Podcasts about sinnsynes

Få tilgang på ekstramateriale fra SinnSyn ved abonnement på mitt Mentale treningsstudio, eller få tilgang til premiumepisoder som abonnent på SinnSyn-Premium.Her kommer en litt voldsom episode hvor jeg tilbake i november 2021 raljerte med brask og bram mot forretningsmodellen som ligger til grunn for inntjeningen hos mange av de mest sentrale aktørene innenfor sosiale medier. Mobilbruk og sosiale medier føre til at vi lærer mindre, blir dårligere til å konsentrere oss, utvikler dårligere selvbilde, sover mindre – og faktisk også blir dummere.I dagens episode skal jeg innlede med denne kronikken og deretter skal du få høre min samtale med journalist Marie Kalvehagen i Agderposten rundt samme tematikk. Kronikforfatterne:Johan Kristian Andreasen, førstelektor i pedagogikk, Universitetet i AgderSondre Risholm Liverød, psykologspesialist, Sørlandet sykehusEva Mari Andreasen, doktorgradsstipendiat i sykepleievitenskap, Universitetet i AgderØystein Sæbø, professor i informasjons- og kommunikasjonsteknologi, Universitetet i AgderFor den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Jeg leser også min andre bok, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. Our GDPR privacy policy was updated on August 8, 2022. Visit acast.com/privacy for more information.

Dette er andre del av arrangementet på Cinemateket i Kristiansand i oktober 2021. Jeg snakker med filosof Ralph Henk Vaags om hvorvidt vi kan stole på våre tanker og følelser. Som kjent tenker jeg at alt vi tenker og føler aldri blir en direkte refleksjon av tingenes egentlig tilstand, og dette er ikke spesielt kontroversielt, men jeg spisser det litt ved å påstå at alt du tenker og føler er feil. Hvis alt jeg tenker og føler er feil, og jeg har tenkt og sagt denne setningen, må jo den også per definisjon være feil, og da er vi ute på den filosofiske glattisen. Er det likevel noe vi kan ta med oss fra denne innstillingen til menneskets psykologiske liv? Det håper jeg, og nå ønsker jeg deg velkommen til andre del av arrangementet. Vi har hatt en liten pause, publikum har skrevet ned sine spørsmål på et ark, og jeg prøver å svare så godt jeg kan i dialog med filosof Ralph Henk Vaags.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Jeg leser også min andre bok, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Jeg gjester filosofikafeen i kristiansand for å snakke om mitt favoritt-tema, nemlig et kritisk blikk på hvordan hjernen skrur sammen våre opplevelser av oss selv og livet. Målet mitt er å få publikum (og deg som hører denne episoden) til å tenke litt annerledes på hvordan vi tenker om det å tenke på å tenke. Mennesker opplever ikke verden slik den egentlig er, men slik den fremstår for oss. Alt vi opplever filtreres via våre nevroser, og derfor må du ikke stole på verken tanker eller følelser. Det er altså mitt beste råd. Her får du bli med til Cinemateket i Kristiansand. Det 27. oktober 2021 og klokken er 19.30. Salen tar i overkant av 200 mennesker, og den er fullpakket. Innledningsvis sier filosof Ralph Henk Vaags noen ord om det å tenke kritisk, og deretter setter jeg i gang med en tematikk jeg har snakket mye om før. I neste episode her på SinnSyn kan du høre andre del av denne kvelden. Da svarer jeg på spørsmål fra salen i dialog med Ralph Henk Vaags. Velkommen til en ny episode av SinnSyn.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Jeg leser også min andre bok, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Istedenfor å uttrykke sin motstand og misnøye direkte, aksepterer de betingelsene, men gjør sin del av jobben langsomt og prokrastinerer med vilje. I stedet for å bli synlig sint, uttrykker noen mennesker sin fiendtlighet på passivt-aggressive måter, som en mer eller mindre bevisst strategi for å skade eller forvirre den andre. De fleste mennesker må på et eller annet tidspunkt takle passiv aggresjon fra andre i sitt personlige og profesjonelle liv: Vi har en studiekamerat som stadig trenerer en oppgave, kanskje fordi han eller hun ikke fikk gjennom alle sine forslag, eller en kjæreste som stadig sier at det «ikke er så farlig med meg», og nettopp den beskjeden fyller deg med dårlig samvittighet.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Tankefeller (kognitive forvrengninger) er karakteristiske måter å tolke hendelser, oss selv, vår atferd, andre mennesker og verden på. Vi bearbeider informasjon hurtig og kommer fort fram til en rask og sikker konklusjon. Det er snakk om mentale snarveier som ofte er formålstjenlige fordi de sparer oss for krevende og omstendelig informasjonsbearbeiding, vi tar tankemessige snarveier. Når man imidlertid kommer i dysfunksjonelle tankefeller kjennes det ut som om vi kommer fram til fakta, noe som kan føre til rigiditet og unyansert svart-hvitt-tenkning. I dagens episode skal jeg snakke om noen av de vanligste tankefellene. Når vi er fanget i tankefeller, vil vi få en forkrøplet virkelighetsoppfattelse, mangle psykologisk fleksibilitet og det vil hemme oss i problemløsning og det kan skape forvirring og uoverensstemmelser i relasjoner. For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i tankefellenes psykologi, og kanskje interessert i å jobbe mer inngående med tankefeller for å unngå dem i ditt eget liv, så har jeg laget en egen øvelse rundt våre mentale snarveier på mitt Mentale helsestudio. Det er en episode som heter Øvelse 28 - Unngå tankefeil, og her går jeg mer inn i tematikken samt utfordrer deg i en konkret øvelse for å kartlegge deg selv i lyset av de vanligste tankefellene. På abonnent på min Patreon-konto, kan du altså finne en rekke episoder med mentale øvelser som er myntet på å styrke våre mentale muskler. Øvelse 28 blir publisert i begynnelsen av august 2022, men det er bare en av mange mentale øvelser.Er du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du masse ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn (Når denne episoden slippes, er det 60 ekstra episoder av SinnSyn), du finner også en rekke episoder med «mentale øvelser», masse videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Jeg leser også min andre bok, Jeg, meg selv og selvbildet - Om å bli den man er, fullt og helt. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Tankefeller (kognitive forvrengninger) er karakteristiske måter å tolke hendelser, oss selv, vår atferd, andre mennesker og verden på. Vi bearbeider informasjon hurtig og kommer fort fram til en rask og sikker konklusjon. Det er snakk om mentale snarveier som ofte er formålstjenlige fordi de sparer oss for krevende og omstendelig informasjonsbearbeiding, vi tar tankemessige snarveier. Når man imidlertid kommer i dysfunksjonelle tankefeller kjennes det ut som om vi kommer fram til fakta, noe som kan føre til rigiditet og unyansert svart-hvitt-tenkning. I dagens episode skal jeg snakke om noen av de vanligste tankefellene. Når vi er fanget i tankefeller, vil vi få en forkrøplet virkelighetsoppfattelse, mangle psykologisk fleksibilitet og det vil hemme oss i problemløsning og det kan skape forvirring og uoverensstemmelser i relasjoner. For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i tankefellenes psykologi, og kanskje interessert i å jobbe mer inngående med tankefeller for å unngå dem i ditt eget liv, så har jeg laget en egen øvelse rundt våre mentale snarveier på mitt Mentale helsestudio. Det er en episode som heter Øvelse 28 - Unngå tankefeil, og her går jeg mer inn i tematikken samt utfordrer deg i en konkret øvelse for å kartlegge deg selv i lyset av de vanligste tankefellene. På abonnent på min Patreon-konto, kan du altså finne en rekke episoder med mentale øvelser som er myntet på å styrke våre mentale muskler. Øvelse 28 blir publisert i begynnelsen av august 2022, men det er bare en av mange mentale øvelser.Er du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du masse ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn (Når denne episoden slippes, er det 60 ekstra episoder av SinnSyn), du finner også en rekke episoder med «mentale øvelser», masse videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Jeg leser også min andre bok, Jeg, meg selv og selvbildet - Om å bli den man er, fullt og helt. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Det feminine og det maskuline representerer ulike perspektiver og prioriteringer i møte med livet. Det er dynamiske krefter som bor i alle mennesker, og det aktuelle spenningsfeltet mellom dem påvirker oss i alt vi gjør.Nevroforskere har undersøkt forskjeller mellom mannlige og kvinnelige hjerner i lang tid, og en del studier forsøker å finne et slags nevralt substrat som kan gjøre regnskap for distinksjonen mellom maskuline og feminine egenskaper. De har funnet en rekke strukturelle elementer i hjernen som er annerledes hos menn og kvinner. Eksempelvis er ikke den venstre og høyre hemisfære organisert helt likt hos menn og kvinner. Kvinner har en tendens til å ha verbale sentre på begge sider av hjernen, mens menn har stort sett kun et verbalt senter i den venstre hjernehalvdelen. En konsekvens av dette er at kvinner kan ha en fordel når det gjelder å diskutere følelser, og de kan ofte være mer interessert i følelser enn menn. På bakgrunn av slike studier kan man anta at dikotomien mellom det maskuline og det feminine, assosiert til hvert sitt kjønn, har vokst frem som en stereotypisk antakelse. Det feminine dreier seg om tilknytning, følelser og relasjon, mens det maskuline er mer orientert mot regler, hierarkier, dominans og handlekraft. Dersom man dykker videre ned i forskningen, finner man likevel masse eksempler på at menn og kvinner også er svært like. Hjernene våre skiller seg litt, men på samme tid er forskjellen mellom ulike individer innenfor samme kjønn også ganske stor. Derfor påstår mange at de nevrologiske forskjellene på den mannlige og kvinnelige hjernen, og ikke minst den tilhørende nevrokjemien, har fått litt for stor innflytelse på vår oppfattelse av kjønn.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Det feminine og det maskuline representerer ulike perspektiver og prioriteringer i møte med livet. Det er dynamiske krefter som bor i alle mennesker, og det aktuelle spenningsfeltet mellom dem påvirker oss i alt vi gjør.Nevroforskere har undersøkt forskjeller mellom mannlige og kvinnelige hjerner i lang tid, og en del studier forsøker å finne et slags nevralt substrat som kan gjøre regnskap for distinksjonen mellom maskuline og feminine egenskaper. De har funnet en rekke strukturelle elementer i hjernen som er annerledes hos menn og kvinner. Eksempelvis er ikke den venstre og høyre hemisfære organisert helt likt hos menn og kvinner. Kvinner har en tendens til å ha verbale sentre på begge sider av hjernen, mens menn har stort sett kun et verbalt senter i den venstre hjernehalvdelen. En konsekvens av dette er at kvinner kan ha en fordel når det gjelder å diskutere følelser, og de kan ofte være mer interessert i følelser enn menn. På bakgrunn av slike studier kan man anta at dikotomien mellom det maskuline og det feminine, assosiert til hvert sitt kjønn, har vokst frem som en stereotypisk antakelse. Det feminine dreier seg om tilknytning, følelser og relasjon, mens det maskuline er mer orientert mot regler, hierarkier, dominans og handlekraft. Dersom man dykker videre ned i forskningen, finner man likevel masse eksempler på at menn og kvinner også er svært like. Hjernene våre skiller seg litt, men på samme tid er forskjellen mellom ulike individer innenfor samme kjønn også ganske stor. Derfor påstår mange at de nevrologiske forskjellene på den mannlige og kvinnelige hjernen, og ikke minst den tilhørende nevrokjemien, har fått litt for stor innflytelse på vår oppfattelse av kjønn.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Som klinisk psykolog i gruppeterapi på en allmennpsykiatrisk poliklinikk tenker jeg bredt på behandling av psykiske plager. Jeg ser for meg at mennesker er mer eller mindre fanget av sine mentale mønstre. Noen overveldes av følelser og handler impulsivt, mens andre handler tilsynelatende mer ettertenksomt, uten å innse at de gjentar gamle uvaner uten å legge merke til det. Andre bruker hodet på en så intellektualiserende måte at det ikke blir plass til en eneste følelse, og de ender opp med et liv som oppleves flatt, grått, rasjonelt og trist. For å avhjelpe symptomer på angst, depresjon eller mellommenneskelige vanskeligheter, må vi styrke vår evne til å være bevisst. Når vi ikke lever det livet vi hadde sett for oss, kan det hende vi må være mer bevisst det vi tenker, føler og handler på ved de avgjørende momentene i løpet av en dag. Vi må forstå hvorfor vårt «indre liv» fabrikkerer opplevelser uten den livskvaliteten vi ønsker oss.Jeg tilbringer altså store deler av min arbeidshverdag i gruppeterapi. Dette er nok en terapiform som baserer seg på de samme overordnede prinsippene som jeg har beskrevet over, men fokuset er litt annerledes. Jeg jobber ut i fra et metateoretisk rammeverk som kalles mentalisering, og målet i terapien er å øke deltakernes evne til å se seg selv og sitt eget sinn «utenfra», men også styrke deres evne til å forstå andres mennesker «innenfra». I denne prosessen er følelser helt avgjørende, men mange mennesker med psykiske plager gjør alt de kan for å unngå ubehagelige følelser. Ofte er unngeålsen av følelser hovedårsaken til at de opplever sterke symptomer på psykiske plager. Følelser kan være smertefulle, men de binder oss til livet på en meningsfull måte. Uten følelser, mister alt rundt oss verdi og valør. Hvis jeg ikke følger noe for det som er rundt meg, er det klart at livskvaliteten vil ebbe ut. Fordelen er at man ikke blir såret, lei meg, redd, usikker også videre, men prisen man betaler er høy.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får én eller flere av mine bøker i posten i løpet av få dager. Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, videomateraiell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Etter at jeg har jobbet meg gjennom alle kapitlene i Selvfølelsens Psykologi, går jeg videre med min neste bok, Jeg, meg selv og selvbildet. Den er også full av øvelser og tips knyttet til selvbildet. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn.En annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Tespring. Linken finner du i showrotes eller på webpsykologen.no. Takk for følge og takk for støtten! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Som klinisk psykolog i gruppeterapi på en allmennpsykiatrisk poliklinikk tenker jeg bredt på behandling av psykiske plager. Jeg ser for meg at mennesker er mer eller mindre fanget av sine mentale mønstre. Noen overveldes av følelser og handler impulsivt, mens andre handler tilsynelatende mer ettertenksomt, uten å innse at de gjentar gamle uvaner uten å legge merke til det. Andre bruker hodet på en så intellektualiserende måte at det ikke blir plass til en eneste følelse, og de ender opp med et liv som oppleves flatt, grått, rasjonelt og trist. For å avhjelpe symptomer på angst, depresjon eller mellommenneskelige vanskeligheter, må vi styrke vår evne til å være bevisst. Når vi ikke lever det livet vi hadde sett for oss, kan det hende vi må være mer bevisst det vi tenker, føler og handler på ved de avgjørende momentene i løpet av en dag. Vi må forstå hvorfor vårt «indre liv» fabrikkerer opplevelser uten den livskvaliteten vi ønsker oss.Jeg tilbringer altså store deler av min arbeidshverdag i gruppeterapi. Dette er nok en terapiform som baserer seg på de samme overordnede prinsippene som jeg har beskrevet over, men fokuset er litt annerledes. Jeg jobber ut i fra et metateoretisk rammeverk som kalles mentalisering, og målet i terapien er å øke deltakernes evne til å se seg selv og sitt eget sinn «utenfra», men også styrke deres evne til å forstå andres mennesker «innenfra». I denne prosessen er følelser helt avgjørende, men mange mennesker med psykiske plager gjør alt de kan for å unngå ubehagelige følelser. Ofte er unngeålsen av følelser hovedårsaken til at de opplever sterke symptomer på psykiske plager. Følelser kan være smertefulle, men de binder oss til livet på en meningsfull måte. Uten følelser, mister alt rundt oss verdi og valør. Hvis jeg ikke følger noe for det som er rundt meg, er det klart at livskvaliteten vil ebbe ut. Fordelen er at man ikke blir såret, lei meg, redd, usikker også videre, men prisen man betaler er høy.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får én eller flere av mine bøker i posten i løpet av få dager. Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, videomateraiell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Etter at jeg har jobbet meg gjennom alle kapitlene i Selvfølelsens Psykologi, går jeg videre med min neste bok, Jeg, meg selv og selvbildet. Den er også full av øvelser og tips knyttet til selvbildet. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn.En annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Tespring. Linken finner du i showrotes eller på webpsykologen.no. Takk for følge og takk for støtten! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Selv jobber jeg ikke med pasienter i det mer psykotiske spekteret, men med mennesker som sliter med plager de fleste kan kjenne seg igjen i til en viss grad. Som fagperson har jeg også tilbøyeligheter som går i retning av mer antipsykiatrisk tankegang, og anser at galskap ikke er noe som nødvendigvis hviler i enkeltindividet, men ofte handler om tusenvis av forhold, uheldige omstendigheter og til dels skadelige samfunnsmessige strukturer og kulturelle konflikter som reflekteres i enkeltmennesket og kommer til overflaten som lidelse og noen av oss. Jeg tror at alle uttrykk for smerte kan forstås og bearbeides, og jeg tror at den enkelte også blir bærer for en type smerte som også hører til konflikter på samfunnsnivå, og desto mer nyansert vi klarer å forstå menneskets mentale lidelser, desto bedre rustet er vi til å finne veien tilbake til mer harmoni og balanse.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får én eller flere av mine bøker i posten i løpet av få dager. Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, videomateraiell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Etter at jeg har jobbet meg gjennom alle kapitlene i Selvfølelsens Psykologi, går jeg videre med min neste bok, Jeg, meg selv og selvbildet. Den er også full av øvelser og tips knyttet til selvbildet. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. En annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Tespring. Linken finner du i shownotes eller på webpsykologen.no. Takk for følge og takk for støtten! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Selv jobber jeg ikke med pasienter i det mer psykotiske spekteret, men med mennesker som sliter med plager de fleste kan kjenne seg igjen i til en viss grad. Som fagperson har jeg også tilbøyeligheter som går i retning av mer antipsykiatrisk tankegang, og anser at galskap ikke er noe som nødvendigvis hviler i enkeltindividet, men ofte handler om tusenvis av forhold, uheldige omstendigheter og til dels skadelige samfunnsmessige strukturer og kulturelle konflikter som reflekteres i enkeltmennesket og kommer til overflaten som lidelse og noen av oss. Jeg tror at alle uttrykk for smerte kan forstås og bearbeides, og jeg tror at den enkelte også blir bærer for en type smerte som også hører til konflikter på samfunnsnivå, og desto mer nyansert vi klarer å forstå menneskets mentale lidelser, desto bedre rustet er vi til å finne veien tilbake til mer harmoni og balanse.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får én eller flere av mine bøker i posten i løpet av få dager. Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, videomateraiell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Etter at jeg har jobbet meg gjennom alle kapitlene i Selvfølelsens Psykologi, går jeg videre med min neste bok, Jeg, meg selv og selvbildet. Den er også full av øvelser og tips knyttet til selvbildet. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. En annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Tespring. Linken finner du i shownotes eller på webpsykologen.no. Takk for følge og takk for støtten! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Jeg hadde besøk av to psykologistudenter som ville snakke om spiritualitet, menneskets psyke og våre eksistensielle vilkår koblet opp mot psykologi og psykologisk behandling. De fleste mennesker har et livssyn, enten de er bevisst det eller ei, og livssynet vårt farger våre opplevelser av verden. Livssynet er som regel etablert i kontakt med våre nærmeste og miljøet gjennom oppveksten og frem til den vi er i dag. Noen har foreldre som har påvirket dem mye, mens noen er mer påvirket av den lokale menigheten eller et religiøst perspektiv på livet. Noen har hatt foreldre som viktige omsorgspersoner, mens andre har manglet denne trygghet. De som manglet foreldre med tilstrekkelig omsorg, kan ha funnet sin omsorg hos Gud eller en høyere makt. I så tilfelle er det avgjørende hvordan denne Guden er som omsorgsperson. Er hen en kjærlig og vennlig støttespiller, eller en streng og fordømmende figur? Her kan man kanskje gå til utviklingspsykologien og forstå Gud på linje med en forelder for å utlede personens psykiske liv som følge av en oppvekst med nettopp denne typen foreldrefigur.Jeg er selv opptatt av ulike forståelser av menneskets tilblivelsesprosess, og jeg tror at livssyn spiller en avgjørende rolle. Hvordan forholder psykologen seg til andres livssyn, og hvilken rolle spiller det i behandling? Bør spiritualitet spille en viktigere rolle i selvutvikling, og kan det hende at ulike livssyn representerer ulike kart og veit til mening i livet. Jeg er en tilhenger av kart som viser oss ulike stier i vårt moralske og eksistensielle landskap, og jeg er interessert i å se på de fleste kart som påberoper seg å vise vei til et godt liv. Dette er dagens tema, og jeg innleder med en liten vignett som sier noe om absurdisme. Jeg forstår konklusjonene i denne filosofiske ismen, og jeg frykter de har rett, men jeg lever ikke godt med denne konklusjonen. Jeg vil alltid bebo et håp om en dypere eller høyere mening ved alt som er, og dette håpet er alt jeg har i møte med det meningsløse. Jeg er også innforstått med at jeg aldri vil få noe endelig svar på meningen med livet, og jeg innser at det er nettopp mangel på svar som gir meg mening. Derfor reagerer jeg ganske negativt på alle som mener de har et svar, noe som fører meg tilbake til absurdismen hvor jeg også er litt ukomfortabel. Dette er absurd, men kanskje kommer jeg litt videre i samtalene med psykologistudentene fra Ansgarhøyskolen med hensyn til mine egne litt uavklarte eksistensielle dilemmaer.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får én eller flere av mine bøker i posten i løpet av få dager. Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, videomateraiell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Etter at jeg har jobbet meg gjennom alle kapitlene i Selvfølelsens Psykologi, går jeg videre med min neste bok, Jeg, meg selv og selvbildet. Den er også full av øvelser og tips knyttet til selvbildet. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn.En annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Tespring. Linken finner du i shownotes eller på webpsykologen.no. Takk for følge og takk for støtten! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Jeg hadde besøk av to psykologistudenter som ville snakke om spiritualitet, menneskets psyke og våre eksistensielle vilkår koblet opp mot psykologi og psykologisk behandling. De fleste mennesker har et livssyn, enten de er bevisst det eller ei, og livssynet vårt farger våre opplevelser av verden. Livssynet er som regel etablert i kontakt med våre nærmeste og miljøet gjennom oppveksten og frem til den vi er i dag. Noen har foreldre som har påvirket dem mye, mens noen er mer påvirket av den lokale menigheten eller et religiøst perspektiv på livet. Noen har hatt foreldre som viktige omsorgspersoner, mens andre har manglet denne trygghet. De som manglet foreldre med tilstrekkelig omsorg, kan ha funnet sin omsorg hos Gud eller en høyere makt. I så tilfelle er det avgjørende hvordan denne Guden er som omsorgsperson. Er hen en kjærlig og vennlig støttespiller, eller en streng og fordømmende figur? Her kan man kanskje gå til utviklingspsykologien og forstå Gud på linje med en forelder for å utlede personens psykiske liv som følge av en oppvekst med nettopp denne typen foreldrefigur.Jeg er selv opptatt av ulike forståelser av menneskets tilblivelsesprosess, og jeg tror at livssyn spiller en avgjørende rolle. Hvordan forholder psykologen seg til andres livssyn, og hvilken rolle spiller det i behandling? Bør spiritualitet spille en viktigere rolle i selvutvikling, og kan det hende at ulike livssyn representerer ulike kart og veit til mening i livet. Jeg er en tilhenger av kart som viser oss ulike stier i vårt moralske og eksistensielle landskap, og jeg er interessert i å se på de fleste kart som påberoper seg å vise vei til et godt liv. Dette er dagens tema, og jeg innleder med en liten vignett som sier noe om absurdisme. Jeg forstår konklusjonene i denne filosofiske ismen, og jeg frykter de har rett, men jeg lever ikke godt med denne konklusjonen. Jeg vil alltid bebo et håp om en dypere eller høyere mening ved alt som er, og dette håpet er alt jeg har i møte med det meningsløse. Jeg er også innforstått med at jeg aldri vil få noe endelig svar på meningen med livet, og jeg innser at det er nettopp mangel på svar som gir meg mening. Derfor reagerer jeg ganske negativt på alle som mener de har et svar, noe som fører meg tilbake til absurdismen hvor jeg også er litt ukomfortabel. Dette er absurd, men kanskje kommer jeg litt videre i samtalene med psykologistudentene fra Ansgarhøyskolen med hensyn til mine egne litt uavklarte eksistensielle dilemmaer.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får én eller flere av mine bøker i posten i løpet av få dager. Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, videomateraiell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Etter at jeg har jobbet meg gjennom alle kapitlene i Selvfølelsens Psykologi, går jeg videre med min neste bok, Jeg, meg selv og selvbildet. Den er også full av øvelser og tips knyttet til selvbildet. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn.En annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Tespring. Linken finner du i shownotes eller på webpsykologen.no. Takk for følge og takk for støtten! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.I denne episoden av SinnSyn skal det handle om ulike innfallsvinkler til psykisk helse. Elefantlignelsen handler om at åtte blinde menn beskriver en elefant, men de gjør det på helt forskjellige måter. En mann filler med benet til elefanten og beskriver noe tykt som minner om en trestamme. En annen føler seg fram på halen og beskriver en hårete dott, mens den tredje fikler med snabelen. Alle har forskjellige beskrivelser av elefanten, og siden de er blinde og mangler et overblikk over situasjonen, er det umulig å forstå at alle sammen beskriver den same elefanten fra ulike ståsteder. Psykisk helse er litt som en elefant. Det mange måter å forstå det på, og det er tilsvarende mange måter å behandle det på. Er dette et problem? Eller er det et tegn på innsikt i menneskets komplekse natur.Jeg var i Molde i september 2018 for å holde et innlegg på en konferanse med overskriften «Trygdemedisin». Konferansen var et samarbeid mellom legeforeningen og NAV. Her skulle jeg snakke om ulike forståelser av psykiske plager og hvordan man kan behandle psykiske lidelser. Dette er et tema som opptar meg dypt og inderlig, og jeg vet at det som nå følger er mye repetisjon fra ting jeg har sagt tidligere i denne podcasten. Men nå kommer det på nytt, i en litt annen fasong, og jeg fikk lov til å snakke uforstyrret om dette tema i nesten 2 timer. Da girer jeg opp og lar både følelser og refleksjoner blandes med en porsjon aktivisme og pekefinger moralisme og lar det hagle over publikum uten pustepause. Jeg vet at jeg har snakket for mye og for fort når jeg lurer på om det er noen spørsmål, og alle i salen sitter som forstenet. Ja, ja, men som vanlig legges det ut på SinnSyn, uten noe særlig redigering eller sensurering. I spilleren over kan du altså høre to timer fra Molde om de tingene som opptar meg aller mest innen psykisk helse.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn.TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.I denne episoden av SinnSyn skal det handle om ulike innfallsvinkler til psykisk helse. Elefantlignelsen handler om at åtte blinde menn beskriver en elefant, men de gjør det på helt forskjellige måter. En mann filler med benet til elefanten og beskriver noe tykt som minner om en trestamme. En annen føler seg fram på halen og beskriver en hårete dott, mens den tredje fikler med snabelen. Alle har forskjellige beskrivelser av elefanten, og siden de er blinde og mangler et overblikk over situasjonen, er det umulig å forstå at alle sammen beskriver den same elefanten fra ulike ståsteder. Psykisk helse er litt som en elefant. Det mange måter å forstå det på, og det er tilsvarende mange måter å behandle det på. Er dette et problem? Eller er det et tegn på innsikt i menneskets komplekse natur.Jeg var i Molde i september 2018 for å holde et innlegg på en konferanse med overskriften «Trygdemedisin». Konferansen var et samarbeid mellom legeforeningen og NAV. Her skulle jeg snakke om ulike forståelser av psykiske plager og hvordan man kan behandle psykiske lidelser. Dette er et tema som opptar meg dypt og inderlig, og jeg vet at det som nå følger er mye repetisjon fra ting jeg har sagt tidligere i denne podcasten. Men nå kommer det på nytt, i en litt annen fasong, og jeg fikk lov til å snakke uforstyrret om dette tema i nesten 2 timer. Da girer jeg opp og lar både følelser og refleksjoner blandes med en porsjon aktivisme og pekefinger moralisme og lar det hagle over publikum uten pustepause. Jeg vet at jeg har snakket for mye og for fort når jeg lurer på om det er noen spørsmål, og alle i salen sitter som forstenet. Ja, ja, men som vanlig legges det ut på SinnSyn, uten noe særlig redigering eller sensurering. I spilleren over kan du altså høre to timer fra Molde om de tingene som opptar meg aller mest innen psykisk helse.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn.TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Vaner er en investering i en fremtidig versjon av deg selv. Hver dag innkasserer du eller betaler priser for dine gode og dårlige vaner.James Clear har skrevet en bok som heter «Atomic Habits». Det er en fascinerende reise i utviklingen av både gode og dårlige vaner. Clear påstår at atomene, eller de minste bestanddelene, i et godt liv er vaner. Gode vaner sørger for at tiden jobber for oss. Våre gode vaner forrenter seg og blir til et godt liv, mens uvaner gjør det motsatte. Har vi mange uvaner, er tiden vår verste fiende. For hver dag som går, graves gropa vi sitter i litt dypere. Å endre en liten vane vil ikke gjøre så mye for livet ditt i dag eller i morgen, men om tre måneder kan små justeringer få store konsekvenser. Det er vanskelig for oss mennesker implementere denne enkle og åpenbare innsikten i livet vårt. Vi forventer at mye av det vi gjør vil ha en umiddelbar effekt, mens alt de vi gjør om til gode vaner, har ingen umiddelbar effekt, men det er som å legge inn aksjer i et godt liv som langsomt stiger i verdi. Dagens episode skal handle om vaner og uvaner, og jeg baserer meg en del på boka til James Clear. I 1954 gjennomførte nevroforskeren James Olds og Peter Milner et eksperiment på rotter. De blokkerte for nevrotransmitterne som skiller ut dopamin for å se hvordan rottene oppførte seg. Det viste seg at rotten mistet viljen til å leve uten dopamin, noe som var et ganske overraskende funn på 50-tallet. Rottet mistet alt initiativ. De slukket verken tørsten eller tok til seg mat og til slutt døde de av dehydrering. Menneskehjernen skiller også ut dopamin. Det er rett og slett hormonet som sørger for at vi føler oss vel, samtidig som det er et hormon som ansporer oss til å gjøre ting som på sikt gjør oss godt. Når vi spiser eller har sex er det dopaminet som akkompagnerer den gode følelsen, og selv tanken på å gjøre lystbetonte ting gir oss et lite tilskudd av dopamin. Dette stoffet utgjør med andre ord en del av nevrokjemien bak vår livslyst. Det er blant annet dopamin som driver oss, motiverer oss og sørger for engasjement og interesse i det vi foretar oss. Siden vi får en viss tilførsel av «dopamin rus» også av å forestille oss tenkte gleder, kan man anta at mennesker med en optimistisk innstilling har mer av dette enn pessimistene, og på dette området kan man trygt si at de går glipp av noen. Siden dopaminet er selve drivstoffet i vår livslyst, og ikke bare noe som skilles ut når vi får det vi har lyst på, er det med på å forklare hvorfor barn får mye ut av å glede seg til jul og hvorfor dagdrømming eller planlegging av noe spennende virker vitaliserende på oss mennesker. Denne innsikten i «dopaminets psykologiske virke», kan vi bruke til å skape oss gode vaner. Vi kan sørge for at de gode vanene assosieres med noe godt og positivt, hvorpå de blir lettere å gjøre om til en hverdagslig rutine. Eksempelvis hører jeg alltid på lydbok når jeg trener. Jeg er ikke så glad i å føle smerte som følge av tunge løft, squats eller situps, men jeg elsker å høre en god roman eller en interessant podcast, og når jeg kobler disse to tingene sammen, begynner jeg å glede meg til ukens treningsøkter allerede på søndag. Kanskje mister jeg litt treningseffekt på grunn av distraksjonen med en lydbok, men på lang sikt er det kombinasjonen av lyd og fysisk aktivitet som sørger for å holde meg til mine ukentlige treningsrutiner, og det er for min del mer helsebringende enn smertefulle og mer sporadiske treningsøkter driftet av vekslende viljestyrke og tilfeldig dagsform. Faren for min del er altså at en konsentrert treningsøkt uten lydbok ville være så lite attraktivt for meg, at hver uke måtte jeg bite tenne sammen uten drahjelp fra dompaninet jeg får når jeg gleder meg til neste kapittel av «Klokkemakeren» under neste sirkeltrening. Hvis du klarer å gjøre aktiviteter som du anser for viktige, men ubehagelige, attraktive ved å koble inn elementer du liker godt, er mulighetene for å installere gode rutiner og vaner i livet mye høyere - rett og slett fordi du får tilførsel av motiverende nevrokjemi. James Clear skriver om en ingeniør fra Irland som visste at han måtte trene mer for å unngå livsstilssykdommer, men manglet motivasjon og viljestyrke nok til å trene på ukentlig basis. Han var imidlertid lidenskapelig opptatt av filmer og serier, og brukte mye tid på Netflix og HBO. Hans løsning, i kraft av sine ingeniør kunnskaper, ble å hacke TVen slik at den ble koblet til en ergometersykkel og kun viste Netflix når han var aktivt syklende i et visst tempo. På denne måten ble sykling noe han så frem til, på samme måte som sirkeltrening er blant ukens høydepunkter for meg. På dette området er det bare fantasien som setter grenser. Selv er jeg heldig fordi lydbok, podcaster og musikk er noe jeg elsker, og det kan jeg koble opp mot alt fra tøyvask, husmaling, trening og hjernedødt kontorarbeid.Dagens samtale skal altså handle om «vanenes psykologi», og kanskje plukker du opp noen tips til endring av uvaner og fostring av gode vaner. Velkommen til en ny episode av den vanedannende podcasten SinnSyn. For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Vaner er en investering i en fremtidig versjon av deg selv. Hver dag innkasserer du eller betaler priser for dine gode og dårlige vaner.James Clear har skrevet en bok som heter «Atomic Habits». Det er en fascinerende reise i utviklingen av både gode og dårlige vaner. Clear påstår at atomene, eller de minste bestanddelene, i et godt liv er vaner. Gode vaner sørger for at tiden jobber for oss. Våre gode vaner forrenter seg og blir til et godt liv, mens uvaner gjør det motsatte. Har vi mange uvaner, er tiden vår verste fiende. For hver dag som går, graves gropa vi sitter i litt dypere. Å endre en liten vane vil ikke gjøre så mye for livet ditt i dag eller i morgen, men om tre måneder kan små justeringer få store konsekvenser. Det er vanskelig for oss mennesker implementere denne enkle og åpenbare innsikten i livet vårt. Vi forventer at mye av det vi gjør vil ha en umiddelbar effekt, mens alt de vi gjør om til gode vaner, har ingen umiddelbar effekt, men det er som å legge inn aksjer i et godt liv som langsomt stiger i verdi. Dagens episode skal handle om vaner og uvaner, og jeg baserer meg en del på boka til James Clear. I 1954 gjennomførte nevroforskeren James Olds og Peter Milner et eksperiment på rotter. De blokkerte for nevrotransmitterne som skiller ut dopamin for å se hvordan rottene oppførte seg. Det viste seg at rotten mistet viljen til å leve uten dopamin, noe som var et ganske overraskende funn på 50-tallet. Rottet mistet alt initiativ. De slukket verken tørsten eller tok til seg mat og til slutt døde de av dehydrering. Menneskehjernen skiller også ut dopamin. Det er rett og slett hormonet som sørger for at vi føler oss vel, samtidig som det er et hormon som ansporer oss til å gjøre ting som på sikt gjør oss godt. Når vi spiser eller har sex er det dopaminet som akkompagnerer den gode følelsen, og selv tanken på å gjøre lystbetonte ting gir oss et lite tilskudd av dopamin. Dette stoffet utgjør med andre ord en del av nevrokjemien bak vår livslyst. Det er blant annet dopamin som driver oss, motiverer oss og sørger for engasjement og interesse i det vi foretar oss. Siden vi får en viss tilførsel av «dopamin rus» også av å forestille oss tenkte gleder, kan man anta at mennesker med en optimistisk innstilling har mer av dette enn pessimistene, og på dette området kan man trygt si at de går glipp av noen. Siden dopaminet er selve drivstoffet i vår livslyst, og ikke bare noe som skilles ut når vi får det vi har lyst på, er det med på å forklare hvorfor barn får mye ut av å glede seg til jul og hvorfor dagdrømming eller planlegging av noe spennende virker vitaliserende på oss mennesker. Denne innsikten i «dopaminets psykologiske virke», kan vi bruke til å skape oss gode vaner. Vi kan sørge for at de gode vanene assosieres med noe godt og positivt, hvorpå de blir lettere å gjøre om til en hverdagslig rutine. Eksempelvis hører jeg alltid på lydbok når jeg trener. Jeg er ikke så glad i å føle smerte som følge av tunge løft, squats eller situps, men jeg elsker å høre en god roman eller en interessant podcast, og når jeg kobler disse to tingene sammen, begynner jeg å glede meg til ukens treningsøkter allerede på søndag. Kanskje mister jeg litt treningseffekt på grunn av distraksjonen med en lydbok, men på lang sikt er det kombinasjonen av lyd og fysisk aktivitet som sørger for å holde meg til mine ukentlige treningsrutiner, og det er for min del mer helsebringende enn smertefulle og mer sporadiske treningsøkter driftet av vekslende viljestyrke og tilfeldig dagsform. Faren for min del er altså at en konsentrert treningsøkt uten lydbok ville være så lite attraktivt for meg, at hver uke måtte jeg bite tenne sammen uten drahjelp fra dompaninet jeg får når jeg gleder meg til neste kapittel av «Klokkemakeren» under neste sirkeltrening. Hvis du klarer å gjøre aktiviteter som du anser for viktige, men ubehagelige, attraktive ved å koble inn elementer du liker godt, er mulighetene for å installere gode rutiner og vaner i livet mye høyere - rett og slett fordi du får tilførsel av motiverende nevrokjemi. James Clear skriver om en ingeniør fra Irland som visste at han måtte trene mer for å unngå livsstilssykdommer, men manglet motivasjon og viljestyrke nok til å trene på ukentlig basis. Han var imidlertid lidenskapelig opptatt av filmer og serier, og brukte mye tid på Netflix og HBO. Hans løsning, i kraft av sine ingeniør kunnskaper, ble å hacke TVen slik at den ble koblet til en ergometersykkel og kun viste Netflix når han var aktivt syklende i et visst tempo. På denne måten ble sykling noe han så frem til, på samme måte som sirkeltrening er blant ukens høydepunkter for meg. På dette området er det bare fantasien som setter grenser. Selv er jeg heldig fordi lydbok, podcaster og musikk er noe jeg elsker, og det kan jeg koble opp mot alt fra tøyvask, husmaling, trening og hjernedødt kontorarbeid.Dagens samtale skal altså handle om «vanenes psykologi», og kanskje plukker du opp noen tips til endring av uvaner og fostring av gode vaner. Velkommen til en ny episode av den vanedannende podcasten SinnSyn. For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Jeg ble kontaktet av Alexander Kristensen fra podcasten «Generelt sett» Litt av målet med podcasten til Alexander (ved siden av hyggelige samtaler) er å gi lytteren bredde i kunnskapsbasen sin, derfor forsøker han i første omgang å snakke generelt, forståelig og overordnet og om rekke ulike temaer.Alexander viste seg å være en veldig hyggelig fyr med en spennende podcast, og vi avtalte et møte. Hans ønske var å snakke generelt om angst og depresjon, noe vi også gjorde i nærmere halvannen time. I forkant la han frem følgende spørsmål han ønsket belyst:- Visste du alltid at du ville bli psykolog? Om du kan fortelle litt om din vei dit du er i dag?- Hvorfor pleier man å snakke om angst og depresjon i samme sammenheng egentlig? - Angst og depresjon er sånne begrep som sikkert for noen blir kastet litt rundt... mens for andre er det blodig alvor. Kanskje vi kan snakke litt om: -hvor vanlig det er, -hva som ligger i begrepene og -litt om "spekteret" om man kan kalle det det? Nedstemthet og selvmordstanker virker som de er langt unna hverandre.- Meditasjon og mindfulness kan hjelpe, men noen opplever vel også at det blir verre til å begynne med. Kan vi snakke litt om det å bli "bevisst" følelsene på en ny måte?Dette ble utgangspunktet for en prat om litt av hvert, som ikke er helt uvanlig for denne podcasten, og i dagens episode skal du få være med på et møte mellom «Generelt sett» og «SinnSyn». Takk til Alexander for en hyggelig prat om angst og depresjon og en del andre mer eller mindre relaterte emner.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Jeg ble kontaktet av Alexander Kristensen fra podcasten «Generelt sett» Litt av målet med podcasten til Alexander (ved siden av hyggelige samtaler) er å gi lytteren bredde i kunnskapsbasen sin, derfor forsøker han i første omgang å snakke generelt, forståelig og overordnet og om rekke ulike temaer.Alexander viste seg å være en veldig hyggelig fyr med en spennende podcast, og vi avtalte et møte. Hans ønske var å snakke generelt om angst og depresjon, noe vi også gjorde i nærmere halvannen time. I forkant la han frem følgende spørsmål han ønsket belyst:- Visste du alltid at du ville bli psykolog? Om du kan fortelle litt om din vei dit du er i dag?- Hvorfor pleier man å snakke om angst og depresjon i samme sammenheng egentlig? - Angst og depresjon er sånne begrep som sikkert for noen blir kastet litt rundt... mens for andre er det blodig alvor. Kanskje vi kan snakke litt om: -hvor vanlig det er, -hva som ligger i begrepene og -litt om "spekteret" om man kan kalle det det? Nedstemthet og selvmordstanker virker som de er langt unna hverandre.- Meditasjon og mindfulness kan hjelpe, men noen opplever vel også at det blir verre til å begynne med. Kan vi snakke litt om det å bli "bevisst" følelsene på en ny måte?Dette ble utgangspunktet for en prat om litt av hvert, som ikke er helt uvanlig for denne podcasten, og i dagens episode skal du få være med på et møte mellom «Generelt sett» og «SinnSyn». Takk til Alexander for en hyggelig prat om angst og depresjon og en del andre mer eller mindre relaterte emner.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I møte med andre bringer vi mye til torgs. En del vet vi om, men mye har sneket seg med på lasset. Evnen til å sortere bidrag fra alle parter, legger grunnlaget for en god relasjon.Helvete er andre mennesker skrev Sartre, og denne setningen har blitt et slags slagord for de introverte eller de som har opplevd konflikter i familien. Egentlig er dette sitatet som regel misforstått, men det er unektelig en ganske fin catchfrase.Relasjoner er komplisert, og noen mennesker driver oss til vanvidd. Noen mennesker egger konstant til konflikt, mens andre mennesker er umulig å forstå. Noen mennesker er så hyggelige at det grenser mot irriterende, og noen mennesker er utrolig fascinerende og interessante. Hvordan vi opplever andre, handler like mye om oss som om dem. Relasjonen er det som oppstår i samspillet, og vi kan ikke unngå å legge til vårt eget bidrag. Det er spesielt i de nære relasjonene at det kan oppstå en del friksjon. I dagens episode skal jeg snakke om relasjoner og hvordan vi kan håndtere ulike samspill på best mulig måte. Her er det ingen enkel oppskrift, men kanskje noen tanker man kan ta med seg inn i de forholdene som lugger litt ekstra. Velkommen til en ny episode av SinnSynFor den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I møte med andre bringer vi mye til torgs. En del vet vi om, men mye har sneket seg med på lasset. Evnen til å sortere bidrag fra alle parter, legger grunnlaget for en god relasjon.Helvete er andre mennesker skrev Sartre, og denne setningen har blitt et slags slagord for de introverte eller de som har opplevd konflikter i familien. Egentlig er dette sitatet som regel misforstått, men det er unektelig en ganske fin catchfrase.Relasjoner er komplisert, og noen mennesker driver oss til vanvidd. Noen mennesker egger konstant til konflikt, mens andre mennesker er umulig å forstå. Noen mennesker er så hyggelige at det grenser mot irriterende, og noen mennesker er utrolig fascinerende og interessante. Hvordan vi opplever andre, handler like mye om oss som om dem. Relasjonen er det som oppstår i samspillet, og vi kan ikke unngå å legge til vårt eget bidrag. Det er spesielt i de nære relasjonene at det kan oppstå en del friksjon. I dagens episode skal jeg snakke om relasjoner og hvordan vi kan håndtere ulike samspill på best mulig måte. Her er det ingen enkel oppskrift, men kanskje noen tanker man kan ta med seg inn i de forholdene som lugger litt ekstra. Velkommen til en ny episode av SinnSynFor den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Mens selvfølelse handler om hvordan vi opererer på en underliggende ide om vår verdi som menneske, er identitet ofte knyttet til forhold av mer ekstern karakter. Når vi snakker om identitet, er det ofte med en politisk, religiøs eller kulturell undertone. Spørsmålet om hvem vi er, besvarer vi ofte på dette nivået. Det handler om hvilke forhold som definerer oss, og hva vi vektlegger varierer fra person til person. Noen har en sterk identitet i kjønn, nasjonalitet, seksualitet, karriere, etnisitet, hobbyer, sport, intellektuell kapasitet også videre. Ofte er det slik at det vi har høstet anerkjennelse for blir noe vi utvikler videre og identifiserer oss med. Kanskje skrev du en stil på ungdomsskolen som ble publisert i lokalavisen. Den positive oppmerksomheten gjorde deg stolt og motiverte en ambisjon om å bli forfatter. Å bli verdsatt som menneske er utrolig viktig. Det var de klar over allerede i oldtidens Hellas. Sokrates identifiserte behovet for berømmelse som en del av menneskets sjel. Han mente at sjelen bestod av tre deler. Først var det de primitive behovene som tørst og sult. Det andre var vår rasjonelle vurderingsevne, men uavhengig av disse hadde mennesket også en iboende streben etter verdighet og anerkjennelse. Sokrates kalte det for thymos (Fukuyama, 2018).I den grad vi høster respekt og oppmerksomhet på ulike områder, vil det fortellende Selvet plukker opp slike erfaringer og plasserer dem høyt opp på listen når vi skal beskrive oss selv. Ofte tenker man at identitet er en stabil størrelse, men for de fleste kan det variere en god del. Heldigvis har vi det fortellende Selvet som sørger for smidige overganger brolagt med forklaringer på hvorfor vi identifiserer oss annerledes enn før. Amin Maalouf (2001) er en fransk-libanesisk forfatter som hevder at identiteten vår kan forandre seg både plutselig og langsomt. Ofte er det slik at ulike aspekter ved identiteten vår får en mer eller mindre fremtreden plass. For eksempel kan en rik person med bakgrunn fra middelklassen føle en slags «arbeiderklasse-stolthet» når han omgås bemidlede mennesker som har arvet sin formue. I en slik situasjon identifiserer han seg hovedsakelig som «gutten på gulvet» som arbeidet seg oppover i hierarkiet med høy kapasitet og pågangsmot.Noen mennesker har en identitet som endrer seg raskt og hyppig, mens andre er mer fikserte på enkelte aspekter som definerer dem, enten det er nasjonalitet, religion eller sosioøkonomisk status, mens alt annet betraktes som underordnet. Det er imidlertid en del problemer med rigide hierarkier over egenskaper som får forrang og definerer hvem vi er. Med smale definisjoner risikerer man å måle andre etter en snever standard eller påtvinge andre å plassere seg selv i det samme hierarkiet, selv om denne typen kategoriseringer blir feilaktige forenklinger. Ingen mennesker kan beskrives i sin helhet i en enkel karakteristikk. Identiteten vår utgjør summen av alle våre typiske tilbøyeligheter.Identiteten påvirkesVi kan påvirke andre menneskers identitet ved å plassere dem i overfladiske kategorier. Det er åpenbart for oss at nordmenn skiller seg fra spanjoler på mange måter, men det er like åpenbart at den enkelte nordmann er forskjellig fra andre nordmenn. Likevel har vi en tendens til å konstruere grupperinger og betrakte alle menneskene i gruppa som like, enten vi refererer til holdninger, gemytt, kriminalitet eller noe annet. Vi kan for eksempel si at «amerikanerne invaderer», «muslimene terroriserer» eller «meksikanerne stjeler». Selv om generaliseringer kan virke ufarlige i hverdagsprat, kan denne typen språkbruk få seriøse konsekvenser for menneskers identitet.Maalouf (2001) poengterer at sosiopolitiske forhold kan influere på menneskers identitet. Han beskriver en homofil mann fra Italia under fascismen. Mannen var en stolt patriot helt til regimet begynte å forfølge homofile. Som undertrykt borger ble han tvunget til å identifisere seg med sin seksuelle legning, noe som i utgangspunktet bare vare en bitte liten del av ham. I det han må forsvare seg, blir patriotismen skjøvet ut i periferien, mens homoseksualiteten får stor plass i mannens identitet. Det samme kan man se hos religiøse grupper når troen utfordres. Mennesker som føler seg angrepet, forsvarer seg. Dermed får det de forsvarer uforholdsmessig stor plass i personens totale «psykologiske økonomi». Når vi plasserer mennesker i forenklede kategorier risikerer vi altså å konstruere farlige stereotypier som faktisk påvirker menneskers identitet.I dagens episode skal vi tilbake til Universitetet i Agder og samtalen med filosof Håvard Løkke. Dette blir siste del i denne miniserien om identitet. Hvis du er enda mer interessert i denne tematikken, har jeg tidligere laget to episoder, henholdsvis episode #42 og #43, om identitet hvor jeg snakker om fenomenet fra litt andre vinklinger enn dem du finner i denne serien. I dag får du høre slutten av samtalen med Håvard Løkke og Andre Sundbø Olsen. Vi har nå snakket sammen i over 3 timer, og vi begynner nok å bli litt slitne i hodet. Defor springer samtalen mer, og den er ikke like spisset inn ot identitet som de foregående avsnittene. Jeg tar den likevel med her for å sette punktum for en hyggelig og interessant samtale under mangfoldsuka på Universitetet i Agder. Det er midt i januar 2021, og vi snakker sammen mens Biden blir tatt i ed som ny president i USA.Som nevnt er identitet også knyttet til kjønn, politiske ståsteder, religiøse overbevisninger og mange andre ytre eller kulturelle faktorer. Disse faktorene endre seg i tråd med bevegsler og bølger i det kulturelle farvannet, neo som også påvirker hvordan vi identifiserer oss. Jeg innleder dagens episode med noe poeng i denne retningen fremført av komikeren Sean Lock. Velkommen til den syvende og isse delen i serien om identitet.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Mens selvfølelse handler om hvordan vi opererer på en underliggende ide om vår verdi som menneske, er identitet ofte knyttet til forhold av mer ekstern karakter. Når vi snakker om identitet, er det ofte med en politisk, religiøs eller kulturell undertone. Spørsmålet om hvem vi er, besvarer vi ofte på dette nivået. Det handler om hvilke forhold som definerer oss, og hva vi vektlegger varierer fra person til person. Noen har en sterk identitet i kjønn, nasjonalitet, seksualitet, karriere, etnisitet, hobbyer, sport, intellektuell kapasitet også videre. Ofte er det slik at det vi har høstet anerkjennelse for blir noe vi utvikler videre og identifiserer oss med. Kanskje skrev du en stil på ungdomsskolen som ble publisert i lokalavisen. Den positive oppmerksomheten gjorde deg stolt og motiverte en ambisjon om å bli forfatter. Å bli verdsatt som menneske er utrolig viktig. Det var de klar over allerede i oldtidens Hellas. Sokrates identifiserte behovet for berømmelse som en del av menneskets sjel. Han mente at sjelen bestod av tre deler. Først var det de primitive behovene som tørst og sult. Det andre var vår rasjonelle vurderingsevne, men uavhengig av disse hadde mennesket også en iboende streben etter verdighet og anerkjennelse. Sokrates kalte det for thymos (Fukuyama, 2018).I den grad vi høster respekt og oppmerksomhet på ulike områder, vil det fortellende Selvet plukker opp slike erfaringer og plasserer dem høyt opp på listen når vi skal beskrive oss selv. Ofte tenker man at identitet er en stabil størrelse, men for de fleste kan det variere en god del. Heldigvis har vi det fortellende Selvet som sørger for smidige overganger brolagt med forklaringer på hvorfor vi identifiserer oss annerledes enn før. Amin Maalouf (2001) er en fransk-libanesisk forfatter som hevder at identiteten vår kan forandre seg både plutselig og langsomt. Ofte er det slik at ulike aspekter ved identiteten vår får en mer eller mindre fremtreden plass. For eksempel kan en rik person med bakgrunn fra middelklassen føle en slags «arbeiderklasse-stolthet» når han omgås bemidlede mennesker som har arvet sin formue. I en slik situasjon identifiserer han seg hovedsakelig som «gutten på gulvet» som arbeidet seg oppover i hierarkiet med høy kapasitet og pågangsmot.Noen mennesker har en identitet som endrer seg raskt og hyppig, mens andre er mer fikserte på enkelte aspekter som definerer dem, enten det er nasjonalitet, religion eller sosioøkonomisk status, mens alt annet betraktes som underordnet. Det er imidlertid en del problemer med rigide hierarkier over egenskaper som får forrang og definerer hvem vi er. Med smale definisjoner risikerer man å måle andre etter en snever standard eller påtvinge andre å plassere seg selv i det samme hierarkiet, selv om denne typen kategoriseringer blir feilaktige forenklinger. Ingen mennesker kan beskrives i sin helhet i en enkel karakteristikk. Identiteten vår utgjør summen av alle våre typiske tilbøyeligheter.Identiteten påvirkesVi kan påvirke andre menneskers identitet ved å plassere dem i overfladiske kategorier. Det er åpenbart for oss at nordmenn skiller seg fra spanjoler på mange måter, men det er like åpenbart at den enkelte nordmann er forskjellig fra andre nordmenn. Likevel har vi en tendens til å konstruere grupperinger og betrakte alle menneskene i gruppa som like, enten vi refererer til holdninger, gemytt, kriminalitet eller noe annet. Vi kan for eksempel si at «amerikanerne invaderer», «muslimene terroriserer» eller «meksikanerne stjeler». Selv om generaliseringer kan virke ufarlige i hverdagsprat, kan denne typen språkbruk få seriøse konsekvenser for menneskers identitet.Maalouf (2001) poengterer at sosiopolitiske forhold kan influere på menneskers identitet. Han beskriver en homofil mann fra Italia under fascismen. Mannen var en stolt patriot helt til regimet begynte å forfølge homofile. Som undertrykt borger ble han tvunget til å identifisere seg med sin seksuelle legning, noe som i utgangspunktet bare vare en bitte liten del av ham. I det han må forsvare seg, blir patriotismen skjøvet ut i periferien, mens homoseksualiteten får stor plass i mannens identitet. Det samme kan man se hos religiøse grupper når troen utfordres. Mennesker som føler seg angrepet, forsvarer seg. Dermed får det de forsvarer uforholdsmessig stor plass i personens totale «psykologiske økonomi». Når vi plasserer mennesker i forenklede kategorier risikerer vi altså å konstruere farlige stereotypier som faktisk påvirker menneskers identitet.I dagens episode skal vi tilbake til Universitetet i Agder og samtalen med filosof Håvard Løkke. Dette blir siste del i denne miniserien om identitet. Hvis du er enda mer interessert i denne tematikken, har jeg tidligere laget to episoder, henholdsvis episode #42 og #43, om identitet hvor jeg snakker om fenomenet fra litt andre vinklinger enn dem du finner i denne serien. I dag får du høre slutten av samtalen med Håvard Løkke og Andre Sundbø Olsen. Vi har nå snakket sammen i over 3 timer, og vi begynner nok å bli litt slitne i hodet. Defor springer samtalen mer, og den er ikke like spisset inn ot identitet som de foregående avsnittene. Jeg tar den likevel med her for å sette punktum for en hyggelig og interessant samtale under mangfoldsuka på Universitetet i Agder. Det er midt i januar 2021, og vi snakker sammen mens Biden blir tatt i ed som ny president i USA.Som nevnt er identitet også knyttet til kjønn, politiske ståsteder, religiøse overbevisninger og mange andre ytre eller kulturelle faktorer. Disse faktorene endre seg i tråd med bevegsler og bølger i det kulturelle farvannet, neo som også påvirker hvordan vi identifiserer oss. Jeg innleder dagens episode med noe poeng i denne retningen fremført av komikeren Sean Lock. Velkommen til den syvende og isse delen i serien om identitet.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Følelsen av sammenheng og identitet kan forstyrres av et svært svingende følelsesliv. Hvem er jeg når følelsene og tankene jeg har i dag, er diametralt motsatt av dem jeg hadde i går?Vi fortsetter samtalen på Universitetet i Agder, og tema er identitet. Jeg snakker med filosof Håvard Løkke og filosofistudent Andre Sundbø Olsen. Denne gangen innleder vi med en diskusjon rundt alvorlige psykiske plager og identitet. Vi snakker spesielt om ustabil personlighetsforstyrrelse av borderline type. Spørsmålet er om en person som føler så sterkt, og svinger mye i sine følelser, opplever en mindre grad av kontinuitet i seg selv, og at dette avstedkommer en følelse av en usammenhengende og svak identitet. Sterke følelser farger våre perspektiver, og når følelsene svinger kraftig, svinger våre oppfattelser og meninger tilsvarende, og en slik tilstand skaper en følelse av psykisk uforutsigbarhet som er vanskelig å sjonglere, spesielt i relasjoner. Jeg vil begynne dagens episode med en kort introduksjon til denne såkalte personlighetsforstyrrelsen som handler om et svært ustabilt og svingende følelsesliv. Emosjonelt ustabil («borderline») personlighetsforstyrrelse regnes som en forholdsvis alvorlig psykisk lidelse med høy mortalitet, selvskading og selvdestruktiv atferd. Alle mennesker har en tendens til å fanges av følelser på en måte som hindrer et mer nyansert perspektiv. Det er noe som blant annet oppstår i krangler og konflikt for de fleste av oss, men når denne tendensen blir noe som berører personen hver dag og flere ganger om dagen, begynner man å se konturene av noe som kvalifiserer for en diagnose i psykisk helsevern. Det er ikke en sykdom, men et reaksjonsmønster, som alle kjenner til, men som hos borderline-personen blir mer toneangivende enn hos andre og dermed problematisk. Tilstanden er forbundet med en lang rekke negative livshendelser, som tidlig uførhet, familieproblemer, inngripen fra barnevern, vold, ulykker, rusmisbruk, høy frekvens av andre psykiske lidelser, sosial mistilpasning, lav livskvalitet og redusert livslengde.Personer med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse er ofte hjelpesøkende, og de kontakter gjerne fastleger, psykiatrisk legevakt og allmenn legevakt i forbindelse med kriser, gjerne av suicidal art. Av samme grunn er de ofte innlagt i psykiatriske akuttavdelinger eller avlastningsavdelinger ved distriktspsykiatriske sentre (DPS). Det er mer omstridt om de drar nytte av lengre tids psykiatrisk døgnbehandling.Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse var tidligere ansett for å være svært vanskelig å behandle, men prognosen har bedret seg de senere årene, takket være utvikling av nye og mer effektive behandlingsmetoder. Det er ingen psykofarmaka som kan kurere tilstanden. Internasjonalt er det konsensus om at riktig behandling er psykoterapi. Behandlingen bør være langvarig, strukturert, sammenhengende, teoretisk velbegrunnet og gjerne basert på teamarbeid med tett samarbeidende terapeuter. Flere spesifikke behandlingsmetoder har vist god effekt: mentaliseringsbasert terapi (MBT), dialektisk atferdsterapi (DBT), skjematerapi, overføringsbasert psykoterapi, kognitiv analytisk terapi m.fl.Alle de ovennevnte behandlingsmetodene er utviklet utenfor Norge, men til forskjell fra medikamenter kan ikke disse behandlingsmetodene importeres i esker og deles ut til pasienter. Selv driver jeg mentaliseringbasert gruppeterapi og målgruppen er mennesker som sliter med den typen emosjonelle svinginger jeg beskriver her. Evnen til å observere seg selv reagere, og ikke bare reagere, er en type øvelse som til slutt gjør mester, og i dette tilfellet er en mester en person som opplever kontroll, oversikt og sammenheng i sitt eget følelsesliv.I dagens samtale med filosof Håvard Løkke ser vi på hvordan en kraftig bipolaritet i opplevelser kan medføre en følelse av identitetsproblematikk. Vi ser også på hvordan psykisk borderline-struktur, også kan spille seg ut i miljøet rundt en person som tenderer til svart/hvitt tenkning, impulsivitet og enormt skiftende humør. Da vi snakket sammen, ble Biden innsatt som president i USA, og spørsmålet er om den tiltagende polariseringen man så i USA er en direkte refleksjon av en leder med et svært emosjonelt ustabilt, narsissistisk og splittet sinn, altså Bidens forgjenger.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Følelsen av sammenheng og identitet kan forstyrres av et svært svingende følelsesliv. Hvem er jeg når følelsene og tankene jeg har i dag, er diametralt motsatt av dem jeg hadde i går?Vi fortsetter samtalen på Universitetet i Agder, og tema er identitet. Jeg snakker med filosof Håvard Løkke og filosofistudent Andre Sundbø Olsen. Denne gangen innleder vi med en diskusjon rundt alvorlige psykiske plager og identitet. Vi snakker spesielt om ustabil personlighetsforstyrrelse av borderline type. Spørsmålet er om en person som føler så sterkt, og svinger mye i sine følelser, opplever en mindre grad av kontinuitet i seg selv, og at dette avstedkommer en følelse av en usammenhengende og svak identitet. Sterke følelser farger våre perspektiver, og når følelsene svinger kraftig, svinger våre oppfattelser og meninger tilsvarende, og en slik tilstand skaper en følelse av psykisk uforutsigbarhet som er vanskelig å sjonglere, spesielt i relasjoner. Jeg vil begynne dagens episode med en kort introduksjon til denne såkalte personlighetsforstyrrelsen som handler om et svært ustabilt og svingende følelsesliv. Emosjonelt ustabil («borderline») personlighetsforstyrrelse regnes som en forholdsvis alvorlig psykisk lidelse med høy mortalitet, selvskading og selvdestruktiv atferd. Alle mennesker har en tendens til å fanges av følelser på en måte som hindrer et mer nyansert perspektiv. Det er noe som blant annet oppstår i krangler og konflikt for de fleste av oss, men når denne tendensen blir noe som berører personen hver dag og flere ganger om dagen, begynner man å se konturene av noe som kvalifiserer for en diagnose i psykisk helsevern. Det er ikke en sykdom, men et reaksjonsmønster, som alle kjenner til, men som hos borderline-personen blir mer toneangivende enn hos andre og dermed problematisk. Tilstanden er forbundet med en lang rekke negative livshendelser, som tidlig uførhet, familieproblemer, inngripen fra barnevern, vold, ulykker, rusmisbruk, høy frekvens av andre psykiske lidelser, sosial mistilpasning, lav livskvalitet og redusert livslengde.Personer med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse er ofte hjelpesøkende, og de kontakter gjerne fastleger, psykiatrisk legevakt og allmenn legevakt i forbindelse med kriser, gjerne av suicidal art. Av samme grunn er de ofte innlagt i psykiatriske akuttavdelinger eller avlastningsavdelinger ved distriktspsykiatriske sentre (DPS). Det er mer omstridt om de drar nytte av lengre tids psykiatrisk døgnbehandling.Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse var tidligere ansett for å være svært vanskelig å behandle, men prognosen har bedret seg de senere årene, takket være utvikling av nye og mer effektive behandlingsmetoder. Det er ingen psykofarmaka som kan kurere tilstanden. Internasjonalt er det konsensus om at riktig behandling er psykoterapi. Behandlingen bør være langvarig, strukturert, sammenhengende, teoretisk velbegrunnet og gjerne basert på teamarbeid med tett samarbeidende terapeuter. Flere spesifikke behandlingsmetoder har vist god effekt: mentaliseringsbasert terapi (MBT), dialektisk atferdsterapi (DBT), skjematerapi, overføringsbasert psykoterapi, kognitiv analytisk terapi m.fl.Alle de ovennevnte behandlingsmetodene er utviklet utenfor Norge, men til forskjell fra medikamenter kan ikke disse behandlingsmetodene importeres i esker og deles ut til pasienter. Selv driver jeg mentaliseringbasert gruppeterapi og målgruppen er mennesker som sliter med den typen emosjonelle svinginger jeg beskriver her. Evnen til å observere seg selv reagere, og ikke bare reagere, er en type øvelse som til slutt gjør mester, og i dette tilfellet er en mester en person som opplever kontroll, oversikt og sammenheng i sitt eget følelsesliv.I dagens samtale med filosof Håvard Løkke ser vi på hvordan en kraftig bipolaritet i opplevelser kan medføre en følelse av identitetsproblematikk. Vi ser også på hvordan psykisk borderline-struktur, også kan spille seg ut i miljøet rundt en person som tenderer til svart/hvitt tenkning, impulsivitet og enormt skiftende humør. Da vi snakket sammen, ble Biden innsatt som president i USA, og spørsmålet er om den tiltagende polariseringen man så i USA er en direkte refleksjon av en leder med et svært emosjonelt ustabilt, narsissistisk og splittet sinn, altså Bidens forgjenger.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Våre opplevelser av oss selv og verden filtreres gjennom et slags psykisk operativsystem som er installert og modifisert i takt med våre tidligere erfaringer. Har man opplevd mye kritikk, mobbing og svik, møter man ofte nye mennesker med mistenksomhet og mistillit. En slik innstilling kan holde andre mennesker på avstand og hindre fortrolige relasjoner. Den sviktede personen får sånn sett bekreftet sitt perspektiv som forteller at andre mennesker ikke bryr seg og vil komme til å trekke seg unna. Dermed blir personens mistenksomme tolkningsmønster en slags selvoppfyllende profeti som former hans sosiale virkelighet og gjør ham ensom. På ett eller annet nivå er summen av alle våre tilbøyeligheter, våre typiske reaksjoner, tenkemåter og atferdsmønstre, nettopp det som kjennetegner oss, og dermed en variant av det vi kjenner igjen som en del av vår identitet - Altså en type karaktertrekk som viser seg å være ganske vedvarende.Vi har alle et psykisk operativsystem som dikterer vår selvoppfattelse og livsperspektiver uten at vi egentlig er klar ovr dette. Noen lever godt med sine livskonstruksjoner, mens andre har vonde erfaringer fra fortiden som ødelegger muligheten for en mer åpen og trygg holdning. Mange sliter med lav selvfølelse og dårlig selvtillit, noe som ofte hindrer dem i å påta seg nye utfordringer. De stiller seg bakerst i køen, lar hensyn til andre komme foran egne behov og på den måten visker de seg gradvis ut av det sosiale landskapet. Når de ikke hevder sine behov eller tar sin plass, blir de ofte tatt for gitt av sine omgivelser, noe som igjen forsterker den dårlige selvfølelsen.Poenget er at vi skjærer verden i et bestemt snitt. Vi ser oss selv på en bestemt måte som ikke nødvendigvis medfører riktighet. For å slippe ut av destruktive ”virkelighetstunneler” må vi slutte å leve i pakt med vår ubevisste autopilot, og ta et skritt tilbake. Vi må stoppe opp og observere oss selv. Vi må undersøke våre tanker, følelser og impulser slik de oppstår i bevisstheten fra det ene til det andre øyeblikket. Vi må avsløre den automatikken som hele tiden styrer våre følelser, tanker og måten vi håndterer livet på. Se deg selv utenfra og forsøk og observer prosessene som ustanselig foregår i ditt mentale operativsystem. Dette er essensen av mye psykoterapi, og det er en svært sentral del av selvutvikling.Imidlertid tror jeg at denne typen introspeksjon, krever at vi er på et forholdsvis greit sted i livet, og dermed har kapasitet til å vurdere oss selv på denne selvransakende måten. Noen mennesker sliter såpass mye at de ikke vet hvordan de skal starte på en slik prosess. Kanskje svinger man så mye i følelseslivet, har en svak eller utydelig fornemmelse for seg selv, og en slags manglende følelse av identitet og sammenheng. I slike tilfeller kan man få problemer med å etablere et psykisk operativsystem, og her må det poengteres at alle mennesker er nødt til å ha en operativsystem for å fungere. Akkurat som en datamaskin uten operativsystem gjør liten nytte for seg. Vi kan ha et dårlig operativsystem, men vi er nødt til å ha et slikt system. Med andre ord er operativsystemet selve perspektivet vårt. Det er det stedet vi står for å se oss selv og verden. Hvis vi føler at vi mangler et sted å stå, har et operativsystem som virker ustabilt eller vekslende, kan det tenkes at vi er nødt til å installere et ferdiglaget system, og de fleste kulturer tilbud ett eller flere slike «plug n play mentale operativsystem». Det kalles religion. Ulike ideologier og religiøse overbevisninger er en slags startpakke for alle som sliter med å finne seg selv, en retning i livet, et moralsk kompass og en forståelse av hvem man er. Religion tilbyr alt dette, og mye mer, og da er spørsmålet om det er like greit å installere et ferdigprogrammerte mentalt operativsystem, eller om vi bør etablere vårt eget system med muligheter for å tilpasse etter behov. Personlig vil jeg helst ha mitt eget operativsystem, men dersom jeg følte meg grunnleggende usikker og fremmed for meg selv, kan det nok hende jeg hadde valgt å adoptere et ferdiglaget system for å unngå angsten og uroen som oppstår med et ustabilt mentalt apparatur. Dette blir den femte episoden i miniserien om identitet. Jeg fortsetter samtalen med filosof Håvard Løkke, og vi starter med å snakke om forholdet mellom identitet og tro.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Våre opplevelser av oss selv og verden filtreres gjennom et slags psykisk operativsystem som er installert og modifisert i takt med våre tidligere erfaringer. Har man opplevd mye kritikk, mobbing og svik, møter man ofte nye mennesker med mistenksomhet og mistillit. En slik innstilling kan holde andre mennesker på avstand og hindre fortrolige relasjoner. Den sviktede personen får sånn sett bekreftet sitt perspektiv som forteller at andre mennesker ikke bryr seg og vil komme til å trekke seg unna. Dermed blir personens mistenksomme tolkningsmønster en slags selvoppfyllende profeti som former hans sosiale virkelighet og gjør ham ensom. På ett eller annet nivå er summen av alle våre tilbøyeligheter, våre typiske reaksjoner, tenkemåter og atferdsmønstre, nettopp det som kjennetegner oss, og dermed en variant av det vi kjenner igjen som en del av vår identitet - Altså en type karaktertrekk som viser seg å være ganske vedvarende.Vi har alle et psykisk operativsystem som dikterer vår selvoppfattelse og livsperspektiver uten at vi egentlig er klar ovr dette. Noen lever godt med sine livskonstruksjoner, mens andre har vonde erfaringer fra fortiden som ødelegger muligheten for en mer åpen og trygg holdning. Mange sliter med lav selvfølelse og dårlig selvtillit, noe som ofte hindrer dem i å påta seg nye utfordringer. De stiller seg bakerst i køen, lar hensyn til andre komme foran egne behov og på den måten visker de seg gradvis ut av det sosiale landskapet. Når de ikke hevder sine behov eller tar sin plass, blir de ofte tatt for gitt av sine omgivelser, noe som igjen forsterker den dårlige selvfølelsen.Poenget er at vi skjærer verden i et bestemt snitt. Vi ser oss selv på en bestemt måte som ikke nødvendigvis medfører riktighet. For å slippe ut av destruktive ”virkelighetstunneler” må vi slutte å leve i pakt med vår ubevisste autopilot, og ta et skritt tilbake. Vi må stoppe opp og observere oss selv. Vi må undersøke våre tanker, følelser og impulser slik de oppstår i bevisstheten fra det ene til det andre øyeblikket. Vi må avsløre den automatikken som hele tiden styrer våre følelser, tanker og måten vi håndterer livet på. Se deg selv utenfra og forsøk og observer prosessene som ustanselig foregår i ditt mentale operativsystem. Dette er essensen av mye psykoterapi, og det er en svært sentral del av selvutvikling.Dette blir den femte episoden i miniserien om identitet. Jeg fortsetter samtalen med filosof Håvard Løkke, og vi starter med å snakke om forholdet mellom identitet og tro.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

En traumatisk hendelse påvirker oss dersom den får stor plass i vårt psykiske liv. Dersom vi klarer å dempe hendelsens avtrykk, kan vi leve videre uten symptomer.På forskning.no kan vi lese en artikkel som forteller at minnene om en traumatisk hendelse, som blir et referansepunkt i livet ditt, kan forlenge lidelsene. Det viser forskning på personer som var på jobb i regjeringskvartalet 22. juli 2011. Blant dem som var på jobb da bomben eksploderte utenfor regjeringskvartalet, opplever noen hendelsen som et referansepunkt og et vendepunkt i livet. For andre har ikke hendelsen fått en så sentral del i livshistorien.Forskere kaller dette fenomenet sentralitet. Nå viser forskning at det er en klar sammenheng mellom sentralitet og høyere nivå av posttraumatisk stress (PTSD).Mange som gjennomgår noe dramatisk, føler at hendelsen blir et slags vendepunkt. De opplever at de ser annerledes på verden etter det som skjedde. Fra tidligere forskning vet vi at sterke emosjonelle opplevelser oftere blir sentrale i livshistorien, og virkelig overveldende hendelser kan skape «huller» i livshistorien fordi vårt psykiske forsvar kobler ut virkeligheten for å skjerme seg mot overveldende følelser. Når vi opplever noe svært dramatisk, kan disse minnene bli liggende som løsrevne bruddstykker i vår psyke, og plutselig kommer de til overflaten med full styrke og tar oss tilbake til den dramatiske hendelsen. Det er dette man kalle flashbacks og det er et vesentlig symptom på PTSD.En del av forklaringen på dette fenomenet, kan dreie seg om at minner blir sentrale, og når de blir sentrale, blir de ofte også mer tilgjengelige i hukommelsen, noe som igjen kan føre til høyere symptomer av posttraumatisk stress. Noen minner er ikke direkte løsrevne, men så voldsomme i sin styrke, at de opptar en stor plass i vårt psykiske liv i lang tid etter hendelsen, noe som altså binder våre mentale ressurser til en situasjon preget av frykt, uro, sorg eller andre vanskelige følelser. Da har vi en situasjon hvor vi langsomt begynner å identifisere oss med disse følelsene, som springer ut fra den katastrofale hendelsen, og det kan være med på å påvirke vår identitet og selvforståelse. Også tidligere forskning har vist at det er en sammenheng mellom hvor sentral en traumatisk hendelse er i en persons livshistorie og nivå av PTSD. En del forskning har sett på hvordan utviklingen av de to fenomenene er over tid. Slike studier kan også si noe om sammenhengen mellom dem.259 personer som var på jobb i regjeringskvartalet da bomben eksploderte, har svart på et spørreskjema på tre ulike tidspunkter: ti måneder etter, to år etter og tre år etter hendelsen.Personene ble bedt om å vurdere syv ulike påstander som måler sentralitet, for eksempel:«Denne hendelsen har forandret livet mitt for alltid».«Jeg føler at denne hendelsen har blitt en del av min personlige identitet».«Jeg føler at denne hendelsen har blitt en sentral del av min livshistorie».Deltakerne svarte også på spørsmål som måler nivå av PTSD.Resultatene fra undersøkelsen viser at også blant de ansatte i regjeringskvartalet er det sammenheng mellom sentralitet og PTSD, og sammenhengen vedvarer over de tre målingspunktene. Videre undersøkte forskerne hvordan sentralitet påvirker forløpet av posttraumatisk stress.De undersøkte hvorvidt det tidlige nivået av sentralitet er avgjørende for grad og forløp av PTSD og fant støtte for det: Dersom traumet er en sentral del av identiteten ti måneder etter terrorangrepet, er sannsynligheten stor for at vedkommende scorer høyere på posttraumatisk stress både på dette målingspunktet og senere. Dette tyder på at sentralitet er med på å sette i gang et forløp med høyere nivå av posttraumatisk stress, som vedvarer over tid. Det ser altså ut til at tidlig sentralitet er avgjørende for hvordan posttraumatisk stress utvikler seg.Det ser ut til at sentralitet også holder personen tilbake fra å bli friskere. Det høye nivået av posttraumatisk stress to år etter terrorangrepet skyldes altså ikke bare at de starter på et høyt nivå. Du kan tenke deg at de sentrale minnene om den traumatiske hendelsen også gjør at du holdes fanget i det høye nivået her og nå. Hendelsene tar bolig i deg, farger din fortelling om deg selv, dine forventninger til fremtiden og legger beslag på følelser og opplevelser i øyeblikket, hvorpå du langsomt utvikler en identitet og en indre fortellerstemme som knytter deg tett til den traumatiske opplevelsen du har hatt. Noen mennesker påvirkes altså ekstremt sterkt av traumatiske hendelser, mens andre lar hendelsen gå forbi, gleder seg over at de overlevde, og lever videre uten å la denne hendelsen bli toneangivende for verken identitet, livsanskuelse eller symptomtrykk. Det betyr ikke at disse personene, som tar det hardt innpå seg, ikke viser bedring, men at bedringen går saktere enn vi kan forvente ut fra et normalt forløp av PTSD etter et traume, ifølge forskeren.Forskerne påpeker dernest at disse funnene er viktige for hvordan personer med posttraumatisk stress bør møtes av terapeuter og annet helsepersonell.­Intervensjoner for personer som har opplevd traumatiske hendelser, bør unngå å forsterke prosesser som gir hendelsen en sentral plass for personens livshistorie og identitet. Videre kan vi tenke oss at intervensjoner som sikter på å redusere sentralitet, kan være nyttig.Fremtidig forskning bør derfor se på hvilke intervensjoner som fører til at hendelser blir mindre sentrale, og hvilken effekt dette kan ha på posttraumatisk stress. Vi vet at det å spille Tetris i etterkant av en voldsom hendelse, kan være en måte å koble hjernen over på noe annet og mer trivielt, og ikke la de traumatiske hendelsene få for stor tyngde i vårt indre liv.Ja, komiker Nemr Abou Nassar har et poeng når han påpeker at vi muligens er i ferd med å legge lista litt lavt for hvilke typer av hendelser som kvalifiserer for PTSD. Kanskje er dette poenget viktigere enn han vet om når han skriver showet «Love isn´t the answer». Kulturen er i høy grad med på å påvirke hvordan vi tenke og opplever ulike situasjoner. Dersom de kulturelle føringene antyder at det vi har opplevd borger for traumer og PTSD, er det kanskje mer nærliggende at slike hendelser får en såpass sentral plass at vi faktisk får et slags varig mén, og en mer fryktsom identitet akkopagnert av PTSD og andre symptomer. Selv hendelser som egentlig ikke er så alvorlige, kan kanskje bli det, dersom vi adopterer kulturelle narrativer om alt som kan skade oss og forårsake store psykiske sår. Her er psykologene kanskje skyldige i å gjøre alt som skjer (med negativt fortegn) om til noe som trenger behandling og diagnostisering, mens vi egentlig hadde vært bedre tjent med å riste litt på hodet etter en litt dramatisk episode, og deretter gått videre uten så mye ståhei. Selv om det er et tema jeg synes er uhyre viktig, skal vi ikke dykke videre ned i det her og nå. Nå skal vi nemlig tilbake til samtalen jeg hadde med filosof Håvard Løkke. Dette blir dermed den fjerde delen i denne miniserien om identitet, og personen du tidvis hører med spørsmål og innspill, er filosofistudent Andre Sundbø Olsen. Velkommen til en traumatisk og identitets-dannende episode av SinnSyn. For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn.Referanser:Blix, I.,mfl. The Launching and Ensnaring Effects of Construing a Traumatic Event as Central to One's Identity and Life Story. Applied Cognitive Psychology, april 2016.Blix, mfl. Centrality of event and symptoms of posttraumatic stress disorder after the 2011 Oslo bombing attack. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

En traumatisk hendelse påvirker oss dersom den får stor plass i vårt psykiske liv. Dersom vi klarer å dempe hendelsens avtrykk, kan vi leve videre uten symptomer.På forskning.no kan vi lese en artikkel som forteller at minnene om en traumatisk hendelse, som blir et referansepunkt i livet ditt, kan forlenge lidelsene. Det viser forskning på personer som var på jobb i regjeringskvartalet 22. juli 2011.Blant dem som var på jobb da bomben eksploderte utenfor regjeringskvartalet, opplever noen hendelsen som et referansepunkt og et vendepunkt i livet. For andre har ikke hendelsen fått en så sentral del i livshistorien.Forskere kaller dette fenomenet sentralitet. Nå viser forskning at det er en klar sammenheng mellom sentralitet og høyere nivå av posttraumatisk stress (PTSD).Mange som gjennomgår noe dramatisk, føler at hendelsen blir et slags vendepunkt. De opplever at de ser annerledes på verden etter det som skjedde. Fra tidligere forskning vet vi at sterke emosjonelle opplevelser oftere blir sentrale i livshistorien, og virkelig overveldende hendelser kan skape «huller» i livshistorien fordi vårt psykiske forsvar kobler ut virkeligheten for å skjerme seg mot overveldende følelser. Når vi opplever noe svært dramatisk, kan disse minnene bli liggende som løsrevne bruddstykker i vår psyke, og plutselig kommer de til overflaten med full styrke og tar oss tilbake til den dramatiske hendelsen. Det er dette man kalle flashbacks og det er et vesentlig symptom på PTSD.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn.Referanser:Blix, I.,mfl. The Launching and Ensnaring Effects of Construing a Traumatic Event as Central to One's Identity and Life Story. Applied Cognitive Psychology, april 2016.Blix, mfl. Centrality of event and symptoms of posttraumatic stress disorder after the 2011 Oslo bombing attack. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Vi ser oss selv og verden fra et bestemt perspektiv. Vi må ha et sted å stå for å betrakte noe, men det er ikke sikkert at vi har den beste utsikten. Veien ut av et snevert perspektiv, går via en analyse av dette perspektivet. Når vi undersøker våre egne oppfattelser, kan vi oppdage mangler, misforståelser og forvrengninger som også påvirker vår selvoppfattelse og til syvende og sist vår identitet. Dersom vi oppdager store misforståelser i vår egen oppfattelse av oss selv, risikerer man det som kalles en identitetskrise.Identitetskrise er et uttrykk skapt av den tyske psykologen Erik H. Erikson på 1920-tallet. Erikson forsøkte å videreføre Freuds teorier om barndommen til ungdomsstadiet, og skapte ordet for å beskrive unges problemer med å føle tilhørighet. Denne betydningen spredte seg i etterkrigstiden fra psykologien til samfunns- og humanvitenskapene og har blitt tatt opp i dagligspråket siste 30-års tid. Identitetskrise betyr i praksis at en person ikke finner seg helt til rette i det samfunnet og den sammenhengen personen lever i. Det handler også om at man begynner å tvile på sine egen fortellinger om seg selv. Hvis ikke jeg er den personen jeg trodde jeg var, med den betydningen jeg trodde jeg hadde, hvem er jeg da?Dette er som oftest ikke en bevisst tilstand hvor personen er klar over sin tilstand, men en forvirret tilstand der det er vanskelig for personen å identifisere seg med sine omgivelser (tilhørighet med og identifisering med sine medmennesker). Denne tilstanden medfører også en forvirret opplevelse av seg selv i forhold til sine medmennesker og en ofte svært usikker framferd i forhold til disse. Noe som kan føre til ensomhet. Det kan være ganske vanskelig for de nærmeste å komme særlig nær innpå et menneske i denne tilstanden. For å komme seg ut av en slik tilstand kan det være tilrådelig å oppsøke psykolog, men også fortrolige venner eller nær familie kan være til god hjelp. Identitetskrise er i dag brukt om personer i en hvilken som helst alder.I psykoterapi kan man også påstå at en viss identitetskrise er en del av utviklingsprosessen. Man må miste seg selv, for å finne en ny variant med perspektiver som er mer tilpassen de faktiske forholdene. Det er her det velbrukte sitatet til Kierkegaard er på sin plass: Du må våge å miste fotfestet for å ikke miste deg selv.En romslig selvforståelse, som inkluderer et stort flertall av perspektiver, borger for en psykisk fleksibilitet som motvirker psykiske plager. Motsatt vil smale og rigide selvforståelser gjøre oss mentalt bundet på en måte som lett genererer sterke negative følelser og mellommenneskelige utfordringer. På samme måte, som jeg her beskriver personens forhold til seg selv, kan man også tenke på personens forholdet til sine omgivelser. Noen mennesker blir fanget i virkelighetsfjerne, forvrengte og ensporede ideologier som sørger for å plassere dem i en utrygg verden. Våre verdensbilder former vår opplevelse i denne verden, og da vil man også se at fastlåse og ufleksible perspektiver borger for et vanskelig liv. Konspirasjonsteorier og andre fastlåste ideologier kan være eksempler på en livshorisont som gir et liv i skyggen av et større utsyn mot verden.Mine pasienter tenker som regel grovt nedsettende om seg selv, og devaluerer sin egen verdi som menneske og motforestillinger mot disse perspektivene, avviser de som løgn og billig trøst. Jeg mener å spore en likhet i den mentaliteten de har ovenfor seg selv, og den mentaliteten konspirasjonsteoretikerne har ovenfor verden. Det er lite fleksible forståelser som mangler nødvendige nyanser. Vi skal tilbake til Universitetet i Agder. Jeg er sammen med filosof Håvard Løkke og filosofistudent Andre Sundbø Olsen. Vi er kommet frem til den tredje episoden i denne miniserien om identitet.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Vi ser oss selv og verden fra et bestemt perspektiv. Vi må ha et sted å stå for å betrakte noe, men det er ikke sikkert at vi har den beste utsikten. Veien ut av et snevert perspektiv, går via en analyse av dette perspektivet. Når vi undersøker våre egne oppfattelser, kan vi oppdage mangler, misforståelser og forvrengninger som også påvirker vår selvoppfattelse og til syvende og sist vår identitet. Dersom vi oppdager store misforståelser i vår egen oppfattelse av oss selv, risikerer man det som kalles en identitetskrise.Identitetskrise er et uttrykk skapt av den tyske psykologen Erik H. Erikson på 1920-tallet. Erikson forsøkte å videreføre Freuds teorier om barndommen til ungdomsstadiet, og skapte ordet for å beskrive unges problemer med å føle tilhørighet. Denne betydningen spredte seg i etterkrigstiden fra psykologien til samfunns- og humanvitenskapene og har blitt tatt opp i dagligspråket siste 30-års tid. Identitetskrise betyr i praksis at en person ikke finner seg helt til rette i det samfunnet og den sammenhengen personen lever i. Det handler også om at man begynner å tvile på sine egen fortellinger om seg selv. Hvis ikke jeg er den personen jeg trodde jeg var, med den betydningen jeg trodde jeg hadde, hvem er jeg da?Vi skal tilbake til Universitetet i Agder. Jeg er sammen med filosof Håvard Løkke og filosofistudent Andre Sundbø Olsen. Vi er kommet frem til den tredje episoden i denne miniserien om identitet.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Velkommen til andre del i miniserien om identitet. Jeg snakke videre med filosof Håvard Løkke på Universitetet i Agder. Det er Philosophia, linjeforeningen for filosofistudentene på UiA, campus Kristiansand, som arrangerte og planla denne samtalen om identitet. Andre Sundbø Olsen var ordstyrer, men han slapp nesten ikke til.I psykologien brukes identitet om den del av personens selvoppfatning som oppleves som særlig sentral, ekte og typisk for vedkommende. «Å finne sin identitet» vil si å danne et selvbilde man føler man kan akseptere og leve opp til, og så etablere en livsstil som svarer til dette bildet. Usikker selvidentitet forekommer hyppig ved alvorlige personlighetsforstyrrelser. En opplevelse av helt å miste sin identitet kan forekomme ved psykoser (schizofreni) og av og til ved alvorlige hjerneskader eller -sykdommer.Identitet er noe som skaper en følelse av sammenheng mellom den vi var i går, hvordan vi kjenner oss selv i dag og hvordan vi ser for oss fremtiden. Å føle at det er en kontinuitet mellom den vi var i fortid, og en tenkt variant av oss selv i fremtiden, kjennetegner en sterk identitet. Denne sammenhengen mellom den vi var, og hvordan vi reagerer i dag, er også viktig for å forstå våre egne reaksjoner. Vi kan reagere med usikkerhet i en bestemt situasjon, men forstå vår egen usikkerhet på bakgrunn av erfaringer og selverkjennelser vi tilegnet oss på et tidligere tidspunkt i livet. Når vi forstår våre reaksjoner i lyset av vår egen fortid, blir vi ikke overrumplet eller overrasket av oss selv. Vi kjenner konteksten og den historiske bakgrunnen for våre egne reaksjonsmønstre, noe som gir nettopp denne følelsen av sammenheng og forutsigbarhet. Uten en slik følelse av sammenheng, vil man oppleve en slags fremmed følelse ovenfor seg selv, og det kan være den underliggende dynamikken i flere varianter av psykiske plager. Muligens er det også den samme følelsen man kan få i møte med alvorlig Alzheimer. Når vi ikke kan bruke hukommelsen til å veve sammen det som skjedd i stad, med den situasjonen vi befinner oss i nå, er man frarøvet kontinuiteten og til en viss grad en del av den alltid pågående identitetsdannelsen. Det er en sykdom som rammer oss i vår selvoppfattelse og identitet, og de som kjenner mennesker med alvorlig demens, opplever ofte at de ikke er den samme personen de kjente fra før. Hvordan vi forstår oss selv og våre muligheter, er også i høy grad bestemt av tidligere erfaringer og andre menneskers reaksjoner på oss. Vi lærer å kjenne oss selv gjennom andre, og derfor er identiteten i høy grad et relasjonelt fenomen. Det blir også en viktig del av tematikken i denne episoden av SinnSyn.Nå tar vi turen tilbake til Universitetet i Agder og samtalen med filosof Håvard Løkke. For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Velkommen til andre del i miniserien om identitet. Jeg snakke videre med filosof Håvard Løkke på Universitetet i Agder. Det er Philosophia, linjeforeningen for filosofistudentene på UiA, campus Kristiansand, som arrangerte og planla denne samtalen om identitet. Andre Sundbø Olsen var ordstyrer, men han slapp nesten ikke til.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Dette er første episode i en serie om identitet. Ordet Identitet kommer fra det latinske idem, som betyr «det samme», og det refererer til aspekter ved en person (eller fenomen) som antas å være mer bestandig eller uforanderlig over tid.I dagligspråket har begrepet to adskilte betydninger. I snever betydning refererer det til muligheten for å sikre entydig identifikasjon av en person. Det handler om å legitimere seg i kraft av personnummer eller annet legitimasjon som identifikator for å sikre at det refereres til riktig individ. Det er ikke denne typen identitet jeg skal snakke om i denne serien, men snarere identitet i en mye videre forstand. Sammen med en usedvanlig hyggelig filosof skal vi forsøke å dykke ned i ulike forståelser av identitet som kulturelt og psykologisk uttrykk for det som en person oppfatter seg selv som, eller av andre oppfattes som (relativt) konstant. Ordet betegner da hva en person føler tilhørighet til og ikke minst hvordan de overordnet sett forstå seg selv og sine toneangivende trekk og tilbøyeligheter.I denne serien om identitet er jeg så heldig å få snakke med filosof Håvard Løkke. Han er spesialist på antikkens filosofi og førsteamanuensis ved Universitetet i Agder. Han er en en avbalansert, klok og vennlig mann, og han har mange interessante ideer. Vi har snakket om identitet i mange timer, og disse samtalen kan du nå få med deg her på SinnSyn i en miniserie om Identitet. De fleste episodene på SinnSyn kan høres hver for seg, og rekkefølgen skal ikke spille så stor rolle, men akkurat denne serien om identitet, kan det lønne seg å høre i rekkefølge. Jeg publiserer en ny episode om identitet hver uke i månedene fremover, og hver ny episode bygger på den forrige.I første episode skal vi blant annet snakke om hvordan identitet skriver seg fra oppveksten og historiene vi skaper om oss selv i samspill med omgivelsene våre. Det er kanskje ikke så mange som bevisst går inn for å utvikle en bestemt identitet, men i ung alder er man stadig ute etter andres aksept og anerkjennesle for å etablere en følelse av hvem man er, og dermed er det alltid i relasjon til omgivelsene og andre mennesker vi utvikler fortellingen om oss selv.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Dette er første episode i en serie om identitet. Ordet Identitet kommer fra det latinske idem, som betyr «det samme», og det refererer til aspekter ved en person (eller fenomen) som antas å være mer bestandig eller uforanderlig over tid.I dagligspråket har begrepet to adskilte betydninger. I snever betydning refererer det til muligheten for å sikre entydig identifikasjon av en person. Det handler om å legitimere seg i kraft av personnummer eller annet legitimasjon som identifikator for å sikre at det refereres til riktig individ. Det er ikke denne typen identitet jeg skal snakke om i denne serien, men snarere identitet i en mye videre forstand. Sammen med en usedvanlig hyggelig filosof skal vi forsøke å dykke ned i ulike forståelser av identitet som kulturelt og psykologisk uttrykk for det som en person oppfatter seg selv som, eller av andre oppfattes som (relativt) konstant. Ordet betegner da hva en person føler tilhørighet til og ikke minst hvordan de overordnet sett forstå seg selv og sine toneangivende trekk og tilbøyeligheter.I denne serien om identitet er jeg så heldig å få snakke med filosof Håvard Løkke. Han er spesialist på antikkens filosofi og førsteamanuensis ved Universitetet i Agder. Han er en en avbalansert, klok og vennlig mann, og han har mange interessante ideer. Vi har snakket om identitet i mange timer, og disse samtalen kan du nå få med deg her på SinnSyn i en miniserie om Identitet. De fleste episodene på SinnSyn kan høres hver for seg, og rekkefølgen skal ikke spille så stor rolle, men akkurat denne serien om identitet, kan det lønne seg å høre i rekkefølge. Jeg publiserer en ny episode om identitet hver uke i månedene fremover, og hver ny episode bygger på den forrige.I første episode skal vi blant annet snakke om hvordan identitet skriver seg fra oppveksten og historiene vi skaper om oss selv i samspill med omgivelsene våre. Det er kanskje ikke så mange som bevisst går inn for å utvikle en bestemt identitet, men i ung alder er man stadig ute etter andres aksept og anerkjennesle for å etablere en følelse av hvem man er, og dermed er det alltid i relasjon til omgivelsene og andre mennesker vi utvikler fortellingen om oss selv.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Ambisjon betyr plan eller mål for noe. Man kan for eksempel ha store eller høye ambisjoner for karrieren sin, eller ha ambisjoner om å bli forfatter. En person som har ambisjoner, er ambisiøs. Det hender vi møter mennesker som brenner for noe. Det er noe vitalt og engasjerende ved denne typen mennesker. De bærer på en sterk motivasjon, og denne motivasjonen synes viktig for å leve et liv med retning og mening. Kanskje tror vi at disse menneskene er født sånn, men de fleste studier og psykologiske teorier mener at dette er noe man kan utvikle, og ikke noe man enten har eller ikke har. Akkurat som kondis er noe man kan trene opp, er motivasjon en psykologisk egenskap som kan oppøves.En ambisjon er rett og slett det man gjør når man velger å følge en bestemt retning i livet. Man søker mot noe større, ønsker å vokse, og vil gjennom erfaring, trening og standhaftighet nærme seg sine mål og ambisjoner. Uten ambisjoner er livet som et havarert skip som flyter målløst rundt på et uendelig hav. Med ambisjoner, kan man imidlertid sette en kurs for denne skuta, og vår psykologiske motor driftes vel av det som kalles motivasjon.Hva får deg til å stå opp om morgenen? Hva inspirerer deg til å leve livet? Med andre ord, hva motiverer deg? Motivasjon er altså den kraften vi har til å sette oss mål og nå dem. Det kan handle om alt fra små enkle hverdagslige ting til mer overordnede drømmer og mål for fremtiden. Alt vi gjør er motivert av noe, men hva som motiverer oss, ligger ofte utenfor vår bevissthet. Ofte vet vi ikke hva som motiverer oss, og noen ganger besitter vi en motivasjon med selvdestruktive tendenser. Å tenke litt mer på hva som egentlig motiverer oss, er helt klart under same prosjekt som jeg kaller SinnSyn. Det handler om å se på flere nyanser i det som ligger bak våre mål, ambisjoner og det som drifter eller ikke drifte livslyst. Mer innsikt i motivasjonens psykolog, kan kanskje hjelpe oss å sette en enda mer retningsgivende og vital kurs på den skuta som utgjør oss og vårt liv. Dagens episode skal altså handle om motivasjon, og jeg snakker med Daniel Osen som skriver bok om motivasjon. Daniel viste seg å være en særdeles hyggelig og interessant fyr. Han ville intervjue meg i forbindelse med sin bok om motivasjon, og da drodlet vi i vei om dette tema i en halvannen times tid. Mye har du kanskje hør før, hvis du er en fast lytter av SinnSyn, men samtidig dukker det stadig opp noen nye innspill og tanker som i alle fall var interessant for meg om måten jeg forstår min egen motivasjon og livslyst på.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Ambisjon betyr plan eller mål for noe. Man kan for eksempel ha store eller høye ambisjoner for karrieren sin, eller ha ambisjoner om å bli forfatter. En person som har ambisjoner, er ambisiøs. Det hender vi møter mennesker som brenner for noe. Det er noe vitalt og engasjerende ved denne typen mennesker. De bærer på en sterk motivasjon, og denne motivasjonen synes viktig for å leve et liv med retning og mening. Kanskje tror vi at disse menneskene er født sånn, men de fleste studier og psykologiske teorier mener at dette er noe man kan utvikle, og ikke noe man enten har eller ikke har. Akkurat som kondis er noe man kan trene opp, er motivasjon en psykologisk egenskap som kan oppøves.En ambisjon er rett og slett det man gjør når man velger å følge en bestemt retning i livet. Man søker mot noe større, ønsker å vokse, og vil gjennom erfaring, trening og standhaftighet nærme seg sine mål og ambisjoner. Uten ambisjoner er livet som et havarert skip som flyter målløst rundt på et uendelig hav. Med ambisjoner, kan man imidlertid sette en kurs for denne skuta, og vår psykologiske motor driftes vel av det som kalles motivasjon.Hva får deg til å stå opp om morgenen? Hva inspirerer deg til å leve livet? Med andre ord, hva motiverer deg? Motivasjon er altså den kraften vi har til å sette oss mål og nå dem. Det kan handle om alt fra små enkle hverdagslige ting til mer overordnede drømmer og mål for fremtiden. Alt vi gjør er motivert av noe, men hva som motiverer oss, ligger ofte utenfor vår bevissthet. Ofte vet vi ikke hva som motiverer oss, og noen ganger besitter vi en motivasjon med selvdestruktive tendenser. Å tenke litt mer på hva som egentlig motiverer oss, er helt klart under same prosjekt som jeg kaller SinnSyn. Det handler om å se på flere nyanser i det som ligger bak våre mål, ambisjoner og det som drifter eller ikke drifte livslyst. Mer innsikt i motivasjonens psykolog, kan kanskje hjelpe oss å sette en enda mer retningsgivende og vital kurs på den skuta som utgjør oss og vårt liv. Dagens episode skal altså handle om motivasjon, og jeg snakker med Daniel Osen som skriver bok om motivasjon. Daniel viste seg å være en særdeles hyggelig og interessant fyr. Han ville intervjue meg i forbindelse med sin bok om motivasjon, og da drodlet vi i vei om dette tema i en halvannen times tid. Mye har du kanskje hør før, hvis du er en fast lytter av SinnSyn, men samtidig dukker det stadig opp noen nye innspill og tanker som i alle fall var interessant for meg om måten jeg forstår min egen motivasjon og livslyst på.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Daniel Pink er forfatter med en gravende journalistisk stil. I 2009 skrev han boken: Drive: The Surprising Truth About What Motivates Us, og det er en bok jeg har hengt meg litt opp i. Pink snakker om hva som motiverer oss i arbeidslivet, og han baserer seg på en rekke studier fra MIT og andre universiteter. Man kan tenke seg at høyere lønn og bonus er en motiverende kraft for å få det beste ut av menneskers arbeidsevne, men det er i høyeste grad en sannhet med masse modifikasjoner. Lønnsforhøyelser og bonuser gir kun bedre ytelse hvis oppgaven man skal gjøre er forankret i grunnleggende, mekaniske ferdigheter. Det fungerte for problemer med et definert sett med trinn og et enkelt svar. Hvis vi skal fylle kasser med blyanter og teipe igjen boksen, kan en økonomisk gulrot fungere motiverende, men hvis oppgavene er mer kompliserte og innebærer kognitive ferdigheter, beslutningstaking, kreativitet og evnen til å reflektere dypere og lengre rundt en utfordring, vil høyere lønn resultere i lavere ytelse. Pink argumenterer for at folk ikke skal underbetales, men betales det de opplever som rimelig. Hvis du betaler folk for lite, og det resulterer i økonomiske utfordringer utenfor jobb, vil det forstyrre vedkommende også inn i arbeidet. Den viktige beskjeden til Pink er ikke hvor tariffen bør ligge for ulike jobber, men at mennesker i jobbsammenheng ofte motiveres av helt andre faktorer enn penger og bonuser. Han viser til studier som antyder at det er tre hovedfaktorer som fungerer motiverende for oss mennesker, og det er autonomi, mestring og mening.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får én eller flere av mine bøker i posten i løpet av få dager. Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, videomateraiell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Etter at jeg har jobbet meg gjennom alle kapitlene i Selvfølelsens Psykologi, går jeg videre med min neste bok, Jeg, meg selv og selvbildet. Den er også full av øvelser og tips knyttet til selvbildet. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. En annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Tespring. Linken finner du i showrotes eller på webpsykologen.no. Takk for følge og takk for støtten! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Daniel Pink er forfatter med en gravende journalistisk stil. I 2009 skrev han boken: Drive: The Surprising Truth About What Motivates Us, og det er en bok jeg har hengt meg litt opp i. Pink snakker om hva som motiverer oss i arbeidslivet, og han baserer seg på en rekke studier fra MIT og andre universiteter. Man kan tenke seg at høyere lønn og bonus er en motiverende kraft for å få det beste ut av menneskers arbeidsevne, men det er i høyeste grad en sannhet med masse modifikasjoner. Lønnsforhøyelser og bonuser gir kun bedre ytelse hvis oppgaven man skal gjøre er forankret i grunnleggende, mekaniske ferdigheter. Det fungerte for problemer med et definert sett med trinn og et enkelt svar. Hvis vi skal fylle kasser med blyanter og teipe igjen boksen, kan en økonomisk gulrot fungere motiverende, men hvis oppgavene er mer kompliserte og innebærer kognitive ferdigheter, beslutningstaking, kreativitet og evnen til å reflektere dypere og lengre rundt en utfordring, vil høyere lønn resultere i lavere ytelse. Pink argumenterer for at folk ikke skal underbetales, men betales det de opplever som rimelig. Hvis du betaler folk for lite, og det resulterer i økonomiske utfordringer utenfor jobb, vil det forstyrre vedkommende også inn i arbeidet. Den viktige beskjeden til Pink er ikke hvor tariffen bør ligge for ulike jobber, men at mennesker i jobbsammenheng ofte motiveres av helt andre faktorer enn penger og bonuser. Han viser til studier som antyder at det er tre hovedfaktorer som fungerer motiverende for oss mennesker, og det er autonomi, mestring og mening.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får én eller flere av mine bøker i posten i løpet av få dager. Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, videomateraiell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Etter at jeg har jobbet meg gjennom alle kapitlene i Selvfølelsens Psykologi, går jeg videre med min neste bok, Jeg, meg selv og selvbildet. Den er også full av øvelser og tips knyttet til selvbildet. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. En annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Tespring. Linken finner du i showrotes eller på webpsykologen.no. Takk for følge og takk for støtten! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Alterantivbransjen opererer med behandlingsmetoder som ikke får plass i offentlig helsevesen. De møter sterk motstand og skepsis fra skolemedisin, og kanskje med god grunn? Kravet til behandling er at metodene kan etterprtøves. Hvorfor vil ikke de alternative la noen gå etter dem i sømmene? ”Healing er overtro, ikke medisinsk behandling” sier lommelegen. Her får pasienten gjennomgå for sine alternative livsanskuelser. Kanskje ignorerer stivnakket naturvitenskap en viktig del av mennesket? I dag skal jeg tilbake til samtalen med Vilde og Kaja fra podcasten som heter «Alternatid». Jeg har en slags grunnholdning som tilsier at behandling som fungerer, bør etterprøves i tråd med vitenskapelige krav. Det er ikke fordi jeg opererer på en grunnleggende mistillit, eller tenker at alle i alternativbransjen er sjarlataner, men snarere fordi ting som fungerer bør bli tilgjengelig for folk flest. Og for at behandlingsmetoder skal bli tilgjengelig for folk flest, må metodene vise til en form for evidens for å bli en del av helsevesenet. Når merkverdige metoder fungerer for enkelte, og ikke for andre, kan det meget vel være slik at det er en form for placeboeffekt på spill. Da er spørsmålet om det er greit å bli kurert med krystaller, selv om krystallene i seg selv er uten effekt, men troen på at steinene vibrerer på helsebringende måter likevel kan ha en positiv helsegevinst, simpelthen fordi man tror på det. Her er jeg ikke helt sikker på hva jeg egentlig mener, men jeg er enig i at hardcore naturvitenskap av og til sjikanerer mennesker som får hjelp i det alternative miljøet på en måte som er litt umusikalsk. Denne voldsomme kritikken fra skolemedisin, når den går i strupen på healing og alternativ behandling, er kanskje teoretisk og akademisk sett godt fundert, men ofte nedlatende og litt lite hensynsfull, noe man kan finne mange eksempler på, og jeg vil ta for meg et eksempel fra lommelegen. Det skal du få høre mer om i andre segment av dagens episode. Før det skal vi ha med oss andre del av samtalen med Kaja og Vilde. Det er to jenter som driver en podcast om kropp, sinn og psyke, og de er interesserte i holistiske perspektiver på menneske, selv om ikke alle disse perspektivene er forankret på en god måte i mainstream akademia. Jeg hadde det hyggelig sammen med Kaja og Vilde, selv om vår samtale tidvis ble en slags debatt hvor vi stod litt på hver vår side i møte med forståelsen av mennesket.For å sette scenen i dagens episode, skal du få et lite utdrag fra en seanse med tarot-kort. Tarot kort er kanskje det mange tenker på i forbindelse med for eksempel alternativmessa. For dere som ikke vet hva det er, skal du få en kort innføring:Tarot betegner i dagligtalen både en spådomskunst og de kortstokker (med 78 kort) som benyttes til dette. Tradisjonen kan spores tilbake til 1300-tallet som spillkort, mens okkultismen som i dag knyttes til kortene oppstod på 1700-tallet. Det finnes ingen plausible forklaringer på hvordan man ved hjelp av tarotkort skal kunne forutsi fremtiden, og heller ingen dokumentasjon på at spådommene er mer treffsikre enn ren gjetning, men likevel er det et yndet innslag på alternative messer verden over. Jeg har selv blitt lest med tarotkort flere ganger, men først og fremst som research til boken «Psykologens journal». Spørsmålet i denne vignetten er ikke om tarotkortene forteller deg sannheten om din fremtid, men snarere om tarotkortene er rasistiske i sine spådommer. Det er tre menn på scenen og det viser seg at de som er hvite blir spådd gode jobber, suksess i kjærlighet og et langt og lykkelig liv, mens de med pigmenter i huden blir spådd til minstelønn før oppsigelse og deretter uførepensjon i kommunal bolig med lekkasje i dusjen. Er tarot-kortene, som i denne vignetten ikke bare leser fremtiden, men også bestemmer fremtiden, rasistiske? Det er er interessant spørsmål og relevant for en rekke pågående debatter i den offentlige diskursen.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får én eller flere av mine bøker i posten i løpet av få dager. Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, videomateraiell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn.En annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Tespring. Linken finner du i showrotes eller på webpsykologen.no. Takk for følge og takk for støtten! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Alterantivbransjen opererer med behandlingsmetoder som ikke får plass i offentlig helsevesen. De møter sterk motstand og skepsis fra skolemedisin, og kanskje med god grunn? Kravet til behandling er at metodene kan etterprtøves. Hvorfor vil ikke de alternative la noen gå etter dem i sømmene? ”Healing er overtro, ikke medisinsk behandling” sier lommelegen. Her får pasienten gjennomgå for sine alternative livsanskuelser. Kanskje ignorerer stivnakket naturvitenskap en viktig del av mennesket? I dag skal jeg tilbake til samtalen med Vilde og Kaja fra podcasten som heter «Alternatid». Jeg har en slags grunnholdning som tilsier at behandling som fungerer, bør etterprøves i tråd med vitenskapelige krav. Det er ikke fordi jeg opererer på en grunnleggende mistillit, eller tenker at alle i alternativbransjen er sjarlataner, men snarere fordi ting som fungerer bør bli tilgjengelig for folk flest. Og for at behandlingsmetoder skal bli tilgjengelig for folk flest, må metodene vise til en form for evidens for å bli en del av helsevesenet. Når merkverdige metoder fungerer for enkelte, og ikke for andre, kan det meget vel være slik at det er en form for placeboeffekt på spill. Da er spørsmålet om det er greit å bli kurert med krystaller, selv om krystallene i seg selv er uten effekt, men troen på at steinene vibrerer på helsebringende måter likevel kan ha en positiv helsegevinst, simpelthen fordi man tror på det. Her er jeg ikke helt sikker på hva jeg egentlig mener, men jeg er enig i at hardcore naturvitenskap av og til sjikanerer mennesker som får hjelp i det alternative miljøet på en måte som er litt umusikalsk. Denne voldsomme kritikken fra skolemedisin, når den går i strupen på healing og alternativ behandling, er kanskje teoretisk og akademisk sett godt fundert, men ofte nedlatende og litt lite hensynsfull, noe man kan finne mange eksempler på, og jeg vil ta for meg et eksempel fra lommelegen. Det skal du få høre mer om i andre segment av dagens episode. Før det skal vi ha med oss andre del av samtalen med Kaja og Vilde. Det er to jenter som driver en podcast om kropp, sinn og psyke, og de er interesserte i holistiske perspektiver på menneske, selv om ikke alle disse perspektivene er forankret på en god måte i mainstream akademia. Jeg hadde det hyggelig sammen med Kaja og Vilde, selv om vår samtale tidvis ble en slags debatt hvor vi stod litt på hver vår side i møte med forståelsen av mennesket.For å sette scenen i dagens episode, skal du få et lite utdrag fra en seanse med tarot-kort. Tarot kort er kanskje det mange tenker på i forbindelse med for eksempel alternativmessa. For dere som ikke vet hva det er, skal du få en kort innføring:Tarot betegner i dagligtalen både en spådomskunst og de kortstokker (med 78 kort) som benyttes til dette. Tradisjonen kan spores tilbake til 1300-tallet som spillkort, mens okkultismen som i dag knyttes til kortene oppstod på 1700-tallet. Det finnes ingen plausible forklaringer på hvordan man ved hjelp av tarotkort skal kunne forutsi fremtiden, og heller ingen dokumentasjon på at spådommene er mer treffsikre enn ren gjetning, men likevel er det et yndet innslag på alternative messer verden over. Jeg har selv blitt lest med tarotkort flere ganger, men først og fremst som research til boken «Psykologens journal». Spørsmålet i denne vignetten er ikke om tarotkortene forteller deg sannheten om din fremtid, men snarere om tarotkortene er rasistiske i sine spådommer. Det er tre menn på scenen og det viser seg at de som er hvite blir spådd gode jobber, suksess i kjærlighet og et langt og lykkelig liv, mens de med pigmenter i huden blir spådd til minstelønn før oppsigelse og deretter uførepensjon i kommunal bolig med lekkasje i dusjen. Er tarot-kortene, som i denne vignetten ikke bare leser fremtiden, men også bestemmer fremtiden, rasistiske? Det er er interessant spørsmål og relevant for en rekke pågående debatter i den offentlige diskursen.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får én eller flere av mine bøker i posten i løpet av få dager. Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, videomateraiell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn.En annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Tespring. Linken finner du i showrotes eller på webpsykologen.no. Takk for følge og takk for støtten! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Jeg har gjestet en podcast som heter Alternatid - Altså et ordspill på alternativ. Det er to jenter, Kaja og Vilde, som undersøker ulike temaer knyttet til kropp, sinn og sjel. Det ligger i navnet på podcasten at de ikke er fremmede for å bevege seg litt i ytterkanten av mainstream akademia. Jeg er heller ikke redd for å være litt i periferien av «the establishment», men jeg har en iboende skepsis knyttet til det alternative markedet av helbredende terapier og produkter. Jeg vil begynne dagens episode med et utdrag fra samtalen med Kaja og Vilde, og deretter skal jeg snakke litt om forholdet mellom spiritualitet og vitenskap. Jeg skal innom både Snåsamannen og Märtha Louise, men jeg skal først og fremst argumentere for at spirituelle opplevelser kanskje bør ha en litt mer stueren plass i helsevesenet, og kanskje spesielt i psykisk helsevern. For å støtte meg på akademisk psykologi i dette argumentet, vil jeg belage meg på boken til Abraham Maslow som heter Religions, Values, and Peak-Experiences. Men for å sette scenen for dagens episode, skal du få høre et slags dikt fremført av Tim Minchin hvor han går rett i strupen på dagens tematikk, altså forholdet mellom det alternative og det som gjerne kalles for skolemedisin. Hvor psykologien hører til i dette landskapet, er det mange meninger om, noe jeg kommer tilbake til i andre segment.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får én eller flere av mine bøker i posten i løpet av få dager. Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, videomateraiell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Etter at jeg har jobbet meg gjennom alle kapitlene i Selvfølelsens Psykologi, går jeg videre med min neste bok, Jeg, meg selv og selvbildet. Den er også full av øvelser og tips knyttet til selvbildet. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. En annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Tespring. Linken finner du i showrotes eller på webpsykologen.no. Takk for følge og takk for støtten! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Jeg har gjestet en podcast som heter Alternatid - Altså et ordspill på alternativ. Det er to jenter, Kaja og Vilde, som undersøker ulike temaer knyttet til kropp, sinn og sjel. Det ligger i navnet på podcasten at de ikke er fremmede for å bevege seg litt i ytterkanten av mainstream akademia. Jeg er heller ikke redd for å være litt i periferien av «the establishment», men jeg har en iboende skepsis knyttet til det alternative markedet av helbredende terapier og produkter. Jeg vil begynne dagens episode med et utdrag fra samtalen med Kaja og Vilde, og deretter skal jeg snakke litt om forholdet mellom spiritualitet og vitenskap. Jeg skal innom både Snåsamannen og Märtha Louise, men jeg skal først og fremst argumentere for at spirituelle opplevelser kanskje bør ha en litt mer stueren plass i helsevesenet, og kanskje spesielt i psykisk helsevern. For å støtte meg på akademisk psykologi i dette argumentet, vil jeg belage meg på boken til Abraham Maslow som heter Religions, Values, and Peak-Experiences. Men for å sette scenen for dagens episode, skal du få høre et slags dikt fremført av Tim Minchin hvor han går rett i strupen på dagens tematikk, altså forholdet mellom det alternative og det som gjerne kalles for skolemedisin. Hvor psykologien hører til i dette landskapet, er det mange meninger om, noe jeg kommer tilbake til i andre segment.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får én eller flere av mine bøker i posten i løpet av få dager. Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, videomateraiell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Etter at jeg har jobbet meg gjennom alle kapitlene i Selvfølelsens Psykologi, går jeg videre med min neste bok, Jeg, meg selv og selvbildet. Den er også full av øvelser og tips knyttet til selvbildet. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. En annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Tespring. Linken finner du i showrotes eller på webpsykologen.no. Takk for følge og takk for støtten! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I denne episoden snakker jeg med en student som lager en dokumentar om ensomhet. Det er flere rapporter som antyder at studenter sliter med å etablere seg i et sosialt miljø under pandemi-restriksjoner på ulike universiteter. Hvor skadelig er det egentlig å føle seg ensom? Er det mer skadelig for unge mennesker? Kan vi se for oss at ungdommen som ble rammet av pandemi midt i sin dannelsesprosess får varige mén? Dette ansporer meg til å lage enda en episode om ensomhet. Jeg tror ikke at du automatisk blir skadelidende av ensomhet, men jeg er ganske sikker på at ensomhet er alvorlig psykisk-kreftfremkallende. Altså, mange ting er kreftfremkallende, men det betyr ikke at du får kreft selv om du utsettes for disse påvirkningene. På samme måte er det nok med ensomhet. Det er en driver i et sykdomsbilde, og på lang sikt kan det kulminere i ulike plager i samspill med andre faktorer. Som innledning til dagens episode skal jeg presentere deg for noen studier som dokumenterer hvor skadelig det egentlig er å være ensom. Kanskje er det farligere enn vi tror, og når pandemien i 2020 og 2021 har isolert oss ytterligere, vil man nok forvente en økning av helseplager knyttet til ensomhet.Dog er det slik at vår kultur allerede er beheftet med en rekke faktorer som ikke styrker samholdet mellom folk, men snarere setter dem opp mot hverandre. Vi har også satt individualisme og frihet i høysetet en lang stund, noe som kanskje også medvirker til en følelse av ensomhet og utenforskap. I dagens episode begynner jeg altså med en oppsummering av boka til lege og forfatter, Vivek Murthy. Han har skrevet en bok som heter «Together» og den samler opp mye av forskningen knyttet til våre sosiale behov, og ikke minst hvor skadelig det er å mangle sosiale arenaer. Deretter snakker jeg med Hedda Gundersen Gullikstad som lager en dokumentar om studentenes kår under pandemien, og da med spesielt fokus på konsekvensene av mangel på sosialisering.En studie fra USA rapporterer at 22 % av den voksne befolkningen er sosialt isolerte og føler seg ensomme, enten ofte eller alltid. Dette er også status over hele verden. En fjerdedel av innbyggerne i Australia føler seg ensomme, mens i Japan kvalifiserer over en million mennesker for betegnelsen «hikikomoria», som altså betyr å være sosialt utenfor. Men hva er egentlig ensomhet?I forskningen deler man opp ensomhet i tre kategorier. Det er intim ensomhet som handler om å lengte etter en partner og en fortrolig person du kan etablere et nært bånd til. Sosial ensomhet er mangelen på gode sosiale forbindelser, mens den kollektive ensomheten handler om å høre til i et fellesskap av likesinnede mennesker. Vi trenger alle disse tre typene av mellommenneskelig kontakt for å trives, men mange har store mangler som påvirker både den fysiske og den psykiske helsa.Vivek Murthy er lege og han har skrevet boken «Together». Han forteller om pasienten, James, som kom til hans kontor med høyt blodtrykk og symptomer på diabetes. I en samtale om symptomene legger James til at han hadde vunnet i lotto, noe som hadde ødelagt livet hans. Man tenker som regel at en lottogevinst ikke er noe som ødelegger livet, kanskje snarere tvert imot, men James hadde en ganske rystende historie. Tidligere hadde James vært baker. Han jobbet i et godt team som høstet mye anerkjennesle for sine bakverk. Han hadde ikke kjæreste, men han hadde en viktig plass i kollegiet på jobb. Da James vant millioner av dollar i lotto, bestemte han seg for å droppe jobben på kjøkenet og flytte til et fasjonabelt strøk ved kysten. Han hadde utsikt til havet og stranda 50 meter nedenfor huset. På papiret levde han ut sin drøm, men i realiteten endte han opp i et mareritt. Uten kolleger og engasjementet han hadde investert i bakeriet, befant han seg ganske ensom i et strøk omgitt av styrtrike naboer som levde sine privat liv. Han ble mer og mer isolert, la på seg mange kilo og utviklet en livsstil som endte opp i diabetes og høyt blodtrykk.Poenget til Vivek Murthy er ganske åpenbart, og ikke minst viktig: Ensomhet er en alvorlig tilstand. Under medisinstudiet utviklet Murthy en stor interesse for folkehelse. Han ville engasjere seg i de helseproblemene som var mest omseggripende i dagens samfunn. Det er overvekt, rusmisbruk og mental helse, men under mange av disse utfordringene ligger ensomheten som en avgjørende driver. Forholdet mellom ensomhet og helse er etterhvert ganske tydelig, og i senere tid har forskningen gitt oss stadig større forståelse. Psykolog Julianne Holt-Lunstad har forsket på de positive elementene ved relasjoner, og spørsmålet som driver hennes studier er rett og slett: Kan relasjoner og sosialisering redusere for tidlig død?Holt-Lunstad brukte et helt år på å analysere 140 studier som kunne kaste lys over problemstillingen. Resultatet kunne ikke vært mer tydelig: De som har sterke og gode relasjoner har mer enn 50 % mindre sjanse for å dø tidlig enn de som har færre og svakere mellommenneskelige bånd. For å sette dette i perspektiv, er svake relasjoner omtrent like helseskadelig som å røyke 15 sigaretter om dagen. I tillegg er det blant de mest sentrale årsakene til overvekt og rusmisbruk.I ettertid har det kommet en rekke studier som peker på en sammenheng mellom ensomhet og flere andre helseplager som demens, hjerteinfarkt og de fleste psykiske plager. Ensomhet er med andre ord ikke bare ubehagelig, men også en avgjørende faktor for alvorlige helseplager. Vi er i utgangspunktet sosiale vesner, og vi trenger kontakt med andre. Ensomhet kan ligne litt på sult og tørste, men det er en vesentlig forskjell. Når vi er sultne og tørste, oppsøker vi mat og drikke, men når vi er ensomme, tenderer vi til å trekke oss mer unna og unngå andre folk. Ensomhet er på linje med andre behov et signal om at noe er galt, og når vi kjenner på ensomhet, aktiveres våre frykt-responser, stresshormoner kobler seg på, og vi reagerer med tilbaketrekning på det vi opplever som en fare, altså ensomheten. Denne responsen er som en slags evolusjonær hangover som ikke tjener oss på en god måte.I denne episoden skal jeg utforske ensomhetens konsekvenser i samtale med Hedda Gundersen Gullikstad, og vi ser blant annet på hvordan unge mennesker takler studietiden med pandemi og isolasjon. Men selv om vi har en pandemi, har ensomheten eksistert som en stille pandemi også før Covid-19 rammet oss. Blant annet er mobiltelefonen en faktor som sannsynligvis har forsterket nivå av ensomhet i kulturen på dramatisk vis, kanskje mer enn Korona-viruset. En studie blant to grupper på 50 barn kan illustrere dette poenget ytterligere. Den ene gruppen ble plassert på en leirskole med fokus på friluftsliv hvor de var ute, sov i telt og all form for teknologi var forbudt. Den andre gruppen var igjen på skolen under normale forhold. De var på iPad, datamaskiner og hadde tilgang til smarttelefonene sine. På slutten av uka ble begge gruppene testet i evnen til å utlede den emosjonelle tilstanden til mennesker de så på video og bilder. Her viser det seg at gruppen som hadde vært en uke uten digitale enheter var langt bedre i sine vurderinger av andres følelser. Etter bare en ukes tid uten telefoner og andre duppedingser, var barna på friluftscampen altså målbart bedre enn sine jevnaldrende på egenskaper knyttet til empati og emosjonell intelligens. Forskerne har diskutert disse funnene i lang tid, og hovedhypotesen er rett og slett at barna på leirskole samhandlet med hverandre, så hverandre og lekte på en annen måte uten digitale forstyrrelser, og at nettopp det gjør regnskap for den forskjellen de registrerte etter bare én uke. Slike ting er både fascinerende og oppsiktsvekkende spør du meg. Nå skal du få være med til samtalen jeg hadde med Hedda om studentens vilkår under begrensninger på sosial omgang. Det er virkelig ikke lett å etablere seg på et nytt sted, bli kjent med nye mennesker, når man stort sett møtes via zoom og teams. I tillegg tror jeg at mobiltelefonen, uavhengig av pandemien, er en vesentlig kilde til både angst, stress og ensomhet.Takk for at du hører på SinnSyn. Ensomhet er en tematikk jeg har snakket om ved flere tidligere anledninger her på SinnSyn. Vil du høre mer om ensomhetens psykologi, kan du sjekke ut episode episoden som heter «Kunsten å takle ensomhet» samt episode 224 som rett og slett heter «Ensomhet» samt episode 226 som har fått navnet «Ensomhet, diagnoser og selvmord». Innledningsvis lente jeg meg på boka til dr. Vivek Murthy som altså er en ledende ekspert på ensomhetens konsekvenser. Jeg vil også avslutte med et innspill fra Murthy hvor han i løpet av halvannet minutt gir sine beste tips til de som opplever en tiltagende ensomhet under pandemien.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I denne episoden snakker jeg med en student som lager en dokumentar om ensomhet. Det er flere rapporter som antyder at studenter sliter med å etablere seg i et sosialt miljø under pandemi-restriksjoner på ulike universiteter. Hvor skadelig er det egentlig å føle seg ensom? Er det mer skadelig for unge mennesker? Kan vi se for oss at ungdommen som ble rammet av pandemi midt i sin dannelsesprosess får varige mén? Dette ansporer meg til å lage enda en episode om ensomhet. Jeg tror ikke at du automatisk blir skadelidende av ensomhet, men jeg er ganske sikker på at ensomhet er alvorlig psykisk-kreftfremkallende. Altså, mange ting er kreftfremkallende, men det betyr ikke at du får kreft selv om du utsettes for disse påvirkningene. På samme måte er det nok med ensomhet. Det er en driver i et sykdomsbilde, og på lang sikt kan det kulminere i ulike plager i samspill med andre faktorer. Som innledning til dagens episode skal jeg presentere deg for noen studier som dokumenterer hvor skadelig det egentlig er å være ensom. Kanskje er det farligere enn vi tror, og når pandemien i 2020 og 2021 har isolert oss ytterligere, vil man nok forvente en økning av helseplager knyttet til ensomhet.Dog er det slik at vår kultur allerede er beheftet med en rekke faktorer som ikke styrker samholdet mellom folk, men snarere setter dem opp mot hverandre. Vi har også satt individualisme og frihet i høysetet en lang stund, noe som kanskje også medvirker til en følelse av ensomhet og utenforskap. I dagens episode begynner jeg altså med en oppsummering av boka til lege og forfatter, Vivek Murthy. Han har skrevet en bok som heter «Together» og den samler opp mye av forskningen knyttet til våre sosiale behov, og ikke minst hvor skadelig det er å mangle sosiale arenaer. Deretter snakker jeg med Hedda Gundersen Gullikstad som lager en dokumentar om studentenes kår under pandemien, og da med spesielt fokus på konsekvensene av mangel på sosialisering.En studie fra USA rapporterer at 22 % av den voksne befolkningen er sosialt isolerte og føler seg ensomme, enten ofte eller alltid. Dette er også status over hele verden. En fjerdedel av innbyggerne i Australia føler seg ensomme, mens i Japan kvalifiserer over en million mennesker for betegnelsen «hikikomoria», som altså betyr å være sosialt utenfor. Men hva er egentlig ensomhet?I forskningen deler man opp ensomhet i tre kategorier. Det er intim ensomhet som handler om å lengte etter en partner og en fortrolig person du kan etablere et nært bånd til. Sosial ensomhet er mangelen på gode sosiale forbindelser, mens den kollektive ensomheten handler om å høre til i et fellesskap av likesinnede mennesker. Vi trenger alle disse tre typene av mellommenneskelig kontakt for å trives, men mange har store mangler som påvirker både den fysiske og den psykiske helsa.Vivek Murthy er lege og han har skrevet boken «Together». Han forteller om pasienten, James, som kom til hans kontor med høyt blodtrykk og symptomer på diabetes. I en samtale om symptomene legger James til at han hadde vunnet i lotto, noe som hadde ødelagt livet hans. Man tenker som regel at en lottogevinst ikke er noe som ødelegger livet, kanskje snarere tvert imot, men James hadde en ganske rystende historie. Tidligere hadde James vært baker. Han jobbet i et godt team som høstet mye anerkjennesle for sine bakverk. Han hadde ikke kjæreste, men han hadde en viktig plass i kollegiet på jobb. Da James vant millioner av dollar i lotto, bestemte han seg for å droppe jobben på kjøkenet og flytte til et fasjonabelt strøk ved kysten. Han hadde utsikt til havet og stranda 50 meter nedenfor huset. På papiret levde han ut sin drøm, men i realiteten endte han opp i et mareritt. Uten kolleger og engasjementet han hadde investert i bakeriet, befant han seg ganske ensom i et strøk omgitt av styrtrike naboer som levde sine privat liv. Han ble mer og mer isolert, la på seg mange kilo og utviklet en livsstil som endte opp i diabetes og høyt blodtrykk.Poenget til Vivek Murthy er ganske åpenbart, og ikke minst viktig: Ensomhet er en alvorlig tilstand. Under medisinstudiet utviklet Murthy en stor interesse for folkehelse. Han ville engasjere seg i de helseproblemene som var mest omseggripende i dagens samfunn. Det er overvekt, rusmisbruk og mental helse, men under mange av disse utfordringene ligger ensomheten som en avgjørende driver. Forholdet mellom ensomhet og helse er etterhvert ganske tydelig, og i senere tid har forskningen gitt oss stadig større forståelse. Psykolog Julianne Holt-Lunstad har forsket på de positive elementene ved relasjoner, og spørsmålet som driver hennes studier er rett og slett: Kan relasjoner og sosialisering redusere for tidlig død?Holt-Lunstad brukte et helt år på å analysere 140 studier som kunne kaste lys over problemstillingen. Resultatet kunne ikke vært mer tydelig: De som har sterke og gode relasjoner har mer enn 50 % mindre sjanse for å dø tidlig enn de som har færre og svakere mellommenneskelige bånd. For å sette dette i perspektiv, er svake relasjoner omtrent like helseskadelig som å røyke 15 sigaretter om dagen. I tillegg er det blant de mest sentrale årsakene til overvekt og rusmisbruk.I ettertid har det kommet en rekke studier som peker på en sammenheng mellom ensomhet og flere andre helseplager som demens, hjerteinfarkt og de fleste psykiske plager. Ensomhet er med andre ord ikke bare ubehagelig, men også en avgjørende faktor for alvorlige helseplager. Vi er i utgangspunktet sosiale vesner, og vi trenger kontakt med andre. Ensomhet kan ligne litt på sult og tørste, men det er en vesentlig forskjell. Når vi er sultne og tørste, oppsøker vi mat og drikke, men når vi er ensomme, tenderer vi til å trekke oss mer unna og unngå andre folk. Ensomhet er på linje med andre behov et signal om at noe er galt, og når vi kjenner på ensomhet, aktiveres våre frykt-responser, stresshormoner kobler seg på, og vi reagerer med tilbaketrekning på det vi opplever som en fare, altså ensomheten. Denne responsen er som en slags evolusjonær hangover som ikke tjener oss på en god måte.I denne episoden skal jeg utforske ensomhetens konsekvenser i samtale med Hedda Gundersen Gullikstad, og vi ser blant annet på hvordan unge mennesker takler studietiden med pandemi og isolasjon. Men selv om vi har en pandemi, har ensomheten eksistert som en stille pandemi også før Covid-19 rammet oss. Blant annet er mobiltelefonen en faktor som sannsynligvis har forsterket nivå av ensomhet i kulturen på dramatisk vis, kanskje mer enn Korona-viruset. En studie blant to grupper på 50 barn kan illustrere dette poenget ytterligere. Den ene gruppen ble plassert på en leirskole med fokus på friluftsliv hvor de var ute, sov i telt og all form for teknologi var forbudt. Den andre gruppen var igjen på skolen under normale forhold. De var på iPad, datamaskiner og hadde tilgang til smarttelefonene sine. På slutten av uka ble begge gruppene testet i evnen til å utlede den emosjonelle tilstanden til mennesker de så på video og bilder. Her viser det seg at gruppen som hadde vært en uke uten digitale enheter var langt bedre i sine vurderinger av andres følelser. Etter bare en ukes tid uten telefoner og andre duppedingser, var barna på friluftscampen altså målbart bedre enn sine jevnaldrende på egenskaper knyttet til empati og emosjonell intelligens. Forskerne har diskutert disse funnene i lang tid, og hovedhypotesen er rett og slett at barna på leirskole samhandlet med hverandre, så hverandre og lekte på en annen måte uten digitale forstyrrelser, og at nettopp det gjør regnskap for den forskjellen de registrerte etter bare én uke. Slike ting er både fascinerende og oppsiktsvekkende spør du meg. Nå skal du få være med til samtalen jeg hadde med Hedda om studentens vilkår under begrensninger på sosial omgang. Det er virkelig ikke lett å etablere seg på et nytt sted, bli kjent med nye mennesker, når man stort sett møtes via zoom og teams. I tillegg tror jeg at mobiltelefonen, uavhengig av pandemien, er en vesentlig kilde til både angst, stress og ensomhet.Takk for at du hører på SinnSyn. Ensomhet er en tematikk jeg har snakket om ved flere tidligere anledninger her på SinnSyn. Vil du høre mer om ensomhetens psykologi, kan du sjekke ut episode episoden som heter «Kunsten å takle ensomhet» samt episode 224 som rett og slett heter «Ensomhet» samt episode 226 som har fått navnet «Ensomhet, diagnoser og selvmord». Innledningsvis lente jeg meg på boka til dr. Vivek Murthy som altså er en ledende ekspert på ensomhetens konsekvenser. Jeg vil også avslutte med et innspill fra Murthy hvor han i løpet av halvannet minutt gir sine beste tips til de som opplever en tiltagende ensomhet under pandemien.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Jeg får en del henvendelser fra dere som hører på SinnSyn eller leser på WebPsykologen. Det setter jeg stor pris på. Noen ganger klarer jeg å svare, mens andre ganger glipper det. Dere som henvender dere, kan i alle fall være sikker på at jeg leser alt som kommer min vei, men jeg har dessverre ikke kapasitet til å svare på alt. Veldig hyggelig at mange sender gode ord og uttrykker takknemlighet for ting de har lært via SinnSyn, og slike tilbakemeldinger setter jeg enormt stor pris på. Det er nettopp det som gjør at hele prosjektet virker meningsfullt. Noen er også sinte og mener at jeg tråkker over streken både her og der, og den typen tilbakemeldinger setter jeg også pris på. Jeg gjør mine egne vurderinger av disse tilbakemeldingene: Noen ganger har innsender rett, og jeg bør skjerpe meg litt, mens andre ganger er jeg uenig, og da har jeg vel en tendens til å fortsette i samme spor som før. Uansett vil jeg si takk til alle dere som gidder å skrive til meg, og beklager til alle dere som ikke får svar.Dagens episode er imidlertid basert på en mail fra en av dere som hører på. Pernille Hesselberg-Meyer skriver følgende i juni 2020:«Hei, Sondre! Jeg skriver til deg fordi jeg har lyst til å starte opp en form for biblioterapi, og har fått med meg at du driver mye med det. Da har du kanskje noen erfaringer jeg kan nyte godt av. Jeg er både sosionom og bibliotekar, men jobber ikke innen noen av disse områdene nå. Jeg har lest masse, både fag- og skjønnlitteratur, og lyttet på diverse podkaster, ikke minst din, som jeg synes er veldig bra og interessant. Og for en «spinnoff»!! Du henviser til det ene og det andre, og man kan jo rote seg langt inn i skauen på tur i dine fotspor – TAKK!! Jeg har etter hvert også en god del egenerfaring i forhold til å jobbe med selvfølelse, selvverd, opplevelse av mestring og relasjoner osv. Holder også på med litt mindfulness og tilstedeværelse i øyeblikket, og har vært innom kognitive og metakognitive teknikker og mye annet. I og med at jeg ikke er ansatt innen helse- og sosial for øyeblikket, vil jeg nå prøve å lage et opplegg jeg kanskje kan selge inn til kommunen eller andre steder. Tenker meg at det skal være et frivillig tilbud for et lite utvalg, gjerne rekruttert fra Psykiatri-teamet eller lignende. Tenkte å starte i det små, uten å ta betalt. Får jeg det til, kan jeg forhåpentligvis selge det inn etter hvert. Jeg er på litt usikker grunn, og tenkte det var lurt å lytte til en med erfaring, og jeg vet ikke om andre enn deg for øyeblikket. Dessuten har jeg sansen for din tilnærmingsmåte, og jeg vil gjerne lære litt av deg. Håper du har tid til å enten svare meg på mail, eller eventuelt at vi tar en prat på telefon.»Dette var en hyggelig mail, og det er fra en person som ønsker å etablere en form for biblioterapi, noe jeg har sansen for. Biblioterapi er en metode eller praksis som jeg selv setter stor pris på, og når jeg selv føler at det gir meg mye i eget liv, har jeg et håp om at det kanskje kan ha en positiv innvirkning på andre. Derfor ønsket jeg å snakke med Pernille om biblioterapi. Vi avtalte et nettmøte, og i siste del av dagens episode kan du hører deler av det vi snakket om. Jeg spiller det av her på podcasten, fordi jeg regner biblioterapi som et metaspill. Forholdet mellom livsprosjekter som bare driver livet vårt fremover uten å tilføre noe annet enn materielle goder, og livsprosjekter som skaper dybde og mening, er noe jeg har snakket om i mange episoder her på SinnSyn. Jeg mener at alle må ha en type praksis som tilfører livet mening, samtidig som jeg opplever at vi lever i et samfunn som først og fremst tilbyr det jeg kaller objektspill, altså livsprosjekter som for eksempel handler om å tjeneste mest mulig penger for å kjøre seg flest mulig ting, eller andre livssoill basert på likes på facebook, sosial kapitial, status og andre ting som setter oss i et konkurrerende forhold til omgivelsen våre, i motsetning til et samarbeid hvor vi søker mot mening og ikke egen vinning. Jeg har argumenter i timesvis for verdien av såkalte metaspill, men hva er det jeg mener? Det har jeg også prøvd å forklare, spesielt i min første bok, Selvfølelsens Psykologi - Bedre Selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Her skriver jeg et langt kapital om meningsfulle livsspill kontra livsspill som kun tilfører en livsmotivasjon basert på å skaffe seg noe mer for å føle seg bedre. Jeg kunne sagt mye mer om det her og nå, men vil heller henvise til tidligere episoder. Mitt mest iherdige forsøk på å forklare den subtile, men viktige, forskjell på objektspill og metaspill, finner du imidlertid i Selvfølelsens Psykologi. Den kan du få kjøpt på WebPsykologens bokhandel, eller du kan høre den som lydbok, lest av meg, på min Patreon konto. Ved å skaffe deg et abonnement på www.patron.com/sinnsyn kan du støtte podcasten med et lite beløp i måneden, og som takk for din støtte får du tilgang på masse ekstramateriale fra SinnSyn, og da blant annet lydbokversjonen av bøkene mine. Takk til alle dere som allerede støtter meg på Patreon, og tusen takk til dere som har tenkt til å gjøre det. Da var reklamen unnagjort.Som opptrapping til dagens samtale med Pernille, skal jeg utfordre deg i en øvelse som avslutter kapittelet om objektspill og metaspill i Selvfølelsens psykologi. Denne boka er full av øvelser hvor jeg forsøker å gi tips til hvordan psykologisk og filosofisk teori kan implementerer i hverdagslivet. Denne øvelsen handler om å etablere en arena for metaspill i ditt liv, og spørsmålet hvordan du kan gjøre det. Det kan hende du kan ha nytte av å tenke litt på dette, og samtalen som følger i kjølvannet av «selvhjepsøvelsen» fra Selvfølelsens Psykologi, kan kanskje være et godt eksempel på hvordan man kan etablere en meningsfull arena for mentalt vedlikehold og psykologisk nysgjerrighet i eget liv. Øvelse: Finn ditt metaspillRobert Bly, Thomas Moore, Per Fugelli, Ken Wilber, Jon Kabat-Zinn og Joseph Campbell føyer seg inn i rekken av «kloke hoder» som mener at vi må møte vårt indre liv med bevissthet og mot for å leve fullt og helt. Dersom vi ikke går inn i oss selv, kommer vi til å leve i frykt for å bli dratt inn i «mørket» uten å være forberedt. I oversatt betydning handler dette om lav selvfølelse. Man kan ikke være trygg på seg selv dersom man går rundt med en diffus frykt for det som skjuler seg under overflaten. I denne øvelsen vil jeg at du skal tenke gjennom ditt eget liv. Hvordan kan du møte ubehag med mindre unnvikelse og mer bevissthet? Hva kan du gjøre for å komme i kontakt med dybden i din egen «sjel»? Er det en sang, en type musikk, en bok, en litterær sjanger, et tema, et sted, en reise eller et annet menneske som kan fungere som din «åpning» til dypere nivåer i deg selv? Tenk gjennom dette, og skriv ned minst tre forslag på skrivebrettet. Neste utfordring er å teste det ut over litt tid.Ett av mine forslag til metaspill, er altså det jeg kaller for biblioterapi, og jeg mistenker at det er et konsept som flere kan dra nytte av, og eventuelt starte selv. Jeg har kalt dagens episode for «Biblioterapi tutorial» fordi jeg har snakket med Pernille som ønsket tips til å starte en biblioterapigruppe selv. Jeg er overbevist om at det finnes mye psykisk helse i å lese bøker, se en sak fra flere sider og sette seg inn i nye perspektiver og ideer. Denne antakelsen ligger sentralt i den gruppen jeg altså kaller for biblioterapi. Ukentlig møtes jeg med 10-15 mennesker og drøfter en bestemt artikkel vi har lest i løpet av uken. Denne gruppen jobber altså rundt et avtalt tema som ligger innenfor psykisk helse og selvutvikling, og vi jobber sammen om å skape en dypere forståelse av oss selv og ulike problemer og utfordringer man støter på i hverdagen. Her jobbe man indirekte med seg selv, men det er kanskje først og fremst våre kognitive evner som utvikles og stimuleres. Det handler mye om «a-ha-opplevelser» og innsikt som betinger at vi evner å tenke litt bredere, mer fleksibelt og dernest evner å sjonglere flere perspektiver i møte med oss selv om våre omgivelser. Denne evnen er sentral for et stabilt og godt liv, og for mange er utviklingen av slike evner en spennende reise i tanker og ideer. Man kan drive biblioterapi på mange måter, og tradisjonelt sett har det fungert mer eller mindre som en organisert lesesirkel ved et bibliotek. Det er mye psykisk helse i skjønnlitteratur, kanskje mer der enn noe annet sted, men i praksis holder jeg meg til kortere tekster og eventuelt podcastepisoder. Det viktigste er at deltakerne har en viss idé om den tematikken vi har til hensikt å utforske, og kanskje har gjort seg noen tanker på forhånd.Med tre barn har jeg også noen personlige utfordringer når det gjelder å lese bøker. Jeg tilstreber å lese så langt jeg kan, men andre forpliktelser er i ferd med å få overtaket. Derfor har mye av min lesning blitt erstattet med lydbok og podcast, noe som har en del fordeler og noen desiderte ulemper.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får én eller flere av mine bøker i posten i løpet av få dager. Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, videomateraiell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Etter at jeg har jobbet meg gjennom alle kapitlene i Selvfølelsens Psykologi, går jeg videre med min neste bok, Jeg, meg selv og selvbildet. Den er også full av øvelser og tips knyttet til selvbildet. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn.En annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Tespring. Linken finner du i shownotes eller på webpsykologen.no. Takk for følge og takk for støtten! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Jeg får en del henvendelser fra dere som hører på SinnSyn eller leser på WebPsykologen. Det setter jeg stor pris på. Noen ganger klarer jeg å svare, mens andre ganger glipper det. Dere som henvender dere, kan i alle fall være sikker på at jeg leser alt som kommer min vei, men jeg har dessverre ikke kapasitet til å svare på alt. Veldig hyggelig at mange sender gode ord og uttrykker takknemlighet for ting de har lært via SinnSyn, og slike tilbakemeldinger setter jeg enormt stor pris på. Det er nettopp det som gjør at hele prosjektet virker meningsfullt. Noen er også sinte og mener at jeg tråkker over streken både her og der, og den typen tilbakemeldinger setter jeg også pris på. Jeg gjør mine egne vurderinger av disse tilbakemeldingene: Noen ganger har innsender rett, og jeg bør skjerpe meg litt, mens andre ganger er jeg uenig, og da har jeg vel en tendens til å fortsette i samme spor som før. Uansett vil jeg si takk til alle dere som gidder å skrive til meg, og beklager til alle dere som ikke får svar.Dagens episode er imidlertid basert på en mail fra en av dere som hører på. Pernille Hesselberg-Meyer skriver følgende i juni 2020:«Hei, Sondre! Jeg skriver til deg fordi jeg har lyst til å starte opp en form for biblioterapi, og har fått med meg at du driver mye med det. Da har du kanskje noen erfaringer jeg kan nyte godt av. Jeg er både sosionom og bibliotekar, men jobber ikke innen noen av disse områdene nå. Jeg har lest masse, både fag- og skjønnlitteratur, og lyttet på diverse podkaster, ikke minst din, som jeg synes er veldig bra og interessant. Og for en «spinnoff»!! Du henviser til det ene og det andre, og man kan jo rote seg langt inn i skauen på tur i dine fotspor – TAKK!! Jeg har etter hvert også en god del egenerfaring i forhold til å jobbe med selvfølelse, selvverd, opplevelse av mestring og relasjoner osv. Holder også på med litt mindfulness og tilstedeværelse i øyeblikket, og har vært innom kognitive og metakognitive teknikker og mye annet. I og med at jeg ikke er ansatt innen helse- og sosial for øyeblikket, vil jeg nå prøve å lage et opplegg jeg kanskje kan selge inn til kommunen eller andre steder. Tenker meg at det skal være et frivillig tilbud for et lite utvalg, gjerne rekruttert fra Psykiatri-teamet eller lignende. Tenkte å starte i det små, uten å ta betalt. Får jeg det til, kan jeg forhåpentligvis selge det inn etter hvert. Jeg er på litt usikker grunn, og tenkte det var lurt å lytte til en med erfaring, og jeg vet ikke om andre enn deg for øyeblikket. Dessuten har jeg sansen for din tilnærmingsmåte, og jeg vil gjerne lære litt av deg. Håper du har tid til å enten svare meg på mail, eller eventuelt at vi tar en prat på telefon.»Dette var en hyggelig mail, og det er fra en person som ønsker å etablere en form for biblioterapi, noe jeg har sansen for. Biblioterapi er en metode eller praksis som jeg selv setter stor pris på, og når jeg selv føler at det gir meg mye i eget liv, har jeg et håp om at det kanskje kan ha en positiv innvirkning på andre. Derfor ønsket jeg å snakke med Pernille om biblioterapi. Vi avtalte et nettmøte, og i siste del av dagens episode kan du hører deler av det vi snakket om. Jeg spiller det av her på podcasten, fordi jeg regner biblioterapi som et metaspill. Forholdet mellom livsprosjekter som bare driver livet vårt fremover uten å tilføre noe annet enn materielle goder, og livsprosjekter som skaper dybde og mening, er noe jeg har snakket om i mange episoder her på SinnSyn. Jeg mener at alle må ha en type praksis som tilfører livet mening, samtidig som jeg opplever at vi lever i et samfunn som først og fremst tilbyr det jeg kaller objektspill, altså livsprosjekter som for eksempel handler om å tjeneste mest mulig penger for å kjøre seg flest mulig ting, eller andre livssoill basert på likes på facebook, sosial kapitial, status og andre ting som setter oss i et konkurrerende forhold til omgivelsen våre, i motsetning til et samarbeid hvor vi søker mot mening og ikke egen vinning. Jeg har argumenter i timesvis for verdien av såkalte metaspill, men hva er det jeg mener? Det har jeg også prøvd å forklare, spesielt i min første bok, Selvfølelsens Psykologi - Bedre Selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Her skriver jeg et langt kapital om meningsfulle livsspill kontra livsspill som kun tilfører en livsmotivasjon basert på å skaffe seg noe mer for å føle seg bedre. Jeg kunne sagt mye mer om det her og nå, men vil heller henvise til tidligere episoder. Mitt mest iherdige forsøk på å forklare den subtile, men viktige, forskjell på objektspill og metaspill, finner du imidlertid i Selvfølelsens Psykologi. Den kan du få kjøpt på WebPsykologens bokhandel, eller du kan høre den som lydbok, lest av meg, på min Patreon konto. Ved å skaffe deg et abonnement på www.patron.com/sinnsyn kan du støtte podcasten med et lite beløp i måneden, og som takk for din støtte får du tilgang på masse ekstramateriale fra SinnSyn, og da blant annet lydbokversjonen av bøkene mine. Takk til alle dere som allerede støtter meg på Patreon, og tusen takk til dere som har tenkt til å gjøre det. Da var reklamen unnagjort.Som opptrapping til dagens samtale med Pernille, skal jeg utfordre deg i en øvelse som avslutter kapittelet om objektspill og metaspill i Selvfølelsens psykologi. Denne boka er full av øvelser hvor jeg forsøker å gi tips til hvordan psykologisk og filosofisk teori kan implementerer i hverdagslivet. Denne øvelsen handler om å etablere en arena for metaspill i ditt liv, og spørsmålet hvordan du kan gjøre det. Det kan hende du kan ha nytte av å tenke litt på dette, og samtalen som følger i kjølvannet av «selvhjepsøvelsen» fra Selvfølelsens Psykologi, kan kanskje være et godt eksempel på hvordan man kan etablere en meningsfull arena for mentalt vedlikehold og psykologisk nysgjerrighet i eget liv. Øvelse: Finn ditt metaspillRobert Bly, Thomas Moore, Per Fugelli, Ken Wilber, Jon Kabat-Zinn og Joseph Campbell føyer seg inn i rekken av «kloke hoder» som mener at vi må møte vårt indre liv med bevissthet og mot for å leve fullt og helt. Dersom vi ikke går inn i oss selv, kommer vi til å leve i frykt for å bli dratt inn i «mørket» uten å være forberedt. I oversatt betydning handler dette om lav selvfølelse. Man kan ikke være trygg på seg selv dersom man går rundt med en diffus frykt for det som skjuler seg under overflaten. I denne øvelsen vil jeg at du skal tenke gjennom ditt eget liv. Hvordan kan du møte ubehag med mindre unnvikelse og mer bevissthet? Hva kan du gjøre for å komme i kontakt med dybden i din egen «sjel»? Er det en sang, en type musikk, en bok, en litterær sjanger, et tema, et sted, en reise eller et annet menneske som kan fungere som din «åpning» til dypere nivåer i deg selv? Tenk gjennom dette, og skriv ned minst tre forslag på skrivebrettet. Neste utfordring er å teste det ut over litt tid.Ett av mine forslag til metaspill, er altså det jeg kaller for biblioterapi, og jeg mistenker at det er et konsept som flere kan dra nytte av, og eventuelt starte selv. Jeg har kalt dagens episode for «Biblioterapi tutorial» fordi jeg har snakket med Pernille som ønsket tips til å starte en biblioterapigruppe selv. Jeg er overbevist om at det finnes mye psykisk helse i å lese bøker, se en sak fra flere sider og sette seg inn i nye perspektiver og ideer. Denne antakelsen ligger sentralt i den gruppen jeg altså kaller for biblioterapi. Ukentlig møtes jeg med 10-15 mennesker og drøfter en bestemt artikkel vi har lest i løpet av uken. Denne gruppen jobber altså rundt et avtalt tema som ligger innenfor psykisk helse og selvutvikling, og vi jobber sammen om å skape en dypere forståelse av oss selv og ulike problemer og utfordringer man støter på i hverdagen. Her jobbe man indirekte med seg selv, men det er kanskje først og fremst våre kognitive evner som utvikles og stimuleres. Det handler mye om «a-ha-opplevelser» og innsikt som betinger at vi evner å tenke litt bredere, mer fleksibelt og dernest evner å sjonglere flere perspektiver i møte med oss selv om våre omgivelser. Denne evnen er sentral for et stabilt og godt liv, og for mange er utviklingen av slike evner en spennende reise i tanker og ideer. Man kan drive biblioterapi på mange måter, og tradisjonelt sett har det fungert mer eller mindre som en organisert lesesirkel ved et bibliotek. Det er mye psykisk helse i skjønnlitteratur, kanskje mer der enn noe annet sted, men i praksis holder jeg meg til kortere tekster og eventuelt podcastepisoder. Det viktigste er at deltakerne har en viss idé om den tematikken vi har til hensikt å utforske, og kanskje har gjort seg noen tanker på forhånd.Med tre barn har jeg også noen personlige utfordringer når det gjelder å lese bøker. Jeg tilstreber å lese så langt jeg kan, men andre forpliktelser er i ferd med å få overtaket. Derfor har mye av min lesning blitt erstattet med lydbok og podcast, noe som har en del fordeler og noen desiderte ulemper.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får én eller flere av mine bøker i posten i løpet av få dager. Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, videomateraiell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Etter at jeg har jobbet meg gjennom alle kapitlene i Selvfølelsens Psykologi, går jeg videre med min neste bok, Jeg, meg selv og selvbildet. Den er også full av øvelser og tips knyttet til selvbildet. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn.En annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Tespring. Linken finner du i shownotes eller på webpsykologen.no. Takk for følge og takk for støtten! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

En ide kan forandre virkeligheten, og virkeligheten kan påvirke våre ideer. Forholdet mellom den indre verden og den ytre virkeligheten er aldri helt avklart. Finnes det noe som er helt sikkert, er er alt i en slags uendelig forandring?I denne episoden skal jeg innlede med historien om Fuglemannen. Det var en pasient jeg ble kjent med på psykiatrisk avdeling for mange år siden. Han var plaget av demoner, men han hadde en usynlig fugl i et bur som beskyttet han mot onde makter. Fuglemannen var en særdeles interessant person, og jeg kommer aldri til å glemme han. Hans problemer illustrerer også menneskets epistemologiske utfordringer: Hvordan kan vi vite at det vi mener å vite er sant. Sannhet er et relativt begrep og ulike tradisjoner har ulike krav til hva som regnes for sant. I andre del av dagens episode skal du få høre et klipp fra den andre podcasten jeg har sammen med Pastor Rune Tobiassen. Rune og jeg er gode venner, men vi har helt forskjellige syn på livets store spørsmål. Vi er også uenige om hva som skal til av bevisførsel før vi velger å tro på en påstand. Debatten mellom Rune og meg får av og til litt høy temperatur, men som regel klarer vi å ro det i land på en sivilisert måte. Velkommen til en ny episode av SinnSyn hvor vi skal bevege oss i spenningsfeltet mellom tro og tvil - Fantasi og virkelighet.Deler av dagens episode her hentet fra boken som heter "Psykologens Journal". Det er boken hvor jeg selv går i dialog med meningsmotstandere for å utforske livets mest intrikate og eksistensielle problemstillinger. I denne boken er jeg personlig til stede med egen uro og mine uavklarte spørsmål. Det er med andre ord en reise i livets store spørsmål og et forsøk på å skrive meg ut av min egen uro. Det er en bok i sjangeren "personlig sakprosa", og dersom du liker SinnSyn og WebPsykologens tematikk, så er det sannsynlig at du også vil like denne boken. Du får den til best pris, med gratis frakt og rask levering fra linken her. For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får én eller flere av mine bøker i posten i løpet av få dager. Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, videomateraiell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Etter at jeg har jobbet meg gjennom alle kapitlene i Selvfølelsens Psykologi, går jeg videre med min neste bok, Jeg, meg selv og selvbildet. Den er også full av øvelser og tips knyttet til selvbildet. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. En annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Tespring. Linken finner du i showrotes eller på webpsykologen.no. Takk for følge og takk for støtten! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

En ide kan forandre virkeligheten, og virkeligheten kan påvirke våre ideer. Forholdet mellom den indre verden og den ytre virkeligheten er aldri helt avklart. Finnes det noe som er helt sikkert, er er alt i en slags uendelig forandring?I denne episoden skal jeg innlede med historien om Fuglemannen. Det var en pasient jeg ble kjent med på psykiatrisk avdeling for mange år siden. Han var plaget av demoner, men han hadde en usynlig fugl i et bur som beskyttet han mot onde makter. Fuglemannen var en særdeles interessant person, og jeg kommer aldri til å glemme han. Hans problemer illustrerer også menneskets epistemologiske utfordringer: Hvordan kan vi vite at det vi mener å vite er sant. Sannhet er et relativt begrep og ulike tradisjoner har ulike krav til hva som regnes for sant. I andre del av dagens episode skal du få høre et klipp fra den andre podcasten jeg har sammen med Pastor Rune Tobiassen. Rune og jeg er gode venner, men vi har helt forskjellige syn på livets store spørsmål. Vi er også uenige om hva som skal til av bevisførsel før vi velger å tro på en påstand. Debatten mellom Rune og meg får av og til litt høy temperatur, men som regel klarer vi å ro det i land på en sivilisert måte. Velkommen til en ny episode av SinnSyn hvor vi skal bevege oss i spenningsfeltet mellom tro og tvil - Fantasi og virkelighet.Deler av dagens episode her hentet fra boken som heter "Psykologens Journal". Det er boken hvor jeg selv går i dialog med meningsmotstandere for å utforske livets mest intrikate og eksistensielle problemstillinger. I denne boken er jeg personlig til stede med egen uro og mine uavklarte spørsmål. Det er med andre ord en reise i livets store spørsmål og et forsøk på å skrive meg ut av min egen uro. Det er en bok i sjangeren "personlig sakprosa", og dersom du liker SinnSyn og WebPsykologens tematikk, så er det sannsynlig at du også vil like denne boken. Du får den til best pris, med gratis frakt og rask levering fra linken her. For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får én eller flere av mine bøker i posten i løpet av få dager. Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, videomateraiell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Etter at jeg har jobbet meg gjennom alle kapitlene i Selvfølelsens Psykologi, går jeg videre med min neste bok, Jeg, meg selv og selvbildet. Den er også full av øvelser og tips knyttet til selvbildet. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. En annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Tespring. Linken finner du i showrotes eller på webpsykologen.no. Takk for følge og takk for støtten! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Lykke beskrives både som en plutselig følelse av eufori og en mer vedvarende holdning til livet. Sistnevnte betyr at det er mulig å oppleve ubehag her og nå, men samtidig være lykkelig. Jeg skal nok en gang vende meg til spørsmålet om lykke. Hvordan leve et lykkelig liv? Handler det om en overvekt av positive følelser og velstand, eller handler det om å gjøre det som er meningsfullt, selv om det ikke nødvendigvis gir en følelse av velbehag der og da, men snarere en følelse av retning, dybde og mening i livet? Lykke er til vanlig en betegnelse på en opplevd emosjonell tilstand med svært positive kjennetegn. Lykke kan brukes om flere ganske ulike emosjonelle tilstander, da både voldsomme følelser av eufori eller mer avdempede følelser av tilfredshet. Begge kan beskrives som en følelse av lykke.Betegnelsen «å være lykkelig» brukes også om en type tilfredshet over livet som helhet. I denne betydningen er ikke lykke noe som nødvendigvis er en opplevd tilstand her og nå, men en vedvarende holdning eller mentalitet. Det er i denne betydningen mulig å oppleve ubehag her og nå, men samtidig være lykkelig. Sannsynligvis er det denne typen lykke de fleste ville valgt, dersom de fikk velge mellom en flyktig følelse av eufori kontra en mer vedvarende følelse av tilfredshet ved selve livet. Kanskje er det nettopp en blanding av innsmett av eufori, velbehag og vellyst, i kompaniskap med et initiativ til å gjøre det som kanskje er vanskelig, men autentisk og meningfullt, som til sammen skaper en balanse mellom mening og lykke som er det vi dypest sett ønsker oss når vi snakker om «det gode liv». Spørsmålet om lykke har vært en sentral del av filosofien i tusenvis av år, og det er vel ingen som kan sette det endelige punktum for denne diskusjonen. Kanskje er det i seg selv viktig å diskutere, da det nettopp er denne typen diskusjoner som kan vende våre verdier, levesett, relasjoner og holdninger på en måte som skaper vekst og utvikling. Derfor har jeg bestemt meg for å pensle innom lykke både titt og ofte her på podcasten, noe som vil generere en del gjentakelser, men jeg mistenker at denne typen gjentakelser er en del av praksisen. Hvis man kunne si alt som er viktig om å leve et «godt liv» på en time, en dag eller en uke, kan det tenkes at man forstår konseptet, men likevel ikke klarer å omsette teorien til praksis. Praksis er viktig, og jeg tror at filosofi og psykologi er en praksis som krever at vi aldri tror at vi er ferdig tenkt rundt noe som helst. Vi må reflektere på nytt og på nytt, akkurat som vi må trene flere ganger i uken for å holde en viss fysisk form vedlike.Dessuten er det så mye å si om lykke, så mye å lure på, så mye å misforstå og plutselig forstå, men så glemme det igjen, at lykke vil stå på den filosofiske menyen i all overskuelig fremtid. En ting man kan si med sikkerhet, og noe jeg vil pensle innom senere, er at lykke som regel ikke er noe man kan kjøpe for penger, men samtidig er vel penger noe som gjør deg lykkeligere hvis du mangler dem i utgangspunktet. Daniel Tosh forklarer det bedre enn meg.Takk for at du hører på SinnSyn og velkommen til en ny jakt på det «gode liv». For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Lykke beskrives både som en plutselig følelse av eufori og en mer vedvarende holdning til livet. Sistnevnte betyr at det er mulig å oppleve ubehag her og nå, men samtidig være lykkelig. Jeg skal nok en gang vende meg til spørsmålet om lykke. Hvordan leve et lykkelig liv? Handler det om en overvekt av positive følelser og velstand, eller handler det om å gjøre det som er meningsfullt, selv om det ikke nødvendigvis gir en følelse av velbehag der og da, men snarere en følelse av retning, dybde og mening i livet? Lykke er til vanlig en betegnelse på en opplevd emosjonell tilstand med svært positive kjennetegn. Lykke kan brukes om flere ganske ulike emosjonelle tilstander, da både voldsomme følelser av eufori eller mer avdempede følelser av tilfredshet. Begge kan beskrives som en følelse av lykke.Betegnelsen «å være lykkelig» brukes også om en type tilfredshet over livet som helhet. I denne betydningen er ikke lykke noe som nødvendigvis er en opplevd tilstand her og nå, men en vedvarende holdning eller mentalitet. Det er i denne betydningen mulig å oppleve ubehag her og nå, men samtidig være lykkelig. Sannsynligvis er det denne typen lykke de fleste ville valgt, dersom de fikk velge mellom en flyktig følelse av eufori kontra en mer vedvarende følelse av tilfredshet ved selve livet. Kanskje er det nettopp en blanding av innsmett av eufori, velbehag og vellyst, i kompaniskap med et initiativ til å gjøre det som kanskje er vanskelig, men autentisk og meningfullt, som til sammen skaper en balanse mellom mening og lykke som er det vi dypest sett ønsker oss når vi snakker om «det gode liv». Spørsmålet om lykke har vært en sentral del av filosofien i tusenvis av år, og det er vel ingen som kan sette det endelige punktum for denne diskusjonen. Kanskje er det i seg selv viktig å diskutere, da det nettopp er denne typen diskusjoner som kan vende våre verdier, levesett, relasjoner og holdninger på en måte som skaper vekst og utvikling. Derfor har jeg bestemt meg for å pensle innom lykke både titt og ofte her på podcasten, noe som vil generere en del gjentakelser, men jeg mistenker at denne typen gjentakelser er en del av praksisen. Hvis man kunne si alt som er viktig om å leve et «godt liv» på en time, en dag eller en uke, kan det tenkes at man forstår konseptet, men likevel ikke klarer å omsette teorien til praksis. Praksis er viktig, og jeg tror at filosofi og psykologi er en praksis som krever at vi aldri tror at vi er ferdig tenkt rundt noe som helst. Vi må reflektere på nytt og på nytt, akkurat som vi må trene flere ganger i uken for å holde en viss fysisk form vedlike.Dessuten er det så mye å si om lykke, så mye å lure på, så mye å misforstå og plutselig forstå, men så glemme det igjen, at lykke vil stå på den filosofiske menyen i all overskuelig fremtid. En ting man kan si med sikkerhet, og noe jeg vil pensle innom senere, er at lykke som regel ikke er noe man kan kjøpe for penger, men samtidig er vel penger noe som gjør deg lykkeligere hvis du mangler dem i utgangspunktet. Daniel Tosh forklarer det bedre enn meg.Takk for at du hører på SinnSyn og velkommen til en ny jakt på det «gode liv». For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Trakassering, mobbing eller vold går utover selvfølelsen og rammer personens selvrespekt. I verste fall utvikles et mønster hvor man identifiserer seg med en følelse av mindreverd, og forholdet kan bli et fengsel.Nesten én av ti kvinner, 9,2 prosent, har vært utsatt for alvorlig vold fra partneren sin, ifølge rapporten «Vold og Voldtekt i Norge» fra 2014. Fra 1992 til 2018 har over 100.000 personer oppholdt seg på et av landets krisesenter. Årlig har krisesentre i Norge om lag 20.000 henvendelser.Vold og overgrep i et livsløpsperspektiv ser ofte annerledes ut for kvinner og jenter, enn for menn og gutter.Partnerdrap, seksuell trakassering, grov partnervold, seksuell vold og voldtekt, omfattende kontroll, personforfølgelse og trusler rammer kvinner i langt større grad menn. Statistikk viser at vold mot kvinner i nære relasjoner er fysisk mer alvorlig enn vold mot menn i nære relasjoner. Ifølge en undersøkelse fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress sier altså 1 av 10 norske kvinner at de er blitt utsatt for «alvorlig fysisk vold» i nære relasjoner, mens 2 % av menn sier det samme.For den psykologisk interessertEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får én eller flere av mine bøker i posten i løpet av få dager. Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, videomateraiell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn.En annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Tespring. Linken finner du i showrotes eller på webpsykologen.no. Takk for følge og tak for støtten! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Trakassering, mobbing eller vold går utover selvfølelsen og rammer personens selvrespekt. I verste fall utvikles et mønster hvor man identifiserer seg med en følelse av mindreverd, og forholdet kan bli et fengsel.Nesten én av ti kvinner, 9,2 prosent, har vært utsatt for alvorlig vold fra partneren sin, ifølge rapporten «Vold og Voldtekt i Norge» fra 2014. Fra 1992 til 2018 har over 100.000 personer oppholdt seg på et av landets krisesenter. Årlig har krisesentre i Norge om lag 20.000 henvendelser.Vold og overgrep i et livsløpsperspektiv ser ofte annerledes ut for kvinner og jenter, enn for menn og gutter.Partnerdrap, seksuell trakassering, grov partnervold, seksuell vold og voldtekt, omfattende kontroll, personforfølgelse og trusler rammer kvinner i langt større grad menn. Statistikk viser at vold mot kvinner i nære relasjoner er fysisk mer alvorlig enn vold mot menn i nære relasjoner. Ifølge en undersøkelse fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress sier altså 1 av 10 norske kvinner at de er blitt utsatt for «alvorlig fysisk vold» i nære relasjoner, mens 2 % av menn sier det samme.For den psykologisk interessertEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får én eller flere av mine bøker i posten i løpet av få dager. Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, videomateraiell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn.En annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Tespring. Linken finner du i showrotes eller på webpsykologen.no. Takk for følge og tak for støtten! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I denne episoden snakker jeg med journalist Inga Vinje Engvik om «løgnene vi forteller oss selv». Hun har laget en liste over punkter hun vil drøfte, og listen er som følger:• Jon Frederickson har skrevet en bok om løgnene vi forteller oss selv, hvor stor del av terapien består av å bryte ned disse løgnene? Starter alle problemer med at vi har løyet for oss selv over lengre tid?• Er du enige med Jon Fredericksons resonnementer om løgnene, drømmer, illusjonene og virkeligheten? Hvorfor/hvorfor ikke?• Hva med håp? Er det å ønske og håpe på en endring det samme som å lyve for seg selv? Må vi velge mellom håp og virkelighet? Hva mener du?• Jon Frederickson skriver: "Å vente på at virkeligheten skal bli borte, er ikke håp, men fornektelse." Men hva er egentlig virkeligheten? Kan ikke den endres?• Og hva med religiøse og spirituelle mennesker? Er også deres holdning til virkeligheten, hendelser i livene sine og håp om fremtiden, løgner de forteller seg selv?• Finnes det, i dine øyne, noen tilfeller hvor løgn er å foretrekke over sannheten?• Alle lyver for seg selv. Hva er det som gjør noen syke av løgnene og andre ikke?• Er det noe vi selv kan gjøre for å bryte ned disse løgnene, eller unngå at de gjør oss syke?Før jeg setter over til samtalen mellom Inga og meg, vil jeg gi en kort introduksjon til «løgnens psykologi». Slik Inga leser Jon Frederickson, handler de fleste psykiske plager om en form for selvbedrag. Stemmer egentlig det?For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får én eller flere av mine bøker i posten i løpet av få dager. Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, videomateraiell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn.En annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Tespring. Linken finner du i showrotes eller på webpsykologen.no. Takk for følge og tak for støtten! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I denne episoden snakker jeg med journalist Inga Vinje Engvik om «løgnene vi forteller oss selv». Hun har laget en liste over punkter hun vil drøfte, og listen er som følger:• Jon Frederickson har skrevet en bok om løgnene vi forteller oss selv, hvor stor del av terapien består av å bryte ned disse løgnene? Starter alle problemer med at vi har løyet for oss selv over lengre tid?• Er du enige med Jon Fredericksons resonnementer om løgnene, drømmer, illusjonene og virkeligheten? Hvorfor/hvorfor ikke?• Hva med håp? Er det å ønske og håpe på en endring det samme som å lyve for seg selv? Må vi velge mellom håp og virkelighet? Hva mener du?• Jon Frederickson skriver: "Å vente på at virkeligheten skal bli borte, er ikke håp, men fornektelse." Men hva er egentlig virkeligheten? Kan ikke den endres?• Og hva med religiøse og spirituelle mennesker? Er også deres holdning til virkeligheten, hendelser i livene sine og håp om fremtiden, løgner de forteller seg selv?• Finnes det, i dine øyne, noen tilfeller hvor løgn er å foretrekke over sannheten?• Alle lyver for seg selv. Hva er det som gjør noen syke av løgnene og andre ikke?• Er det noe vi selv kan gjøre for å bryte ned disse løgnene, eller unngå at de gjør oss syke?Før jeg setter over til samtalen mellom Inga og meg, vil jeg gi en kort introduksjon til «løgnens psykologi». Slik Inga leser Jon Frederickson, handler de fleste psykiske plager om en form for selvbedrag. Stemmer egentlig det?For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får én eller flere av mine bøker i posten i løpet av få dager. Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, videomateraiell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn.En annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Tespring. Linken finner du i showrotes eller på webpsykologen.no. Takk for følge og tak for støtten! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I denne episoden skal jeg tilbake til et tema jeg har behandlet tidligere. Det dreier seg om det jeg anser som en grunnleggende misforståelse av psykisk helse. Mange forstår seg selv som syke når de har det vanskelig i livet. Vi kaller angst og depresjon for sykdommer, noe jeg mener er misvisende. Det legger opp til en veldig snever forståelse av psykisk helse. Og dersom vi har en snever forståelse av fenomenet, er det sannsynlig at behandlingen reflekterer den snevre forståelse. I verste fall fungerer ikke det vi driver med i det hele tatt. I denne episoden forsøker jeg å overbevise legene ved Sørlandet Sykehus om den store misforståelsen av psykisk helse. Det er onsdag morgen 28. august 2019 kl. 08.00 og legene fra ulike avdelinger samles for undervisning. Jeg har en halvtime på meg for å si noe fornuftig om psykisk helse. Når jeg har stramme tidsfrister, fungerer jeg ikke helt optimalt. Jeg gjorde likevel så godt jeg kunne, og du skal få høre argumentene mine i første del av denne episoden. Til deg som har fulgt SinnSyn over lengre tid, er dette kjent stoff. Jeg gjentar det likevel fordi jeg mener dette er det viktigste som kan sies om psykisk helse. Det har implikasjoner for hvordan vi behandler pasienter og det påvirker holdningene våre til psykisk helse. Slik det er i dag, hviler vi på en innskrenket forståelse av psykisk helse, selv om alle vet at vi risikerer å gå glipp av både bredden og dybden i menneskets utfordringer. Dette er noe jeg forsøker å adressere i dagens foredrag, og jeg insinuerer at føringene fra politikere og sykehusledelse er med på å opprettholde en praksis som gjør det vanskelig for oss å jobbe med forankring i et mer holistisk perspektiv. Jeg tror ikke politikere og helsebyråkrater nødvendigvis vil være uenige i mine argumenter, men de legger ikke til rette for at denne typen innfallsvinkler kan utfolde seg i psykisk helsevern, snarere tvert imot. Skjemavelde, standardiserte metoder, evidensbasert praksis og intervensjoner som begrenser seg til medisiner og ulike varianter av samtaleterapi er ikke tilstrekkelig for å hjelpe folk ut av psykiske plager. Vi vet det, men det er sjelden det reflekterer praksis på en psykiatrisk poliklinikk. Jeg selv har forsøt å ta konsekvensen av dette, noe som gjør at jeg tenker mindre på utredning og diagnoser, og mer på hvilke ulike tiltak som til sammen kan hjelpe personen jeg har fått behandlingsansvar for. Det betyr at jeg må mestre ulike typer psykoterapi, men jeg må også ut av kontoret for å engasjere meg i meditasjon, arbeidsrettede tiltak, oppfølging i forhold til skole, familie, fysisk fostring, sosial samhandling og så videre. Hver enkelt pasient er helt unik, og krever sin helt unike tilnærming. Vi har ikke muligheten til å skreddersy et helt perfekt forløp for den enkelte pasient, men vi kan i alle fall sørge for å ha et bredt spekter av intervensjoner slik at sannsynligheten for å treffe med tverrfaglighet og ulike metoder er større enn dersom man begrenser alt man gjør til en kontor og sin egen kompetanse.Kort sagt er argumentet mitt som følger:I 2. linjetjenesten, altså i sykehussystemet, skal vi funger som spesialister. Vi skal beherske spesialiserte metoder for ulike diagnoser, noe som ofte gjør at vi snevrer oss inn på en måte som sørger for at vi går glipp av bredden og dybden i pasientens problemer. Min påstand er at en spesialist er en generalist. Innenfor psykisk helsevern vil det si at en spesialist er i stand til å se at mennesket er så komplekst at samtaleterapi eller medisiner sjelden er tilstrekkelig for å skape gjennomgripende endringer. Vi må ha en langt større bredde i intervensjonene for å gripe kompleksiteten i menneskelige utfordringer. Da nytter det ikke å snevre seg inn og kalle seg spesialist, dersom det innebærer å overse kompleksitet.Bli medlem på SinnSyns mentale helsestudioEr du mer interessert i mennesket indre liv og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får en eler flere av bøkene mine i posten i løpet av få dager.Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, videomateraiell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi - Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler, og forhåpentligvis vil en sterkere psyke gi færre «bad-hair-days». Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn.En annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Teespring. Takk for følge og takk for støtten! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I denne episoden skal jeg tilbake til et tema jeg har behandlet tidligere. Det dreier seg om det jeg anser som en grunnleggende misforståelse av psykisk helse. Mange forstår seg selv som syke når de har det vanskelig i livet. Vi kaller angst og depresjon for sykdommer, noe jeg mener er misvisende. Det legger opp til en veldig snever forståelse av psykisk helse. Og dersom vi har en snever forståelse av fenomenet, er det sannsynlig at behandlingen reflekterer den snevre forståelse. I verste fall fungerer ikke det vi driver med i det hele tatt. I denne episoden forsøker jeg å overbevise legene ved Sørlandet Sykehus om den store misforståelsen av psykisk helse. Det er onsdag morgen 28. august 2019 kl. 08.00 og legene fra ulike avdelinger samles for undervisning. Jeg har en halvtime på meg for å si noe fornuftig om psykisk helse. Når jeg har stramme tidsfrister, fungerer jeg ikke helt optimalt. Jeg gjorde likevel så godt jeg kunne, og du skal få høre argumentene mine i første del av denne episoden. Til deg som har fulgt SinnSyn over lengre tid, er dette kjent stoff. Jeg gjentar det likevel fordi jeg mener dette er det viktigste som kan sies om psykisk helse. Det har implikasjoner for hvordan vi behandler pasienter og det påvirker holdningene våre til psykisk helse. Slik det er i dag, hviler vi på en innskrenket forståelse av psykisk helse, selv om alle vet at vi risikerer å gå glipp av både bredden og dybden i menneskets utfordringer. Dette er noe jeg forsøker å adressere i dagens foredrag, og jeg insinuerer at føringene fra politikere og sykehusledelse er med på å opprettholde en praksis som gjør det vanskelig for oss å jobbe med forankring i et mer holistisk perspektiv. Jeg tror ikke politikere og helsebyråkrater nødvendigvis vil være uenige i mine argumenter, men de legger ikke til rette for at denne typen innfallsvinkler kan utfolde seg i psykisk helsevern, snarere tvert imot. Skjemavelde, standardiserte metoder, evidensbasert praksis og intervensjoner som begrenser seg til medisiner og ulike varianter av samtaleterapi er ikke tilstrekkelig for å hjelpe folk ut av psykiske plager. Vi vet det, men det er sjelden det reflekterer praksis på en psykiatrisk poliklinikk. Jeg selv har forsøt å ta konsekvensen av dette, noe som gjør at jeg tenker mindre på utredning og diagnoser, og mer på hvilke ulike tiltak som til sammen kan hjelpe personen jeg har fått behandlingsansvar for. Det betyr at jeg må mestre ulike typer psykoterapi, men jeg må også ut av kontoret for å engasjere meg i meditasjon, arbeidsrettede tiltak, oppfølging i forhold til skole, familie, fysisk fostring, sosial samhandling og så videre. Hver enkelt pasient er helt unik, og krever sin helt unike tilnærming. Vi har ikke muligheten til å skreddersy et helt perfekt forløp for den enkelte pasient, men vi kan i alle fall sørge for å ha et bredt spekter av intervensjoner slik at sannsynligheten for å treffe med tverrfaglighet og ulike metoder er større enn dersom man begrenser alt man gjør til en kontor og sin egen kompetanse.Kort sagt er argumentet mitt som følger:I 2. linjetjenesten, altså i sykehussystemet, skal vi funger som spesialister. Vi skal beherske spesialiserte metoder for ulike diagnoser, noe som ofte gjør at vi snevrer oss inn på en måte som sørger for at vi går glipp av bredden og dybden i pasientens problemer. Min påstand er at en spesialist er en generalist. Innenfor psykisk helsevern vil det si at en spesialist er i stand til å se at mennesket er så komplekst at samtaleterapi eller medisiner sjelden er tilstrekkelig for å skape gjennomgripende endringer. Vi må ha en langt større bredde i intervensjonene for å gripe kompleksiteten i menneskelige utfordringer. Da nytter det ikke å snevre seg inn og kalle seg spesialist, dersom det innebærer å overse kompleksitet.Bli medlem på SinnSyns mentale helsestudioEr du mer interessert i mennesket indre liv og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får en eler flere av bøkene mine i posten i løpet av få dager.Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, videomateraiell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi - Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler, og forhåpentligvis vil en sterkere psyke gi færre «bad-hair-days». Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn.En annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Teespring. Takk for følge og takk for støtten! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Jeg har snakket med min fantastiske niese, Maria Abrahamsen Østhassel. Hun er psykolog og multitalent, og for tiden har hun vind i seilene i et prosjekt som heter @psyktdeg. Hun kommuniserer med humor, hverdagsdramatikk og poengterte, innsiktsfulle, psykologiske anekdoter. Hun formidler psykologi til folk flest, men hun spisser seg mot ungdom. Hun bruker sine evner som skuespiller, sin musikalitet, evne til å lage rare grimaser og enorme kunnskap om psykologi for å fange unge menneskers oppmerksomhet. Hun plasserer seg midt i de unges liv, nemlig på TikTok og Instagram, også har hun en konto på Facebook slik at de gamle også kan følge med.På de raske sosiale mediene finner vi silikonpupper og folk som moralposerer med klagesang om kroppspress samtidig som de reklamerer for botox og viser frem den nye rumpa si. Det er paradoksenes landskap, og det legger beslag på de unges oppmerksomhet på en måte som i verste fall forderver deres åndsevner, ødelegger både selvfølelse og selvtillit og perverterer de unges verdisyn på groteske måter. I dette landskapet skal Mari servere noe annet, og jeg må si at jeg virkelig heier på henne. Hun er sjarmerende, lynende intelligent og full av talent. Disse egenskapene gjør at hun kan måles seg med alle de kjente rosabloggerne som ligger i føringen som unge menneskers rollemodeller. Hvis noen kan utfordre dem, er det Mari. Jeg har blitt fan av @psykedeg og ville gjerne snakke med Mari om konseptet her på SinnSyn. Vi er i familie, så jeg legger ikke skjul på at jeg ikke er 100% objektiv i mitt syn på Maria, men på en annen side har jeg kjent henne siden hun var barn, og jeg kan garanter at dette er en gjennomført bra dame. Jeg digger Maria, og jeg synes det er prisverdig at hun i stilling som kommunepsykolog i Farsund tar det på seg å intervenere som en slags klinisk feltarbeider der ungdommen, og mange av oss voksne, lever store deler av livet vårt, nemlig i sosiale medier.Når det er sagt, har jeg også noen få innvendinger til hvordan mennesker generelt sett konsumerer informasjon og bruker mediene og teknologien vi har til rådighet. Hjernen er plastisk, og den former seg i takt med måten vi bruker den på. Som gammel gubbe er jeg tilhenger av å lese lange bøker. Jeg opplever at lesing av lengre tekster stimulerer det som kalles for dyplesning, som igjen stimulerer dyptenkning, og jeg tror sistnevnte er viktig for mental helse. Når vi vet at hjernen tilpasser seg det den brukes til, og sosiale medier utsetter oss for et bombardement av kort beskjeder, sensasjonalisme og overskrifter, er jeg redd for at vi får et hode fullt av ingresser uten evne til å følge lengre resonnementer. I verste fall blir vi overfladiske og dumme. Når vi derimot leser en bok, selv om boka er dårlig, så interagerer vi med teksten på en annen måte. Boka trenger ikke å være bra eller formidle den beste kunnskapen som finnes, men i møte med teksten kommer vi med vårt eget, og til sammen utgjør det en synergi hvor det oppstår noe nytt. Vi begynner å koble ulike argumenter opp mot hverandre, lage indre modeller av bokas narrativer og vi legge til våre egne perspektiver. Denne prosessen lodder en større dybde i menneskesinnet enn skrolling i sosial medier, og det viser seg at denne forskjellen synes i hjernen vår. Personlig er det for lenge siden jag har lest en bok. Det er som om mobiltelefonen alltid ligger innen rekkevidde og hindrer meg i lengre strekk med dyp konsentrasjon. Selv når jeg ikke bruker mobilen, tror jeg at det er noe i meg som bruker energi på å motstå fristelsen til å sjekke hva som har skjedd på mail eller hva google photo har laget av nye bildeanimasjoner. Telefonen er fullt av innhold som gir mening, bilder av mine kjære, beskjeder fra filk jeg bryr meg om og artige videoer som får meg til å le, eller lange samtaler mellom mennesker jeg beundrer på Joe Rogan Experience eller Making Sense med Sam Harris. Jeg sier ikke at dette er uten verdi, men når det hele tiden fanger min oppmerksomhet med små pling og vibreringer, hindrer deg med å dykke dypere ned i en lengre tekst, og jeg tror det ødelegger min oppmerksomhet.Før vi fikk skriftspråk formidlet vi kunnskap gjennom muntlige historier. Det stilte krav til dramaturgi som var god nok til å huske budskapet, og kanskje hadde vi en annen form for hukommelse på den tiden. Når vi lærer oss å lese og skrive, blir større deler av hjernebarken brukt til å kode symboler og tegn om til meningsfulle ytringer. Når vi slutter å lete aktivt i en lengre tekst etter dypere sammenhenger, tror jeg vi mister denne evnen. Der er i alle fall slik hjernen er - Akkurat som en muskel som svinner hen dersom den aldri stimuleres. Dette er et område som bekymrer meg, og spesielt i rollen som far. Maria deler denne bekymringen, men hun synes det er en dårlig strategi å hoste opp surmaga kritikk av ny teknologi, da det ikke vil ha noen gjennomslagskraft over hodet. Hun mener at der er en bedre strategi å infiltrere de mediene som folk uansett bruker, og der har hun nok helt rett. Hvis Maria klarer å presse seg inn og ta oppmerksomhet fra Sofie Elise eller Isabell Raad, tror jeg det er en seier for den mentale folkehelsa. Hvis Maria klarer å bli så populær at folk blir mer nysgjerrig på henne, så er hun også i ferd med å skrive en bok, og da kan det hende vi plutselig har folk som leser igjen, og da bør Maria få kongens fortjenestemedalje. Jeg digger Maria, og jeg heier på henne som onkel, venn og kollega. Jeg anbefaler henne til alle som er interessert i psykologi, og til alle som har ungdommer de tror kan ha nytte av noen gode innspill med hensyn til psykisk helse. Jeg anbefaler ikke Maria fordi hun er familie, men fordi hun er @psyktgod med @psyktdeg.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får én eller flere av mine bøker i posten i løpet av få dager. Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, videomateraiell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn.En annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Tespring. Linken finner du i showrotes eller på webpsykologen.no. Takk for følge og takk for støtten! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Jeg har snakket med min fantastiske niese, Maria Abrahamsen Østhassel. Hun er psykolog og multitalent, og for tiden har hun vind i seilene i et prosjekt som heter @psyktdeg. Hun kommuniserer med humor, hverdagsdramatikk og poengterte, innsiktsfulle, psykologiske anekdoter. Hun formidler psykologi til folk flest, men hun spisser seg mot ungdom. Hun bruker sine evner som skuespiller, sin musikalitet, evne til å lage rare grimaser og enorme kunnskap om psykologi for å fange unge menneskers oppmerksomhet. Hun plasserer seg midt i de unges liv, nemlig på TikTok og Instagram, også har hun en konto på Facebook slik at de gamle også kan følge med.På de raske sosiale mediene finner vi silikonpupper og folk som moralposerer med klagesang om kroppspress samtidig som de reklamerer for botox og viser frem den nye rumpa si. Det er paradoksenes landskap, og det legger beslag på de unges oppmerksomhet på en måte som i verste fall forderver deres åndsevner, ødelegger både selvfølelse og selvtillit og perverterer de unges verdisyn på groteske måter. I dette landskapet skal Mari servere noe annet, og jeg må si at jeg virkelig heier på henne. Hun er sjarmerende, lynende intelligent og full av talent. Disse egenskapene gjør at hun kan måles seg med alle de kjente rosabloggerne som ligger i føringen som unge menneskers rollemodeller. Hvis noen kan utfordre dem, er det Mari. Jeg har blitt fan av @psykedeg og ville gjerne snakke med Mari om konseptet her på SinnSyn. Vi er i familie, så jeg legger ikke skjul på at jeg ikke er 100% objektiv i mitt syn på Maria, men på en annen side har jeg kjent henne siden hun var barn, og jeg kan garanter at dette er en gjennomført bra dame. Jeg digger Maria, og jeg synes det er prisverdig at hun i stilling som kommunepsykolog i Farsund tar det på seg å intervenere som en slags klinisk feltarbeider der ungdommen, og mange av oss voksne, lever store deler av livet vårt, nemlig i sosiale medier.Når det er sagt, har jeg også noen få innvendinger til hvordan mennesker generelt sett konsumerer informasjon og bruker mediene og teknologien vi har til rådighet. Hjernen er plastisk, og den former seg i takt med måten vi bruker den på. Som gammel gubbe er jeg tilhenger av å lese lange bøker. Jeg opplever at lesing av lengre tekster stimulerer det som kalles for dyplesning, som igjen stimulerer dyptenkning, og jeg tror sistnevnte er viktig for mental helse. Når vi vet at hjernen tilpasser seg det den brukes til, og sosiale medier utsetter oss for et bombardement av kort beskjeder, sensasjonalisme og overskrifter, er jeg redd for at vi får et hode fullt av ingresser uten evne til å følge lengre resonnementer. I verste fall blir vi overfladiske og dumme. Når vi derimot leser en bok, selv om boka er dårlig, så interagerer vi med teksten på en annen måte. Boka trenger ikke å være bra eller formidle den beste kunnskapen som finnes, men i møte med teksten kommer vi med vårt eget, og til sammen utgjør det en synergi hvor det oppstår noe nytt. Vi begynner å koble ulike argumenter opp mot hverandre, lage indre modeller av bokas narrativer og vi legge til våre egne perspektiver. Denne prosessen lodder en større dybde i menneskesinnet enn skrolling i sosial medier, og det viser seg at denne forskjellen synes i hjernen vår. Personlig er det for lenge siden jag har lest en bok. Det er som om mobiltelefonen alltid ligger innen rekkevidde og hindrer meg i lengre strekk med dyp konsentrasjon. Selv når jeg ikke bruker mobilen, tror jeg at det er noe i meg som bruker energi på å motstå fristelsen til å sjekke hva som har skjedd på mail eller hva google photo har laget av nye bildeanimasjoner. Telefonen er fullt av innhold som gir mening, bilder av mine kjære, beskjeder fra filk jeg bryr meg om og artige videoer som får meg til å le, eller lange samtaler mellom mennesker jeg beundrer på Joe Rogan Experience eller Making Sense med Sam Harris. Jeg sier ikke at dette er uten verdi, men når det hele tiden fanger min oppmerksomhet med små pling og vibreringer, hindrer deg med å dykke dypere ned i en lengre tekst, og jeg tror det ødelegger min oppmerksomhet.Før vi fikk skriftspråk formidlet vi kunnskap gjennom muntlige historier. Det stilte krav til dramaturgi som var god nok til å huske budskapet, og kanskje hadde vi en annen form for hukommelse på den tiden. Når vi lærer oss å lese og skrive, blir større deler av hjernebarken brukt til å kode symboler og tegn om til meningsfulle ytringer. Når vi slutter å lete aktivt i en lengre tekst etter dypere sammenhenger, tror jeg vi mister denne evnen. Der er i alle fall slik hjernen er - Akkurat som en muskel som svinner hen dersom den aldri stimuleres. Dette er et område som bekymrer meg, og spesielt i rollen som far. Maria deler denne bekymringen, men hun synes det er en dårlig strategi å hoste opp surmaga kritikk av ny teknologi, da det ikke vil ha noen gjennomslagskraft over hodet. Hun mener at der er en bedre strategi å infiltrere de mediene som folk uansett bruker, og der har hun nok helt rett. Hvis Maria klarer å presse seg inn og ta oppmerksomhet fra Sofie Elise eller Isabell Raad, tror jeg det er en seier for den mentale folkehelsa. Hvis Maria klarer å bli så populær at folk blir mer nysgjerrig på henne, så er hun også i ferd med å skrive en bok, og da kan det hende vi plutselig har folk som leser igjen, og da bør Maria få kongens fortjenestemedalje. Jeg digger Maria, og jeg heier på henne som onkel, venn og kollega. Jeg anbefaler henne til alle som er interessert i psykologi, og til alle som har ungdommer de tror kan ha nytte av noen gode innspill med hensyn til psykisk helse. Jeg anbefaler ikke Maria fordi hun er familie, men fordi hun er @psyktgod med @psyktdeg.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får én eller flere av mine bøker i posten i løpet av få dager. Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, videomateraiell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn.En annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Tespring. Linken finner du i showrotes eller på webpsykologen.no. Takk for følge og takk for støtten! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Døde mennesker kommuniserer via dårlige lydopptak. Ansiktet til Jesus dukker opp i en sky på himmelen og fru Hansen ser ansiktet til sin avdøde mann i en brent toast. Mennesker tror på utrolige ting, og hvordan skal vi forstå det?Jeg har diskutert tro og tvil med mange mennesker fra ulike miljøer. Noen har forholdsvis gode argumenter for sine overbevisninger, mens andre baserer seg på et mer frynsete bevisgrunnlag. Jeg har for eksempel diskutert differensialdiagnostikk med debattør, journalist og katolikk Iben Thranholm fra Danmark. Hun hevdet at ikke alle mennesker med alvorlige sinnslidelser var psykisk syke, men snarere besatt av demoner. Hvordan vi vet hvem som er demonbesatt og hvem som kvalifiserer for diagnosen F22.0 Paranoid psykose, vet jeg ikke, men Thranholm forsikret meg om at den katolske kirke kunne avhjelpe psykiatrien på dette området. Med andre ord finnes det mange mennesker som har utrolige ideer, og det finnes mange mennesker som har en tettere kontakt til den åndelige verden enn meg selv. I dagens episode skal jeg utforske dette området litt mer. Tema er illusjoner og vrangforestillinger. Jeg skal si noe om magiske tall, de som påstår at de kan snakke med de døde, hemmelige tegn og tilfeldigheter, som kanskje ikke er så tilfeldige likevel...Dagens episode baserer seg mye på arbeidet jeg gjorde i forbindelse med utgivelsen av «Psykologens Journal». I boken har jeg et lengre kapittel om ulike forståelser og oppfattelser av det overnaturlige, hvordan mennesker lager sammenhenger der de ikke egentlig eksisterer, og hvorfor vi tiltrekkes av erfaringer og svar som antyder en åndelig dimensjon. Hvis du er interessert i denne tematikken, så håper jeg selvfølgelig at du klikker deg inn på WebPsykologen.noog anskaffer deg boka. For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får én eller flere av mine bøker i posten i løpet av få dager. Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, videomateraiell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Etter at jeg har jobbet meg gjennom alle kapitlene i Selvfølelsens Psykologi, går jeg videre med min neste bok, Jeg, meg selv og selvbildet. Den er også full av øvelser og tips knyttet til selvbildet. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. En annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Tespring. Linken finner du i showrotes eller på webpsykologen.no. Takk for følge og takk for støtten! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Døde mennesker kommuniserer via dårlige lydopptak. Ansiktet til Jesus dukker opp i en sky på himmelen og fru Hansen ser ansiktet til sin avdøde mann i en brent toast. Mennesker tror på utrolige ting, og hvordan skal vi forstå det?Jeg har diskutert tro og tvil med mange mennesker fra ulike miljøer. Noen har forholdsvis gode argumenter for sine overbevisninger, mens andre baserer seg på et mer frynsete bevisgrunnlag. Jeg har for eksempel diskutert differensialdiagnostikk med debattør, journalist og katolikk Iben Thranholm fra Danmark. Hun hevdet at ikke alle mennesker med alvorlige sinnslidelser var psykisk syke, men snarere besatt av demoner. Hvordan vi vet hvem som er demonbesatt og hvem som kvalifiserer for diagnosen F22.0 Paranoid psykose, vet jeg ikke, men Thranholm forsikret meg om at den katolske kirke kunne avhjelpe psykiatrien på dette området. Med andre ord finnes det mange mennesker som har utrolige ideer, og det finnes mange mennesker som har en tettere kontakt til den åndelige verden enn meg selv. I dagens episode skal jeg utforske dette området litt mer. Tema er illusjoner og vrangforestillinger. Jeg skal si noe om magiske tall, de som påstår at de kan snakke med de døde, hemmelige tegn og tilfeldigheter, som kanskje ikke er så tilfeldige likevel...Dagens episode baserer seg mye på arbeidet jeg gjorde i forbindelse med utgivelsen av «Psykologens Journal». I boken har jeg et lengre kapittel om ulike forståelser og oppfattelser av det overnaturlige, hvordan mennesker lager sammenhenger der de ikke egentlig eksisterer, og hvorfor vi tiltrekkes av erfaringer og svar som antyder en åndelig dimensjon. Hvis du er interessert i denne tematikken, så håper jeg selvfølgelig at du klikker deg inn på WebPsykologen.noog anskaffer deg boka. For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får én eller flere av mine bøker i posten i løpet av få dager. Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, videomateraiell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Etter at jeg har jobbet meg gjennom alle kapitlene i Selvfølelsens Psykologi, går jeg videre med min neste bok, Jeg, meg selv og selvbildet. Den er også full av øvelser og tips knyttet til selvbildet. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. En annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Tespring. Linken finner du i showrotes eller på webpsykologen.no. Takk for følge og takk for støtten! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I et panel på protestfestivalen diskuterer vi det "gudløse Norden". Iben Thranholm argumenterer for at mennesker kan være besatt av demoner, og anklager psykiatrien for "psykologisering" av tilstander som egentlig er av åndelig karakter. Jeg er uenig.Svein Inge Olsen er festivalarrangør, forfatter og frilansskribent. I 2000 startet han protestfestivalen. Jeg har deltatt på denne festivalen ved et par anledninger, og jeg har lært Svein Inge å kjenne som en uhyre interessant og original person. I 2019 fikk jeg en melding fra Svein Inge hvor han lurte på om jeg kunne delta i en debatt med følgende beskrivelse:Det gudløse Norden – gudelig åndskamp eller gudløs maktkamp?Hvem har rett til å definere «åndelighet» i det gudløse Norden med «djevelen som denne verdens herre»? Hvem har rett til å dele «rettroende» i liberalt og konservativ og bestemme hvem som er «seierherre»?Jeg har stor sans for Protestfestivalen, og jeg nølte ikke med å takke «ja» til deltakelse på ett av arrangementene. Søndag 8. september klokken 17.00 møtte jeg opp på misjonshuset i Kristiansand sentrum, men jeg var ikke forberedt på det som skulle møte meg. På dette tidspunktet kjente jeg ikke til Iben Thranholm fra Danmark, men det gjør jeg nå. Det ble en ganske opphetet debatt hvor jeg argumenterte for et mer naturvitenskapelig verdenssyn i møte med katolisisme, ånder, demoner og eksorsisme. Iben Thranholm mente at at psykologien var en ung, umoden og litt kjepphøy disiplin som ignorerte tusenvis av år mer åndelige erfaringer. Hun hadde selv snakket med verdens ledende eksorsister, og hun var hundre prosent overbevist om at enkelte menneske svar besatt av demoner. Hun anklaget psykiatrien for å psykologisere problemer av demonisk karakter. For meg var dette en interessant og litt uventet opplevelse, og i denne episode kan du få med deg debatten i sin helhet.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får én eller flere av mine bøker i posten i løpet av få dager. Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, videomateraiell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Etter at jeg har jobbet meg gjennom alle kapitlene i Selvfølelsens Psykologi, går jeg videre med min neste bok, Jeg, meg selv og selvbildet. Den er også full av øvelser og tips knyttet til selvbildet. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. En annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Tespring. Linken finner du i showrotes eller på webpsykologen.no. Takk for følge og takk for støtten! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I et panel på protestfestivalen diskuterer vi det "gudløse Norden". Iben Thranholm argumenterer for at mennesker kan være besatt av demoner, og anklager psykiatrien for "psykologisering" av tilstander som egentlig er av åndelig karakter. Jeg er uenig.Svein Inge Olsen er festivalarrangør, forfatter og frilansskribent. I 2000 startet han protestfestivalen. Jeg har deltatt på denne festivalen ved et par anledninger, og jeg har lært Svein Inge å kjenne som en uhyre interessant og original person. I 2019 fikk jeg en melding fra Svein Inge hvor han lurte på om jeg kunne delta i en debatt med følgende beskrivelse:Det gudløse Norden – gudelig åndskamp eller gudløs maktkamp?Hvem har rett til å definere «åndelighet» i det gudløse Norden med «djevelen som denne verdens herre»? Hvem har rett til å dele «rettroende» i liberalt og konservativ og bestemme hvem som er «seierherre»?Jeg har stor sans for Protestfestivalen, og jeg nølte ikke med å takke «ja» til deltakelse på ett av arrangementene. Søndag 8. september klokken 17.00 møtte jeg opp på misjonshuset i Kristiansand sentrum, men jeg var ikke forberedt på det som skulle møte meg. På dette tidspunktet kjente jeg ikke til Iben Thranholm fra Danmark, men det gjør jeg nå. Det ble en ganske opphetet debatt hvor jeg argumenterte for et mer naturvitenskapelig verdenssyn i møte med katolisisme, ånder, demoner og eksorsisme. Iben Thranholm mente at at psykologien var en ung, umoden og litt kjepphøy disiplin som ignorerte tusenvis av år mer åndelige erfaringer. Hun hadde selv snakket med verdens ledende eksorsister, og hun var hundre prosent overbevist om at enkelte menneske svar besatt av demoner. Hun anklaget psykiatrien for å psykologisere problemer av demonisk karakter. For meg var dette en interessant og litt uventet opplevelse, og i denne episode kan du få med deg debatten i sin helhet.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får én eller flere av mine bøker i posten i løpet av få dager. Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, videomateraiell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Etter at jeg har jobbet meg gjennom alle kapitlene i Selvfølelsens Psykologi, går jeg videre med min neste bok, Jeg, meg selv og selvbildet. Den er også full av øvelser og tips knyttet til selvbildet. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. En annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Tespring. Linken finner du i showrotes eller på webpsykologen.no. Takk for følge og takk for støtten! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Det vi gjør i dag får konsekvenser for morgendagen. Følger vi impulser og følelser uten å tenke oss om, kan det hende at vi får vanskeligheter på lengre sikt. Det kalles horisontproblemet.I dagens episode skal jeg forsøke å skape en logisk sammenheng mellom litt ulike temaer. Det skal handle om Gud, rusmisbruk, miljøvern og voldelige søppelkasser. Først skal jeg konsentrerer meg om miljøvern og klimakrisen. Jeg vet at det er en bevegelse på trappene som kalles miljøpsykologi, men jeg er fortsatt litt usikker på hva det egentlig innebærer. Til tross for at jeg ikke vet nok om miljøpsykologien, skal jeg forsøke å gi mitt første bidrag til en mer miljøbevisst psykologi. Jeg produserer denne podcasten i september 2019, men den blir nok ikke publisert før neste sommer. Dermed kan den virke litt utdatert ettersom jeg regner med at miljøpsykologi er noe som blir et etablert fenomen lenge før denne podcasten havner i appen. Deler av denne podcasten ble også publisert som en kronikk på sensommeren 2019. Men selv om miljøpsykologien har vært i vinden i lang tid før denne podcasten kommer ut, er ikke tematikken i dagens episode utdatert. I dag skal jeg snakke om noe som kalles horisontproblemet. Det innebærer at vi mennesker har manglende evner til å vurdere øyeblikkelig tilfredsstillelse opp mot langsiktige konsekvenser. Her er er både rusmisbruk og miljøskadelig oppførsel gode eksempler.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får én eller flere av mine bøker i posten i løpet av få dager. Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, videomateraiell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Etter at jeg har jobbet meg gjennom alle kapitlene i Selvfølelsens Psykologi, går jeg videre med min neste bok, Jeg, meg selv og selvbildet. Den er også full av øvelser og tips knyttet til selvbildet. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. En annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Tespring. Linken finner du i showrotes eller på webpsykologen.no. Takk for følge og takk for støtten! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Det vi gjør i dag får konsekvenser for morgendagen. Følger vi impulser og følelser uten å tenke oss om, kan det hende at vi får vanskeligheter på lengre sikt. Det kalles horisontproblemet.I dagens episode skal jeg forsøke å skape en logisk sammenheng mellom litt ulike temaer. Det skal handle om Gud, rusmisbruk, miljøvern og voldelige søppelkasser. Først skal jeg konsentrerer meg om miljøvern og klimakrisen. Jeg vet at det er en bevegelse på trappene som kalles miljøpsykologi, men jeg er fortsatt litt usikker på hva det egentlig innebærer. Til tross for at jeg ikke vet nok om miljøpsykologien, skal jeg forsøke å gi mitt første bidrag til en mer miljøbevisst psykologi. Jeg produserer denne podcasten i september 2019, men den blir nok ikke publisert før neste sommer. Dermed kan den virke litt utdatert ettersom jeg regner med at miljøpsykologi er noe som blir et etablert fenomen lenge før denne podcasten havner i appen. Deler av denne podcasten ble også publisert som en kronikk på sensommeren 2019. Men selv om miljøpsykologien har vært i vinden i lang tid før denne podcasten kommer ut, er ikke tematikken i dagens episode utdatert. I dag skal jeg snakke om noe som kalles horisontproblemet. Det innebærer at vi mennesker har manglende evner til å vurdere øyeblikkelig tilfredsstillelse opp mot langsiktige konsekvenser. Her er er både rusmisbruk og miljøskadelig oppførsel gode eksempler.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får én eller flere av mine bøker i posten i løpet av få dager. Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, videomateraiell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Etter at jeg har jobbet meg gjennom alle kapitlene i Selvfølelsens Psykologi, går jeg videre med min neste bok, Jeg, meg selv og selvbildet. Den er også full av øvelser og tips knyttet til selvbildet. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. En annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Tespring. Linken finner du i showrotes eller på webpsykologen.no. Takk for følge og takk for støtten! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Protestfestivalen snakker om SKAM. Hva er det for en følelse og hvordan påvirker den livet vårt? I dagens episode skal jeg innledningsvis snakke om skam fra ulike perspektiver. Deretter skal jeg ta deg med til protestfestivalen på Kick scenen i Kristiansand.Protestfestivalen i Kristiansand vier en hel kveld til tema: SKAM. I boken «Selvfølelsens psykologi», er skam et sentralt tema. Jeg blir invitert til å snakke om dette sammen med en rekke interessante mennesker som har kompetanse på området samt egne erfaringer.Debatten ledes av Rut Helen Gjævert fra VGTV. Hun har jobbet for VG i fire år. Rut Helen har også en historie som avhopper fra et religiøst samfunn, og hun er opptatt av hvordan lukkede menigheter og sekteriske bevegelser kan påføre folk usikkerhet og en følelse av skam under oppsyn av en streng Gud. Jeg synes det var en spennende samtale med mange perspektiver rundt et viktig tema. Jeg har publisert deler av denne debatten i episode 20 her på SinnSyn. I dag skal jeg innledningsvis presentere en del ulike perspektiver på skam, og deretter skal jeg spille av hele debatten fra Protestfestivalen 2018. Det blir med andre ord en lang episode, men skam er også et omfattende tema.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får én eller flere av mine bøker i posten i løpet av få dager. Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, videomateraiell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Etter at jeg har jobbet meg gjennom alle kapitlene i Selvfølelsens Psykologi, går jeg videre med min neste bok, Jeg, meg selv og selvbildet. Den er også full av øvelser og tips knyttet til selvbildet. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. En annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Tespring. Linken finner du i showrotes eller på webpsykologen.no. Takk for følge og takk for støtten! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Protestfestivalen snakker om SKAM. Hva er det for en følelse og hvordan påvirker den livet vårt? I dagens episode skal jeg innledningsvis snakke om skam fra ulike perspektiver. Deretter skal jeg ta deg med til protestfestivalen på Kick scenen i Kristiansand.Protestfestivalen i Kristiansand vier en hel kveld til tema: SKAM. I boken «Selvfølelsens psykologi», er skam et sentralt tema. Jeg blir invitert til å snakke om dette sammen med en rekke interessante mennesker som har kompetanse på området samt egne erfaringer.Debatten ledes av Rut Helen Gjævert fra VGTV. Hun har jobbet for VG i fire år. Rut Helen har også en historie som avhopper fra et religiøst samfunn, og hun er opptatt av hvordan lukkede menigheter og sekteriske bevegelser kan påføre folk usikkerhet og en følelse av skam under oppsyn av en streng Gud. Jeg synes det var en spennende samtale med mange perspektiver rundt et viktig tema. Jeg har publisert deler av denne debatten i episode 20 her på SinnSyn. I dag skal jeg innledningsvis presentere en del ulike perspektiver på skam, og deretter skal jeg spille av hele debatten fra Protestfestivalen 2018. Det blir med andre ord en lang episode, men skam er også et omfattende tema.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får én eller flere av mine bøker i posten i løpet av få dager. Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, videomateraiell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Etter at jeg har jobbet meg gjennom alle kapitlene i Selvfølelsens Psykologi, går jeg videre med min neste bok, Jeg, meg selv og selvbildet. Den er også full av øvelser og tips knyttet til selvbildet. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. En annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Tespring. Linken finner du i showrotes eller på webpsykologen.no. Takk for følge og takk for støtten! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Jeg er på besøk ved Avdeling for rus- og avhengighets-behandling ved Sørlandet Sykehus. Tema er «Det gode liv». I forrige episode gikk jeg gjennom en del egenskaper som kjennetegner mennesker som lever meningsfulle og tilfredsstillende liv. I denne episoden skal jeg fortsette på listen over menneskelige egenskaper og tendenser som borger for et godt liv. Vi har hatt en liten pause med frukt og kaffe, og nå skal vi fortsette å reflektere over hva det vil si å være lykkelig. Det er viktig å påpeke at lykkelige mennesker ikke alltid er så opptatt av lykken. De er snarere opptatt av andre mennesker, har engasjement og interesse for noe, jobber mot mål, og mestrer hverdagens utfordringer. Slik sett blir opplevelse av lykke og tilfredshet en bivirkning. Dette er en viktig påminnelse om at konstant jakt på lykkeopplevelser kan være kontraproduktivt. Lykken kommer lettere av seg selv når man ikke leter intenst, men fokuserer på andre betydningsfulle ting i livet. Det var tema i forrige episode, og det er noe jeg også kommer inn på i dagens episode.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får én eller flere av mine bøker i posten i løpet av få dager. Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, videomateraiell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. En annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Tespring. Linken finner du i showrotes eller på webpsykologen.no. Takk for følge og takk for støtten! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Jeg er på besøk ved Avdeling for rus- og avhengighets-behandling ved Sørlandet Sykehus. Tema er «Det gode liv». I forrige episode gikk jeg gjennom en del egenskaper som kjennetegner mennesker som lever meningsfulle og tilfredsstillende liv. I denne episoden skal jeg fortsette på listen over menneskelige egenskaper og tendenser som borger for et godt liv. Vi har hatt en liten pause med frukt og kaffe, og nå skal vi fortsette å reflektere over hva det vil si å være lykkelig. Det er viktig å påpeke at lykkelige mennesker ikke alltid er så opptatt av lykken. De er snarere opptatt av andre mennesker, har engasjement og interesse for noe, jobber mot mål, og mestrer hverdagens utfordringer. Slik sett blir opplevelse av lykke og tilfredshet en bivirkning. Dette er en viktig påminnelse om at konstant jakt på lykkeopplevelser kan være kontraproduktivt. Lykken kommer lettere av seg selv når man ikke leter intenst, men fokuserer på andre betydningsfulle ting i livet. Det var tema i forrige episode, og det er noe jeg også kommer inn på i dagens episode.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får én eller flere av mine bøker i posten i løpet av få dager. Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, videomateraiell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. En annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Tespring. Linken finner du i showrotes eller på webpsykologen.no. Takk for følge og takk for støtten! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Det er forsket en del på lykkelige mennesker. Hva kjennetegner dem? Kan man utvikle egenskaper som gir oss et bedre liv?Jeg skal tilbake til lykke eller det gode liv, noe jeg har snakket om i mange tidligere episoder her på SinnSyn. Denne gangen er jeg på besøk ved en døgnpost for rusavhengige mennesker. Personalet arrangerer en fagdag, og mitt innslag skal handle om lykke. For å komme på sporet av Lykke, gjør jeg et raskt søk og finner en interessant artikkel på psykologisk.no. Der finner jeg en tekst som oppsummerer hva forskningen sier om de som rapporterer best livskvalitet. Hva kjennetegner egentlig disse menneskene?Når forskerne undersøker mennesker som generelt har høy livskvalitet og hverdagslykke, finner de følgende kjennetegn:De har gode sosiale relasjoner, der kvaliteten er viktigere enn antallet relasjoner.De bruker tid og energi på venner, familie og parforhold – de kan gi og ta imot.De har livsmål, ambisjoner og drømmer.De er venn med seg selv, har god selvfølelse og evnetil å uttrykke takknemlighet.De har mentale album som inkluderer gode bilder frafortiden.De har mestringsstrategier for ulike livsutfordringer.De opplever mening og kontroll i eget liv, og foretar gode valg.De er til stede i livet, og i hverdagens øyeblikk.De har mer fokus på hva som er godt enn hva som er best.De har en iboende tendens til optimisme og evne til åoverse bagateller.De er fysisk aktive, har god helse og får nok søvn.De er nysgjerrige, entusiastiske og interesserte i å lærenye ting.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får én eller flere av mine bøker i posten i løpet av få dager. Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, videomateraiell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. En annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Tespring. Linken finner du i showrotes eller på webpsykologen.no. Takk for følge og takk for støtten! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Det er forsket en del på lykkelige mennesker. Hva kjennetegner dem? Kan man utvikle egenskaper som gir oss et bedre liv?Jeg skal tilbake til lykke eller det gode liv, noe jeg har snakket om i mange tidligere episoder her på SinnSyn. Denne gangen er jeg på besøk ved en døgnpost for rusavhengige mennesker. Personalet arrangerer en fagdag, og mitt innslag skal handle om lykke. For å komme på sporet av Lykke, gjør jeg et raskt søk og finner en interessant artikkel på psykologisk.no. Der finner jeg en tekst som oppsummerer hva forskningen sier om de som rapporterer best livskvalitet. Hva kjennetegner egentlig disse menneskene?Når forskerne undersøker mennesker som generelt har høy livskvalitet og hverdagslykke, finner de følgende kjennetegn:De har gode sosiale relasjoner, der kvaliteten er viktigere enn antallet relasjoner.De bruker tid og energi på venner, familie og parforhold – de kan gi og ta imot.De har livsmål, ambisjoner og drømmer.De er venn med seg selv, har god selvfølelse og evnetil å uttrykke takknemlighet.De har mentale album som inkluderer gode bilder frafortiden.De har mestringsstrategier for ulike livsutfordringer.De opplever mening og kontroll i eget liv, og foretar gode valg.De er til stede i livet, og i hverdagens øyeblikk.De har mer fokus på hva som er godt enn hva som er best.De har en iboende tendens til optimisme og evne til åoverse bagateller.De er fysisk aktive, har god helse og får nok søvn.De er nysgjerrige, entusiastiske og interesserte i å lærenye ting.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får én eller flere av mine bøker i posten i løpet av få dager. Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, videomateraiell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. En annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Tespring. Linken finner du i showrotes eller på webpsykologen.no. Takk for følge og takk for støtten! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Vi har flere psykologer nå enn noen gang, men behovet i befolkningen er større enn dagens helsetilbud kan dekke. Jeg snakker med Svein Øverland om mulighetene innenfor «digital psykisk helse».Jeg tror at mennesker kan hente mye psykisk helse på andre arenaer enn psykiatrisk poliklinikk eller kommunale helsetjenester. Men av og til trenger vi litt hjelp, og da hender det at man søker kontakt med helsevesenet, men dessverre får mange avslag på behandling. Ressursene i offentlig psykisk helsevern kan ikke omfavne alle som opplever behov for behandling. Det er heller ikke sikkert at alle som opplever behov for behandling, skal ha behandling, og at man ved å utstyre alle mennesker med psykologer gjør folk flest til pasienter, men det er en annen sak. Jeg håper at SinnSyn er en arena hvor folk indirekte kan få psykologiske helsegevinster ved å sette seg litt mer inn i psykologi, og dernest bruke denne kunnskapen som springbrett for å opparbeide seg mer innsikt i egne mønstre og tendenser. Mange skriver til meg og forteller at de har fått hjelp av én eller flere episoder her på SinnSyn, og det er noe av det hyggeligste jeg leser. I dagens episode skal jeg snakke med en pioner innenfor psykisk helse mediert av digitale verktøy. Han heter Svein Øverland, og han begynte med digital helse lenge før noen andre, og jeg tror faktisk han begynte med Internett før de fleste. Han er en ledende ekspert på dette området i Norge, og han viser oss hvordan vi kan dra veksel på digitale løsninger for å hjelpe oss selv eller pasienter. Jeg hørte han forelese om dette i 2 timer, og deretter hadde vi en samtale om tematikken. Dagens hovedsegment består altså av en samtal med psykologspesialist Svein Øverland.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får én eller flere av mine bøker i posten i løpet av få dager. Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, videomateraiell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. En annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Tespring. Linken finner du i showrotes eller på webpsykologen.no. Takk for følge og takk for støtten! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Vi har flere psykologer nå enn noen gang, men behovet i befolkningen er større enn dagens helsetilbud kan dekke. Jeg snakker med Svein Øverland om mulighetene innenfor «digital psykisk helse».Jeg tror at mennesker kan hente mye psykisk helse på andre arenaer enn psykiatrisk poliklinikk eller kommunale helsetjenester. Men av og til trenger vi litt hjelp, og da hender det at man søker kontakt med helsevesenet, men dessverre får mange avslag på behandling. Ressursene i offentlig psykisk helsevern kan ikke omfavne alle som opplever behov for behandling. Det er heller ikke sikkert at alle som opplever behov for behandling, skal ha behandling, og at man ved å utstyre alle mennesker med psykologer gjør folk flest til pasienter, men det er en annen sak. Jeg håper at SinnSyn er en arena hvor folk indirekte kan få psykologiske helsegevinster ved å sette seg litt mer inn i psykologi, og dernest bruke denne kunnskapen som springbrett for å opparbeide seg mer innsikt i egne mønstre og tendenser. Mange skriver til meg og forteller at de har fått hjelp av én eller flere episoder her på SinnSyn, og det er noe av det hyggeligste jeg leser. I dagens episode skal jeg snakke med en pioner innenfor psykisk helse mediert av digitale verktøy. Han heter Svein Øverland, og han begynte med digital helse lenge før noen andre, og jeg tror faktisk han begynte med Internett før de fleste. Han er en ledende ekspert på dette området i Norge, og han viser oss hvordan vi kan dra veksel på digitale løsninger for å hjelpe oss selv eller pasienter. Jeg hørte han forelese om dette i 2 timer, og deretter hadde vi en samtale om tematikken. Dagens hovedsegment består altså av en samtal med psykologspesialist Svein Øverland.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får én eller flere av mine bøker i posten i løpet av få dager. Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, videomateraiell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. En annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Tespring. Linken finner du i showrotes eller på webpsykologen.no. Takk for følge og takk for støtten! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

En liten løgn for å unngå en ubehagelig samtale, irritasjon som ikke blir uttrykt, et skrått blikk, en subtilt nedlatende kommentar, gamle minner og alt sammen påvirke relasjonen mellom fire mennesker som står hverandre nær. Norsk forfattersentrum er en forening som formidler kontakt mellom forfattere og publikum. Jeg er selv medlem av denne foreningen som forfatter, samtidig som jeg av og til opptrer som fagperson i dialog med skjønnlitterære forfattere. Irene Gressli Haugen er leder for forfattersentrum på Sørlandet, og denne gangen har hun arrangert en samtale med forfatter Benedicte Meyer Kroneberg. Hun er født i 1972 i Oslo, men bor på Hisøy utenfor Arendal. Hun har hovedfag i nordisk litteratur fra NTNU og jobber som lærer i ungdomstrinnet. Vi hadde lest en bok hun skrev tilbake i 2012. Den het «En rettferdig krig» og handlet om slagpasienten Hans som beveger seg mot et oppgjør med fysioterapeuten Terje. Eks-kona Karin, som er journalist, møter en gammel kjæreste. Svigersønnen Erik sitter fast i en hendelse han opplevde da han var soldat i Afghanistan og tilbringer dagene på Oslo S. Da Live, Eriks kone, reiser bort noen dager, må de alle ta stilling til hvem de er for hverandre og for seg selv.Denne samtalen skulle handle om hvordan vi tåler det andre. Det er en diskusjon om friksjonen mellom mennesker. Jeg likte boka til Benedicte Meyer Kroneberg veldig godt, og det var spennende å møte henne sammen med Irene Gressli Haugen. Dagens episode av SinnSyn er altså et opptak fra arrangementet som heter «fakta om fiksjon». Vi befinner oss på et hotell i Lillesand, 25. september 2019. For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får én eller flere av mine bøker i posten i løpet av få dager. Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, videomateraiell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. En annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Tespring. Linken finner du i showrotes eller på webpsykologen.no. Takk for følge og takk for støtten! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

En liten løgn for å unngå en ubehagelig samtale, irritasjon som ikke blir uttrykt, et skrått blikk, en subtilt nedlatende kommentar, gamle minner og alt sammen påvirke relasjonen mellom fire mennesker som står hverandre nær. Norsk forfattersentrum er en forening som formidler kontakt mellom forfattere og publikum. Jeg er selv medlem av denne foreningen som forfatter, samtidig som jeg av og til opptrer som fagperson i dialog med skjønnlitterære forfattere. Irene Gressli Haugen er leder for forfattersentrum på Sørlandet, og denne gangen har hun arrangert en samtale med forfatter Benedicte Meyer Kroneberg. Hun er født i 1972 i Oslo, men bor på Hisøy utenfor Arendal. Hun har hovedfag i nordisk litteratur fra NTNU og jobber som lærer i ungdomstrinnet. Vi hadde lest en bok hun skrev tilbake i 2012. Den het «En rettferdig krig» og handlet om slagpasienten Hans som beveger seg mot et oppgjør med fysioterapeuten Terje. Eks-kona Karin, som er journalist, møter en gammel kjæreste. Svigersønnen Erik sitter fast i en hendelse han opplevde da han var soldat i Afghanistan og tilbringer dagene på Oslo S. Da Live, Eriks kone, reiser bort noen dager, må de alle ta stilling til hvem de er for hverandre og for seg selv.Denne samtalen skulle handle om hvordan vi tåler det andre. Det er en diskusjon om friksjonen mellom mennesker. Jeg likte boka til Benedicte Meyer Kroneberg veldig godt, og det var spennende å møte henne sammen med Irene Gressli Haugen. Dagens episode av SinnSyn er altså et opptak fra arrangementet som heter «fakta om fiksjon». Vi befinner oss på et hotell i Lillesand, 25. september 2019. For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får én eller flere av mine bøker i posten i løpet av få dager. Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, videomateraiell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. En annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Tespring. Linken finner du i showrotes eller på webpsykologen.no. Takk for følge og takk for støtten! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Marlen Birkeland er en journalist i VG som ringer meg fra tid til anne. Denne gangen ville hun snakke om forelskelse. Hun lurer på hvorfor noen mennesker aldri forelsker seg. I mailen skriver hun følgende:«Jeg skal sette i gang med en sak med foreløpig tittel "derfor blir du ikke forelsket" der jeg vil utforske hva som er grunnen til at noen konstant blir forelsket - mens andre sjelden eller aldri opplever det.»Jeg tar opp samtalen, og den kommer i andre segmentet av dagens episode. Før det vil jeg snakke litt generelt om forholdet mellom menn og kvinner. I utgangspunktet ser jeg på meg selv som forholdvis liberal. Jeg har ingen sterke meninger om mennesker med ulike preferanser, selvopplevelser eller seksuelle legninger, men jeg klarer ikke helt å fri meg fra ideen om at det er en reel forskjell på menn og kvinner på gruppenivå. Kanskje er det et kontinuum mellom det maskuline og det feminine, og hvert individ befinner seg på denne skalaen. Noen befinner seg midt på og kan identifisere seg som både mann og dame, men de fleste av oss befinner oss på en plass hvor vi har en forholdvis klar opplevelse av å tilhøre det ene eller det andre kjønnet. Uansett om det forholder seg slik eller ikke, så er jeg i alle fall sikker på at det er biologiske forskjeller på kjønn. Det finnes aktivister som hevder at vår oppfattelse av ulikheter mellom kjønn er en sosial konstruksjon, og det synes jeg er provoserende. Jeg er enig i at forskjellsbehandling og ulike forventninger og krav til menn og kvinner har vært et kjempeproblem, og at likestilling er et uhyre viktig prinsipp å holde høyt og kjempe for, men å påstå at menn og kvinner er grunnleggende like, at alle forskjellene er sosialt og kulturelt betinget, er vås. Forskjellsbehandling er ofte forankret i sosiale føringer, og det må vi fortsette å utligne så godt vi kan, men vi trenger ikke påstå at menn og kvinner er helt like for å få til det.I første del av dagens episode skal jeg presentere en bok av Ann Moir og David Jessel. Den heter «Brainsex» og handler om hva som egentlig er forskjellen på menn og kvinner. Det har ikke så mye å gjøre med dagens hovedtema, som altså handler om hvorfor noen aldri forelsker seg, men kjønnsforskjeller kan kaste litt lys over hvordan vi forholder oss til relasjoner og parforhold. Kanskje er det en brannfakkel å påstå at det er en forskjell på menn og kvinner, i en tid hvor det er politisk korrekt å hevde at alle forskjeller egentlig bare er sosiale konstruksjoner, men jeg mener at forskjellen mellom menn og kvinner ikke kan reduseres til kulturelle føringer, sosiale betingelser eller inngrodde kollektive forventninger. Menn og kvinner er skrudd sammen på forskjellige måter, noen hevder sågar at de er fra forskjellige planeter, og det gjør at de krangler, ryker uklare og misforstår hverandre. Å late som om vi egentlig er helt like, men sosialt hjernevaska til å tro på stereotype kjønnsforskjeller, er etter mitt skjønn ingen god strategi. Er det ikke bedre om vi innser at det er en reell forskjell på menn og kvinner, anerkjenne ulike styrker og svakheter, slik at vi kan forstå hverandre og samarbeide på best mulig måte. Dette betyr selvfølgelig ikke at alle kvinner er typiske kvinner og alle menn er slik som menn typisk er, men at det finnes tendenser som kaster lys over de forskjellene vi må ta hensyn til å for å lage sosial fellesskap som fungerer på best mulig måte.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får én eller flere av mine bøker i posten i løpet av få dager. Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, videomateraiell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. En annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Tespring. Linken finner du i showrotes eller på webpsykologen.no. Takk for følge og takk for støtten! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.