Podcasts about smerten

Noen spiser chili av den typen som nesten brenner opp munnhulen og svelget. Noen kaster seg ut i iskaldt vann om vinteren og noen løper maraton med blodsmak i munn.Høres ut som straff, men det er alltid en gevinst. Det er alltid tilfredsstillelse på slutten av disse prøvelsene.Så hva er det med den følelsen – den blandingen av glede og smerte? Hvorfor mikrodoserer så mange av oss ubehagelige opplevelser av denne typen? Er dette vår måte å flørte med vår dødelighet på? Vi vet alle at på et tidspunkt vil vi møte døden, og så kanskje dette er en måte å tvinge oss selv til å huske at livet er ment å føles?I dagens episode skal jeg snakke om smerte og ubehag. Jeg baserer meg en del på boka til Paul Bloom som heter «The Sweet Spot». Det handler om å finne en passe mengde av smerte og motgang i livet. Smerten setter velbehag i kontrast, og smerte kan ta oss ut av hodet og inn i nuet. Kanskje er det flere fordeler med smerte, og dersom man forsøker å arrangere livet sitt ved å unngå så mye smerte som mulig, kan det hende at man er på et svært uheldig spor. Det er ikke nødvendigvis umiddelbart intuitivt at det å utsette seg for smerte og prøvelser kan tilføre livet noe viktig og godt, men Paul Bloom argumenterer for at en viss porsjon smerte er viktig for å ikke havne i en monoton tilværelse med depressive symptomer. Velkommen til en smertefull episode av SinnSyn.Før vi går til episoden om dosering av smerte, skal jeg si noe kort om en trend som er i vinden, nemlig isbading.Det stemmer at kroppen inntar overlevelsesmodus under isbading. I likhet med dem som driver med ekstremsport, opplever isbadere et kick som gir økt tilstedeværelse. Det skyldes hormonene adrenalin og noradrenalin, som hjernen utskiller for å takle kuldesjokket.Isbading er altså et eksempel på en svært smertefull aktivitet som stadig flere har utbytte av. Hva er det egentlig med forholdet mellom smerte og livskvalitet? Det blir det sentrale spørsmålet i dagens episode. Velkommen skal du være. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden er det Mai Camilla Munkejord som er gjest. Hun forteller om hvordan parforholdet til ektemannen Webjørn ble totalt snudd på hodet fra en nydelig forelskelse til en stum uro og gjensidig avvisning, da de flyttet sammen og han ble stefar til to små gutter, og hun ble gravid – for snart 12 år siden. Nå vet hun at hun ikke kunne ta imot kjærlighet før hun elsket seg selv. Mai Camilla er professoren som, etter en kraftig burn-out etterfulgt av noen år i en midlertidig forskerstilling, valgte å hoppe av karrierejaget. Nå formidler hun om egne utfordringer, oppturer og nedturer i kjærlighetslivet, morsrollen og ellers i livet. Mitt mål er å inspirere andre til å finne sin egen stemme og gradvis våge å uttrykke den, sier Mai Camilla, som nå driver LA MASKEN FALLE Podcast og skriver blogg og bøker.

Alle taler om fordybelse. Mange brokker sig over ikke at have tid til fordybelse, de mangler den, ja de savner den, men hvad er fordybelse? Og hvorfor er det så svært? Mosteren taler om smerten ved fordybelse. Nevøen taler om en bog, der opfordrer til at blive i besværet. Fordybelse handler ikke om tid, men om ikke at lade sig distrahere bl.a. af den digitale verden, som tilbyder dig uendelige muligheder for distraktioner. Og det gør ikke ondt.

Dette er episode 248 av Tid er penger. I denne episoden det om markedet, det handler om eiendom, det handler om hvordan det er å jobbe i superfondene, om geopolitikk og masse annet.På Patreon kan du høre hele episoden, uten promo, reklame: https://www.patreon.com/posts/omfavn-smerten-97432185Vil du melde deg på nyhetsbrevet til Tid er penger, gjør du det her: https://tiderpenger.substack.com/Hør disse også fra Patreon:Intervju med Torbjørn KjusIntervju med Sigmund Aas om eiendomIntervju med Lars JensenIntervju om Pulskuren med Torkil FærøIntervju med Steve EismanIntervju med Olav Aleksander BuIntervju med Anders LundIntervju med Knut Erik Eldjarn (igjen)Intervju med Anders MelandIntervju med Sam LessinIntervju med Gretchen MorgensonIntervju med Forsvarssjef Eirik KristoffersenIntervju med forvalter Eirik HognerDet digitalet dopet med Ole Petter HjelleNytt intervju med Thomas HoenigIntervju med Torbjørn KjusIntervju med strømanalytiker Katinka BogaardInterju med statsmeteorolog Bente WahlIntervju med vår egen material-ekspert ErikIntervju med vår egen AI-Yngve Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Oplevelsen af smerte er et komplekst samspil mellem krop, sind og sociale kontekster. Det er derfor, at en kalktablet kan have en placeboeffekt, og i nogle tilfælde mindske sygdom og smerte hos patienter. Så hvad er det, der spiller ind, når vi oplever forskellige typer smerte? Vi undersøger nervesystemets rolle i oplevelsen af smerte, og dykker ned i noget af det, man forsker i lige nu i udviklingen af nye former for smertebehandling. Medvirkende: Malin Carmland, læge & ph.d.-studerende, Aarhus Universitet & Alexander Gramm Kristensen, læge og ph.d., Dansk Smerteforskningscenter, Aarhus Universitet. Vært: Julie Meldgaard HarboeSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Smerten lammet meg. Jeg ba stille i hodet mitt, Kjære Gud, vær så snill, hjelp meg å overleve dette. Jeg vil ikke dø. Jeg kunne høre David puste tungt, og han og Hendy begynte å påføre meg så mye smerte de kunne. Senere førte de meg tilbake til soverommet, hvor jeg igjen ble lenket til sengen. Dagen etter sa David til Hendy, jeg tror Angie vil glede meg, ikke sant, lille jente? Så fikk han meg til å utføre en sex-akt på ham. De tok meg igjen tilbake til lekeboksen og festet meg til bordet og fortalte at jeg skulle ha elektroterapi. David klippet ledninger til brystene mine og underkroppen. Hendy så på mens han slo på strømmenPatreon: https://www.patreon.com/theserialkillerpodcastWebsite: https://www.theserialkillerpodcast.comFacebook: https://www.facebook.com/theskpodcastInstagram: https://www.instagram.com/serialkillerpodTwitter: https://twitter.com/serialkillerpod Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det blit vondt i dagens attåt. Og kaos. Hør episoden i appen NRK Radio

Det hele begynder med en SMS. Freja vågner op til en besked fra sin mor, der skal vise sig at ændre deres relation radikalt. Frejas mor meddeler, at hun er blevet kristen, og det bliver enden på deres samhørighed i New age-bevægelsen. Samtalerne mellem mor og datter bliver svære, fordi deres livssyn peger hver sin vej. Smerten over at miste sin mor til Jesus bliver altoverskyggende for Freja, men den åbner også op for nye indsigter om ærlighed, forskelligheder og ikke mindst hendes egen tro.Glæd dig til denne hjertevarme episode i Underfladisk podcast, hvor Loa Satie og Freja Lehrmann undersøger det at miste en, man har kær, til Jesus. For hvordan bevares kærligheden, når tro trækker vores liv i forskellige retninger?Hør Freja og Loa Satie dykke ned i emner som:Human designManifestationEr det djævlens værk?Troens kraft - hvor retter du dit fokus?Bliv stærkere i de mørke S*tan-perioderEnergi, karma og universetHenvise til gå-til-haveFØJLETON OM NEWAGE OG KRISTENDOMEpisode 86: Bortrykkelse, åndelig bootcamp, Twitter-comeback og en sans for sandhed - Ole BjergEpisode 87: Mindre yoga mere Jesus - Ole BjergEpisode 88: Fra New age til Nykristen Episode 90: Gud har sandheden 1:2Episode 91: Gud skaber orden i tingene 2:2Episode 93: Luk døren til mørket og oplev Guds fred - Pernille Eckhoff Episode 95: Fra Biblens dogmatik til hjertets intellekt - Maria la CourEpisode 97: Christ consciousness, The Aquarian Age og en kristen datter - med astrolog Lleonora TranbergEpisode 99: Her står jeg i debatten om New Age og NykristendomEpisode 111: Eksistentiel længsel og åndelig mæthed - Dinah LichtenbergEpisode 112: Fra New age til Jesus: At miste alt uden at ville bytte det for noget - Ninka Bernadette MauritsonStøt Underfladisk økonomisk:Valgfri donationer modtages via mobilepay box 1490CPDerudover kan du tegne abonnement på Underfladisk Patreon ved at følge det nederste link i shownotes. Her finder du ekstramateriale og interessante bonusepisoder. Du kan desuden hører de gratis episoder uden reklamer.Vil du gå til have på Norddjurs i 2024?Skriv dig op til interesselisten herTøv ikke med at skrive til enten Loa Satie, Dina Bjørn eller Jordens skole hvis du har spørgsmål.Find Dina Bjørn på Instagram herTak til Ayoe Ramati for lån af hendes smukke skriv om fredag d. 13. Find opslaget her Underfladisk PatreonSupport this show http://supporter.acast.com/underfladisk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Roxanne Howe-Murphy er en bestseller forfatter indenfor Enneagrammet og coaching og har blandt andet skrevet "Deep Living with the Enneagram". I denne samtale med Charlotte Haase, du kan høre i sin fulde længde i Enneagram Insights podcast, fortæller hun om:    ✔ En nærmest fysisk oplevelse af at blive rystet, da hun var på workshop med Don Riso og Russ Hudson for at lære om Enneagrammet.    ✔ Hvordan Enneagrammet lærte hende at coache på en meget dybere måde.    ✔ Hvordan man bliver et helt menneske - fully human.   ✔ Om nærvær, selvbevidsthed og medfølelse i vores forhold til os selv og andre.     ✔ Smerten når man afviser sig selv.     Links: Hele episoden i Enneagram Insights podcast: https://www.flemmingchristensen.com/roxanne-howe-murphy-enneagram.html    Roxanne Howe-Murphy´s work:   https://roxannehowemurphy.com/     Deep Living Lab newsletter and offerings: https://www.deeplivinglab.org/     Flemming Christensens engelske nyhedsbrev med ugentlige spørgsmål: https://www.flemmingchristensen.com/receive    

Som 22-årig bliver influencer Maria Mainz mor til Louie ved en hurtig og smertefuld fødsel for åben skærm i tv-programmet ‘Årgang 20'. Både lynfødslen og de mange holdninger til parrets måde at være nybagte forældre på er overvældende for Maria, der har brug for tid til at lande i rollen som mor. To år senere får Louie diagnosen infantil autisme, og samtidig bliver Maria gravid igen. Selvom parret er glade, melder frygten sig hos Maria for at genopleve smerten fra sin første fødsel, og hun får hun lagt en fødeplan, som hun føler sig tryg i. En hindeløsning dagen før sin termin sætter gang i endnu en turbofødsel, der bekræfter hendes frygt for smerte og kontroltab, men på den anden side af fødebjerget venter lille Asta, og en barsel, hvor både Maria og Daniel er hjemme sammen i hele orloven. Jordemoder Camilla Brinch er med til at besvare spørgsmål.

Som 22-årig bliver influencer Maria Mainz mor til Louie ved en hurtig og smertefuld fødsel for åben skærm i tv-programmet ‘Årgang 20'. Både lynfødslen og de mange holdninger til parrets måde at være nybagte forældre på er overvældende for Maria, der har brug for tid til at lande i rollen som mor. To år senere får Louie diagnosen infantil autisme, og samtidig bliver Maria gravid igen. Selvom parret er glade, melder frygten sig hos Maria for at genopleve smerten fra sin første fødsel, og hun får hun lagt en fødeplan, som hun føler sig tryg i. En hindeløsning dagen før sin termin sætter gang i endnu en turbofødsel, der bekræfter hendes frygt for smerte og kontroltab, men på den anden side af fødebjerget venter lille Asta, og en barsel, hvor både Maria og Daniel er hjemme sammen i hele orloven. Jordemoder Camilla Brinch er med til at besvare spørgsmål.

BONUSEPISODE: Fastlegene Cathrine Abrahamsen og Siri Dalsmo Berge svarer på lytternes spørsmål. Denne uken er det Bente Charlotte som får svar. Spørsmålet går som følger: «Har ofte smerter i venstre hofte, som jeg ikke får noe svar på. Har tatt MR, men får ingen forklaring på det. Har en forkalkning, men de mener at det ikke skal gi slike smerter. Jeg er en god del overvektig. Smerten sitter på yttersiden av hoften. Det er spesielt vondt når jeg går opp trapper, og i oppoverbakke.»Episoden er produsert av Marie OlaussenSigmund Kydland er ansvarlig redaktørFastlegetimen er en podkast fra Tønsbergs Blad. Du kan stille spørsmål til fastlegene via dette krypterte spørreskjemaet: https://docs.google.com/forms/d/e/1FAIpQLSe8zhPY8OaBRh2wi09Blo22dPW8zPeL6HQY1h_8YgRzJqpcBg/viewform?usp=sf_link

«Vi er alle perfekt feilvare», sier kiropraktor Jack Johnsen. Problemet er bare at noen av oss er blitt hekta på ha det dårlig. Nå forteller Jack deg hvordan du kan bryte den negative spiralen.Vil du gjøre endringer i livet ditt? I Facebook-gruppen Bryt vanen møter du norske eksperter, som lærer deg å bygge nye vaner ved hjelp av meditasjon og tanketeknikker. Les mer her: www.brytvanen.noHar du begynt på slankesprøyter og ønsker å lære mer om et bærekraftig kosthold, som vil gi deg varig vektnedgang – uavhengig av medisiner? Vi lanserer nå pilotprosjektet XXL for et svært begrenset antall kursdeltakere. Her vil du få oppfølging av Irina Lee og hennes team gjennom et helt år. Kurset starter i oktober 2023. Les mer her: www.spisdegfri.no/xxl

Å oppleve vonde ting, er selvfølgelig ikke godt. Men i noen tilfeller kan det føre noe godt med seg. Det kan vekke deg, åpne opp for nye drømmer, nye veier, og det kan ta deg ut av en situasjon som ikke er god for deg lenger. I dag snakker jeg om hvordan det kan føles, og hvordan det kan vise deg hvor du skal, hva som er riktig for deg, og hvilket nivå som er ditt neste. Jeg er selv i gang med en liten oppgradering som er litt vanskelig. Fra 1. juli vil mine priser endre seg fra norske, til danske kroner, noe som gir et ganske høyt hopp. Hvis du har sett på noen av mine produkter, har du nå sjansen til å bruke de gamle prisene. Jeg vil også tilby 5 samtaler via zoom for 5000 NOK, også frem til 1. juli. (Det kan deles opp i 2 betalinger) Det er for deg som er klar til å nå neste nivå, enten at du har noe du har lyst til å gjøre, men ikke helt tør, eller det kan være du er stuck og vet ikke hva det er som blokkerer deg. Du kan booke her: https://hannekondziella.com/produkt/klippekort-coaching/ Dersom du ønsker å støtte podcasten og gå tilgang til ekstramateriale, kan du gjøre det på spotify, eller bli patreon her: https://www.patreon.com/hannesunivers

Ada er mor til Stine Sofie, én av to jenter som ble brutalt voldtatt og drept i Baneheia for 23 år siden. I denne episoden forteller Ada om dagen alt endret seg, og smerten av å aldri få fred. Hvilke følelser møter deg når du frarøves en datter? Og hvordan er det å leve i en sak som alle har en formening om? Vi snakker om Stine Sofies Stiftelse og hva arbeidet for voldsutsatte barn betyr for henne. En episode om makt, morsinstinkt, motstand og medieoppslag. Og mere til.

Denne episoden handler om at det kan være at det kommer en følelse av et slags tomrom i livet når uønsket smerte, uro og ubehag blir borte! Aldri hadde man vel trodd at det var sånn? Hva gjøre da? Jeg håper at også denne episoden vil gi deg noe du trenger! Husk også å ta i mot min gratis gave til deg som du får på siden www.gaiabalanse.no dersom du ønske deg mer ro, glede og energi! Meg for du alltid kontakt med via epost til post@gaiabalanse.no

Rigtig mange af os ønsker mere glæde, ro og selvsikkerhed, men uden at vi ved det, så dyrker vi usikkerheden, uro'en og tristheden. I dagens podcast episode taler jeg om hvordan at du selv kan skifte fokus fra de følelser du ikke ønsker, til dem som du ønsker i stedet. Gratis selvværds challenge:  Modtag 3 videoer og lær at håndtere dine negative tanker, så du kan føle dig glad, selvsikker og leve livet med lethed.  Her deler jeg:  3 redskaber du kan bruge til at håndtere din indre kritiker  3 myter som forhindrer dig i at se den udvikling du ønsker.  Et simpelt trick som tager dig fra usikker og overvældet, til selvsikker og groundet.  Gå til Annastaffe.com/selvsikker og tilmeld dig!

En pasient kom til legen sin og klagde på smerte mange steder på kroppen.

Når det ubehagelige er også er godt, kan man sige "Alt er såre godt". Der er meget i livet, som er ubehageligt. Men Martinus (1890-1981) viser, at alt i livet dybest set er såre godt. Al udvikling er baseret på erfaring, oplevelse, træning og øvelse. Visse evner kan viljemæssigt optrænes ved studier og træning, men udviklingen af den mest værdifulde evne medfølelsen, humaniteten eller kærligheden kan kun ske ved selvoplevelse af lidelser. Smerten og lidelsen er kærlighed i forklædning, da resultatet bliver en højere kærlighed og humanitet. Det gælder om, at lære at forstå at livet taler til os, og at livet forvandler os fra at være egoistiske dyr til at blive fuldkomne og kærlige væsener The post #OT239. Det ubehagelige gode appeared first on Ole Therkelsen.

Når det ubehagelige er også er godt, kan man sige "Alt er såre godt". Der er meget i livet, som er ubehageligt. Men Martinus (1890-1981) viser, at alt i livet dybest set er såre godt. Al udvikling er baseret på erfaring, oplevelse, træning og øvelse. Visse evner kan viljemæssigt optrænes ved studier og træning, men udviklingen af den mest værdifulde evne medfølelsen, humaniteten eller kærligheden kan kun ske ved selvoplevelse af lidelser. Smerten og lidelsen er kærlighed i forklædning, da resultatet bliver en højere kærlighed og humanitet. Det gælder om, at lære at forstå at livet taler til os, og at livet forvandler os fra at være egoistiske dyr til at blive fuldkomne og kærlige væsener The post #OT239. Det ubehagelige gode appeared first on Ole Therkelsen.

Er vi kristne så annerledes? Anne Honnemyr og Kristian Nesbu Vatne delte erfaringer og så på tre områder hvor vi kristne skiller oss ut fra ikke-kristne. Det handlet om individualisme, sannhet og fremtidshåp. De avsluttet med noen løfter fra Bibelen.

I dette afsnit af Ramt af livet sætter vi fokus på helvedesild. Et udslæt i huden, som i nogle tilfælde kan være meget smertefuldt - deraf navnet på sygdommen.I afsnittet sætter 57-årige Anne ord på sit sygdomsforløb, der strakte sig over cirka 3 uger, og som udviklede sig til et smertefuldt helvede. Hendes mand fortæller, hvordan det var at være pårørende undervejs i forløbet.

I dette programmet tar Olaug Lillian Bjørke deg med til Irak. Hun knytter noen tanker til en opplevelse i 2014, da IS inntok Irak. Gjennom denne opplevelsen reflekteres det over hva det vil si å identifisere seg med forfulgte kristne. Dette er en av Åpne Dørers målsettinger for arbeidet i «den frie verden». Du får høre Sølvi Hopland og Kor de ville synge «Herre, gje meg dine auger», før du får et sterkt møte med Sana fra Irak.  Hun opplevde at mannen og sønnene ble bortført av IS i 2014. Siden har hun verken sett eller hørt fra dem. Hun deler smerten og savnet, men også håpet om å se sine kjære igjen. Sana får nå tilbud om hjelp gjennom et Håpssenter, en lokal kirke støttet av Åpne Dører. Det har tatt lang tid før hun har våget å dele sin historie. «Troen min på den allmektige Gud er stor», sier Sana. «Jeg ber om at mannen min og sønnene mine kommer tilbake. De er alt jeg har. Om Gud vil, kommer de tilbake.»

Bibeltime ved Henri Jensen. Emne "Anfægtelse og hjælp midt i smerten." Lystruphave Bibelcamping temaet "Alt i Jesus." Hvad gør vi ved frustrationer. Udøs alt for Gud. Misundelse. Bitterhed. Giv agt på deres endeligt.

Det nye huset virket nesten for godt til å være sant. Det eneste merkelige, var den gamle mannen, som bodde i huset over veien. Han holdt seg stort sett for seg selv, men alle naboene så ut til å frykte han. Hva skjuler det seg egentlig, i det gamle, nedslitte huset hans?

Det nye huset virket nesten for godt til å være sant. Det eneste merkelige, var den gamle mannen, som bodde i huset over veien. Han holdt seg stort sett for seg selv, men alle naboene så ut til å frykte han. Hva skjuler det seg egentlig, i det gamle, nedslitte huset hans?

Hva gjør vi når livet begynner å slå sprekker? Når livets store spørsmål ikke blir besvart? Og de tunge tankene sniker seg inn og preger hele vårt liv? Depresjon kan prege hele måten du seg både deg selv og verden rundt deg på. Noen sier "styggen på ryggen" overtar styringen. Vi opplever nok alle perioder med svingende følelser med tristhet, ensomhet og redusert opplevelse av mening i hverdagen- men hvordan håndterer vi det? Og når det går over lengre tid, søvnløse netter, eller bare vil sove, finner ikke glede i noe, flykter inn i serie etter serie eller orker ikke ta ivareta egen hygiene, hva da? Kanskje du har opplevd et samlivsbrudd, et dødsfall, utfordringer i oppvekst, en økonomisk eller annen personlig krise som har utløst tunge tanker over tid. Eller du kjenner på håpløshet, ensomhet og mangel på retning? Det finnes håp. Smerten du opplever vil gå over. Bli med oss i denne podcasten der vi deler tanker og ord rundt depresjon. Salme 40: Han dro meg opp av fordervelsens grav, opp av den dype gjørmen. Han satte mine føtter på fjell og gjorde skrittene faste.

#glede #smerte #nykurs #nyfortelling #tenkmuligheter #pensjonist #påtur #pensjonistpåtur

Mennesket er i stadig forandring. Vi blir eldre og får nye erfaringer fra den ene dagen til den andre. Gjennom oppveksten går vi også gjennom mer eller mindre definerte utviklingsfaser, og overgangen fra ett utviklingsnivå til det neste er ofte forbudet med angst. Idet barnet beveger seg inn i en ny fase, blir barnets evne til å beherske sin tilværelse midlertidig svekket, noe som medfører angst. Dette kaller man ofte for utviklingsangst, men denne typen indre uro kan også ligne på det man senere i livet kaller for eksistensiell angst. Det er en del av menneskets natur å gruble over sin tilværelse. I perioder med store forandringer blir vi usikre og urolige. Våre mestringsstrategier må justeres, og vi blir nødt til å finne nye måter å håndtere livet på. I slike perioder kommer vi litt ut av balanse, og tanker om meningen med livet og vår egen verdi kan plutselig komme til overflaten. Vår oppfattelse av psykisk sunnhet og normalitet gjør at vi ofte forstår eksistensiell grubling som et tegn på sykdom. Sannheten er at mennesket hele tiden står overfor konflikter og motsetningsforhold: godt og ondt, nærhet og ensomhet, kreativitet og stagnasjon. Det kan hende at vi lever harmonisk i lange perioder, men de fleste vil oppleve at ytre omstendigheter eller indre utviklingssprang dukker opp og slår huller i tilværelsen. Det tvinger oss kanskje til å revidere våre oppfatninger, og kanskje oppdager vi nye sider ved oss selv. Slike eksistensielle rystelser og indre bevegelser kan være smertefulle, men de representerer samtidig en gyllen mulighet til å forstå oss selv og vår plass i livet på en bedre eller mer nyansert måte. Ofte er det i krisesituasjoner at mennesker skaper forandringer i livet, forandringer som er forbundet med en dypere livsbevissthet. Smerten ved slike psykiske omkalfatringer oppstår gjerne i møte med de eksistensielle grunn- vilkårene. Kanskje oppdager vi vår dødelighet, vår sårbarhet, ensomhet, eller kanskje meningen med livet melder seg som et ubesvart spørsmål. Da ligger meningsløsheten i kulissene og truer vår indre balanse.Selv opplever jeg at indre uro er noe som tiltar i perioder med forandringer og utfordringer. Høsten er en periode hvor mørket siger på, selv sover jeg bedre og liker egentlig den mørke tiden, men samtidig er høsten en periode hvor mørket også kommer med en noe mørkere sinnsstemning hos meg selv. Spesielt denne vinteren 2020/2021 var preget av Covid-19, et stort jordskred på Gjerdrum og en slags underliggende følelse av fare og ustabilitet. Plutselig føler man seg ganske liten i møte med store naturkrefter, og man ser skjørheten i tilværelsen. Samtidig oppdager man at mennesker kan stå sammen, ta hensyn til hverandre, hjelpe hverandre og fungere som et tillitsfullt fellesskap i møte med kriser, i alle fall her i Norge. Det gjør meg rørt og takknemlig, men følelsen ligger parallelt med en tilbakevendende mistanke knyttet til den egentlige meningen med vår skjøre eksistens. I boken Psykologens Journal adresserer jeg min egen eksistensielt uro gjennom 300 sider, men fortsatt er det mange aspekter som opererer i meg som uavklarte komplekser eller konflikter. Jeg opplever at livet er veldig meningsfullt. Jeg har barn, kone jobb, kollegaer, venner og en haug av ting som interesserer med dypt og inderlig. Jeg er uhyre privilegert, og livet oppleves som fortettet av mening, men når jeg kikker ut i det store intet, stirrer på himmelhvelvingen og videre ut i kosmos gjennom takvinduet før jeg legger meg, overveldes jeg av en enorm angst som setter min følelse av betydning og mening inn i en kontekst hvor meningen blekner. Jeg skjønner at vi bor i et gigantisk nabolag som ikke bryr seg. Vi streber og gjør vet beste på denne tilfeldige ansamlingen av atomer, på en mikroskopisk planet i et endelig univers, men plutselig våkner en vulkan, et virus eller det dukker opp en meteoritt som utsletter alt liv, og det eneste som er igjen er uendelig mye død materie som svever målløst rundt i ingenting for evig tid. Jeg skulle ønske jeg kunne tro på en Gud. Jeg skulle ønske at det jeg stirrer på gjennom takvinduet ikke bare var det store meningsløse intet, men en skapende kraft innvevd i et større eksistensielt prosjekt. Jeg skulle ønske jeg klarte å tro på en større mening og en guddommelig overbygdning på livet, men det klarer jeg ikke, og prisen jeg betaler er perioder med enorm angst som gjør meg fysisk kvalm. Det representerer også en utfordring når barna mine til stadighet snakker om døden, hvor oldemor er nå og hvem Jesus var. I dagens episode snakker jeg om min egen uro, men også om mennesker som aldri tenker slike tanker. Hvorfor er noen beheftet med eksistensiell grubling, mens andre lever langt mer lettsindig? Mange psykologiske og filosofiske tradisjoner mener imidlertid at mennesker er nødt til å konfrontere sine eksistensielt betingelser. Det er smertefullt å overveldes av en iskald ensomhet i møte med en følelse av kosmisk meningsløshet, men det er også i denne smerten at vi kan finne en forløsning. Det vi trenger mest, finner vi der vi helst ikke vil lete. Det betyr at vi ofte unngår det som er smertefullt, og streber etter velbehag, men flukten fra smerten kan anstifte en anstrengt livsførsel, og samtidig som vi flykter fra ubehaget, flykter vi også fra erkjennelsene som kunne tilført livet nye dybder. Derfor har jeg til stadighet en slags hang til å gå i disse retningene, både her på podcasten, men også i mitt personlige liv, og disse to aspektene ved meg er egentlig ikke så forskjellige.Takk for at du hører å SinnSyn. Hovedsegmentet i denne episoden var kun et kort utdrag for en lengre refleksjonsrunde omkring menneskets underliggende følelse av mangel og selvforakt som gir næring til ulike former for psykiske plager. Vi du høre hele foredraget, kan du gå til episode #27 på Patreon. Her finner du episoden 27 som heter «Alle er litt avhengige». I tillegg finner du nærmere hundre andre poster fra denne podcasten. Vil du har mer SinnSyn hver måned kan du altså gå til min Patreon-side. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for dette prosjektet. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det!Det var det jeg hadde om negativt tankegods og en underliggende eksistensiell murring. Jeg har adressert min egen eksistensielle uro ved flere anledninger her på podcasten, og jeg har skrevet et hel bok om mitt uavklarte forhold til døden, meningen med livet, frihet og de andre gigantiske spørsmålene som alltid vil hjemsøke vår eksistens. Det er boken som heter Psykologens Journal, og jeg avslutter dagens episode med noen utsagn som oppsummerer det ubehaget jeg også i denne episoden forsøkte å si noe om. Takk for følge og på gjenhør i neste episode. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Mennesket er i stadig forandring. Vi blir eldre og får nye erfaringer fra den ene dagen til den andre. Gjennom oppveksten går vi også gjennom mer eller mindre definerte utviklingsfaser, og overgangen fra ett utviklingsnivå til det neste er ofte forbudet med angst. Idet barnet beveger seg inn i en ny fase, blir barnets evne til å beherske sin tilværelse midlertidig svekket, noe som medfører angst. Dette kaller man ofte for utviklingsangst, men denne typen indre uro kan også ligne på det man senere i livet kaller for eksistensiell angst. Det er en del av menneskets natur å gruble over sin tilværelse. I perioder med store forandringer blir vi usikre og urolige. Våre mestringsstrategier må justeres, og vi blir nødt til å finne nye måter å håndtere livet på. I slike perioder kommer vi litt ut av balanse, og tanker om meningen med livet og vår egen verdi kan plutselig komme til overflaten. Vår oppfattelse av psykisk sunnhet og normalitet gjør at vi ofte forstår eksistensiell grubling som et tegn på sykdom. Sannheten er at mennesket hele tiden står overfor konflikter og motsetningsforhold: godt og ondt, nærhet og ensomhet, kreativitet og stagnasjon. Det kan hende at vi lever harmonisk i lange perioder, men de fleste vil oppleve at ytre omstendigheter eller indre utviklingssprang dukker opp og slår huller i tilværelsen. Det tvinger oss kanskje til å revidere våre oppfatninger, og kanskje oppdager vi nye sider ved oss selv. Slike eksistensielle rystelser og indre bevegelser kan være smertefulle, men de representerer samtidig en gyllen mulighet til å forstå oss selv og vår plass i livet på en bedre eller mer nyansert måte. Ofte er det i krisesituasjoner at mennesker skaper forandringer i livet, forandringer som er forbundet med en dypere livsbevissthet. Smerten ved slike psykiske omkalfatringer oppstår gjerne i møte med de eksistensielle grunn- vilkårene. Kanskje oppdager vi vår dødelighet, vår sårbarhet, ensomhet, eller kanskje meningen med livet melder seg som et ubesvart spørsmål. Da ligger meningsløsheten i kulissene og truer vår indre balanse.Selv opplever jeg at indre uro er noe som tiltar i perioder med forandringer og utfordringer. Høsten er en periode hvor mørket siger på, selv sover jeg bedre og liker egentlig den mørke tiden, men samtidig er høsten en periode hvor mørket også kommer med en noe mørkere sinnsstemning hos meg selv. Spesielt denne vinteren 2020/2021 var preget av Covid-19, et stort jordskred på Gjerdrum og en slags underliggende følelse av fare og ustabilitet. Plutselig føler man seg ganske liten i møte med store naturkrefter, og man ser skjørheten i tilværelsen. Samtidig oppdager man at mennesker kan stå sammen, ta hensyn til hverandre, hjelpe hverandre og fungere som et tillitsfullt fellesskap i møte med kriser, i alle fall her i Norge. Det gjør meg rørt og takknemlig, men følelsen ligger parallelt med en tilbakevendende mistanke knyttet til den egentlige meningen med vår skjøre eksistens. I boken Psykologens Journal adresserer jeg min egen eksistensielt uro gjennom 300 sider, men fortsatt er det mange aspekter som opererer i meg som uavklarte komplekser eller konflikter. Jeg opplever at livet er veldig meningsfullt. Jeg har barn, kone jobb, kollegaer, venner og en haug av ting som interesserer med dypt og inderlig. Jeg er uhyre privilegert, og livet oppleves som fortettet av mening, men når jeg kikker ut i det store intet, stirrer på himmelhvelvingen og videre ut i kosmos gjennom takvinduet før jeg legger meg, overveldes jeg av en enorm angst som setter min følelse av betydning og mening inn i en kontekst hvor meningen blekner. Jeg skjønner at vi bor i et gigantisk nabolag som ikke bryr seg. Vi streber og gjør vet beste på denne tilfeldige ansamlingen av atomer, på en mikroskopisk planet i et endelig univers, men plutselig våkner en vulkan, et virus eller det dukker opp en meteoritt som utsletter alt liv, og det eneste som er igjen er uendelig mye død materie som svever målløst rundt i ingenting for evig tid. Jeg skulle ønske jeg kunne tro på en Gud. Jeg skulle ønske at det jeg stirrer på gjennom takvinduet ikke bare var det store meningsløse intet, men en skapende kraft innvevd i et større eksistensielt prosjekt. Jeg skulle ønske jeg klarte å tro på en større mening og en guddommelig overbygdning på livet, men det klarer jeg ikke, og prisen jeg betaler er perioder med enorm angst som gjør meg fysisk kvalm. Det representerer også en utfordring når barna mine til stadighet snakker om døden, hvor oldemor er nå og hvem Jesus var. I dagens episode snakker jeg om min egen uro, men også om mennesker som aldri tenker slike tanker. Hvorfor er noen beheftet med eksistensiell grubling, mens andre lever langt mer lettsindig? Mange psykologiske og filosofiske tradisjoner mener imidlertid at mennesker er nødt til å konfrontere sine eksistensielt betingelser. Det er smertefullt å overveldes av en iskald ensomhet i møte med en følelse av kosmisk meningsløshet, men det er også i denne smerten at vi kan finne en forløsning. Det vi trenger mest, finner vi der vi helst ikke vil lete. Det betyr at vi ofte unngår det som er smertefullt, og streber etter velbehag, men flukten fra smerten kan anstifte en anstrengt livsførsel, og samtidig som vi flykter fra ubehaget, flykter vi også fra erkjennelsene som kunne tilført livet nye dybder. Derfor har jeg til stadighet en slags hang til å gå i disse retningene, både her på podcasten, men også i mitt personlige liv, og disse to aspektene ved meg er egentlig ikke så forskjellige.Takk for at du hører å SinnSyn. Hovedsegmentet i denne episoden var kun et kort utdrag for en lengre refleksjonsrunde omkring menneskets underliggende følelse av mangel og selvforakt som gir næring til ulike former for psykiske plager. Vi du høre hele foredraget, kan du gå til episode #27 på Patreon. Her finner du episoden 27 som heter «Alle er litt avhengige». I tillegg finner du nærmere hundre andre poster fra denne podcasten. Vil du har mer SinnSyn hver måned kan du altså gå til min Patreon-side. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for dette prosjektet. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det!Det var det jeg hadde om negativt tankegods og en underliggende eksistensiell murring. Jeg har adressert min egen eksistensielle uro ved flere anledninger her på podcasten, og jeg har skrevet et hel bok om mitt uavklarte forhold til døden, meningen med livet, frihet og de andre gigantiske spørsmålene som alltid vil hjemsøke vår eksistens. Det er boken som heter Psykologens Journal, og jeg avslutter dagens episode med noen utsagn som oppsummerer det ubehaget jeg også i denne episoden forsøkte å si noe om. Takk for følge og på gjenhør i neste episode. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

900.000 danskere døjer med smerter i ryggen. Og det må mange af dem nok bare lære at leve med. Smerten er nemlig ikke til at finde og fjerne. Derfor er videnskaben holdt op med at bruge al krudtet på at forklare smerten, for i stedet at finde ud af, hvad der rent faktisk virker for den enkelte. Og da hverken operationer eller piller hjælper i de fleste tilfælde, findes der desværre ikke nogen magisk kur mod rygsmerter. Det bedste, rygpatienter kan gøre, er at lære sig selv at tage kontrol over smerterne - og at finde nogle øvelser, de selv tror på virker. Programmet er del 2 af en miniserie om ondt i ryggen. Gæster: Jan Hartvigsen, professor og forskningsleder på SDU samt seniorforsker ved Kiropraktorernes Videnscenter. Morten Høgh, adjunkt ved Aalborg Universitet og PhD i smertevidenskab. Tilrettelæggere: Victoria Touveneau og Frederik Bjerre Andersen. Vært: Maja Thiele, læge og forsker. sygtnok@dr.dk

Hypnotisør og tidligere Bagedyst-vinder Tobias Hamann har følt sig nødsaget til at opsøge det usikre for at mærke sin tro. Det har ført ham ud på nogle selvdestruktive pilgrimsrejser, og til hans egen forfærdelse føler han sig ikke altid bange nok for at dø. Vært: Iben Maria Zeuthen.

«Hvis å stille en diagnose viser seg å umiddelbart dempe smertene, kan dette kanskje gi en bedre forståelse av de følelsesmessige faktorene»Smerter er noe alle har kjent på, enten det er fysiske eller psykiske plager det er snakk om. I dagens episode bidrar fysioterapeut Nikolai Bjerkestrand med kunnskap og erfaring rundt dette komplekse og myteomspunnede temaet. Hvorfor oppstår smerte, og hvordan kan vi sette en målestokk på den? Eller nærmere bestemt - gi en forklaring på smertens funksjon og hvor betydelig den er. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

https://www.drugabuse.gov/news-events/nida-notes/2020/12/how-the-brain-makes-pain-unpleasant Transkript: Marsha Lineham sier at smerte pluss motstand blir til lidelse. Det er altså to komponenter rundt dette med smerte: Smerten i seg selv, og den emosjonelle komponenten knyttet til smerteopplevelsen. En ny studie har avdekket at den emosjonelle delen av smerten, det som gjør at smerten oppleves som ubehag, er knyttet til en cluster av nerveceller i basolateral amygdala, den delen av hjernen som svarer opp følelser. I museforsøk viser forskerne at ved å blokkere disse cellene opplever musene ikke ubehaget ved smerten, selv om de fortsatt oppfatter smerten. Når musene ble utsatt for et smertefullt stimuli trakk de seg reflektorisk tilbake fra smerten, men de fikk ikke den eller vanlige reaksjonen ved å løpe vekk eller signalisere annet ubehag. Følsomheten for smerte øker med kroniske smerter, slik som neuropati. Denne ekstra følsomheten, altså den emosjonelle komponenten av smerten, ble også borte om cellene i amygdala ble blokkert. Dette kan også være et innfallspunkt ikke bare til fysisk smerte, men også emosjonell smerte, og smerte som døyves med rusmidler, men mer forskning vil da være nødvendig. --- Send in a voice message: https://anchor.fm/viten-paa-kort-tid/message

I denne episoden av G-punktet har Iselin besøk av Angelica Sophie Thorsen som åpent forteller om hvordan prosessen fra å være gutt til å bli jente - har vært. Hvordan var det å operere bort penis og våkne med en vagina? Hvordan fungere underlivet hennes nå? Har hun følelser i klitoris? Kan hun bli penetrert og spruter hun når hun kommer slik som hun gjorde da hun var gutt? See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/34-smerteterskel/ Støtt podcasten: https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true Smerteterskel vil si hvor mye smerte en person tåler. Ulike folk tåler smerte ulikt. Noen tåler mer smerte enn andre. Dette har med hvor høy smerteterskel man har. Noen blir for eksempel helt fra seg dersom de blir stukket av en veps. «Helt fra seg» vil si at man har en svært sterk reaksjon. Veps er et innsekt som er gul og svart og kan fly. De ligner på bier, men er langt mindre nyttige ettersom de ikke lager honning og stikker mer med brodden sin. Noen hopper opp og ned og hyler dersom de blir stukket av en veps, mens andre sitter helt rolige, akkurat som om ingenting har skjedd. Hvorfor har vi ulik smerteterskel? Hva bestemmer smerteterskelen vår? Kan vi påvirke den på noe vis slik at vi tåler mer smerte? Smerte består for det første av en ren biologisk del og for det andre hjernens oppfattelse av smertesignalene. Den biologiske delen er for eksempel smertesignal som blir sendt fra huden til hjernen når man blir stukket av en veps. Disse signalene blir sendt fra stedet man har blitt stukket til hjernen som oppfatter dem og tolker dem. Vår opplevelse av smerten er et resultat av hjernens tolkning av smertesignaler. Selv om smerte kan være veldig ubehagelig, er det en forsvarsmekanisme for å beskytte oss mot skade. For eksempel gjør smertesignaler at vi trekker bort hånda dersom vi tar på en varm stekepanne. Smerten beskytter oss mot mer skade. Likevel hender det at kroppen overreagerer. For eksempel har du sikkert kjent på den brennende følelsen av å spise chili. Chili er ikke farlig for oss, men kroppen overreagerer på et kjemisk stoff i chilien som gjør at det føles ut som om munnen brenner. Sentralnervesystemet, altså nervene og hjernen sammen, er nok det viktigste som bestemmer hvor mye smerte man føler. Hvis man prikker seg selv med en nål på samme sted flere ganger, vil smerte øke i intensitet. De lokale nervene i huden der man prikker med nåla sender de samme signalene. Hjernen tolker dem likevel som verre dersom det skjer på samme sted flere ganger. I tillegg kan smerter andre steder påvirke hvor mye man tåler og føler av smerte. Folk som allerede hadde vondt i kneet hadde mer vondt av nålestikkinga enn de som ikke hadde noe vondt i utgangspunktet. Dersom man har vondt et sted kan man bli overfølsom for smerte. For eksempel rapporterte personer som hadde gjort to operasjoner på kneet sitt større smerter ved andre operasjon enn første. Det gjorde altså mer vondt å operere kneet andre gangen enn første. En av de viktigste faktorene for hvor mye smerte vi tåler er genene våre. Likevel er det store variasjoner i hvor viktig genene er for oppfattelse av smerte. Alle typer smerte er ikke like. Det er forskjell på smerten man får når man skjærer seg med en kniv og på smerten man får av å bade i kaldt vann. Genene spiller en viktig rolle i mange typer smerte, men i varierende grad. I vår respons til kuldesmerte er genene ganske viktige. Genene bestemmer da 60% av vår respons til kuldesmerte. Dette vil si at hvor godt vi tåler smerte er også i stor grad bestemt av andre faktorer enn gener. For eksempel kan smerteterskelen vår endres eller påvirkes dersom vi opplever en kraftig smerteopplevelse, altså noe som gjorde veldig vondt. Dette er spesielt viktig tidlig i livet når man er liten. Sammenhengen man opplever smerte i er også viktig. For eksempel er det veldig vondt å føde et barn. Likevel får man noe positivt ut av smerten, nemlig et nytt familiemedlem! Å brekke et bein, derimot, er bare negativt.

Mot slutten av denne episoden vil jeg utfordre deg i en øvelse. Det skal handle om å leve et meningsfullt liv, forstå seg selv på et dypere plan, og forholde seg til lidelse og smerte på en måte som ikke knekker oss på midten. Spørsmålet er hvordan vi forstår vår egen smerte. Er smerte noe vi alltid forsøkt å vri oss unna, eventuelt distrahere oss selv når ubehaget er over oss, eller er nettopp ubehaget noe vi nesten interesserer oss for fordi det gjemmer på viktig informasjon om oss selv, våre verdier, relasjoner og måten vi lever livet på. Smerten er kanskje et viktig sendebud, og dersom vi tilstreber å unngå all smerte, lærer vi ikke noe nytt om oss selv. Vi er bevisste vesener, men mange ønsker å holde sin egen bevissthet fri for tunge tanker og vanskelige følelser. Det er naturlig at vi ikke ønsker at livets mørke sider fyller vår eksistens, men livet kan bli en lang flukt dersom vi ikke tåler en viss grad av angst, uro og melankoli. At vi faktisk er bevisst vår egen skjebne, at vi vet vi skal dø og kan reflektere over vår egen eksistens, er kanskje noe helt spesielt ved vår være i verden. At denne egenskapen kan volde oss ganske mye problemer, er det ingen tvil om, men samtidig kan vår selvbevissthet gi livet en dybde og kompleksitet som virkelig gir grobunn for et meningsfullt liv. Jeg må innom bibelhistorien som innledning til dagens episode. Det er Adam og Eva som plutselig ble selvbevisste da de ble klar ovr at de var nakne. I overført betydning oppdaget de sin sårbarhet og livets endelighet, noe som altså er en ganske tung erkjennelse. Tradisjon tro må vi ha et litt flåsete innlegg som illustrerer tematikken, og denne gangen er det Dave Allen som får ordet.Alle mennesker vil møte utfordringer, og Jung mente at den beste måten å møte dem på var å betrakte motbør og vanskeligheter som en test på våre etiske evner. Ved tidenes morgen var mennesket ubevisst, men så spiser Adam og Eva av kunnskapens tre, og de blir bevisste. De blir bevisst sin egen sårbarhet og dekker seg til for ikke å være nakne. Selvbevissthet gjør oss oppmerksomme på vår egen dødelighet, og dette er en enorm byrde å bære. En løsning på denne byrden er å returnere til en tilstand av ubevissthet. Det kan vi gjøre på flere måter. Vi kan drikke alkohol eller misbruke narkotika. Vi kan fraskrive oss ansvar og gjøre oss avhengige av andre. Vi kan nekte å bli voksne. Mange forsøker å leve så ubevisst som mulig, men det er ikke den beste løsningen på problemet. Istedenfor å lukke øynene kan vi åpne dem enda mer. Tanken er at litt bevissthet blir som en slags sykdom. Vi er bevisste nok til å innse at vi skal dø, men ikke modige nok til å konfrontere livsbetingelsene våre. Å være halvbevisst innebærer å leve et liv på flukt fra vår egen selvbevissthet. Ifølge Jung er det uklokt å fraskrive seg bevissthetens byrde. Målet er snarere å bli mer bevisst. Mens litt bevissthet blir til sykdom, kan man bli så bevisst at man når et nivå hvor bevisstheten blir sin egen kur. Målet er å møte livets smertefulle utfordringer med så mye bevissthet at alt blir integrert, og det er den mest potente medisin mot alle de eksistensielle katastrofene som følger i kjølvannet av selvbevissthet. Jung mente at denne tematikken gjennomsyrer hele den judeo-kristne tradisjonen, og mange av de andre store visdomstradisjonene, for den saks skyld. På mesterlig vis forklarer Jung at intet tre vokser helt inn i himmelriket, med mindre det har røtter helt ned til helvete. Jeg trodde at det var psykologien som hadde forstått at unnvikelse fører til kronisk lidelse, mens mer oppmerksomhet på det som gjør vondt, er veien til et rikere liv. Med andre ord må vi ned i helvete for å vokse helt inn i himmelriket. Psykologi betyr «læren om sjelen», og i sin moderne form har den eksistert siden midten av 1800-tallet. Nå forstår jeg at mye av innsikten som er systematisert i psykologifaget, er like gammel som menneskeheten. Hver uke møter jeg mennesker som blir sjokkert når jeg foreslår at vi skal dykke ned i problemene istedenfor å finne alternative løsninger for å sno oss unna.Når man som terapeut forsøker å lede mennesker ut av relasjonsproblemer, angst, depresjon, fortvilelse, sinne, bitterhet, forakt og andre mørke sinnstilstander og livssituasjoner, vil man at de skal slutte å unngå det som oppleves forferdelige. Som venn vil man kanskje foreslå at personen skal tenke på noe annet, gå en annen vei, ikke bry seg eller leve mer lettsindig, men som terapeut foreslår man altså det motsatte. Du må vie mer oppmerksomhet til det som gjør vondt. Av alle psykoterapeutiske strategier er dette på toppen av listen over de tingene som bidrar til bedre psykisk helse. Jeg har jobbet 15 år som psykoterapeut og møtt hundrevis av mennesker som ikke kjente til dette budskapet. Jeg var heller ikke klar over dette før jeg leste Jung på universitetet. Dybdepsykologien var tydelig på at det du trenger mest, finner du der du har minst lyst til å lete.I denne episoden vil jeg invitere deg til en øvelse. Denne øvelsen er hentet fra lydbokversjonen til Selvfølelsens Psykologi. Faste lyttere av SinnSyn vet at jeg har et såkalt «mentalt treningsstudio» på en plattform som heter Patreon. På denne plattformen kan man tegne et abonnement for å støtte dette prosjektet. Man kan selv velge beløp og hvor lenge man ønsker å bidra. Det er på mange måter kostnadskrevende å drifte en podcast, men med god hjelp fra mine Patreon-supportere, har jeg nå en mulighet til å prioritere og jobbe ukentlig med SinnSyn og WebPsykologen.no. Det setter jeg stor pris på, og som vanlig vil jeg rette en velfortjent takk til alle Patreon-Supportere. Patreon er altså et nettsted hvor man kan etablere et abonnement og få tilgang til masse ekstramateriale fra SinnSyn. Omtrent hver uke legger jeg ut nye episoder, øvelser, videomateriale og ikke minst lydbokversjonen av mine egne bøker. Både Sevfølelsens Psykologi og Jeg, meg selv og selvbildet inneholder tilsammen nærmere 50 øvelser, og jeg mener at øvelser er veldig viktig for å sjøsette innsikt i hverdagslivet. Vi kan forstå psykologi og all verdens selvutviklingsteorier på et intellektuelt plan, men vi er nødt til å forankre denne innsikten i praksis. I så henseende tror jeg at øvelser er viktige, og på patreon.com/sinnsyn, som jeg også kaller et «mental treningsstudio», fungerer mine bøker som et slags treningsprogram. Hver måned leser jeg et kapittel fra boka og avslutter med en øvelse. Mitt håp er at dette kan gjøre psykologien relevant for folk flest i det livet man lever. Denne uken leser jeg kapittel 8 i «Selvfølelsens Psykologi» og her skal du få en liten smakebit på en av øvelsene som hører til i det kapittelet om «Smerte og lidelse som en mulighet». Dersom det faller i smak, vil du finne mye mer i samme sjanger på patreon.com/sinnsyn. Er du en person som interesserer deg for psykologi og selvutvikling, finner verdi her på SinnSyn, har lyst til å støtte prosjektet med en liten sum i måneden, kan tenke deg mer SinnSyn hver måned og medlemskap på et «mentalt treningsstudio», så håper jeg å se deg på Patreon.Nå skal jeg fortsette i et slags dybdepsykologisk spor og jeg vil altså presentere deg for en øvelse hentet fra lydbokversjonen av «Selvfølelsens Psykologi». Det handler om vårt forhold til smerte. Er det noe vi bør unngå for enhver pris, eller noe vi bør dykke ned i for å forstå dypere lag i vår egen bevissthet?Sannsynligvis er smerte er et signal som forteller oss noe viktig. Når vi forsøker å unngå psykisk ubehag, enten vi distraherer oss selv med jobb, medisiner, alkohol eller overdreven trening, har vi valgt å leve med «bind for øynene». Av og til innvarsler livets ubehag en ny erkjennelse som sier noe om hvordan vi lever. Det bør vi lytte til! Dersom vi unnviker lidelse eller tolker den feil, blir vi sittende fast i smerten. Vi blir et offer for vår egen unnvikelse, og vi betaler med selvfølelse. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Mot slutten av denne episoden vil jeg utfordre deg i en øvelse. Det skal handle om å leve et meningsfullt liv, forstå seg selv på et dypere plan, og forholde seg til lidelse og smerte på en måte som ikke knekker oss på midten. Spørsmålet er hvordan vi forstår vår egen smerte. Er smerte noe vi alltid forsøkt å vri oss unna, eventuelt distrahere oss selv når ubehaget er over oss, eller er nettopp ubehaget noe vi nesten interesserer oss for fordi det gjemmer på viktig informasjon om oss selv, våre verdier, relasjoner og måten vi lever livet på. Smerten er kanskje et viktig sendebud, og dersom vi tilstreber å unngå all smerte, lærer vi ikke noe nytt om oss selv. Vi er bevisste vesener, men mange ønsker å holde sin egen bevissthet fri for tunge tanker og vanskelige følelser. Det er naturlig at vi ikke ønsker at livets mørke sider fyller vår eksistens, men livet kan bli en lang flukt dersom vi ikke tåler en viss grad av angst, uro og melankoli. At vi faktisk er bevisst vår egen skjebne, at vi vet vi skal dø og kan reflektere over vår egen eksistens, er kanskje noe helt spesielt ved vår være i verden. At denne egenskapen kan volde oss ganske mye problemer, er det ingen tvil om, men samtidig kan vår selvbevissthet gi livet en dybde og kompleksitet som virkelig gir grobunn for et meningsfullt liv. Jeg må innom bibelhistorien som innledning til dagens episode. Det er Adam og Eva som plutselig ble selvbevisste da de ble klar ovr at de var nakne. I overført betydning oppdaget de sin sårbarhet og livets endelighet, noe som altså er en ganske tung erkjennelse. Tradisjon tro må vi ha et litt flåsete innlegg som illustrerer tematikken, og denne gangen er det Dave Allen som får ordet.Alle mennesker vil møte utfordringer, og Jung mente at den beste måten å møte dem på var å betrakte motbør og vanskeligheter som en test på våre etiske evner. Ved tidenes morgen var mennesket ubevisst, men så spiser Adam og Eva av kunnskapens tre, og de blir bevisste. De blir bevisst sin egen sårbarhet og dekker seg til for ikke å være nakne. Selvbevissthet gjør oss oppmerksomme på vår egen dødelighet, og dette er en enorm byrde å bære. En løsning på denne byrden er å returnere til en tilstand av ubevissthet. Det kan vi gjøre på flere måter. Vi kan drikke alkohol eller misbruke narkotika. Vi kan fraskrive oss ansvar og gjøre oss avhengige av andre. Vi kan nekte å bli voksne. Mange forsøker å leve så ubevisst som mulig, men det er ikke den beste løsningen på problemet. Istedenfor å lukke øynene kan vi åpne dem enda mer. Tanken er at litt bevissthet blir som en slags sykdom. Vi er bevisste nok til å innse at vi skal dø, men ikke modige nok til å konfrontere livsbetingelsene våre. Å være halvbevisst innebærer å leve et liv på flukt fra vår egen selvbevissthet. Ifølge Jung er det uklokt å fraskrive seg bevissthetens byrde. Målet er snarere å bli mer bevisst. Mens litt bevissthet blir til sykdom, kan man bli så bevisst at man når et nivå hvor bevisstheten blir sin egen kur. Målet er å møte livets smertefulle utfordringer med så mye bevissthet at alt blir integrert, og det er den mest potente medisin mot alle de eksistensielle katastrofene som følger i kjølvannet av selvbevissthet. Jung mente at denne tematikken gjennomsyrer hele den judeo-kristne tradisjonen, og mange av de andre store visdomstradisjonene, for den saks skyld. På mesterlig vis forklarer Jung at intet tre vokser helt inn i himmelriket, med mindre det har røtter helt ned til helvete. Jeg trodde at det var psykologien som hadde forstått at unnvikelse fører til kronisk lidelse, mens mer oppmerksomhet på det som gjør vondt, er veien til et rikere liv. Med andre ord må vi ned i helvete for å vokse helt inn i himmelriket. Psykologi betyr «læren om sjelen», og i sin moderne form har den eksistert siden midten av 1800-tallet. Nå forstår jeg at mye av innsikten som er systematisert i psykologifaget, er like gammel som menneskeheten. Hver uke møter jeg mennesker som blir sjokkert når jeg foreslår at vi skal dykke ned i problemene istedenfor å finne alternative løsninger for å sno oss unna.Når man som terapeut forsøker å lede mennesker ut av relasjonsproblemer, angst, depresjon, fortvilelse, sinne, bitterhet, forakt og andre mørke sinnstilstander og livssituasjoner, vil man at de skal slutte å unngå det som oppleves forferdelige. Som venn vil man kanskje foreslå at personen skal tenke på noe annet, gå en annen vei, ikke bry seg eller leve mer lettsindig, men som terapeut foreslår man altså det motsatte. Du må vie mer oppmerksomhet til det som gjør vondt. Av alle psykoterapeutiske strategier er dette på toppen av listen over de tingene som bidrar til bedre psykisk helse. Jeg har jobbet 15 år som psykoterapeut og møtt hundrevis av mennesker som ikke kjente til dette budskapet. Jeg var heller ikke klar over dette før jeg leste Jung på universitetet. Dybdepsykologien var tydelig på at det du trenger mest, finner du der du har minst lyst til å lete.I denne episoden vil jeg invitere deg til en øvelse. Denne øvelsen er hentet fra lydbokversjonen til Selvfølelsens Psykologi. Faste lyttere av SinnSyn vet at jeg har et såkalt «mentalt treningsstudio» på en plattform som heter Patreon. På denne plattformen kan man tegne et abonnement for å støtte dette prosjektet. Man kan selv velge beløp og hvor lenge man ønsker å bidra. Det er på mange måter kostnadskrevende å drifte en podcast, men med god hjelp fra mine Patreon-supportere, har jeg nå en mulighet til å prioritere og jobbe ukentlig med SinnSyn og WebPsykologen.no. Det setter jeg stor pris på, og som vanlig vil jeg rette en velfortjent takk til alle Patreon-Supportere. Patreon er altså et nettsted hvor man kan etablere et abonnement og få tilgang til masse ekstramateriale fra SinnSyn. Omtrent hver uke legger jeg ut nye episoder, øvelser, videomateriale og ikke minst lydbokversjonen av mine egne bøker. Både Sevfølelsens Psykologi og Jeg, meg selv og selvbildet inneholder tilsammen nærmere 50 øvelser, og jeg mener at øvelser er veldig viktig for å sjøsette innsikt i hverdagslivet. Vi kan forstå psykologi og all verdens selvutviklingsteorier på et intellektuelt plan, men vi er nødt til å forankre denne innsikten i praksis. I så henseende tror jeg at øvelser er viktige, og på patreon.com/sinnsyn, som jeg også kaller et «mental treningsstudio», fungerer mine bøker som et slags treningsprogram. Hver måned leser jeg et kapittel fra boka og avslutter med en øvelse. Mitt håp er at dette kan gjøre psykologien relevant for folk flest i det livet man lever. Denne uken leser jeg kapittel 8 i «Selvfølelsens Psykologi» og her skal du få en liten smakebit på en av øvelsene som hører til i det kapittelet om «Smerte og lidelse som en mulighet». Dersom det faller i smak, vil du finne mye mer i samme sjanger på patreon.com/sinnsyn. Er du en person som interesserer deg for psykologi og selvutvikling, finner verdi her på SinnSyn, har lyst til å støtte prosjektet med en liten sum i måneden, kan tenke deg mer SinnSyn hver måned og medlemskap på et «mentalt treningsstudio», så håper jeg å se deg på Patreon.Nå skal jeg fortsette i et slags dybdepsykologisk spor og jeg vil altså presentere deg for en øvelse hentet fra lydbokversjonen av «Selvfølelsens Psykologi». Det handler om vårt forhold til smerte. Er det noe vi bør unngå for enhver pris, eller noe vi bør dykke ned i for å forstå dypere lag i vår egen bevissthet?Sannsynligvis er smerte er et signal som forteller oss noe viktig. Når vi forsøker å unngå psykisk ubehag, enten vi distraherer oss selv med jobb, medisiner, alkohol eller overdreven trening, har vi valgt å leve med «bind for øynene». Av og til innvarsler livets ubehag en ny erkjennelse som sier noe om hvordan vi lever. Det bør vi lytte til! Dersom vi unnviker lidelse eller tolker den feil, blir vi sittende fast i smerten. Vi blir et offer for vår egen unnvikelse, og vi betaler med selvfølelse. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Smerter - og hvordan man behandler dem - er et enormt misforstået område. For hvor din oplevelse af smerte altid er ægte, så er der god grund til at sætte spørgsmålstegn ved årsagen. Hvad mener vi med det? Og hvad har smerter at gøre med Toblerone, et gaskomfur, og din overbekymrede mor? Det får du svaret på i denne episode, hvor vi har fået Thor Stæhr i studiet til en snak om smerter - og hvordan du giver slip på dem.

Vi starter dagens program på ryggen af Jacob. Han vågnede nemlig med ondt i rygsøjlen. Smerten viste sig dog at komme fra en velplaceret bums, og derfor leder vi efter nogle, der har haft en virkelig sløjt placeret og dårligt timet bums. Karsten var bange for, at han havde tarmkræft, men heldigvis var det bare en stor bums lige i brevsprækken. Peter måtte forbi samaritterne på Roskilde festival, da en bums i skridtet blev for uoverkommelig. Vi trækker en seddel i Bjørne Corydon, og leder efter nogle, der har været erklæret terminal for efterfølgende at blive erklæret rask. Det har Henrik, der fortæller om et svært kræftforløb, hvor han lige nu er kræftfri. På baggrund af gårsdagens "Sjovt Du Sir' Det" leder vi efter nogle, hvis job i dag passer virkelig dårligt med deres fortid. Camilla oplevede engang en meget traumatiserende flyvetur. I dag sælger hun flyrejser med god samvittighed. Ulovlig deling af billeder og videoer på nettet er et tema på kanalen hele ugen. Det kan nogle gange være svært at vide, hvad man skal gøre, når man er offer for ulovlig deling. I dag leder vi efter nogle, der har oplevet at få delt et ikke-seksuelt billede på nettet, som de var rigtig trætte af. Jeppe meldte sig syg fra arbejde, så han kunne komme med vennerne i limousine. Den fede tur skulle selvfølgelig deles, hvilket er et problem, når man er venner med sin chef på Facebook. Peter blev ufrivilligt en del af en snorkeplasterreklame på nettet, da hans kone delte et drillebillede af ham på nettet. Nyheden om at optagelserne til den syvende 'Mission Impossible'-film, der skal indspilles i Venedig, og som er blevet sat på pause grundet coronavirus, inspirerer Andreas, der vinder dagens Nyhedsbingo. Vi leder derfor efter nogle, der har været med til at udsætte en film eller tv-optagelse. Morten var statist i Forbrydelsen og havde svært ved at finde rundt på P-pladsen. Vi er tilbage med indslaget: "Det værste, jeg kan forstille mig". På baggrund af en lytters værste frygt søger vi nogle, der har stukket deres hånd i en blender. Mads og hans bror udfordrede hinanden til at stikke hånden ned i en tændt blender. Det gik bedre for Mads end for brormand. Værter: Andreas Kousholt og Jacob Weil.

Prædiken i Løvel kirke Anden juledag 2019

Det er snart valg, og vi er deprimerede. Derfor har vi fundet det mest valgagtige slik, synes vi selv, og smager på det og (be)dømmer det hårdt, men retfærdigt! Vi vender alt mellem himmel og jord, fordi vi er lidt distræte, og så vil vi utroligt gerne holde nogle moon-parties. GUF FORNØJELSE! Støt os: 10er: https://fredagsslik.10er.dk Twitter: @fredagsslikpod Instagram: @fredagsslikpodcast

I Dødens Land, Teolkursus 2019

I komponist Louise Alenius' barndomshjem var søndagene dedikeret til Richard Wagners operaer. Især mødet med ouverturen fra Tannhäuser var grænseoverskridende og følelsesmæssigt invaderende, men det lærte også Louise at give sig hen til et stykke musik og lytte dedikeret og tålmodigt. Den tilgang er i høj grad kommet til at præge Louises egen praksis som komponist og lytter. Louise Alenius er aktuel med musikinstallationen ”TÊTE”, som består af et 3.5m højt, hult træhoved bygget op omkring et nyt musikalsk værk. Det kan opleves på galleriet Eighteen (http://eighteen.gallery/2019/03/23/tete-de-louise-alenius/) indtil 27. april. Varighed: 7:59

Lidelsen er intuitionens og visdommens kilde Foredraget Lidelsen – visdommens kilde er afholdt af Ole Therkelsen i Martinus Center Klint, den 28.05.2005 Smerten og lidelsen viser vejen til sandheden og livet I følge Martinus er smertefulde erfaringer er vejen til fuldkommenhed. Alle mennesker skal føle den samme mængde smerte og lidelse for at få den samme medfølelse … Læs videre "OT323. Lidelsen er intuitionens og visdommens kilde." The post OT323. Lidelsen er intuitionens og visdommens kilde. appeared first on Ole Therkelsen.

Lidelsen er intuitionens og visdommens kilde Foredraget Lidelsen – visdommens kilde er afholdt af Ole Therkelsen i Martinus Center Klint, den 28.05.2005 Smerten og lidelsen viser vejen til sandheden og livet I følge Martinus er smertefulde erfaringer er vejen til fuldkommenhed. Alle mennesker skal føle den samme mængde smerte og lidelse for at få den samme medfølelse … Læs videre "OT323. Lidelsen er intuitionens og visdommens kilde." The post OT323. Lidelsen er intuitionens og visdommens kilde. appeared first on Ole Therkelsen.

En 8-årig pige kunne lige nå at lege udenfor lidt længere, inden aftensmaden var klar. Hun kom ikke hjem igen, men allerede samme aften afslørede gerningsmanden sig selv ved en fejl. Vi taler også om en fars sorg over at have mistet sin kone og to små børn. Smerten var så altopslugende, at han til sidst besluttede sig for at hævne deres død. Musik: www.bensound.com

Det er både scary og imponerende, hvor gode vi er til at lukke ting ude, lukke ned for den fysiske smerte. Man kan gå og have ondt i sin krop, med sin fordøjelse eller immunforsvaret - på et tidspunkt lukker man bare af og accepterer det. Så tænker man - sådan er det at være mig. Men det behøver ikke være sådan. Man kan også have emotionel smerte, og så forsøger man at lægge det til side. Men der er alligevel et eller andet. Tænk hvis man kunne få adgang til dedikation fra psyken og det emotionelle apparat og kroppen, så man kunne bruge det til noget andet. Gad vide, hvordan det ser ud, når jeg ikke bekymrer mig, bærer på sorg, krummer mig sammen?   www.thinkaboutit.dk/blog www.enneagrammetnextlevel.dk  

Sælgeren ønsker, at kunderne siger “ja" og gør alt, hvad der er muligt, for at undgå et "nej". Men for at undgå at spilde din og de potentielle kunders tid, skal du søge en afklaring. Du skal jagte “nej"!

I denne episode har vi besøg af PhD i socialpsykologi Jytte Vikkelsøe til en snak om de helt store emner:  parforhold, ægteskab, kærlighed og traumer (det som hun kalder for ‘sår’). Overordnet set snakker vi om hvorfor det lader til at ingen af os helt kan finde ud af parforhold. Vi tror det er en snak rigtig mange vil kunne bruge til at blive mere bevidste om nogle mønstre og mekanismer i deres forhold. Og selv hvis det ikke er det man er på udkig efter, tror vi, at det vil være interessant at lytte med. Vi nød denne snak til fulde og håber I også vil gøre det Vi snakker blandt andet om: Hvordan den du forelsker dig i både forløser og krænker dig Hvorfor dine ubevidste sår fra barndommen skaber dynamikken i dit parforhold Parforholdets paradoks At forestillingen om det konfliktløse perfekte parforhold er falsk. Forskellen på ‘situationssår’ og ‘processår’ Forskellen på selvværd og selvtillid Ægteskabets historiske udvikling i de sidste århundrede At tage ansvar for at forløse forholdets potentiale Villigheden til at gå ind i smerten

Bonus: dypt inne i Lønsjgemakkene finnes et sted hvor du virkelig hører avgjørelsene tas.Velkommen inn.

Nils Åge Aune kommer med en viktig påminnelse: Vi må ikke glemme den som opplever smerte i livet. Smerten blir lettere å bære for den som opplever å ikke være glemt, og overlatt til egen ensomhet. Vi må våge å være nær den som lider, slik Gud ønsker å være nær den som kjenner smerten.

Interview Ilse JohnsenAt miste et barn, sorg, krise, magtesløshed, hvordan kommer man videre i livet, når man har mistet den man elsker?Hør Ilse og Kjeld Johnsens historie om den aften i marts måned, hvor de mistede Janne i en trafikulykke.Befinder man sig i en stor sorg, er det ofte naturligt at søge på nettet, samt låne bøger der omhandler emnet. Det kan være vigtigt i sin egen sorgproces at høre, hvordan andre kom videre. Jeg har lavet dette interview, fordi jeg tror at man har brug for at "møde" / høre om eller læse om andre der har været igennem det samme - for at få et håb om, at der er en vej igennem sorgen og smerten.I interviewet kommer vi blandt andet rundt om følgende:Hvad har man brug for fra venner og familie i en sådan situation? Hvordan kommer man tilbage til jobbet og til hverdagen? Dagligdagen. Smerten. Krisehjælp. Præsten. At tage billeder. At gå til fest. Et nyt syn på livet. Overvejelser omkring selve begravelsen. Åndelig og spirituel interesse. Forældrenes kontakt til Janne via medier, eller når Janne selv forsøgte at give tegn fra sig.Ilse og Kjeld har udgivet gratis bogen "Janne - beyond life" eller på dansk "Janne er ikke mere", både for at bearbejde processen, men også for at kunne hjælpe andre.Bogen er i to dele. Første del handler om den sorg de oplevede.I bogen deler de deres private tanker og følelser, og fortæller hvordan Janne var som person og de gengiver de digte, som de fandt efter hendes død. I digtene er det som om , Janne forudsiger sin egen død.Bogens anden del handler om de mange uforklarlige oplevelser de kom ud for efter Jannes død.De beretter om meddelelserne de modtog gennem medierneMarion Dampier-Jeans, Nita Saunders og Billy Cook.Bogen slutter med "En Guided Oplevelse" af mediet Graham BishopLydfilen varer 64 minutter og har nr. 33. Hør den på harthimmer.dk/podcastSorg-Bøger der kan anbefales: Litteraturliste_1 samt Litteraturliste_2Links: Forældreforeningen Vi har mistet et barn.Sorggruppe i København: v/Psykolog Anette Espeland, Tlf: 39270037Hendes hjemmesideInterviewet er lavet af og tilhører: Jette HarthimmerDu kan på min hjemmeside også høre mine interviews med de to omtalte medier Marion Dampier-Jeans samt det engelske medie Billy Cook.