Prestasjonsprat

Idrettsfysiolog og masterstudent,med spesialisering innen kvinnelig fysiologi, Gina Flugstad Øistuen er tilbake som gjest mens Eirik prøver å få avgårde en tropp til sesongens største mesterskap og det har bydd på noen utfordringer. I episoden lærer du om den forskningen vi har til nå på hvordan styrketreningen og effektene av den påvirkes av menstruasjonssyklus på kort og lang sikt. Det er duket for en skikkelig fysiologitime der du lærer om sentrale hormoner, men vi kommer som alltid med praktiske råd også. God lytt og god læring!For mer innhold om kvinnelig fysiologi følg Gina på Instagram https://www.instagram.com/ginaflugstado/Oss finner du på https://www.instagram.com/prestasjonsprat/Refereranser: Thompson, B., Almarjawi, A., Sculley, D., & Janse de Jonge, X. (2020, Jan). The Effect of the Menstrual Cycle and Oral Contraceptives on Acute Responses and Chronic Adaptations to Resistance Training: A Systematic Review of the Literature. Sports Medicine, 50(1), 171-185. https://doi.org/10.1007/s40279-019-01219-1 Carmichael, M. A., Thomson, R. L., Moran, L. J., & Wycherley, T. P. (2021, Feb 9). The Impact of Menstrual Cycle Phase on Athletes' Performance: A Narrative Review. International Journal of Environmental Research and Public Health, 18(4). https://doi.org/10.3390/ijerph18041667Blagrove, R. C., Bruinvels, G., & Pedlar, C. R. (2020, Dec). Variations in strength-related measures during the menstrual cycle in eumenorrheic women: A systematic review and meta-analysis. Journal of Science and Medicine in Sport, 23(12), 1220-1227. https://doi.org/10.1016/j.jsams.2020.04.022 Chidi-Ogbolu N, Baar K. Effect of Estrogen on Musculoskeletal Performance and Injury Risk. Front Physiol. 2019 Jan 15;9:1834. doi: 10.3389/fphys.2018.01834. PMID: 30697162; PMCID: PMC6341375.https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fphys.2018.01834/full See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Endelig pod igjen! Etter travelhet, sykdom og reising er det godt med roligere dager med ski og hygge før Eirik reiser på OL-precamp. Vår gjest i denne episoden er Ludvig Søgnen Jensen a.k.a @Luddeyo som er blant verdens aller raskeste på ski. Ludvig er tidligere verdensrekordholder på 100 meter supersprint, og den mestvinnende utøveren i supersprint. Han trener målrettet for å slå seg selv (og de andre) på målstreken og har en utrolig inspirerende tilnærming til hvordan han bygger opp og gjennomfører sin egen trening, som han deler åpent om her. I innledningen og i den faste spalten Fysioligitimen får du en gjennomgang av de mest bestemmende faktorene for hurtighet og hvorvidt de kan påvirkes av trening. Citius, altius, fortius - Raskere, høyere, sterkere! God lytt!Følg Ludde her: https://www.instagram.com/luddeyo/Referanser:Majumdar, A. S., & Robergs, R. A. (2011). The Science of Speed: Determinants of Performance in the 100 m Sprint. International Journal of Sports Science & Coaching, 6(3), 479–493. https://doi.org/10.1260/1747-9541.6.3.479Haugen, T., Seiler, S., Sandbakk, Ø. et al. The Training and Development of Elite Sprint Performance: an Integration of Scientific and Best Practice Literature. Sports Med - Open 5, 44 (2019). https://doi.org/10.1186/s40798-019-0221-0 See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Beskrivelse: Tid for den årlige julepodden! Vi svarer på spørsmål fra lytterne og denne gangen snakker vi om hvordan du best trener langrennsteknikk, hvordan komme i gang med trening etter COVID-19 og etter kyssesyken og hva påvirkes mest når du stopper å trene - muskelmasse eller styrke. Vi ønsker deg en fortsatt gledelig jul og godt nyttår! @Prestasjonsprat Linker: COVID-19: https://www.uptodate.com/contents/covid-19-return-to-play-or-strenuous-activity-following-infectionGraded return to play following COVID-19 infection (med infografikk) : https://bjsm.bmj.com/content/54/19/1174Olympiatoppen: Retur til trening og konkurranse etter COVID-19, https://www.olympiatoppen.no/om_olympiatoppen/regioner/innlandet/aktuelt/media70710.mediaKyssesyken: https://www.olympiatoppen.no/fagomraader/helse/aktuelt/media3833.mediaFelleskatalogen: https://www.felleskatalogen.no/medisin/sykdom/kyssesykeTokmakidis SP, Kalapotharakos VI, Smilios I, Parlavantzas A. Effects of detraining on muscle strength and mass after high or moderate intensity of resistance training in older adults. Clin Physiol Funct Imaging. 2009 Jul;29(4):316-9. doi: 10.1111/j.1475-097X.2009.00866.x. Epub 2009 Mar 10. PMID: 19302225. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/19302225/Correa, C. S., Baroni, B. M., Radaelli, R., Lanferdini, F. J., Cunha, G., Reischak-Oliveira, Á., Vaz, M. A., & Pinto, R. S. (2013). Effects of strength training and detraining on knee extensor strength, muscle volume and muscle quality in elderly women. Age (Dordrecht, Netherlands), 35(5), 1899–1904. https://doi.org/10.1007/s11357-012-9478-7Psilander N, Eftestøl E, Cumming KT, Juvkam I, Ekblom MM, Sunding K, Wernbom M, Holmberg HC, Ekblom B, Bruusgaard JC, Raastad T, Gundersen K. Effects of training, detraining, and retraining on strength, hypertrophy, and myonuclear number in human skeletal muscle. J Appl Physiol (1985). 2019 Jun 1;126(6):1636-1645. doi: 10.1152/japplphysiol.00917.2018. Epub 2019 Apr 11. PMID: 30991013 https://journals.physiology.org/doi/full/10.1152/japplphysiol.00917.2018Delshad, M., Ghanbarian, A., Mehrabi, Y., Sarvghadi, F., & Ebrahim, K. (2013). Effect of Strength Training and Short-term Detraining on Muscle Mass in Women Aged Over 50 Years Old. International journal of preventive medicine, 4(12), 1386–1394. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3898444/ See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Eirik har reist på på verdenscup i langrenn og Melina tar podden i egne hender denne uken og har fått masterstudent på Institutt for fysisk prestasjonsevne ved Norges Idrettshøgskole,Gina Flugstad Øistuen som gjest. Gina jobber på FENDURA-prosjektet (The Female Endurance Athlete) som er et multisenterprosjekt ledet av UiT, som skal tette kunnskapshullene om kvinnelig fysiologi og den kvinnelige utøveren når det kommer til treningsutvikling og prestasjon. Ved siden av masterstudiene er Gina langrennsløper på Team XPND Fuel og satser langløp på profesjonelt nivå, hun er langrennstrener, fysisk trener og holder foredrag og workshops om kvinnelig fysiologi og prestasjon. Vi tar opp hvordan menstruasjonssyklusen styres, hvorfor tracke syklusen, hvordan kan du tracke syklusen din enten du bruker hormonprevensjon eller ikke, kan prevensjonsmidler påvirke prestasjonen, hvordan periodisere treningen utfra din syklus, er man mer utsatt for skader på noen tidspunkter i syklusen. Delta i FENDURA-studie? Ønsker foredrag til ditt idrettslag? Kontakt Gina Flugstad Øistuen: gina.oistuen@hotmail.com På Instagram: @ginaflugstadoFENDURA: https://uit.no/research/fenduraApp til å tracke syklus: https://www.fitrwoman.com/Referanser: McNulty et al. (2020). The Effects of Menstrual Cycle Phase on Exercise Performance in Eumenorrheic Women: A Systematic Review and Meta-Analysis. Sports Med. 50(10):1813-1827. doi: 10.1007/s40279-020-01319-3. PMID: 32661839; PMCID: PMC7497427.https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/32661839/Thompson et al. (2020). The Effect of the Menstrual Cycle and Oral Contraceptives on Acute Responses and Chronic Adaptations to Resistance Training: A Systematic Review of the Literature. Sports Med. 50(1):171-185. doi: 10.1007/s40279-019-01219-1. PMID: 31677121.https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/31677121/Elliott-Sale et al. (2020).. The Effects of Oral Contraceptives on Exercise Performance in Women: A Systematic Review and Meta-analysis. Sports Med. 50(10):1785-1812. doi: 10.1007/s40279-020-01317-5. PMID: 32666247; PMCID: PMC7497464.https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/32666247/Solli et al. (2020). Changes in Self-Reported Physical Fitness, Performance, and Side Effects Across the Phases of the Menstrual Cycle Among Competitive Endurance Athletes. Int J Sports Physiol Perform. 21:1-10. doi: 10.1123/ijspp.2019-0616. Epub ahead of print. PMID: 32957079.https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/32957079/ See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Endelig er spiseforstyrrelser og forstyrret spiseatferd i idretten skikkelig på dagsorden i media og dette er episodens tema. Gravejournalister har oppsøkt utøvere fra helt tilbake til 70-tallet, de har gjort undersøkelser og snakket med eksperter om en tematikk som i lang tid har vært hysjet-ned og tabubelagt i samfunnet generelt. Nasjonalsporten langrenn og skiskyting svartmales som "en syk ski nasjon" og vi tar både en objektiv og synsete diskusjon, der vi blant annet løfter frem forskning som media ikke har lagt fokus på i sine overskrifter for å nyansere kunnskapsbildet. Dette er et viktig og relevant tema uansett om du driver med langrenn/skiskyting eller ikke, for spiseforstyrrelser er nemlig et samfunnsproblem.Trenger du noen å snakke med?Du kan kontakte Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS): https://nettros.no/fa-hjelp/https://nettros.no/om-ros/kontakt-oss/Sunn idrett, bekymringer og spørsmål: Telefon: +4748154444E-post: bekymret@sunnidrett.noReferanser: Flatt. R. E et al. (2021). Comparing eating disorder characteristics and treatment in self-identified competitive athletes and non-athletes from the National Eating Disorders Association online screening tool. International journal of eating disorders, 54(3), 365-375. https://doi.org/101002/eat.23415 Martinsen, M., Bratland-Sanda, S., Eriksson, A. K. & Sundgot-Borgen, J. (2010). Dieting to win or to be thin? A study of dieting and disordered eating among adolescent elite athletes and non-athlete controls. British Journal of Sports Mountjoy, M. et al.(2018). IOC consensus statement on relative energy deficiency in sport (RED-S): 2018 update. Br J Sports Med, 52(11), 687- 697. https://doi.org/10.1136/bjsports-2018-099193 Rosendahl, J.et al. (2009). Dieting and disordered eating in German high school athletes and nonathletes. Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports, 19(5), 731-739. https://doi.org/10.1111/j.1600-0838.2008.00821.x Rosenvinge, J. H. et al. (2012). Spiseforstyrrelser. I U. F. Malt, O. A. Andreassen, I. Melle & D. Årsland (Red.), Lærebok i psykiatri (3. utg., s. 561-589). Oslo: Gyldendal akademisk. Sundgot-Borgen, J. (1994). Eating disorders in female athletes. Sports Medicine, 17(3), 176-188. https://doi.org/10.2165/00007256-199417030-00004 See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Vi er tilbake og det har skjedd MYE siden sist! Melina og Eirik tar en solid fot i bakken. Blant annet har Eirik vært på høydesamling og Melina har konkurrert på rulleski.Hvordan bør man trene som barn og ungdom? I hvilken grad får man treningstilpasninger i kroppen som barn og hvordan er barns fysiologi annerledes med tanke på faktorer for prestasjon sammenlignet med voksne? Dette og mye mer snakker vi om med Professor Jostein Hallén ved Institutt for fysisk prestasjonsevne på Norges Idrettshøgskole. God lytt!Følg oss i sosiale medier @prestasjonsprat See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Vi er tilbake etter sommerferien og tar en kjapp oppsummering av den. Eirik forteller blant annet om et litt kostbart feilskjær. Hovedtema i denne episoden er: Begrensende faktorer for styrke. Vi tar en gjennomgang av de ulike faktorene som har betydning for og kan påvirke selve egenskapen styrke. Her kommer både fysiologi, nevromuskulær biologi og biomekanikk inn og vi ønsker å gi deg en lett forståelig oversikt, før vi dykker inn i andre temaer relatert til styrke og prestasjon i løpet av høsten og vinteren. God lytt!Følg oss på Instagram og Twitter @prestasjonsprat See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Vi tar en fot i bakken med siste nytt på vår kant før en liten sommerpause og denne episoden snakker vi om væske og salter. Å få i deg væske i varmen er viktig, både for prestasjonsevnen og for å ha god helse ved å unngå alvorlig dehydrering, eller overhydrering for den saks skyld. Ikke bare skal det inntas væske i forbindelse med trening og konkurranse, men innholdet i drikken har også betydning for effekten av den. Hva påvirker hvor mye vi svetter? Er det individuelle forskjeller på hvor mye vi svetter? Hvordan måle væsketap/svetterate? Hvilke tiltak bør du gjøre for å ivareta god væskebalanse? God lytt og GOD SOMMER!Følg oss på @Prestasjonsprat Referanser: Chalmers et al. (2019). Do tatooes impair sweating? https://www.jsams.org/article/S1440-2440(19)30820-5/fulltextShibasaki M, Crandall CG. Mechanisms and controllers of eccrine sweating in humans. Front Biosci (Schol Ed). 2010 Jan 1;2:685-96. doi: 10.2741/s94. PMID: 20036977; PMCID: PMC2866164.https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/20036977/Faktaark om væskebalanse og prestasjon - Olympiatoppen: https://www.olympiatoppen.no/fagstoff/idrettsernaering/faktaark/page460.html See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

RED-S står for "Relative energy deficiency in sport" og på norsk snakker vi ofte om for lav energitilgjengelighet. For noen år siden ble modellen som het "kvinnelige utøvertriaden", som handlet hvordan for lite energi i kroppen førte til menstruajonsforstyrrelser og redusert beinhelse, byttet ut med RED-S fordi bildet er langt mer omfattende enn triaden. For eksempel kan RED-S være like alvorlig for menn som kvinner og det er så mange flere faktorer i spill enn man tenkte med triaden. Vi stuper inn i tematikken med Professor ved Institutt for idrettsmedisin på Norges Idrettshøgskole, Jorunn Sundgot-Borgen, som er blant de fremste i verden på denne tematikken. Vi diskuterer blant annet:Hva skjer i kroppen når du trener og har for lite energi tilgjengelig over tid? Hva er Relative energy deficiency in sport?Hva er årsakene til RED-S?Er det mulig å ha en normal kroppsvekt/være vektstabil og ha RED-S? Isåfall hvordan /hvorfor?Hvordan stiller man diagnosen?Hvordan påvises RED-S hos menn vs. kvinner?Hva skal til for at RED-S går på helsa løs?Hvor lang tid tar det å utvikle RED-SFokus på RED-S hos trenere og helsepersonell.Hva skal man gjøre ved RED-S?IOC-konsensus dokumentet:Mountjoy M, Sundgot-Borgen JK, Burke LM, et alIOC consensus statement on relative energy deficiency in sport (RED-S): 2018 updateBritish Journal of Sports Medicine 2018;52:687-697.LINK: https://bjsm.bmj.com/content/52/11/687Trenger du noen å snakke med? Sunn Idrett: Chatt, e-post og telefonhttps://sunnidrett.no/om-oss/kontakt-2/ROS: https://nettros.no/fa-hjelp/Forskningen til Professor Jorunn Sundgot-Borgen finner du her: CRISTIN: https://wo.cristin.no/as/WebObjects/cristin.woa/wa/fres?sort=ar&pnr=328536&la=no&action=sokResearchgate: https://www.researchgate.net/profile/Jorunn-Sundgot-Borgen See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I den relativt ferske oppdateringen fra Verdens helseorganisasjon om anbefalinger for fysisk aktivitet ble nå endelig gravide inkludert. For faktum er at de fleste kvinner i den generelle befolkningen ikke møter anbefalingene om fysisk aktivitet og for gravide kvinner reduseres aktivitetsnivået oftest utover i svangerskapet. På den andre siden er det de kvinnene som både oppfyller og virkelig overgår anbefalingene for fysisk aktivitet og liker å trene - MYE. Noen har det også som sin fulltidsjobb å være idrettsutøvere. Det vi, mange trenere og mange av disse kvinnene lurer på er hvordan de skal forholde seg til trening nå som de er gravide, og hva så med trening i tiden etter fødsel? Dette om mange problemstillinger rundt gravidtrening for idrettskvinner diskuterer og lærer vi mer om med god hjelp av professor ved Norges Idrettshøgskole, Jorunn Sundgot-Borgen.Sundgot-Borgen er professor i fysisk aktivitet og helse ved Institutt for idrettsmedisinske fag, NIH. Hun tok mastergrad ved Arizona State University i 1985 og doktorgrad ved NIH i 1993. Sundgot-Borgen har arbeidet på Olympiatoppen og ledet ernæringsavdelingen der i mange år. Hun har vært nestleder og fungerende leder for Nasjonalt råd for fysisk aktivitet og er nå visepresident i Nordisk selskap for spiseforstyrrelser. Hun sitter i Medical and Scientific Expert Group for IOC. Hun er Fellow i ACSM, og Honorary Fellowship of the Faculty of Sport and Exercise Medicine RCPI (Royal College of Physicians of Ireland) & RCSI (Royal College of Surgeons in Ireland). Forskningsområdene hennes er blant annet idrettsernæring, spiseforstyrrelser, vektregulering, menstruasjonsforstyrrelser og beinhelse. Du finner forskningen til Jorunn Sundgot-Borgen HER:CRISTIN: https://wo.cristin.no/as/WebObjects/cristin.woa/wa/fres?sort=ar&pnr=328536&la=no&action=sok Researchgate: https://www.researchgate.net/profile/Jorunn-Sundgot-Borgen Følg oss på @prestasjonsprat på Instagram See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I denne episoden er det dessverre litt ulyd på Melina sin mikrofon, men heldigvis prater ikke hun så mye. Lytt og nyt likevel!Kan skadeforebyggende trening kan være prestasjonsfremmende? Hva er styrketreningens og bevegelighetstrenings rolle i skadeforebyggende trening? Vi dykker litt enda dypere inn i dette temaet fra sist episode (med Løpelegen) og går nå inn på spesifikke skader. Våre gjester er idrettslege og PhD Christine Holm Moseid og idettsfysioterapeut Kaja Funnemark, begge fra SKADEFRI som er en del av Senter for idrettsskadeforskning. Senter for idrettsskadeforskning har som formål om å forebygge skader og andre helseproblemer i idrett gjennom et langsiktig forskningsprogram med fokus på risikofaktorer, skademekanismer og skadeforebyggende tiltak. SKADEFRI gjør kunnskapen om idrettsskader, og forebyggingen av dem, lett tilgjengelig. I episoden snakker vi Runner's knee, Jumper's knee, patellofemoralt smertesyndrom, plantar fascitt, tendinopatier med fokus på akilles og vi diskuterer oppvarming, de viktigste treningsøvelsene og mye mer. Trenger du inspirasjon og kunnskap til å komme i gang med opptrening, forebygging og prestasjonsfremmende øvelser lytt til vår inspirerende prat med to dyktige fagpersoner! Linker: HER finner du SKADEFRI.no: https://skadefri.noDu kan også laste ned app til din mobil og komme i gang! Les mer om lege Christine Holm Moseid og forskningen hennes her : https://www.ostrc.no/no/medarbeidere/christine-holm-moseid/ Les mer om fysioterapeut Kaja Funnemark og kontakt her: https://www.lhl.no/nimi/behandlere/ og https://www.nih.no/om-nih/ansatte/funnemark-kaja/ See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Vi tar foten i bakken der Melina har blitt påkjørt og Eirik har tapt et testløp, 17.mai og 1-årsdag. I denne episoden har vi for oss overtreningssyndrom, eller unexplained underperformance syndrome (UUPS). Vi mener overtreningssyndrom ikke er et dekkende nok begrep på denne tilstanden som potensielt rammer mange, og særlig unge utøvere. Vi tar et dykk inn i dette temaet og diskuterer symptomer, diagnostisering og forebygging, samt snakker om egne erfaringer som trenere og idrettsfysiologer i møte med utøvere. Dette er en episode som handler mest om praksisen rundt dette og vi ønsker å belyse de mange utfordringene med UUPS for både utøvere og for de rundt. Følg oss og kontakt i sosiale på @prestasjonspratLitteratur: Lewis, N. A., Collins, D., Pedlar, C. R., & Rogers, J. P. (2015). Can clinicians and scientists explain and prevent unexplained underperformance syndrome in elite athletes: an interdisciplinary perspective and 2016 update. BMJ open sport & exercise medicine, 1(1), e000063. https://doi.org/10.1136/bmjsem-2015-000063 https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5117038/Cadegiani, F. A., & Kater, C. E. (2019). Novel causes and consequences of overtraining syndrome: the EROS-DISRUPTORS study. BMC sports science, medicine & rehabilitation, 11, 21. https://doi.org/10.1186/s13102-019-0132-xhttps://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6751688/Cadegiani, Flavio A, and Claudio E Kater. “Hormonal aspects of overtraining syndrome: a systematic review.” BMC sports science, medicine & rehabilitation vol. 9 14. 2 Aug. 2017, doi:10.1186/s13102-017-0079-8https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5541747/ See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Vi snakker om skader og smerter relatert til løping med Anders Heen som er spesialist i allmennmedisin og autorisert Idrettslege, og en fagperson med mange jern i ilden! Han er blant annet landslagslege i kombinert, rennlege for langrennslandslaget, har nylig vært smittevernlege på deltid i bydel Alna, tidligere jobbet ved skadelegevakten i Oslo og som fastlege i kombinasjon med Garden under spesialiseringen sin. Anders er kjent som @løpelegen på Instagram og han har blogget for Runners World, der han også fortsatt skriver artikler når han har tid. Som 4-barns far med barn mellom 8 og 14 år, kone og masse jobb får Anders Heen også kjenne på totalbelastningen i hverdagen, og har gode råd å kome med til oss. Anders ble selv bitt av løpebasillen i 2016, var da ung voksen imponert over de som klarte å løpe maraton på under 3 timer. Han satte et mål om å klare det og løp maraton ganske uforberedt i 2012 ( Anders sine ord!), tiden ble 3:21 og han følte seg helt kjørt. I 2016 bestemte han seg for å gjøre det skikkelig, trente bra og hadde fokus på kosthold i 3 mnd. Under maraton i Berlin tok han igjen endel hundre løpere og klokket inn på den sterke tiden 2:46:20, og ble gira på å løpe enda fortere året etter. I midlertid fulgte endel skader i 2017 og en kneoperasjon i 2018. Det løsnet mye igjen i løpet av 2020 og nå løper han en god del, men klok av skade holder han også veldig igjen. Lytt til gode råd og kloke ord fra Løpelegen, Anders Storhaug Heen, som også er en utrolig inspirerende person. Følg Anders på @Løpelegenhttps://www.instagram.com/lopelegen/Følg oss på @prestasjonsprat See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Olympiatoppen har revidert den mye brukte intensitetsskalaen, som er et verktøy du kan bruke for å sørge for at du trener riktig, og laget en ny versjon! Fagansvarlig for utholdenhet ved Olympiatoppen og førsteamanuensis ved Norges Idrettshøgskole, Thomas Losnegard, gir deg en grundig gjennomgang av hva, hvordan og hvorfor når det gjelder både bruken av skalaen(e) og intensitetsstyring generelt. Han kommer med gode tips til hvordan du kan optimalisere treningen din, uten å gjøre det så komplisert. Når bør du egentlig bruke puls, laktat, tid eller watt til intensitetsstyring? Vi får lære om fordelene og ulempene ved de forskjellige verktøyene vi kan benytte og Thomas kommer med gode råd til personer på ulike nivåer som alle ønsker å bli bedre.Linker: Den nye intenistetsskalaen: https://olt-skala.nif.no/Her finner du det digitale verktøyet til skalaen og ved å klikke på ikonet av en bok inne på den første siden kommer du til manualen som veileder deg i hvordan du bør bruke skalaen og bakgrunnen for den: Manual: https://olt-skala.nif.no/I-skala_2020.pdfArtikkel vi refererer til i episoden: Losnegard, T., Skarli, S., Hansen, J., Roterud, S., Svendsen, I. S., R. Rønnestad, B., & Paulsen, G. (2020). Is Rating of Perceived Exertion a Valuable Tool for Monitoring Exercise Intensity During Steady-State Conditions in Elite Endurance Athletes?, International Journal of Sports Physiology and Performance, , 1-7. Retrieved Apr 20, 2021,from http://journals.humankinetics.com/view/journals/ijspp/aop/article-10.1123-ijspp.2020-0866/article-10.1123-ijspp.2020-0866.xml See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Verdens helseorganisasjon (WHO) har kommet med en oppdatering av anbefalingene for fysisk aktivitet . Vi presenterer de nye anbefalingene for voksne og de viktige nyhetene i anbefalingene. Det er kanskje enklere å oppfylle anbefalingen enn mange tror, men det skjer heller ikke av seg selv. Vi snakker om hvordan oppfylle dem og kommer med noen praktiske betraktninger.Å følge anbefalingen gir deg ikke bare beskyttelse mot sykdommer som hjerte-og karsykdommer og diabetes type 2, enkelte krefttyper, reduserer dødelighet, men det er interessant nok også en “oppskrift” som sammenfaller med rådene for den regelmessige treningen du bør gjøre for å få gode helseeffekter på hjernen og en sunn hjerne er en kvikk hjerne som tåler motgang og stress bedre.Følg oss på @prestasjonsprat Referanser: Bull FC, Al-Ansari SS, Biddle S, et alWorld Health Organization 2020 guidelines on physical activity and sedentary behaviour. British Journal of Sports Medicine 2020;54:1451-1462.https://bjsm.bmj.com/content/54/24/1451 McKee, A. C., Daneshvar, D. H., Alvarez, V. E., & Stein, T. D. (2014). The neuropathology of sport. Acta neuropathologica, 127(1), 29–51. https://doi.org/10.1007/s00401-013-1230-6https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4255282/ See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Eirik er tilbake fra VM, verdenscup- og det som plutselig ble sesongavslutning. Vi er tilbake i din nærmeste podkast-app og benytter muligheten til å svare på spørsmål vi har fått tilsendt. Snart er vi tilbake med tema-episoder, og dere kan fremdeles sende spørsmål til hei@prestasjonsprat.no eller på instagram: @prestasjonsprat. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Det nærmer seg ski-VM og det er flere pågående vintermesterskap, så det får tankene våre inn på temaet formtopping! Formtopping handler om de tingene du gjør for å forberede deg til å prestere ditt aller beste. Formtopping er i stor grad basert på erfaringer og tradisjoner, mye på følelser og noe på menneskets fysiologi. Så formtopping er mer en kunst enn en eksakt vitenskap. Det er kanskje ingen andre uker i en utøvers treningssyklus det hersker mer usikkerhet rundt heller enn akkurat formtoppingen, og de fleste erfarne utøvere har kommet frem til sin strategi på bakgrunn av prøving og feiling. Kan man treffe bedre og feile mindre? Vi diskuterer formtopping med både vitenskap og erfaringer. God lytt! Følg oss på @prestasjonspratLitt bakgrunnsartikler: Y. Le Meur et al. (2012)Tapering for competition: A review, Science & Sports, 27(2), 77-87,ISSN 0765-1597,https://doi.org/10.1016/j.scispo.2011.06.013.(https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0765159711001213)Bosquet L, Montpetit J, Arvisais D, Mujika I. (2007). Effects of tapering on performance: a meta-analysis. Med Sci Sports Exerc. 39(8), 1358-65. doi: 10.1249/mss.0b013e31806010e0. PMID: 17762369.https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/17762369/Mujika I, Padilla S. (2003). Scientific bases for precompetition tapering strategies. Med Sci Sports Exerc. 35(7):1182-7. doi: 10.1249/01.MSS.0000074448.73931.11. PMID: 12840640. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/12840640/ See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Vi tar foten i bakken etter Eirik sin rundtur på verdenscup i Sverige og Finland. Han forteller også om et møte med en psykolog og om sine "nevroser". Melina har 200% stilling som forelder og scorer konepoeng, men lurer på om ikke Eirik bør betale henne for sin del. Del 1 omhandler et viktig tema: Hvordan oppleves det og hva gjør du når trening blir tvang? Vår gjest i episoden er Barbro Sætha. Hun er skiløper og satser langløp, mental og fysisk trener, foredragsholder og er vikarierende leder i prosjektet "Når trening blir tvang" fra Rådgivning om spiseforstyrrelser. Barbro skildrer åpent og personlig om sin bakgrunnshistorie med tvangspreget trening og spiseatferd, som har gitt henne spesiell interesse og lidenskap for å hjelpe andre. Vi får høre om hennes tøffe erfaring som tenåring med spiseforstyrrelser og hva det var som fungerte for henne for å bli ordentlig bra igjen. Men Barbro har også opplevd at forholdet til treningen, mat og vekt tok overhånd som voksen, tross all faglig dyktighet og suksess som trener for andre. Hvordan føltes det å være så god til å hjelpe andre, men å ikke kunne hjelpe seg selv? Barbro forteller om snuoperasjonen som gjør at hun har det så bra i dag. I del 2 av episoden får du høre om det gratis e-læringsprogrammet ROS har laget og tilbyr som en enkel vei til kompetanseheving. Du får høre akkurat hvem passer kurset for og hva kan du forvente deg. God lytt!Trenger du noen å snakke med? Kontakt Rådgivning om spiseforstyrrelser her på chat, telefon eller e-post: https://nettros.no/om-ros/kontakt-oss/?gclid=CjwKCAiAjeSABhAPEiwAqfxURevI57e5U3pYChvvnEInl3lVOCgBtPTXSw-_5Tcw9x8hGC8vH7HNnRoCZVsQAvD_BwEtrening@nettros.noDu kan også kontakte Barbro Sætha på barbro@sterkhelse.noBarbro Sætha finner du også: På Instagram: https://www.instagram.com/barbrosatha/?hl=nbPå LinkedIn: https://www.linkedin.com/in/barbro-s%C3%A6tha-b98113104/?originalSubdomain=noE-læringskurset finner du HERhttps://treningblirtvang.no/Rådgivning om Spiseforstyrrelserhttps://nettros.no/ See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I innledningen snakker vi om det vanskelige med lagutak og Eirik forteller om noe som har endret han som person. Melina forbereder seg mentalt på å bli "langrennsenke" igjen og hvordan hun skal leve under Eiriks smittevernsregime. Hovedtemaet handler om hvordan du kan, og i hvilken grad du bør, gjøre justeringer i den treningsplanen du har laget deg. Det finnes ikke en eksakt vitenskap som forteller deg hvordan du skal gjøre justeringer i planen, det handler mer om den kunsten det er å coache deg selv eller andre, der du tar i bruk både treningskunnskap, psykologiske virkemidler og kjennskap til deg selv eller den du er trener for. Derfor er dette en episode der vi diskuterer ut fra egen erfaring og historikk. Ting som diskuteres er blant annet hvilke belastningstyper du må reflektere over, om du er du lat hvis du endrer belastningen til det lettere, hvilke støtteparametere bruker vi for å optimalisere, hvordan du kan bruke treningsdagboken som hjelpemiddel og en hel del mer. Følg oss på @prestasjonsprat på Instagram See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Godt nyttår! I årets første episode forteller vi om noen av våre mange planer for det nye året. Hovedtemaet for episoden er trening og kulde og vår gjest er Julie Sørbø Stang, PhD. Julie jobber på respiratorisk laboratorium på NIH. Hun er utdannet fra NIH med master i idrettsvitenskap med fordypning i fysiologi. I mars 2018 forsvarte hun sin doktorgrad om utvikling av astma hos idrettsutøvere. Julie har erfaring med arbeidsfysiologisk testing på barn og voksne både fra klinikk og idretten. I episoden får du lære om hvordan respirasjonssystemet påvirkes av kulde og Julie har i tillegg mange praktiske tips å komme med angående trening i kulden Vi diskuterer aspekter som EILO, astma, EIB, bekledning, hosting etter trening og mye mer. Dette er en nyttig episode for alle som trener eller er aktive utendørs!Linker til Julie S.Stang sine publikasjoner: Cristin: https://wo.cristin.no/as/WebObjects/cristin.woa/wa/fres?sort=ar&pnr=503555&la=no&action=sokResearchgate: https://www.researchgate.net/profile/Julie_Stang See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Vi benytter juleferien til å svare på noen spørsmål fra dere i denne spørsmålsspesialen.God jul og godt nyttår!Følg oss på @prestasjonsprat See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Vi tar foten i bakken med Eirik som er hjemme fra sesongåpningen på ski, og forteller om sin opplevelse med de falsk positive corona-testene på finsk jord før verdenscupstart. Ukens tema er ergogene kosttilskudd. Det vil si kosttilskudd som har påståtte eller dokumenterte prestasjonsfremmende effekter. Vår eminente gjest til å dissekere dette temaet er Martin Norum. Norum er et kjent navn innen treningsbransjen og idrettsvitenskapelig sektor. Han har en mastergrad i idrettsernæring fra University of Middlesex, London, i samarbeid med Norges Idrettshøgskole. Martin Norum er aktiv med mange faglige hatter blant annet er han redaksjonsmedlem i Norsk Tidsskrift for Ernæring, driver podcasten STERKERE og er fagansvarlig på Sprek Fritid, i tillegg til å drive foredragsvirksomhet og coaching. Martin er proppfull av detaljert kunnskap om de ulike tilskuddene vi går gjennom og vi ønsker dere god lytt!Martin Norum finner du påhttps://www.martinnorum.noog på Instagram på @martinnorumLink: https://instagram.com/martinnorum?igshid=12mvgwmw7amf2 Studien han har gjort finner du her:Norum M, Risvang LC, Bjørnsen T, Dimitriou L, Rønning PO, Bjørgen M, Raastad T. Caffeine increases strength and power performance in resistance-trained females during early follicular phase. Scand J Med Sci Sports. 2020 Nov;30(11):2116-2129. doi: 10.1111/sms.13776. Epub 2020 Aug 26. PMID: 32681596https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/32681596/Denne artikkelen om klinisk/medisinsk bruk av kreatin snakker vi om i episoden:Kreider, R.B., Kalman, D.S., Antonio, J. et al.International Society of Sports Nutrition position stand: safety and efficacy of creatine supplementation in exercise, sport, and medicine. J Int Soc Sports Nutr 14, 18 (2017). https://doi.org/10.1186/s12970-017-0173-zhttps://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/28615996/ See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Vi tar foten i bakken med at podden har fylt ett år! Denne uken er temaet mineralstoffet jern. Visste du for eksempel at jernmangel er verdens vanligste mangelsykdom? At det er forskjell på jernmangel og jernmangel anemi? Eller at jern-status ser ut til å ha betydning for mentale egenskaper? Vi diskuterer også hvilke konsekvenser jernmangel kan få for utholdenhetsprestasjonen og de mulig bakenforliggende fysiologiske og biokjemiske mekanismene. I tillegg kommer vi inn på hvem som kanskje bør være ekstra obs på jerninntaket sitt og hvordan man kan spise mer jernrikt. God lytt og læring!Følg oss på @prestasjonsprat.noKilder: Petkus, D.L., Murray-Kolb, L.E. & De Souza, M.J. The Unexplored Crossroads of the Female Athlete Triad and Iron Deficiency: A Narrative Review. Sports Med 47, 1721–1737 (2017). https://doi.org/10.1007/s40279-017-0706-2https://link.springer.com/article/10.1007/s40279-017-0706-2Rowland T. Iron Deficiency in Athletes: An Update. American Journal of Lifestyle Medicine. 2012;6(4):319-327. doi:10.1177/1559827611431541https://journals.sagepub.com/doi/abs/10.1177/1559827611431541Chatard JC, Mujika I, Guy C, Lacour JR. Anaemia and iron deficiency in athletes. Practical recommendations for treatment. Sports Med. 1999 Apr;27(4):229-40. doi: 10.2165/00007256-199927040-00003. PMID: 10367333.https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/10367333/Garthe, Ina (red) ; Helle, Christine (red). (2011). Idrettsernæring. Gyldendal Norsk Forlag AS. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Denne episoden handler om restitusjon, men først tar vi en fot i bakken og feirer noe gøy som skjedde på privaten. I hoveddelen snakker vi om hva restitusjon er og hvorfor det er viktig å belyse temaet. I "Fysiologi-timen" tar vi en gjennomgang på hvilke prosesser og faktorer som gjør at du trenger muskelrestitusjon og hva som skjer i oppbyggingsprosessen.Vi tar også opp hvilke variabler det er som lar deg vite at du ikke er helt restituert og hvordan de "oppfører seg". Til slutt tar vi for oss noen utvalgte restitusjonstiltak som blant annet kuldebad, kompresjonstøy, elektro stimulering og den godt kjente nedjoggen, altså aktiv restitusjon. I episoden refererer vi flere ganger til en spesifikk meta-analyse og den finner du øverst her, og videre nedover noen av de andre studiene vi har benyttet: Dupuy et al. (2018). An Evidence-Based Approach for Choosing Post-exercise Recovery Techniques to Reduce Markers of Muscle Damage, Soreness, Fatigue, and Inflammation: A Systematic Review With Meta-Analysis. Front Physiol. 2018 Apr 26;9:403. doi: 10.3389/fphys.2018.00403. PMID: 29755363; PMCID: PMC5932411.https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5932411/pdf/fphys-09-00403.pdfEston et al. (2003). Muscle function after exercise-induced muscle damage: Considerations for athletic performance in children and adults.Journal of Exercise Science and Fitness, 1, 2004, pp. 85-96.https://www.researchgate.net/publication/30068033_Muscle_function_after_exercise-induced_muscle_damage_Considerations_for_athletic_performance_in_children_and_adultsKendall B, Eston R. Exercise-induced muscle damage and the potential protective role of estrogen. Sports Med. 2002;32(2):103-23. doi: 10.2165/00007256-200232020-00003. PMID: 11817996.https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/11817996/Følg med oss på Instagram @prestasjonsprat See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Lær om muskelfysiologi, som har vært et ønsket tema i podcasten fra lytterne. Det er lettere å forstå hvordan musklene fungerer under belastning (avlastning) og hvordan muskler og nervesystem jobber i samspill. Forstår du, så kan du lettere påvirke, tenker vi! Og det er da den praktiske treningen og hvordan den gjennomføres kommer på banen. Denne episoden er også en hyllest til vår foreleser i nevromuskulær biologi på Norges Idrettshøgskole, Professor og lege Hans A.Dahl. Han har skrevet boken "Mest om muskel" , men også flere andre verker innen anatomi og idrettsvitenskap. I episoden tar vi blant annet for oss muskelcelle, muskelfibertyper, musklenes form og funksjoner, muskelaksjoner, Hills kurve, muskulær tretthet og treningsinduserte muskelplager. Følg oss på @prestasjonsprat på InstagramLinker: Minneord om Hans A. Dahlhttps://tidsskriftet.no/2017/08/minneord/minneord-hans-dahlLink til Hans A.Dahl sine bøker: https://www.ark.no/forfattere/hans-a-dahl See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

«Du må bli en god fettforbrenner for å gjøre det bra i utholdenhetsidrett», er noe du ofte hører, og da mange fikk nyss i at sykkellaget Team Sky holdt på med noe man kalte fettadaptasjon var det mange som ble inspirert til å hente ut de samme fordelene. Men er det slik at man kan lære kroppen å forbrenne mer fett? Hvordan fungerer egentlig strategiene for fettadaptasjon og hvem passer de for? Vi får svar på dette og mye mer fra vår gjest Andreas Stokkeland. Han er for mange kjent som mannen bak informasjonskontoen @maksprestasjon på Instagram, men det Stokkeland egentlig gjør er å blant annet bruke sine 5 år med ernæringsutdanning til å drive Holmenkollen Treningslab, veilede og trene idrettsutøvere og hvermannsen både online og fysisk. Andreas Stokkeland har detaljert kunnskap om ernæringsstrategier for fysisk prestasjonsevne og lærer oss om dem på pedagogisk vis slik at alle kan forstå. Følg Andreas Stokkeland på @maksprestasjonØnsker du testing og veiledning finner du han på: https://www.hklab.noLinker til referanser:Purdom, T., Kravitz, L., Dokladny, K. et al. Understanding the factors that effect maximal fat oxidation. J Int Soc Sports Nutr 15, 3 (2018). https://doi.org/10.1186/s12970-018-0207-1https://jissn.biomedcentral.com/articles/10.1186/s12970-018-0207-1Burke LM. Re-Examining High-Fat Diets for Sports Performance: Did We Call the 'Nail in the Coffin' Too Soon? Sports Med. 2015 Nov;45 Suppl 1(Suppl 1):S33-49. doi: 10.1007/s40279-015-0393-9. PMID: 26553488; PMCID: PMC4672014.https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/26553488/Jeukendrup, A. (2003). High-carbohydrate versus high-fat diets in endurance sportshttps://www.researchgate.net/publication/238767928_High-carbohydrate_versus_high-fat_diets_in_endurance_sportsImpey SG, Hearris MA, Hammond KM, Bartlett JD, Louis J, Close GL, Morton JP. Fuel for the Work Required: A Theoretical Framework for Carbohydrate Periodization and the Glycogen Threshold Hypothesis. Sports Med. 2018 May;48(5):1031-1048. doi: 10.1007/s40279-018-0867-7. PMID: 29453741; PMCID: PMC5889771.https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/29453741/ See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I denne episoden ønsket vi å ta en liten gjennomgang av hvordan forbrenningen fungerer med hensyn til de store næringsstoffene våre. Episoden er ment til å gi deg litt bakgrunnskunnskap for å forstå mer av hvordan kroppen nyttiggjør seg av næringsstoffer, samtidig som den også gjør det lettere for deg å forstå innholdet i fremtidige episoder om idrettsernæring og kosthold generelt. Vi snakker om karbohydrat,- fett- og proteinmetabolismen og skviser inn et par myteknusere om forbrenning også. Lytt til episoden og få litt kjøtt på beinet for å forstå hvordan du kan og bør forholde deg til ulike ernæringsstrategier og kostholdskunnskap som blir tatt opp utover høsten og vinteren. Vi gleder oss til det! Underveis i episoden snakker vi om å kanskje legge ut noen linker som kan bygge oppunder det vi går gjennom og er til hjelp for deg som ønsker å enten gå dypere til verks (artiklene) eller få en repetisjon til (YouTube). Disse finner du under her. Sjekk ut cell-respiration song som vi brukte da vi studerte idrettsbiologi! Følg oss på @prestasjonsprat! Karbohydrat:Mul, J. D., Stanford, K. I., Hirshman, M. F., & Goodyear, L. J. (2015). Exercise and Regulation of Carbohydrate Metabolism. Progress in molecular biology and translational science, 135, 17–37. https://doi.org/10.1016/bs.pmbts.2015.07.020https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4727532/Fett: Jeukendrup et al. (1998). Fat metabolism during exercise: A review. Part II. Regulation of metabolism and the effects of training. Int. J. Sports. Med. (19)293-302https://www.zaggini.com/old/media/fat-metabolism-during-exercise-a-review-part-ii_32.pdf Protein:Tipton, K. D., Hamilton, D. L., & Gallagher, I. J. (2018). Assessing the Role of Muscle Protein Breakdown in Response to Nutrition and Exercise in Humans. Sports medicine (Auckland, N.Z.), 48(Suppl 1), 53–64. https://doi.org/10.1007/s40279-017-0845-5https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5790854/ YouTube: Fett 1: https://www.youtube.com/watch?v=i0kHf_5s3J8Fett 2:https://www.youtube.com/watch?v=u5VmmOji1hoFett 3: https://www.youtube.com/watch?v=6YV0bHzHAfw Karbohydrat: https://www.youtube.com/watch?v=2f7YwCtHcgk&list=PLbKSbFnKYVY3iv3oH0dFv14x1QrpYropwCell respiration song!: https://www.youtube.com/watch?v=3aZrkdzrd04 Protein: https://www.youtube.com/watch?v=ppqpUVaasNc See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Dette er første episoden i rekken av flere ernæringsfaglige temaer som kommer fremover! Vi har tatt prestasjonspraten med Hans Kristian Stadheim, PhD, som tok sin doktorgrad på koffein og prestasjon ved Norges Idrettshøgskole, hvor han også var delaktig i en rekke andre prosjekter. Han har i tillegg lang fartstid som trener på elitenivå, men også på aldersbestemte grupper i langrenn. Nå jobber han som landslagstrener for Great Britain, som sikter mot OL i Beijing 2022.Vi kjører den faste fysiologitimen, og videre diskuterer vi blant annet dette: - Koffein og helseffekter- Psykologiske effekter- Er koffein skadelig for barn/ungdom- Er koffein alltid prestasjonsfremmende? Eventuelt negative effekter. - Type produkter- Doseringer- Bruk av koffein i konkurranser og på trening (timing, pacing, restitusjon).... og mye mer!Link til forskningen til Dr. Stadheim: https://www.researchgate.net/profile/Hans_StadheimFølg han på Instagram her: https://www.instagram.com/hanskristianstadheim/?hl=nb See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Fremover ønsker vi å lage en rekke episoder som tar for seg diverse temaer innenfor ernæring. Dette er et kjempestort emne som vi skal forsøke å koke ned til noen episoder med fokus på ernæring for bedre prestasjon. Send gjerne inn spørsmål til hei@prestasjonsprat.no eller til vår instagram: @prestasjonsprat See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Vi har besøk av vår fysiologiguru, Professor ved det medisinske fakultet, UiO Jonny Hisdal! Det er få som kan mer om trening, hjertet og sirkulasjon enn Jonny som har forsket og undersøkt på alt fra det helt normale hjertet til det patologiske hos pasienter og til det helt ekstreme innen idrett. Vi snakker blant annet om hjertets anatomi, hjertefrekvens (makspuls, hvilepuls, submaksimal puls mm.), slagvolum, blodtrykk, HRV, cardiac drift, restitusjon, hjertet og aldring. Her lærer du både teori og praksis! Link til forskningen til Jonny Hisdal: https://wo.cristin.no/as/WebObjects/cristin.woa/wa/fres?sort=ar&la=no&action=sok&pnr=9851Følg oss på @prestasjonsprat på Instagram See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Vi svarer på og diskuterer utvalgte lytterspørsmål! Spørsmålene går blant annet i hva er greia med doble hardøkter, hvordan skal man forholde seg til puls som gravid, hva skal man gjøre dersom man er overtrent, totalbelastning og trening, og selvsagt litt mer om laktatterskel. I tillegg får du frempek på noen av de kommende episodene våre utover høsten!@prestasjonsprat See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Tennisspiller Malene Helgø vant kongepokalen under NM da hun bare var 15 år, og tok i fjor sin første profftittel. Malene er en ambisiøs utøver som satser 100% som tennisspiller. I denne episoden forsøker vi å lage en arbeidskravs-og kapasitetsanalyse av Malene for å finne ut hvor langt det er igjen til toppnivået i verden! Malene forteller om hvordan hun jobber mentalt og fysisk, samt svarer på utvalgte lytterspørsmål. Følg Christer Francke og Malene Helgø i sosiale medier:Christer Francke på Twitter: @ESNChristerMalene Helgø på Instagram: @malenehelgo See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Vi har fått besøk av profesjonell tennisspiller og regjerende Norgesmester Malene Helgø og tenniskommentator i Eurosport, Christer Francke for å lære om hvordan det er å være tennisspiller i Norge. Vi diskuterer Norsk og internasjonal tennis, og Malene forteller om å trene og spille i utlandet.Følg Christer Francke og Malene Helgø i sosiale medier:Christer Francke på Twitter: @ESNChristerMalene Helgø på Instagram: @malenehelgo See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Det er vanskelig nok å bli verdensmester selv når alt alt av trening går som planlagt. Da sier det seg selv at det ikke blir enklere når du må leve med en sykdom. Hvordan er det å være eliteutøver med en autoimmun sykdom? Skiløper på langrennslandslaget, Sjur Røthe, har opplev store nedturer og oppturer i forbindelse med dette. Hør om hvordan Røthe har taklet å få diagnosen, veien til revansjen, fysiske og mentale aspekter. Sjur svarer også på lytterspørsmål om hvordan han trener, spiser og lever for å prestere i verdenstoppen.Sjur Røthe kan du følge videre på @sjurrothe Følg oss i SoMe @prestasjonsprat See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Laktat er noe vi snakker om, måler og forsøker å benytte i daglig treningsarbeid, særlig når det gjelder såkalt terskeltrening.Blant trenere, mosjonister og idrettsutøvere omtales ofte konseptene rundt laktat-terskel og anaerob terskel litt feil, sannsynligvis fordi fysiologien er mer kompleks enn vi klarer å ta innover oss. I tillegg har laktat, eller "melkesyre", har fått et ufortjent dårlig rykte som vi vil til livs! Lær om historien bak laktat og anaerob terskel og om noen av laktat sine viktige og spennende funksjoner i kroppen. Følg oss i sosiale medier på @prestasjonsprat Referanse artikler: Proia, P.; Di Liegro, C.M.; Schiera, G.; Fricano, A.; Di Liegro, I. Lactate as a Metabolite and a Regulator in the Central Nervous System. Int. J. Mol. Sci. 2016, 17, 1450 https://www.mdpi.com/1422-0067/17/9/1450 Barros, L. F. (2013). Metabolic signaling by lactate in the brain. Trends in Neurosciences, 36(7), 396-404https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0166223613000635 Ferguson, B.S., Rogatzki, M.J., Goodwin, M.L. et al. Lactate metabolism: historical context, prior misinterpretations, and current understanding. Eur J Appl Physiol 118, 691–728 (2018). https://doi.org/10.1007/s00421-017-3795-6 https://dx.doi.org/10.1007/s00421-017-3795-6 See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

For nesten 10 år siden fikk Eirik og Melina begynne å lære å være testledere i studietiden, og siden har det blitt mange timer og erfaringer innen både lab- og felttesting.En del på egne kropper, en del innen prosjekt- og forskningsarbeid og mye i kontakt med utøvere og hvermannsen. Denne episoden tar for seg den brede siden av temaet testing! Vi diskuterer blant annet argumentene for og mot lab-testing, utendørs vs. innendørs, hva er en god test?, hvordan gjøre fornuftig testplanleggin?Følg @prestasjonsprat på Instagram for mer post-episode-snacks og innhold om testing! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Periodisering er et av de sentrale treningsprinsippene, og en hjørnesten i treningsplanlegging. For å komme i form til riktig tid, og samtidig ivareta og utvikle ulike fysiske og tekniske egenskaper bruker idrettsutøvere periodisering av trening både for å gire opp, og gire ned treningen. Eirik og Melina diskuterer forskjellige modeller for periodisering, blant annet blokkperiodisering, Canova, Lydiard mfl. Hvordan periodiserer man treningen? Hvem passer de ulike modellene for?Mølmen, K. S., Øfsteng, S. J., & Rønnestad, B. R. (2019). Block periodization of endurance training - a systematic review and meta-analysis. Open access journal of sports medicine, 10, 145-160. https://doi.org/10.2147/OAJSM.S180408https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6802561/#CIT0006Hartmann H, Wirth K, Keiner M, Mickel C, Sander A, Szilvas E. Short-term Periodization Models: Effects on Strength and Speed-strength Performance. Sports Med. 2015;45(10):1373-1386. doi:10.1007/s40279-015-0355-2https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/26133514/Kiely J. Periodization paradigms in the 21st century: evidence-led or tradition-driven?. Int J Sports Physiol Perform. 2012;7(3):242-250. doi:10.1123/ijspp.7.3.242https://www.researchgate.net/publication/230756715_Periodization_Paradigms_in_the_21st_Century_Evidence-Led_or_Tradition-DrivenRønnestad BR, Øfsteng SJ, Ellefsen S. Block periodization of strength and endurance training is superior to traditional periodization in ice hockey players. Scand J Med Sci Sports. 2019;29(2):180-188. doi:10.1111/sms.13326https://onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1111/sms.13326?casa_token=426NWx6oWS8AAAAA%3A5EErMyOEDe7ztVRQPRlfUf8uSkc0m-f-4-M8NMlM-Uc758mccd481gAe4VLY7CegXSGPcrYLbEkX4Yw#accessDenialLayout? See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Karsten Kleppan fra Bærum startet sin skateboard-karriere som liten gutt da han en dag lånte morens brett. Nå er han en av Norges desidert beste skateboardere, og også et meget kjent navn internasjonalt. Nå satser han alt mot en plass i OL-troppen og er skateboarder på full tid. Dette innebærer både fysisk og teknisk trening, i tillegg til å medvirke i skateboard-filmer. Det å både skulle være filmstjerne og idrettsutøver er en balansekunst som du får lære om i intervjuet med Karsten.Linker til info og prestige-filmene, Nike Chronicles, som Karsten signerer som siste skater ut i filmen. Vi har lært at det er en big deal:https://www.nikesb.com/team/karsten-kleppan See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Under OL i Tokyo 2022 skal skateboard lanseres som ny gren. Henning Braaten, en pioner i det norske skateboard-miljøet, er Norges første landslagstrener i Skateboard. Skateboard er like mye toppidrett som en livsstil og kultur. Vi ønsket å finne ut hvordan skateboard-utøvere trener når de jakter topp-prestasjonene og hvordan de dedikert jobber for å nå sine mål. Lær om den nye OL-grenen! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Sykkelsesongen er her! I denne episoden har Eirik & Melina besøk av terrengsykkeltrener og doktorgradstipendiat ved Norges Idrettshøgskole, Ove Sollie. Praten går blant annet om om hvordan man bør strukturere treningsåret som syklist, sykkeltilpasning, og ikke minst om hvordan du bør intensitetsstyre sykkeltreningen.I tillegg diskuterer vi hvordan du kan kombinere sykkel med andre former for utholdenhetstrening og mange andre interessante detaljer rundt sykkeltrening både i terreng og på landeveien. Og hvor mye sykles det på langrennslandslaget? Eirik «avslører». I denne episoden får du mange praktiske tips av Sollie både til planlegging og gjennomføring av prestasjonsrettet sykkeltrening!Ove Sollie finner du i sosiale medier på @ovesollieOg forskningen hans kan du blant annet følge på https://www.researchgate.net/profile/Ove_Sollie See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

At kroppen og psyken henger sammen og påvirker hverandre er vi helt sikre på, men hvordan påvirkes prestasjonsevnen når du opplever noe traumatisk og omveltende, med påfølgende sorgreaksjon? Å miste en i nær relasjon, gå gjennom samlivsbrudd eller plutselig stå uten arbeid kan utløse sorgreaksjoner i ulike grader, men med likhetstrekk. Rett før OL 2014 i Sochi mottok Astrid en dramatisk og tung beskjed fra Norge. Eirik og Melina snakker med Astrid om hva som skjedde, hvordan hun taklet prestasjonspresset under OL og om refleksjoner hun har gjort seg i ettertid. "Jeg gjorde nok mye riktig, men det er også en del ting jeg burde gjort annerledes for meg selv...", forteller Astrid. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Eirik og Melina diskuterer hvilke forskjeller det er i de sportslige og økonomiske premissene, som kvinnelige og mannlige utøvere skal gjøre jobben sin under, med tanke på sponsorpenger, lønninger og premiepenger. Kan menn og kvinner konkurrere mot hverandre? Disse temaene har blitt diskutert rimelig hett i Nossum-Magulas heimen, og Melina kaster ut en brannfakkel til mannlige trenere som trener kvinner. De to idrettsfysiologene går gjennom noen av de mest sentrale fysiologiske forskjellene mellom kjønnene som resulterer i fysiske forskjeller rent idrettslig og de svarer på en rekke lytterspørsmål om det å trene kvinner, menstruasjonssyklus og treningseffekt, menstruasjon og prestasjon med mer.Her er litteratur til noe av det som blir tatt opp:Edvardsen et al (2013). Reference Values for Cardiorespiratory Response and Fitness on the Treadmill in a 20-to 85-Year-Old Population.https://www.researchgate.net/publication/234050494_Reference_Values_for_Cardiorespiratory_Response_and_Fitness_on_the_Treadmill_in_a_20-to_85-Year-Old_PopulationBurrows & Bird. (2000). The Physiology of the Highly Trained Female Endurance Runner.https://www.researchgate.net/publication/12277230_The_Physiology_of_the_Highly_Trained_Female_Endurance_RunnerReichchi et al. (2009). Athletic Performance and the Oral Contraceptive.https://www.researchgate.net/publication/26331806_Athletic_Performance_and_the_Oral_ContraceptiveWickström-Frisén et al. (2017). Effects on power, strength and lean body mass of menstrual/oral contraceptive cycle based resistance training.https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/26558833Mountjoy et al. (2014).IOC consensus statement: beyond the Female Athlete Triad—Relative Energy Deficiency in Sport (RED-S)https://bjsm.bmj.com/content/48/7/491.shortVandbakk et al. (2017). Effects of upper-body sprint-interval training on strength and endurance capacities in female cross-country skiershttps://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0172706​ See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Intervall er en av de mest effektive øktene du kan trene. I tillegg passer intervaller for de fleste mennesker og det har blitt en utrolig populær måte å trene på. Til tross for dette er det et av de temaene Eirik og Melina har fått aller mest spørsmål om opp igjennom, og det er mange filosofier rundt hvordan de bør gjennomføres, enda mer erfaring og selvfølgelig litt vitenskap. Bli med og dykk ned inn i dette temaet der øktdesign, intensiteter, varighet, fart, pauser og mer til diskuteres! Linker til episoden: Spilsbury, Kate L, Barry W Fudge, Stephen A Ingham, Steve H Faulkner, and Myra A Nimmo. "Tapering Strategies in Elite British Endurance Runners." European Journal of Sport Science 15.5 (2015): 367-73. Web. Link: https://www.tandfonline.com/doi/citedby/10.1080/17461391.2014.955128?scroll=top&needAccess=true Tønnessen, Espen, Øystein Sylta, Thomas A. Haugen, Erlend Hem, Ida S. Svendsen, and Stephen Seiler. "The Road to Gold: Training and Peaking Characteristics in the Year Prior to a Gold Medal Endurance Performance." 9.7 (2014): E101796. Web. Link: https://www.researchgate.net/publication/263010572_The_Road_to_Gold_Training_and_Peaking_Characteristics_in_the_Year_Prior_to_a_Gold_Medal_Endurance_Performance Seiler, Stephen, and Tonnessen, Espen. "Intervals, Thresholds, and Long Slow Distance: The Role of Intensity and Duration in Endurance Training.(Perspectives / Training)(Report)." Sportscience 13 (2009): 32. Web. Link: https://www.researchgate.net/publication/233855836_Intervals_Thresholds_and_Long_Slow_Distance_the_Role_of_Intensity_and_Duration_in_Endurance_Training MacInnis, and Gibala. "Physiological Adaptations to Interval Training and the Role of Exercise Intensity." Journal of Physiology 595.9 (2017): 2915-930. Web. Link: https://physoc.onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1113/JP273196Helgerud et al. 2007: Aerobic high-intensity intervals improve VO2max more than moderate training. Link: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17414804 See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Eirik og Melina diskuterer et tema fysiologer og trenere sjelden er enige om, nemlig terskel!Eirik kaster ut brannfakler og Melina forklarer testprosedyrer. Lær om hva terskel er, hvordan finne din terskel og hvordan gjennomføre terskeltrening og få svar på lytterspørsmål.Referanser som blir nevnt: Allen, H; Coggan, A. (2010). Training and racing with a power meter. Boulder, CO: VeloPress. Miller, MC; Moir GL; Stannard S. (2014). Validity of using functional threshold power and intermittent power to predict cross-country mountain bike race outcome. J Sci Cycling. Vol. 3(1), 16-20. Borszcz FK et al. Functional threshold power in cyclists: Validity of the concept and physiological responses. International Journal of Sports Medicine, 2018;39:737-742https://www.thieme-connect.com/products/ejournals/abstract/10.1055/s-0044-101546 See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Vi snakker med Thomas Losnegard (PhD), førsteamanuensis ved Norges Idrettshøgskole, fagansvarlig for utholdenhet ved Olympiatoppen og anerkjent langrennsforsker, om det kontroversielle og veldig spennende temaet høydetrening: Hva og hvor høyt er høyde? Hva skjer med kroppen din når du er i høyden og når du trener i høyden? Hvordan trener du i høyden? Hva vet vi egentlig om hvordan høydetrening påvirker prestasjonsevnen? Og hvem passer høydetrening for? Dette er bare noen av spørsmålene vi tar opp og diskuterer med Thomas, som for øvrig har vært aktiv utøver selv og er tidligere langrennstrener. Artikler som blir nevnt: Millet, G.P. & Brocherie, F. (2019). Hypoxic training is beneficial in elite athleteshttps://journals.lww.com/acsm-msse/FullText/2020/02000/Hypoxic_Training_Is_Beneficial_in_Elite_Athletes.29.aspx Siebenmann, C. & Dempsey, J.A. (2020). Hypoxic training is not beneficial in elite athleteshttps://journals.lww.com/acsm-msse/FullText/2020/02000/Hypoxic_Training_Is_Not_Beneficial_in_Elite.30.aspx Her finner du forskningen til Thomas J. Losnegard: https://wo.cristin.no/as/WebObjects/cristin.woa/wa/fres?sort=ar&pnr=328613&la=no&action=sokog https://www.researchgate.net/profile/Thomas_Losnegard See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I denne episoden diskuterer Eirik og Melina store og små detaljer ved den «rolige langkjøringen», som er en viktig komponent innen prestasjonsrettet utholdenhetstrening. Du får kjennskap til fysiologien bak denne treningsøkten og hvilken plass langkjøringen har i treningshverdagen for deg som er mosjonisten og for deg som er eliteutøver. I tillegg får du svar på mange lytterspørsmål om dette temaet!Link til studien om trening og hippocampus som nevnes i episoden:Erickson et al.(2011). Exercise training increases size of hippocampus and improves memory.https://www.pnas.org/content/pnas/108/7/3017.full.pdf See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hør vårt spennende intervju med Åge Skinstad, direktør i Brav Norway, tidligere NHO-direktør, sportssjef i langrenn i Norges Skiforbund og ikke minst tidligere elite langrennsløper. Åge er en toppleder med bred erfaring, som også representerer Norge Idrettspolitisk. En mann å lære lederskap av! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I denne episoden intervjuer Melina landslagstreneren i langrenn (og ektemannen/in house-trener) Eirik om hvordan han jobber mentalt og praktisk, og om hvilke erfaringer han har gjort seg til nå som idrettsleder i mange ulike settinger. Du får også tips og bokanbefalinger for å begynne å lære mer om ledelse og selvledelse på en enkel måte. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Treningsprinsippene er "side 1 i treningslæreboka". Disse prinsippene er universale og brukes på tvers av alle idretter og treningsformer. De er blant det viktigste verktøyet for enhver trener, og når du skal planlegge din egen trening eller for andre så bør du alltid ivareta treningsprinsippene: Hva er utgangspunktet for de øvelsene vi velger, den planen vi lager og hvordan øktene gjennomføres? I denne episoden får du lære så å si alt om treningsprinsippene, hva de betyr og hvordan de hjelper deg med hvordan du kan legge opp din egen treningsplan.Send gjerne inn spørsmål og tilbakemeldinger på hei@prestasjonsprat.no See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Vi benytter juleferien til å svare på noen spørsmål fra dere i denne spørsmålsspesialen. God jul!Tema for spørsmål:IntensitetssonerHøydetreningQT-SyndromVektKreatinLøping See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Søvn er kanskje en av de viktigste tingene du kan gjøre for å hente deg inn og prestere optimalt, men hvor mye bør du egentlig sove? See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.