Podcasts about atlanteren

SM mandag svinger seg inn i dagens sending med hengekøyetur og haikudikt. I tillegg har vi intervju med Vegard Tenold Aase med en stemningsraopport fra over Atlanteren. Her er en liten Teaser på sendingens haiku-dikt: "Putin i sitt hus Han finner frem sin kefir Torsdagsmøte snart" Men for resten så må du høre resten av sendingen! Produsent: Lina Halvorsen Hvamstad Ansvarlig redaktør: Sofie Larsen Nesdal

Vi får stadig inn temaønsker fra Fondspoddens faste følgere, og et ønsketema som har gått igjen mange ganger er faktorfond. Hva er egentlig et faktorfond? Hvordan passer det inn i en portefølje? Håvard får besøk av forvalter Kjell Morten Hamre for å gjøre et dypdykk i denne litt spesielle fondstypen. Men vi kommer ikke helt utenom alle nyhetene som spyttes ut fra den andre siden av Atlanteren heller. Trusler om skyhøye tollsatser kastes nå i øst og vest fra den nyslåtte presidenten. Ingen fare for at det blir kjedelig i finansmarkedene helt ennå.

Homolobbyen kommer ramlende midt i jula, og gir deg akkurat den pausen du trenger fra familien eller ved bassengkanten, alt etter hva slags jul du feirer.Gutta legger ikke skjul på at de har tenkt å nyte julaften fra hver sin solseng på hver sin side av Atlanteren, men takket være lytterne blir det opptil flere julete spørsmål som besvares:Hvordan si fra at man vil feire sin egen jul på sin egen måte?Hvordan komme seg unna julekosen?Ribbe eller pinnekjøtt?Og hvilke nyttårsforsetter skal brytes?Men slapp av, det er ikke jul alt som glitrer: Noe er også bare dine glitrende homovenner i øret. For hva gjør du hvis niesen din har bryllupsfest SAMME DAG som prideparaden du elsker å delta på? Og hva gjør du hvis du er 31 år og aldri har vært på en homobar?Følg med! Fasit kommer i denne episoden. Lytt og lek, Homolobbyen sier det som det er!Vær en ekstra god homolobbyist: Besøk oss på homolobbyen.no og send anonymt spørsmål på homolobbyen.no/kontakt Finn lenke til Homolobbyen i din podkastapp på podkast.homolobbyen.no Følg oss på instagram @homolobbyenpodkast

Henrik ligger ikke på latsiden selv om Tor er borte og serverer en time stappet med løpesko, egenskaper, karbonplate-detox, Berserker og håper på en fransk mustasje på startstreken i Paris. Med seg fra andre siden av Atlanteren har han friidrettsutøver Magnus Tuv Myhre som er på treningsleir i Flagstaff. Etter en ikke-knirkefri vinter med skade og sykdom er han forsiktig optimistisk for sesongen og har 5000 meter i kikkerten for både EM og OL. I kofferten har Magnus blant annet Deviate Nitro Elite 2, Deviate Nitro 3, Fast-R Nitro Elite 2, Liberate Nitro 2 og Foreverrun Nitro. Henrik graver i hvilke sko som brukes til hva og liker det han hører, men etterlyser sin Puma-favoritt, Velocity Nitro 3. I det Magnus legger ut på treningsøkt ringer Henrik opp Product Manager i Puma, Conor Cashin i Boston. Han har vært aktiv løper i en årrekke og har Asics Gel-Cumulus som all-time favorittsko, mens Puma Magnify Nitro 2 troner på topp om han skal velge fra dagens skopark. Conor setter spørsmålstegn til hvorvidt han kanskje er litt partisk iom det var den første skoen han var med på å utvikle fra start til slutt. Men det er jo er god løpesko så han holder på sitt.

Øyvind Osjord er den yngste CFO i noe notert foretak på Oslo Børs, han er kåret til en av E24s økonomistjerner, han har rodd 5.500 kilometer i åpen båt over Atlanteren, og innstillingen hans er at alt bør automatiseres. Hvordan former dette rollen hans som CFO, og hva er nøkkelen til hans rakettkarriere? Ikke minst, hva mener Øyvind er de viktigste oppgavene å automatisere i økonomifunksjonen og hvordan lykkes man med det?Vil du bli bedre kjent med våre CFO services? Se cfo.deloitte.no. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Henrik og Tor hanker inn folk fra både nær og fjern, og har med seg orienteringsløper Andrine Benjaminsen på linje fra Århus, samt Sauconys Director of Product Engineering, Luca Ciccone fra andre siden av Atlanteren. Andrine har en lang merittliste innen orientering og er Norgesmester i orientering, sprint, knock-out sprint, mellomdistanse, langdistanse, og ultra langdistanse. Kun nattorientering mangler før listen er komplett. Hun er sponset av Saucony og lister opp Endorphin Speed, Endorphin Shift, Triumph og Ride som løpesko med flest kilometer i treningsloggen, mens Sinister gjerne tas frem på sprintorientering. På toppen av favorittlista står Endorphin Speed og Edge, en hybrid terrengsko med karbonplate. Fra Boston gløder som vanlig Luca av entusiasme og deler gjerne detaljene rundt oppgraderingen av Endorphin Speed og Pro i 4. versjon, samt Guide 17 som har fått en ny konstruksjon i mellomsålen. Ukens dose med løpeskonerding er herved servert!

Når kravene ikke blir oppfylt, stikker de to gislene av til Torp Flyplass for å vente på et fly over Atlanteren. Frode følger etter, og vet han har lovet dem noe han ikke kan holde. Men kan han gjenopprette kontakten med gisseltakerne?En ekstra takk til Anne Birte Brunvold Tørstad for viktig hjelp til research. Become a member at https://plus.acast.com/s/en-mork-historie. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Atlanterhavet, 1973. Under en rasende orkan forsvinner to store og moderne norske lasteskip. På en redningsflåte kjemper Stein Gabrielsen for livet i 3 døgn. I NRK Radio fra 12.10.23. Hør alle episodene i appen NRK Radio

I vikingtida og mellomalderen segla forfedrane våre til Istanbul og Amerika – utan kart og kompass, for ikkje å snakke om GPS og kartplottar. Korleis fann dei fram, og kva slag modell av landskapet hadde dei i hovudet? Lena Lisdotter Börjesson har gjort mange praktiske forsøk som tyder på at med konsentrasjon og erfaring, så kan ein krysse Atlanteren med rimeleg presisjon utan noko slag navigasjonsinstrument. Fleire stikkord: Himmelretningar, orienteringssystem, mentalt kart, terminologi, roing, distanseeiningar på land og sjø, vika sjóvar / veke sjøs, rǫst / rast, sjømil, nautisk mil, solstein / sólarsteinn / leiðarsteinn, solkompass, "solskuggefjøl", tidsrekning, sjudagarsveka, Innspela 30.6.2023

Hun er den ene kreative hjernehalvdelen, og den ubestridte frontfiguren, i Darling West, et av Norges mest kritikerroste band. Hun har også spilt sammen med flere andre, alt fra Marit Larsen og Sigvart Dagsland til Northern Belle og Stein Torleif Bjella. I denne episoden snakker hun om hvordan en karriere som blomsterdekoratør brått sendte henne inn i musikkbransjen, først som ivrig konsument og rundstykkebaker på turné og til å fronte et band som turnerer flittig på begge sider av Atlanteren.

I 2016 ble Terje Toftenes diagnostisert med en sjelden og uhelbredelig form for lymfekreft. Med hjelp av alternativ medisin, ble han frisk.Da han etter friskmeldingen stilte seg til rådighet for forskning, var svaret fra Radiumhospitalet: "Vi har ikke tid til å forske på dem som blir friske". I stedet lød beskjeden: "At du ble syk var uflaks, at du ble frisk var flaks."Etter friskmeldingen la Terje ut på en reise både over Atlanteren og Europa for å treffe forskere som leter etter kreftens årsaker. Hva han fant ut og lærte på denne reisen, har han dokumentert i filmen "Fri fra kreft" (2019) og i boken med samme navn (2021).https://www.newparadigm.no

I denne episoden av Knepp er Finn Myrstad gjest i studio. Finn er fagdirektør for digitale tjenester i Forbrukerrådet, hvor han arbeider med digitale rettigheter. Han leder også digitalkomiteen i det transatlantiske forbrukernettverket, TACD, med 80 medlemsorganisasjoner fra begge sider av Atlanteren. Arbeidet har blant annet involvert analyser av apper og internettilkoblede dingser, som har ført til flere klager til Forbrukertilsynet og Datatilsynet. Myrstad har holdt foredrag på Harvard, Princeton, teknologikonferansen SXSW, G20, Europaparlamentet og sist på TED-scenen i New York.Podcasten er ledet av Ann-Kristin Hansen, daglig leder i Kvesst og Fredrik Matheson, kreativ leder i BEKK.Lytt og abonner på podcasten i Spotify: https://open.spotify.com/show/6gtBZTh8ummtqYTK5k7Q0OLytt og abonner på podcasten i Apple: https://podcasts.apple.com/us/podcast/knepp/id1674141932

President Joe Biden i USA og partiene Rødt og SV har dannet felles front mot tilbakekjøp av aksjer. Det mener superinvestor Warren Buffett kvalifiserer til å bli kalt økonomisk analfabetisme. I ukens episode av Finansredaksjonen snakker vi om bakgrunnen for den rørende enigheten som har oppstått over Atlanteren mellom president Joe Biden og de norske partiene på venstresiden. En fellesnevner er at de begge ønsker å skattlegge børsnoterte selskaper som kjøper opp egne aksjer i markedet. Biden for å «straffe» oljeselskapene, fordi de ikke bruker penger på å produsere mer olje istedenfor å kjøpe egne aksjer. Rødt og SV fordi de mener tilbakekjøp er for skattegunstig sammenlignet med utbytte. Biden har allerede innført en skatt på én prosent på tilbakekjøp, noe til finansminister Trygve Slagsvold Vedum.Det er mye annet å si om tilbakekjøp av egne aksjer enn at det er et nytt mulig skatteobjekt. For eksempel at analyser viser at selskapene er omtrent like dårlig på timing ved aksjekjøp som alle andre investorer. Det betyr at de kjøper tilbake egne aksjer når de har høy kurs, mens de ikke gjør det når kursen er lav. Vi snakker også om den seiglivede myten om at aksjekursen stiger når selskapene kjøper tilbake egne aksjer. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Simen Havig-Gjelseth har padlet kajakk rundt både Nordaustlandet på Svalbard og Sør-Georgia i Sør-Atlanteren. Han har også forsøkt å runde Spitsbergen, og klarte det nesten. Hvorfor han ikke kom helt rundt på den turen får du høre mer om i dagens episode. I tillegg prater vi om planlegging av langturer, forholdsregler mot isbjørn, gruppedynamikk, kajakkreparasjoner i felt, elefantsel, drivis og hva som egentlig skal til før man kan utløse en nødpeilesender. Bli med i det digitale turlaget rundt Podkasten Uteliv på PatreonBesøk min kommersielle samarbeidspartner Barents Outdoor AS Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Da Lars Marius Leine fikk tilbud om å seile over Atlanteren av et vennepar grep han sjansen begjerlig. Vel fremme på Barbados etter fin tur over dammen, jobber tankene hans allerede med neste tur. Da tar han med familien på den samme ettårige rundturen. Lars Leine er ivrig medlem av 100 Nautiske Klubben og har seilt norskekysten utallige ganger. Hør hans betraktninger om hvorfor vi bør seile mer og lenger - og ikke minst drøm deg bort til hans fortelling om ensomme nattevakter under stjernehimmelen på Atlanterhavet. Explore Norths podcast er en del av Norges Seilforbunds satsning på friluftsliv og en del av 100 Nautiske klubben.  Her kan du høre de tidligere podcastene fra Explore North. Du kan også høre podcastene på din mobil via appen Stitcher eller finne oss på iTunes. Er du på jakt etter inspirasjon til å seile mer i hjemlige farvann så anbefales, uten å rødme, boken Norske kystperler – hvordan og hvorfor seile verdens vakreste kyst. Jeg har nylig publisert boken Kunsten å ligge godt for anker: Ankringsteknikker på Kindle. Hvis du er interessert i å holde sjekk på vedlikehold, reservedeler, sikkerhetsutstyr, proviantering og mye annet om bord, så kan jeg trygt anbefale løsningen til Aquator Marine.  

Det skorter ikke på nyheter denne uken. En tysk prins har blitt arrestert for å planlegge statskupp, i Storbritannia forberedes det til kroning, og over Atlanteren har en etterlengtet dokumentar kommet ut. Alt dette og mere til i ukens episode av Undersåttene! Vi lyttes!

Er det ikkje på tide å gå i demonstrasjonstog for den stakkars avokadoen? Først skal han fraktast på skip, umoden og engsteleg – over Atlanteren, for deretter å hamne i matavfallet fordi den råtnar straks den ser dagslys. Hildegunn og Leif-Per krev av nokon må ta grep! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tre raringer fekter med fascinerende fakta.  Nordmann på poljakt, revolusjon til havs, og en skikkelig drittkniv. Raringer:Marte Julie Sætra (@martejulie92),Gunhild Aasprang (@aasprang),Andreas Wahl (@vitenwahl)

Tre unge menn, Stian Georg Kjellin Berg (26), Brage Jarl Kjellin Berg (22) og Herman Johansen (25), fikk med seg en ikke fult så ung i faktisk alder, Martin Kamperhaug (44), på drømmeturen over Atlanterhavet i en 77-modell Forgus 31. Det ble trekkspill, trompet, håndstyring under stjernene og fullbefarne unge seilere i løpet av de 3100 nautiske milene. Du kan følge Libertine II på Instagram, og hvis du har lyst på en båt som er testet og befinner seg under en varmere himmel så ligger båten til salgs. Explore Norths podcast er en del av Norges Seilforbunds satsning på friluftsliv og en del av 100 Nautiske klubben. Podcasten er støttet av Raymarine. Her kan du høre de tidligere podcastene fra Explore North. Du kan også høre podcastene på din mobil via appen Stitcher eller finne oss på iTunes. Er du på jakt etter inspirasjon til å seile mer i hjemlige farvann så anbefales, uten å rødme, boken Norske kystperler – hvordan og hvorfor seile verdens vakreste kyst. Gratis forsendelse frem til jul. Jeg har akkurat publisert boken Kunsten å ligge godt for anker: Ankringsteknikker på Kindle.

Når kravene ikke blir oppfylt, stikker de to gislene av til Torp Flyplass for å vente på et fly over Atlanteren. Frode følger etter, og vet han har lovet dem noe han ikke kan holde. Men kan han gjenopprette kontakten med gisseltakerne?En ekstra takk til Anne Birte Brunvold Tørstad for viktig hjelp til research. Become a member at https://plus.acast.com/s/en-mork-historie. Our GDPR privacy policy was updated on August 8, 2022. Visit acast.com/privacy for more information.

Thomas Nilsson er å se på TVNorge og Discivery+ skjermene i disse dager som skipper i kjendis/reality-serien Over Atlanteren. Vi tok en lang prat med ham om livet om bord på den 18 døgn lange seilasen, seilingen og selvfølgelig plast i havet - for det er tross alt det Thomas brenner for seiling og #HoldHavetRent.  Du får også høre et lite utdrag av Lars Lillo-Stenbergs låt Det er havet er størst som ble til midt ute i Atlanterhavet. Explore Norths podcast er en del av Norges Seilforbunds satsning på friluftsliv og en del av 100 Nautiske klubben. Podcasten er støttet av Raymarine. Her kan du høre de tidligere podcastene fra Explore North. Du kan også høre podcastene på din mobil via appen Stitcher eller finne oss på iTunes. Er du på jakt etter inspirasjon til å seile mer i hjemlige farvann så anbefales, uten å rødme, boken Norske kystperler – hvordan og hvorfor seile verdens vakreste kyst. Jeg har akkurat publisert boken Kunsten å ligge godt for anker: Ankringsteknikker på Kindle.

Tucker Carlson hadde i natt en meget sterk innlednining, hvor han tok utgangspunkt i Bidens tale om vaksinetvang for ansatte. Det har aldri skjedd før at en president snur på en femøring og går inn for noe som flere representanter for regimet har sagt er uaktuelt. Disse svingningene får liten oppmerksomhet i norske medier, som helt vil fremstille Biden-regimet som normalt. Biden-regimet er ikke normalt. Det styrer mot et autoritært USA der folk bare har å innordne seg og ikke mukke. Hvis Biden slipper unna med dette pålegget har han åpnet en dør inn til borgernes underkastelse. Det vil garantert også ha ringvirkninger på vår side av Atlanteren. Videoen er klar til å sees via Rumble så snart den er ferdig prosessert. Følg oss der! Følg oss på Odysee! Følg oss også på PodBean, iTunes, og alle steder podcasts finnes. Husk å rate oss med 5 stjerner, så flere likesinnede sannhetssøkere finner oss der! Kjøp Alf R. Jacobsens sensasjonelle «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!

I denne ukens episode snakker Bjørn, Magnus og Espen med Per-Arnfinn Brekke. Per-Arnfinn er en dedikert Engelsk Setter-mann og blant annet innehaver av Kennel Storeskar. Per-Arnfinn har brukt mye tid og ressurser på å finne frem til opphavet til stamhunden til Kennel Storeskar - Bozeann´s Mosley aka Rocky. Rocky er den beste Derby hunden i USA (til dagsdato ) uansett rase, og innlemmet i "Field Dogs Hall of Fame" Bli med Per-Arnfinn på en spennende reise over Atlanteren etter det amerikanske gullet... Vi høres!

Geir Barstein ble, kanskje ikke så rart, helfrelst seiler som mannskap på Skydancer Norge-Svalbard og over Atlanteren. I fjor kjøpte han like godt RX II, båten som ble den første norske turbåten til å seile rundt Nordpolen i 2009-2010, og etablerte seg som båtboer i Vollen, Asker. Nå jobber han seg gradvis inn i rollen som skipper på egen skute, og drømmer om å seile tilbake til Svalbard. Explore Norths podcast er en del av Norges Seilforbunds satsning på friluftsliv og en del av 100 Nautiske klubben. Podcasten er støttet av Raymarine. Her kan du høre de tidligere podcastene fra Explore North. Du kan også høre podcastene på din mobil via appen Stitcher eller finne oss på iTunes. Er du på jakt etter inspirasjon til å seile mer i hjemlige farvann så anbefales, uten å rødme, boken Norske kystperler - hvordan og hvorfor seile verdens vakreste kyst.

Du har kanskje sett en brunkinn- eller klatre-parula i det siste. For disse to spurveartene har uventet dukket opp i Norge. Betyr dette at klimaet endrer seg eller at noen har flydd feil? Vi spør en ornitolog om alt vi lurer på om fugl.

Moria-leiren går opp i røyk, en lenge lenge lenge varslet katastrofe, og Norge tar imot – hold deg fast – 50 flyktninger. Er det nok? I mellomtiden, over Atlanteren, har valgkampen vært fryktelig stabil så langt. Lahlum og Lysbakken snakker om hva som kan være potensielle «game changers» for både Biden og Trump. En mulig game changer denne uken: Trump har – i opptak! – innrømmet at han spilte ned koronaviruset – som jo nå har tatt ... 200.000 liv. Og han har blitt nominert til Nobels fredspris! Av Christian Tybring-Gjedde! Game changer! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Er norsk politikk mer amerikanisert i dag en 50 år siden? Mange mener Eks-Formann i FrP Carl I. Hagen har skylden i det. Den evige kontroversielle politikeren diskuterer likheter og ulikheter med vår nabo over Atlanteren, egne erfaringer og mye mer i denne episoden av Mitt Amerika. Vi får også bl.a. høre om hans tid som sjømann i USA. Bli med i vår Facebookgruppe og bli med på diskusjonen. Søk etter 'Mitt Amerika - Podcast'. Programleder: Hans-Olav Thyvold Produsent: Johannes Grindheim Ølfernes

Johannes har reist til Norge, og kan fortelle oss hvordan det er å reise over Atlanteren i pandemien. I USA er landet fortsatt veldig preget av George Floyds død. Mathias har vært i Houston for å dekke begravelsen.  Demonstrantene krever politireform, og byrådet i Minneapolis har vedtatt at de vil se på mulighetene for å legge ned politiet. Det er mye usikkerhet rundt akkurat hva dette betyr, men et av eksemplene som trekkes frem er Camden i New Jersey. Vegard forteller om turen han tok til Camden for fem år siden for å lage en reportasje om byens nye politistyrke.  

Mia sender et brev over Atlanteren, til Ine sin podkasse. Hun prøver å overbevise Ine om at alt er i skjønneste orden, til tross for at alle nordmenn snart går med bleier. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Jan Schøyen var rusmisbruker i 20 år. Han forteller at han virkelig måtte nå bunnen ved at ingen ville ha noe med ham å gjøre, før han innså at han trengte hjelp og bestemte seg for å søke behandling. Under sin tilfriskning fant han god hjelp i å være mye og lenge i naturen. Han møtte igjen ungdomskjæresten Katrine, giftet seg og sammen startet de Stiftelsen Veien Ut i 2013. De hadde lenge sett behovet for en alternativ rusbehandling. Stiftelsen Veien Ut bruker naturens positive effekt sammen med profesjonelle terapeuter for å hjelpe rusavhengige til å leve et varig rusfritt liv. Alle deltakerne er med på gåtur i fjellet i 6 uker og seiltur til Barentshavet eller over Atlanteren. Null medisiner, her vil de ha ansvarliggjøring og effektiv terapi fremfor mange rapporter. Underveis i året behandlingen varer avholder de en pårørendeuke. Den forandrer livene til mange. Og mammaen til Jan, Kari, bringer inn mammahjertet og pårørendeperspektivet. Hun takker for dagen i dag, men dette har vært en reise som for henne har satt store spor. Her er det ikke langt mellom gråt og latter!

Forsvarssjefen talte i Oslo Militære Samfund 20. januar 2020. Les og lytt til talen her. Admiral Haakon Bruun-Hanssen Kjære alle sammen. Godt nytt år!   Forsvarssjefens tale i Oslo militære samfunn er en tradisjon, likeså er tema «Status og utfordringer i Forsvaret». Ved inngangen til et nytt tiår er det naturlig å rette blikket fremover og vurdere hvordan Forsvaret skal møte de utfordringene som ligger foran oss. Det er nettopp dette som er gjort i mitt fagmilitære råd (FMR) til regjeringen 8.okt 2019. Rådet er tydelig på behovet for å øke volumet i Forsvaret for at vi skal kunne løse våre oppgaver på en troverdig måte i fremtiden. Behovet er et resultat av en forverret sikkerhetspolitisk situasjon og økte krav og forventninger fra våre NATO-allierte til hva Norge bør bidra med til fellesskapet. Rådet bygger videre på gjeldende LTP – Kampkraft og Bærekraft. Rådet bygger på den forutsetning at vi når målsettingene for den fire-års perioden vi avslutter i år.  Gjeldende langtidsplan legger opp til en omfattende modernisering og omstilling av Forsvaret fra 2017 og 20 år frem i tid. En rekke enkelttiltak skal bidra til å styrke Forsvarets operative evne, kampkraft og bærekraft. Regjeringen har økt bevilgningene til Forsvaret med 9,4 milliarder i nominelle kroner disse fire årene. Forsvaret vil i tillegg ha effektivisert driften for mer enn 1 mrd kroner i samme periode. Betydelige ressurser er dermed gjort tilgjengelig for omstilling og modernisering. Pengene er benyttet til å styrke grunnmuren i Forsvaret og investere i nye kapabiliteter.  Innholdet i FMR er vel kjent for denne forsamlingen. Hovedvekten av mitt foredrag er derfor viet hvor vi står i dag med hensyn til de styrkingene gjeldende LTP vektlegger. Den sikkerhetspolitiske situasjonen påvirker oss i vår daglige oppgaveløsning, og har vært en viktig faktor i utformingen av FMR. Jeg vil derfor starte med sikkerhetsutfordringene og deretter gå over til hvordan vi har løst våre oppgaver i 2019. Den globale stormaktrivaliseringen mellom USA, Kina og Russland tiltar. Militære virkemidler brukes i økende omfang for å sende signaler og markere interesser. Dette skjer også i våre nærområder, noe den russiske øvelsen «Ocean Shield» i august 2019 og gjentatte amerikanske bombeflytokt inn i Barentshavet siste året er eksempler på.  Under øvelse «Ocean Shield» sendte Russland flertallet av fartøyene fra Østersjøflåten og Nordflåten inn i Nordsjøen og Norskehavet. Først øvde de på å stenge tilgangen til Østersjøen og Norskehavet, deretter øvde de bastionsforsvaret i Norskehavet. Dette er den største og mest fremskutte øvelse vi har sett siden den kalde krigen. Norges utfordring er at vi ligger bak den fremskutte russiske forsvarslinjen ved GIUK gapet som ble demonstrert under øvelsen. Blir denne etablert vil det være meget krevende å få allierte forsterkninger inn til landet vårt.  Nordområdene og Arktis har fått økt oppmerksomhet, og vi ser at interessemotsetningene blir mer fremtredende. Russland vil beskytte og regulere sine rettigheter i nord og søker samarbeid med Kina i denne sammenheng. Land som USA og Storbritannia ønsker ikke regulering, men vektlegger alle former for navigasjonsfrihet. Det siste året har vi også sett stormaktene teste hverandre over bevegelsesfriheten i den nordlige sjørute. USA kritiserer Russland for å ta seg til rette i Arktis og er mot et kinesisk nærvær i regionen. Kina er opptatt av tilgangen til naturressursene og søker fotfeste i regionen. Deres invitasjon til debatt om hjemmelsgrunnlaget i Svalbard traktaten er i denne sammenheng bekymringsfullt sett med norske øyne. Et russisk-kinesisk samarbeid i nord vil kunne utfordre våre interesser i området.  Kina har utfordret FNs havrettskonvensjon over flere år i Sør-Kina havet. Russland har gjort det i Kertsj stredet ved inngangen til Azovhavet siden 2018. De siste 10 måneder har vi sett Tyrkia gjøre det samme utenfor kysten av Kypros. I disse tilfellene hevder den sterkeste sin rett, og understøtter sitt standpunkt med militære maktmidler. Handlingene har medført protester fra FN og EU, men til nå har det internasjonale samfunn ikke grepet inn. Dette er dårlig nytt for småstater med store økonomiske verdier i sine havområder.  Barentshavet og Norskehavet har fått økt militærstrategisk betydning både for Russland og USA. Operasjonskonsepter fra den kalde krigen er revitalisert, og det øves og opereres jevnlig i dette området.  Aktiviteten i det russiske forsvaret er opprettholdt på et høyt nivå, og utviklingen av nye våpensystemer fortsetter. Siste året har vi sett flere russiske marineøvelser utenfor Norges kyst samt deployering av multirolle ubåter ut i Atlanteren. Disse ubåtene er en direkte og alvorlig trussel for norsk og alliert sikkerhet, og kan true amerikanske forsterkninger til Europa. Aktivitetsmønsteret og utplassering av langtrekkende missiler på nesten alle våpenplattformer, gjør at varslingstiden for et eventuelt angrep er meget kort. Kina fortsetter sin militære opprustning i et stadig større tempo. I USA er oppmerksomheten i økende grad rettet mot Kina, og det er et spørsmål om dette vil påvirke den transatlantiske link og sikkerhetsgarantiene til Europa. USAs militære nærvær i Europa per i dag tyder ikke på dette, men på den annen side er forventningene deres til europeiske allierte blitt både større og tydeligere når det gjelder å ta økt ansvar for egen sikkerhet. Den sikkerhetspolitiske utviklingen globalt og lokalt kan gjøre det krevende å opprettholde stabilitet og forutsigbarhet i nordområdene i fremtiden. Skal Norge kunne påvirke denne utviklingen må vi være mer aktive ovenfor andre nasjoner for å fremme og håndheve norske interesser og norsk politikk. I en verden hvor den sterkeste i økende grad tar seg til rette, vil vår militære evne og vårt militære nærvær spille en viktig rolle, både for avskrekking og for å beholde politisk handlefrihet.  Vi vil alltid være avhengig av allierte for å lykkes med en balansegang i nordområdene, men uten et relevant forsvar i en realpolitisk virkelighet kan vi fort bli småstaten ingen tar hensyn til. NATO feiret 70 år i 2019. Organisasjonen har tilpasset seg skiftende sikkerhetspolitiske utfordringer gjennom årene. Etter den kalde krigen var NATOs oppmerksomhet rettet mot samtidens trusler og «out of area» operasjoner. NATO-møtet i 2014 var starten på en reorientering mot kollektivt forsvar. Fram til i dag har det vært satt et sterkere søkelys på byrdefordeling, reaksjonsevne samt fremskutt nærvær. I 2019 godkjente militærkomiteen NATOs nye militære strategi som er tilpasset det gjeldende trusselbildet. Arbeidet med å etablere et helhetlig konsept for avskrekking og forsvar er godt i gang, og ventes godkjent ila 2020. NATO er også i gang med å revidere de nye regionale forsvarsplanene i Europa. Disse skal tilpasses konseptet for avskrekking og forsvar. I denne sammenheng vil en egen plan for beskyttelse av sjøveis forbindelseslinjer og forsterkningstransporter bli utarbeidet.  Omfanget av øvelser i NATO-rammen øker, og disse rettes mer mot kjerneoppgavene og krigføring mellom stater.  I fjor sa jeg at antallet sensorer og plattformer var marginalt for å løse våre pålagte oppgaver. Aktivitetsnivået i 2019 har forsterket dette inntrykket. Det økte aktivitetsnivået hos vår nabo i øst og fra allierte har kontinuerlig utfordret tilgjengeligheten på Forsvarets ressurser.  MPA-miljøet på Andøya har stått på dag og natt for å levere flytimer til overvåking av aktiviteten i våre nærområder. Klargjøring av egne fly samt støtte til allierte fly som har operert ut fra Andøya, har pågått kontinuerlig høsten 2019. Til tross for en aldrende flypark og lav bemanning har avdelingen levert iht krav. BZ Også F-16 miljøet i Bodø har merket det økte operasjonstempoet. QRA ble aktivert en rekke ganger i 2019, og i perioder ble beredskapen i tillegg økt til 4 fly. Sjøforsvarets fartøyer, både i Marinen og Kystvakten, har vært hyppig engasjert i tilstedeværelse, overvåking og suverenitetshevdelse. Marinens fartøyer har gjennomført 38% av sin seilingstid i Nord-Norge. Korvettene og ubåtene har tilbrakt mer tid og hatt høyere aktivitet i nord enn i sør. Oppdragsmengden har resultert i at fartøyene har seilt mer enn planlagt i 2019. Kystvakten har opprettholdt sitt aktivitetsmønster og gjennomført 1 120 inspeksjoner, og gitt 242 reaksjoner i 2019. Dette er et normalt nivå.  Antallet allierte soldater som har vært på trening i Norge siste året er på det dobbelte av forventningene fra 2016. Vertsavdelingene i Hæren har dermed fått langt større aktivitet knyttet til denne rollen enn planlagt. En positiv effekt er økt kompetanseoverføring mellom våre avdelinger og allierte styrker. Erfaringene fra 2019 har understreket at vi har for få enheter til å løse Forsvarets oppgaver innenfor gjeldende ambisjonsnivå. De samme erfaringene har forsterket inntrykket av at vi mangler nødvendig utholdenhet i hele organisasjonen. Bemanningsnivået er tilpasset en langt lavere fredstidsaktivitet enn det som kreves i dagens situasjon, og vi har ikke lenger fleksibilitet til å omprioritere menneskelige ressurser i organisasjonen. Dette innebærer at belastningen på våre ansatte blir urovekkende høyt. Samtidig vil jeg berømme dem for den fantastiske innsatsen de legger ned for at vi skal kunne løse våre oppgaver. I det fagmilitære rådet har jeg anbefalt en betydelig personelløkning for å styrke utholdenheten i hele organisasjonen. Jeg har videre anbefalt å prioritere dette tidlig i neste periode, slik at vi kan få maksimalt ut av den strukturen vi har. Sikkerhetssituasjonen i Irak har forverret seg i 2019, og nådde en foreløpig topp i kjølvannet av drapet på Qasem Soleimani 3. januar, og Irans tilsvar i form av missilangrep på koalisjonsbasene ved Al-Assad og Erbil natt til 7. januar. Like etter vedtok parlamentet at alle utenlandske styrker må forlate Irak snarest. Mange stiller seg derfor spørsmål om hva som nå vil skje. For det første oppfattes ikke parlamentets beslutning som en ordre. Et slik vedtak må omsettes av regjeringen. Ber regjeringen oss forlate Irak, vil vi selvfølgelig gjøre det. Det er imidlertid ikke sikkert regjeringen ønsker at koalisjonen forlater Irak. Alternativene kan fortone seg verre. Uten koalisjonens nærvær kan Iran ta økende grad av kontroll over Irak, noe som vil kunne endre maktbalansen mellom Iran og Saudi-Arabia i hele regionen. Et annet alternativ er at misnøyen med sittende irakiske regjering kan resultere i borgerkrig. Til sist vil ISIL kunne få nødvendig handlingsrom til å gjenopprette sitt kalifat i de sunni-dominerte delene av Irak.  Regjeringen i Bagdad leter utvilsomt etter en løsning som gir størst mulighet for at de beholder egen handlefrihet. President Trump sin oppfordring til NATO om å ta en større rolle i Irak, kan nettopp være et slikt alternativ. Det er ingen tvil om at NATO kan overta hele «Operasjon Inherent Resolve», og vil kunne garantere et tydeligere skille til USAs «Maksimum Pressure Campaign» mot Iran.  Irans angrep på Al-Assad basen med 17 ballistiske missiler rammet vårt styrkebidrag fra Panserbataljonen. Til alt hell ble våre soldater varslet om angrepet og tok nødvendige forholdsregler. Ingen soldater ble skadet, og skadene på materiell og infrastruktur er minimale. Jeg vil berømme soldatene våre og deres profesjonelle innsats og ro i denne tiden. Irans svar med ballistiske missiler mot to koalisjonsleire er en betydelig heving av spenningen i regionen. Dersom Iran sto for det initielle varselet om angrepet, kan det tolkes som en avmålt og kontrollert respons på drapet av Soleimani. Uten varselet er det ingen tvil om at mange allierte soldater ville blitt drept, og situasjonen kunne fort eskalert til krig. Nedskytingen av det Ukrainske passasjerflyet i Teheran kan tyde på at noen i Iran var forberedt på nettopp det.  Angrepet er et eksempel på hvilken trussel moderne missiler representerer, og hvor liten varslingstid man får mot slike angrep.  Vi er i ferd med å gjenoppta mentoreringen etter irakernes eget ønske, og vi planlegger med å opprettholde vårt bidrag til koalisjonen ut året. Hva som skjer i fortsettelsen, får vi vente med inntil politiske samtaler avklarer veien videre. I Afghanistan mentorer vi fortsatt spesialpolitienheten i Kabul. Dette oppdraget har vi hatt i over 10 år og våre afghanske kollegaer er blitt dyktige innen kontraterror operasjoner. Sikkerhetssituasjonen i Afghanistan er imidlertid ikke blitt bedre de siste årene.   Arbeidet med å etablere en fredsavtale mellom USA og Taliban strandet på målstreken i september 2019. Det er imidlertid håp om at disse samtalene vil bli gjenopptatt. Alle parter ser at kun en politisk løsning som inkluderer Taliban kan bringe fred til dette krigsherjede landet. Taliban av 2019 er mer moderate. De har ved flere anledninger gått til angrep på de militante islamistene i ISKP for å hindre at ekstremistene får utvidet fotfeste i landet. USA har ambisjoner om å redusere sitt styrkebidrag i Afghanistan. Min vurdering at et amerikansk nedtrekk vil komme i nær fremtid uavhengig av samtalene med Taliban. NATO vil da sannsynligvis følge opp med et tilsvarende nedtrekk. Nedtrekket vil ikke endre evnen til å støtte de afghanske sikkerhetsstyrkene, men reduserer robustheten til allierte styrker. Fra mine samtaler med sjef RSM har jeg fått et bestemt inntrykk av at det fortsatt er ønskelig at Norge viderefører mentoreringen av spesialpolitienheten i Kabul, uavhengig av eventuelt nedtrekk. Vi har også tatt på oss oppdraget å lede det allierte militærsykehuset i Kabul fra april 2020 for en periode på 18 mnd.  I november avsluttet vi vår andre deployering av et C-130J transportfly til støtte for FN-operasjonen i Mali. Forsvaret er forberedt på en ny deployering av fly de kommende årene. I mellomtiden fortsetter vi driften av leiren i Bamako ut 2022. Norge har mottatt en forespørsel fra Frankrike og Mali om å delta i en internasjonal operasjon for å bekjempe de militante islamistene i Mali. Forespørselen har sammenheng med det internasjonale samfunnets vilje om å bekjempe eller begrense IS’ utbredelse. Da ISIL tapte terreng i Syria og Irak vedtok de å spre sin ideologi til andre deler av verden. Vi har observert over de siste årene spredningen av ekstrem islamisme både til sørøst Asia og Afrika. En rekke militante islamistiske organisasjoner er nå etablert gjennom hele Sahel belte i Afrika, fra Mali i vest til Somalia i øst.  I Sahel er det stor fattigdom, arbeidsløshet og manglende utdanning. Ungdom uten fremtidsutsikter er et enkelt mål for rekruttering til de militante islamistene, og antallet har økt betydelig i regionen siste året. Selv om mange av gruppene først og fremst har en lokal agenda, har ledelsen av IS i «Greater Sahara» en klar målsetting om å opprette et nytt kalifat basert på ekstrem islamisme. Lykkes de med dette, er det ventet at det vil skape en betydelig migrasjon bort fra området, slik vi så i Syria. Det er også en bekymring for at et nytt synlig kalifat vil øke tilslutningen til ekstrem islamisme i andre deler av verden, også i Europa.   Utviklingen i Mali, Burkina-Faso og Niger er urovekkende. De militante islamistene går til angrep på regulære militære avdelinger for å demonstrere svakheten til styresmaktene samtidig som de sikrer seg sitt eget handlingsrom.  Frankrike vil ta ledelsen i en internasjonal operasjon som skal begrense oppslutningen til IS og hindre dem i å opprette et nytt kalifat. På militær side innbefatter dette å bekjempe de militante islamistene samtidig som vi bygger opp de lokale sikkerhetsstyrkene til et faglig nivå hvor de selv kan begrense de voldelige angrepene i området.  En operasjon i Mali vil være av samme type som vi har bidratt til i Afghanistan og Irak. Norske offiserer og soldater har over mange år vist at vi er gode på denne typen operasjoner og oppnår mer suksess enn mange andre nasjoner. Nettopp derfor ønsker Frankrike å ha Norge med i denne operasjonen. Forsvaret kan bidra mer i Mali, men det er en politisk avgjørelse om Norge skal fortsatt delta i kampen mot militante islamister i nye deler av verden. Vi viderefører vår militære deltagelse i FN-misjonene i Midtøsten og Sør-Sudan med omtrent samme størrelse som i 2019. I oktober hadde jeg gleden av å ønske GM Kristin Lund velkommen hjem etter to år som styrkesjef i UNTSO. Som eneste kvinnelige styrkesjef i FN og som sjef for 2 ulike misjoner har hun satt et tydelig og positivt spor etter seg. For sin innsats ble hun hedret med St. Olavs Orden av HM Kongen.Norge er en viktig bidragsyter til NATO sine stående maritime styrker. Disse er en viktig del av NATOs evne til raskt å respondere på oppdukkende situasjoner og har de siste årene blitt stadig viktigere for å vise NATO-nærvær i Østersjøen, Middelhavet og Svartehavet. Den 9. desember 2019 overtok Norge kommandoen for SNMG 1 med flaggskipet KNM Otto Sverdrup under ledelse av Fkom Yngve Skoglund. Dette er femte gang på 10 år at Norge leder denne styrken. 15. januar overtok vi også ledelsen av SNMCMG 1 ved OK Henning Knudsen-Hauge. Dette innebærer at Norge nå har ledelsen av to av NATOs fire stående marinestyrker.  Norge har bidratt aktivt i NATOs fremskutte nærvær i Litauen siden 2016. Sommeren 2019 skiftet vi fra en ISTAR-enhet tilbake til en mekanisert kompanistridsgruppe. Denne skal vi opprettholde ut 2022.  Norske bidrag i internasjonale operasjoner er relativt små, men de er ettertraktet fordi de holder høy kvalitet, leverer det de lover, og er enkle å samarbeide med. Vi er en verdsatt og troverdig partner.  Under mine besøk lar jeg meg stadig imponere over den innsats som våre soldater og ledere legger ned – det gjør også våre utenlandske kolleger. Vi får som oftest langt mer ut av våre ressurser enn det andre nasjoner gjør. Det er ikke individer, men systemet som over tid har produsert gode ledere, gode holdninger og gode militærfaglige kvaliteter som sikrer oss den internasjonale anerkjennelsen.  Vi gjør mye riktig for tiden og det skal vi være stolte av. Vi går nå inn i det siste året av gjeldende LTP. I Forsvaret skal oppmerksomheten vies mot å gjennomføre planen og sikre et best mulig utgangspunkt for neste periode.  Målet i gjeldende LTP er å styrke den operative evnen i fred, krise og krig. De første årene er prioriteten gitt til å få det vi har til å virke, men moderniseringen av Forsvaret er også iverksatt gjennom en betydelig økning i investeringene.  Gjeldende LTP har hatt en markant satsning på å ta igjen etterslep på vedlikehold, styrke reservedelsbeholdninger, bemanne opp deler av strukturen og til sist øke aktivitetsnivået.  Totalt 2,5 mrd er avsatt til vedlikehold og reservedeler i planperiode. Etterslepet er blitt betydelig mindre og et høyere vedlikeholdsnivå er etablert. Omfanget av reservedeler øker, og utfordringene i dag er først og fremst knyttet til systemer som er blitt ukurant og hvor reservedeler er nesten umulig å oppdrive. Ute ved de operative avdelingene merkes denne satsningen ved at stadig flere enheter får en bedret materiellmessig tilgjengelighet.  Alle utfordringene er ikke løst, og blir det trolig ikke før eldre systemer er skiftet ut.  I år starter Sjøforsvaret oppbyggingen av den 5. fregattbesetningen, den 8. besetningen til de helikopterbærende kystvaktfartøyene og den 2. besetningen til KNM Maud. Satsningen innebærer at alle Kystvaktens fartøyer nå får dobbel besetning, og at løsningen prøves ut i Marinen. Vi vet at løsningen gir økt tilgjengelighet og færre driftsavbrudd. Målet er å få mest mulig ut av plattformene samtidig som vi søker å minimere enhetskostnaden pr seilingsdøgn. Langs vår nordøstlige flanke styrkes og samordnes den militære landmakten under Finnmark landforsvar hvor etableringen foregår stegvis, og målet er økt tilstedeværelse med kampklare militære styrker under felles ledelse. Utviklingen innebærer omfattende investeringer i materiell, bygg og anlegg samt et økt antall soldater til landsdelen.  Ledelsen til FLF ble etablert i august 2018 og skal være fullt operativ innen 2021. I januar 2019 etablerte vi en kavalerieskadron på GP. Den bygges opp til en kavaleribataljon senest innen 2025, og vil bli benevnt Porsangerbataljonen.   Vi har etablert et jegerkompani og en sanitetstropp som et ledd i styrkningen av grensevakten. Avdelingen ble delvis operativ i fjor, og forventes fullt operativ senest i 2022. Heimevernet styrkes i Finnmark. Materiell og kompetanse tilpasses øvrige kapabiliteter i Finnmark og det er egne dedikerte innsatsstyrker fra Heimevernet med ansvar i Finnmark.  Forsvaret har hatt utfordringer med lokal rekruttering til HV i Finnmark. Som en prøveordning gjennomførte vi derfor 6-mnd grunnleggende soldatutdanning for finnmarkinger til HV ved GP høsten 2019. Dette var en stor suksess. Bedre tilgang på motiverte soldater med tilhørighet til regionen gir en styrket bemanning av HV-17. Prøveordningen vil derfor fortsette. Jeg har i tidligere uttalt at min hovedprioritet er å gjennomføre innfasingen av F-35 i Forsvaret. Det er derfor hyggelig å konstatere at vi fortsatt er i rute med dette prosjektet. Våre første fly ble erklært operative 6. nov 2019, og de har overtatt Høy Luftmilitær Beredskap(HLB) fra F-16 i år som planlagt. Dette innebærer at F-35 nå vil løse operative oppgaver, både nasjonalt og internasjonalt, og i mars vil et antall fly deployere til Island som ledd i NATOs air policing.  Vi har nå 15 fly på Ørland og syv fly i USA til øving og trening. Ytterligere seks fly leveres ila 2020. Vi er i rute til å overta QRA-beredskapen fra F-16 i 2022, og erklære hele kampfly våpenet fullt operativt i 2025. Selv om det er noen utfordringer er F-35 et prosjekt som hittil har levert til avtalt tid og til avtalt pris. Det eneste vi så langt ikke rår over er dollarkursen. Anskaffelse av P-8 Poseidon maritime overvåkningsfly er også i rute. Vi har besetninger i USA både under utdanning og i operativ avdeling. Første fly kommer til Norge i 2022 og vi skal være fullt operative i 2025.  De tilbakemeldinger jeg får fra både piloter og systemoperatører er at flyene og sensorene har vesentlig bedre ytelse enn hva vi i dag opererer.  Vi har over flere år hatt utfordringer med NH-90. Sene leveranser, omfattende vedlikeholdsbehov, manglende reservedeler og for få teknikere har alle medført betydelige forsinkelser. Systemet leverer alt for få flytimer ift behovet og følgelig er den operative støtten til Kystvakten og Marinen marginal. Det er en alvorlig situasjon og jeg kan ikke med trygghet si at vi har en løsning på alle utfordringene. Vi jobber målrettet for å bedre reservedelssituasjonen og effektivisere vedlikeholdet og jeg forventer at dette vil bedre tilgjengeligheten etter hvert. Regjeringen har bevilget ekstra midler til det økte vedlikeholdsbehovet. Forsvaret inngår samarbeid med en strategisk partner for å støtte vedlikeholdet samtidig som Luftforsvaret øker sin kapasitet, blant annet gjennom re-rekruttering av teknisk personell og ved å øke utdanningen av nytt personell.  Det som er positivt, er at helikopteret er meget bra når vi flyr det. Ytelsene i alle roller er meget gode. De siste månedene har fregattene og NH-90 øvd anti-ubåt operasjoner sammen. Systemene holder høy kvalitet og samspillet gir et betydelig løft i den samlede AU-kapasiteten.  Oppbyggingen av luftvernet foregår stegvis og er planlagt ferdig i 2030. Oppgraderingen av eksisterende luftvern til NASAMS III og oppbyggingen av flere luftvernstridsgrupper er godt i gang. Neste steg er anskaffelse og innfasing av kampluftvern, samt bærbare luftvernsystemer. Det siste steget er innføringen av langtrekkende områdeluftvern. Behovet for mer luftvern er åpenbart. Prioriteten er høy, men samtidig er dette komplekse og kostbare systemer som det tar tid å anskaffe og innfase. De første leveranser av nytt artilleri er ankommet Norge. Totalt anskaffes 24 skyts(K-9) pluss 6 ammunisjonskjøretøy. Artilleribataljonen starter sin omvæpning denne høsten og forventes fullt operativ innen 2022. Det har vært skrevet negativt om rekkevidden på artilleriet i media i løpet av julen. De skyts vi anskaffer er fullt kapable. Med nyere ammunisjon vil de gi betydelig økte rekkevidder. Hærens CV90 kampvognsystem (144 vogner) har over flere år gjennomgått betydelige oppgraderinger som har bedret situasjonsforståelsen, økt evnen til digitalisert deling av måldata og bedret beskyttelse for mannskapet. CV90 kan med fremtidige sambandsløsninger dele sensorinformasjon med andre landstyrker, fly og fartøyer i sanntid. Vi opplever stor interesse for denne utviklingen fra allierte nasjoner. 3 nye isforsterkede Kystvaktfartøy er i rute med leveranser i perioden 2022-2024. De vil erstatte Nordkapp-klassen. Kystvakten har i tillegg overtatt den statlige slepebåtberedskapen fra i år. 2 fartøyer er innleid for formålet, men de skal også bidra til å løse andre kystvaktoppgaver i det daglige. Ordningen gir økt kapasitet til ivaretagelse av ressurskontroll og suverenitetshevdelse og er en god utnyttelse av samfunnets ressurser.  Ubåtprosjektet var ment å fremskaffe nye ubåter fra 2025. Forsinkelser med kontraktsinngåelsen skyver på dette tidspunktet. I påvente av at nye ubåter realiseres er Sjøforsvaret gitt i oppdrag å planlegge for videre drift av Ula-klassen.  Fremtidig maritime minemottiltakskapasitet er et utviklingsprosjekt hvor vi vektlegger autonome systemer både for sveip og jakt. Undervannsfarkosten Hugin er i tjeneste, men vi ser allerede i dag at det er en risiko for at prosjektet knyttet til autonome fartøyer med sveip kan realiseres noe senere enn opprinnelig planlagt. For å sikre en troverdig mineryddingskapasitet i påvente av disse leveransene levetidsforlenger vi to Alta- og to Oksøy-klasse minefartøyer utover 2025. Gjeldende LTP ga oss i oppdrag å videreutvikle logistikken og tilpasse den til hva det sivile leverandørmarked kan tilby. Muligheter for samarbeid skulle vektlegges. Et logistikksystem for Forsvaret må fungere i hele konfliktspekteret, fra fred via krise og til krig. Reaksjonstiden skal være kort, det må gi betydelig utholdenhet og systemet skal fungere over hele landet. Norsk eierskap og produksjon er en forutsetning. Det samme er sikkerhetsklarering av personellet.  I 2014 opprettet vi Nasjonalt logistikkoperasjonssenter som er den militære ledelsesfunksjonen for operativ relatert logistikk. I 2015 inngikk vi langsiktig strategisk partnerskap med Wilhelmsen-gruppen for økt forsyningskapasitet og tilgang til baser og havnetjenester.  Siden da har vi inngått avtaler med de store matvaregrossistene. Vi har også etablert tilsvarende beredskapsavtaler innen transport, ammunisjon og vedlikehold, for å nevne noen. Norske virksomheter som Bring, Grieg og Nammo m.fl er nå en del av vår samlede beredskap, og våre strategiske partnere tar et stort samfunnsansvar.   Ved hjelp av disse avtalene har vi redusert betydelige faste kostnader knyttet til bygg, anlegg, materiell og bemanning i forhold til om vi skulle bygget dette opp selv. Kostnadene er nå variable og en direkte følge av tjenestene som leveres. I sum er derfor logistikken vår blitt langt mer kosteffektiv. Løsningen er sentralt ledet gjennom logistikkoperasjonssenteret, men har sivil, lokal utførelse. Logistikksystemet er testet. Det er enestående i alliansen, og fungerer svært godt. Øvelse Trident Juncture 18 viste at systemet har en formidabel kapasitet, og kan levere i forhold til nasjonale så vel som NATO behov. Vi har nå et effektivt forsyningssystem for daglig drift, og som kan skaleres opp vesentlig til å ivareta leveransebehovene fra allierte. Systemet har kapasiteten som kreves for krig, samtidig som det har en kostnad vi kan bære i fredstid. Løsningen overstiger hva vi kunne maktet på egenhånd. Strategiske partnerskap har så langt vært en suksess, men vi er ikke i mål. I årene fremover vil vi se på nye områder innen forsyning, vedlikehold, bygg og anlegg og ikke minst IKT. Rekvisisjonsloven gir oss fortsatt muligheter for å øke logistikkstøtten i krig, men systemet må moderniseres og tilpasses dagens samfunnsstruktur. Dette arbeidet er påbegynt. Ny militær ordning(OMT), som ble vedtatt i 2015, er den største personalpolitisk endringen i Forsvaret på mange tiår. Ordningen skal være innført innen utgangen av 2020. Å få ordningen til å virke optimalt vil imidlertid ta mye lengre tid. OMT skal blant annet sikre økt kompetanse og erfaring ved våre operative avdelinger. Dette gjelder i første rekke for spesialistene, både soldater og befal. Det skal bidra til å øke ståtiden, kvalitet på utdanningen og derav øke kampkraften. I tillegg skal OMT gjøre det enklere å rekruttere og ansatte personell og spesialister fra et bredere mangfold enn tidligere. FST gjennomførte en evaluering av innføringen etter vel to år. Resultatene viste at vi ikke har økt ståtiden blant de unge vesentlig. «Prosjekt Spesialisten» har gjennom spørreundersøkelser og analyser kommet frem til en rekke tiltak som anbefales iverksatt for å øke ståtiden.   Anbefalingene er innarbeidet i en kampanjeplan som har som mål å innføre alle endringene i løpet av dette året. I denne planen inngår også konvertering av gjenværende yrkesbefal til hhv befal eller offiser basert på deres formelle utdanningsnivå. Etter fire år ser vi i dag at spesialistkorpset begynner å ta form og virke etter sin hensikt mange steder. Det er imidlertid fortsatt noe usikkerhet knyttet til roller og rolleforståelse både blant spesialister og offiserer. Den kulturelle snuoperasjonen som OMT innebærer har vi vært bevisst, men det er et generasjonsprosjekt og vi må jobbe kontinuerlig med dette i årene fremover før vi kan si at systemet har satt seg. Utdanningsreformen kom i kjølvannet av OMT og ble iverksatt i 2018. Krigsskolene, befalsskolen og videregående befalsutdanning 1, 2 og 3 er alle etablert. Tilbakemeldingene fra de første elevene på alle utdanningene er meget positive, og rekrutteringen til krigsskolene er også meget bra. I 2019 har ca 80% av de 210 elevene som ble tatt opp ved krigsskolene bakgrunn fra førstegangstjeneste eller spesialistordningen. Dvs rundt 20% har ingen tidligere erfaring med Forsvaret, mens seks av dem har en relevant bachelor fra før og gjennomfører krigsskolen på ett år. Det sikkerhetspolitiske landskapet er i bevegelse og utviklingen er bekymringsfull. Stormaktrivalisering og regionale motsetninger preger bildet. Antall hendelser hvor den sterkeste tar seg til rette øker, og militær maktbruk er blitt mer vanlig. Skal Norge sikre sine interesser og bidra til stabilitet i våre nærområder må vi ha et forsvar som er synlig, tilgjengelig og troverdig. De siste årene er det brukt betydelige ressurser på å sikre at det forsvaret vi har fungerer best mulig. En rekke tiltak er iverksatt gjennom gjeldende LTP, og de har gitt betydelig effekt. Samarbeid med allierte, strategiske partnere og Totalforsvaret har vært avgjørende for å få mest mulig ut av ressursene og heve kvaliteten på Forsvaret som system.  Moderniseringen er startet og fortsetter inn i neste periode. Det dreier seg selvfølgelig om materiell, men like viktig er moderniseringen av vår kompetanse til å forstå betydningen av ny teknologi og nye krigføringsarenaer for så å utnytte kunnskapen til vår fordel.  Vi har kommet langt i å få det vi har til å virke. Vi får mer ut av våre knappe kapasiteter enn de fleste. Det skyldes dyktig og motivert personell som står på for at vi skal løse våre oppgaver hver eneste dag. Imidlertid ser vi at ambisjoner og krav nå overstiger det organisasjonen makter å levere. Volumet på personell og materiell er flaskehalsen. Det er denne utfordringen som er adressert i mitt fagmilitære råd. Jeg har beskrevet 4 ulike ambisjonsnivåer for norsk forsvarspolitikk og identifisert hvilken struktur som kreves for å realisere de ulike ambisjonene. Det er helhetlige løsninger som er beskrevet. Personelløkninger er prioritert høyest i alle alternativene. Uten kompetent og motivert personell vil vi ikke makte å utvikle Forsvaret i ønsket retning. Ved å styrke bemanningen i Forsvaret i starten av en ny langtidsperiode, gir det oss muligheten til å få maksimalt ut av den strukturen vi til enhver tid besitter. Regjering og Storting skal fatte beslutning denne våren om hvilket Forsvar Norge skal ha i fremtiden. Det er ikke enkle beslutninger da kostnaden av et relevant Forsvar er betydelig. Det er viktig at vi får en helhetlig løsning der strukturen er fullfinansiert også mht drift.  Det Forsvaret som vedtas må kunne være synlig, tilgjengelig og troverdig for at vi skal kunne sikre våre interesser inn i fremtiden. Takk for oppmerksomheten.   Liker du våre podcaster, setter vi pris på din rangering/stemme og eventuelle anbefaling i iTunes eller hvor du lytter til podcast. Christiania Militære Samfund ble stiftet 1. mars 1825 av en gruppe subalterne offiserer. I 1925 ble navnet endret fra Christiania Militære Samfund til Oslo Militære Samfund (OMS). Samfundet har i dag over 1400 medlemmer. Du kan lese mer om medlemskap og hvordan du søker om dette her . På vår hjemmeside finner du oversikt over kommende arrangementer samt tidligere gjennomførte foredrag og podcaster. Du finner også relevant informasjon knyttet til Oslo Militære Samfund og medlemskap, samt vår stolte historie. Formann i Oslo Militære Samfund er oberstløytnant Bjørn Aksel Sund.

J-feltet og Bodø/Glimt || Stadion 2000m over havet  || La Liga søker om kamp i USA 6.des || 1 av 600 spillere i Brasil har nr.24, hvorfor?  || Vi tar tempen på Man Utd foran storkampen! || Ada og damefotball - vi hygger oss || Og mye, mye mer!

Kjartan Fløgstad kommer med ny roman. Han kommer til Litteraturhuset i Trondheim for å snakke om romanen og sikkert mye annet med førsteamanuensis Arve Hjelseth fra NTNU. Sted: Sellanraa Bok og bar Inngang: 150/75 Tid: 1930-2100 Foto: Julie Pike Bokomtale: Aust i Finnmark oktober 1944: Kcenia Nyslåttbuktmo vaskar hjartet til den vesle Pøyken sin med snø, skurar ned heile huset, mjølkar kua. Finnmark brenn. Frå London kjem fabrikkarbeidar og fenrik Olav Sima («Han kan rima!») med oppdrag å avhøyra ein tysk offiser med mykje å lyga om. Etter freden, midt i Oslo, leverer advokatane skarpskodde skriv om kor lite hopehav det var mellom norske kapitalistar og tyskarane. Pengar luktar ikkje, bortsett frå ein mild eim av cyanid. På Bjølsen aust i Oslo: Den tvangsevakuerte Kcenia står på mjølkebutikken, konstabel Sima patruljerer gatene, studerer juss og held orden i mjølkekøen. Å få orden på Pøyken er ikkje like lett. Endå mykje lenger aust øver vesle Oksana Starkopf trufast på piano, og arvar eit skrin med eit manuskript i. Etterkrigstida strammar grepet. Olav Sima blir jurist, Pøyken blir verre og verre. Begge tar ofte turen vest, over fjellet, og vidare over Atlanteren, der Sambandsstatane tar imot dei med opne armar. På underjordisk vis er verda kabla saman. Vest møter Aust, i Norge og i den vide verda. Due og drone er forteljinga om dette

Golfstrømmen holder Europa varmt og levelig, men den er ikke alltid like varm. De siste årene har der kommet ekstra varmt vann som blant annet har gitt rekordstore torskebestander, men nå er der en kaldere vannmasser som dominerer. Marius Årthun og kolleger har sett nærmere på hvordan vanntemperaturen på andre siden av Atlanteren påvirker torsk og temperaturer her på berget 10 år etter. Marius Årthun er forsker ved Geofysisk institutt, UiB, og Bjerknessenteret. Han forsker på havsirkulasjonen i Nord-Atlanterhavet og koblingen mellom hav og luft. Ellen Viste er rådgiver ved Bjerknessenteret for klimaforskning. Hun jobber med formidling i senteret og har bakgrunn som forsker med nedbør som spesialfelt. Ingjald Pilskog er postdoktor ved NORCE klima. Han jobber med karbonsyklusen i havet og den norske jordsystemmodellen, NorESM. Episoden er tatt opp hos UiB i Media City Bergen. Den er redigert av Ingjald Pilskog. Musikken er av Lee Rosevere - Arcade Montage. Creative commons lisens B.Y. 3.0

Midt ute på Atlanteren faller Petter Noreng over bord fra seilbåten. Blir du ikke funnet med en gang er det vanligvis den sikre død. Mirakler er sjeldne.

Nyhetsmorgen: ** Det skal straks handle om at Troms Senterparti nekter nå å stille opp i en nemd som skal jobbe for å slå sammen Troms og Finnmark ** Norsk fisk er mer populært enn noen gang, kan det virke som - fiskeriminister Per Sandberg kommer for å snakke om problemet med at turister smugler store mengder av den ut av landet ** Roald Amundsens polarskute Maud skal hjem, etter 85 år under vann. Men først skal hun slepes over Atlanteren fra Grønland. ** Flyplassene henger etter når det gjelder å sikre seg mot data-innbrudd ** Vi skal til Tyrkia - der beskyldningene hagler når det nå går mot slutten av valgkampen ** Kronprinsen og utenriksministeren er i New York for å prøve å få Norge inn i FNs sikkerhetsråd. Vi skal snakke med en forsker om hva vi BØR gjøre for å smigre oss inn der... Dagsnytt 07:30: **Det er økende fare for at data-terror kan lamme flytrafikken, viser ny rapport **En mann er skutt av politiet i Trøndelag i forbindelse med et gullsmed-ran **Hun har ligget årevis under vann i Nordvestpassasjen, nå kommer polarskuta Maud hjem igjen **Senterpartiet i Troms gjør opprør, vil ikke være med på tvangssammenslåing av fylker Politisk kvarter: **Oslo er Fremskrittspartiets vanskeligste nøtt. Siv Jensen sier at Frp skal kjempe med nebb og klør for å ta makten fra AP-byråden. Hjelper det at hennes makker Sylvi Listhaug poster ting på Facebook? **Frithjof Nansens plass, en av Oslo sentrums mest sentrale plasser rett foran rådhuset. Ikke en bil. Hva tenker du om det? **Hvorfor får dere så lav oppslutning i Oslo, sammenlignet med hva dere oppnår ellers i landet?

I 1892 fikk Strandheim Brug i Orkanger en bestilling fra den norske regjeringen. De ville ha bygget en kopi av en stavkirke. Kirken ble bygget og fraktet i deler til Chicago. Der ble stavkirke-kopien norsk paviljong under Verdensutstillingen. "Etter at utstillingen var over høsten 1893 ble kirken kjøpt av en rik amerikaner. Siden har den skiftet eiere og adresse flere steder. Vi her i Orkanger ville ha den hjem igjen. Nå er den heimatt, sier Olav Sigurd Kvaale og Arne Asphjell. De to var barndomskamerater og fant hverandre igjen i pensjonsalderen gjennom felles ønske om å få det omflakkende stavkirke-bygget tilbake til Orkanger. Nå står det staselige bygget på byens mest attraktive tomt. "Bygget er lokalhistorie, men også norgeshistorie og ikke minst norsk industrihistorie, sier de to. Strandheim Bruk var eid og drevet av arkitekten og gründeren Christian Thams. Thams ble etter hvert Midt-Norges store industribygger, med Løkken gruver, den elektrifiserte Thamshavnbanen og en rekke andre selskaper. Han prefabrikkerte bygninger som ble reist over hele verden. Stavkirkekopien er den mest kjente. "Etter at verdensutstillingen hadde kirken forskjellige eiere og plassering. Den meste kjente eieren var i tyggegummikongen William Wriegley. Til slutt havnet den forhenværende paviljongen på Little Norway, en turistattraksjon og et friluftsmuseum som omfatter et norsk bondesamfunn i Blue Mounds, Wisconsin. "Museet ble lagt ned for få år siden og kirken var i fare. Da vi leste i Dagens Næringsliv at kirken kunne havne i fjerne Østen, måtte vi reagere. Ved hjelp av 20 000 timers dugnadsinnsats fordelt på begge sider av Atlanteren, har vi nå Thamspaviljongen i byens midte. Det var strevsomt, men det var verd det, sier Olav Sigurd Kvaale og Arne Asphjell. Nylig ble Kjetil Kroksæther ansatt som daglig leder av paviljongen og arrangementene står i kø.

19. januar i år kom en helt spesiell gjeng i land på Antigua i Karibien. Denne gjengen besto av fire kvinner som kaller seg The Rowegians, og de hadde rodd over Atlanteren! I en bitteliten båt. Hvordan klarer man å bevare et godt vennskap da? Programleder Ellen Wesche Guttormsen, inviterte kvinnene til ekko-studio for en prat.

Hva får en eks profesjonell rugbyspiller med en 16 år lang karriere bak seg til å ro over Atlanterhavet alene i en liten robåt? Eller hva får en stor muskuløs mann på over 120kg til å løpe ultra maraton i ørkenen? I dagens episode snakker jeg med tidligere rugby proff Damian Browne. Damian har vært proff i over 16 år noe som er utrolig uvanlig da de fleste legger opp etter 7 til 8 år. Jeg oppdaget Damian på Facebook da jeg så en meget muskuløs ire filme seg selv mens han rodde over Atlanterhavet med sterk vind og store bølger rundt seg. På dag 17 røk styreroret hans noe som gjorde at han i over 50 dager måtte styre båten med årene!  Dagens gjest er mildt sagt utrolig sterk både fysisk og mentalt. 14 minutter inn i episoden deler Damian engasjerende hvilke mentale teknikker der han blant annet skriker til seg selv om å ikke gi opp. Andre teknikker han bruker for å overkomme smerte og følelsen av å ville gi opp.  I tillegg til å ro over Atlanteren har han besøkt over 50 land i 6 forskjellige kontinenter, backpacket i Afghanistan, løpt ultra maraton i Sahara ørkenen med mer. Vi er innom: 64 Dager alene på Atlanterhavet 12 Timer roing om dagen 6 timer søvn mens båten flyter fritt! 63 Miles blåst av kurs 45 Knop vind Gikk ned 28KG i kroppsvekt Blodslit Ensomhet Lidelse Kosthold Presse til det ytterste av mental og fysiske grense Peru Afghanistan 50 land og 6 kontinenter Kilimanjaro og Mount Blanc Med mer

Hva får 4 jenter til og ville tilbringe mer enn 60 dager om nødvendig i en robåt over atlanteren? "Vi fantaserte om mat og hvor godt det skulle bli med brød og smør når vi kom til land" forteller Sophie og Hege engasjert. I dagens episode snakker jeg med Sophie Stabell og Hege Svendberget. Sammen med søstrene Camilla og Cornelia Bull har de rodd over atlanteren på rekordsterke 36 dager og dermed slått den gamle rekorden på 59 dager.   Vi er innom: Trening og planlegging i forkant, hva har det vært mest fokus på? Hvordan gjøre seg mentalt klar for mange dager preget av fokus og slit? Teknikker for å bevare båtfreden? Gamle norske rekorder var 59 dager, hva gjorde de bedre? Sovet, spist, vasket seg og gått på do i båten i over en måned? Tanker, følelser osv Kosthold underveis Hva kreves for å gjennomføre en slik konkurranse med suksess? De individuelle styrkene til de forskjellige og hvilke egenskaper som har vært avgjørende hos den enkelte for å sette en rekord.  Med mer

Verdens mest avsidesliggende øy i Sør-Atlanteren ble lagt under Norge for 90 år siden i dag, men med unntak av pelssel og pingviner er øya helt ubebodd. Med polarhistoriker Susan Parr.

Om en knapp måned setter fire norske jenter kursen mot Atlanterhavet i en robåt. De satser på å bli de første norske jentene som noensinne har rodd over et hav. Vi møter dem i forberedelsene til den lange turen over Atlanteren! Reporter Kaja Frøysa.

Politisk turbulens i Brasil - president Dilma tvinga til å gå av Austerrike i full fart mot høgre i dramatisk veke Polarisering i Tyskland - den største motoren i EU er under press Og kva skjer i USA? Korrespondent Tove Bjørgaas fortel om det politiske jordskjelvet som nå skjer på den andre sida av Atlanteren

Oda Pedersen Taule (23) fra Bergen satt rorvakt alene som ti år gammel på vei over Atlanteren. Nettene på havet under stjernehimmelen satt varige spor. Nå har hun bestemt seg for å seile mer. 1. juli kaster hun loss for en 1 1/2 år lang seilas mot Australia i sin 32 fots lange båt "Snuppa" - både med og uten mannskap på veien. Du kan lese mer om henne på hennes blogg. Denne podcasten er støttet av Norges Seilforbunds turseilerprosjekt.

Arrangement 11.3.2016 Musikktradisjoner fra to sider av Atlanteren møtes denne kvelden når gitarist og multi-instrumentalist Geir Sundstøl henter inspirasjon i Nasjonalbibliotekets folkemusikkarkiv. «Forestill deg den filmaktige atmosfæren hos Ry Cooder og Bill Frisell […] med et umiskjennelig islett av østnorsk hillbilly», skrev Dagens Næringsliv om solodebuten Furulund i fjor. Sundstøl møter programleder Kari Slaatsveen til samtale, før vi får høre helt nye tolkninger av norsk folkemusikk fra et hjerte fylt av country og blues. Arrangementet er en del av konsertserien Støv og stjerner. (Foto: Kalleklev Management) See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Med sin debut "En del av meg", tar Maren Engelschiøn oss med over Atlanteren til Minnesota, hvor hovedpersonen Ida er på jakt etter sin identitet. "«En del av meg» er en imponerende debutroman for ungdom" sa Dagbladets anmelder om denne boken, og trillet terningkast 5. I denne episoden av Bokprat hører dere forfatteren i samtale med Anette Garpestad og boken, skrivingen og hvordan det har vært å debutere.

Dei kristne som les Bibelen bokstaveleg, er få i Noreg. I USA står dei bokstavtru, fundamentalistane, sterkare. Difor søkjer ein del av dei norske bokstavtru seg vekk frå det dei ser på som eit avkristna Europa, og til det lova landet på andre sida av Atlanteren. Me blir med dit, og møter amerikanarane som inspirerer konservative kristne her heime.

Da hun fløy til USA plasserte hun plastampuller med HIV-virus på magen - for å holde viruset kroppsvarmt hele veien over Atlanteren. Det var på 80-tallet. Da var mange redde for at AIDS nærmest skulle utrydde menneskeheten. Siden den gangen har Birgitta Åsjø forsket på HIV-viruset og blitt Norges fremste på området. Nå har hun gått av. Kan hun virkelig ha varme følelser for dette viruset?

Han begynte å reise den gangen det ikke var galskap å haike, og det gikk an å komme seg over Atlanteren for 1 dollar dagen. Reisejournalist Helge Baardseth er vår onsdagsgjest.

Tidsklemma rammer mange småbarnsmødre i Norge og debatten om det er greit å jobbe deltid går for fullt. På den andre siden av Atlanteren føles klemma mer som en skrustikke. Amerikanske kvinner har fortsatt ingen lovfestet rett til betalt fødselspermisjon. Mange tør ikke en gang be om et par måneders permisjon uten lønn når de får barn. Derfor forlater også høyt utdannede, amerikanske kvinner arbeidslivet i titusentall hvert eneste år. Reporter: Tove Bjørgaas.