POPULARITY
“Vitenskapen” - med bestemt er artikkel - er blitt vår nye religion. Skulle du finne på å kritisere vitenskapelige studier, kalles du "anti-vitenskapelig." Dette er Julia Schreiner Benitos ord. I denne episoden snakker vi ikke bare om vitenskapens vilkår og stilling i dagens samfunn. Julia forteller også om sin reise fra servil og naiv journalist til den uredde og sannhetssøkende stemmen hun er blitt. Hennes reise går innom både myndighetenes kostholdsråd og eræringsvitenskapens syn på hva som er en optimal diett om man ønsker å løpe maraton på best mulig tid. Julia erfarte at det lønner seg å løpe på mest fett, ikke karbohydrater!Ikke minst går reisen innom pandemien hvor Julia skulle bli en av dem som valgte åikke ta vaksinen. Hun stille også kritiske spørsmål til myndighetens tiltak. Hennes hjertesak ble å løfte frem stemmene til de mange menneskene som opplevde å få helsen ødelagt. Ikke av viruset, men av koronavaksinene…Julia jobber I dag som journalist i Helsemagasinet. Sjekk https://vof.no/Følg gjerne både Helsemagasinet og Julia Schreiner Benito på Facebook:)Og meg kan du følge på @lamaskenfalle på Instagram eller Mai Camilla Munkejord på Facebook.Sjekk gjerne ut mine tilbud på lamaskenfalle.com.Her kan du blant annet laste ned gratis smakebiter på mine bøker som du finner som både e-bøker og hard cover på norli.no:https://www.norli.no/search?query=mai+camilla+munkejord
I dagens episode skal vi innom De største tingene vi kan tenke oss.Fra de største dyrene og menneskene til bomber, fjell og uendeligheten selv. Det er stort mye vi lærer i denne sendingen.
Hva skjer med kroppen når vi blir eldre? Og er det noen måter å reversere eller stoppe biologisk aldring på? Hva mener forskerne? Lytt til samtalen mellom: Hanne S. Finstad, biokjemiker med doktorgrad i kreftforskning, grunnlegger, Forskerfabrikken og forfatter av «Yngre» Geir Selbæk, forskningssjef, Nasjonalt senter for aldring og helse, og professor, Institutt for klinisk medisin, UiO Asta Kristine Håberg, forsker, Fysisk helse og aldring, FHI og professor, Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU Evandro Fei Fang, førsteamanuensis, UiO og Akershus Universitetssykehus Kristin Vinje, CEO, NOKUT og visepresident, Polyteknisk ForeningI denne episoden hører du et utdrag fra bokbadet av “Yngre” Skrevet av Hanne S. Finstad. Biokjemiker Hanne S. Finstad prøvde i ett år ulike metoder, og tester viser at kroppen hennes ble fem år yngre. I denne episoden lærer du hva hun gjorde og hvordan det virket. Du lærer også om hvordan forskere vurderer at aldring snart blir betraktet som en sykdom vi kan behandle, og at livet ikke vil ha like stramme rammer som i dag. Og du lærer om hva som faktisk påvirker aldring og hvilke tiltak som sies å bremse denne prosessen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
I vår samtid er det mange som tenker at man må velge mellom å tro på Gud og å tro på vitenskap. Men er det egentlig slik? Dette seminaret vil fokusere på hvordan denne påståtte konflikten oppstod og hvordan kristne kan forholde seg til temaet idag. Sjekk ut: https://www.veritasnorge.no/veritaskonferansen
Pulsen er vanligvis ganske høy når han passerer gården til Kalle på toppen av Grisabakken, men denne uken var det kaffe, kaker og podkast som sto på planen for Alexander.Veiene rundt Ullandhaug brukes vanligvis av Alexander når intervaller med løpesko på beina skal gjennomføres, og løping har gjennom mange år vært en viktig del av hans treningshverdag.Praten vår med hans stefar og trener, Stein Ørn, ga oss noen gode innblikk i hvorfor han løper, hva det bidrar med, og hvorfor det er viktig. Og ikke ulikt den episoden, blir det naturligvis en del sykkelprat i denne også.Gjennom hele sin sykkelkarriere har Alexander og familien blitt boende i Stavanger, mens utallige syklister har pakket sakene og flyttet til varmere strøk. Så hvorfor ble han boende? Og har det kalde klimaet i Stavanger bidratt til hans ferdigheter på sykkelen?Vi snakker naturligvis også om velodromen på Sola, hva de gjør på bane og hvordan den passer inn i treningen hans.Vitenskapen, erfaringen og systemet Alexander og Stein har utviklet gjennom flere tiår med trening, blir også videreført til en ung og meget lovende syklist, lillebror Felix Ørn-Kristoff. Så er 17-åringen nå blitt så sterk at han slår storebror på intervaller?Styrketrening, utviklingen i sykkelsporten, massespurter, innebandy og Kongeparken er også godt dekket.Men hva skjer utenom sykkelsete og løpesko? Hvordan ser hverdagen til Alexander ut? Som familiefar til fire aktive barn er hverdagen sjelden kjedelig, og løping er også blitt svært populært blant de yngre guttene i Kristoff-huset.Og hva skjer etter karrieren? Har han noen planer? Blir det en ekspertrolle på TV2 når sykkelen henges på veggen?Vi kommer ikke unna at vi i Lavterskel er spinngale sykkelfans, og jeg kan ærlig si at denne episoden og møtet med Alexander står meget høyt på listen over livets aller største øyeblikk.Utallige timer er brukt foran TV-skjermen for å følge Alexander gjennom meter etter meter, rundt om i Europa. Han har vært en av verdens beste syklister gjennom de siste 10 årene, og en av de aller største idrettsutøverne gjennom tidene her til lands.Og viktigst av alt, han er en familiefar fra aller øverste hylle.Tusen, tusen takk til Alexander for både tiden brukt, erfaringer delt og mennesker motivert. En episode med mye lærdom, mye humor og et minne for livet for Lavterskel.God helg og god helse, alle sammen.Hilsen fire ydmyke, privilegerte og lykkelige verter.Löplabbet Norges fremste butikk for løpesko, løpeklær og løpeglede. Disclaimer: This post contains affiliate links. If you make a purchase, I may receive a commission at no extra cost to you.Besøk Lavterskel.run for treningsplaner og veiledning på løping
Amerikas «nasjonalskatt,» den kjente legen Peter Hotez, nekter å stille til debatt mot Robert F. Kennedy Jr. hos Joe Rogan vedrørende koronavaksiner, tross tilbud om over en million dollar til en veldedighet av hans valg. Vitenskapen er satt og trenger ikke forsvares, mener han. Hotez, som er Amerikas andre fiolinist etter Anthony Fauci hva det gjelder TV-opptredener i promotering av vaksinen, har tatt beviselig feil i sine påstander gjentatte ganger, men han nekter å innrømme det, likesom han nekter å stille til debatt. YouTube fortsetter også med sine totalitære tendenser og fjerner innhold som taler Roma midt imot. Velkommen til Dagsorden. Abonner på vår Doc-TV News kanal – det er helt gratis og det hjelper oss å stige i algoritmene og nå et større internasjonalt publikum! Hvis du setter pris på sendingene: Vipps oss på 638941. Alle bidrag hjelper. Hva med å møte likesinnede ved å bli med i et av våre lokallag? Lag en konto på Odysee her! – Odysee vil da gi oss poeng som hjelper oss å klatre i algoritmene! Følg oss på Rumble. Følg oss også på PodBean, iTunes og alle steder der podcasts finnes. Husk å rate oss med 5 stjerner, så flere likesinnede sannhetssøkere finner oss der! Document Forlag utgir Mattias Desmet. Kjøp boken her! Kjøp bøker fra Document!
Vitenskapen etterlater ingen tvil – verden er midt i en klima - og naturkrise. Den gode nyheten er at vi fortsatt kan møte og dempe disse krisene. Men dette vil kreve transformative endringer i en skala verden aldri har sett før. I inneværende tiår må kunnskap om klima- og naturkriser omsettes til handling. Så hvordan kommer vi dit?Fra en uke på ski i et Arktis i ekstrem endring, samlet Greenpod verdensledende forskere på klima og natur, næringslivsledere og mennesker som jobber med kreativ kommunikasjon i en direktesendt podkast som ble tatt opp på Polheim i Longyearbyen på Svalbard.Vi har kunnskapen, teknologien, pengene og selskaper som Greenstat som kan skape endringene og realisere de nye prosjektene som vi behøver. Men er dette tilstrekkelig når vi ser at vi ikke lykkes å ta løsningene i bruk? NVE, Statskraft, Norsk Industri og energiselskaper som Greenstat er bekymret over at vi ikke har flere prosjekter med fornybar energi og nullutslipp i Norge. Hvert eneste år har vi en ny nedslående rekord hvor kurvene for utslipp av klimagasser fortsetter å stige og vi bygger ned stadig mer natur og økosystemer som vi mennesker er innfiltrert med. Hvordan går vi fra prat til handling?Ekspedisjonen «Sense and sensibility in the decade of climate action» var inspirert av samtaler om hvordan ikke bare fornuft, men også følelser spiller en rolle for å skape de nye samtalene og tankene verden behøver. I episoden reflekterer vi over hva vitenskapen sier, men også hvorfor vi som samfunn ikke klarer å handle i den skalaen som dagens kriser krever. Vi utforsker nye ideer og tanker om mennesker, natur og vårt forhold til hverandre og hvordan vi kan skape nye narrativer som motiverer oss til å samskape en levelig fremtid og lokalsamfunn som vi ønsker å leve i.
Vi hører ofte at vitenskapen gjør det unødvendig å tro på Gud. Men kan vitenskapen leve uten Gud? Seminaret vil ta for seg Eirik Newths religionskritiske ungdomsbok «Jakten på sannheten» med spesielt fokus på bakgrunn og premisser for vitenskapens fremvekst, bærekraft og slitestyrke. Bjørn Are Davidsen er sivilingeniør, forfatter, redaktør av www.fagsjekk.no, arbeider i NKSS.
- Jeg tror at alle egentlig digger vitenskap. Vitenskapen må bare bli presentert på rett måte. Og det er her jeg kommer inn i bildet, sier Veronica Danielsen. Hun er utdannet fysikkdidaktiker og vitenskapsformidler ved ViteMeir, Vitensenteret i Sogn og Fjordane. Hun brenner for et bedre samarbeid mellom skole og og alle de gode vitensenterne rundt om i landet.
Vi har fått veldig mange positive tilbakemeldinger om episoden vi gjorde med Agnetesh om livsstilsendringer. Men hva sier egentlig vitenskapen? Hvordan bør man gå frem for å lykkes med livsstilsendringer? Vi har besøk av psykolog, Michell Hansson. Han har jobbet med livsstilsendringer i en årrekke, og har en rekke konkrete og faglig forankrede råd til alle som ønsker å gjøre en livsstilsendring. Dette er en god en! Sjekk ut konferansen, En Helt Konge Dag, på www.baregodedager.no Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Hvor tilfeldig er det egentlig hvem som vinner en straffespark-konkurranse? Av: Hanna Randgaard og Mikkel Syvertsen Nye episoder mandag, tirsdag, onsdag og torsdag. Hør episoden i appen NRK Radio
MAYDAY! Det er ny forskning på bordet. Hvordan må jenter flørte for å få den gutten de vil ha? Vitenskapen forteller hvilke grep man må ta, og vi prater om hvordan bruke grepene til å lykkes. Anja presenterer Ukas Tips og vi forteller om vellykket og mislykket flørting.
Hele sommeren er fullbooka av festivaler og det hele starter med Radio Novas egne festival: Novafest! Vi har vår egne lille vitenskapelige festival i studio hvor vi snakker om danserytmer, strobelys, Verdensutstillinger og ikke minst, Supernovaer.
Wolfgang Wee Uncut #223: Marit Kolby er matviter og ernæringsbiolog, og høyskolelektor ved Oslo Nye Høyskole. Se hele episoden her: https://youtu.be/N5e8pfE04iY ⭐️ Støtt WWU!Om du er fan av Wolfgang Wee Uncut, legg gjerne igjen en rating og en kommentar på Apple Podcast eller trykk på følgeknappen i Spotify. Det tar kun noen få sekunder, og betyr enormt mye for både podcastens synlighet og booking av gjester. Om du kunne tenkt deg å støtte podcasten, kan du: ➡️ besøke Webshoppen➡️ bli medlem av Youtube-kanalen➡️ bli abonnent på Apple Podcast➡️ gjøre en liten donasjon via PayPal eller krypto (se under). ➡️ BTC-adresse: 35orbrWkscfxd9KzhPJ1YmSM9a5iSAt3N5➡️ ETH-adresse: 0x36A5D25E6B5F67FAC88d1aBbfC6484c04c91F599 Lenker:
Ben David Normann har en doktorgrad i matematisk fysikk fra universitetet i Stavanger og jobber nå på NTNU i Ålesund. Her snakker han om forholdet mellom Gud og vitenskap. Hvorfor tro på Gud når man kan tro på den (nokså) veletablerte vitenskapen? Gjør ikke vitenskapen Gud overflødig? Opptaket er fra apologetikk-kveld i Oslo.
Arne Ronold, Master of Wine, selve nestoren i norsk vinbransje, forteller her om et liv i vin. Han skulle egentlig gjøre karriere innen elementærpartikkelfysikk og studerte på NTNU. Omstendighetene gjorde imidlertid at han startet Vinforum* som et opprør mot Vinmonopolet. Vitenskapen gikk glipp av Arne, men landets, og Nordens, første Master of Wine så seg aldri tilbake. Arne Ronold er selve grunnfjellet, han har utdannet og spredt vinkunnskap til flere generasjoner av sommelierer og vinskribenter, og vinglede til legioner av vinelskere over hele landet, som vinskribent i 35 år. Vi som er så heldige å delta på smakinger med Arne vet at han ofte går litt under radaren, men et par kommentarer om en vin eller et vinhus viser kjapt at han er landets uovertrufne vinmester! *Vinforum ble tidligere i år kåret til «Best wine magazine 2021» av Scandinavian Business Awards.
I anledning Universitetet i Bergens 75-årsjubileum gjør vi et tankeeksperiment. Hvordan hadde verden sett ut hvis vi slettet den moderne vitenskapen? Vitenskapshistoriker Astri Andresen holder oss i hånden gjennom en parallell virkelighet hvor vitenskapen stoppet opp tidlig på 1800-tallet.
To norske forfattere i FNs klimapanel forteller om arbeidet med rapporten, hovedbudskapene og klimautfordringer for kommunene. I begynnelsen av august kom FNs klimapanel med den første delen av panelets sjette hovedrapport. Denne delrapporten tar for seg de fysiske klimaendringene, i atmosfæren, på land og i havet. De har gått gjennom mer enn 14 000 vitenskapelige studier og skrevet en rapport på nesten 4000 sider. Rapporten fikk FNs generalsekretær til å varsle "kode rød for menneskeheten". Vitenskapen feier all tvil til side om årsakene til global oppvarming og at jorda vil fortsette å varmes opp så lenge utslippene av klimagasser fortsetter. Norge har vært godt representert i dette arbeidet, med sju forfattere og en høringsredaktør. I denne episoden møter du to av dem. Trude Storelvmo er professor i meteorologi ved Universitetet i Oslo. Hun forsker på atmosfæren og hvordan den påvirker vær og klima. Sammen med en annen forsker, har hun ledet arbeidet med kapittelet i rapporten som handler om jordas energibudsjett. Asgeir Sorteberg er professor ved geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen og ekspert på nedbør, ekstremvær og hav og klima. Han har vært høringsredaktør for kapittelet i rapporten som handler om ekstremvær, og har hatt ansvar for at flere tusen kommentarer fra høringsrundene blir besvart på en god måte. I denne episoden forteller de to om hvordan dette arbeidet har foregått og hvilke utfordringer de har møtt underveis, og gir oss noen av hovedbudskapene i rapporten. Som norske forskere sier de også litt hvilke betydninger disse funnene vil ha for Norge og norske kommuner. Dette hører du om i denne episoden: FNs klimapanel https://www.miljodirektoratet.no/ipcc Her finner du blant annet en noe forenklet, norsk versjon av sammendraget til første delrapport, og mye bakgrunnsinformasjon om klimapanelet. Hjelp til lokalt klimaarbeid Miljødirektoratet har mange ressurser for deg som jobber med lokalt klimaarbeid, blant annet: Veiledning og ressurser Her finner du veiledning i klimatilpasning, klima- og energiplanlegging og hvordan kommunen kan kutte utslipp i ulike sektorer, søke støtte til lokalt klimaarbeid, lese søknader og rapporter fra Klimasats- og klimatilpasningsprosjekter, og mye mer. https://www.miljodirektoratet.no/myndigheter/klimaarbeid/ Webinarer om lokalt klimaarbeid Webinarer er gratis seminarer via nett. Her kan du melde deg på webinarene, eller se tidligere webinarer i opptak. https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/arrangementer/webinar Kontakt oss Kontakt oss på klimapodcast@miljodir.no Podcastens hjemmeside: www.klimapodcast.no
Trenger vi virkelig et møte til? Vitenskapen om møter i arbeidslivet. Vi diskuterer en artikkel som oppsummerer 40 års forskning på gode og dårlige møter. Lenke til artikkelen: https://doi.org/10.1177/0963721418776307 Mroz, J. E., Allen, J. A., Verhoeven, D. C., & Shuffler, M. L. (2018). Do we really need another meeting? The science of workplace meetings. Current Directions in Psychological Science, 27(6), 484-491.
I ukens episode vår jeg gjennom tre veldig spennende studier som kan hjelpe deg på veien din. Fokuset ligger på vår atferd rundt mat og hvordan miljøet, menneskene og markedsføring kan påvirke matinntaket vårt. Resultatene fra disse studiene kan nok være nyttig for flere av dere lyttere. Gi den en lytt! https://probabe.de/kilian Studie 1: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/15761167/ _ - Studie 2: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/14550324/ _ _ Studie 3: https://www.researchgate.net/publication/215742996_Can_%27Low-Fat%27_Nutrition_Labels_Lead_to_Obesity Har du spørsmål eller ønsker du å komme i kontakt med meg for hjelp med kosthold, livsstil og trening, eller har du interesse i online oppfølging? Du finner du alt du trenger å vite her: https://www.ptservice.no/online-coaching/ _ _ Eller send en mail til: Moritz@ptservice.no _ _ Følg meg gjerne på Instagram for memes, mat, treningsbilder, fakta og repost
Hele vårt moderne samfunn (og dette radioprogrammet) er basert på vitenskap. Men hva når forskningen viser seg å ikke stemme? Vitenskapen er drevet frem ved å teste og avkrefte hypoteser, og i dagens sending skal vi gå igjennom ulike vitenskapelige fakta – som ikke lenger regnes som fakta.
Når gamle verdier glemmes, fordreies og vrakes, og når vår samtid preges av påtatte og innbilte sannheter, knaker det i fundamentet. Document har i alle år ønsket å verne om sannheten, men vi opplever nå at den dekonstrueres, og med det rives vårt felles samfunn i filler. Vi trenger å gå tilbake til de opprinnelige verdier. Norge trenger et dannelsesprosjekt. Hva mener vi så med dette? Jo, for det første må vi akseptere at Troen, Kunsten, Humaniora og Vitenskapen var og er ulike domener. Blander vi disse trår vi feil. Respekten for disse ulike domenene er fundamentet for at vi kan leve i frihet. I dag er vår frihet truet. En annen årsak til dette er at mange ikke lenger evner å lære av vår felles sivilisatoriske historie. Vi snakker ikke da bare om vår judeo-kristne arv og romerretten og den franske revolusjon. Nei, vi må heller ikke glemme arven fra våre forfedre. De hadde sine ting (Borgarting, Gulating, Frostating, Eidsivating og Hålogaland) der frie folk kom sammen for å skille rett fra galt. Andre land og kulturer misunner oss skatten så altfor få av oss nordmenn har gjort oss kjent med, nemlig de gamle sagaene. Torsdag publiserte vi en artikkel av Paul Grøtvedt kalt Det moderne prosjekt og gyldighetsfordelingen. Les den og se Rustads skogstur-Notat fra fredag, det andre denne uken: Fra Håvamål. Nasjonalbiblioteket Vi er på YouTube og Rumble kl. 21 seks dager i uken. Programmene kan også sees på våre Facebook-sider og de kan høres og lastes ned som podkast på PodBean. Abonnér og få varsel om ekstrasendinger. Kveldens ekstrasending, en mer filosofisk anlagt samtale mellom redaktøren og Geir Furuseth, ser du her: Kjøp Roger Scrutons bok “Konservatismen” fra Document Forlag her. Vi har trykket nytt opplag. Kjøp boken til Kjell Skartveit her!
Die fröhliche Wissenschaft, 1882 Our GDPR privacy policy was updated on August 8, 2022. Visit acast.com/privacy for more information.
Kan måten vi puster på ha noe som helst å si for ytelse? Alt tyder på det! Tomas Moss er sertifisert instruktør i 'The Oxygen Advantage'. Han har lært seg hvordan puste optimalt når han løper for å forbedre ytelsen. Utgangspunktet er enkelt, lukk munnen og bruk nesa. Enkelt nok skulle man tro, men de fleste gjør ikke dette, og går glipp av et optimalt forhold mellom oksygen og den noe utskjelte gassen karbondioksid, kjent som CO2.Vi er helt avhengig av denne gassen for å få oksygen dypt inn i cellene i kroppen, og dette er noe vi kan forbedre ved å lære oss enkle pusteteknikker. Linker til forskjellige ressurser nevnt i podcasten:Vitenskapen bak 'The Oxygen Advantage' TED talk med Patrick McKeownPodcastressurser med PatrickTips til god podcast - EindbazenBreath av James NestorWim HofCowspiracy - link til NetflixSid Garza-Hillman i WST 120Øystein Sandvik vant Captaremesterskapet 2020! - Takk til premier fra Altra!Tomas på Instagram---------------------------------------------------Støtt Captare på Patreon! (for prisen av en kopp kaffe i måneden) - eller gi et engangsbeløp herTusen takk for anmeldelser på iTunes - viktig for podcastens synlighet!Captare på Instagram.Marius på Strava og Captare Podcast løpeklubb med felles løpeturerSend meg gjerne en e-post.Support this show http://supporter.acast.com/captare-podcast. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.
Hør talene...
Vi tror ikke lenger på Gud, og teknologiske fremskritt i naturvitenskapens navn har gitt kloden "feber". Vi er mette og vet ikke hva vi skal gjøre. Hva er meningen med livet nå?Hans-Martin Helle studerer journalistikk ved Mediehøyskolen på Gimlekollen. Han stakk innom mitt kontor for å snakke om livssyn. Han hadde hørt litt på SinnSyn og i den forbindelse hadde han noen spørsmål om mitt ståsted i ulike livsfilosofiske spørsmål. Gjennom årene har jeg tenkt mye på livssyn, men blir alltid litt usikker når jeg skal redegjøre for mitt eget ståsted. Jeg tror jeg vil kalle meg sekulær humanist, men jeg har også en viss sympati med religion og de store fortellingene. Jeg har i perioder lent meg på rasjonalitet, naturvitenskap og positivisme, men faget mitt er psykologi, og psykologien mister sin dybde i et rent naturvitenskapelig paradigme. Før Hans-Martin banket på døra, i slutten av november 2019, leste jeg en artikkel jeg selv har skrevet fra 2010. Den handlet om hvordan jeg tenke om livet og livssyn på den tiden, og det var interessant å lese noe jeg skrev for nesten 10 år siden. Artikkelen fra 2010 fokuserte på de litt mindre attråverdige aspektene ved naturvitenskapens idealer om objektivitet, noe jeg altså har mye sympati for. Jeg vil innlede dagens episode med denne artikkelen som hadde overskriften «Moderne tids dødelige sykdommer». Det blir en innleding hvor jeg går litt i strupen på et fullstendig rasjonelt verdensbilde.Første segment i dagens episode baserer seg på følgende artikkel:Moderne tids dødelige sykdommer”Pass opp for teknologene, de lar livet begynne i et reagensrør og lar det dø i smellet av en atombombe”. Vitenskapen kaster mytologi og Gud ut med badevannet. Ligner det et sofistikert selvmord? See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.
Vi tror ikke lenger på Gud, og teknologiske fremskritt i naturvitenskapens navn har gitt kloden "feber". Vi er mette og vet ikke hva vi skal gjøre. Hva er meningen med livet nå?Hans-Martin Helle studerer journalistikk ved Mediehøyskolen på Gimlekollen. Han stakk innom mitt kontor for å snakke om livssyn. Han hadde hørt litt på SinnSyn og i den forbindelse hadde han noen spørsmål om mitt ståsted i ulike livsfilosofiske spørsmål. Gjennom årene har jeg tenkt mye på livssyn, men blir alltid litt usikker når jeg skal redegjøre for mitt eget ståsted. Jeg tror jeg vil kalle meg sekulær humanist, men jeg har også en viss sympati med religion og de store fortellingene. Jeg har i perioder lent meg på rasjonalitet, naturvitenskap og positivisme, men faget mitt er psykologi, og psykologien mister sin dybde i et rent naturvitenskapelig paradigme. Før Hans-Martin banket på døra, i slutten av november 2019, leste jeg en artikkel jeg selv har skrevet fra 2010. Den handlet om hvordan jeg tenke om livet og livssyn på den tiden, og det var interessant å lese noe jeg skrev for nesten 10 år siden. Artikkelen fra 2010 fokuserte på de litt mindre attråverdige aspektene ved naturvitenskapens idealer om objektivitet, noe jeg altså har mye sympati for. Jeg vil innlede dagens episode med denne artikkelen som hadde overskriften «Moderne tids dødelige sykdommer». Det blir en innleding hvor jeg går litt i strupen på et fullstendig rasjonelt verdensbilde.Første segment i dagens episode baserer seg på følgende artikkel:Moderne tids dødelige sykdommer”Pass opp for teknologene, de lar livet begynne i et reagensrør og lar det dø i smellet av en atombombe”. Vitenskapen kaster mytologi og Gud ut med badevannet. Ligner det et sofistikert selvmord? See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.
Vi fortsetter med vår smakfulle serie om mat. I dag skal du høre hvilke smaker som er viktig for din opplevelse, vet du egentlig hva fermentering er? Og skal vi kanskje ta en burger på Mc`ern?
Vitenskapen er av og til så imponerende at det kan nesten virke for godt, eller for sprøtt, til å være sant. Temaet for denne episoden er science fiction. Du får høre fire tankevekkende historier som gir deg et litt annet perspektiv på både levende og ikke-levende ting, fortalt av Divya Murugananthan, Tyra Lynch, Julia Fredriksen og Therese Bang. I VitenStafett deler unge formidlere gode historier om realfag og teknologi, og formidlerne er tilknyttet emnet MNKOM ved Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet ved Universitetet i Oslo. Programleder og emneansvarlig er Åsmund H. Eikenes.
Kaja og Vilde snakker om motivasjonen bak Alternatid og hva dere kan forvente fra podkasten.
Kan jeg tro på både Gud og vitenskapen? Hva med Big Bang og evolusjon? – Vi har nå kommet så langt i menneskets historie at vitenskapen gir oss forklaringene vi behøver. Nå kan vi pakke bort Bibelen og de eventyrlige forklaringene der, sier mange. Men hva om Bibel og vitenskap faktisk går godt sammen? Leif Egil Reve og Thale Bergsholm Nesse. Se videoene her: https://snakkomtro.com/category/videoer/grill-en-kristen-videoressurser/ Vil du støtte arbeidet til Damaris Norge, slik at vi kan produsere flere ressurser slik som dette? Gå til damaris.no/bidra
Ski-VM i Seefeld er over, men vi i Vitenselskapet er ikke ferdig med festen! Bli med på sportssendingen, med et vitenskapelig perspektiv :) Er det mulig å alltid slå rekorder? Eller finnes det en grense for hvor høyt vi mennsker klarer å prestere fysisk? Hvordan bygger man muskler og hvordan bloddoper man seg?
I år er det 300 år siden Johan Ernst Gunnerus ble født. Han ble biskop i Trondheim (1858-1773), stiftet vitenskapsmuseum og vitenskapsselskap, og var en foregangsmann for det som i dag er NTNU i Trondheim. Gunnerus var en frontfigur i samtalen og samhandlingen mellom tro og vitenskap. I dag har forskning og akademisk arbeid gitt enda flere vitenskapelige svar på naturens funksjon og opprinnelse. Trenger vi da troen i det vitenskapelige ordskiftet? Finnes det rom der troen og vitenskapen kan utfylle hverandre? Hvilke problemstillinger kan bare troen eller bare vitenskapen besvare? Er biskop Gunnerus sin vektlegging av «de to skriftene» - Bibelen OG Naturen – fremdeles relevant? Rolv Nøtvik Jakobsen presenterte i 2015 en ny bok om Johan Ernst Gunnerus. Han kjenner den historiske biskopens liv og lære bedre enn de fleste. Biskop Herborg Finnset har derfor invitert ham til å snakke om arven etter den spesielle trondheimsprofilen fra 1700-tallet. Hva slags betydning kan Gunnerus’ tankegods ha i 2018? NTNU, Det Kongelige Norske Videnskapers Selskap, NTNU Vitenskapsmuséet og Nidaros bispedømme står sammen om å markere 300 års-jubiléet for den helt spesielle biskopen og vitenskapsmannen Johan Ernst Gunnerus. Samtalen mellom biskop Herborg Finnset og Rolv Nøtvik Jakobsen er en del av dette.
Kommer godheten ovenfra eller innenfra? Får religionen frem det verste eller det beste i mennesket? Kan gudstro inkluderes i et vitenskapelig verdensbilde – og på hvilken måte? Den velkjente biologi-professoren Dag Hessen har flere ganger berørt disse spørsmålene i sin litteratur, sist i boka «Vi. Samarbeid – fra celle til samfunn» som kom ut i fjor. Nå har biskop i Nidaros, Herborg Finnset, invitert ham til en samtale om tro og vitenskap på Litteraturhuset i Trondheim. Biskop Herborg beveger seg dermed i en 300 år lang tradisjon. I år markeres jubiléet for Johan Ernst Gunerus (f. 1718), som var biskop i Nidaros i perioden 1758-1773. Gunnerus ønsket å stimulere samtalen og samhandlingen mellom tro og vitenskap, og han snakket ofte om de «to store skrifter» som alle burde forholde seg til: Bibelen og Naturen. NTNU, Det Kongelige Norske Videnskapers Selskap, NTNU Vitenskapsmuséet og Nidaros bispedømme står sammen om å markere 300 års-jubiléet for den helt spesielle biskopen og vitenskapsmannen Johan Ernst Gunnerus. Samtalen mellom biskop Herborg Finnset og biolog og forfatter Dag Hessen er en del av dette.
Ingen trodde at Eirill skulle overleve fødselen. Hun var så bitte liten. Svangerskapet hadde bare vart 23 uker. Moren forteller om den dramatiske starten på det vesle livet. Moren til lille Jonas deler sin tøffe historie. Vitenskapen forsøker å redde stadig flere tidlig fødte barn, men det har en omkostning,
Velkommen til en ny episode av Pastoren & Psykologen. Denne episoden er egentlig slutten på den forrige. Tema er Sannhet og hvordan vi kan vite at noe er sant. På sett og vis handler det også om forholdet mellom religion og vitenskap. Innenfor religion mener man å finne noen absolutte sannheter. Det kalles av og til for sannhet med stor S. Vitenskapen sitt prosjekt er ikke fullt så vidløftig. Den vitenskapelige undersøkelse og metode fører til en litt annen form for sannhet. Det er sannheten om faktiske forhold. Det er sannheten om tingene slik de er, uavhengig av hvordan jeg skulle ønske at de var. I mange tilfeller representerer dette delvise eller midlertidige sannheter, i motsetning til absolutte sannheter. Når man avdekker nye fakta, risikerer man at forklaringer som virker innlysende i dag, mister sin kraft i morgen. Dermed kan man si at vitenskapelige sannheter er utilfredsstillende i den forstand at de ikke avdekker evigvarende sannheter.Innenfor en del spirituelle tradisjoner snakker man ofte om absolutt sannhet og relativ sannhet. Platon snakket om en idéverden og en sanseverden hvor ideer var uforanderlige og substanser var foranderlige. Naturvitenskapen forholder seg til den substansielle virkeligheten og dermed opererer den med relativ sannhet. Med andre ord fremskaffer den ikke sannheter med stor S.Det er også et annet element som gjør at vi kommer til å oppleve vitenskapen som utilstrekkelig. Selv om vitenskapen gjør store fremskritt hele tiden, kommer den liksom ikke til bunns i de forholdene vi virkelig vil vite noe om. Det ser alltid ut til å være noe mer man må undersøke. Hver gang vi oppdager noe nytt, etterlates vi samtidig med nye spørsmål. Vi må hele tiden pløye ny mark og undersøke mer for å utvide vår forståelse. Det betyr at vitenskapen verken gir oss evige sannheter eller endelige sannheter.Religion tilfredsstiller derimot vårt iboende ønske om endelige svar. På sitt beste er den religiøse versjonen av sannhet både evig og fullkommen. Den religiøse oppdagelsesreisende har ingen store overraskelser i vente. Alt som kan vites er det allerede noen som vet, kanskje er det ennå uvisst for den nyfrelste, men de eldre og lærde sitter på kunnskapen. De oppdagelsene man kan gjøre på en spirituell reise er eventuelt av en mer personlig karakter. Man kan følge sporene til åndelige ledere og oppnå tilsvarende åpenbaringer. På den måten får man selv en større forståelse eller opplevelse av det som allerede er kjent for de innvidde.I tillegg forteller religiøse tekster til en viss grad om hvordan verden henger sammen. Samtidig som det legges føringer for hvordan vi skal oppføre oss i lyset av de religiøse kjensgjerningene. Religion har altså et innebygd moralsk og etisk kodeverk, noe vitenskapen ikke har.Rune og Sondre er enige om at enkelte ting må være sant. Gud kan ikke eksistere og ikke eksistere på samme tid. Sondre er imidlertid skeptisk til sannheter med stor S. Selv om Gud eksisterer, vil Sondre påstå at man umulig kan vite om det som står i bibelen er sant. Sondre vil helst at man kan velge å tro på Gud eller ikke, men at alle er enige om at det som står i bibelen er menneskelige fortlokninger som er like flykte og usikre som alt annet. Dersom Gud finnes, mener Sondre at han har mange ulike ansikter avhengig av hvem som fortolker ham. Gud kan gå fra å være en mann med hvitt skjegg til en langt mer abstrakt størrelse etterhvert som mennesket modnes. Dermed vil alle våre fortolkninger av Gud, hva han mener om hvordan vi skal leve, hva vi skal spise, hvem vi skal ha sex med og hvordan vi skal oppføre oss, på ingen måte presentere sannheter med stor S. Det er kun temporære menneskelige fortolkninger som kommer til å endre seg på lik linje med mye annet vi mener å vite noe om. Her er det litt usikkert om Rune og Sondre er enige. Kanskje kommer det frem i samtalen, eller kanskje ikke. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.
Når man sier at vitenskapen har alle svarene, så tar man et uvitenskapelig og filosfisk standpunkt om at det ikke finnes noen dypere mening og at det ikke finnes noe moralsk godt eller ondt. Derfor er Gud fortsatt nødvendig for de som søker svar på det vitenskapen ikke kan svare på. Dette er del 1 av prekenserien Mot til tro, som handler om trosforsvar. Taler: Niklas R. B. Slettevoll. Dato: Søndag 21.01.2018.
I denne meditasjonen skal du bruke flere teknikker for å regulere angstfølelser. Angst er en form for stress. Vitenskapen har vist at angst er bra for å unngå at vi havner i livstruende situasjoner men angst kan bli skadelig når den eksisterer som en hyppig tilbakevendende respons på det ikke livstruende hverdagligse miljøet rundt deg. Musikk: Anxiety Control – http://free-meditation-music.com/
Har du alltid drømt om å gå på Galtvort? Ombord på Galtvortekspressen forsøker tre nye, ikke-magiske elever å finne vitenskapelige forklaringer på Harry Potter-universets magi!
Vitenskapen er full av fails. Noen blir til nye arter, kjente priser eller en trussel mot et helt kontinent. Og noen ganger failer til og med Vitenselskapet :( #VitenselskapetEksperimenterer
Carline Tromp, Ida Vaa og Ida Jahr har møtt gutta boys i nord, sør og i eteren, i Svalbard-thrilleren Orions belte fra 1985, podkastverdenens nye superstjerne S-Town, og The New Inquirys essay "Podcast Out", i denne april-utgaven av Popkulturtantene.
22. april skal forskere samles i protest mot innreiseforbudet den amerikanske presidenten prøver å få på plass og sette lys på Trump sin skepsis til vitenskapelige fakta.
Tro og Vitenskap - Har vitenskapen begravd Gud? | 6. november 2016 by Bjølsen misjonskirke
Er det motsetninger mellom tro på Gud og «tro på vitenskapen»? Har vitenskapen motbevist Guds eksistens? Hør denne korte podcasten med Atle Ottosen Søvik, professor i teologi og medforfatter av boken «Eksisterer Gud?».
Det siste fra vitenskapens verden i EKKO
Med livet som innsats heter tv-serien som går på NRK fortiden, hvor fysiker og programleder Andreas Wahl tester naturlovene i praksis. Blant annet har han skutt på seg selv under vann for å teste det vi alle vet, at det går tregere i vann. Videoen er sett over 14 millioner ganger på youtube. Hvorfor mener Andreas at det er verdt å risikere livet for å bevise at naturlovene er 100% pålitelige? Programleder Mona Myklebust
Gaupe og jerv fotfulgt i Finnmark "Årets oppdagelse" i 2015; genverktøyet CRISPR helbreder muskelsvinn i mus Crow-cam viser forskere hvordan redskapslagende kråker bruker dagen sin Reportere: Guro Tarjem og Ivar Grydeland
Blomsten Columbine bruker døde insekter for å lokke til seg beskyttelse Hjerneåret er ved veis ende- hva har skjedd siden Moserekteparet fikk Nobelprisen? Vitamin D kan redde verdens tyngste papegøye - kakapoen Reportere: Line Hødnebø og Mats With
*Risikosøkere er smartere enn andre *Mennesker på sydspissen av Sør-Amerika for hele 18 000 år siden? *Nefertitis gravkammer muligens endelig funnet *CT-scanning avslører slangemysterium - hvordan mistet de beina sine?
1) Føler du at noen glor på deg? 2) Høyresvingsulykker 3) Rødlista lansert i går 4) Klimaendringer fremmer Barkbiller
Chili forlenger livet Maneter liker det sure havet Hyppig sex øker immunforsvaret Tungmetaller kan påvirke hvor mange barn kjøttmeisen får Reportere: Guro Tarjem og Line Hødnebø
Verdens minste frittlevende insekt er oppdaget i Colombia - mens utenfor Madagaskar er en ny svær hval observert, mer om nye arter straks her i EKKO - ved Vibeke Røiri og Mats With
Inn i Afrika - det kom også innvandrere til Afrika, selv om våre forfedre vandret ut derifra. Dritbra frø lurer møkkbille - nesten. Er homoseksualitet epigenetisk? Reportere: Ivar Grydeland og Anne Synnevåg
Verdens største menneskelagde bølge blir skapt av ny maskin i Nederland Ny menneskeart funnet i grotte i Sør-Afrika Reporter: Ivar Grydeland
I antikken viste ringene menns klassetilhørighet v/Ivar Grydeland Hvorfor trengs det så mange frøsorter? v/Guro Tarjem Isgang i elver - lytterspørsmål til Abels tårn v/Torkild Jemterud
Den første astronauten fra Danmark er klar for verdensrommet. Hvordan har han forberedt seg? Og du skal få høre at forskere advarer gravide mot å spise tunfisk. Hvor mye du må sove for å unngå å bli forkjøla, DET er det også forsket på. Anne Synnevåg og Vibeke Røiri gir deg siste nytt fra vitenskapens verden
Gjennombrudd i kreftbehandling Stadig flere kvinner jakter for å sikre familien fersk og kortreist mat. Frøhvelvet på Svalbard kalles gjerne verdens viktigste rom. Reportere: Vibeke Røiri Anne Synnevåg Guro Tarjem
New York sløkkjer lyset for fuglane si skuld Ny måte å flislegge badet på Apar som apar etter mor og far Augeforma avslører rov- eller byttedyr Reportere: Anne Synnevåg og Torkild Jemterud
Nyheiter frå vitskapen: Isbjørnen har lagt om dietten – kva har det med klimaendringar å gjere? Kvifor er Nepal så sårbare for jordskjelv? Det kan komme flere og større enn det siste. Kva kjem det av at ein er mest støl to dagar etter trening? Reportere: Ivar Grydeland og Guro Tarjem
Elektromagnetisk stråling i hjernen gjer oss meir kreative Niser bruker "lommelyktteknologi" når dei jagar bytte Svolt gjer deg shoppinggalen! Reportere: Ellen Wesche Guttormsen og Ivar Grydeland
They’re waiting for you, Gordon… Rad Crew er tilbake etter påskeferien, og denne gangen har vi en gigantisk episode å by på. Vitenskapen har gitt oss mye bra: moderne medisin, romfart, roboter. Men i spill går det ofte galt når vitenskapsmenn og -kvinner får litt for frie tøyler. I denne episoden snakker vi om de […]
Ny froskeart i Ecuador Forhistorisk amfibiefunn Ny mikrofrosk fra Papua Ny Guinea ved Vibeke Røiri og Joakim Nyquist
Vinprodusentar i California blir saksøkte på grunn av for høgt innhald av arsenikk i vinen. Kan det hende at hunden var med på å utrydde neandertalarane? Matematikkens nobelpris – Abelprisen – blir delt ut i morgon! Ved: Anne Synnevåg og Torkild Jemterud
Du er hjemme, men du er ikke alene! Skjegg-kreet er en av våre mange nye samboere. Hva skjer egentlig under et skihopp? Når begynte en del fugler å dra til Syden om vinteren?
Hunder trenes opp til å lukte ulike kreftsykdommmer ved hjelp av luktesansen. Ekko har det siste på forskningsfronten. Du får også høre at jordskjelvfaren er oppjustert i California, det er nå 100% sannsynlig at det blir et stort skjelv i løpet av de neste 30 år. Vibeke Røiri og Anne Synnevåg har nyheter fra vitenskapen
Isbjørner får hjerneskade av miljøgifter Arvelig autisme Menn er mer narsissistiske enn kvinner Kinesisk miljødokumentar stanset v/ Ellen Wesche Guttormsen og Anne Synnevåg
Filmen om Stephen Hawking vant denne uka en Oscar. Vi forsøker å forstå en lite kjent side av Hawkings arbeider - at han har snudd i spørsmålet om at universet starta i et Big bang! Vitennytt: De mest vanlige tilsetningsstoffene i matvarer kan forårsake betennelse i tarmen og diabetes. Rødstruper som bor i byer har blitt natteravner. Hvor lang er den perfekte øyenvipp?
Få med deg de siste nyhetene innen vitenskapen: Om skjell som har tenner og pingviner som mangler smaken søtt. Du får også høre om forskerne som har fått 9 hunder til å gjenkjenne om mennesker er glade eller sinte. Vibeke Røiri og Joakim Nyqvist har nyhetsrunden i dagens Ekko.
Nyheter fra vitenskapen Årets beste : Søvn renser hjernen, ved Anne Synnevåg Mørk materie (trolig) funnet i midten av Melkeveien, ved Torkild Jemterud Hvordan skåne øynene dine mot skjermplager, ved Anne Synnevåg
Forskerne har funnet hjerneceller som styrer søtsuget. Stjernehimmelen er yngre enn vi trodde. Termitter mot ørkenspredning. Vi kan forutsi neste utbrudd av pest. Reportere Vibeke Røiri og Ellen Wesche Guttormsen.
•Danskene har tvillingrekord •Ny ringverden i rommet oppdaget •Hagefugl-tellingen er klar •Roboter spiller jazz
- Kugalskap i Norge? - Ny klitoris etter omskjæring - Gullfunn i kloakken
Det skal også handle om romfergenes arvtager og insekter og matavfall i nyheter fra vitenskapen i Ekko.
Reporter Ellen Wesche Guttormsen og Ivar Grydeland.
-gjenoppliving av hjertestanspasienter, lovlig fangst på store hvaler, lyden av et atom og ny alternativ energileveranse.
Gensekvensering av Ebola - Gladnyhet om blåhvalbestanden - Kreftfarlig å jobbe i fly - Melkeveien er en avkrok
Ebolaens smittekilde er funnet. Kinas teknologisatsing Tarmbakterier mot nøtteallergi
Hvorfor er noen så utrolig gode til å etterape dialekter, herme aksenter og imitere kjente stemmer? Det har ofte blitt sagt at språkøre har med musikalitet å gjøre. Det finnes studier som støtter den forklaringen, samtidig som annen forskning avviser teorien, forteller fonetiker Jan Kristian Hognestad ved Universitetet i Stavanger. Vitenskapen har foreløpig ikke klart å enes om hvorfor noen har språkøre og andre ikke. Hvilket språk leker samiske barn på? Det ønsket høyskolelektor Carola Kleemann ved Universitetet i Tromsø å finne ut. Hun observerte rolleleken i en samisk barnehage i Finnmark. Barna hadde foreldre som snakket både norsk og samisk, og familiene bodde i et norskdominert område. Barna er tospråklige i leken, fant Kleemann. De snakker ikke samisk når de leker "samiske ting" og norsk når de leker "norske ting". I rolleleken snakker barna samisk og norsk om hverandre. Hvis du har en drøss med familiemedlemmer langt ute i slekten, langt bortenfor tremenninger og firmenninger, hva kan du kalle dem? - Vi kaller dem allmenninger, forteller en av lytterne. Sylfest Lomheim gratulerer med kreativ ordbruk og svarer også på andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.
-Rane Willerslev, direktøren for Kulturhistorisk museum i Oslo går av etter bare to år i stillingen. -Støy i dypet - Nå skal svenske forskere finne ut hvordan skipstrafikk og bygging av vindmøller påvirker fisken i Østersjøen.
Nå er det ikke lenger seierherrene som skriver historien. Det skal bare et lite ben til for å avsløre mer om et menneske enn all verdens nedskrevne kilder. Olav den helliges skinnben kan forandre historien til dette landet. Men hvordan klarer forskerne å fravriste benet dets hemmeligheter?
Grønlandsselen har blitt slankere. Målinger viser at spekklaget har blitt betydelig tynnere de siste ti årene. Er det den store torskebestanden i Barentshavet som har skylda? Reporter: Ivar Grydeland. Gjennom hele kirkens historie har prester drevet med demonutdrivelse. Så sent som i 2008 ansatte den katolske kirken i Norge en eksorsist, som fortsatt er i virksomhet. Vitenskapen har hele tiden stått maktesløs på sidelinjen, ettersom den aldri har kommet opp med noen god forklaring på fenomenet besettelse. Men nå har forskerne oppdaget noe som kan komme til å koste eksorsistene levebrødet. Reporter. Anne Synnevåg.
Vitenskapen har fått seks nye arter - svaneøgler og fiskeøgler. Dette var marine reptiler som levde på Svalbard for ca 150 millioner år siden. Søndag hoppet han altså - østerikeren Baumgartner - han forlot en liten kapsel nesten fire mil over bakken og slapp seg ut i et fritt fall som varte i fire minutter og 19 sekunder.