Podcasts about muligheten

Ukens gjest er Jacco Van Der Kooij,grunnlegger av Winning by Design og forfatter av «The Revenue Architecture».Tema: Hva er Revenue Architecture?Hvorfor kalles boken «The Revenue Architecture»?Paralleller mellom å “bygge” en forutsigbar salgsmodell og arkitektur/ingeniørvitenskap.Muligheten for å planlegge vekst systematisk framfor å «skyte fra hofta».Opportunistisk vs. deterministisk vekstDefinisjon av opportunistisk (mye «mavefølelse» og tilfeldig) kontra deterministisk (fabrikk- eller prosessdrevet).Hvorfor selskaper må gå fra heroiske enkeltsalg i startfasen til mer struktur og systemer når de vokser.Rollene til mennesker og prosess i ulike faser: Tidligfase vs. storskala.Tre sentrale kilder til vekst: Acquisition, Expansion og RetentionHvorfor de fleste SaaS-selskap legger for mye vekt på nysalg (Acquisition).Viktigheten av å øke kundefornyelse (Retention) og mersalg (Expansion).Hvordan disse tre vekst-drivere endrer seg gjennom selskapets ulike faser.Go-to-market (GTM) og GTM-motorsjonerForskjellen på tradisjonelle avdelings-siloer (marketing, salg, CS) og helhetlig go-to-market.Ulike GTM-måter (motion): no-touch, low-touch og high-touch – fra produktbasert salg (PLG) til enterprise-løsninger.Hvordan man kobler riktig GTM-strategi til prispunkt, kundeatferd og marked.AI og fremtidens SaaS-modellerHvordan kunstig intelligens påvirker SaaS-bransjen og forretningsmodeller.Forskjellen på forbruksbaserte prismodeller (consumption) og faste abonnementsmodeller (SaaS).Hvorfor AI i stor grad handler om å forbedre kjøpsopplevelsen (buyer experience) fremfor bare selgerens produktivitet.Gründerperspektivet: Hvordan komme i gangJacco Van Der Kooij sine råd til gründere om å teste AI raskt og systematisk.Balansen mellom menneskelig intuisjon («mavefølelse») og datadrevne beslutninger.Prioritering av prosess og kultur for å unngå at veksten flater ut.Programleder: Lucas Weldeghebriel, journalist og gründer i Shifter. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Siste del av taleserie. Av alle ting Jesus snakker om i Bibelen er det kanskje et tema som virkelig får mennesket i 2025 til å spisse ørene, Bønn! Muligheten til å nærme seg Gud, snakke med han og være i hans nærvær er større enn vi noen gang kan fatte. I Matteus kapittel 6 sier Jesus: «Slik skal dere be». I denne taleserien skal vi fokusere på Herrens bønn, Fader vår. Både som en bønn vi ber sammen i gudstjenestefellesskapet, men også som et verktøy til det personlige bønnelivet til hver enkelt disippel.

Del 5 av taleserie. Av alle ting Jesus snakker om i Bibelen er det kanskje et tema som virkelig får mennesket i 2025 til å spisse ørene, Bønn! Muligheten til å nærme seg Gud, snakke med han og være i hans nærvær er større enn vi noen gang kan fatte. I Matteus kapittel 6 sier Jesus: «Slik skal dere be». I denne taleserien skal vi fokusere på Herrens bønn, Fader vår. Både som en bønn vi ber sammen i gudstjenestefellesskapet, men også som et verktøy til det personlige bønnelivet til hver enkelt disippel.

Del 4 av taleserie. Av alle ting Jesus snakker om i Bibelen er det kanskje et tema som virkelig får mennesket i 2025 til å spisse ørene, Bønn! Muligheten til å nærme seg Gud, snakke med han og være i hans nærvær er større enn vi noen gang kan fatte. I Matteus kapittel 6 sier Jesus: «Slik skal dere be». I denne taleserien skal vi fokusere på Herrens bønn, Fader vår. Både som en bønn vi ber sammen i gudstjenestefellesskapet, men også som et verktøy til det personlige bønnelivet til hver enkelt disippel.

Del 3 av taleserie. Av alle ting Jesus snakker om i Bibelen er det kanskje et tema som virkelig får mennesket i 2025 til å spisse ørene, Bønn! Muligheten til å nærme seg Gud, snakke med han og være i hans nærvær er større enn vi noen gang kan fatte. I Matteus kapittel 6 sier Jesus: «Slik skal dere be». I denne taleserien skal vi fokusere på Herrens bønn, Fader vår. Både som en bønn vi ber sammen i gudstjenestefellesskapet, men også som et verktøy til det personlige bønnelivet til hver enkelt disippel.

Del 2 av taleserie. Av alle ting Jesus snakker om i Bibelen er det kanskje et tema som virkelig får mennesket i 2025 til å spisse ørene, Bønn! Muligheten til å nærme seg Gud, snakke med han og være i hans nærvær er større enn vi noen gang kan fatte. I Matteus kapittel 6 sier Jesus: «Slik skal dere be». I denne taleserien skal vi fokusere på Herrens bønn, Fader vår. Både som en bønn vi ber sammen i gudstjenestefellesskapet, men også som et verktøy til det personlige bønnelivet til hver enkelt disippel

Av alle ting Jesus snakker om i Bibelen er det kanskje et tema som virkelig får mennesket i 2025 til å spisse ørene, Bønn! Muligheten til å nærme seg Gud, snakke med han og være i hans nærvær er større enn vi noen gang kan fatte. I Matteus kapittel 6 sier Jesus: «Slik skal dere be». I denne taleserien skal vi fokusere på Herrens bønn, Fader vår. Både som en bønn vi ber sammen i gudstjenestefellesskapet, men også som et verktøy til det personlige bønnelivet til hver enkelt disippel.

Det er snart bare en måned til Trent Alexander-Arnold, Virgil van Dijk og Mohamed Salah står fritt til å forhandle med klubber i utlandet om en gratisovergang. Er det grunn til panikk på Liverpools vegne? Jens Bessesen har besøk av en av journalistene som følger Liverpool FC tettest, David Lynch, i denne episoden av Pausepraten. Han svarer på spørsmål fra lyttere om kontraktene, spillerkjøp, hvordan livet som Liverpool FC-reporter er og om Arne Slot sin fantastiske start på Anfield. Vi må selvsagt også snakke om David Coote. Du kan se og høre podcasten som video på Youtube.Sjekk ut davidlynchlfc.co.uk for å lese mer av Lynch sitt Liverpool-stoff. Han har også en ukentlig spalte på liverpool.no.Temaene:01:04 David Coote03:43 Lytterspørsmål om kontraktene04:44 Trent og Salah igjen på Merseyside05:30 Sjansene for fornyelse til alle tre08:45 Real Madrid-linken og faren for å selge Trent i januar09:50 Hva er vurderingene til klubben rundt kontraktene?13:25 FSG bekymret for lønnsstrukturen? 15:20 Dyrere å erstatte spillerne enn å betale lønnen?16:00 Michael Edwards og Richard Hughes sine roller17:08 Hvorfor hører vi ikke noe fra Hughes?18:31 Slot sammenliknet med Klopp20:15 Muligheten for spillerkjøp i januar22:15 Omar Marmoush-interesse? 24:25 Nunez sin fremtid25:35 Stemningen i klubben og troppen27:10 Hva har imponert mest med Slot så langt? 29:12 Hvem er lagets viktigste spiller?30:38 Hvordan er det å jobbe som Liverpool-reporter?33:17 Tilgang til spiller34:37 Hvor kan man møte spillerne?37:15 Endringene Slot har gjortIntro og avslutningsmusikk: The Epic 2 by Rafael Krux Link: https://filmmusic.io/song/5384-the-epic-2-License: http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/ Music promoted on https://www.chosic.com/free-music/all/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Svein-Kåre Dahl - "Bryt lenkene - se muligheten"

Er det mulig å følge sine drømmer med lite penger? Eventuelt hvordan kan dette gjøres? Bengt-Are Barstad har nå kun 1 år igjen av sine 2000 døgn ute i telt. Han har vært gjest i podkasten en rekke ganger tidligere.  I denne episoden er vi innom: Lengselen etter vinteren når sommeren kommer Endringene i samfunnet og mangelen på empati og nestekjærlighet Refleksjon over forskjellene mellom naturen og det moderne samfunnet Matpriser og teknologisk utvikling varierer i ulike deler av verden Det eksisterer ingen plan for samfunnet vi lever i Naturen har en viktig betydning for vår trivsel og balanse Å være alene kan være berikende, men det er viktig å ha selvbevissthet og takle ensomhet Vi bør være åpne for å lære av mennesker som er forskjellige fra oss selv Mangelen på empati og selvbevissthet i samfunnet er bekymringsfull For mye skjermtid og manglende drømmer blant ungdommen er en utfordring Viktigheten av familiebakgrunn og gode relasjoner for å hjelpe unge med å finne og oppnå drømmene sine Behov for verdiforandringer i samfunnet, der man går bort fra penger som det ultimate verdigrunnlaget Muligheten for å realisere drømmer uten å nødvendigvis ha mye penger Oppfordring til å være mer medmenneskelige og omtankefulle i møte med andre God lytt:)

Maren og Morten tar for seg Metas siste oppdatering av retningslinjene for bruk av brukerdata. Meta, som eier Facebook og Instagram, skal begynne å trene KI-modeller med brukernes bilder og innlegg. Samtidig er det vanskelig for brukerne å reservere seg mot denne praksisen. Muligheten til å trekke tilbake samtykke eller slette data effektivt er begrenset, og på toppen av det hele har ikke språkmodeller en 'slette'-funksjon som tradisjonelle databaser. Dette reiser store personvern- og datasikkerhetsbekymringer.Vi gir råd om hvordan du kan justere innstillingene dine eller vurdere å slette din Facebook-konto for å beskytte ditt privatliv. Lytt med for en dypdykkende gjennomgang av Metas nye politikk og hva den betyr for deg og dine data.

Fra automatisering av repetitive oppgaver til å gi oss tilgang til ny innsikt og beslutningsstøtte, har AI potensialet til å forbedre vår effektivitet, produktivitet og tilfredshet. Hvorfor er det viktig å komme i gang med AI? Silje Emilienne Aanderud-Larsen, CTO i Deloitte Advokatfirma, og Jarle Moss Hildrum, direktør i Human Kapital og AI-savvy, er enige: vi må ta grep.Derfor er det viktig å forstå grunnleggende begreper og teknologier bak AI, identifisere områder i arbeids- og privatliv der den kan brukes, og eksperimentere med ulike løsninger for å finne de som er best tilpasset sine behov og preferanser. Det råder både Silje og Jarle, for at AI ikke er en "one size fits all"-løsning. I denne episoden, ledet av Danat Tekie, dykker vi også ned i kvalitetssikring av AI-utfall, en viktig oppgave for å sikre at AI brukes ansvarlig. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan kan en firedagers arbeidsuke revolusjonere arbeidslivet? CEO i 4 Day Week Global, Dr. Dale Whelehan, deler sin unike innsikt om effektene en firedagersuke kan ha, blant annet ved å forbedre balanse, redusere stress, og øke produktivitet. Få svar på alle spørsmålene du måtte ha om firedagers arbeidsuke! Dette vil du høre mer om: - Hvem er Dale og hvorfor 4 Day Week Global - Motivasjonen for en firedagers arbeidsuke - Pandemiens innvirkning på hvordan vi jobber - Fordelene med en firedagers arbeidsuke - Implementering av en firedagers arbeidsuke - Reduksjon av uproduktiv tid og utnyttelse av teknologi - Kunstig intelligens' rolle og fremtidens arbeid - Firedagers arbeidsukes innvirkning på mental helse, utmattelse og utbrenthet - Det kulturelle problemet med mental helse på arbeidsplassen - Skiftet mot et mer bærekraftig arbeidsliv - Muligheten for en firedagers arbeidsuke i helsesektoren - Tilbake til kontoret-mentaliteten - Fremtidens arbeidsliv, er 3,5 dagers uken i loopen Hvis denne episoden ga deg mersmak, så setter jeg pris på om du drysser fem stjerner over den i appen og gjerne legger igjen en review, så kan flere oppdage den. Kanskje har du en venn, kollega eller leder som burde høre dette, i så fall er det jo bare å sende episoden over til dem. Her finner du: ⁠Therework.no⁠ The Rework på LinkedIn The Rework på Instagram Sarah Uldal på LinkedIn Sarah Uldal på Instagram Episoden er produsert av Sarah Uldal for The Rework AS

Reprise fra 4. september 2018. Muligheten til å klatre i samfunnsstigen er på mange måter et hovedelement i det sosialdemokratiske samfunnet, men bidrar egentlig skolen til dette? Denne reprisen henter frem intervjuet mitt med professor Katrine Vellesen Løken fra NHH. Vi snakket sammen om sosial mobilitet og om i hvor stor grad vi i Norge og i norsk skole lykkes med sosial mobilitet. Fungerer norsk skole sosialt utjevnende og fungerer skolen som et løft for de elevene som kommer fra familier med mindre skolehistorikk? Er det slik at det er like stor sjanse for alle til å begynne på universitetet? Det er det viktig at vi snakker om innimellom.

Tidligere landslagsspiller Brede Hangeland kommer med siste nytt fra våre beste menn, samt noen gode refleksjoner rundt Norge i dag og i fremtiden.

Da er vi endelig tilbake med nye episoder av podkasten og dette blir en litt annerledes episode, hvor jeg i løpet av 20 minutter deler noen tanker rundt det siste året. Muligheten til å flytte til New York og være med å skalere et norskt IT selskap i Amerika Det å treffe veggen og følelsen man sitter med, før, under og etter - Thomas Lund Nielsen og det å finne tid til å finne roen Høydepunkter og bunnpunkter det siste året Hvordan livet i NY har vært så langt og planene for podkasten fremover Dette er episode #99 og første hilsen fra New York! Expresso på sosiale medier

«Tidsskriftene er i dag våre mest følsomme måleinstrumenter for eksistensen av en demokratisk, kritisk offentlighet. At den er truet, vet alle. Så lenge vi har tidsskriftene, kan vi likevel regne med at den ikke helt har opphørt å fungere.» Dette skrev litteraturforsker Per Thomas Andersen i 1990. Spørsmålet i dag er kanskje: Har vi fremdeles tidsskriftene? Er det mulig å drive et tidsskrift i 2023, er det noen som leser tidsskrifter lenger? Med Olaf Haagensen og Bernhard Ellefsen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Muligheten til å jobbe på Evangeliesenteret fikk stor betydning både for livet og troen til Jostein Kirkenes.

​Tema for denne episoden av Likestillingspodden er kampen for å få endret juridisk kjønn uten å måtte foreta omfattende medisinske inngrep. Sentralt i denne kampen stod Jeanette Solstad Remø. Vi får høre om oppveksten som John i en liten by på Sunmøre, og om livet som ubåtkaptein i Barentshavet under den kalde krigen med klærne til Jeanette gjemt dypt inne i en safe. Vi får høre om mot og vilje til å ville være seg selv helt og fullt, og hvordan dette var med på å bidra til en svært viktig endring: Muligheten til å få pass og andre offisielle papirer som viser hvem man faktisk er, og ikke hvem samfunnet mener man bør være.

Andakt av Jan Ernst Gabrielsen

Kan vi leve på månen? Det er i hvert fall ikke en totalt urealistisk tanke dersom vi en dag klarer å lage oksygen der oppe.Muligheten er der, ved hjelp av sanden som dekker måneoverflaten. Får vi dratt ut oksygen av den, vil vi kunne oppholde oss der over lengre tid – og også benytte oss av månen som en slags bensinstasjon, og fylle drivstoff til turer som kan ta oss enda lenger ut i verdensrommet!Gjest: Karen Sende Osen, seniorforsker SINTEF.Programleder: Aksel Faanes Persson.Musikk: Ooyy – Come 2gether (Epidemic Sound)Mer om forskningen til Karen og gjengen hennes finner du her: https://www.sintef.no/industri/tema/metallproduksjon-og-prosessering/ Vi må gni oss litt i øynene når vi ser lyttertallene for podkasten vår, og vi setter enormt stor pris på at så mange har blitt en del av Smart forklart-familien! Tusen takk for at du hører på det vi lager! Innboksen vår er alltid åpen, om du ønsker å spille oss god med ris, ros eller forslag til hva vi bør snakke om. Send det du har på hjertet til smartforklart@sintef.no, og fortell gjerne folk at vi finnes – så får vi spredd litt fremtidshåp til enda flere :) Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Per Harald Borgen har tidligere gründet ebok-forlaget Propell. Etter noen år måtte han melde oppbud. Sett i retrospekt var en av årsakene til tom kasse at gründeren manglet lidenskap. Etter fire måneder på en kode-bootcamp i England fikk han jobbtilbud slengt etter seg og ble lokket med skyhøy startlønn. Sammen med Sindre Osen Aarsæther har han gründet Scrimba, et interaktivt kodekurs på nett som har tatt brukerne med storm. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hva gjør vi i turbulente perioder som denne? Når krigen herjer, og vi ikke helt vet hva vi skal gjøre. Anne Mari Schiager Topland fra Oslo Storbymenighet viser oss hvordan dronning Ester møtte den største krisen i sin tid: 1. Hun identifiserte seg med folkets smerte 2. Hun overga seg i Guds hender og ba Gud om hjelp 3. Hun var åpen for at hun kunne være en del av løsningen på problemet. Kan vi gjøre noe av det samme i møte med kriser vi står i i dag? Kan vi holde fast på muligheten til at både vi og Gud kan gripe inn?

Sivile mål på nytt truffet i Ukraina-krigen, russerne bruker nå store deler av styrkene sine til å omringe viktige ukrainske byer Er de russiske angrepene på og nære kjernekraftverk i Ukraina en del av Putins militære plan? I så fall et farlig spill, sier Russland-ekspert. Næringslivets Hovedorganisasjon og Høyre ber om statlige strømhjelp og til norske bedrifter - men hva svarer næringsministeren Muligheten til selv å kunne velge når du vil dø slutter når du ligger for døden. Personen som kommer hit til oss mener selvråderetten burde vare til livets slutt. Det er fredagens Dagsnytt 18 - med Espen Aas. Hør episoden i appen NRK Radio

Hva gjør du når livet gir deg muligheten til å følge drømmen og målet ditt? Tørr du å kaste deg rundt og reorganisere hverdagen eller lar du muligheten gli forbi? I denne episoden av #tirsdagsklubben så snakker vi om begrensende tanker, store endringer, tillit og tvil. Det er en illusjon at modige mennesker som gjør store endringer ikke kjenner på ubehag og følelser som frykt, tvil, usikkerhet og frustrasjon. Folk tror de er imun mot det vanlige menneskjer kjenner på, men det er ikke sant. Forskjellen er at de velger å jobbe med begrensende tanker, tvil og følelser slik at de kan fortsette å utvikle seg. Har du lyst til å lære mer om hvordan Belinda har fulgt drømmen om livet i Spania og hva som krevdes av hun for å tørre å si ja til muligheten, så anbefaler vi deg å høre denne episoden. Our GDPR privacy policy was updated on August 8, 2022. Visit acast.com/privacy for more information.

Muligheten til å se inn i kroppen har hatt en enorm påvirkning på vår evne til å diagnostisere og vurdere, og dermed behandle, en lang rekke tilstander innen medisinen. Vi kan på mange måter si at radiologien har revolusjonert medisinen, og bruk av bildediagnostikk er nå rutine for en rekke tilstander innen muskel- og skjelettfeltet. Og dette må da være utelukkende positivt for både oss som klinikere og for pasientene. Eller?I nyere tid har man sett mer negative trender knyttet til den høye bruken av bildediagnostikk innen en rekke fagfelt, men også innen muskel og skjelett. Overdiagnostikk kan føre til overbehandling. Det er en rekke funn beskrevet som patologi hos asymptomatiske mennesker. Beskrivelsen av patologi kan ha en forverrende effekt på pasientenes tilstand dersom den ikke kontekstualiseres. Fagforeninger har sammen lansert kampanjen "Gjør Kloke Valg" som skal hjelpe pasienter og helsepersonell å unngå prøver, behandlinger og prosedyrer som sannsynligvis ikke er til nytte for pasienten, og som kan påføre skade eller belastning, og Norsk Radiologisk Forening har kommet med sine anbefalinger. Vi har med oss muskel- og skjelettradiolog, og fagansvarlig for msk-diagnostikk i Unilabs, Roar Pedersen for å diskutere fordeler, ulemper, muligheter og begrensinger i radiologiens verden. Hvordan jobber radiologene, og hvordan kan vi samarbeide bedre for å bedre hjelpe pasientene våre? Du kan lære enda mer om og av Roar gjennom Instagramkontoen @mskradiologynoMusikk: Joseph McDade - Mirrors

Vi har mer velstand enn noensinne, men vi er ikke mer lykkelige. Hva gjør vi feil? Har vi misforstått hva som egentlig gjør oss lykkelige?I flere tidligere episoder på SinnSyn har jeg snakket om lykke, men tematikken er såpass viktig at den vil dukke opp igjen og igjen. Muligheten for å leve et lykkelig eller meningsfullt liv er tross alt en sentral faktor i den menneskelige motivasjon. Hver gang vi må gjøre et valg, forsøker vi som regel å gjøre et valg som forbedrer vår situasjon eller fører oss i retning av mer livskvalitet, men hva vi tenker vi fortjener av livskvalitet er litt forskjellig fra person til person. Et annet spørsmål er om vi alltid vet hva som gjør oss godt på lang sikt, og noen ganger er det sånn at det som gjør oss godt i et større perspektiv, gjør oss mer vondt her og nå. Trening er et typisk eksempel på noe som kan være smertefullt og slitsomt i øyeblikket, men på lang sikt kan øke vår følelse av mestring og forbedre vår psykiske og fysiske helse dramatisk.I denne episoden hopper jeg fra det ene poenget til andre i forsøk på å belyse ulike teorier rundt muligheter for et lykkelig eller meningsfullt liv. Et enkelt spørsmål kan sette oss på spore av denne typen refleksjoner. Ville du helst levd i en verden hvor du tjener mer enn du gjør i dag, men mindre enn alle andre, eller en verden hvor du tjener mindre enn du gjør i dag, men mer enn alle andre. De fleste som svarer på dette spørsmålet, vil helst befinne seg i en situasjon hvor de tjener mer enn andre, selv om det er mindre enn det de faktisk tjener i dag. Hvorfor er det slik?Det er fordi mennesker er en konkurrerende rase. Vi sammenligner oss med våre naboer, søsken og kollegaer. Vi måler vår verdi i forhold til andre, og denne tendensen kan gi en dårlig følelse etter en god prestasjon eller en god følelse etter en middelmådig innsats, avhengig av hvem du sammenligner deg med. Her er det altså muligheter for å sammenligne seg på en lur måte som borger for stolthet, glede og mestring, men også muligheter for å sammenligne seg på en måte som uansett hva du gjør, får deg til å føle deg mindreverdig og håpløs.Det betyr videre at akkurt hvor mye du tjener, ikke spiller så stor rolle, men hvor mye du tjener sammenlignet med naboen eller en kollega, har stor betydning for din følelse av tilfredshet. Selv om vi tjener godt over gjennomsnittet, vil vi føle en mangel på respekt og mindreverd dersom vi har flere kollegaer som tjener mer.Tendensen vi har til å identifisere egen verdi opp mot ytre forhold i sammenligning med andre, gjør at livet for mange føles som et rotteres. I denne endeløse kampen om å tilkjempe oss litt mer enn naboen for å gjenvinne en følelse av verdi og velvære, lider våre relasjoner, og når vi ser på hva som egentlig konstituerer et godt liv, er det nettopp gode relasjoner. Derfor er sammenligning og materiell velstand som regel et destruktiv blindspor i jakten på det «gode liv», men likevel er det et spor som er såpass vanlig i vår vestlige kultur, at de fleste havner i denne grøfta og ender opp som deprimerte. I dag tjener vi mye mer enn vi gjorde på 1950-tallet, og vi har langt høyere levestandard, men vi er ikke lykkeligere.Da er det åpenbart at vi er på en kurs vi tror ender i et lykkelig liv, men som viser seg å ende et helt annet sted. Dersom vi går til de store undersøkelsene på hva som konstituerer et godt og «lykkelig liv», er det fem punkter som stikker seg frem, og her kommer de i prioritert rekkefølge. Det første punktet handler om familie og våre nærmeste relasjoner. Gode nære relasjoner er på toppen av lista over det som gjør oss godt.På andre plass kommer vår finansielle situasjon, men her er det viktig å påpeke at de rike ikke nødvendigvis er lykkeligere, men at de som har så lite at de ikke får endene til å møtes og må bekymrer seg for barnas ernæring, får et langt bedre liv dersom de oppnår en inntekt som besørger familiens overlevelse på en trygg måte. Når du har det du trenger, vil mer penger og materielle velstand kun gi en midlertidig følelse av lykke. Ganske raskt tilpasser vi oss en høyere levestandard, og går tilbake til det nivået vi hadde av «tilfredshet ved livet» før vi fikk mer penger mellom hendene. Dette kalles for hedonistisk tilpasning, og det betyr at vi hele tiden vender oss til nye goder og dermed vil tilførsel av materiell velstand kun gi en kort og forbigående følelse av å være litt lykkeligere. Men dette gjelder kun for de som har nok fra før. De som har marginalt, vil oppleve en varig forbedret livskvalitet med mer midler fordi det sørger for en grunnleggende trygghet de manglet tidligere. Punkt tre handler om jobb. Det er viktig for mennesker å føle seg produktiveog nyttige og en jobb man liker kan være svært avgjørende for en følelse av mening, retning og betydning i livet. Punkt fire handler om en følelse av å være bidragsyter og medlem av en god flokk. Det handler om å føle tilhørighet og fellesskap. Og det femte punktet handler om helse. God helse er viktig for et godt liv, og her er det en rekke andre faktorer som spiller inn på finurlig vis. Dersom du føler deg mye usikker, har få gode relasjoner, står i en evig konkurranse med dine medmennsker etc., vil kroppen din være i en form for alarmberedskap, og hele systemet fylles opp av kortisol og stresshormoner. Disse hormonene svekker immunforsvaret, gjør at du lettere blir syk, noe som igjen forverrer din livskvalitet, tilfører mer stress og så videre. Det finnes mange negative spiraler av denne typen som det er lett å havne inn i, men vanskelig å komme ut av. Velkommen til en ny episode av SinnSyn, og nok en gang skal vi danse rundt spørsmål om «det gode liv». Flere episoder om lykke:#183 – De lykkeligste er ikke opptatt av lykkeDet kan virke som om lykke er en bivirkning av å gjøre meningsfulle ting, mestre livet, investere i relasjoner, sette seg mål og følge sine ambisjoner.#182 – Hva kjennetegner de lykkeligste av oss?Det er forsket en del på lykkelige mennesker. Hva kjennetegner dem? Kan man utvikle egenskaper som gir oss et bedre liv?#150 – Slik er de lykkeligste menneskeneDe som anvender et modent forsvar i møte med motgang og følelsesmessig smerte, har mer suksess på jobb og lever et lykkeligere familieliv enn de som henfaller til mindre modne forsvarsmekanismer.#148 – Lykkelig på filosofifestivalen 2019Hva kan man si om "lykke" uten at det blir lavpannet vrøvl? Det forsøker jeg å finne ut av i Kragerø under mitt innlegg på Filosofifestivalen 2019.#144 – Positiv psykologi & hva er lykke?Det er mange måter å forstå lykke på, men de vanligste posisjonene gjemmer seg i dette spørsmålet: Er det bedre å være en ulykkelig Sokrates enn en lykkelig gris?#41 – På jakt etter lykke og på flukt fra seg selvDet er Humanetisk uke i Kristiansand, og jeg skal holde et foredrag om lykke og flukt fra seg selv. I denne episoden får du være med til biblioteket i Kristiansand. Det er fullt hus og mange som lurer på hvordan man kan bli lykkelig.PatreonVil du har mer SinnSyn hver måned kan du gå til Patreon.com/sinnsyn. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for denne podcsten. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Vi har mer velstand enn noensinne, men vi er ikke mer lykkelige. Hva gjør vi feil? Har vi misforstått hva som egentlig gjør oss lykkelige?I flere tidligere episoder på SinnSyn har jeg snakket om lykke, men tematikken er såpass viktig at den vil dukke opp igjen og igjen. Muligheten for å leve et lykkelig eller meningsfullt liv er tross alt en sentral faktor i den menneskelige motivasjon. Hver gang vi må gjøre et valg, forsøker vi som regel å gjøre et valg som forbedrer vår situasjon eller fører oss i retning av mer livskvalitet, men hva vi tenker vi fortjener av livskvalitet er litt forskjellig fra person til person. Et annet spørsmål er om vi alltid vet hva som gjør oss godt på lang sikt, og noen ganger er det sånn at det som gjør oss godt i et større perspektiv, gjør oss mer vondt her og nå. Trening er et typisk eksempel på noe som kan være smertefullt og slitsomt i øyeblikket, men på lang sikt kan øke vår følelse av mestring og forbedre vår psykiske og fysiske helse dramatisk.I denne episoden hopper jeg fra det ene poenget til andre i forsøk på å belyse ulike teorier rundt muligheter for et lykkelig eller meningsfullt liv. Et enkelt spørsmål kan sette oss på spore av denne typen refleksjoner. Ville du helst levd i en verden hvor du tjener mer enn du gjør i dag, men mindre enn alle andre, eller en verden hvor du tjener mindre enn du gjør i dag, men mer enn alle andre. De fleste som svarer på dette spørsmålet, vil helst befinne seg i en situasjon hvor de tjener mer enn andre, selv om det er mindre enn det de faktisk tjener i dag. Hvorfor er det slik?Det er fordi mennesker er en konkurrerende rase. Vi sammenligner oss med våre naboer, søsken og kollegaer. Vi måler vår verdi i forhold til andre, og denne tendensen kan gi en dårlig følelse etter en god prestasjon eller en god følelse etter en middelmådig innsats, avhengig av hvem du sammenligner deg med. Her er det altså muligheter for å sammenligne seg på en lur måte som borger for stolthet, glede og mestring, men også muligheter for å sammenligne seg på en måte som uansett hva du gjør, får deg til å føle deg mindreverdig og håpløs.Det betyr videre at akkurt hvor mye du tjener, ikke spiller så stor rolle, men hvor mye du tjener sammenlignet med naboen eller en kollega, har stor betydning for din følelse av tilfredshet. Selv om vi tjener godt over gjennomsnittet, vil vi føle en mangel på respekt og mindreverd dersom vi har flere kollegaer som tjener mer.Tendensen vi har til å identifisere egen verdi opp mot ytre forhold i sammenligning med andre, gjør at livet for mange føles som et rotteres. I denne endeløse kampen om å tilkjempe oss litt mer enn naboen for å gjenvinne en følelse av verdi og velvære, lider våre relasjoner, og når vi ser på hva som egentlig konstituerer et godt liv, er det nettopp gode relasjoner. Derfor er sammenligning og materiell velstand som regel et destruktiv blindspor i jakten på det «gode liv», men likevel er det et spor som er såpass vanlig i vår vestlige kultur, at de fleste havner i denne grøfta og ender opp som deprimerte. I dag tjener vi mye mer enn vi gjorde på 1950-tallet, og vi har langt høyere levestandard, men vi er ikke lykkeligere.Da er det åpenbart at vi er på en kurs vi tror ender i et lykkelig liv, men som viser seg å ende et helt annet sted. Dersom vi går til de store undersøkelsene på hva som konstituerer et godt og «lykkelig liv», er det fem punkter som stikker seg frem, og her kommer de i prioritert rekkefølge. Det første punktet handler om familie og våre nærmeste relasjoner. Gode nære relasjoner er på toppen av lista over det som gjør oss godt.På andre plass kommer vår finansielle situasjon, men her er det viktig å påpeke at de rike ikke nødvendigvis er lykkeligere, men at de som har så lite at de ikke får endene til å møtes og må bekymrer seg for barnas ernæring, får et langt bedre liv dersom de oppnår en inntekt som besørger familiens overlevelse på en trygg måte. Når du har det du trenger, vil mer penger og materielle velstand kun gi en midlertidig følelse av lykke. Ganske raskt tilpasser vi oss en høyere levestandard, og går tilbake til det nivået vi hadde av «tilfredshet ved livet» før vi fikk mer penger mellom hendene. Dette kalles for hedonistisk tilpasning, og det betyr at vi hele tiden vender oss til nye goder og dermed vil tilførsel av materiell velstand kun gi en kort og forbigående følelse av å være litt lykkeligere. Men dette gjelder kun for de som har nok fra før. De som har marginalt, vil oppleve en varig forbedret livskvalitet med mer midler fordi det sørger for en grunnleggende trygghet de manglet tidligere. Punkt tre handler om jobb. Det er viktig for mennesker å føle seg produktiveog nyttige og en jobb man liker kan være svært avgjørende for en følelse av mening, retning og betydning i livet. Punkt fire handler om en følelse av å være bidragsyter og medlem av en god flokk. Det handler om å føle tilhørighet og fellesskap. Og det femte punktet handler om helse. God helse er viktig for et godt liv, og her er det en rekke andre faktorer som spiller inn på finurlig vis. Dersom du føler deg mye usikker, har få gode relasjoner, står i en evig konkurranse med dine medmennsker etc., vil kroppen din være i en form for alarmberedskap, og hele systemet fylles opp av kortisol og stresshormoner. Disse hormonene svekker immunforsvaret, gjør at du lettere blir syk, noe som igjen forverrer din livskvalitet, tilfører mer stress og så videre. Det finnes mange negative spiraler av denne typen som det er lett å havne inn i, men vanskelig å komme ut av. Velkommen til en ny episode av SinnSyn, og nok en gang skal vi danse rundt spørsmål om «det gode liv». Flere episoder om lykke:#183 – De lykkeligste er ikke opptatt av lykkeDet kan virke som om lykke er en bivirkning av å gjøre meningsfulle ting, mestre livet, investere i relasjoner, sette seg mål og følge sine ambisjoner.#182 – Hva kjennetegner de lykkeligste av oss?Det er forsket en del på lykkelige mennesker. Hva kjennetegner dem? Kan man utvikle egenskaper som gir oss et bedre liv?#150 – Slik er de lykkeligste menneskeneDe som anvender et modent forsvar i møte med motgang og følelsesmessig smerte, har mer suksess på jobb og lever et lykkeligere familieliv enn de som henfaller til mindre modne forsvarsmekanismer.#148 – Lykkelig på filosofifestivalen 2019Hva kan man si om "lykke" uten at det blir lavpannet vrøvl? Det forsøker jeg å finne ut av i Kragerø under mitt innlegg på Filosofifestivalen 2019.#144 – Positiv psykologi & hva er lykke?Det er mange måter å forstå lykke på, men de vanligste posisjonene gjemmer seg i dette spørsmålet: Er det bedre å være en ulykkelig Sokrates enn en lykkelig gris?#41 – På jakt etter lykke og på flukt fra seg selvDet er Humanetisk uke i Kristiansand, og jeg skal holde et foredrag om lykke og flukt fra seg selv. I denne episoden får du være med til biblioteket i Kristiansand. Det er fullt hus og mange som lurer på hvordan man kan bli lykkelig.PatreonVil du har mer SinnSyn hver måned kan du gå til Patreon.com/sinnsyn. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for denne podcsten. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

«Det er sosialt selvmord i Norge å ikke sende barna sine i barnehage og å drive med hjemmeundervisning». Dette mener Geir Engdahl, som selv måtte ta datteren ut av disse institusjonene fordi hun mistet livsgnisten. Et forslag til ny Opplæringslov truer retten til å drive med hjemmeundervisning, men Engdahl, som selv har jobbet som lærer i offentlig skole i mange år, er opptatt av at foreldre fortsatt må ha rett til å velge det som passer best for deres barn.Opptaksdato: 2021-06-24Publiseringsdato: 2021-08-06Last ned episoden

«Det er sosialt selvmord i Norge å ikke sende barna sine i barnehage og å drive med hjemmeundervisning». Dette mener Geir Engdahl, som selv måtte ta datteren ut av disse institusjonene fordi hun mistet livsgnisten. Et forslag til ny Opplæringslov truer retten til å drive med hjemmeundervisning, men Engdahl, som selv har jobbet som lærer i offentlig skole i mange år, er opptatt av at foreldre fortsatt må ha rett til å velge det som passer best for deres barn.Download this episodeRecorded: 2021-06-24Published: 2021-08-06

George Whitefield, en predikant som levde på 1700-tallet var blant annet kjent for å ha en rimelig sterk stemme. Benjamin Franklin anslo at talen hans kunne bli hørt av opp mot 30 000 på et friluftsmøte. På Det blir anslått at han i løpet av livet talte ca. 18.000 ganger og at han kommuniserte til totalt rundt 10 millioner tilhørere. Det er ganske imponerende! Fra midten av 1900 tallet var Billy Graham en av verdens mest kjente forkynnere. Han talte til over 215 millioner mennesker på ulike møter. Hvorfor kunne han tale til så mange flere? Jo, han hadde tatt i bruk tekniske hjelpemiddel. Mikrofoner og høyttalere fikk stemmen hans til å nå lengre ut. I dagens Bibelpod-tekst står det noe om hva Jesus gjorde for at stemmen hans skulle nå flere. I Evangeliet etter Lukas 5.1-3 står det: ---------- 1 En gang sto Jesus ved Gennesaretsjøen, og folk trengte seg inn på ham for å høre Guds ord. 2 Da fikk han se to båter som lå ved stranden. Fiskerne var gått ut av dem og holdt på å skylle garn. 3 Jesus steg opp i en av båtene, den som tilhørte Simon, og ba ham legge litt ut fra land. Så satte han seg og underviste folkemengden fra båten. ------------ Muligheten var der. Folk ønsket å høre hva Jesus hadde å si. Men det var dårlig med mikrofoner og strøm. Derfor griper Jesus den muligheten han hadde til å forsterke budskapet sitt. Nemlig å sitte i en båt, sånn at folket kunne stå på land, der det sannsynligvis var et naturlig amfi. Jesus hadde noe viktig å hjerte, og flest mulig måtte få muligheten til å høre det han ville si. Hvordan er det med oss i dag? Har vi noe på hjerte, har vi noe å dele? Ja, da har vi flere muligheter enn noen generasjon før oss til å nå ut i ulike kanaler. Vår største utfordring er kanskje å finne ut hvor de folkene som vil lytte faktisk er i dag. Hva tenker du om disse ordene her i Lukas 5? Del gjerne dine tanker med meg, kjetil@troogmedier.no, og del gjerne Bibelpodden med noen du kjenner. Da ønsker jeg deg en fin dag, og så poddes vi plutselig igjen.

Etter en ukes fri er vi tilbake, og denne uka har vi med oss to debutanter! Amahl Pellegrino forteller om hvordan han opplevde rasismen i Ålesund, hvor mye han ble påvirket av det og hvor glad han er for at han sa fra. Ohi Omoijuanfo mener en av de største utfordringene er å bli trodd mens Christian Gauseth er tydelig på at det er Amahl som bærer kostnadene med å si fra. I tillegg svarer vi på rekordmange lytterspørsmål. Amahl om muligheten til å spille for Tanzania, Ohi om hvorfor han sa nei til Kina og om hvorfor keepere er en sekt. Blant annet. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Donald Trump trodde han kunne sjarmere verdens mest kjente journalist. Det gikk sånn middels. Lars Glomnes, korrespondent Øystein Langberg og kommentator Christina Pletten diskuterer den nye Bob Woodward-boken.

https://phys.org/news/2020-06-savanna-like-landscapes-jet-fuel-brain.html Transcript: Hvorfor har det blitt slik at mennesket har fått en relativt større hjerne og er mer intelligent enn andre arter?. Professor Malcom MacIver viser at det har med vann versus land å gjøre, og i tillegg at landskapet var savannepreget med blanding av åpent landskap, vegetasjon og åser. Tidligere har han vist at det å kunne se langt var en av fordelene med å forlate vannet, og nå viser han landskapets form var avgjørende for hjerneutviklingen. Savannen gjorde at det å planlegge, både for selv å ikke bli et bytte, men også for å kunne fange et bytte, er optimalisert i et variert landskap, til forskjell fra både hav og tett jungel. Når mennesket skilte lag med sjimpansene fikk mennesket en firedobling av hjernen, noe som ikke skjedde hos sjimpansene. Forskjellen var at mennesket beveget seg ut på savannen, mens sjimpansene ble igjen. Muligheten for å se langt, samt muligheten for å virkelig planlegge, er den store forskjellen. Hvaler og delfiner er også intelligente vesener, men denne intelligensen ble utviklet på landjorden før disse artene vendte tilbake til havet 50 millioner år siden. --- Send in a voice message: https://anchor.fm/viten-paa-kort-tid/message

En podcast fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet Her er muligheten til å være med å lede vårt viktigste nasjonale prosjekt innen cybersikkerhet. Nytt Varslingssystem for digital infrastruktur (VDI)» skal utvikle den nasjonale evnen til å detektere og håndtere cyberangrep i kritisk infrastruktur. Hør Vigdis og Roar snakke litt om hva det er, og om muligheten til å søke på stillinger i prosjektet. I studio: Fagdirektør Roar Thon Avdelingsdirektør Vigdis Grønhaug

I denne episoden møter vi Andreas som jobber på lager og kundeservice i Bilpleiekongen. Andreas er en sterkt engasjert og høy arbeidssom flott kar som gjør det lille ekstra for at kundene våre får den gode opplevelsen av selskapet. Vi tar en nærmere prat med Andreas og hans forhold til bilpleie, og tror du jaggu ikke det kommer frem at han er åpen for en frier?

Parkett, laminat, mikrosement, vinyl, teppe, kork..Muligheten er mange og fler enn du kanskje visste om. Hva er de ulike fordelen med de ulike gulvene? Og hvor mye har egentlig pris å si? I denne episoden snakker vi med Steffen Strømme fra Fargerike. Han kan enormt mye om ulike gulv og forklarer hva du bør velge hvor og ikke minst hva du må tenke på når du tar valget. Episoden er laget i samarbeid med Fargerike. I neste uke snakker vi om hvordan du velge riktig tregulv som jo heller ikke er bare bare. Er dyrt bedre? Har tretypen noe å si? Og hva er egentlig forskjellen på heltre og parkett?

I denne episoden får vi et ekte og ærlig innblikk i endringsreisen til Autronica. Edgar Skjervold er Administrerende Direktør i Autronica og byr på egne erfaringer på hvordan han har opplevd reisen til selskapet så langt. Lisa Vivoll Straume er faglig leder i Mind: og har bidratt aktivt i prosessen for å forankre endringsmodellen - Kotters 8 Steps of change. Edgar og Lisa byr på erfaringer, barrierer og feil de har gjort, såvel hvor stolt og imponert de er over innsatsen til alle medarbeiderne i selskapet og deres bidrag.

Trysil-trener Jarl André Storbæk har en rå karrière å se tilbake på både i Sundet, Raufoss, Kamma, Vålerenga, Godset og et lite utenlandseventyr i Hellas og Danmark. I podden må han imidlertid finne seg i å diskutere TFKs harde satsing og opprykksambisjonene.

Hva er et hjem? Hvor er hjemme? Og hvem hører ikke hjemme her? Spørsmålene er enkle og kompliserte på samme tid. For alle vet hva og hvor hjemme er, men også hvordan følelsen, eller idéen eller selve konstruksjonen hjem endrer seg. Over tid og i rom. Verdibørsen har vært på utstillingen Far From Home på kunstmuseet Aros i Århus. Direktør og utvandret bergenser Erlend Høyersten guider og snakker om den vanskelige og nødvendige følelsen av å høre til. Være hjemme.

Sportskommentator Helge Kjøniksen har sans for det som skjer på Melløs om dagen.

Dag er fortsatt nyforelsket i Morty Dog, og prater litt om valpens eksistensielle frykt for ketsjupflasker. Ellers blir det en stemningsrapport fra en kongekveld i Stavanger, observasjoner av mindreårige udyr på t-banen, historien om en enkel dildoveganer, samt tung og modig lyttermail." Tilbakemeldinger (og alt det der) til debriefpodcast@gmail.com Intromusikk av Veislakt * Art of Deception- "Path of Trees" https://open.spotify.com/album/2dX5QkaP6hrGkjV93cmCt1?si=ovY7rnfCS6mLk9xATDyjpA * "Utøya 22.juli" https://play.google.com/store/movies/details/Ut%C3%B8ya_22_Juli?id=vDpdjLtvHzw&hl=en * "Muligheten av en øy" https://www.cappelendamm.no/_muligheten-av-en-oy-michel-houellebecq-9788202255053 * "The Self-Illusion" https://www.amazon.com/Self-Illusion-Social-Creates-Identity/dp/0199988781 * Joe Rogan "Strange Times" https://www.netflix.com/title/80215419 * Ron White- "If You Quit Listening, I'll Shut Up" https://www.netflix.com/title/80244900 * Uncle Acid & The Deadbeats- "Wasteland" https://open.spotify.com/album/2Lsp9h7yOgFyV2XwzkddT3?si=pa9omCjzQW2ObUqSmpC3WA * "Kunstig intelligens- Den usynlige revolusjonen" https://www.haugenbok.no/Generell-litteratur/Astronomi-fysikk-kjemi/Kunstig-intelligens2/I9788282116190 * "Kan maskiner utvikle kunstig moral?" https://www.aftenposten.no/viten/i/BJ9jmG/Kan-maskiner-utvikle-kunstig-moral-Jeg-vil-vise-at-det-er-mulig * "The Future of Work and Death" https://vimeo.com/ondemand/thefutureofworkanddeath2

Dag er fortsatt nyforelsket i Morty Dog, og prater litt om valpens eksistensielle frykt for ketsjupflasker. Ellers blir det en stemningsrapport fra en kongekveld i Stavanger, observasjoner av mindreårige udyr på t-banen, historien om en enkel dildoveganer, samt tung og modig lyttermail." Tilbakemeldinger (og alt det der) til debriefpodcast@gmail.com Intromusikk av Veislakt * Art of Deception- "Path of Trees" https://open.spotify.com/album/2dX5QkaP6hrGkjV93cmCt1?si=ovY7rnfCS6mLk9xATDyjpA * "Utøya 22.juli" https://play.google.com/store/movies/details/Ut%C3%B8ya_22_Juli?id=vDpdjLtvHzw&hl=en * "Muligheten av en øy" https://www.cappelendamm.no/_muligheten-av-en-oy-michel-houellebecq-9788202255053 * "The Self-Illusion" https://www.amazon.com/Self-Illusion-Social-Creates-Identity/dp/0199988781 * Joe Rogan "Strange Times" https://www.netflix.com/title/80215419 * Ron White- "If You Quit Listening, I'll Shut Up" https://www.netflix.com/title/80244900 * Uncle Acid & The Deadbeats- "Wasteland" https://open.spotify.com/album/2Lsp9h7yOgFyV2XwzkddT3?si=pa9omCjzQW2ObUqSmpC3WA * "Kunstig intelligens- Den usynlige revolusjonen" https://www.haugenbok.no/Generell-litteratur/Astronomi-fysikk-kjemi/Kunstig-intelligens2/I9788282116190 * "Kan maskiner utvikle kunstig moral?" https://www.aftenposten.no/viten/i/BJ9jmG/Kan-maskiner-utvikle-kunstig-moral-Jeg-vil-vise-at-det-er-mulig * "The Future of Work and Death" https://vimeo.com/ondemand/thefutureofworkanddeath2

Gunnar Roalkvam forteller historien om Stavangers sosiale boligpolitikk som for alvor startet med Stavanger bolibyggerlag første året etter krigen. Hvor ble det av den kommunalt styrte boligpolitikken med sosial profil? Roalkvam redgjør for det som ble hetende "Stavanger-modellen" og som innebar at kommune kjøpte de mest attraktive utbyggingsområdene, regulerte og byggemodnet arealene før det ble inngått avtaler med utbyggerne. Kommunen stilte tydelige krav ikke bare om antall boliger og boligtyper, men også om standard. Det var klare krav om når boligene skulle være innflyttingsklare. Muligheten for utbyggerne til å holde tilbake tomter for å presse prisene opp, var den gang ikke-eksisterende.

Vi liker å tro at vi bor i et fjelland, men i følge nepalesere er hele Norge under fjellgrensa. Hva er definisjonen på et fjell? - Abelprisen til Robert Langlands - Norges laveste fjell? - Kan vi få en 3. arm? - Vil lange folk være bedre motbakkeløpere? - Om undersjøiske fjellkjeder - Masseutryddelser og magnetfelt som flipper - Vil en spiker som slippes rett ned kunne bli stående? - Artsnavn i zoologi og botanikk I panelet: Matematiker Arne B. Sletsjøe Geolog Henrik Svensen Paleontolog Lene Liebe Delsett

Hvordan kan du utnytte mulighetene i gamification? Og hva er forskjellen på game science og gamification? I dagens episode møter du gründer av sjakk-appen Play Magnus, Kate Murphy.— Gamification er ekstremt mektig. Mange selskaper bruker det til å rekruttere og finne de beste og smarteste søkerne. Muligheten med crowdsourcing på toppen av gamification gjør det hele veldig kraftfullt, forteller Murphy.Hun er medgründer og administrerende direktør i Play Magnus. En sjakk-app hvor du kan spille mot sjakkgeniet Magnus Carlsen og samtidig lære om spillet gjennom en serie med opplæringsvideoer. Selskapet har som mål å engasjere unge mennesker gjennom digitale produkter ved hjelp av sjakk som et primært verktøy.Murphy er født og oppvokst i Canada, men kom til Norge i 2012. Hun har en MBA fra Queen’s University i Kingston, OntarioI episode #68 av podkastserien ‘De som bygger det nye Norge’møter du medgründer av Play Magnus, Kate Murphy. Sammen med Silvija Seres snakker de om sjakk, «magnuseffekten» og om mulighetene som ligger i gamification. Du kan også høre hennes perspektiver på hva som er våre norske fordeler.Her finner du de fem mest populære podkastepisodene fra 'De som bygger det nye Norge'Følg oss på:Facebook, Instagram, Twitter , LinkedIn og obforum.no See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

– Helsevesenet står overfor en teknologirevolusjon som er helt fantastisk, fastslår Odd Richard Valmot i ukens episode. Ny velferdsteknologi skal gi oss et bedre helsetilbud til en billigere penge, og ikke minst spare liv: – Muligheten til å individualisere medisiner på bakgrunn av data vil gjøre overlevelsesprosenten markant bedre, sier Odd Richard Valmot. Han tror den medisinske profesjonen vil bli sterkt utfordret av ingeniører i årene som kommer. Og: Hør hvordan droner i framtiden skal frakte blod til sykehusene!

– Helsevesenet står overfor en teknologirevolusjon som er helt fantastisk, fastslår Odd Richard Valmot i ukens episode. Ny velferdsteknologi skal gi oss et bedre helsetilbud til en billigere penge, og ikke minst spare liv: – Muligheten til å individualisere medisiner på bakgrunn av data vil gjøre overlevelsesprosenten markant bedre, sier Odd Richard Valmot. Han tror den medisinske profesjonen vil bli sterkt utfordret av ingeniører i årene som kommer. Og: Hør hvordan droner i framtiden skal frakte blod til sykehusene!

* To gravide i Norge har testet positivt for zikaviruset. - Ingen gravide bør reise til Latin-Amerika nå, varsler Folkehelseinstituttet. Men hvorfor advarte de ikke tidligere? * Muligheten for å tjene mye penger frister staten til å lukke øynene i korrupsjonssaker, antyder professor. Men næringsministeren avviser: - kaller det en helt urimelig påstand. * SSB-sjefen skrev kronikk om at norskfødte barn av innvandrere nesten er som andre nordmenn. Men glemte å nevne minoritetsjentene som faller ut av utdanning og arbeid. og * Legg vekk de psykiatriske diagnosene, ber psykologspesialist. - En oppskrift på katastrofe for mange pasienter, advarer psykiater. ---- Og det var startskuddet for denne utgaven av Dagsnytt Atten på NRK P2 og NRK2, jeg heter Sigrid Sollund.

Øystein Gjerme fortsetter på taleserien “Matteus i mars”, og preker om at alle mennesker har muligheten til å gjøre Guds vilje.

Godhet. Muligheten til å tjene det gode og som verner livet, er noe alle må strekkeseg etter.Det bygger livsmot, håp og glede.