberangrep og annet. Det er mange måter å angripe Norge eller andre land på – uten at vi svarer med våpen. Kina og Russland bruker hvert år enorme ressurser på å påvirke opinionen i vest, sette grupper opp mot hverandre og så tvil og splid. Men hvordan jobber de egentlig?Samtalen ledes av Roy Conradi Andersen, daglig leder ved Litteraturhuset Fredrikstad. Ha har blant annet bakgrunn som utenriksjournalist i VG.Mer om deltakerne:Eskil Grendahl Sivertsen fra FFI er tilknyttet C-SPI-prosjektet (Cyber-Social Propaganda & Influence) som han var med på å etablere i 2019. Har han spesialisert seg på kognitiv krigføring og påvirkningsoperasjoner som en del av sammensatte trusler, inkludert aktører, metoder, risikoer og motstandsdyktighet.Bjørn Johan Berger har fulgt Russlands krigføring i Ukraina tilnærmet på heltid, med et ekstra fokus på russisk propaganda. Han har holdt foredrag, og skrevet en rekke debattinnlegg og artikler om disse temaene som frilansskribent, og har vært særlig opptatt av å bekjempe avtrykk av russisk desinformasjon i norske medier.Samtalen ble spilt inn 9. april 2025 på Litteraturhuset Fredrikstad. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Selma Lønning Aarø er høsten 2024 ute med nok en humoristisk roman om alvorlige temaer. Denne gangen skal vi til en pittoresk ferieby i Spania. Med oss i kofferten har vi utakknemlige tenåringsbarn, en svikefull ektemann, en dement mor som forsvinner og pinnekjøtt. Men får man kjøpt kålrabi i Spania?Romanen Feliz Navidad handler om å være kvinne midt i livet og om hvem vi blir når det virkelig røyner på. Samtalen ledes av forfatter Nina Lykke. Den fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad 4. desember 2024. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Henry Rinnan. En forræder, en iskald psykopat, og samtidig en sjarmerende kremmer og familiefar. Hvem var han? Hvor kom ondskapen hans fra? I denne episoden møter du romanaktuelle Nicolaj Frobenius i samtale med psykolog og forfatter Espen Skorstad og filosof Arne Johan Vetlesen. Du møter: Nikolaj Frobenius debuterte i 1986 med dikt- og tekstsamlingen Virvl. Hans internasjonale gjennombrudd kom med romanen Latours katalog (1996). Han er utdannet ved filmlinjen på The London Institute og har skrevet flere filmmanuskripter, blant annet thrilleren Insomnia (1997), som senere ble nyinnspilt i Hollywood. Han skrev også manuset til filmen Sønner av Norge (2011), som bygger på hans egen roman Teori og praksis. Nicolaj Frobenius er høsten 2024 aktuell med romanen Rasende lys. Arne Johan Vetlesen er en norsk filosof. Han ble dr.philos. i 1993, førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Oslo 1993–1998 og deretter professor samme sted. Vetlesen har arbeidet innenfor feltene etikk og sosialfilosofi, mer presist med betydningen av følelser i moral, nærhetsetikk, ondskapen og dens manifestasjoner (Holocaust, etnisk rensning i Bosnia).Espen Skorstad (f. 1970) er psykolog og forfatter. Han var med å grunnlegge selskapet cut-e, som i 2017 ble kjøpt av det multinasjonale selskapet Aon. Han arbeider med organisasjonspsykologi, og har tidligere gitt ut boken Rett person på rett plass. Samtalen fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad 21. november 2024. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Nå kommer den, den mange mener er den største omveltningen menneskeheten har stått overfor. Hva vil KI – kunstig intelligens – bety for oss mennesker og for arbeidslivet? Og kan den føre til at menneskeheten går under? I denne episoden har vi samlet fire av Skandinavias fremste eksperter på KI – kunstig intelligens: Inga Strümke, Morten Goodwin, Klas Pettersen og Olle Häggström. Samtalen ledes av Gaute Tomas Einevoll.Du møter:Inga Strümke er førsteamanuensis og forsker innen kunstig intelligens ved Norwegian Open AI Lab på NTNU. Hun er et kjent ansikt i norsk media, og har deltatt i kjente programmer som NRK Lindmo og NRK KlasseQuizen. Hun er mangeårig paneldeltaker i radioprogrammet Abels Tårn, og har en fast teknologispalte i Morgenbladet. Strümpke er aktuell med boken Maskiner som tenker.Morten Goodwin er en informatiker, professor ved Universitetet i Agder, og nestleder ved Centre for Artificial Intelligence Research. Goodwin vokste opp på Nøtterøy og studerte til mastergrad i IKT ved Universitetet i Agder i 2005, og til doktorgrad i datalogi ved Universitetet i Aalborg i 2011. Han regnes som en av de fremste på kunstig intelligens i Norge. Goodwin er aktuell med boken AI – myten om maskinene.Olle Häggström er professor i matematisk statistikk ved Chalmers tekniska högskola i Göteborg og styremedlem i Kungliga Svenska Vetenskapsakademien (KVA) og i Kungliga Svenska Ingenjörsvetenskapsakademien (IVA). Han forsker på statistikkteori og statistisk mekanikk. De siste årene har han jobbet mye med anvendt statistikk, filosofi, klimavitenskap, kunstig intelligens og sosiale konsekvenser av fremtidige teknologier. Häggström har gitt ut boken Tänkande maskiner.Klas Pettersen fra Fredrikstad er administerende direktør i NORA – Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium, et samarbeid mellom åtte norske universiteter, tre høgskoler og fire forskningsinstitutter innen kunstig intelligens, maskinlæring og robotikk. Han tok sin master på NTNU i kvantemekanikk og relativitetsteori. Han har doktorgrad i teoretisk nevrovitenskap og har lenge jobbet som hjerneforsker.Gaute Tomas Einevoll er professor i fysikk ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås. Hans forskningsområde er beregningsorientert nevrovitenskap, dvs. matematisk modellering av hjernen og nervesystemet. Gaute er også kjent for sin populære podkastserie Vett og vitenskap. Samtalen fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad 9. oktober 2023. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Fører galskap og psykiske lidelser til genialitet og enestående kunst? Bli med når vi tar for oss to store kunstnere med røtter i Fredrikstad: Edvard Munch og Bendik Riis. I denne episoden møter du Much-biograf Ivo de Figueiredo og kunstauksjonarius Hans Richard Elgheim i samtale med journalist Agnes Moxnes.Høsten 2024 kom forfatter og historiker Ivo de Figueiredo med 2. bind i sin nye, omfattende og kritikerroste biografi om malergeniet Edvard Munch, Stormen. I dette bindet er det Munchs kunstnerliv fra 1906-1944 vi skal bli kjent med.En klar rød tråd i bøkene er de psykiske lidelsene Munch slet med hele livet, fra barndommen. Hvordan preget dette mesteren? Gjorde lidelsene ham til en bedre kunstner, var de en forutsetning for den kunsten han laget?I Fredrikstad vandret en annen kunster med tunge sinnslidelser. Bendik Riis opplevde å bli tvangsinnlagt på Gaustad i 1946, men produserte i samme tidsperiode flere av sine største kunstverk. Nå henger verkene hans i Nasjonalmuseet. Flere av Riis' mest karakteristiske arbeider er basert på hans egne erfaringer fra psykiatrien, og viser mennesker som utsettes for eksperimenter og tortur.Samtalen fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad 23. oktober 2024. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mímir Kristjánssons far var alkoholiker. Hele slekta hans, helt tilbake til Egil Skallagrimsson, var alkoholikere. Selv kjenner han litt for ofte på gleden ved å drikke, på samme måte som faren gjorde. I denne episoden møter du ham i samtale med Anne Fjellro.Mímir Kristjánsson hadde en lykkelig barndom. Han vokste opp med en pappa som var verdens beste historieforteller, og kan ikke huske å ha vært redd for ham en eneste gang. Når faren til Mímir dør, spør han seg hvordan han kan elske faren sin så mye samtidig som han vet at faren var alkoholiker. Med varme, humor, men også en god dose alvor skriver Mímir om å ha alkoholismen i blodet, og om frykten for sin egen skjebne. Høsten 2024 er Mímir Kristjánsson aktuell med boken "Pabbi".Samtalen fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad 22. oktober 2024. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan balanserer man sannhetssøken i krig med hensynet til familien? I denne episoden møter du NRK-korrespondent Yama Wolasmal i samtale med forfatter og stortingsrepresentant Abid Raja.Yama Wolasmal er høsten 2024 aktuell med boken Det jeg så. Samtalen fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad 20. november 2024. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Torbjørn Røe Isaksen vokste opp som optimist etter Murens fall i 1989. Siden har han konvertert til pessimismen. I hans nye bok, Ingen tror på nåtiden, er en analyserende og personlig beretning der Isaksen leter etter lyspunkter i en mørk verden. I denne podkastepisoden møter du ham i samtale med daglig leder ved Litteraturhuset Fredrikstad, Roy Cobradi Andersen. Samtalen fant sted 9. november 2023. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Donald Trump, Kim Kardashian, Elon Musk, kjendiser og influensere. De selvopptatte fyller skjermer og høyttalere døgnet rundt og gjør det meste for rette fokus på seg selv. Når er narsissisme skadelig og når er den ikke? Kan den til og med bringe verden fremover? Espen Skorstad er aktuell med boken Den fabelaktige narsissisten. I denne podkastepisoden får du høre fordraget Skorstad holdt på Litteraturhuset Fredrikstad torsdag 12. september 2024.Espen Skorstad har vokst opp i Fredrikstad. Han er spesialist i arbeids- og organisasjonspsykologi og har arbeidet som teknologi-gründer og organisasjonspsykolog siden 1999. Han en av grunnleggerne av cut-e og har nå etablert Fairsight, der han gjennom å kombinere moderne teknologi og vitenskapelig psykologi ønsker å gjøre rekruttering mer rettferdig. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Da Taliban erobret Kabul i august 2021, forlot verden Afghanistan. Ayesha Wolasmal ble igjen. Gjennom unik tilgang til Taliban-ledere og mennesker i hele landet forteller hun hva som skjedde etter at verdens oppmerksomhet forsvant. Hun er aktuell med boken Tusen dager med TalibanI dette foredraget, som hun holdt på Litteraturhuset Fredrikstad 10. juni 2024, tar hun oss med til Afghanistan - og det livet kvinner og menn nå lever. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Å være adoptert kan føles som å bære en dobbel historie – den du kommer fra og den du har blitt en del av. For Christian Strand handler det om å navigere mellom kjærligheten til sine adoptivforeldre og nysgjerrigheten på sitt biologiske opphav. I denne podkasten møter du ham i samtale med Peder Kjøs.Gjennom alt, er det følelsen av å være ønsket og elsket, uansett hvor man kommer fra, som gir en dyp følelse av tilhørighet og mening. Christian Strand ble adoptert bort da han var tre måneder gammel. Hans norske foreldre hentet ham på et barnehjem i Indonesia. "Jeg var redd for ikke å bli elsket nok, og for at foreldrene mine kunne sende meg tilbake", skriver Christian.I sin bok Hva Hvis beskriver Christian Strand reisen tilbake for å finne sitt biologiske opphav. Han tar oss med på en dypt personlig og følelsesladet reise. Det som starter som et forsøk på å fylle hullene i sin egen historie, blir raskt en konfrontasjon med følelser han ikke var forberedt på. Han oppdager at røttene hans strekker seg dypere enn han trodde, og at de er knyttet til både smerte og kjærlighet.Samtalen fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad 11. september 2024. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Før Gaza-krigen brøt ut i oktober 2023, var den lille landstripen ved Middelhavet hjemsted for mer enn 2 millioner mennesker. Med krigen ble alle disse livene lagt i ruiner. Hvordan kunne dette skje?I september i fjor var Marte Heian-Engdal i Gaza for å gjøre research til en bok om storpolitikkens påvirkning rundt et vanlig kjøkkenbord i Gaza. Den 7. oktober ble situasjonen brutalt endret. I sin nye bok, Et Gaza-liv, følger Heian-Engdal hverdagslivet til familien Al-Rantisi gjennom generasjoner, og vever samtidig inn Gazas politiske og historiske bakteppe.I denne podcasten hører vi Marte Heian-Engdals foredrag på Litteraturhuset Fredrikstad 3. jun i 2024. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Han ledet det mest omfattende lovgivingsarbeidet noen gang i Norge – og skapte lovsamlingen som gjorde Norge norsk. Få andre konger har satt så dype spor etter seg som Kong Magnus Lagabøter.Høsten 2023 kom Jørn Øyrehagen Sunde med boken Kong Magnus Lagabøter, Landslova av 1274 og det Norge han skapte. I denne podcastepisoden møter du ham i samtale med Katrine Holter. Hun er førsteamanuensis i rettsvitenskap ved Politihøgskolen,men er også kjent fra sin egen podkastserie, Rett og Slett.Arrangementet fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad 14. november 2023. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En giftig partikultur, gjensidig hat og maktkamper herjet Arbeiderpartiet på 1980-tallet. Bak sto en mystisk mann. Han ble kalt «Edderkoppen». Hør partiveteran Martin Kolberg i samtale med tidligere NRK-journalist Viggo Johansen og samtaleleder Jens Olav Simensen. Gjør klar for en en podkast basert på sannhet, humør, latter – og god hukommelse.Tv-serien Makta har samlet hundretusener foran skjermene denne vinteren. I denne episoden dykker vi dypt inn i det virkelige dramaet som preget landets største parti.Her avslører tidligere partisekretær Martin Kolberg hva som egentlig skjedde i kulissene i Ap-hovedkvarteret på Youngstorvet og i regjeringskvartalet da Odvar Nordli, Gro Harlem Bruntland, Kåre Willoch og Torbjørn Jagland var statsministere i Norge.Men ikke bare det: I tillegg blir vi kjent med en av norsk politikk største mysterier. Arvid Engen var møbelhandleren fra Jessheim som i det skjulte hadde et fortrolig forhold til en rekke av toppene i arbeiderbevegelsen.Med hemmelige telefonopptak, og et nært forhold til landets ledende journalister, fikk han en av hovedrollene i 80-tallets storpolitiske thriller mellom Gro Harlem Brundtland, Reiulf Steen, Odvar Nordli og flere andre kjente Ap- og LO-topper. Men hvem var han egentlig?Hvordan kunne denne mystiske mannen med kontakter helt til topps i Arbeiderpartiet, LO og politiet få så stor betydning for den interne maktkampen i Arbeiderpartiet på 70- og 80-tallet?Opererte han på egen hånd, eller sto mektigere folk bak ham? Hvem var den ukjente mangemillionæren og hvordan ble han en hemmelige brikke i Ap?I 1989 kom NRK-journalist Viggo Johansen og Pål T. Jørgensen ut med boken Edderkoppen. Boka skapte et politisk jordskjelv, og er en av de store politiske avsløringene i etterkrigstiden. Johansen er med i sendingen.Denne samtalen er et opptak av en samtale som fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad 19. mars 2024.Foto. Agnete Brun / NTB Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Gjengkriminalitet er som en kreftsvulst som spiser opp samfunnet innenfra. I denne podkastepisoden møter vi Óscar Martínez, forfatter og internasjonalt prisbelønnet journalist fra El Salvador. Han er en av de viktigste journalistene som har dykket ned i gjengvold, migrasjon og fattigdomsproblematikk i Mellom-Amerika. Bli med på en reise inn i et samfunn paralysert av vold, drap, og politiovergrep, men også av håp og menneskelighet.Samtalen foregår på engelsk og ledes av Roy Conradi Andersen, daglig leder ved Litteraturhuset Fredrikstad.El Salvador. Det lille landet i Mellom-Amerika, med omtrent like mange innbyggere som Norge, har blant verdens høyeste drapsrater. Sammen med Honduras og Guatemala – som til sammen utgjør det såkalte Nordtriangelet – er dette verdens mest voldelige område som ikke befinner seg i en krigssone. De fleste av landets mange drap blir begått av medlemmer av gjenger som de ekstremt voldelige Mara Salvatrucha (MS-13) og Barrio 18. Gjengene er involvert i narkotikasmugling, utpressing og grensekonflikter, og volden de påfører samfunnet er en av hovedårsakene til at tusenvis hvert år ser seg tvunget til å flykte landet og begi seg ut på den farlige ferden mot en usikker fremtid i USA.Óscar Martínez er en av Latin-Amerikas viktigste journalister når det kommer til gjengvold, migrasjon og fattigdomsproblematikk i Mellom-Amerika. Nå er han aktuell med boka «De døde og journalisten» (Camino, 2024, oversatt fra spansk av Kristian Aaser). Hvilket ansvar har journalisten i møte med kilder og ofre? Hvilken beskyttelse kan han love? Hvor langt skal han gå? Når skal han stoppe? Ved å gjennomgå tre store drapssaker han har vært med på å grave fram, borer han i disse i dag høyaktuelle problemstillingene, i en tid da journalister lever farligere enn noen gang, sosiale medier og falske nyheter truer og mediene opplever stadig større kritikk for sin dekning, for mangel på objektivitet, dybdeundersøkelser og å la seg styre av klikkveldet.Samtalen fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad mandag 12. februar 2024. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Verdenskjente artister og forfattere flokket seg rundt de radikale teoriene hans. Hvem var egentlig denne psykiateren, psykoanalytikeren, kommunisten, seksualopplyseren, energiutforskeren og Norges-flyktningen Wilhelm Reich som så mange lyttet til?Håvard Friis Nilsen, som jobber ved Høgskolen i Østfold, har skrevet en av de mest bejublede og oppsiktsvekkende sakprosabøkene og historiene i Norge på svært lenge: Du må ikke soveFra fronten i første verdenskrig kom Wilhelm Reich til Wien og ble legestudent – og elev av Sigmund Freud. Fra Norge kom professor Harald Schjelderup til Wien for å lære psykoanalyse. Interessen for psykoanalysen, det ubevisste og seksualiteten fenget hele verden.Men de politiske spenningene var økende, og kampen om ledelsen i den unge analytikerprofesjonen sterk. Demonstrasjonstog og kamper mellom kommunister og nazister preget de tyskspråklige land, og situasjonen ble farlig. Etter Hitlers maktovertakelse inviterte Schjelderup Reich til Norge. Han skulle bli her i fem dramatiske år.Blant de norske kulturpersonlighetene Wilhelm Reich hadde i analyse og knyttet seg til, var Sigurd Hoel, Arnulf Øverland, Harald Schjelderup, Nic Waal og Rolf Stenersen. Samtidig hadde han høye forskerambisjoner; Reich ville løse kreftens gåte og avdekke livsenergien som en medisinsk realitet. I hemmelighet møtte han Lev Trotskij, som befant seg i Norge som flyktning da Moskvaprosessene brøt ut. Vidkun Quisling angrep ham som «jødisk seksualpornograf».Samtalen fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad 7. september 2023. Den ledes av Agnetha Thormodsdatter. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Bokstart er et internasjonalt anerkjent prosjekt som oppmuntrer voksne til å lese sammen med barna fra de er små. Foreningen !les jobber for at Bokstart skal bli et nasjonalt prosjekt i Norge. Under Arendalsuka 2023 arrangerte vi en samtale om Bokstart med utgangspunkt i erfaringer fra Oslo og Fredrikstad. I panelet var Siri Martinsen, ordfører i Fredrikstad, Sylwia J. Stasiak, barne- og ungdomsansvarlig ved Litteraturhuset Fredrikstad, og Sigrun Feiring, prosjektleder for Bokstart i Foreningen !les. Her kan du høre et opptak fra samtalen.

De fleste forskerne er enig: Det gir ingen mening å snakke om «menneskeraser». Likevel lever forestillingen videre – inne i hodene til mange. I denne podkastepisoden drøfter historikeren og forfatteren Jon Røyne Kyllingstad hvordan disse teoriene oppsto – og hvordan de har vært brukt for å undertrykke mennesker. Du møter også Ervin Kohn – tidligere nestleder i Antirasistisk senter og forstander i Det mosaiske trossamfunn i Oslo. Hans far var den eneste av 13 søsken som overlevde Holocaust.Begrepet «menneskeraser» har vært sentrale samfunnsmessig premissleverandører gjennom flere hundre år. De har vært brukt til å forsvare kolonialisme, slaveri og folkemord – men også gitt utallige små og store utslag i måten samfunn er organisert på – fra skolevesen til eiendomsforvaltning og medisin.I den nye boken Rase viser historikeren Jon Røyne Kyllingstad hvordan forskjellige vitenskapsdisipliner har vært brukt – og latt seg bruke – til å forsvare og forklare et biologisk hierarki der mennesker av forskjellig herkomst har ulik verdi.Denne dagen kommer Kyllingstad til oss for å ta oss med gjennom raseforestillingens historie. Underveis i samtalen kommer også Ervin Kohn på scenen. Så godt som hele hans slekt ble utryddet i Holocaust.«Raseforestillinger har vært vevd sammen med fordommer, ideologier, politikkutforming, handlinger og maktbruk både globalt og lokalt. Tenkemåter, ideologier, kunnskaper og ideer, inkludert raseideer, beveger seg over landegrenser.» Også i norsk vitenskapshistorie finnes det tunge innslag av rasetenkning, en ofte oversett del av vår akademiske arv som her trekkes frem i lyset.Samtalen, som fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad 22 april 2023, ledes av Christine Haugsten Ellefsen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ewa Sapieżyńska er én av mange tusen polakker i Norge. Gjennom sin egen historie, og i møte med andre polakker i Norge, gir Sapieżyńska oss et unikt innblikk i landets største innvandrergruppe.Boken hennes Jeg er ikke polakken din er en personlig og politisk beretning om et Norge vi sjelden hører om. Det er en historie om fordommer, fremmedhet og utenforskap – men også om tilhørighet og møter mellom mennesker, og om hva vi kan gjøre for å se forbi merkelappene vi klistrer på hverandre.Polakker er den desidert største minoriteten i Norge, men de er nesten usynlige i det offentlige ordskiftet. Hvordan kjennes det egentlig på kroppen å være polsk i Norge i dag? Mange føler seg diskriminert, eller i det minste redusert til stereotypier.Samtalen, som fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad 22. april 2023, ledes av René Svendsen, sjefredaktør i Fredriksstad Blad. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan takler vi som samfunn minnene og beretningene om våre egne holdninger, som et godt stykke på vei liknet de man fant i Nazi-Tyskland? I denne podkastepisoden møter du Bjørn Westlie, som er aktuell med boken Mørke år.Det såkalte «jødeproblemet» ble mye diskutert i Norge på 1930-tallet. I hele samfunnet eksisterte det sterke fordommer mot jøder og antijødiske utsagn og stereotypier florerte.I sin nye bok Mørke år, viser forfatter Bjørn Westlie hvordan jøder ble fremstilt i litteraturen og i norske avisers begeistrede rapportering fra Tyskland i årene etter Hitlers maktovertagelse. Kirkens nestekjærlighet omfattet ikke de såkalte Kristusmorderne, og bondeorganisasjonene ga jødene skylden for den økonomiske krisen bøndene opplevde.Den politiske propagandaen mot jødene på Stortinget var sterk, og jødiske flyktninger ble nektet adgang til riket. Bidro de antijødiske holdningene i den norske befolkningen før 1940 til at mange nordmenn bisto i tyskernes internering og deportasjon av de norske jødene under krigen? Mørke år gir et bredt og helhetlig bilde av fremmedhat og jødemotstand i perioden 1930-40. Eksemplene er rystende og omfanget sjokkerende.Bjørn Westlie er journalist, forfatter og historiker. Han har gitt ut en rekke bøker om Norge og nazismen – og om vår behandling av jødene før og under 2. verdenskrig. I boken Min fars krig forteller han om sin egen far – Petter – som var frontkjemper og nazist. Samtalen fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad 19. april 2023 – og ledes av Roy Conradi Andersen, daglig leder ved Litteraturhuset Fredrikstad. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Norsk dyrehelse og dyrevelferd er i verdenstoppen, sier Norges Bondelag. I denne podkastepisoden møter du dyrerettsforkjemper, Norun Haugen, som er aktuell med boken Til dyrene. Haugen mener at sannheten er mer ubehagelig enn vi liker å tro.I en femårsperiode jobbet Norun Haugen undercover for å avdekke brudd på dyrevelferden i kjøttindustrien. Erfaringene fra norske slakterier, gårder, rugerier og dyretransport var den samme – det er stadig mange og alvorlige brudd på dyrevernloven. Dyrenes vern kommer gjerne sist i rekken i jakten på marginer og profitt.I denne epsioden forteller Norun Haugen hva hun har sett og opplevd. Hun deler sine egne erfaringer og forteller om hvorfor det er så vanskelig å få gjennomslag for lovendringer og bedre tilsyn. Samtalen, som fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad 22. april 2023, ledes av Hans Bårdsgård. Han er kommentator i avisen Nationen, og produserer korn og skog i Selbu Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva er en båt, sånn dypest sett? Den er mye mer enn plankene og formen. Den rommer også helse, balanse, bærekraft og frihet.Torolf Kroglund brukte pandemi og egen sykmeldingstid til å – uten noe erfaring – bygge sin egen lille robåt. Samtidig loddet han i litteraturen om båtens lange og omfattende historie – hvor farkosten vel godt kan sies å være en arketypisk del av det å være menneske. Dette ble det en kritikerrost bok av: som veksler mellom den nære og håndfaste historien i det å bygge en båt og en vei ut (av krise) og den store overordnede historien om båten, og hva slags farkost den er for oss alle. Du møter ham i samtale med Anne Nygren.Torolf Kroglund (1974) er forfatter, tidligere journalist, redaktør, festivalsjef og kultursjef. Bosatt for tiden i Lillesand. Han har skrevet flere dokumentar/sakprosabøker, noen oversatt til svensk og tysk.Anne Nygren er utdannet grafisk designer og driver Flyt Forlag som gir ut maritim relatert litteratur. Hun har en årrekke arrangert og selv holdt foredrag innenfor det maritime. I tillegg står hun bak prosjektet «BareBare to BoraBora», om å bygge og seile en polynesisk dobbeltkano. I Norge og i Fransk Polynesia. Hun har dessuten vært aktiv på miljøet på Isegran siden oppstart for over 20 år siden. Bosatt i fødebyen Fredrikstad.Samtalen fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad, 27. april 2023. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En dag vil krigen i Ukraina være over. En dag vil ikke Vladimir Putin lenger styre Russland. Den dagen kan komme raskere enn mange tror. Men hva kommer etterpå? I denne podkastepisoden møter du Fritt Ord-vinner Julie Wilhelmsen, den russiske forfatteren Sergej Lebedev, Lene Wetteland fra Den norske Helsingforskomité. Samtaleleder er Ole Torp. Samtalen er på engelsk.Føderasjonen Russland har en komplisert, voldelig og imperialistisk historie. Landet er et lappeteppe av nasjoner, språk, kulturer og etnisiteter, bundet sammen av en sterk sentralmakt i Kreml. Men innad i Moskva er det krefter som ønsker å dra landet i mange ulike retninger:Noen ønsker et Russland som vender seg mot Europa og demokrati. Andre ønsker å forsterke diktaturet – og bevege landet i en enda mer ytterliggående, fascistisk retning.Og ute i provinsene er det bevegelser som ønsker å løsrive seg fra dagens Russland.Uansett hvilken vei Russland og folket eller herskerne velger, vil det påvirke oss her i Europa.Du hører:Sergej Lebedev er russisk forfatter og journalist – som i dag bor i Berlin. Han mener dagens Russland – og krigen i Ukraina – må forstås ved å se bakover. Spesielt til Sovjetunionen og arvesynden etter det kommunistiske regimet.Denne kvelden møtes mange av landets fremste Russland-kjennere for å drøfte hva som kan komme etter Putin. Kan vi finne svar i Russlands historie, i kulturen eller i litteraturen?Julie Wilhelmsen er seniorforsker på NUPI. Hun har doktorgrad i statsvitenskap og arbeider med russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk, radikalisering av islam i Eurasia og kritiske sikkerhetsstudier.Lene Wetteland er leder for Documentation and Accountability Hub og koordinerer advocacy-arbeidet i Den norske Helsingforskomité. Wetteland har studert russisk, menneskerettigheter og statsvitenskap i Bergen, St. Petersburg, Moskva og Bisjkek. I tillegg til flere og lange opphold i nettopp Armenia har Lene også lang fartstid i Russland og Sentral-Asia fra både studier, arbeid og reise.Ole Torp er mangeårig journalist. Han var NRKs USA-korrespondent i Washington, D.C. fra 1998 til 2002 og Asia-korrespondent i Beijing i perioden 2007–2010. I tillegg til dette var han programleder for debattprogrammet Aktuelt fra 2010 til 2015 og for intervjuprogrammet Torp fra 2016. I desember 2021 gikk Torp av med pensjon, etter å ha arbeidet for NRK i 30 år. Torp leder samtalen denne kvelden.Dette er et opptak fra et arrangement på Litteraturhuset Fredrikstad, 19. april 2023, under dokumentarfestivalen Kontrast. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ivo de Figueiredo regnes som en av Norges fremste sakprosaforfattere. I denne podkasten gir ham oss en sniktitt på en kommende biografi det er knyttet store forventninger til: Stormen – om Edvard Munch.I snart seks år har Ivo de Figueiredo arbeidet med det omfattende prosjektet. Han har tråkket opp fotsporene etter Norges fremste kunstmaler – gjennom hele Europa. Til høsten er verket endelig klart til lansering.Ivo de Figueiredo er historiker, forfatter og kritiker. Gjennom et forfatterskap som strekker seg over 20 år har han skaffet seg en sentral posisjon blant våre aller mest profilerte sakprosaforfattere. Ivo de Figueiredo er en viktig representant for den profesjonaliseringen som sakprosaskrivingen har gjennomgått siden årtusenskiftet.Han flyttet til Fredrikstad mot slutten av 1990-tallet da han jobbet med Fredrikstad bys historie VI – mot et nytt årtusen 1964–1993.Han ga senere ut boken Mysteriet Ingeborg Køber. En sann historie om spiritisme, kjærlighet og et mulig mord. Dette er en klassisk «true crime»-bok, der forfatteren tar for seg byfogd Ludvig Dahls drukningsdød på Hankø i 1934.Ivo de Figueiredo utga i 2006 det første bindet av sitt store verk om Henrik Ibsens liv og forfatterskap. Det første bindet fikk tittelen Mennesket, og strekker seg fram til 1868. I bind 2, Masken (2007) følger vi Ibsen til hans død i Kristiania i 1906.Samtalen ledes av Kjell Jørgen Riegels Holbye. Han er skribent, oversetter, redaktør, låtskriver og manusforfatter. Holbye har lang fartstid i norsk bokbransje og har blant annet vært forlagssjef i TANO Aschehoug, redaksjonssjef i Bazar forlag. Han har erfaring som redaktør for sakprosa og oversatt skjønnlitteratur i Gyldendal. Holbye var serieskaper og episodeforfatter på Aber Bergen, som ble sendt på TV3 i 2017. Han er forfatter av Tegn i tid (Gan Aschehoug, 2007) og Den store boka om Morgan Kane (Aller forlag 2014).Samtalen fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad 22. april 2023 under dokumentarfestivalen Kontrast. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den russiske forfatteren Sergej Lebedev har i flere bøker satt søkelys på den sovjetiske undertrykkelsen og dens ettervirkninger i dagens Russland. Nå har han vært på Norges-besøk, til Litteraturhuset Fredrikstad – og i denne podkast-episoden får du høre hans analyser av Putins Russland. Tidligere NRK-journalist Ole Torp leder samtalen med Lebedev.Den sovjetiske fortiden blir hvitvasket av dagens offisielle Russland: Statlige forbrytelser bagatelliseres eller viskes ut, kriminelle politiske ledere blir glorifisert som beskyttere av moderlandet. Men bak Vladimir Putins regime og undertrykkende politikk, ligger den brutale fortiden, forseglet i statsarkivene, som et vitne på hva som faktisk har skjedd.Sergej Lebedev har gjort mange og krevende dypdykk i de hemmelige sovjetiske arkivene under arbeidet med sine bøker. Denne kvelden avslører han hva han har funnet i arkivene og hvordan han har arbeidet for å trenge seg inn i de mørkeste, konfidensielle hjørnene av fortiden til Sovjetunionen.Lebedev vil «avsløre hvordan Russland skaper sin ondartede politikk om landets fortid og minner – og derigjennom legger grunnlaget for dagens politiske undertrykkelse og aggressive krig».Siden 2010 har Lebedev skrevet fem romaner, som alle handler om den sovjetiske, skjulte fortiden. Her tar han for seg virkningen av Stalins undertrykkelse og dens konsekvenser i moderne russisk samfunnsliv. Lebedevs bøker er oversatt til 22 språk og er nominert til en rekke store bokpriser.Opptaket ble gjort under sakprosafestivalen Kontrast – onsdag 19. april 2023. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi er vant til å tenke at likestilling er lik kvinners likestilling. Men skal ikke likestillingen være for oss alle? I denne podkastepisoden rokker Are Saastad ved våre tilvante forestillinger. Saastad gir en bred oversikt over områder der han mener gutter og menns likestillingssituasjon ikke anerkjennes som den bør: farskap og omsorg, samlivsbrudd, helse, det kjønnsdelte utdannings- og arbeidsmarkedet, vold og utenforskap. Are Saastad er utnevnt til å sitte i det regjeringsoppnevnte Mannsutvalget. Han er aktuell med boka Usynlige menn.Du hører:Are Saastad er daglig leder i Reform – ressurssenter for menn, landets eneste ekspertmiljø på gutter og menns likestillingsutfordringer. Saastad ble nylig oppnevnt til å sitte i det regjeringsnedsatte Mannsutvalget. Nå er han aktuell med boka Usynlige menn. Et nytt perspektiv på norsk likestilling på Dinamo Forlag.Silje Louise Waters er tidligere journalist, manusforfatter, teaterskaper – og nå gruppeleder for SV i Fredrikstad. Hun leder samtalen.Arrangementet fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad under dokumentarfestivalen Kontrast, 19. april 2023. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

De regnes som to av Skandinavias fremste etterkrigspolitikere. I denne podcasten får du høre hva eks-statsministerne Carl Bildt og Erna Solberg tenker om krigen i Europa og den usikre framtiden vi nå står overfor. Dette er en sjelden mulighet til å høre to tidligere nordiske statsministere i samtale om Norge og det nye Norden og Europa som vil komme den dagen den blodige krigen i Ukraina en dag tar slutt. Hva er det som venter oss der fremme? VGs politiske redaktør, Hanne Skartveit sitter ved rattet og loser oss trygt gjennom denne kvelden med de to.Erna Solberg er aktuell med boken Veien videre. Krigen i Europa, det grønne skiftet og en aldrende befolkning gjør at vi må ta betydelige grep om vi ønsker å bevare en høy grad av trygghet og tillit i samfunnet vårt, mener Høyres partileder. Samtidig driver den teknologiske utviklingen fram en globalisering som forandrer det økonomiske tyngdepunktet. Hva er Norges plass i den nye verden?Carl Bildt er Sveriges internasjonalt mest kjente nålevende statsmann. Han har vært statsminister, utenriksminister og har hatt flere EU- og FN-oppdrag. I hans nye bok Mina krig skriver han avslørende og personlig om sine møter og forhandlinger fra Narva til Timbuktu, men først og fremst om Russlands forsøk, med kriser og krig, å skru klokken tilbake i tid Ukraina og Georgia.Arrangementet fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad 20. april 2023. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ikke si det ikke blir historie. Ikke si det ikke blir bok, synger Karpe. Men det ble bok! Journalist og forfatter Yohan Shanmugaratnam fikk fri tilgang til Chirag, Magdi og hele Karpe-maskineriet gjennom 2022. Resultatet er boka Hjertet i to. Det begynte med teksten Yohan skrev om «Baraf». Det var ikke bare vi, men en hel generasjon med barn av fremmedspråklige som følte seg sett, sier Chirag om Yohans kronikk i Klassekampen. Kronikken ble startskuddet for boka Hjertet i to.Journalist og forfatter Yohan Shanmugaratnam fikk innpass i det innerste teamet rundt Chirag og Magdi, der svært få slipper inn. Han fikk være med på turnébusser, møter og fester og hadde en rekke samtaler med Magdi og Chirag om kunsten, livet og musikken. – Men vi har også snakket mye identitet, flerkultur og alt det innebærer å være innvandrerbarn og barn mellom kulturer, sier Yohan som selv har far fra Sri Lanka og mor fra Japan.Møt journalist og forfatter Yohan Shanmugaratnam på Litteraturhuset Fredrikstad i samtale med Aishath Therese Afeef.– Jeg har hatt samtaler med Chirag og Magdi om temaer jeg selv er opptatt av: identitet, flerkultur, utenforskap og inkludering. Jeg har også blitt kjent med menneskene rundt dem, folk som ellers pleier å holde seg i kulissene, men som er uunnværlige i Karpe-maskineriet, forteller Yohan.Boka behandler en tematikk som har vært viktig for Karpe gjennom hele karrieren, og som ble spesielt tydelig med Omar Sheriff. Yohan skildrer blant annet Chirag og Magdis uro over foreldrenes utenforskap og aldring. Foreldrenes dødelighet får en ekstra sårhet siden de er den viktigste broen til kulturen som har vært med på å forme duoen. Yohan tror at det faktum at foreldregenerasjonen nå er blitt så gamle, påvirker både ham og Karpe-gutta.Boken handler også om det nye Norge: Hvem er vi egentlig nå, og hva skal vi være fremover?Men mest av alt handler den om 2022, som ble Karpes år. Nok en gang satte de uvirkelige rekorder og skrev musikkhistorie. I januar lanserte de sitt nyeste musikalske prosjekt Omar Sheriff, som umiddelbart ble det mest strømmede norske albumet – noensinne. Siden satt de norgesrekord i Oslo Spektrum, med 111 000 solgte billetter og ti smekkfulle hus. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Strømmebøker, kjendisbøker og underholdningsromaner overtar bestselgerlistene og utlånslistene på bibliotekene: Hva gjør dette med norsk litteratur? I denne episoden tar vi debatten om «ensrettingen» i norsk litteratur. Med Bernhard Ellefsen, Agnar Lirhus, Richard Aarø og Anne Schøitz. Diskusjonen ledes av Kjell Jørgen Holbye.Debatten har rast i norske kulturaviser de siste månedene: Gode, norske forfattere får for lite omtale, for få anmeldelser – og mediene flokker seg rundt noen få av landets «største» forfattere, mener noen. Tull, sier Morgenbladets bokansvarlig, Bernhard Ellefsen, som mener problemene stikker dypere enn som så:Ellefsen mener det som virkelig truer norsk litteratur er noe helt annet og mer alvorlig. Han advarer mot ensrettingen som oppstår når bokhandlere i økende grad heier frem kjendisbøker og underholdningslitteratur – og når forlagene dyrker strømmelitteraturen på tjenester som Fabel, Storytel og Podimo:«Når Netflix-logikken er kommet til bøkenes verden, er ikke det noen ideologisk nøytral hendelse. Med det følger det som i årene fremover vil fremstå som den soleklart største trusselen mot norsk litteratur, og som også kan bidra til å forklare den negative utviklingen vi allerede har sett: Litteraturen går fra å være et kulturelt og kunstnerisk uttrykk med særpreg og egenverdi til å bli content – altså utbyttbart «innhold» i et ufattelig kynisk kommersielt maskineri som bare er innrettet på å vinne kampen om folks oppmerksomhet og tid», skriver Bernhard Ellfesen.Hva skjer med norsk litteratur når markedskreftene gyver løs på kunsten?Dette arrangementet er et opptak fra torsdag 19. januar 2023, og var en del av programmet da Litteraturhuset Fredrikstad feiret sitt 10-årsjubileum.Disse medvirker:Bernhard Ellefsen er litteraturkritiker og bokansvarlig i Morgenbladet. Han har også gitt egne bøker.Anne Schøitz er direktør i Bokhandlerforeningen. Hun har tidligere blant annet vært generalsekretær i slektsforskerorganisasjonen Slekt og Data.Agnar Lirhus er forfatter – og bosatt i Moss. Han har gitt ut ti bøker – og er tidligere nominert til P2-lytternes romanpris og til Kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok. Lirhus tok i vinter et kraftig oppgjør med norske kulturredaksjoner, som han mente var blitt markedsavdelingens forlengede arm.Richard Aarø har bakgrunn som journalist og forlegger. Etter mange år som forlagssjef i Tiden Norsk Forlag jobber han nå som forretningsutvikler i Gyldendal. Kjell-Jørgen Holbye er forfatter, oversetter og journalist. Han har mange år bak seg i forlagsbransjen, også som redaktør. Holbye skal lede diskusjonen denne kvelden. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den verdenskjente historieforfatteren Antony Beevor gir oss ny og unik innsikt i den russiske borgerkrigen: Hva kan de ødeleggende kampene si oss om Russland i dag? Etter sammenbruddet av tsarimperiet raste mellom 1917 og 1921 en ødeleggende kamp i Russland. Mange anser denne voldsomme borgerkrigen som en av de viktigste begivenhetene i moderne tid.En uforsonlig allianse av moderate sosialister og reaksjonære monarkister hadde liten sjanse mot Trotskijs røde hær og Lenins kommunistiske diktatur. Terror skapte mer terror, som igjen førte til enda flere og større grusomheter mellom folk, mann mot mann, mot kvinner og barn. Kampen ble på mange måter starten på en verdenskrig da Churchill satte inn tropper fra det britiske imperiet, med støtte fra væpnede styrker fra USA, Frankrike, Italia, Japan, Polen og Tsjekkoslovakia.Antony Beevor, forfatter av den anerkjente internasjonale bestselgeren Stalingrad, samler den nyeste forskningen for å skrive den mest komplette boken hittil. Det er en gripende fortelling som viser konflikten sett gjennom øynene til alle fra arbeideren i Petrograds gater til soldatene i de ulike hærstyrkene, offiserer på slagmarken og kvinnelegen på et krigssykehus.Hør Antony Beevor i samtale med tidligere NRK-journalist Ole Torp på Litteraturhuset Fredrikstad. Opptaket ble gjort 26. oktober 2022. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En blodig krig raser i Europa. Vår europeiske sikkerhet er truet. Hva gjør vi i Norge nå – i en verden med mørke skyer? Og hva slags ledere og hva slags sikkerhetspolitikk krever de neste årene?I denne podcasten møter du Norges forsvarssjef, Eirik Kristoffersen, og Kasten Friis (NUPI), Katarzyna Zysk (IFS) og Kate Hansen Bundt (Atlanterhavskomiteen) i panelsamtale om Norge, Norden, Nato og Europa – nå og i fremtiden. Programleder er Dag og Tid-journalist Jon Hustad.Eirik Kristoffersen er bokaktuell med Jegerånden – og programleder Jon Hustad starter podcasten med en samtale der den tidligere spesialsoldaten blant annet tar oss med på innsiden av Norges fremste elitestyrke. Kristoffersen var operasjonsoffiser for norske spesialstyrker i Afghanistan – og har opplevd at hans soldater er blitt drept.Men samtalen vil selvsagt også dreie seg om Russlands krig mot Ukraina – og følgene for Norge og Europa.Disse kommer:Eirik Kristoffersen (53) er general i det norske forsvaret. I august 2020 tiltrådte han som Norges forsvarssjef, altså den øverste militære lederen i landet. Kristoffersen er den første forsvarssjefen siden andre verdenskrig som har kamperfaring. For sin innsats i Forsvarets spesialkommando/Hærens jegerkommando (FSK/HJK) i Afghanistan er han blitt dekorert med Krigskorset med sverd, den høyest rangerte militære utmerkelsen i Norge.Kate Hansen Bundt er generalsekretær for Den norske Atlanterhavskomité. Hun er utdannet statsviter. Hansen Bundt er styremedlem i Norsk senter for fred og konfliktløsning (NOREF) og nestleder i Rådet for Fridtjof Nansen Institutt (FNI). Videre har hun blant annet vært styreleder ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) (2014-21).Katarzyna Zysk har vært ansatt ved Institutt for forsvarsstudier (IFS) siden 2007, og i 2018 ble hun den første kvinnelige professoren ved Forsvarets høgskole (og forsvarssektøren) i internasjonale relasjoner og samtidshistorie. Ved IFS har hun også vært stedfortreder for direktør, forskningsleder, og har tidligere også ledet Senteret for sikkerhetspolitikk. Zysk har spesialisert seg i internasjonal sikkerhet deriblant med fokus på Russland og russisk militærmakt.Karsten Friis er seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) og leder for Forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar. Friis' ekspertiseområder er sikkerhets- og forsvarspolitikk, internasjonale militæroperasjoner, sivil-militære forhold, nordisk sikkerhet, cybersikkerhet og Vest-Balkan.Jon Hustad er er utdannet historiker, og er nå journalist i avisen Dag og Tid. Hustad har tidligere ledet debattprogrammet Harde fakta i TV 2. Han er også forfatter og har blant annet gitt ut boken Giganten, om Winston Churchill. Hustad skal lede samtalene denne kvelden.Podcasten ble tatt opp på Litteraturhuset Fredrikstad 1. november 2022. Arrangementet var et samarbeid mellom Litteraturhuset Fredrikstad og Atlanterhavskomiteen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Inflasjonen skyter i været. Kjøpekraften og børsene stuper, det er krig, matmangel og klimakrise. Hva gjør han som forvalter Norges billionformue nå?Hør hva sjefen for Oljefondet, Nicolai Tangen, tenker om det svært urolige finansmarkedet, behovet for grønt skifte – og om hvordan de forholder seg til en verden som er så urolig som i dag.Det er Fredrikstad-bosatte Kjell Jørgensen, professor på BI i Oslo, som leder samtalen. Den fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad 20. oktober 2022. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvem er egentlig mannen som har ført Europa inn i den blodigste krigen siden 1945? I denne podcasten tar Aage Borchgrevink oss med inn i kulissene i Vladimir Putins liv – slik at vi kan forstå hvordan Russlands og Europas nye enehersker kunne bli så mektig, totalitær og farlig.– Dette er nå den viktigste historien i Europa, fordi det er et eksempel på hvor fort det kan gå fra demokrati til diktatur når man gir fra seg demokratiske rettigheter. Det er en historie om fascisme i vår tid, sier Borchgrevink, som i høst kom med boka Krigsherren i Kreml, et portrett av Vladimir Putin. I denne podcasten forteller han om den russiske presidentens vei fra liten gutt i Leningrad til en av verdens rikeste menn, med totalitær makt i Kreml, hvor han kaster lange skygger over hele Europa. Det er en historie om avmakt og makt, penger og korrupsjon, vold og politikk – og om Russlands mangehundreårige imperalitlske ambisjoner og ideologi.Aage Borchgrevink intervjues av daglig leder ved Litteraturhuset Fredrikstad, Roy Conradi Andersen, tidligere utenriksjournalist og korrespondent. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

De ble kalt fantefolk, loffere og tatere: Romanifolket har vært en viktig del av bygdelivet og kulturen i Østfold og Norge Livene deres var ofte drevet av sterk livskraft og eventyrlyst. Men behandlingen de fikk er et mørkt kapittel i norsk historie. I denne samtalen ser vi tilbake på “taternes” hverdagsliv og historie i Fredrikstad, Østfold og Norge – og hvordan de preget samfunnene de ble en del av. Men også skammen og den nådeløse og uverdige politikken storsamfunnet utsatte romanifolket og andre norske minoriteter for. Vi møter Elias Marenius Akselsen, vokalist og tradisjonsformidler, kjent fra flere plateutgivelser. Han er blitt kanskje Norges fremste talsmann for romanifolket. Vi møter ham i samtale med Holger Gustavsen, leder for Taternes landsforening og den nyinsatte biskopen i Borg bispedømme, Kari Mangrud. Samtalen ledes av Roy Conradi Andersen, daglig leder ved Litteraturhuset Fredrikstad. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

“Lenge har jeg lett etter oppskriften på hva som gjør meg norsk nok. Å avslutte jakten har vært dypt befriende”.Slik startet Fawad Ashraf Ahmed kronikken som førte til en voldsom debatt våren 2022. Kronikken hadde overskriften “Norsk nok for de svina” og handler om hva man må gjøre for å bli akseptert som norsk av storsamfunnet: Hvor mye av din egen identitet er du villig til å gi slipp på for å innfri forventingene andre nordmenn har til innvandrere og innvandrerbarn?Er det egentlig viktig at nye nordmenn står på ski, spiser brunost og går i bunad – og tenker og mener som de som har bodd i landet i generasjoner?I denne samtalen møter vi TV2-journalist Kadafi Zaman, stortingsrepresentant Kamzy Gunaratnam og Fredrikstad-debattant Hoger Karadaki i samtale om hvordan de flerkulturelle skal finne sin plass i det norske samfunnet. Samtalen ledes av Erik Kruse, og er et opptak av en samtale som fant sted under sakprosafestivalen Kontrast 21. mai 2022 på Litteraturhuset Fredrikstad. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I mange hundre år regjerte osmanerne store deler av Europa. Journalist og forfatter Jan-Erik Smilden lar oss bli kjent med en myteompsunnen og ofte glemt del av europeisk historie.Det var riket som forandret alt: Da osmanerne red inn fra steppene i øst, falt restene av det gamle romerriket – og et helt nytt Europa steg frem – med en ny, ytre fiende. I flere hundre år, fram til fallet i 1922, var Det osmanske riket – forløperen til dagens Tyrkia – en enorm stormakt, som hærtok det øst-romerske riket, Midt-Østen, Nord-Afrika, Balkan og store deler av Øst-Europa, helt opp til Wien.Opp gjennom historien har folk i Vest-Europa assosiert Det osmanske riket med blodtørstige sultaner, konkubiner og harem, barbari, muslimsk fanatisme og lokale herskere som utbyttet sine undersåtter. Denne karikaturen av Det osmanske har siden levd i beste velgående, helt opp til våre dager.Men var det virkelig slik?Nå er det for første gang skrevet en bok på norsk om Det osmanske riket og sultatene som styrte dette multietniske riket fra Konstantinopel (dagens Istanbul). Forfatteren følger utviklingen fra rikets grunnleggelse rundt år 1300 til rikets fall i 1922, da den siste sultanen ble styrtet. På sitt største, rundt 1600, omfattet Det osmanske riket blant annet Anatolia, Midtøsten, deler av Nord-Afrika, store deler av Sørøst-Europa og Kaukasus.I tillegg til å gi innføring i rikets indre utvikling og utbredelse, tar forfatteren et oppgjør med negative stereotypier om osmanene. En kort introduksjon til Det osmanske riket viser at både riket og statsledelsen var langt mer sammensatt og mangfoldig enn det som har preget vestlige forestillinger.Bli bedre kjent med en svært viktig, men ofte glemt, del av europeisk historie. Du møter forfatter Jan-Erik Smilden i samtale med daglig leder på Litteraturhuset Fredrikstad, Roy Conradi Andersen.Lytt til episoden nå! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

For mange kom krigen i Ukraina som lyn fra klar himmel. For andre er den en naturlig resultat av Vladimir Putins syn på Russland og landets plass i verden. Hvordan tenker han egentlig?Hva var det som fikk Putin til å angripe nabolandet og innbyggerne han selv kaller broderfolket? Hvilken ideologi og stormaktspolitikk ligger bak? Hva er han og landets underliggende motivasjon for krigen? Og hva kan Russlands historie lære oss om Putin og dagens Kreml?I denne podcasten møter du dette ekspertpanelet:Halvor Tjønn, mangeårig korrespondent i Russland for Aftenposten.Natalia Moen-Larsen, forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) Aage Storm Borchgrevink, Helsingforskomiteen.Samtalen ledes av Roy Conradi Andersen, tidligere utenriksjournalist, nå daglig leder ved Litteraturhuset Fredrikstad.(Illustrasjon: By BakeNecko - Own work, CC BY-SA 4.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=89292047) See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Jon Michelets rike og mangfoldige liv samles mellom to permer i Mímir Kristjánssons nye biografi.Jon Michelet klarte det kunststykket å bli en folkehelt, til tross for at han også tilhørte det ytterste venstres AKP (ml). Michelet vokste opp i en kunstnerkoloni på Ekely, men klarte likevel å bli arbeiderklassens mann. Samtidig var han en kjendis, som vant kåringen «Norges mest sexy mann» på 1980-tallet. Vi får et etterlengtet gjensyn med en mangfoldig mann.– Ikke bare levde Jon Michelet et spennende liv, men også et liv som sier mye om Norge i de årene han virket, sier Mímir til Klassekampen den 1. februar 2020.Jon Michelet (1944–2018) debuterte som forfatter i 1975 med romanen Den drukner ei som henges skal. Han utga siden en lang rekke romaner, krimbøker, skuespill, en barnebok, ungdomsbøker, debattbøker og fem bøker fra VM i fotball fra 1982 til 1998, sammen med Dag Solstad. I sitt yrkesaktive liv var Michelet sjømann, bryggearbeider, journalist, forlagssjef i Oktober og redaktør av Klassekampen.I perioden mellom 2014 og 2017 var Michelet også styremedlem ved Litteraturhuset Fredrikstad.Vi møter Mímir Kristjánsson i samtale med Merete Lie, avdelingsdirektør for Deichmans nye hovedbibliotek i Bjørvika. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Det er 20 år siden det mest omfattende terrorangrepet på amerikansk jord, 11. september 2001. Hvordan kunne det skje? Hva drev gjerningsmennene? Og: Kan vi unngå at det skjer igjen?I denne podcastepisoden møter du en av verdens fremste terrorforskere, Thomas Hegghammer, i samtale med Erik Kruse og Roy Conradi Andersen.11. september 2001 satt en hel verden måpende og så at to av de mektigste symbolene på amerikansk økonomisk makt, World Trade Center, først ble truffet av to passasjerfly – før de kollapset. 2.996 mennesker mistet livet da fire passasjerfly ble kapret av al-qaida-terrorister. Bak det hele: Osama bin Laden.Hva var det som drev ham og terroristene? Hvor hentet han sitt voldsomme hat mot USA og vesten fra? Den norske og internasjonalt anerkjente terrorforskeren Thomas Hegghammer er aktuell med boken The Caravan, som undersøker hvordan jihadismen oppsto og vokste frem.For det stoppet ikke med terroraksjonene i New York eller med Osama bin Ladens død: IS-terror og Syria-farere har preget nyhetsbildet de senere år, men militant islamisme har en lang historie. Selv fredelige Fredrikstad ble trukket inn i dette da flere unge menn dro for å verve seg i IS på 2010-tallet.I boken The Caravan følger livet til jihad-ideologen Abdallah Azzam, som fram til sin mystiske død i 1989, bidro mer en noen annen til fremveksten av den moderne jihadismen. I denne samtalen får vi høre mer om historien om Osama bin Laden før han ble verdenskjent terrorist, men først og fremst om Abdallah Azzam, «Osama bin Ladens mentor», en fortelling som har uventede koplinger til mange steder i verden.IS er fortsatt aktiv, og terrororganisasjonen fortsetter å rekruttere barn og unge i dag. Vi kaster også et blikk fremover og ser nærmere på hvordan livsvilkårene for IS og jihadister er i dag, både i Fredrikstad, Norge og i verden ellers.I denne podcasten møter vi Thomas Hegghammer i samtale med Erik Lindbæk Kruse og Roy Conradi Andersen.Thomas Hegghammer er seniorforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt og professor 2 ved Institutt for statsvitenskap på Universitetet i Oslo. Han har bachelor- og mastergrad i midtøstenstudier fra Oxford og doktorgrad i statsvitenskap fra Sciences-Po i Paris, og han har vært postdoktor på Harvard, Stanford og Princeton. Han har forsket på jihadisme siden 2001 og har tidligere utgitt bøkene Jihad in Saudi Arabia, the Meccan Rebellion og Jihadi Culture.Erik Lindbæk Kruse er forebyggende koordinator i Fredrikstad kommune og er viktig i kommunes innsats mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Kruse er opptatt av at kommunen ikke senker skuldrene i arbeidet med å forebygge framvekst av ekstreme miljøer, også i perioder hvor det kan se ut som aktiviteten avtar.Roy Conradi Andersen er daglig leder på Litteraturhuset Fredrikstad. Han er tidligere utenrikskorrespondent for VG og har blant annet dekket «krigen mot terror» etter angrepet på USA 11. september 2001, hvor han blant annet reiste rundt i midtøsten og til Peshawar i Pakistan – byen hvor Abdallah Azzam ble drept i 1989. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Julen er høytid – også for litteraturen. Litteraturhuset Fredrikstad gir deg juleklassikere hver søndag i advent, på nett. I dag: H. C. Andersens «Piken med svovelstikkene» og Juleevangeliet av Lukas.Det er forfatter og journalist Lars Tore Bøe som tar seerne og lytterne med tilbake i tid.I dag – på selveste julaften – henter vi frem den trolig mest leste teksten i julelitteraturen i Norge: «Piken med svovelstikkene» av H.C. Andersen – og til slutt verdens mest leste tekst: «Julevangeliet», av Lukas fra Det nye testamentet i Bibelen.Sendingene blir tilgjengelige både her på nettsiden og på Litteraturhuset Fredrikstads Facebook- og YouTube-kanal. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Julen er høytid – også for litteraturen. Litteraturhuset Fredrikstad gir deg juleklassikere hver søndag i advent, på nett. I dag: Alf Prøysen.Det er forfatter og journalist Lars Tore Bøe som tar seerne og lytterne med tilbake i tid.Få, om noen norsk forfatter, er så forbundet med julen som Alf Prøysen. Hedmarkingen har skrevet en rekke fortellinger om nettopp denne høytiden. I dag skal vi få høre Juleglans og innmatkake, Den vesle bydga som glømte at det var jul og Den vesle gutten og nissetoget. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Julen er høytid – også for litteraturen. Litteraturhuset Fredrikstad gir deg juleklassikere hver søndag i advent, på nett. I dag: Dikt av Jens Bjørneboe.Det er forfatter og journalist Lars Tore Bøe som tar seerne og lytterne med tilbake i tid.Det er i år hundre år siden Jens Bjørneboe ble født. Han debuterte som lyriker og fra de to første samlingene Dikt (1951) og Ariadne (1953) presenterer vi tre «juledikt»: Før solhverv. Hans Jæger in memoriam, Capitol og Et juledikt.Sendingene blir tilgjengelige både her på nettsiden og på Litteraturhuset Fredrikstads Facebook- og YouTube-kanal. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Julen er høytid – også for litteraturen. Litteraturhuset Fredrikstad gir deg juleklassikere hver søndag i advent, på nett. I dag: Peter Christian Asbjørnsens En gammeldags juleaften.Det er forfatter og journalist Lars Tore Bøe som tar seerne og lytterne med tilbake i tid.Peter Christian Asbjørnsens En gammeldags juleaften tar oss med inn i den norske juletradisjonen. Eventyrfortelleren lar sine hovedpersoner mane frem både nisser og skrømt denne julaftenen i det gamle Christiania See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Julen er høytid – også for litteraturen. Litteraturhuset Fredrikstad gir deg juleklassikere hver søndag i advent, på nett. I dag: Charles Dickens.Det er forfatter og journalist Lars Tore Bøe som tar seerne og lytterne med tilbake i tid.Charles Dickens «En julefortelling» – «A Christmas Carrol» – er ved siden av «Juleevangeliet» den litterære teksten som har betydd mest for juletradisjonene i den vestlige industrialiserte verden. Historien om gjerrigknarken Scrooge har i snart 180 år gått sin seiersgang over hele verden og kommet i utallige utgaver på mange språk. Den er blitt teaterforestillinger og filmatisert en rekke ganger.Sendingene blir tilgjengelige både her på nettsiden og på Litteraturhuset Fredrikstads Facebook- og YouTube-kanal. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I serien Én bok – én stemme fra Litteraturhuset Fredrikstad leser forfatter Lars Tore Bøe fra og forteller om klassiske verk i verdenslitteraturen og forfatter som står bak. En introduksjon til de store bøkene.Midt ute i den golde Sahara-ørkenen tvinges en pilot til å nødlande med sitt fly. Da dukker Den lille prinsen opp fra ingensteder og forteller piloten om planeten han kommer fra og at han har lagt ut på en reise til andre planeter for å finne en venn. Han har besøkt kongen uten undersåtter, den forfengelige mannen, drankeren, forretningsmannen, lyktetenneren og geografen. På Jorden snakket han med blomster, mennesker og dyr. Den lille prinsen er en fortelling om vennskap og kjærlighet, om skjønnhet og om sorg.Den lille prinsen (fransk: Le Petit Prince) er en barnebok fra 1943, skrevet og illustrert av den franske forfatteren Antoine de Saint-Exupéry. Boka regnes som en klassiker, og oppfattes både som ei barnebok og som etisk fabel for alle aldre.Antoine de Saint-Exupéry var en fransk aristokrat, forfatter, poet, og flyger. Han mottok flere av Frankrikes fremste litterære priser og fikk også den amerikanske nasjonale bokprisen. Han er best husket for sin lange novelle Den lille prinsen (Le Petit Prince) der han særlig viser sin humanistiske filosofi. Den populære barneboka Den lille prinsen, utgitt med forfatterens egne tegninger i 1943, leses også, eller kanskje især, av voksne. Boka har blitt oversatt til ei lang rekke språk, og kom på norsk i Inger Hagerups oversettelse i 1962. Senere har den også blitt oversatt av Henning Hagerup. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Levd Liv er en samtaleserie på Litteraturhuset Fredrikstad der biskop Atle Sommerfeldt inviterer og møter mennesker med svært ulik bakgrunn. Felles for gjestene er at de har opplevd perioder eller situasjoner som har gjort at de har stått overfor vanskelige etiske eller moralske dilemmaer. Noen har trådd feil, andre har opplevd bunnløs sorg og fortvilelse – men alle har måttet stille seg spørsmålet:Hvordan skal jeg leve livet mitt videre, hva har jeg lært?I Levd Liv deler gjestene sine tanker, refleksjoner og menneskelige råd med publikum. Serien tar for seg tro, tvil og de krevende valgene vi må gjøre, konsekvensene av dem og hvordan vi forholder oss til andre mennesker.Opptaket ble gjort på Litteraturhuset Fredrikstad over videolink 29. april 2020. Du kan også se arrangementet på litthusfred.no Klikk her for lenke See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hvordan vil koronautbruddet påvirke amerikansk politikk og samfunnsliv månedene før valget? Hvilke kortsiktige og varige følger får pandemien for Donald Trump, den politiske utviklingen i USA – og ikke minst for helsevesenet og for det økende kravet for reformer i sykeforsikringsordningene i landet? Og kan man stille presidenten ett eneste spørsmål uten å bli avfeid som «fake news»?Gjermund Stenberg Eriksen er tvserieskaper og programleder i podkasten Trump mot verden på NRK P13.Roy Conradi Andersen er daglig leder for Litteraturhuset Fredrikstad og tidligere utenrikskorrespondent for VG i USA.Opptaket ble gjort på Litteraturhuset Fredrikstad 30. april 2020. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

IS-terror og Syriafarere har preget nyhetsbildet de senere år, men militant islamisme har en lang historie. Den norske forskeren Thomas Hegghammer er aktuell med boken The Caravan, som ser på hvordan jihadismen oppsto.Vi følger det eventyrfylte livet til jihad-ideologen Abdallah Azzam, som fram til sin mystiske død i 1989 bidro mer en noen annen til fremveksten av den moderne jihadismen.I dette foredraget vil Hegghammer presentere historien om Abdallah Azzam, en fortelling som involverer både Osama bin Laden, popstjernen Cat Stevens, og uventede koplinger til Skandinavia.Thomas Hegghammer er seniorforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt og professor 2 ved Institutt for statsvitenskap på Universitetet i Oslo. Han har bachelor- og mastergrad i midtøstenstudier fra Oxford og doktorgrad i statsvitenskap fra Sciences-Po i Paris, og han har vært postdoktor på Harvard, Stanford og Princeton. Han har forsket på jihadisme siden 2001 og har tidligere utgitt bøkene Jihad in Saudi Arabia, the Meccan Rebellion og Jihadi Culture.Roy Conradi Andersen er daglig leder på Litteraturhuset Fredrikstad. Han er tidligere utenrikskorrespondent for VG og har blant annet dekket "krigen mot terror" etter angrepet på USA 11. september 2001, hvor han blant annet reiste rundt i midtøsten og til Peshawar i Pakistan – byen hvor Abdallah Azzam ble drept i 1989.FRIVILLIG VIPPSBELØP 552083 See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Sommeren og høsten 1918 var Den første verdenskrig inne i sin sluttfase. Fire år med krig hadde ført til at millioner av mennesker var døde, imperier sto for fall, og verden skulle ikke bli den samme igjen. Men idet krigen gikk mot slutten, skulle en annen katastrofe ramme verden. Det var som så ofte i krigstider en epidemi.I 1918 fikk den voldsomme dimensjoner og skulle vise seg å bli den mest dødbringende pandemien vi kjenner til. I løpet av månedene den herjet, fra våren 1918 til de siste utbruddene i 1919 og kanskje så sent som i 1920, skulle hundrevis av millioner bli syke verden over. Dødstallene fra epidemien skulle til og med komme til å overstige de ufattelige tapstallene fra krigen.Historiker Trond Svandal tar oss med tilbake i tid, til 1918 – da spanskesyken kom til Norge og Fredrikstad. Man regner med at denne influensaepidemien tok livet av mellom 50 – 100 millioner mennesker verden over. Hvordan rammet Spanskesyken Norge og Fredrikstad? Og hvilke konsekvenser fikk spanskesyken for verdenssamfunnet?Du kan også se video av arrangementet herStøtt Litteraturhuset Fredrikstad!FRIVILLIG VIPPSBELØP 552083 See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Selma Lagerlöf (1848–1850) fikk Nobelprisen i litteratur i 1909 som den første kvinnen. Lagerlöf, som bodde i Sunne i Värmland store deler av livet, er aller mest kjent for Nils Holgerssons underbara resa genom Sverige, som er oversatt til over 60 språk. Nesten like kjent er debutromanen fra 1891, Gösta Berlings saga som vi blir kjent med i denne utgaven av Én bok – én stemme.Handlingen i Gösta Berlings saga utspiller seg i Värmland på 1820-tallet, og handler om den avsatte presten som har gitt romanen dens tittel. Vi tror Lagerløfs fargesterke og livfulle skildringer vil komme til sin fulle rett i Lars Tore Bøes opplesing.Lars Tore Bøe (61) er forfatter, lærer og journalist. Han har fagene religionshistorie, litteraturvitenskap og filosofi fra universitetene i Bergen og Oslo og har undervist i litteraturhistorie, og studert teologi. De siste årene har han vært kulturarbeider med forskjellige oppdrag i kirkelig regi.Én bok – én stemme: Høytlesing fra verdenslitteraturen er en ny serie fra Litteraturhuset Fredrikstad hvor forfatter Lars Tore Bøe leser høyt fra klassikerne og gir oss en kort innføring i forfatteren. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

NB! Innspilt 31. mars 2020. Hvordan vil koronakrisen ramme Fredrikstad fremover? Kommuneoverlege Guro Steine Letting anslår at så mange som 20 000 kan bli syke i løpet av en 8-ukers periode. Hvordan ruster Fredrikstad kommune seg for dette? Hvilke tiltak gjøres for å forberede seg på det som kommer? Og hva tenker ordfører Jon-Ivar Nygård om situasjonen?Hvordan skal man best følge rådene fra kommuneoverlegen? Hva betyr dette for Fredrikstad, kommunen og befolkningen? Er vi flinke til å følge de rådene som blir gitt? Hvordan ser ordføreren på situasjonen vi når står oppi? Hva betyr krisen for nærings- og kulturlivet og hvordan foregår politiske beslutninger over digitale plattformer? Hvordan ser fremtiden ut – i tiden før og etter korona?Se og hør kommuneoverlege Guro Steine Letting og ordfører i Fredrikstad, Jon-Ivar Nygård, i samtale med Perry Aarti Olsen, programansvarlig på Litteraturhuset Fredrikstad.NB! Opptaket ble gjort 31. mars på Litteraturhuset Fredrikstad så merk at endringer i restriksjoner kan ha forekommet i etterkant av intervjuet.Valgfri billettpris kan vippses til #552083 See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Én bok – én stemme: Knut HamsunI 2020 er det 100 år siden Knut Hamsun mottok Nobelprisen i litteratur i Stockholm for Markens grøde. Forfatter Lars Tore Bøe leser fra dette mesterverket fra en av Europas viktigste – og mest gåtefulle – forfattere i det forrige århundret.Mellom lesingen setter Bøe verket i kontekst og introduserer Hamsun og hans forfatterskap – selvsagt med fokus på nettopp Markens Grøde.Lars Tore Bøe (61) er forfatter, lærer og journalist. Han har fagene religionshistorie, litteraturvitenskap og filosofi fra universitetene i Bergen og Oslo og har undervist i litteraturhistorie, og studert teologi. De siste årene har han vært kulturarbeider med forskjellige oppdrag i kirkelig regi.Støtt Litteraturhuset Fredrikstad!Vippsnummer: 552083 See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Krigen mot bakterieneAntibiotikaresistens er en snikende epidemi som truer med å ødelegge det globale helsevesenet innenfra.Hvis antibiotika slutter å virke, kan det moderne medisinske systemet langt på vei kollapse: Risikoen ved alle operasjoner vil øke radikalt, sykdommer vi trodde vi hadde bekjempet vil igjen bli dødelige – ja selv kolera og pest kan komme tilbake som store epidemier. Likevel snakker vi nesten aldri om trusselen som omgir oss – og det globale overforbruket av antibiotika fortsetter, både i medisinen og i jordbruket.Forfatter og journalist Erik Martiniussen kartlegger en av de største utfordringene verden står ovenfor i dag.Men Krigen mot bakteriene er også en fascinerende utforskning av mulighetene vi har for å løse krisen. Erik Martiniussen snakker med helsearbeidere i Tromsø, Georgia, Polen og USA om hvordan antibiotikabruk kan reduseres drastisk. Han besøker bønder og jordbrukseksperter i Storbritannia, Belgia og Vestfold for å lære mer om dyrehold uten antibiotika.Han jakter etter nye bakteriedrepere på tubestasjoner i London eller i elvemudderet langs Themsen. Og han utforsker de glemte kurene – og den nye kunnskapen om bakterienes vesen – som gjør det mulig å se for seg et helsevesen langt mindre avhengig av antibiotika. Kanskje kan krigen mot bakteriene først vinnes hvis vi slutter å se på dette som en krig?Krigen mot bakteriene er populærvitenskapelig formidling på høyt internasjonalt nivå – og en bok som vil hjelpe oss å se løsninger på krisen vi står oppe i.Du møter Erik Martinussen i samtale med Roy Conradi Andersen, leder av Litteraturhuset Fredrikstad.Opptaket ble gjort på Litteraturhuset Fredrikstad 27. mars 2020. Støtt Litteraturhuset Fredrikstad!Vippsnummer: 552083 See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Den knyttet østens og vestens riker sammen. Silkeveien har båret herskere som Alexander den store, Djengis Khan og Timur Lenks. Nå blåser stormaktene liv i den eldgamle, sagnomsuste handelsruten igjen.Navnet Sentral-Asia ånder av tusenårig historie og eventyr. Ikke noe sted blir konturene av Silkeveiens historie og arkitektur tydeligere enn i regionens gamle steder og landskaper, der Alexander den store, Djengis Khan og Timur Lenks riker oppsto, strålte en tid for så å falle fra hverandre.I mange hundre år var området preget av persisk innflytelse, noe som blant annet kan merkes ved endelsen -stan, som er persisk for sted eller land. I moderne tid ble landene i stor grad innlemmet i Sovjet-Unionen – og fikk igjen sin frihet etter oppløsningen av Sovjet-samveldet i 1989. I dag er regionen et av verdens mest interessante reisemål.Denne kvelden besøkte Kjell Dragnes, som har reist mye i dette området, Litteraturhuset Fredrikstad. Dragnes er tidligere utenriksredaktør i Aftenposten. Han har vært avisens korrespondent tre ganger, hvorav to perioder i Moskva, og en periode i London. Han har også bakgrunn fra Forvarets Høyskole og fra NTB og NRK.Kjell Dragnes tar publikum med på en reise gjennom Sentral-Asia, tilbake i tid – og ikke minst til dagens geopolitiske spill, der Kina med sin «Belt and Road»-initiativ har ambisjoner om å igjen gjøre Silkeveien til en viktig handelsåre mellom øst og vest.Opptaket ble gjort tirsdag 3. mars 2020.Produsent: Litteraturhuset FredrikstadRedigering: Litteraturhuset FredrikstadMusikk: Christoffer Schou See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hvorfor bor det folk på Byens Marker, Nabbetorp, Sorgenfri Nordby og Selbak? Lokalhistoriker Svein Skahjem åpner vårt nye formiddagstilbud LittSenior. Denne formiddagen tar Svein Skahjem med oss med på et historisk tilbakeblikk til områdene mellom Gamlebyen og Sellebakk. I dette kåseriet viser han fram områdets jordbruks- og industrihistorie, med nytt blikk på teglverk, sagbruk og kjemisk industri – virksomhetene som la grunnlag for den kraftige befolkningsveksten på Østsiden fra 1860 og frem til våre dager. Skahjem vektlegger våre verdifulle arbeiderminner, og kåseriet illustreres med til dels ukjente fotografier fra området. Seniorklubben er et nytt tilbud på Litteraturhuset Fredrikstad for pensjonister og andre som ikke er opptatt med arbeid eller skole på dagtid. Arrangementene er åpne for alle, og vi håper så mange som mulig vil sitte igjen etter kåseriet for hyggelig samvær. Opptaket ble gjort mandag 3. februar 2020.Produsent: Litteraturhuset FredrikstadRedigering: Litteraturhuset FredrikstadMusikk: Christoffer Schou See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hva kan vi mennesker lære av livene vi har levd? Av feilene, oppturene, nedturene – av svik og kjærlighet? I denne utgaven av «Levd liv» møter Borg-biskop Atle Sommerfeldt NOKAS-raner Erling Havnå til samtale om forbrytelse, straff og tilgivelse.Levd Liv er en samtaleserie på Litteraturhuset Fredrikstad der biskop Atle Sommerfeldt inviterer og møter mennesker med svært ulik bakgrunn. Felles for gjestene er at de har opplevd perioder eller situasjoner som har gjort at de har stått overfor vanskelige etiske eller moralske dilemmaer. Noen har trådd feil, andre har hatt suksess – men alle har måttet stille seg spørsmålet:Hvordan skal jeg leve livet mitt videre, hva har jeg lært?I Levd Liv deler gjestene sine tanker, refleksjoner og menneskelige råd med publikum. Serien tar for seg tro, tvil og de krevende valgene vi må gjøre, konsekvensene av dem og hvordan vi forholder oss til andre mennesker. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Det er igjen dags for folkemøte på Litteraturhuset Fredrikstad. Den nye konstruksjonen Viken fylkeskommune har vakt mye harme og debatt, men 1. januar 2020 er den en realitet. Derfor spør vi:Hva skal Viken være – og for hvem?Og: Hvordan skal Fredrikstad og andre byer i Østfold posisjonere seg i Norges klart mest folkerike fylke med over 1,2 millioner mennesker? Hvordan unngår vi å ende opp i skyggen av de andre byene?De neste årene skal det fattes en rekke viktige beslutninger i Viken om hvor institusjoner skal ligge, hvem som skal få penger, hvor det skal satses – og ikke. Det gjelder samferdselsprosjekter, videregående skoler, kultur og mye annet. Og det er ikke uten videre gitt at Fredrikstad eller andre Østfold-byer kommer ut som vinnere her.I tillegg går Fredrikstad fra å være fylkes desidert største kommune til å bli nummer fem. Både Drammen, Lillestrøm, Bærum og Asker blir nemlig betydelig mer folkerike enn Fredrikstad. Betyr det at vi vil komme til å tape mange lokaliseringskamper? Hvordan påvirker kjøttvekta vår makt og innflytelse i Viken?Og ikke minst: Hvordan kan vi posisjonere oss best for å få en solid plass i Viken-familien?I panelet møter du:Tonje Brenna (Ap) – fylkesrådsleder i Viken fylkeskommuneJon-Ivar Nygård, ordfører i FredrikstadKjell Arne Græsdal, daglig leder i Fredrikstad NæringsforeningTage Pettersen (H), Stortingsrepresentant for Østfold. Tidligere ordfører i MossOpptaket ble gjort 20. januar 2020 - samme dag som FrP gikk ut av regjering. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

vil lese utdrag fra sine bøker, kanskje noen overrasker med nyskrevet tekst? Vi ønsker deg velkommen til novellekveld her hos oss. Vidar Kvalshaug må dessverre melde avbud.Roskva Koritzinsky utga sin første bok i 2013, novellesamlingen Her inne et sted. For denne boka ble Koritzinsky nominert til Tarjei Vesaas´ debutantpris og hedret med Aschehougs debutantpris. For sin neste bok, romanen Flammen og mørket (2015), fikk hun også strålende anmeldelser. I 2016 ble Koritzinsky valgt ut av NORLA til første pulje av yngre forfattere til å representere Norge og ny norsk litteratur på internasjonale bokmesser og seminarer. Jeg har ennå ikke sett verden (2017) er Roskva Koritzinsky andre novellesamling.I 2018 ble hun nominert til Nordisk Råds Litteraturpris for Jeg har ennå ikke sett verden.Tora Ørdal Mikkelborg er forfatter fra Fredrikstad og har utgitt novellesamlingen Ennå er det tid (2015). Tora vil lede novellekvelden på Litteraturhuset Fredrikstad og lese utdrag fra en rykende fersk tekst.Bjørg See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Krisemøte: Togsatsingen i kne?Alle vil ha mer tog. Østfold er porten til Europa – med mange store byer der mange tusener pendler til Oslo daglig. Likevel setter regjeringen deler av Østfoldbanen på vent. Hvilke konsekvenser får dette for samferdsel-Norge? I denne podcasten drøfter vi togets plass i klimakampen – og togstasjonene som de nye motorene i byutviklingen. Med Arne Nævra, samferdselspolitisk talsperson for SV og medlem av transportkomiteen på Stortinget, Jon-Ivar Nygård, ordfører i Fredrikstad og René Rafshol, ordfører i Råde. Det er daglig leder på Litteraturhuset Fredrikstad, Roy F. Conradi Andersen, som leder samtalen.Opptaket ble gjort 7. oktober - samme dag som statsbudsjettet ble lagt frem.Produsent: Litteraturhuset FredrikstadRedigering: Litteraturhuset FredrikstadJingle: Christoffer Schou See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

For å forstå mange av historiens mørkeste hendelser må du kjenne konspirasjonstenkningens mekanismer. Men også for å forstå samtiden, mener Terje Emberland.Konspirasjonsteorier dukker ustanselig opp i populærkulturen, i politikken og i hverdagslivets ryktespredning.Konspirasjonsteorier gjennomsyret verdensbildet til massemorderen fra 22. juli 2011. Hatet mot Arbeiderpartiet er fortsatt sterkt hos flere. Mye av hatet mot innvandrere og muslimer vegeterer på flere konspirasjonsteorier, blant annet om en muslimsk sammensvergelse. Og i USA blomstrer konspirasjonene som aldri før, både på venstre- og høyresiden. Konspiratoriske fiendebildekonstruksjoner har blitt brukt som mobiliseringskraft i Putins Russland, i Erdogans Tyrkia og ikke minst i den amerikanske valgkampen i 2016.Og ingen bør tvile på kraften i konspirasjonsteorier: Holocaust og folkemordet i Rwanda er to av de verste eksemplene på hvor galt det kan gå om de får vokse fritt, godt gjødslet av populistiske politikere.Vi finner konspirasjonsteorier i hverdagslivets mistroiske ryktespredning, de dukker ustanselig opp i populærkulturen og påtreffes innenfor hele det politiske spekteret. De brukes av mennesker i alle inntektsgrupper og på alle utdanningsnivåer.Hva er det som får slike teorier til å øke i kraft og omfang? Dette er blant spørsmålene som Terje Emberland ønsker å svare på i dette foredraget. Han trekker inn kunnskap fra ulike disipliner som psykologi, historie, religionsvitenskap, litteraturteori og sosiologi.Opptaket er gjort på Litteraturhuset Fredrikstad 21. oktober 2019. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Krisemøte: Togsatsingen i kne?Alle vil ha mer tog. Østfold er porten til Europa – med mange store byer der mange tusener pendler til Oslo daglig. Likevel setter regjeringen deler av Østfoldbanen på vent. Hvilke konsekvenser får dette for samferdsel-Norge? I denne podcasten drøfter vi togets plass i klimakampen – og togstasjonene som de nye motorene i byutviklingen. Med Arne Nævra, samferdselspolitisk talsperson for SV og medlem av transportkomiteen på Stortinget, Jon-Ivar Nygård, ordfører i Fredrikstad og René Rafshol, ordfører i Råde. Det er daglig leder på Litteraturhuset Fredrikstad, Roy F. Conradi Andersen, som leder samtalen.Opptaket ble gjort 7. oktober - samme dag som statsbudsjettet ble lagt frem. Produsent: Litteraturhuset FredrikstadRedigering: Litteraturhuset FredrikstadJingle: Christoffer Schou See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Jo Nesbø gjester Litteraturhuset Fredrikstad for å snakke om Kniv – den tolvte Harry Hole-krimmen.Harry Hole har mistet alt. Han har begynt å drikke igjen, Rakel har kastet ham ut, han har mistet jobben på Politihøgskolen, men får, som avdanket legende, aller nådigst jobbe som papirflytter på Politihuset. Når han tror det ikke er mer å tape, starter han en ensom jakt på en gammel fiende. Harry stilles overfor to valg: å gå under med en gang. Eller å reise seg og gå under senere. Kan hevntørsten redde Harry?Jo Nesbø er en av verdens fremste krimforfattere. Bøkene hans er solgt i over 40 millioner eksemplarer, og er oversatt til mer enn 50 språk. Siden debuten med Flaggermusmannen i 1997 har Jo Nesbø høstet begeistring hos lesere og anmeldere verden over med romanene om etterforskeren Harry Hole. Serien teller foreløpig 12 bøker, hvor Kniv fra 2019 er den nyeste. Forfatteren har mottatt en rekke priser, deriblant Riverton-prisen, Glassnøkkelen og Bokhandlerprisen, og vært nominert til den presitsjetunge Edgar-prisen og den birtiske CWA (Dagger)-prisen. Nesbø har også hatt stor norsk og internasjonal suksess med de frittstående romanene Hodejegerne (2008), Sønnen (2014), Blod på snø og Mere blod (2015), og med de fem barnebøkene om Doktor Proktor.Lene Julsen er journalist og skribent fra Sarpsborg. Hun har jobbet i Fredriksstad Blad og Sarpsborg Arbeiderblad og utgitt boken Naturmannen og jeg. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

New York City er byen de aller fleste har et forhold til. Men hva skjuler seg bak fasadene? Vi reiser til spennende strøk, besøker ukjente museer, parker og restauranter – og tar en titt på noen av hemmelighetene i millionbyen.Knut Olav Åmås og Knut Aastad Bråten har reist en rekke ganger til The Big Apple. Sammen har de skrevet reiseboken «New York» om sin favorittby. Gjennom bilder og fortellinger tar Åmås oss denne kvelden med rundt til bydeler og områder i byen mange turister aldri kommer seg til. Dette blir et annerledes reiseforedrag, der vi viser frem flere ukjente attraksjoner.Knut Olav Åmås er til daglig direktør i Stiftelsen Fritt Ord. Han forteller om sitt New York i samtale med daglig leder på Litteraturhuset Fredrikstad, Roy F. Conradi Andersen, som selv har bodd tre år i New York som VGs korrespondent.Opptaket ble gjort 23. september 2019 på Litteraturhuset Fredrikstad See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Idéhistoriker og forfatter av boka Hva er antikken?, Christine Amadou, viser oss hva antikken var og hvordan den er blitt det den er for oss i dag. Hun forteller historien om hvordan ulike deler av antikken er blitt formidlet, oversatt, rekonstruert og anvendt i ulike sammenhenger opp gjennom historien.Antikken har en særegen status. Det er derfor keisere har fått slept hjem tonnevis av stein og omhyggelig rekonstruert antikke bygninger i hagene sine. Og når Ajax i dag er mer kjent som skuremiddel enn som trojansk helt, og gudene Hermes og Nike som dyre vesker og raske sko, har merkevarebyggerne gjort det samme som vi har holdt på med i over 2000 år: Brukt antikken til å gjøre inntrykk på folk.Christine Amadou er førsteamanuensis i idéhistorie ved Universitetet i Oslo. Hennes faglige interesser er mangfoldige. Særlig har hun arbeidet med gresk idehistorie fra antikken til bysantinsk tid, senantikken, hagiografi, antikkresepsjon, oversettelseshistorie, kirkehistorie og kjønn og kjønnskategorier i antikken og tidlig kristendom. Hun har publisert en rekke bøker og artikler. Noen av de siste er «Vestens idéhistorie. Antikken og middelalderen» (2012) og «Bibelsk» (2011 med Anders Aschim). Amadou er også oversetter av skjønnlitteratur. Amin Maalouf, Simone Weil, Albert Camus, Jean Cocteau og Pierre Bayard er noen av dem hun har oversatt, alle fra fransk. Hun oversetter også fra gresk.Arrangementet er et samarbeid mellom Litteraturhuset Fredrikstad og Forskningsgruppen AreaS ved Høgskolen i Østfold (HiØ). Introduksjon ved Rania Maktabi (HiØ). See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Fredrikstad store krimforfatter er tilbake! Fjell har opplevd en eventyrlig suksess med sine krimromaner Tysteren, Skyggerom, Hevneren, Rovdyret og Lykkejegeren. Han fikk, som den yngste noensinne, Bokhandlerprisen for Tysteren i 2010. I 2011 mottok han Frederikprisen, som deles ut til en ung og lovende kulturutøver.Leder for kveldens avhør er kriminalforfatter og dramatiker, Jørn Lier Horst. Fram til september 2013 arbeidet han som etterforskningsleder i Vestfold politidistrikt, men er i dag fulltids forfatter.Om GjemselNorge, 2019. En ung kvinne blir funnet drept. To år tidligere rømte seriemorderen Stig Hellum under en fangetransport. Drapet bærer hans signatur, og Anton Brekke vet to ting med sikkerhet: Stig Hellum har våknet fra dvalen. Og han kommer ikke til å stanse av seg selv.Texas, 2006. Om få timer skal den dødsdømte fangen Nathan Sudlow henrettes. I 11 år har han tiet. Nå forteller han sin historie til pater Tom Sullivan.Hva er sammenhengen mellom Stig Hellum og Nathan Sudlows rystende beretning? Anton Brekke får ansvaret for den pågående drapsetterforskningen, og han blir umiddelbart konfrontert med det eneste han egentlig tror på: ondskap.Opptaket ble gjort 27.august 2019 med publikum i salen på Litteraturhuset Fredrikstad. Produsent: Litteraturhuset FredrikstadRedigering: Litteraturhuset FredrikstadJingle: Christoffer Schou See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I denne episoden dykker vi ned i det ukjente havlandet med den prisbelønte journalisten Per Anders Todal og programleder og journalist Erik Martiniussen. 3/4 av jordens overflate er dekket av hav, men ennå har vi utforsket lite av det enorme og myldrende og livet som finnes under havoverflaten. Todal har skrevet boken "Havlandet" og tar oss med ned under vann og forteller om hva som finnes av arter, koraller, tareskoger og planteliv – og om hvordan havet og kysten har formet Norge. Og om hvordan bestandene av fisk er i sterk endring. Samtalen handler også om hvordan de store klimaendringene påvirker havet – og hvordan de kolossale mengdene med plast, mikreplast og nanoplast truer hele artsmangfoldet i vann. Hvordan endrer klimagassene havet? Hva skjer når havet blir surt? Klarer vi å endre måten vi lever på tidsnok til at av kan redde havet og livet der?Opptaket er gjort på med publikum i salen på Litteraturhuset Fredrikstad 30. april 2019Produsent: Litteraturhuset FredrikstadRedigering: Litteraturhuset FredrikstadJingle: Christoffer Schou See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Menneskene har utryddet 60% av dyrepopulasjonen siden 1970. Dette er en krise som truer vår sivilisasjon, mener Verdens naturfond. Hva betyr denne artsdøden for vår klode?Verdens insekter styrter på vei mot en masseutryddelse, og truer dermed verden med en «katastrofal kollaps i naturens økosystemer». Ifølge rapporten, som er publisert i Biological Conversation, faller bestanden av mer enn 40 prosent av verdens insektarter. I tillegg er en tredjedel av alle insekter utrydningstruet. Uten insektene vil mennesker og dyr dø. Insektene forvandler visne planter, møkk og døde dyr til fruktbar jord. De bestøver blomster og er mat for andre dyr. De er rett og slett tannhjulene som får verden til å gå rundt. Situasjonen er mer alvorlig enn vi kanskje tror. Hva kan vi gjøre?Professor i bevaringsbiologi, Anne Sverdrup-Thygeson møter generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Bård Vegar Solhjell i samtale med programleder og klimajournalist Erik Martiniussen.Opptaket er gjort på med publikum i salen på Litteraturhuset Fredrikstad 28. mars 2019Produsent: Litteraturhuset FredrikstadRedigering: Litteraturhuset FredrikstadJingle: Christoffer Schou See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Muslimfiendtlige holdninger har blitt et så utbredt og omfattende at det har blitt et demokratisk problem, mener daglig leder i Minotenk, Linda Noor. HL-senterets befolkningsundersøkelse fra 2017 avdekket at én av ti mener vold mot muslimer kan forsvares og at én av tre har utpregede fordommer mot muslimer. 31 prosent tror muslimer ønsker å ta over Europa, 42 prosent tror muslimer ikke vil integreres i det norske samfunnet og nærmere halvparten av befolkningen mener muslimer har seg selv å skylde for økende muslimhets.Det er flere ulike tilnærminger til å bekjempe hat og ekstremisme. I denne episoden av Den store samtalen spør Shabana Rehman om Norge trenger en nasjonal handlingsplan mot muslimhets. Hun har besøk av Linda Noor og Dana Manouchehri, Generalsekretær LIM – Likestilling, integrering og mangfold.Du kan også laste ned DEN STORE SAMTALEN som egen podkast. Opptaket er gjort 13. mars 2019 på Litteraturhuset Fredrikstad. Produsent: Litteraturhuset FredrikstadRedigering: Litteraturhuset FredrikstadJingle: Christoffer Schou See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Menneskene har utryddet 60% av dyrepopulasjonen siden 1970. Dette er en krise som truer vår sivilisasjon, mener Verdens naturfond. Hva betyr denne artsdøden for vår klode?Verdens insekter styrter på vei mot en masseutryddelse, og truer dermed verden med en «katastrofal kollaps i naturens økosystemer». Ifølge rapporten, som er publisert i Biological Conversation, faller bestanden av mer enn 40 prosent av verdens insektarter. I tillegg er en tredjedel av alle insekter utrydningstruet. Uten insektene vil mennesker og dyr dø. Insektene forvandler visne planter, møkk og døde dyr til fruktbar jord. De bestøver blomster og er mat for andre dyr. De er rett og slett tannhjulene som får verden til å gå rundt. Situasjonen er mer alvorlig enn vi kanskje tror. Hva kan vi gjøre?Professor i bevaringsbiologi, Anne Sverdrup-Thygeson møter generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Bård Vegar Solhjell i samtale med programleder og klimajournalist Erik Martiniussen.Opptaket er gjort på med publikum i salen på Litteraturhuset Fredrikstad 28. mars 2019Produsent: Litteraturhuset FredrikstadRedigering: Litteraturhuset FredrikstadJingle: Christoffer Schou See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Klimaforskerne roper advarsler, men folk og regjeringer stritter imot når de nå må legge om levesett og politikk. Hva må til for løse klimakrisen før det er for sent? FNs tidligere miljøsjef Erik Solheim møter politisk redaktør i Dagens Næringsliv, Kjetil B. Alstadheim, til samtale.Hva kan du og jeg gjøre? Er det pisk eller gulrot som funker best? Og må endringene og presset komme nedenfra – fra folket – eller er det politikerne som må gå foran?Erik Solheim har inntil nylig vært verdens og FNs miljøsjef – og er kjent som optimist på vegne av kloden og klimaet. Solheim har de siste to årene møtt mange av verdens fremste ledere og kjenner godt til hva som konkret skjer – og ikke skjer – i verden for å redde klimaet.Kjetil B. Alstadheim er politisk redaktør i Dagens Næringsliv og har gjennom vinteren tatt til orde for en langt mer håndfast og konkret miljøpolitikk fra den norske regjeringen gjennom sin artikkelserie «Ti tiltak». Opptaket er gjort på med publikum i salen på Litteraturhuset Fredrikstad 7. februar 2019.Produsent: Litteraturhuset FredrikstadRedigering: Stian-René Koppegodt EvensenJingle: Christoffer Schou See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Klimaforskerne roper advarsler, men folk og regjeringer stritter imot når de nå må legge om levesett og politikk. Hva må til for løse klimakrisen før det er for sent? FNs tidligere miljøsjef Erik Solheim møter politisk redaktør i Dagens Næringsliv, Kjetil B. Alstadheim, til samtale.Hva kan du og jeg gjøre? Er det pisk eller gulrot som funker best? Og må endringene og presset komme nedenfra – fra folket – eller er det politikerne som må gå foran?Erik Solheim har inntil nylig vært verdens og FNs miljøsjef – og er kjent som optimist på vegne av kloden og klimaet. Solheim har de siste to årene møtt mange av verdens fremste ledere og kjenner godt til hva som konkret skjer – og ikke skjer – i verden for å redde klimaet.Kjetil B. Alstadheim er politisk redaktør i Dagens Næringsliv og har gjennom vinteren tatt til orde for en langt mer håndfast og konkret miljøpolitikk fra den norske regjeringen gjennom sin artikkelserie «Ti tiltak». Opptaket er gjort på med publikum i salen på Litteraturhuset Fredrikstad 7. februar 2019.Produsent: Litteraturhuset FredrikstadRedigering: Stian-René Koppegodt EvensenJingle: Christoffer Schou See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

En av verdens fremste historikere, Sir Antony Beevor, besøkte Litteraturhuset Fredrikstad i oktober 2018. Krigshistorikeren er ute med boken «Arnhem» om hva som skjedde de ti dramatiske og dødelige dagene i september 1944: Hitlers tropper sto ansikt til ansikt med de allierte soldatene som få uker tidligere hadde gått i land i Normandie, under D-dagen. Slaget om Arnhem, også kalt Arnhem-operasjonen, var Hitler-Tysklands siste store seier på Vestfronten. Slaget ga nazistene nytt håp og nytt mot – i noen uker.Produsent: Litteraturhuset FredrikstadRedigering: Litteraturhuset FredrikstadJingle: Christoffer SchouFoto: John E. Fry See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Juan Pablo Escobar er tilbake med en ny bok om sin far, Pablo Escobar, og for andre gang gjester han Litteraturhuset Fredrikstad.  I arbeidet Det faren min aldri fortalte, saumfarte Juan Pablo Escobar store deler av Colombia og intervjuet folk som tidligere har nektet å snakke med ham. Forfatteren legger ikke skjul på hvor rystet han ble over oppdagelsene.Denne kvelden kommer han med ny og oppsiktsvekkende informasjon om en rekke ting, blant annet om den mest effektive smuglerruta til USA. Han har hatt samtaler med farens medarbeidere, fiender og ofre som han vil dele.Hvordan påvirker historien neste generasjon? Hvordan kan man velge sin egen vei? Og kan hat gå i arv?Du møter han i samtale med Roy Freddy Andersen. Samtalen foregår på engelsk.Opptaket ble gjort 14. April 2018 på Litteraturhuset FredrikstadPerry Aarti OlsenProgramansvarligLitteraturhuset Fredrikstad perry@litthusfred.no99564928litthusfred.no See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Natt til lørdag 6. mai 1995 ble 17 år gamle Birgitte Tengs drept, bare 500 meter hjemmefra. Den unge Karmøy-jenta ble seksuelt misbrukt og utsatt for brutal vold. Bjørn Olav Jahr er forfatter og journalist. Han er aktuell med boken Hvem drepte Birgitte Tengs? Møt han i samtale med journalist og forfatter Fredrik Wanderup. Følg med på litthusfred.no for oppdateringer. Foredraget ble holdt 24. november 2015 på Litteraturhuset Fredrikstad. Foto: Pål Høyum See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Blir man klok av å vente på døden? Hvordan lever man livet i ventetiden? Ser folk annerledes på deg fordi du skal dø? Per Fugelli kommer til Litteraturhuset Fredrikstad for å snakke om det vi synes er mest ubehagelig, nemlig døden.«Ikke vær et 1-tall på jorden, bry deg om flokken din»Per Fugelli er en norsk lege og professor i sosialmedisin ved Universitetet i Oslo. Han er aktuell med boken Sitater av Per Fugelli.Foredraget ble holdt 17. november 2016 på Litteraturhuset Fredrikstad See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.