Podcasts about i det

Cannes 2021: I denne omfangsrike podkastepisoden har vi satt oss ned på siste festivaldag i Cannes for å diskutere de norske filmene Verdens verste menneske og De uskyldige, samt prisutdelingen og Gullpalmen med våre danske kritikervenner Christian Monggaard (Information) og Nanna Frank Rasmussen (Politiken). Prisutdelingen i Cannes lørdag 17. juli ble en av historiens mest minneverdige, av flere årsaker. Idet showet så vidt var begynt, plumpet jurypresident Spike Lee ut med tittelen på Gullpalme-vinneren, takket være kommunikasjonsvansker med den franske programlederen. Så all spenning knyttet til hvem av de oppmøtte som skulle få festivalens hovedpris, gikk opp i røyk. Slik oppstod det en litt uhøytidelig stemning, som i sum ble mer sjarmerende enn irriterende. Julia Ducournau ble Cannes-historiens andre (!) kvinnelige regissør til å ta imot Gullpalmen (den forrige var Jane Campion for The Piano i 1993). At vinneren ble Titane gir Lees jury solide kulhetspoeng – for dette er en av de villeste filmene som er vist i Cannes' hovedkonkurranse. Norske Renate Reinsve ble som kjent også belønnet med prisen for beste kvinnelige skuespiller for sin suverene rolleprestasjon i Verdens verste menneske – enda en stor begivenhet, og Norges første offisielle Cannes-pris noensinne. I den første delen av samtalen nedenfor inviterer vi våre danske kolleger til å vurdere de to norske filmene, og deretter løfter vi frem favoritter fra festivalen vi mener har solide vinnersjanser. Etter utdelingen møttes vi på nytt, og i den andre og lengste delen av episoden fokuserer vi på en gjennomgang av prisvinnerne og seremonien – der Montages var til stede i Lumière-salen. Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Lars Ole Kristiansen, Nanna Frank Rasmussen og Christian Monggaard. Episoden inneholder ingen spoilere. God lytting!

This wee we finish our exploration of how changing the origin of IDET would change the campaign

Det förlovade landet USA - dit många svenskar åkte för att få andlig frihet. Men vad var det för religiöst landskap de mötte i mitten av 1800 talet? Var det ett förlovat land - för vem? I det sista avsnittet av Religiösa rebeller följer vi med Erik Jansson Profeten från Biskops Kulla som tog med sig en grupp anhängare över Atlanten och bildade ett utopiskt samhälle i Illinois: Bishop Hill. Men vad var det för religiöst landskap som de religiösa flyktingarna från Europa mötte i USA i mitten av artonhundratalet? I Det förlovade landet sätter programledare Åsa Furuhagen ljus på den religiösa scenen i USA för 150 år sen. Vilken roll spelade religionen och kyrkorna i striden om slaveriet och i inbördeskriget? Författare Ola Larsmo berättar om den här tiden och om Knut Oscar Brundin/Broady som är huvudpersonen i hans roman Översten. Han var en emigrant som drogs in i det dynamiska religiösa livet i USA och blev bland annat slavmotståndare, abolitionist. I programmet möter vi också amerikanska religiösa rebeller: John Brown och Harriet Tubman som också var feminist innan ordet uppfanns- reportage av Roger Wilson, korrespondent i New York. John Brown och Harriet Tubman är legender och ikoner som inspirerar både aktivister och skapare av TV dramatik och serietecknare. Fernando Arias, tidigare USA korrespondent, berättar om arvet efter den här dramatiska tiden då landet drogs isär av konflikten om slaveriet. Doktor Jacqueline Rivers, sociolog vid Harvard Universitys avdelning för afroamerikanska studier, berättar om hur det här ledde till en splittring mellan svarta och vita kyrkor - en delning som består än idag. Programledare och producent: Åsa Furuhagen Reportar: Pontus Håkansson och Roger Wilson

Bennettregjeringen forsøker å finne en måte å samarbeide på mens den befinner seg i et politisk minefelt. En av minene er inne i det israelske parlamentet der post-sionister frodes. I Det palestinske selvstyret blir røster som er kritiske mot Abbas tystet – noen av dem for godt. Og Hamas truer med å fornye terrorangrepene i full styrke – dette mens flere og flere arabiske journalister bekrefter Israels versjon av historien i forhold til Hamas.

Leo Zuckermann, Blanca Heredia, Sabino Bastidas y Luis de la Calle examinan las distintas lógicas para votar de manera útil en las elecciones intermedias;  Antonio Lazcano platica acerca del desarrollo de la vacuna Patria;  Gerardo Soria, presidente del IDET, platica sobre la creación del Padrón Nacional de Usuarios de Telefonía Móvil

I første tale i serien KIRKE, begynner Daniel med å ligge et grunnlag for hva Bibelen underviser oss om menighet og hvordan kristne opp igjennom historien har forstått det. I Det nye testamentet brukes en rekke bilder for å beskrive kirken, og fire sentrale metaforer som ble løftet fram i talen var: Kirken som Jesu byggverk Kirken som Guds folk og familie  Kirken som Kristi kropp  Kirken som Kristi brud  Når Gud tenker på kirken så var det for å ta ut for seg selv et eget folk, til å kjenne Ham og å gjøre Han kjent! // Hovedtekst: Matt. 16:13-18 Tilleggstekster: Matt. 18:20; Hebr. 12:1; 1. Kor. 3:11, 12:27; Tit. 2:14; Efs. 2:17-19; 2. Kor. 11:2; Gal. 3:28

Mennesket er i stadig forandring. Vi blir eldre og får nye erfaringer fra den ene dagen til den andre. Gjennom oppveksten går vi også gjennom mer eller mindre definerte utviklingsfaser, og overgangen fra ett utviklingsnivå til det neste er ofte forbudet med angst. Idet barnet beveger seg inn i en ny fase, blir barnets evne til å beherske sin tilværelse midlertidig svekket, noe som medfører angst. Dette kaller man ofte for utviklingsangst, men denne typen indre uro kan også ligne på det man senere i livet kaller for eksistensiell angst. Det er en del av menneskets natur å gruble over sin tilværelse. I perioder med store forandringer blir vi usikre og urolige. Våre mestringsstrategier må justeres, og vi blir nødt til å finne nye måter å håndtere livet på. I slike perioder kommer vi litt ut av balanse, og tanker om meningen med livet og vår egen verdi kan plutselig komme til overflaten. Vår oppfattelse av psykisk sunnhet og normalitet gjør at vi ofte forstår eksistensiell grubling som et tegn på sykdom. Sannheten er at mennesket hele tiden står overfor konflikter og motsetningsforhold: godt og ondt, nærhet og ensomhet, kreativitet og stagnasjon. Det kan hende at vi lever harmonisk i lange perioder, men de fleste vil oppleve at ytre omstendigheter eller indre utviklingssprang dukker opp og slår huller i tilværelsen. Det tvinger oss kanskje til å revidere våre oppfatninger, og kanskje oppdager vi nye sider ved oss selv. Slike eksistensielle rystelser og indre bevegelser kan være smertefulle, men de representerer samtidig en gyllen mulighet til å forstå oss selv og vår plass i livet på en bedre eller mer nyansert måte. Ofte er det i krisesituasjoner at mennesker skaper forandringer i livet, forandringer som er forbundet med en dypere livsbevissthet. Smerten ved slike psykiske omkalfatringer oppstår gjerne i møte med de eksistensielle grunn- vilkårene. Kanskje oppdager vi vår dødelighet, vår sårbarhet, ensomhet, eller kanskje meningen med livet melder seg som et ubesvart spørsmål. Da ligger meningsløsheten i kulissene og truer vår indre balanse.Selv opplever jeg at indre uro er noe som tiltar i perioder med forandringer og utfordringer. Høsten er en periode hvor mørket siger på, selv sover jeg bedre og liker egentlig den mørke tiden, men samtidig er høsten en periode hvor mørket også kommer med en noe mørkere sinnsstemning hos meg selv. Spesielt denne vinteren 2020/2021 var preget av Covid-19, et stort jordskred på Gjerdrum og en slags underliggende følelse av fare og ustabilitet. Plutselig føler man seg ganske liten i møte med store naturkrefter, og man ser skjørheten i tilværelsen. Samtidig oppdager man at mennesker kan stå sammen, ta hensyn til hverandre, hjelpe hverandre og fungere som et tillitsfullt fellesskap i møte med kriser, i alle fall her i Norge. Det gjør meg rørt og takknemlig, men følelsen ligger parallelt med en tilbakevendende mistanke knyttet til den egentlige meningen med vår skjøre eksistens. I boken Psykologens Journal adresserer jeg min egen eksistensielt uro gjennom 300 sider, men fortsatt er det mange aspekter som opererer i meg som uavklarte komplekser eller konflikter. Jeg opplever at livet er veldig meningsfullt. Jeg har barn, kone jobb, kollegaer, venner og en haug av ting som interesserer med dypt og inderlig. Jeg er uhyre privilegert, og livet oppleves som fortettet av mening, men når jeg kikker ut i det store intet, stirrer på himmelhvelvingen og videre ut i kosmos gjennom takvinduet før jeg legger meg, overveldes jeg av en enorm angst som setter min følelse av betydning og mening inn i en kontekst hvor meningen blekner. Jeg skjønner at vi bor i et gigantisk nabolag som ikke bryr seg. Vi streber og gjør vet beste på denne tilfeldige ansamlingen av atomer, på en mikroskopisk planet i et endelig univers, men plutselig våkner en vulkan, et virus eller det dukker opp en meteoritt som utsletter alt liv, og det eneste som er igjen er uendelig mye død materie som svever målløst rundt i ingenting for evig tid. Jeg skulle ønske jeg kunne tro på en Gud. Jeg skulle ønske at det jeg stirrer på gjennom takvinduet ikke bare var det store meningsløse intet, men en skapende kraft innvevd i et større eksistensielt prosjekt. Jeg skulle ønske jeg klarte å tro på en større mening og en guddommelig overbygdning på livet, men det klarer jeg ikke, og prisen jeg betaler er perioder med enorm angst som gjør meg fysisk kvalm. Det representerer også en utfordring når barna mine til stadighet snakker om døden, hvor oldemor er nå og hvem Jesus var. I dagens episode snakker jeg om min egen uro, men også om mennesker som aldri tenker slike tanker. Hvorfor er noen beheftet med eksistensiell grubling, mens andre lever langt mer lettsindig? Mange psykologiske og filosofiske tradisjoner mener imidlertid at mennesker er nødt til å konfrontere sine eksistensielt betingelser. Det er smertefullt å overveldes av en iskald ensomhet i møte med en følelse av kosmisk meningsløshet, men det er også i denne smerten at vi kan finne en forløsning. Det vi trenger mest, finner vi der vi helst ikke vil lete. Det betyr at vi ofte unngår det som er smertefullt, og streber etter velbehag, men flukten fra smerten kan anstifte en anstrengt livsførsel, og samtidig som vi flykter fra ubehaget, flykter vi også fra erkjennelsene som kunne tilført livet nye dybder. Derfor har jeg til stadighet en slags hang til å gå i disse retningene, både her på podcasten, men også i mitt personlige liv, og disse to aspektene ved meg er egentlig ikke så forskjellige.Takk for at du hører å SinnSyn. Hovedsegmentet i denne episoden var kun et kort utdrag for en lengre refleksjonsrunde omkring menneskets underliggende følelse av mangel og selvforakt som gir næring til ulike former for psykiske plager. Vi du høre hele foredraget, kan du gå til episode #27 på Patreon. Her finner du episoden 27 som heter «Alle er litt avhengige». I tillegg finner du nærmere hundre andre poster fra denne podcasten. Vil du har mer SinnSyn hver måned kan du altså gå til min Patreon-side. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for dette prosjektet. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det!Det var det jeg hadde om negativt tankegods og en underliggende eksistensiell murring. Jeg har adressert min egen eksistensielle uro ved flere anledninger her på podcasten, og jeg har skrevet et hel bok om mitt uavklarte forhold til døden, meningen med livet, frihet og de andre gigantiske spørsmålene som alltid vil hjemsøke vår eksistens. Det er boken som heter Psykologens Journal, og jeg avslutter dagens episode med noen utsagn som oppsummerer det ubehaget jeg også i denne episoden forsøkte å si noe om. Takk for følge og på gjenhør i neste episode. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Mennesket er i stadig forandring. Vi blir eldre og får nye erfaringer fra den ene dagen til den andre. Gjennom oppveksten går vi også gjennom mer eller mindre definerte utviklingsfaser, og overgangen fra ett utviklingsnivå til det neste er ofte forbudet med angst. Idet barnet beveger seg inn i en ny fase, blir barnets evne til å beherske sin tilværelse midlertidig svekket, noe som medfører angst. Dette kaller man ofte for utviklingsangst, men denne typen indre uro kan også ligne på det man senere i livet kaller for eksistensiell angst. Det er en del av menneskets natur å gruble over sin tilværelse. I perioder med store forandringer blir vi usikre og urolige. Våre mestringsstrategier må justeres, og vi blir nødt til å finne nye måter å håndtere livet på. I slike perioder kommer vi litt ut av balanse, og tanker om meningen med livet og vår egen verdi kan plutselig komme til overflaten. Vår oppfattelse av psykisk sunnhet og normalitet gjør at vi ofte forstår eksistensiell grubling som et tegn på sykdom. Sannheten er at mennesket hele tiden står overfor konflikter og motsetningsforhold: godt og ondt, nærhet og ensomhet, kreativitet og stagnasjon. Det kan hende at vi lever harmonisk i lange perioder, men de fleste vil oppleve at ytre omstendigheter eller indre utviklingssprang dukker opp og slår huller i tilværelsen. Det tvinger oss kanskje til å revidere våre oppfatninger, og kanskje oppdager vi nye sider ved oss selv. Slike eksistensielle rystelser og indre bevegelser kan være smertefulle, men de representerer samtidig en gyllen mulighet til å forstå oss selv og vår plass i livet på en bedre eller mer nyansert måte. Ofte er det i krisesituasjoner at mennesker skaper forandringer i livet, forandringer som er forbundet med en dypere livsbevissthet. Smerten ved slike psykiske omkalfatringer oppstår gjerne i møte med de eksistensielle grunn- vilkårene. Kanskje oppdager vi vår dødelighet, vår sårbarhet, ensomhet, eller kanskje meningen med livet melder seg som et ubesvart spørsmål. Da ligger meningsløsheten i kulissene og truer vår indre balanse.Selv opplever jeg at indre uro er noe som tiltar i perioder med forandringer og utfordringer. Høsten er en periode hvor mørket siger på, selv sover jeg bedre og liker egentlig den mørke tiden, men samtidig er høsten en periode hvor mørket også kommer med en noe mørkere sinnsstemning hos meg selv. Spesielt denne vinteren 2020/2021 var preget av Covid-19, et stort jordskred på Gjerdrum og en slags underliggende følelse av fare og ustabilitet. Plutselig føler man seg ganske liten i møte med store naturkrefter, og man ser skjørheten i tilværelsen. Samtidig oppdager man at mennesker kan stå sammen, ta hensyn til hverandre, hjelpe hverandre og fungere som et tillitsfullt fellesskap i møte med kriser, i alle fall her i Norge. Det gjør meg rørt og takknemlig, men følelsen ligger parallelt med en tilbakevendende mistanke knyttet til den egentlige meningen med vår skjøre eksistens. I boken Psykologens Journal adresserer jeg min egen eksistensielt uro gjennom 300 sider, men fortsatt er det mange aspekter som opererer i meg som uavklarte komplekser eller konflikter. Jeg opplever at livet er veldig meningsfullt. Jeg har barn, kone jobb, kollegaer, venner og en haug av ting som interesserer med dypt og inderlig. Jeg er uhyre privilegert, og livet oppleves som fortettet av mening, men når jeg kikker ut i det store intet, stirrer på himmelhvelvingen og videre ut i kosmos gjennom takvinduet før jeg legger meg, overveldes jeg av en enorm angst som setter min følelse av betydning og mening inn i en kontekst hvor meningen blekner. Jeg skjønner at vi bor i et gigantisk nabolag som ikke bryr seg. Vi streber og gjør vet beste på denne tilfeldige ansamlingen av atomer, på en mikroskopisk planet i et endelig univers, men plutselig våkner en vulkan, et virus eller det dukker opp en meteoritt som utsletter alt liv, og det eneste som er igjen er uendelig mye død materie som svever målløst rundt i ingenting for evig tid. Jeg skulle ønske jeg kunne tro på en Gud. Jeg skulle ønske at det jeg stirrer på gjennom takvinduet ikke bare var det store meningsløse intet, men en skapende kraft innvevd i et større eksistensielt prosjekt. Jeg skulle ønske jeg klarte å tro på en større mening og en guddommelig overbygdning på livet, men det klarer jeg ikke, og prisen jeg betaler er perioder med enorm angst som gjør meg fysisk kvalm. Det representerer også en utfordring når barna mine til stadighet snakker om døden, hvor oldemor er nå og hvem Jesus var. I dagens episode snakker jeg om min egen uro, men også om mennesker som aldri tenker slike tanker. Hvorfor er noen beheftet med eksistensiell grubling, mens andre lever langt mer lettsindig? Mange psykologiske og filosofiske tradisjoner mener imidlertid at mennesker er nødt til å konfrontere sine eksistensielt betingelser. Det er smertefullt å overveldes av en iskald ensomhet i møte med en følelse av kosmisk meningsløshet, men det er også i denne smerten at vi kan finne en forløsning. Det vi trenger mest, finner vi der vi helst ikke vil lete. Det betyr at vi ofte unngår det som er smertefullt, og streber etter velbehag, men flukten fra smerten kan anstifte en anstrengt livsførsel, og samtidig som vi flykter fra ubehaget, flykter vi også fra erkjennelsene som kunne tilført livet nye dybder. Derfor har jeg til stadighet en slags hang til å gå i disse retningene, både her på podcasten, men også i mitt personlige liv, og disse to aspektene ved meg er egentlig ikke så forskjellige.Takk for at du hører å SinnSyn. Hovedsegmentet i denne episoden var kun et kort utdrag for en lengre refleksjonsrunde omkring menneskets underliggende følelse av mangel og selvforakt som gir næring til ulike former for psykiske plager. Vi du høre hele foredraget, kan du gå til episode #27 på Patreon. Her finner du episoden 27 som heter «Alle er litt avhengige». I tillegg finner du nærmere hundre andre poster fra denne podcasten. Vil du har mer SinnSyn hver måned kan du altså gå til min Patreon-side. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for dette prosjektet. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det!Det var det jeg hadde om negativt tankegods og en underliggende eksistensiell murring. Jeg har adressert min egen eksistensielle uro ved flere anledninger her på podcasten, og jeg har skrevet et hel bok om mitt uavklarte forhold til døden, meningen med livet, frihet og de andre gigantiske spørsmålene som alltid vil hjemsøke vår eksistens. Det er boken som heter Psykologens Journal, og jeg avslutter dagens episode med noen utsagn som oppsummerer det ubehaget jeg også i denne episoden forsøkte å si noe om. Takk for følge og på gjenhør i neste episode. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

💰 ¿Qué debería incluir la iniciativa de Reforma Tributaria que presentará Hacienda? Carlos Hurtado, director general del Centro de Estudios Económicos del Sector Privado, nos habla del tema. ⬛ #Pemex confirmó el descubrimiento de un yacimiento de #petróleo con entre 500 y 600 millones de barriles. Ramses Pech, analista de la industria energética, nos habla del tema. ▶ Gerardo Soria, presidente del #IDET, nos habla del aligeramiento de las medidas de preponderancia impuestas por el #IFT a América Móvil.

I Det gamle testamente regerer den strenge og straffende Gud, mens Gud i Det nye testamente er barmhjertig. Men hvad kan vi så egentlig bruge teksterne fra Det gamle testamente til? Christoffer Emil Bruun har besøg af eksperter i Det gamle testamente og ser på skabelse, mosebøger, profetier og meget mere. Vært: Christoffer Emil Bruun.

Existentialismen zoomade in på individen, vardagen och friheten. Filosofen Ulrika Björk reflekterar över denna tankevärld och över vad det innebär att man inte föds, utan formas, till kvinna. ESSÄ: Detta är en text där skribenten reflekterar över ett ämne eller ett verk. Åsikter som uttrycks är skribentens egna. Essän sändes för första gången den 10 september 2018. Filosofihistorien är full av ögonblick tidpunkter som bara kan urskiljas i den plötsliga vändning med vilken något inträffar, som författaren Aris Fioretos skriver i avhandlingen Det kritiska ögonblicket. Ögonblicket är en plötslig övergång har Platon sagt. Oväntat slår något om från rörelse till stillhet, från stillhet till rörelse. Ett mytomspunnet filosofiskt ögonblick är de tyska tänkarna Ernst Cassirers och Martin Heideggers möte i den schweiziska skidorten Davos våren 1929. Deras oenighet om vad det är att vara mänsklig har blivit symbolisk för en splittring inom den europeiska filosofin. Den ena riktningen, som kommit att kallas analytisk, sätter (förenklat såklart) sin tilltro till människans spontanitet och förmåga att skapa sin värld. Den andra, som kommit att kallas kontinental, ser människans ändlighet och historiska tillhörighet som i huvudsak bestämmande för vem hon är. En filosofi om förväntan, trötthet, ängslan, om en vandring uppför en kulle, passionen för en åtrådd älskare, motviljadet kalla havet vid Le Havre om hösten, känslan av att sitta på en alltför tjock möbelstoppning Ett mindre omtalat ögonblick inträffar i slutet av 1932, då tre unga filosofer sitter på baren Gaslyktan i Paris och skvallrar över varsin aprikoscocktail. Det är den då tjugofemåriga Simone de Beauvoir, som betraktar världen genom sina elegant halvslutna ögon, hennes tjugosjuåriga pojkvän Jean-Paul Sartre och hans charmige gamle skolkamrat från elitskolan, Raymond Aron. I den stunden föds den moderna existentialismen, skriver Sarah Bakewell i sin internationellt hyllade bok Existentialisterna som kom på svenska 2017. Boken är en sorts biografi över den kontinentala filosofin, vävd kring dess avgörande ögonblick. Simone de Beauvoir har återgett scenen i sin självbiografi. De var alla hemma över jullovet; hon själv och Sartre från lärarjobb i landsorten, Aron från filosofistudier i Berlin. Aron öppnade bådas ögon för fenomenologin. Kanske, föreställer sig Bakewell, beskrev han hur de tyska fenomenologerna gav sig i kast med livet såsom vi upplever det, ögonblick för ögonblick, i den värld vi alltid redan är inkastade i. Till sakerna själva!, som mästaren Edmund Husserl uttryckte det. Det kan översättas till: ödsla inte tid på tolkningar... Betrakta detta framför dig och beskriv det så noggrant som möjligt. Du förstår, om du är fenomenolog, lär Aron ha sagt, kan du tala om denna cocktail och bedriva filosofi! Från det ögonblicket vecklar en skarp, medryckande och underhållande biografi ut sig som varken hemfaller åt jargong, fastnar i biografiska detaljer eller förirrar sig i filosofiska diton. Historien om existentialismens intellektuella vändningar rör sig mellan kafébord och dansklubbar på den vänstra stranden i Paris, Freiburgs föreläsningssalar och obeträdda stigar i Schwartzwald, Svartskogen. Huvudgestalter är Sartre och Heidegger, tätt följda av Beauvoir. Som sinnesstämning, påminner Sarah Bakewell, kan existentialismen spåras till Bibelns missmodiga Predikare och den upproriske (men i slutändan underkastade) Job; till Augustinus självrannsakan och till 1600-talstänkaren Blaise Pascals skräck inför rymdens tystnad. Som rörelse förebådades den av 1800-talets missanpassade (tänk på ångestridna författare som Sören Kierkegaard och Friedrich Nietzsche). Sartres briljans var att han förvandlade den något skrivbordmässiga tyska fenomenologin till en filosofi om förväntan, trötthet, ängslan, om en vandring uppför en kulle, passionen för en åtrådd älskare, motviljadet kalla havet vid Le Havre om hösten, känslan av att sitta på en alltför tjock möbelstoppningen film, en jazzlåt, en glimt av två främlingar som möts under en gatlykta. Trots att Sartre, så att säga, flyttar ut filosofin till livet där det pågår, är det ingen av hans skrifter som Bakewell utser till existentialismens mest omdanande verk, utan Simone de Beauvoirs Det andra könet. Hennes chockerande budskap, för en läsare på femtiotalet, är att det inte skulle behöva vara såhär: man föds inte till (underordnad, tinglik) kvinna; man blir det Le Deuxième Sexe kom 1949 men föregreps tjugo år tidigare. Vi befinner oss återigen i Paris, denna gång i Luxembourgträdgården ett par år innan existentialismens födelse och samma sommar som schismen i Davos. Beauvoir och Sartre studerar filosofi vid Sorbonne och hon utlägger för första gången sin teori om en pluralistisk etik för honom. Under tre timmar sågar han teorin. Beauvoir kommenterar nederlaget i en dagboksanteckning: Jag är inte längre säker på vad jag tänker eller om jag alls kan tänka. Ögonblicket är emblematiskt för vad det innebär att vara en kvinnlig intellektuell, menar litteraturvetaren Toril Moi. Beauvoirs tvivel rör inte bara det tänkta, utan det egna tänkandet. Det återkommer också indirekt i Det andra könet, där Beauvoir frågar sig varför kvinnor och det feminina vart hon än vänder sig verkar underordnas män och det maskulina. Finns ens kvinnan? Och vad är i så fall en kvinna? Lika lite som mannen är kvinnan något givet, resonerar Beauvoir, men genom historien har hon blivit den andre, objektet, i förhållande till mannen, subjektet. Som när något i rörelse tvingas till stillhet. På åttahundra sidor visar hon hur underordningen har motiveras vetenskapligt, gestaltats litterärt och iscensatts historiskt. Hennes chockerande budskap, för en läsare på femtiotalet, är att det inte skulle behöva vara såhär: man föds inte till (underordnad, tinglik) kvinna; man blir det. Just de orden har blivit ett avgörande ögonblick i Beauvoirs text. Kanske är påståendet Man föds inte till kvinna, man blir det existentialismens mest bevingade mening. Den dyker upp i verkets andra del, där Beauvoir visar hur underordningen levs, ögonblick för ögonblick, men har sedan färdats över kontinenter och språk och inspirerat generationer av kvinnor i deras kamp för frihet. Precis som existentialismen har påståendet viktiga biografiska ögonblick; tidpunkter då det har tolkats i en ny och oväntad riktning. Vi kanske tror att vi föds till kvinnor och män som av naturen begär varandra, skrev till exempel författaren Monique Wittig 1981, men i själva verket skapas begäret av ett förtryckande socialt system. Det finns inget naturligt, stämde filosofen Judith Butler in 1986. Vi föds inte till naturliga kvinnor eller män med naturliga begär. Snarare är det som om vi deltog i en sorts kulturell teater, där vi repeterar alltså upprepar begärets handlingar så att de verkar naturliga. En situation, på existentialismens språk, rymmer sådant som är givet det jag inte kan ändra på men också friheten att i varje ögonblick välja Wittig och Butler citerar den bristfälliga engelska översättningen av Det andra könet från 1953: One is not born, but rather becomes a woman. När en ny engelsk översättning kom 2010 löd meningen: One is not born, but rather becomes woman. Vad är skillnaden? Jo, de nya översättarna har utelämnat den obestämda artikeln a (en) framför kvinna. På det sättet, försvarar de sig, har de tolkat den på franska tvetydiga satsen i enlighet med Beauvoirs övertygelse: kvinnan är en social konstruktion. I juni 2011 möttes en grupp filosofer för att tala om översättningen, på en vinbar i Eugen i det amerikanska pinot-noir-distriktet Oregon. Debatten blev lika engagé som på existentialisternas tid och utmynnade i en antologi: On ne naît pas femme: on le devient The Life of a Sentence (2017). I den kan man läsa hur den socialkonstruktivistiska tolkningen, enligt kritikerna, förutsätter ett motsatspar som Beauvoir redan har övergett, nämligen indelningen i något naturligt och något kulturellt. Som fenomenolog utgår Beauvoir istället från livet såsom det upplevs; som existentialist från villkoret att vara kastad in i en situation. En situation, på existentialismens språk, rymmer sådant som är givet det jag inte kan ändra på men också friheten att i varje ögonblick välja vad jag vill göra av denna givenhet. Det låter nästan som en försoning av splittringen i Davos: den mänskliga tillvaron är tvetydig. Med Sarah Bakewells ord är den på en och samma gång innesluten av gränser och gränsöverskridande. I Det andra könet, kan man konstatera när man läser boken idag, skildrar Beauvoir inte bara vad som måste ha varit uppenbart för var och en redan på femtiotalet: att kvinnor underordnas män. Med elegant halvsluten blick förutser hon också ögonblick av förvandling: oväntade tidpunkter då gränser faktiskt överskrids, stillhet slår om till rörelse, förtryck vänds till frihet. Ulrika Björk, lektor i filosofi vid Södertörns högskola Litteratur Simone de Beauvoir, Le Deuxième Sexe, del 1 och II (Paris: Gallimard, 1949) Simone de Beauvoir, Det andra könet, övers. Åsa Moberg och Adam Inczèdy-Gombos i samarbete med Eva Gothlin (Stockholm: Norstedts, 2002) Sarah Bakewell, Existentialisterna. En historia om frihet, vara och aprikoscocktails (Stockholm: Albert Bonniers förlag, 2017) Judith Butler, Sex and Gender in Simone de Beauvoirs Second Sex, Yale French Studies nr 72 (1986) Aris Fioretos, Det kritiska ögonblicket: Hölderlin, Benjamin, Celan (Stockholm: Norstedts, 1991) Peter E. Gordon, Contintental Divide: Heidegger, Cassirer, Davos (Cambridge: Harvard University Press, 2010) Bonnie Mann & Martina Ferrari, utg., On ne naît pas femme: on le devient The Life of a Sentence (Oxford: Oxford University Press, 2017) Toril Moi, Simone de Beauvoir: hur man skapar en kvinnlig intellektuell, övers. Lisa Wilhelmsson (Eslöv: Brutus Östlings förlag Symposion, 1996) Monique Wittig, One is Not Born a Woman, Feminist Studies 1, nr 2 (1981)

I Det skaver dejtar den här veckan diskuterar vi hur man flirtar och vi svarar på en fråga ifall det är okej att fråga ens dejt om den har drömmar om barn redan på första dejten. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I Det skaver dejtar diskuterar vi denna vecka hur man öppnar en konversation på bästa sätt när man onlinedejtar... (I samarbete med Match) See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Så ble det endelig jul. Eller ble det? Flere av tekstene vil oppfatter som del av den tradisjonelle julefeiringen – som H. C. Andersens Piken med svovelstikkene og Lev Tolstojs Den gamle skomakeren – viste seg å ikke handle om julen likevel. Men nesten. Andre – som Beate Grimsrud – feirer jul på utradisjonelle måter, men med de gode gjerninger intakt, mens Hanne Ørstavik avslører den nakne sårheten i nære relasjoner. Om serien: Vekkelsespodkast? Hva er nå det? Det store i det små er en litterær podkastserie. Hver episode har ett tema, der forfatterne og litteraturentusiastene Kjersti Sandvik og Grethe Fatima Syéd blander alle sjangre, nytt og gammelt, kjent og ukjent, kun ut fra det kriteriet at det er litteratur som engasjerer dem. I løpet av 24 episoder i adventstiden, men uten et veldig høyt julenivå, kommer svært ulike tema til å bli tatt opp: mat, farger, kroppen, årstidene, transportmidler, institusjoner, dyr, planter, havet m.m. Det blir også intervjuer med kjente forfattere. Sandvik og Syéd, som har bakgrunn fra hhv. journalistikk og akademia, omtaler seg selv som haren og skilpadden, etter Æsops fabel om de to dyrenes ulike gemytt og tilnærming til et prosjekt. De er ofte uenige, men oppnår gjennom samtalene å overraske både seg selv og hverandre. Og noe er de enige om: Litteratur er viktig, og gode bøker bør ikke glemmes etter at de har lagt fremme på bokhandlernes julebord i noen korte høstmåneder. I «Det store i det små» blir det mulig å hente tips til egen lesing både i romjulen og langt ut på nyåret. Her har alle litteraturinteresserte noe å hente!

I dag har vi fått besøk av stjerneskuddet Ida Lødemel Tvedt. Hun driter i oljenæringen, men er ekstremt opptatt av blekkspruten, dette usentraliserte vesenet med en hjerne på hver arm. I essaysalingen Marianegropen tråler hun gjennom skeive, skakke og ureine uttrykk som interesserer henne i vår kultur, og vi får også høre om da hun tok seg frem til en seng som Donald Trump angivelig har tisset i. Om serien: Vekkelsespodkast? Hva er nå det? Det store i det små er en litterær podkastserie. Hver episode har ett tema, der forfatterne og litteraturentusiastene Kjersti Sandvik og Grethe Fatima Syéd blander alle sjangre, nytt og gammelt, kjent og ukjent, kun ut fra det kriteriet at det er litteratur som engasjerer dem. I løpet av 24 episoder i adventstiden, men uten et veldig høyt julenivå, kommer svært ulike tema til å bli tatt opp: mat, farger, kroppen, årstidene, transportmidler, institusjoner, dyr, planter, havet m.m. Det blir også intervjuer med kjente forfattere. Sandvik og Syéd, som har bakgrunn fra hhv. journalistikk og akademia, omtaler seg selv som haren og skilpadden, etter Æsops fabel om de to dyrenes ulike gemytt og tilnærming til et prosjekt. De er ofte uenige, men oppnår gjennom samtalene å overraske både seg selv og hverandre. Og noe er de enige om: Litteratur er viktig, og gode bøker bør ikke glemmes etter at de har lagt fremme på bokhandlernes julebord i noen korte høstmåneder. I «Det store i det små» blir det mulig å hente tips til egen lesing både i romjulen og langt ut på nyåret. Her har alle litteraturinteresserte noe å hente!

Et menneske som får høre skjønn musikk, blir edelt. Men er musikken heslig, blir resultatet det motsatte. Vi er ikke så sikre på om vi kan gå god for Platons tanker, men i dag snakker vi om musikk i litteraturen, og kommer innom bøker der musikken på ulike måter spiller en rolle. Leonard Cohen, Leif Ove Andsnes, Dag Johan Haugerud og Jan Roar Leikvoll er noen av navnene som får en stemme i denne episodens kor. Om serien: Vekkelsespodkast? Hva er nå det? Det store i det små er en litterær podkastserie. Hver episode har ett tema, der forfatterne og litteraturentusiastene Kjersti Sandvik og Grethe Fatima Syéd blander alle sjangre, nytt og gammelt, kjent og ukjent, kun ut fra det kriteriet at det er litteratur som engasjerer dem. I løpet av 24 episoder i adventstiden, men uten et veldig høyt julenivå, kommer svært ulike tema til å bli tatt opp: mat, farger, kroppen, årstidene, transportmidler, institusjoner, dyr, planter, havet m.m. Det blir også intervjuer med kjente forfattere. Sandvik og Syéd, som har bakgrunn fra hhv. journalistikk og akademia, omtaler seg selv som haren og skilpadden, etter Æsops fabel om de to dyrenes ulike gemytt og tilnærming til et prosjekt. De er ofte uenige, men oppnår gjennom samtalene å overraske både seg selv og hverandre. Og noe er de enige om: Litteratur er viktig, og gode bøker bør ikke glemmes etter at de har lagt fremme på bokhandlernes julebord i noen korte høstmåneder. I «Det store i det små» blir det mulig å hente tips til egen lesing både i romjulen og langt ut på nyåret. Her har alle litteraturinteresserte noe å hente!

Rett nok heter pod-en Det store i det små, men vi syntes smakebitene fra denne enorme delen av verden ble for mikroskopiske, og tok med en bunke bøker til. Pablo Neruda hadde fortjent en podkastserie i seg selv, men vi fant også plass til flere spanskspråklige poeter og den mørke David Vann. Fra nå av kommer vi aldri lenger til å tenke at Amerika = USA! Om serien: Vekkelsespodkast? Hva er nå det? Det store i det små er en litterær podkastserie. Hver episode har ett tema, der forfatterne og litteraturentusiastene Kjersti Sandvik og Grethe Fatima Syéd blander alle sjangre, nytt og gammelt, kjent og ukjent, kun ut fra det kriteriet at det er litteratur som engasjerer dem. I løpet av 24 episoder i adventstiden, men uten et veldig høyt julenivå, kommer svært ulike tema til å bli tatt opp: mat, farger, kroppen, årstidene, transportmidler, institusjoner, dyr, planter, havet m.m. Det blir også intervjuer med kjente forfattere. Sandvik og Syéd, som har bakgrunn fra hhv. journalistikk og akademia, omtaler seg selv som haren og skilpadden, etter Æsops fabel om de to dyrenes ulike gemytt og tilnærming til et prosjekt. De er ofte uenige, men oppnår gjennom samtalene å overraske både seg selv og hverandre. Og noe er de enige om: Litteratur er viktig, og gode bøker bør ikke glemmes etter at de har lagt fremme på bokhandlernes julebord i noen korte høstmåneder. I «Det store i det små» blir det mulig å hente tips til egen lesing både i romjulen og langt ut på nyåret. Her har alle litteraturinteresserte noe å hente!

De fleste har en, men det er sjelden familielivet er pur idyll. I litterær sammenheng er det en god ting, for i spenninger og vanskeligheter er det materiale for god tekst! I denne episoden hører vi om familieliv bl.a. hos Brit Bildøen, Roy Jacobsen og Ingvild Rishøi. Om serien: Vekkelsespodkast? Hva er nå det? Det store i det små er en litterær podkastserie. Hver episode har ett tema, der forfatterne og litteraturentusiastene Kjersti Sandvik og Grethe Fatima Syéd blander alle sjangre, nytt og gammelt, kjent og ukjent, kun ut fra det kriteriet at det er litteratur som engasjerer dem. I løpet av 24 episoder i adventstiden, men uten et veldig høyt julenivå, kommer svært ulike tema til å bli tatt opp: mat, farger, kroppen, årstidene, transportmidler, institusjoner, dyr, planter, havet m.m. Det blir også intervjuer med kjente forfattere. Sandvik og Syéd, som har bakgrunn fra hhv. journalistikk og akademia, omtaler seg selv som haren og skilpadden, etter Æsops fabel om de to dyrenes ulike gemytt og tilnærming til et prosjekt. De er ofte uenige, men oppnår gjennom samtalene å overraske både seg selv og hverandre. Og noe er de enige om: Litteratur er viktig, og gode bøker bør ikke glemmes etter at de har lagt fremme på bokhandlernes julebord i noen korte høstmåneder. I «Det store i det små» blir det mulig å hente tips til egen lesing både i romjulen og langt ut på nyåret. Her har alle litteraturinteresserte noe å hente!

Bak denne luken ligger store deler av verden. Både Nord, Mellom- og Sør-Amerika, gigantiske kontinent med rike litterære tradisjoner. På vår ferd gjennom det amerikanske møter vi bl.a. Gabriel Garcia Marques, Isabel Allende, Carson McCullers og Ernest Hemingway. Om serien: Vekkelsespodkast? Hva er nå det? Det store i det små er en litterær podkastserie. Hver episode har ett tema, der forfatterne og litteraturentusiastene Kjersti Sandvik og Grethe Fatima Syéd blander alle sjangre, nytt og gammelt, kjent og ukjent, kun ut fra det kriteriet at det er litteratur som engasjerer dem. I løpet av 24 episoder i adventstiden, men uten et veldig høyt julenivå, kommer svært ulike tema til å bli tatt opp: mat, farger, kroppen, årstidene, transportmidler, institusjoner, dyr, planter, havet m.m. Det blir også intervjuer med kjente forfattere. Sandvik og Syéd, som har bakgrunn fra hhv. journalistikk og akademia, omtaler seg selv som haren og skilpadden, etter Æsops fabel om de to dyrenes ulike gemytt og tilnærming til et prosjekt. De er ofte uenige, men oppnår gjennom samtalene å overraske både seg selv og hverandre. Og noe er de enige om: Litteratur er viktig, og gode bøker bør ikke glemmes etter at de har lagt fremme på bokhandlernes julebord i noen korte høstmåneder. I «Det store i det små» blir det mulig å hente tips til egen lesing både i romjulen og langt ut på nyåret. Her har alle litteraturinteresserte noe å hente!

Noen institusjoner oppsøker vi frivillig, mens andre gjør vi alt vi kan for å holde oss l unna. Kjersti og Grethe er innom både fengsel og psykiatriske sykehus slik de er beskrevet av Vigdis Hjorth, Ingvar Ambjørnsen, Amalie Skram o.a., men finner heldigvis også veien til kanskje den hyggeligste av alle, biblioteket, som Grace Payley og Jeanette Winterson har skrevet nydelig om. Om serien: Vekkelsespodkast? Hva er nå det? Det store i det små er en litterær podkastserie. Hver episode har ett tema, der forfatterne og litteraturentusiastene Kjersti Sandvik og Grethe Fatima Syéd blander alle sjangre, nytt og gammelt, kjent og ukjent, kun ut fra det kriteriet at det er litteratur som engasjerer dem. I løpet av 24 episoder i adventstiden, men uten et veldig høyt julenivå, kommer svært ulike tema til å bli tatt opp: mat, farger, kroppen, årstidene, transportmidler, institusjoner, dyr, planter, havet m.m. Det blir også intervjuer med kjente forfattere. Sandvik og Syéd, som har bakgrunn fra hhv. journalistikk og akademia, omtaler seg selv som haren og skilpadden, etter Æsops fabel om de to dyrenes ulike gemytt og tilnærming til et prosjekt. De er ofte uenige, men oppnår gjennom samtalene å overraske både seg selv og hverandre. Og noe er de enige om: Litteratur er viktig, og gode bøker bør ikke glemmes etter at de har lagt fremme på bokhandlernes julebord i noen korte høstmåneder. I «Det store i det små» blir det mulig å hente tips til egen lesing både i romjulen og langt ut på nyåret. Her har alle litteraturinteresserte noe å hente!

Erlend Nødtvedt har hatt stor suksess med sine mange diktsamlinger og ene roman, Vestlandet. Vi inviterte forfatteren i studio for å snakke om bilen og andre fremkomstmidler, og det viser seg at han er vel bevandret i Moskvas t-bane-litteratur og ikke ukjent med pedalbåt i Hardangerfjorden. Blir du med inn i luke 17, får du også høre hva Nødtvedt skal snakke med foreldrene sine om i julen. Om serien: Vekkelsespodkast? Hva er nå det? Det store i det små er en litterær podkastserie. Hver episode har ett tema, der forfatterne og litteraturentusiastene Kjersti Sandvik og Grethe Fatima Syéd blander alle sjangre, nytt og gammelt, kjent og ukjent, kun ut fra det kriteriet at det er litteratur som engasjerer dem. I løpet av 24 episoder i adventstiden, men uten et veldig høyt julenivå, kommer svært ulike tema til å bli tatt opp: mat, farger, kroppen, årstidene, transportmidler, institusjoner, dyr, planter, havet m.m. Det blir også intervjuer med kjente forfattere. Sandvik og Syéd, som har bakgrunn fra hhv. journalistikk og akademia, omtaler seg selv som haren og skilpadden, etter Æsops fabel om de to dyrenes ulike gemytt og tilnærming til et prosjekt. De er ofte uenige, men oppnår gjennom samtalene å overraske både seg selv og hverandre. Og noe er de enige om: Litteratur er viktig, og gode bøker bør ikke glemmes etter at de har lagt fremme på bokhandlernes julebord i noen korte høstmåneder. I «Det store i det små» blir det mulig å hente tips til egen lesing både i romjulen og langt ut på nyåret. Her har alle litteraturinteresserte noe å hente!

I denne episoden får du høre om Kjersti og Grethes ramsalte guilty pleasures. Vi legger ut på det store blå med anløp hos Alexander Kielland, Lars Petter Sveen, Mikal Lerøen m.fl. Når mastetoppen når over bølgekammen skimter vi også hardbarkede sjøfarere som Amalie Skram, Olav Duun og Aksel Sandemose i horisonten, før vi trygt i havn ankrer opp hos Inger Elisabeth Hansen og Hildegunn Dahle. Om serien: Vekkelsespodkast? Hva er nå det? Det store i det små er en litterær podkastserie. Hver episode har ett tema, der forfatterne og litteraturentusiastene Kjersti Sandvik og Grethe Fatima Syéd blander alle sjangre, nytt og gammelt, kjent og ukjent, kun ut fra det kriteriet at det er litteratur som engasjerer dem. I løpet av 24 episoder i adventstiden, men uten et veldig høyt julenivå, kommer svært ulike tema til å bli tatt opp: mat, farger, kroppen, årstidene, transportmidler, institusjoner, dyr, planter, havet m.m. Det blir også intervjuer med kjente forfattere. Sandvik og Syéd, som har bakgrunn fra hhv. journalistikk og akademia, omtaler seg selv som haren og skilpadden, etter Æsops fabel om de to dyrenes ulike gemytt og tilnærming til et prosjekt. De er ofte uenige, men oppnår gjennom samtalene å overraske både seg selv og hverandre. Og noe er de enige om: Litteratur er viktig, og gode bøker bør ikke glemmes etter at de har lagt fremme på bokhandlernes julebord i noen korte høstmåneder. I «Det store i det små» blir det mulig å hente tips til egen lesing både i romjulen og langt ut på nyåret. Her har alle litteraturinteresserte noe å hente!

All den tid denne podkastseriens første episode var viet høsten og vinteren, kommer det vel ikke som noen overraskelse at våren og sommeren har vært i anmarsj. Nå blomstrer vi ut med Tu Fu, Tarjei Vesaas, Bjørnstjerne Bjørnson, Ali Smith, Willa Cather, Thomas Mann og flere. Om serien: Vekkelsespodkast? Hva er nå det? Det store i det små er en litterær podkastserie. Hver episode har ett tema, der forfatterne og litteraturentusiastene Kjersti Sandvik og Grethe Fatima Syéd blander alle sjangre, nytt og gammelt, kjent og ukjent, kun ut fra det kriteriet at det er litteratur som engasjerer dem. I løpet av 24 episoder i adventstiden, men uten et veldig høyt julenivå, kommer svært ulike tema til å bli tatt opp: mat, farger, kroppen, årstidene, transportmidler, institusjoner, dyr, planter, havet m.m. Det blir også intervjuer med kjente forfattere. Sandvik og Syéd, som har bakgrunn fra hhv. journalistikk og akademia, omtaler seg selv som haren og skilpadden, etter Æsops fabel om de to dyrenes ulike gemytt og tilnærming til et prosjekt. De er ofte uenige, men oppnår gjennom samtalene å overraske både seg selv og hverandre. Og noe er de enige om: Litteratur er viktig, og gode bøker bør ikke glemmes etter at de har lagt fremme på bokhandlernes julebord i noen korte høstmåneder. I «Det store i det små» blir det mulig å hente tips til egen lesing både i romjulen og langt ut på nyåret. Her har alle litteraturinteresserte noe å hente!

Dum som en sau eller uskyldig som et lam? Dyrene har vært ved menneskets side så lenge vi har vært mennesker, og før det var vi kanskje – dyr? Hvor grensen går kan man være uenige om, i litteraturen er i hvert fall dyrene til stede i de mest ulike former. Dagens episode inneholder ikke mindre enn to forfatterintervju, med poet Kjersti Bjørkmo og novellist Therese Tungen. Så om du sverger til hund eller katt, grevling i kommunevåpen eller bjørnedrakt innkjøpt på kostymeutsalg – her er det mange artige arter. Om serien: Vekkelsespodkast? Hva er nå det? Det store i det små er en litterær podkastserie. Hver episode har ett tema, der forfatterne og litteraturentusiastene Kjersti Sandvik og Grethe Fatima Syéd blander alle sjangre, nytt og gammelt, kjent og ukjent, kun ut fra det kriteriet at det er litteratur som engasjerer dem. I løpet av 24 episoder i adventstiden, men uten et veldig høyt julenivå, kommer svært ulike tema til å bli tatt opp: mat, farger, kroppen, årstidene, transportmidler, institusjoner, dyr, planter, havet m.m. Det blir også intervjuer med kjente forfattere. Sandvik og Syéd, som har bakgrunn fra hhv. journalistikk og akademia, omtaler seg selv som haren og skilpadden, etter Æsops fabel om de to dyrenes ulike gemytt og tilnærming til et prosjekt. De er ofte uenige, men oppnår gjennom samtalene å overraske både seg selv og hverandre. Og noe er de enige om: Litteratur er viktig, og gode bøker bør ikke glemmes etter at de har lagt fremme på bokhandlernes julebord i noen korte høstmåneder. I «Det store i det små» blir det mulig å hente tips til egen lesing både i romjulen og langt ut på nyåret. Her har alle litteraturinteresserte noe å hente!

Vi la ned en hel jobb med yrker i litteraturen og ble ikke ferdige i gårsdagens episode. På dette skiftet stempler blant annet Georg Johannesen, Geert Mak, Cecilie Løveid, Fernando Pessoa og Tormod Haugland inn. Noen «working nine to five», andre med en jobb som ikke lar seg skille ut fra livet for øvrig. Om serien: Vekkelsespodkast? Hva er nå det? Det store i det små er en litterær podkastserie. Hver episode har ett tema, der forfatterne og litteraturentusiastene Kjersti Sandvik og Grethe Fatima Syéd blander alle sjangre, nytt og gammelt, kjent og ukjent, kun ut fra det kriteriet at det er litteratur som engasjerer dem. I løpet av 24 episoder i adventstiden, men uten et veldig høyt julenivå, kommer svært ulike tema til å bli tatt opp: mat, farger, kroppen, årstidene, transportmidler, institusjoner, dyr, planter, havet m.m. Det blir også intervjuer med kjente forfattere. Sandvik og Syéd, som har bakgrunn fra hhv. journalistikk og akademia, omtaler seg selv som haren og skilpadden, etter Æsops fabel om de to dyrenes ulike gemytt og tilnærming til et prosjekt. De er ofte uenige, men oppnår gjennom samtalene å overraske både seg selv og hverandre. Og noe er de enige om: Litteratur er viktig, og gode bøker bør ikke glemmes etter at de har lagt fremme på bokhandlernes julebord i noen korte høstmåneder. I «Det store i det små» blir det mulig å hente tips til egen lesing både i romjulen og langt ut på nyåret. Her har alle litteraturinteresserte noe å hente!

Hva skal du bli når du blir stor? En gang var det et viktig spørsmål, men vips! så har vi valgt vekk de fleste mulighetene og blitt det vi har blitt. Heldigvis kan vi lese oss til innblikk i andre. Hør hva Vigdis Hjorth, Tomas Espedal, Jenny Erpenbeck, A.S. Byatt, Raymond Carver og Kristina Sandberg har skrevet om yrker i litteraturen. Om serien: Vekkelsespodkast? Hva er nå det? Det store i det små er en litterær podkastserie. Hver episode har ett tema, der forfatterne og litteraturentusiastene Kjersti Sandvik og Grethe Fatima Syéd blander alle sjangre, nytt og gammelt, kjent og ukjent, kun ut fra det kriteriet at det er litteratur som engasjerer dem. I løpet av 24 episoder i adventstiden, men uten et veldig høyt julenivå, kommer svært ulike tema til å bli tatt opp: mat, farger, kroppen, årstidene, transportmidler, institusjoner, dyr, planter, havet m.m. Det blir også intervjuer med kjente forfattere. Sandvik og Syéd, som har bakgrunn fra hhv. journalistikk og akademia, omtaler seg selv som haren og skilpadden, etter Æsops fabel om de to dyrenes ulike gemytt og tilnærming til et prosjekt. De er ofte uenige, men oppnår gjennom samtalene å overraske både seg selv og hverandre. Og noe er de enige om: Litteratur er viktig, og gode bøker bør ikke glemmes etter at de har lagt fremme på bokhandlernes julebord i noen korte høstmåneder. I «Det store i det små» blir det mulig å hente tips til egen lesing både i romjulen og langt ut på nyåret. Her har alle litteraturinteresserte noe å hente!

Hvorfor kunne ikke Olaug Nilssen skrive sakprosa? Svar: «Eg laug for mykje». I luke 11 skjuler det seg et forfatterintervju. Prisbelønte Olaug Nilssen forteller om arbeidet med bøkene Tung tids tale og Yt etter evne, få etter behov, som begge tar utgangspunkt i at hun har en sønn med autisme. Hør om bakgrunnen for å velge bibelske navn som Rakel og Lea, og ikke minst, hva får henne til å rope ut i studio: «Men det er jo sant!» Om serien: Vekkelsespodkast? Hva er nå det? Det store i det små er en litterær podkastserie. Hver episode har ett tema, der forfatterne og litteraturentusiastene Kjersti Sandvik og Grethe Fatima Syéd blander alle sjangre, nytt og gammelt, kjent og ukjent, kun ut fra det kriteriet at det er litteratur som engasjerer dem. I løpet av 24 episoder i adventstiden, men uten et veldig høyt julenivå, kommer svært ulike tema til å bli tatt opp: mat, farger, kroppen, årstidene, transportmidler, institusjoner, dyr, planter, havet m.m. Det blir også intervjuer med kjente forfattere. Sandvik og Syéd, som har bakgrunn fra hhv. journalistikk og akademia, omtaler seg selv som haren og skilpadden, etter Æsops fabel om de to dyrenes ulike gemytt og tilnærming til et prosjekt. De er ofte uenige, men oppnår gjennom samtalene å overraske både seg selv og hverandre. Og noe er de enige om: Litteratur er viktig, og gode bøker bør ikke glemmes etter at de har lagt fremme på bokhandlernes julebord i noen korte høstmåneder. I «Det store i det små» blir det mulig å hente tips til egen lesing både i romjulen og langt ut på nyåret. Her har alle litteraturinteresserte noe å hente!

«Det hev ei rose sprunge», er en julesang mange nok har hørt når vi kommer til luke 10 i kalenderen. Og rosen representerer kjærlighetens sanne riddere til hest, på vei til sin utpekte. Også Inger Elisabeth Hansen har gitt ut en rose-bok, mens Kathleen Rani Hagen debuterte med den mer vitenskapelige tittelen Grunnleggende plantediversitet. Med blomster kan vi si mye. Derfor har de også en viktig plass i litteraturen. Hør hva Øyvind Rimbereid og Inger Christensen har å si. Om serien: Vekkelsespodkast? Hva er nå det? Det store i det små er en litterær podkastserie. Hver episode har ett tema, der forfatterne og litteraturentusiastene Kjersti Sandvik og Grethe Fatima Syéd blander alle sjangre, nytt og gammelt, kjent og ukjent, kun ut fra det kriteriet at det er litteratur som engasjerer dem. I løpet av 24 episoder i adventstiden, men uten et veldig høyt julenivå, kommer svært ulike tema til å bli tatt opp: mat, farger, kroppen, årstidene, transportmidler, institusjoner, dyr, planter, havet m.m. Det blir også intervjuer med kjente forfattere. Sandvik og Syéd, som har bakgrunn fra hhv. journalistikk og akademia, omtaler seg selv som haren og skilpadden, etter Æsops fabel om de to dyrenes ulike gemytt og tilnærming til et prosjekt. De er ofte uenige, men oppnår gjennom samtalene å overraske både seg selv og hverandre. Og noe er de enige om: Litteratur er viktig, og gode bøker bør ikke glemmes etter at de har lagt fremme på bokhandlernes julebord i noen korte høstmåneder. I «Det store i det små» blir det mulig å hente tips til egen lesing både i romjulen og langt ut på nyåret. Her har alle litteraturinteresserte noe å hente!

Vi fortsetter vår litterære reise og hopper blant annet på bussen med Bjørg Vik. Før det har vi tatt apostlenes hester fatt med Cormac McCarthy og Merethe Lindstrøm, mens dagens episode munner ut med at vi «Go west» og forserer Hardangervidda – eller var det prærien? – med skrikende bremser og Kjartan Fløgstads «Riksvegen vestover» i hanskerommet. Om serien: Vekkelsespodkast? Hva er nå det? Det store i det små er en litterær podkastserie. Hver episode har ett tema, der forfatterne og litteraturentusiastene Kjersti Sandvik og Grethe Fatima Syéd blander alle sjangre, nytt og gammelt, kjent og ukjent, kun ut fra det kriteriet at det er litteratur som engasjerer dem. I løpet av 24 episoder i adventstiden, men uten et veldig høyt julenivå, kommer svært ulike tema til å bli tatt opp: mat, farger, kroppen, årstidene, transportmidler, institusjoner, dyr, planter, havet m.m. Det blir også intervjuer med kjente forfattere. Sandvik og Syéd, som har bakgrunn fra hhv. journalistikk og akademia, omtaler seg selv som haren og skilpadden, etter Æsops fabel om de to dyrenes ulike gemytt og tilnærming til et prosjekt. De er ofte uenige, men oppnår gjennom samtalene å overraske både seg selv og hverandre. Og noe er de enige om: Litteratur er viktig, og gode bøker bør ikke glemmes etter at de har lagt fremme på bokhandlernes julebord i noen korte høstmåneder. I «Det store i det små» blir det mulig å hente tips til egen lesing både i romjulen og langt ut på nyåret. Her har alle litteraturinteresserte noe å hente!

Det vonde og vanskelige blir ofte bedre litteratur enn det lette og uproblematiske. Litteraturens epikrise er lang: epilepsi, tuberkulose, lepra og pest. Men av diagnoser ser dikterisk virksomhet ut til å komme nesten som et nødvendig symptom. Hvilke sykdommer finner vi i litteraturen og hva er den mest litterære sykdommen? Om serien: Vekkelsespodkast? Hva er nå det? Det store i det små er en litterær podkastserie. Hver episode har ett tema, der forfatterne og litteraturentusiastene Kjersti Sandvik og Grethe Fatima Syéd blander alle sjangre, nytt og gammelt, kjent og ukjent, kun ut fra det kriteriet at det er litteratur som engasjerer dem. I løpet av 24 episoder i adventstiden, men uten et veldig høyt julenivå, kommer svært ulike tema til å bli tatt opp: mat, farger, kroppen, årstidene, transportmidler, institusjoner, dyr, planter, havet m.m. Det blir også intervjuer med kjente forfattere. Sandvik og Syéd, som har bakgrunn fra hhv. journalistikk og akademia, omtaler seg selv som haren og skilpadden, etter Æsops fabel om de to dyrenes ulike gemytt og tilnærming til et prosjekt. De er ofte uenige, men oppnår gjennom samtalene å overraske både seg selv og hverandre. Og noe er de enige om: Litteratur er viktig, og gode bøker bør ikke glemmes etter at de har lagt fremme på bokhandlernes julebord i noen korte høstmåneder. I «Det store i det små» blir det mulig å hente tips til egen lesing både i romjulen og langt ut på nyåret. Her har alle litteraturinteresserte noe å hente!

Si meg hva du spiser, og jeg skal si deg hvem du er. Bibelens nattverd og Karen Blixens «Babettes gjestebud» er blant litteraturhistoriens mest kjente måltid. I dagens luke hører vi også hva Marguerite Duras og Gro Dahle disker opp med av mer eller mindre appetittvekkende tekser. Vi snakker om mat i litteraturen. Om serien: Vekkelsespodkast? Hva er nå det? Det store i det små er en litterær podkastserie. Hver episode har ett tema, der forfatterne og litteraturentusiastene Kjersti Sandvik og Grethe Fatima Syéd blander alle sjangre, nytt og gammelt, kjent og ukjent, kun ut fra det kriteriet at det er litteratur som engasjerer dem. I løpet av 24 episoder i adventstiden, men uten et veldig høyt julenivå, kommer svært ulike tema til å bli tatt opp: mat, farger, kroppen, årstidene, transportmidler, institusjoner, dyr, planter, havet m.m. Det blir også intervjuer med kjente forfattere. Sandvik og Syéd, som har bakgrunn fra hhv. journalistikk og akademia, omtaler seg selv som haren og skilpadden, etter Æsops fabel om de to dyrenes ulike gemytt og tilnærming til et prosjekt. De er ofte uenige, men oppnår gjennom samtalene å overraske både seg selv og hverandre. Og noe er de enige om: Litteratur er viktig, og gode bøker bør ikke glemmes etter at de har lagt fremme på bokhandlernes julebord i noen korte høstmåneder. I «Det store i det små» blir det mulig å hente tips til egen lesing både i romjulen og langt ut på nyåret. Her har alle litteraturinteresserte noe å hente!

Slank og grasiøs. Eller butt og bred. Men uten skjønnhetspleiende produkter og attributter. Hva er den mest litterære kroppsdelen? Vi hører .om forfattere som Kjersti Anfinnsen, Paal Brekke, Jan Grue, Bjørn Hatterud og Torborg Nedreaas. Hvilken kroppsdel er det i Paal Brekkes «Der alle stier taper seg» som står og uler på en øde mo? Om serien: Vekkelsespodkast? Hva er nå det? Det store i det små er en litterær podkastserie. Hver episode har ett tema, der forfatterne og litteraturentusiastene Kjersti Sandvik og Grethe Fatima Syéd blander alle sjangre, nytt og gammelt, kjent og ukjent, kun ut fra det kriteriet at det er litteratur som engasjerer dem. I løpet av 24 episoder i adventstiden, men uten et veldig høyt julenivå, kommer svært ulike tema til å bli tatt opp: mat, farger, kroppen, årstidene, transportmidler, institusjoner, dyr, planter, havet m.m. Det blir også intervjuer med kjente forfattere. Sandvik og Syéd, som har bakgrunn fra hhv. journalistikk og akademia, omtaler seg selv som haren og skilpadden, etter Æsops fabel om de to dyrenes ulike gemytt og tilnærming til et prosjekt. De er ofte uenige, men oppnår gjennom samtalene å overraske både seg selv og hverandre. Og noe er de enige om: Litteratur er viktig, og gode bøker bør ikke glemmes etter at de har lagt fremme på bokhandlernes julebord i noen korte høstmåneder. I «Det store i det små» blir det mulig å hente tips til egen lesing både i romjulen og langt ut på nyåret. Her har alle litteraturinteresserte noe å hente!

Da Bjørn Sortland en gang ble invitert som gjest i Norsk Rikskringkasting, skal programlederen ha sagt at de hadde kontakt med Frode Grytten, som kunne steppe inn på kort varsel, om nødvendig. Vi hadde ingen backup da vi fikk Sortland i studio, men det ble en spennende samtale om en forfatter som har et helt spesielt forhold til farger. Om serien: Vekkelsespodkast? Hva er nå det? Det store i det små er en litterær podkastserie. Hver episode har ett tema, der forfatterne og litteraturentusiastene Kjersti Sandvik og Grethe Fatima Syéd blander alle sjangre, nytt og gammelt, kjent og ukjent, kun ut fra det kriteriet at det er litteratur som engasjerer dem. I løpet av 24 episoder i adventstiden, men uten et veldig høyt julenivå, kommer svært ulike tema til å bli tatt opp: mat, farger, kroppen, årstidene, transportmidler, institusjoner, dyr, planter, havet m.m. Det blir også intervjuer med kjente forfattere. Sandvik og Syéd, som har bakgrunn fra hhv. journalistikk og akademia, omtaler seg selv som haren og skilpadden, etter Æsops fabel om de to dyrenes ulike gemytt og tilnærming til et prosjekt. De er ofte uenige, men oppnår gjennom samtalene å overraske både seg selv og hverandre. Og noe er de enige om: Litteratur er viktig, og gode bøker bør ikke glemmes etter at de har lagt fremme på bokhandlernes julebord i noen korte høstmåneder. I «Det store i det små» blir det mulig å hente tips til egen lesing både i romjulen og langt ut på nyåret. Her har alle litteraturinteresserte noe å hente!

Alle de vakre fargene vi omgir oss med er bare en illusjon. Eller er de? I jakten på litterære farger ser vi nærmere på fargenes egenskaper. Bjørn Samset, som er forfatter av boken Lys, bringer Newton inn i bildet. Og Janosch, en forfatterfavoritt, forteller om hva som skjer når den vesle tigeren får en stripe på skeive i pyjamasen. Dagens episode er en palett med mange nyanser. Om serien: Vekkelsespodkast? Hva er nå det? Det store i det små er en litterær podkastserie. Hver episode har ett tema, der forfatterne og litteraturentusiastene Kjersti Sandvik og Grethe Fatima Syéd blander alle sjangre, nytt og gammelt, kjent og ukjent, kun ut fra det kriteriet at det er litteratur som engasjerer dem. I løpet av 24 episoder i adventstiden, men uten et veldig høyt julenivå, kommer svært ulike tema til å bli tatt opp: mat, farger, kroppen, årstidene, transportmidler, institusjoner, dyr, planter, havet m.m. Det blir også intervjuer med kjente forfattere. Sandvik og Syéd, som har bakgrunn fra hhv. journalistikk og akademia, omtaler seg selv som haren og skilpadden, etter Æsops fabel om de to dyrenes ulike gemytt og tilnærming til et prosjekt. De er ofte uenige, men oppnår gjennom samtalene å overraske både seg selv og hverandre. Og noe er de enige om: Litteratur er viktig, og gode bøker bør ikke glemmes etter at de har lagt fremme på bokhandlernes julebord i noen korte høstmåneder. I «Det store i det små» blir det mulig å hente tips til egen lesing både i romjulen og langt ut på nyåret. Her har alle litteraturinteresserte noe å hente!

Inger Hagerup gikk seg vill i skogene. Trær har inspirert mange forfattere til dikt som står i generasjoner. Hans Børli er blant de mest kjente, som skogsarbeider hadde han førstehånds kjennskap til øks og sag. Men hvem flere har skrevet om trær? Om serien: Vekkelsespodkast? Hva er nå det? Det store i det små er en litterær podkastserie. Hver episode har ett tema, der forfatterne og litteraturentusiastene Kjersti Sandvik og Grethe Fatima Syéd blander alle sjangre, nytt og gammelt, kjent og ukjent, kun ut fra det kriteriet at det er litteratur som engasjerer dem. I løpet av 24 episoder i adventstiden, men uten et veldig høyt julenivå, kommer svært ulike tema til å bli tatt opp: mat, farger, kroppen, årstidene, transportmidler, institusjoner, dyr, planter, havet m.m. Det blir også intervjuer med kjente forfattere. Sandvik og Syéd, som har bakgrunn fra hhv. journalistikk og akademia, omtaler seg selv som haren og skilpadden, etter Æsops fabel om de to dyrenes ulike gemytt og tilnærming til et prosjekt. De er ofte uenige, men oppnår gjennom samtalene å overraske både seg selv og hverandre. Og noe er de enige om: Litteratur er viktig, og gode bøker bør ikke glemmes etter at de har lagt fremme på bokhandlernes julebord i noen korte høstmåneder. I «Det store i det små» blir det mulig å hente tips til egen lesing både i romjulen og langt ut på nyåret. Her har alle litteraturinteresserte noe å hente!

Bøker kan være en invitasjon til å være med på en reise. Finnes det et transportmiddel som er mer litterært enn andre, stiller toget sterkt. I den andre luken av kalenderen ser vi blant annet på Jenny Diskis små og store togreiser. Knut Hamsun og Karl Ove Knausgård får også plass i kupeen. Og ved hvilken stasjon på Bergensbanen går grensen til resten av verden? Om serien: Vekkelsespodkast? Hva er nå det? Det store i det små er en litterær podkastserie. Hver episode har ett tema, der forfatterne og litteraturentusiastene Kjersti Sandvik og Grethe Fatima Syéd blander alle sjangre, nytt og gammelt, kjent og ukjent, kun ut fra det kriteriet at det er litteratur som engasjerer dem. I løpet av 24 episoder i adventstiden, men uten et veldig høyt julenivå, kommer svært ulike tema til å bli tatt opp: mat, farger, kroppen, årstidene, transportmidler, institusjoner, dyr, planter, havet m.m. Det blir også intervjuer med kjente forfattere. Sandvik og Syéd, som har bakgrunn fra hhv. journalistikk og akademia, omtaler seg selv som haren og skilpadden, etter Æsops fabel om de to dyrenes ulike gemytt og tilnærming til et prosjekt. De er ofte uenige, men oppnår gjennom samtalene å overraske både seg selv og hverandre. Og noe er de enige om: Litteratur er viktig, og gode bøker bør ikke glemmes etter at de har lagt fremme på bokhandlernes julebord i noen korte høstmåneder. I «Det store i det små» blir det mulig å hente tips til egen lesing både i romjulen og langt ut på nyåret. Her har alle litteraturinteresserte noe å hente!

Høsten er bøkenes årstid. Danske Henrik Norbrandt mener året har 16 måneder, og ikke overraskende er det den vi nettopp har lagt bak oss, november, som tar størst plass. Men hva annet skriver forfattere om de mørkeste årstidene av året? I den første kalenderdøren i vår litterære julekalender tar vi for oss høsten og vinteren. Om serien: Vekkelsespodkast? Hva er nå det? Det store i det små er en litterær podkastserie. Hver episode har ett tema, der forfatterne og litteraturentusiastene Kjersti Sandvik og Grethe Fatima Syéd blander alle sjangre, nytt og gammelt, kjent og ukjent, kun ut fra det kriteriet at det er litteratur som engasjerer dem. I løpet av 24 episoder i adventstiden, men uten et veldig høyt julenivå, kommer svært ulike tema til å bli tatt opp: mat, farger, kroppen, årstidene, transportmidler, institusjoner, dyr, planter, havet m.m. Det blir også intervjuer med kjente forfattere. Sandvik og Syéd, som har bakgrunn fra hhv. journalistikk og akademia, omtaler seg selv som haren og skilpadden, etter Æsops fabel om de to dyrenes ulike gemytt og tilnærming til et prosjekt. De er ofte uenige, men oppnår gjennom samtalene å overraske både seg selv og hverandre. Og noe er de enige om: Litteratur er viktig, og gode bøker bør ikke glemmes etter at de har lagt fremme på bokhandlernes julebord i noen korte høstmåneder. I «Det store i det små» blir det mulig å hente tips til egen lesing både i romjulen og langt ut på nyåret. Her har alle litteraturinteresserte noe å hente!

¿Se debe hacer uso de las reservas de Banxico para afrontar la deuda de Pemex? Marco Oviedo, Jefe de Investigación Económica para América Latina de Barclays, nos habla del tema. 🔘 Reforma a la Ley de Federal de Derecho de Autor traería cobro por el uso de dispositivos tecnológicos. Federico González Luna, abogado especialista y miembro del #IDET, nos habla del tema. ▶ ¿Se debe regular la comercialización de los vaporizadores para evitar el contrabando? Cuauhtémoc Rivera, presidente de la Alianza Nacional de Pequeños Comerciantes, nos habla del tema. 📌 Las acciones del presupuesto a la agricultura son contrarias a lo acordado con el gobierno. Bosco de la Vega, presidente del Consejo Nacional Agropecuario, nos habla del tema.

🏦 Banxico pone pausa a ciclo de recortes. Rafael de la Fuente, economista en Jefe de UBS para Latinoamérica, nos habla del tema. Gobierno Federal presenta iniciativa de reforma para regular el outsourcing 👔🤓. Armando Leñero, presidente del #CEEF, nos habla del tema. 📱💻 Secretaría de Economía aseguró que regular las aplicaciones extranjeras de video en línea violaría tratados de libre comercio. Gerardo Soria, presidente del #IDET, nos habla del tema.

Vi er nået til en skillevej i Curlingklubben: En anden podcast er begyndt at lave et indslag ved navn "Ugens hund", og det tvinger os til enten selv at omfavne indslaget (og dermed gå i krig mod Her Går Det Godt) eller at droppe det, fordi vi alligevel ikke er så gode til at huske at lave det. I "Det grå Facebook-guld" går Connie amok, fordi det handler om Anthon Berg-chokolade, og så skal vi snakke om, at Christian har en Messenger-besked fra 2016 på "ulæst". I "Fritid til Fordybelse" ringer Victoria ind og vil gerne snakke om gin, men Theis vil høre, om hun er single. Selv om han er gift. Værter: Christian Bonde og Maria Fantino.

DNs New York-korrespondent Martin Gelin om Black Lives Matter-rörelsen, hur coronaviruset fortfarande sprider sig, Donald Trumps hantering av protesterna och spekulationerna kring presidentvalet i höst. I Det dagliga värvet avsnitt 18 berättar Martin också om att prata med vita män på diners i Kentucky, och att få en check av Mr Trump himself.SAMTALSLEDARE: Kristoffer TriumfKLIPPARE: Cristofer OdqvistDISTRIBUTION: AcastKONTAKT: MAIL och INSTAGRAM See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Andreas har fødselsdag, og Jacob er begyndt at gense The Wire. Sexraketten Torben og David, med sexyeyes, kan nemt spejle sig i seriens hovedrolleindehaver, Bunk, og de fortæller begge om, hvordan de har scoret, mens de var alene i byen. Pelle har oplevet lige præcis det Bjørne Corydon gerne vil lede efter, nemlig det at have oplevet noget virkelig pinligt på et job, der gjorde, at han har måtte forlade det. I vores "Sjovt Du Sir' Det"-kæde leder vi efter nogle, der har oplevet noget meget katastrofalt, men som de har fået noget positivt ud af. Patricks glas er heldigvis halvt fyldt, efter han mistede synet på på sit ene øje, efter en grim oplevelse. Et stort træ på grænsen mellem Nord- og Sydkorea var engang ved at være skyld i starten på endnu en krig mellem de to lande. På baggrund af den historie går vi på jagt efter nogle, der er kommet i konflikt pga. et træ eller en plante. Casper har fået ødelagt sin hæk af nabokonen, der gerne ville snakke. Det gad Casper fandme ikke, og det måtte han jo prøve at få hende til at forstå. Sissel Ravn har problemer med knapperne, og på baggrund af de udfordringer løber lytternes seddel med sejren i dagens Nyhedsbingo. Vi leder efter nogle, der pludselig ikke kunne finde ud af noget, de ellers altid har kunnet. Martin spillede trommer, men pludselig kunne han ikke holde takten længere. Det krævede et besøg ved lægen at finde ud af, hvad der var galt med Martins manglede rytmesans. I "Det værste jeg kan forestille mig" går vi meta på den og leder efter nogle, der har frygtet noget, de har prøvet at ville overvinde, som de ikke skulle have gjort, for det viste sig, at der var en god grund til at de frygtede det. Thomas søn frygtede en stejl bakke, og Kristina går aldrig mere på stiger nogensinde igen. Værter: Andreas Kousholt og Jacob Weil.

Begravningsentreprenör, kan det vara nåt? Ja, Petra Wånefjärd i Sollentuna älskar det och menar att det är ett otroligt givande yrke, där hon hjälper människor varje dag även om den här våren varit tuffare än någonsin. I Det dagliga värvet pratar hon om vägen in i jobbet, svårigheterna kring coronapandemin och ger feedback på Kristoffers önskan om den sista vilan.SAMTALSLEDARE: Kristoffer TriumfKLIPPARE: Cristofer OdqvistDISTRIBUTION: AcastKONTAKT: MAIL och INSTAGRAM See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Den svenska jordgubben är hotad på midsommarbordet – eller? I Det dagliga värvet avsnitt 16 möter du Eva Axelsson, bärodlare och jordbrukare på Ringstad gård i Östergötland, som bland annat berättar varför vi blivit beroende av utländsk arbetskraft.SAMTALSLEDARE: Kristoffer TriumfKLIPPARE: Cristofer OdqvistDISTRIBUTION: AcastKONTAKT: MAIL och INSTAGRAM See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hvad mon gør mest ondt? At blive skudt i benet eller at føde? Vores gode og højgravide kollega, Julie Toft, har rejst spørgsmålet efter en længere diskussion på redaktionen. Vi går selvfølgelig på jagt efter svaret. Mariam har en vanvittig historie fra Nairobi, og vi får et ærligt svar på, hvad der er værst. 8 gange danmarksmester og 1 gang verdensmester i at åbne østers, Jesper, fortæller om dengang, han måtte "helbrede" sig selv, så han kunne gøre et job færdigt. Et job, der blev efterfulgt af fuld narkose og en ordentlig røvfuld stæng. I vores "Sjovt Du Sir' Det"-kæde får Robin Hood aka. Dart Carsten overrakt depechen fra Mads. Carsten kløvede nemlig sin egen dartpil, hvilket var lidt for godt. Jacobs veninde blev gravid lige inden et besøg på Noma. Verdens bedste restaurant? Ikke hvis du spørger hende. Vi leder efter andre, der timede en graviditet helt vildt dårligt. Tina fik ødelagt to ferier pga. en graviditet, der end ikke blev gennemført. Rikkes dårligt timede graviditet sender alle tanker mod et Friends-bryllup. I dagens Nyhedsbingo løber Jacobs seddel med sejren, og på baggrund af nyheden omkring danskernes corona-hæmmede rejselyst, går vi på jagt efter nogle, der har rejst til udlandet, selv om de ikke gad. Christian er ikke begejstret for små tre uger til Thailand med sin "nye" familie. Rasmus tager med sin ekskæreste på madforgiftningsferie til Tyrkiet. Nikoline har oplevet det værste en af vores lyttere frygter. I "Det værste man kan forestille sig", fortæller hun om dengang, hun kom frygtelig galt afsted med sin tandbørste. Værter: Andreas Kousholt og Jacob Weil.

Yes! Oliver is in the house, dog med lidt besvær, og heldigvis med en approval fra sin mor. Vi leder efter nogle, der modsat Oliver ikke lige fik spurgt mor om lov. Marie begravede dværghamsteret Nuller i baghaven, mens mor ikke var hjemme til at bekræfte, om Nuller var død. Daniel og hans brødre glemte, at mor nok også ville have baconknas på sin suppe. Mads blev født på en ethjulet cykel og direkte ind i cirkusverden. Han er en vaskeægte cirkusartist og en del af Cirkus Panik, og lige præcis den person Bjørne Corydon var på udkig efter. Ditte bliver det nye led i "Sjovt Du Sir' Det"-kæden, da hun som barn fik hænderne i familiens koben og gav bilen en make-over. Jacob og Oliver taler om #blackouttuesday. Et sort post på Instagram eller ej. Vi leder efter nogle, der fortryder, at de ikke kom med på en trend. Martin fortryder sin fortid som Brøndby-fan, men må stadig leve med navnet Brøndby-Martin. Tobias fik aldrig købt de smarte Adidas-bukser, som det krævede for at blive en del af den seje klike. Jacob løber med sejren i Nyhedsbingo, og derfor går vi på jagt efter nogle, der har fået et virkelig dårligt gavekort. Sedlen hænger sammen med nyheden om, at flere danskere er blevet snydt med falske gavekort. Lise var dobbelt uheldig og fik derfor aldrig brugt sit gavekort til et faldskærmsudspring. Andreas' bedstefar får rodet godt rundt i børnebørnenes gavekort. I "Det værste jeg kan forestille mig" dykker vi ned i en lytters værste frygt. At få blottet sit sexlegetøj til en familiesammenkomst oplevede Jeppes onkel til en julefrokost, da hans penisring havnede i munden på familiens yngste mand. Værter: Oliver Noppenaug og Jacob Weil.

Hela Sverige hamstrar – vad gör mataffären då? Vilka mindre smickrande drag kommer fram hos svensken i kristid? Och varför är det en mindre bra idé att ha särskilda öppettider för riskgrupper? I Det dagliga värvet avsnitt 13 träffar vi ICA-handlaren i Brottby, Viktor Rönn.SAMTALSLEDARE: Kristoffer TriumfKLIPPARE: Cristofer OdqvistDISTRIBUTION: AcastKONTAKT: MAIL och INSTAGRAM See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

En av dem som befinner sig i coronakrisens öga är Anna Gradin, ST-läkare i Uppsala. I Det dagliga värvet berättar hon om att behöva ge jobbiga besked per telefon, god stämning på jobbet och hur hon tänker kring döden.SAMTALSLEDARE: Kristoffer TriumfKLIPPARE: Samuel BergDISTRIBUTION: AcastKONTAKT: MAIL och INSTAGRAM See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Mathias Roos är lastbilschaufför, och tillbringar mycket tid på vägarna. Varför inte göra en insats för de behövande under tiden? I Det dagliga värvet #8 berättar han hur det går till, vad man säger till en orolig själ och att vara en god lyssnare.SAMTALSLEDARE: Kristoffer TriumfKLIPPARE: Samuel BergDISTRIBUTION: AcastKONTAKT: MAIL och INSTAGRAM See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Vi har været lidt på YouTube, og vi er faldet over en dansk storytime-video, der handler om en voldtægtshistorie. Og efter at have set den video, så har vi nogle rigtig gode tips til, hvordan man måske IKKE skal fortælle om noget voldtægts-relateret. Vi har også lavet en terapigruppe for dem, der ikke helt forstår deres kæresters tøjstil. Vi skal også kigge på Google-anmeldelser af Børkop, se hvad kendte mennesker tjener for at lave reklamer, og vi skal også forbi en ny måde at anskue kvinders cyklus på. I "Det vi hører laver I selv" begår Maria en fejl, der får hende til at tabe sin egen kontaktlinse i ren skam. Værter: Christian Bonde og Maria Fantino.