Podcasts about opplevelsen

Tre raringer fekter med facts. Der ingen kunne tru at nokon flue kunne bu. Opplevelsen av å være et lik. Hybrid kondomkrigføring.Raringer:Ida Kathrine Gravensteen (@ida_rettsmedisiner),Øystein Bakke (@tegnstein),Andreas Wahl (@andreas__wahl)

I dag har vi med oss Camilla Aastorp Andersen, Inger Reidun Fleischer og Anne Marte Sneve - tre sterke jenter som alle trener Hyrox og deltar i konkurranser. Hør deres erfaringer og tanker rundt det å trene Hyrox. I tillegg snakker vi om trening, mental forberedelse, og hvordan man kan forberede seg både fysisk og mentalt. Enten du er en erfaren utøver eller bare nysgjerrig på HYROX, kanskje du får litt inspirasjon til å ta steget selv. .

⚡️Kim Boel Pedersen⚡️er administrerende direktør i KNIF Regnskap hvor han har ansvar for 104 ansatte som har 650 organisasjoner de samarbeider med. Kim deler om viktigheten av å forvalte sine gaver og talenter, hvordan han håndterer å ha Cerebral Parese som leder, og viktigheten av å fylle seg med Guds prinsipper. Du finner den der du hører podkast. Bli med inn i en spennende samtale! #Troiarbeid-podden

"Wow! Så heldig du er!", tenker mange i det spirituelle miljøet når de får høre alt det Kari Rose Norheim erfarte da hun hadde sin nær-døden-opplevelse. Men, er det bare "heldig" å ha lært så mye, sett så mye, følt så mye, forstått så mye - og så måtte leve videre som et "vanlig" menneske?  I denne episoden forteller Kari ufiltrert om hvordan livet ble etter nær-døden-opplevelsen. Hun forteller om alkohol, frekventering av brune puber, om selvmordsforsøk og ønsker om å bare få lov til å dra tilbake til Lyset. Alt dette før hun som 22-åring, fire år etter Hendelsen, begynte å komme på sporet av både mennesker, miljøer og visdomstradisjoner hvor hun følte gjenkjennelse. Det store vendepunktet i så måte var da hun flyttet til Bauker kursgård og møtte Harald og Benedicte Thiis i 1989, og på den måten ble en del av Alternativbevegelsens oppstart og utvikling. Siden den gang har Kari vært en kunnskapshungrig formidler av de store sammenhengene - eller de store skapelseslinjene - og hvordan vi alle kan spille viktige roller i det pågående bevissthetsskiftet gjennom å bevisst bidra til fred, bærekraft og balanse. Og veien? Den finner vi, om vi velger å gå innover i oss selv; om vi velger innvielsesveien. Kari Rose Norheim kan følges på Facebook, eller kan du kan kontakte henne på e-post: kari.rose.norheim@gmail.com Meg kan du følge på Instagram på @lamaskenfalle, eller på Facebook under mitt navn (Mai Camilla Munkejord). Og: skulle du ønske å vippse noen kroner for å støtte videre episoder av LA MASKEN FALLE Podcast, så er any amount much appreciated, VIPPS i så fall til 775376 - LA MASKEN FALLE m/ Mai Munkejord. Og til alle som allerede har vippset: tuuuusen takk!

Mange mennesker faller utenfor dagens krevende og mangfoldige yrkesliv. De greier ikke presset og blir stresset og til slutt utbrent. Små valg og prioriteringer kan oppleves overveldende og vanskelige.Undersøkelser av hjerterytme, og andre objektive, fysiologiske og målbare funn viser positive sammenhenger mellom natureksponering og helsetilstand.Opplevelsen av egen helse og livskvalitet påvirkes altså positivt i møte med natur. Hjerterytmen endres, og følelsen av velvære stiger ved å se på naturbilder, se ut på et fint naturlandskap, eller ved å gå gjennom en park eller grønn lunge i et urbant miljø.Ved Universitetet for miljø- og biovitenskap forsker de på helsegevinster knyttet til naturopplevelser. De bruker blant annet virteulle virkeligheter for å måle hvilken effekt naturskjønne landskaper har på mennesket. I dagens episode skal jeg også snakke en del om min nye «hobby», nemlig naturopplevelser i VR briller.Mennesker reagerer fysisk og psykisk på omgivelsene de utsettes for. Og vi reagerer med en gang. Men hvor lenge effekten varer, er ikke helt kartlagt enda.Da de startet disse studiene rundt 2006, ble forskerne overrasket over at forskjellen mellom “å være i” naturen og å eksponeres for naturen via bilder, ikke var større. Det er en uttalelse fra professor Gary Fry til forskning.no.Han er imidlertid ikke redd for at det å se på bilder eller filmer av flotte landskap vil føre til mindre satsning på fine og helsefremmende uteområder, men det kan nok hende at den digitale virkeligheten fanger oss så ettertrykkelig i smarttelefonen at tiden vi tilbringer i naturen blir stadig mindre. Det er i så fall en utvikling med ganske alvorlige konsekvenser hvis vi skal tro på forskningen som viser en viktig sammenheng mellom natur og helse.Biologisk og fysiologisk er vi der vi var for 10 000 år siden. Mennesket vil være ute i naturen, og for mye inneliv påvirker oss negativt.Disse konklusjonene er ganske veldokumenterte i forskningen på området, og i dagens episode skal du få være med inn i biblioterapi hvor tema er friluftsliv og psykisk helse. Har naturen en kurativ, forebyggende og velgjørende effekt på menneskers psykiske og fysiske helse? Svaret ar et rungende «JA», og nå skal du få høre hvorfor. Jeg vil også adressere forholdet mellom teknologi og natur. Det er umulig å komme forbi at vi er en teknologisk art, men skjermer, algoritmer og sosiale medier har dratt vår oppmerksomhet vekk fra naturen, og spørsmålet er om det er mulig å finne et slags kompromiss hvor natur og teknologi ikke utelukker hverandre, men snarere integreres.  Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Enda en helg med latter og galskap fra Gutta På Golvet. Denne uken har vi planer om å gi dere en dose førjulsglede, krydret med en god porsjon galskap og humor, av og til med et snev av alvor. I løpet av denne episoden vil dere blant annet få høre oss diskutere: Hvem er egentlig best, Kiss eller de britiske metalbandene? Svein Østvik, bedre kjent som "charter Svein," tar et knallhardt oppgjør med kjendisleger. Kakemenn blir i år kalt "kakeperson" i stortingskantinen. Opplevelsen av å være på swingersfest uten kjæresten. Alt dette og mer når kongene av podcast i Norge, og innehaverne av en av landets eldste podcaster, slår til igjen. Husk å trykke liker, og del med alle dere kjenner! Lik siden og gruppen vår --- Send in a voice message: https://podcasters.spotify.com/pod/show/trond-wathne-tveiten/message

Jannecke Øinæs er grunnleggeren av Wisdom From North (WFN) som i dag omfatter en youtube-kanal, en medlemsportal med en lang rekke kurs, meditasjoner og webinarer samt en podcast  - alt sammen på både norsk og engelsk.   Men, i dette intervjuet er det Jannecke og hennes personlige reise som står i fokus. Vi snakker om hvordan en tilsynelatende idyllisk oppvekst som barnestjerne kunne skape dype traumer. Vi snakker om hennes gryende interesse for UFO-er og utenomjordisk eksistens allerede da hun var fire år, hvordan hun som tenåring ble fullstendig hektet på Jannicke Jarlum og hennes bok «Du er jeg», og hva hun i dag tenker om det å være en «starseed». Og så forteller hun om hvorfor det går helt fint, ja kanskje til og med er et poeng, at kjæresten hennes ikke er så opptatt av de store, eksistensielle spørsmålene som hva det vil si å være et menneske som eksisterer ikke bare her og nå, men som samtidig eksisterer i andre dimensjoner og galakser i fortid og fremtid… Og egentlig, selvom Jannecke fortsatt er nysgjerrig, så er hun ikke lenger like oppslukt av disse spørsmålene som hun en gang var. Dels fordi hun har funnet noen av svarene hun søkte. Dels fordi hun har innsett at hun vil være mest mulig tilstede som Jannecke. Og dels fordi hun har innsett at størst av alt er kjærligheten; kjærligheten til livet i alle sine fasetter; livet som utfolder seg akkurat her, akkurat nå. For mer informasjon om alt det Wisdom From North kan tilby, sjekk WFN youtube-kanalene, WFN podcastene som finnes på alle flater hvor du lytter til podcast, WFN på Instagram, eller sjekk ut medlemsportalene: www.wisdomfromnorth.com  https://www.wisdomfromnorth.no/medlemskap/ Her finner du alt om Jannecke: https://www.wisdomfromnorth.no/presse/ Og meg kan du følge på Insta på @lamaskenfalle --- Send in a voice message: https://podcasters.spotify.com/pod/show/lamaskenfalle/message

Hei, og velkommen til en ny uke med gruppechatten! I dagene episode snakker vi om utenforskap og tilhørighet blant muslimer i Norge. Opplevelsen av å være muslim varierer naturligvis, men det i mange tilfeller opplever man følelse av utenforskap og manglende tilhørighet. Vi deler våre opplevelser av at man opplever manglende inkludering og manglende forståelse hva vi verdsetter. Til tross for dette legger vi stolt fram våre tanker om vår vellykkede Paint and Sip, hvor vi faslilliterte et veldedighetsarrangemnet i solidaritet med Palestina. Vi er utrolig fornøyde og enig takknemmelig til alle deltakere LG parter som var involvert i dette. Dagens spalte: Drittlei. Nyt dagens episode❤️

Man trenger neppe være rakettforsker for å skjønne hvilket tema det prates om i denne episoden av «Liverpool.no: Pausepraten». Liverpool ble utsatt for et mål-ran fra dommerteamet på Tottenham Hotspur Stadium lørdag, og kritikken mot systemet lar ikke vente på seg. Men kan motgang bli gjort til medgang? Det tror panelet.Mari Lunde har med seg Arve Vassbotten og Tore Hansen.Dette er temaene: (Tidskodene kan avvike noe)02:30: Opplevelsen fra stadion04:30: VAR-"manipulering" på det første røde kortet07:00: VAR på stadion og hvordan det fungerer. Fotball er for supportere på tribunen.12:00: Hvordan kan VAR ha klart å misforstå?13:00: «Det skjer alt for mange feil» 16:00: Hva slags muligheter har Liverpool? 19:00: Tiltro til dommerne etter dette21:00: Regelverket er for firkanta28:00: Howard Webb37:00: Anken av Curtis Jones sitt røde kort41:00: Tottenham-kampen forøvrig43:00: Hva er det Diogo Jota driver med?50:00: Forventinger til kampene mot Union SG og BrightonIntro og avslutningsmusikk: The Epic 2 by Rafael KruxLink: https://filmmusic.io/song/5384-the-epic-2-License: http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/Music promoted on https://www.chosic.com/free-music/all/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kjersti Rinde Omsted er bonde, bioingeniør og alt-mulig-kvinne og en jeg har sparret med i årevis om matsystemer, økologi, mobile slakteri, menneskets helse og jordas helse. Hun har bodd på gård hele livet og  driver Opaker Gård i Solør sammen med mannen sin.  I denne episoden lover jeg deg at du vil lære og se sammenhenger som du kanskje ikke har tenkt over før.I episoden snakker vi om:Kjersti sin unik helsereise som har gått parallelt med en enorm omlegging av gårdsdriften, fra en vanlig konvensjonelt drevet gård med produksjon av potet og korn- og til økologisk og regenerativ drift.Hvordan Kjersti var kasteball i helsevesenet og fikk mange ulike diagnoser i løpet av ett år.Hvordan endring av matvaner har endret livet til Kjersti.Hvordan hun regulerer nervesystemet.Kaffe, good or bad?Hvordan de slakter dyra på gården.Hvordan vi kan spise hele dyret.Den smarteste barnematen.Hvordan få et bedre forhold til mat og mindre matsvinn.Hva mener Kjersti med at vi må spise mat uten ingrediensliste?Hvordan spise ut fra hvor du bor.Små grep som kan gjøre stor forskjell på dagens matsystem og fremtidens matproduksjon.Hva du som forbruker kan gjøre for å endre matsystemet.Norsk matberedskap.Opplevelsen av å sitte bakerst i bussen den gang de var konvesjonelle bønder.Nettverksbygging og Opaker Gård sine samarbeidspartnere.Hafjell slakteriRekoLandbrukts økoløft og inspirasjonsbønder.Kjerstis framtidsvisjon.Oppskrift på vidunderlige blåbærsaus fra Opaker Gårds og Kjerstis unike kjøkken8 dl frosne blåbær2 dl frosne tyttebær2 dl rørsukker2 dl viltkraft2 dl vann1 ts uraffinert salt1/2 ts pepper2 ss finhakket timian (1 ts tørket)2 ss finhakket rosmarin (1 ts tørket)2 fedd finhakket hvitløkI sausen kan du bruke både blåbær og tyttebær, eller kun blåbær. Ta det du har.Ha blåbær, tyttebær og sukker i en gryte. Kok til det begynner å tykne. Tilsett kraft, vann krydder og hvitløk. Kok det hele på svak varme i ca 1 time til en tykk saus. Smak til med salt, pepper og litt sukker.

Delt dødsopplevelse er et fenomen som beskrives av mange som en gjestevisit i etterlivet. En utenomkroppslig opplevelse hvor man følger en døende et stykke over i en annen dimensjon. Ida forteller om hva som skjedde da hennes mor, som hun var nært knyttet til, døde. Opplevelsen, - mer virkelig enn noen drøm, forandret hele hennes syn på tilværelsen, seg selv, menneskene rundt seg og ikke minst døden. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I ukens episode er vakre, kloke og reflekterte Trine Rein gjest. Vi snakker om hvorfor hun holdt karrieredrømmen sin skjult. Hvordan det er å ha helt vill suksess, for så å skulle toppe det. Hvem sine krav og forretninger er det egentlig en innfrir? Gå ikke glipp av når Trine forteller om sin skjellsettende opplevelse som ga henne motet til å ikke være redd for å leve. La deg inspirere, og ikke minst, sjekk ut den fantastiske musikken til Trine. Hun skal straks legge ut på Juleturne med JULEGAVEN. Sikre det billetter

Monika har erfaring med uspesifisert personlighetsproblematikk med blant annet unnvikende trekk og traumer. Hun beskriver oppveksten hvor hun var sjenert og introvert og opplevde ikke å bli sett av de voksne på tilfredsstillende vis. For Monika ble skihopp en viktig del av løsningen for å oppleve spenning, mestring, oppmerksomhet og samhold. Hennes historie er et eksempel på at skillet mellom kompleks PTSD og personlighetsforstyrrelse ikke er så tydelig og kan være overlappende. Behandlingen har for Monika vært hjelp til å bli «holdt i live», men ikke for å «bli frisk». Opplevelsen av å «Ikke passe i en boks» på en måte som helsevesenet tilbyr hjelp, står i veien, sier Monika. Langvarig kontakt med fastlegen har vært avgjørende for henne. Selvkritikk og aversivt selvbilde har dels ødelagt de varige relasjonene til andre. Dette bidrar i en negativ selvforsterkende spiral som opprettholder lavt selvbilde og isolasjon, som mange med personlighetsproblemer vil kunne kjenne seg igjen i.

Opplevelsen av å være "bra nok" henger sterkt sammen med forståelsen av egen verdi. Hva er det som gjør et menneske verdifult?Hvor mye er egentlig et menneske verd?

Hva er det som får deg til å gå den ekstra mila? Å prestere på et høyt nivå over tid? Er det lovnaden om en ytre belønning lenger fremme? Opplevelsen av mestring, autonomi og tilhørighet? Eller er det en kombinasjon av disse? I 15 år har jeg prediket det glade budskap om indre motivasjon. Det er dags å finne noen flere svar. Bonuser kan fremme uetisk atferd, spisse albuer og at du kun gjør det som lønner seg. Med det kan også fungere som et effektivt prestasjonsfremmende middel. Når, hvor og hvordan får du vite i denne episoden med førsteamanuensis Iver Bragelien fra NHH.

Hva er det som får deg til å gå den ekstra mila? Å prestere på et høyt nivå over tid? Er det lovnaden om en ytre belønning lenger fremme? Opplevelsen av mestring, autonomi og tilhørighet? Eller er det en kombinasjon av disse? I 15 år har jeg prediket det glade budskap om indre motivasjon. Det er dags å finne noen flere svar. Bonuser kan fremme uetisk atferd, spisse albuer og at du kun gjør det som lønner seg. Med det kan også fungere som et effektivt prestasjonsfremmende middel. Når, hvor og hvordan får du vite i denne episoden med førsteamanuensis Iver Bragelien fra NHH.

Øystein, hovedpersonen fra «5 i uka» som Marie flyttet inn hos før jul, er ukens gjest. De snakker om den felles opplevelsen og Marie forklarer hvorfor hun trakk seg. Øystein synes at måten Marie forsøkte å bli kjent med han på, var en dealbreaker. Marie blir sjokkert. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Ny filmpodcast om den etterlengtede storfilmen Dune, en amerikansk episk science fiction -film fra 2021 regissert av Denis Villeneuve.Kenny P og Einar 80sMan har sett filmen og går gjennom det meste. Først uten spoilers, så full spoil#dune2021 #dune2020 #filmanmeldelse #anmeldelse #review #dune #kinopremiereKontakt ossEmail: Skontprod@gmail.comTwitter: https://twitter.com/SkontprodInstagram: www.instagram.com/skontprod/Kanal: www.youtube.com/c/SkontProductionsFacebook: www.facebook.com/Skontprod See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Narve Gilje Nordås hadde aldri løpt et stort mesterskap da han sjekket inn på rom med Filip og Jakob Ingebrigtsen i OL-landsbyen. I denne episoden forteller han om sin OL-opplevelse fra han kvalifiserte seg til han kom hjem. Kristian og Jann diskuterer OL-gullet til Jakob Ingebrigtsen og hvem som hadde vunnet en 800 meter av han og Warholm. Kristian begynner en ærlig evaluering av Sondre Nordstad Moen sin maratoninnsats og tar i bruk noen nordnorske kraftgloser om en annen maratondeltaker.

For 4-5 år siden gjorde jeg et krampaktig forsøk på å lage podcast på engelsk. Opplevelsen var grusom jeg jeg sverget på at jeg aldri skulle gjøre det igjen. Nå har jeg likevel gjort det altså. På Youtube. Det var faktisk ikke så ille. www.podcasterkai.com

I forrige uke holdt jeg på å kjøpe det som kunne blitt en perfekt båt for meg. Tilfeldigheter gjorde det sånn at ting ikke klaffet. Første ble jeg rett og slett litt deppa. Men etter hvert gikk det opp for meg at tiden rett og slett ikke var inne akkurat nå. Det kommer flere perfekte båter. Opplevelsen har dessuten fått meg til å tenke enda mer seriøst på det å flytte i båt. Faktisk såpass mye at jeg har begynt å planlegge oppussingen av leiligheten min. Deretter skal den leies ut. Resten kan du høre i ukens episode. https://www.podcasterkai.com https://www.ronnyograndi.com https://www.kaitrulsen.com/ https://www.instagram.com/kai_trulsen/https://www.youtube.com/kaitrulsenhttps://www.facebook.com/PodcasterKai/Hør Podkasten på Apple podkast: https://apple.co/3iWXW9hHør podkasten på Spotify: https://spoti.fi/3iODI1r Musikken er levert av Epidemic sound: https://www.epidemicsound.com/referral/026kg0/

Hver uke møter jeg nye mennesker som er søkt inn til gruppeterapi ved poliklinikken. Jeg møter dem, blir kjent og deretter forteller jeg litt om hvordan gruppeterapi fungerer. Samtidig forteller jeg litt om hvilke andre faktorer som kan være virksomme i terapi. Jeg kan snakke om gruppeterapi i tre dager i strekk, men jeg kan også forsøke å få med det viktigste i løpet av 45 minutter. I dagens episode skal jeg gi deg den korte versjonen. Denne episoden er spesielt for de som vurderer gruppeterapi som behandlingsform, terapeuter som vurderer å henvise pasienter til gruppeterapi, men også til «folk flest» som bare er nysgjerrige på hvordan man ser for seg at mennesker kan utvikle seg psykologisk i møte med andre. Selv om du ikke på noen måte har psykiske plager, men hører på SinnSyn fordi du er interessert i psykologi og filosofi, kan det hende at dagens episode også tilfører deg noen nye ideer du kan sjøsette i eget liv. Velkommen til en gruppeterapeutisk episode av SinnSyn.I det store medisinske leksikon har Ulrik Malt skrevet godt, kort og konsist om hovedtrekkene i gruppeterapeutisk behandling. Her kan vi lese at gruppeterapi vektlegger samspillet mellom de enkelte gruppemedlemmene som en kilde til å forstå seg selv og sin atferd i forhold til andre mennesker, og for å lære nye og mer hensiktsmessige samspillmønstre med andre. Gruppeterapi står slik i motsetning til individuell terapi, som i større grad vektlegger personens indre psykiske liv i form av tanker, følelser, fantasier, drømmer og eventuelt ubevisste prosesser slik det kommer frem i samtale med en profesjonell behandler. Men også i gruppeterapi er den enkeltes ubevisste liv av stor betydning, men undersøkelsen av det som ligger i skyggen av vår bevissthet og styrer oss, er en reise man foretar i fellesskap og med hjelp fra hverandre. Former for gruppeterapiDet finnes flere ulike former for gruppeterapi. Disse atskiller seg med tanke på teoretisk grunnlag, men også med hensyn til målsetting, varighet og teknisk oppsett. Det vi driver med kaller vi for mentaliseringsbasert gruppeterapi. Jeg pleier å forklare mentalisering ved hjelp av et eksempel. Noen ganger kan andre virke avvisende og uinteresserte. Da er det lett å tolke deres atferd som en direkte reaksjon på oss selv. Det må være noe galt med meg siden denne personen virker så uinteressert. De fleste har vært i situasjoner hvor de føler seg oversett eller avvist, men det er sjelden noe vi tematiserer i det sosiale livet. I gruppeterapi snakker vi om alt det som ikke snakkes om på fest eller i andre sosiale settinger. Dersom jeg opplever å bli avvist eller ignorert i gruppeterapi, vil jeg si noe om det. Jeg kan si at jeg føler meg uinteressant når personen jeg henvender meg til svarer kort eller avfeiende. Da kan det tenkes at personen forklarer meg hvorfor, og kanskje han innrømmer at han er overveldet av angst, og for all del ikke ønsker fokus på seg selv. Min henvendelse, selv om den var vennlig, opplevde han som et angrep, og derfor signaliserer han at jeg skal «holde meg unna». Når jeg forstår hans atferd i lyset av hans følelser og indre liv, slipper jeg å tenke at det er jeg som er uinteressant. Istedenfor å føle med avvist, begynner jeg å kjenne på medfølelse for den engstelige prsonen. For meg er det langt bedre å føle på empati enn avvisning, og det samme gjelder for personen med angst. Jeg sier dette fordi det illustrerer den ene siden av vår evne til mentalisering. Mentalisering handler om å forstå andre menneskers ytringer som et uttrykk for deres indre liv. Dersom jeg klarer å se at folk som virker avvisende, ofte er usikre, kan jeg møte dem på helt andre måter, samtidig som jeg slipper å føle at det er noe galt med meg. Mennesker som har høy mentaliseringsevne, er flinke til å regne ut andre mennesker psykiske sfære. I tillegg handler mentalisering om å forstå seg selv utenfra. Det betyr at vi i større grad forstår hvordan vi blir oppfattet av andre. Hvordan påvirker vår væremåte andre mennesker, og hvorfor har vi akkurat denne væremåten i møte med dette mennesket? Å drøfte denne typen spørsmål på en åpen og undersøkende måte, kan styrke vår mentaliseringsevne, og god mentaliseringevne er forbundet med psykisk fleksibilitet, bedre relasjoner og mindre psykiske plager. Deltakeren i gruppeterapi må være villig til å vise åpenhet i gruppen og ivareta taushetsplikt utad. Hvis målsettingen er forandring, må deltakerne være motivert for dette. Gruppeterapi er særlig egnet for personer hvis problemer er direkte knyttet til samvær med andre mennesker, som for eksempel lite selvhevdelse, rigide sosiale fasader, sjenanse, avhengighet og mange andre utfordringer som oppstår i møte mellom mennesker.Ettersom jeg driver gruppeterapi ved en allmennpsykiatrisk poliklinikk, har jeg ofte grupper som favner ganske bredt og inkluderer mennesker med mange typer problemer og utfordringer. Mange av våre grupper er ikke rettet inn mot spesifikke diagnoser og symptombilder, men vi jobber ut i fra en mer generell terapiforståelse hvor vi tenker at evnen til å tåle, forstå og uttrykke sine følelser, våge å være sårbare i møte med andre, istednfor å skjue seg bak ulike beskyttelsesmekanismer, og ikke minst forstå seg selv på en dypere måte og ha mer innsikt i hva som rører seg bak andres sosiale fasade, representerer grunnleggende tematikk som er aktuelt for de fleste mennesker, og at denne typen økt selvinnsikt i egne tanker, følelser og reaksjoner vil fremme psykisk helse uavhengig av den spesifikke diagnosen. Vi anerkjenner at enkelte diagnoser og problemstillinger krever et skreddersydd og spesialisert tilbud, men den typen gruppeterapi vi driver, sikter mot et bredt spekter av utfordringer.Gruppeterapi jobber i det mellommenneskeligeI samhandling med andre utvikler vi oss og lærer oss selv å kjenne. Når våre relasjoner korrumperes av ulike årsaker, går vi som mennesker mot en tilstand av dekompensering eller fragmentering av egen person og en ledsagende forvirring om ”hva som egentlig er meg” og en dyptsittende følelse av mindreverd. Dette fører ofte til isolasjon for å hindre ytterligere forverring. Det vil si at mange psykiske problemer oppstår i relasjon til andre mennesker og problemer i disse relasjonene. De som velger gruppeterapi har mange forskjellige problemer som angst, depresjon, psykosomatiske problemer, stresslidelser, følelsesmessige svingninger, identitetsproblemer og mye mer, men felles for disse symptombildene er at de påvirker ens forhold til andre mennesker og vanskeliggjør gode og intime relasjoner. Uten gode relasjoner blir mennesker ensomme og symptomene forverres. I gruppeterapi ønsker man å håndtere, plassere, forstå og kurerer nettopp den typen problematikk som har en mellommenneskelig komponent, og når alt kommer til alt, har de fleste psykiske lidelser et slikt relasjonelt aspekt.Så lenge gruppen er godt tilrettelagt og nøye vurdert i forhold til deltakerne, er gruppebehandling en svært god terapiform.Opplevelsen av fellesskap og det å bli forstått, håp, informasjon, gjensidig støtte, læring ved å observere andre personers håndtering av følelsesmessig vanskelige situasjoner og alternativ følelsesmessig forståelse av situasjoner, er noen av de virksomme faktorene i gruppeterapi. For å oppnå dette er gruppefølelsen sentral. Min og coterapeutens oppgave er å fremme den sosialpsykologiske prosessen, skape trygghet og en kultur som borger for en åpen, leken og nysgjerrig undersøkelse av oss selv i møte med andre, og en gruppe med en god kultur, har virkelig potensial til å fungere terapeutisk godt og effektivt.Gruppeterapiens historieBruk av grupper for å påvirke individers atferd, tanker og følelser og for å lette individers bearbeidelse av stress, påkjenninger og traumatiske hendelser er historisk velkjent. Bruk av grupper for å behandle psykiske problemer og lidelser ble først systematisk tatt i bruk under den annen verdenskrig for behandling av psykiske krigsskader og senere videreutviklet for behandling av andre psykiske lidelser. I de siste tiår har man også begynt å bruke gruppeterapi for å lette tilpasning til legemlig sykdom både hos pasienter og pårørende. Det er også holdepunkter for at mestringsorienterte grupper kan bedre forløpet av somatisk sykdom sammenlignet med bare tradisjonell medisinsk behandling.Nå skal jeg møte en ny pasient som har ytret et ønske, eller meldt en viss interesse, for deltakelse i gruppeterapi. Han har vært en stund i individualterapi uten ønsket effekt, og innser at han er nødt til å utfordre seg selv litt mer for å skape endringer i eget liv. Da han sliter med isolasjon, depresjon, sosial angst, følelsen av å være dum, ikke klarer å formulere seg godt nok, ikke strekke til i møte med andre, anse andre som viktigere og mer verdifull enn ham selv, så tenker han i utgangspunktet at gruppeterapi er sist på hans ønskeliste, men han har forstått at det vi trenger aller mest, finner vi ofte der vi helst ikke vil lete. Gruppeterapi er med andre ord ikke et sted han ønsker å lete etter bedre psykisk helse, men han har altså skjønt at psykiske plager ikke forsvinner av seg selv i komfortsonen, eller dersom vi forsøker å unngå den med ulike fluktforsøk, men snarere at veien til et rikere liv er via en dypere forståelse av smerte, inn i smerten og deretter ut på andre siden. Derfor stiller han opp på mitt kontor, vi hilser og det du nå skal få høre, er den delen av timen hvor jeg forteller litt om hva denne personen kan vente seg i vårt gruppeterapuetiske program, som ikke bare består av mentaliseringsbasert gruppeterapi, men også en rekke andre gruppeterapeutiske settinger. Jeg rekker ikke å si så veldig mye, men jeg tilstreber å lage en kondensert fremstilling av det vi driver med ved gruppe-enheten på dette distriktspsykiatriske senteret som ligger ved foten av Ravnedalen og Baneheia, noen få kilometer utenfor Kristiansand Sentrum. Hvis du vil høre den lange, mer faglige og detaljerte versjonen av mine tanker rundt gruppeterapi, finner du dette i episode#119 - Gruppeterapi del 1#120 - Gruppeterapi del 2#16 - Livet i gruppeterapiJeg har også skrevet i det vide og det brede om gruppeterapi i en egen seksjon inne på WebPsykologen.no. Du finner relevante linker her:GruppeterapiNå tar jeg imot min neste pasient, og du kan være med som flue på veggen.Hvis du hører dette, og har en avtale med meg i nærmeste fremtid, er det fint om du tenker litt gjennom hva som ble sagt, noterer ned eventuelle spørsmål og ikke minst reflekterer over hvordan du tror at dine utfordringer kan avhjelpes i gruppeterapi hos oss. Dette var en beskjed til de som altså befinner seg på Sørlandet, er innrullert i DPS Systemet som følge av en henvisning fra fastlege som siden ble vurdert med rett til helsehjelp på akkurat det DPSet hvor jeg befinner meg. Jeg håper også at andre lyttere av SinnSyn har fått noe ut av denne episoden. Mange henvender seg til meg og spør om muligheter for å gå i gruppeterapi. Jeg har dessverre liten eller ingen oversikt over hvilke og hvor mange terapeutiske grupper som finnes i Norge. Jeg driver ikke privat og tar aldri konsultasjoner utenom min jobb ved SSHF. Mitt daglige virke er i gruppeterapi, og det jeg driver med privat er det du hører på nå - SinnSyn. Denne episoden blir likevel litt spesiell fordi jeg ønsket å legge ut noe jeg kan henvise både behandlere og pasienter til ved mitt lokale DPS. Det jeg sa i denne episoden, har jeg sagt hundrevis av ganger, og dersom nye pasienter kan høre dette i forkant av et møte med meg, så kan vi bruke tiden vår mer effektivt når vi treffes. Det var det jeg hadde for denne gang. Takk for følge og velkommen tilbake i neste episoden! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hver uke møter jeg nye mennesker som er søkt inn til gruppeterapi ved poliklinikken. Jeg møter dem, blir kjent og deretter forteller jeg litt om hvordan gruppeterapi fungerer. Samtidig forteller jeg litt om hvilke andre faktorer som kan være virksomme i terapi. Jeg kan snakke om gruppeterapi i tre dager i strekk, men jeg kan også forsøke å få med det viktigste i løpet av 45 minutter. I dagens episode skal jeg gi deg den korte versjonen. Denne episoden er spesielt for de som vurderer gruppeterapi som behandlingsform, terapeuter som vurderer å henvise pasienter til gruppeterapi, men også til «folk flest» som bare er nysgjerrige på hvordan man ser for seg at mennesker kan utvikle seg psykologisk i møte med andre. Selv om du ikke på noen måte har psykiske plager, men hører på SinnSyn fordi du er interessert i psykologi og filosofi, kan det hende at dagens episode også tilfører deg noen nye ideer du kan sjøsette i eget liv. Velkommen til en gruppeterapeutisk episode av SinnSyn.I det store medisinske leksikon har Ulrik Malt skrevet godt, kort og konsist om hovedtrekkene i gruppeterapeutisk behandling. Her kan vi lese at gruppeterapi vektlegger samspillet mellom de enkelte gruppemedlemmene som en kilde til å forstå seg selv og sin atferd i forhold til andre mennesker, og for å lære nye og mer hensiktsmessige samspillmønstre med andre. Gruppeterapi står slik i motsetning til individuell terapi, som i større grad vektlegger personens indre psykiske liv i form av tanker, følelser, fantasier, drømmer og eventuelt ubevisste prosesser slik det kommer frem i samtale med en profesjonell behandler. Men også i gruppeterapi er den enkeltes ubevisste liv av stor betydning, men undersøkelsen av det som ligger i skyggen av vår bevissthet og styrer oss, er en reise man foretar i fellesskap og med hjelp fra hverandre. Former for gruppeterapiDet finnes flere ulike former for gruppeterapi. Disse atskiller seg med tanke på teoretisk grunnlag, men også med hensyn til målsetting, varighet og teknisk oppsett. Det vi driver med kaller vi for mentaliseringsbasert gruppeterapi. Jeg pleier å forklare mentalisering ved hjelp av et eksempel. Noen ganger kan andre virke avvisende og uinteresserte. Da er det lett å tolke deres atferd som en direkte reaksjon på oss selv. Det må være noe galt med meg siden denne personen virker så uinteressert. De fleste har vært i situasjoner hvor de føler seg oversett eller avvist, men det er sjelden noe vi tematiserer i det sosiale livet. I gruppeterapi snakker vi om alt det som ikke snakkes om på fest eller i andre sosiale settinger. Dersom jeg opplever å bli avvist eller ignorert i gruppeterapi, vil jeg si noe om det. Jeg kan si at jeg føler meg uinteressant når personen jeg henvender meg til svarer kort eller avfeiende. Da kan det tenkes at personen forklarer meg hvorfor, og kanskje han innrømmer at han er overveldet av angst, og for all del ikke ønsker fokus på seg selv. Min henvendelse, selv om den var vennlig, opplevde han som et angrep, og derfor signaliserer han at jeg skal «holde meg unna». Når jeg forstår hans atferd i lyset av hans følelser og indre liv, slipper jeg å tenke at det er jeg som er uinteressant. Istedenfor å føle med avvist, begynner jeg å kjenne på medfølelse for den engstelige prsonen. For meg er det langt bedre å føle på empati enn avvisning, og det samme gjelder for personen med angst. Jeg sier dette fordi det illustrerer den ene siden av vår evne til mentalisering. Mentalisering handler om å forstå andre menneskers ytringer som et uttrykk for deres indre liv. Dersom jeg klarer å se at folk som virker avvisende, ofte er usikre, kan jeg møte dem på helt andre måter, samtidig som jeg slipper å føle at det er noe galt med meg. Mennesker som har høy mentaliseringsevne, er flinke til å regne ut andre mennesker psykiske sfære. I tillegg handler mentalisering om å forstå seg selv utenfra. Det betyr at vi i større grad forstår hvordan vi blir oppfattet av andre. Hvordan påvirker vår væremåte andre mennesker, og hvorfor har vi akkurat denne væremåten i møte med dette mennesket? Å drøfte denne typen spørsmål på en åpen og undersøkende måte, kan styrke vår mentaliseringsevne, og god mentaliseringevne er forbundet med psykisk fleksibilitet, bedre relasjoner og mindre psykiske plager. Deltakeren i gruppeterapi må være villig til å vise åpenhet i gruppen og ivareta taushetsplikt utad. Hvis målsettingen er forandring, må deltakerne være motivert for dette. Gruppeterapi er særlig egnet for personer hvis problemer er direkte knyttet til samvær med andre mennesker, som for eksempel lite selvhevdelse, rigide sosiale fasader, sjenanse, avhengighet og mange andre utfordringer som oppstår i møte mellom mennesker.Ettersom jeg driver gruppeterapi ved en allmennpsykiatrisk poliklinikk, har jeg ofte grupper som favner ganske bredt og inkluderer mennesker med mange typer problemer og utfordringer. Mange av våre grupper er ikke rettet inn mot spesifikke diagnoser og symptombilder, men vi jobber ut i fra en mer generell terapiforståelse hvor vi tenker at evnen til å tåle, forstå og uttrykke sine følelser, våge å være sårbare i møte med andre, istednfor å skjue seg bak ulike beskyttelsesmekanismer, og ikke minst forstå seg selv på en dypere måte og ha mer innsikt i hva som rører seg bak andres sosiale fasade, representerer grunnleggende tematikk som er aktuelt for de fleste mennesker, og at denne typen økt selvinnsikt i egne tanker, følelser og reaksjoner vil fremme psykisk helse uavhengig av den spesifikke diagnosen. Vi anerkjenner at enkelte diagnoser og problemstillinger krever et skreddersydd og spesialisert tilbud, men den typen gruppeterapi vi driver, sikter mot et bredt spekter av utfordringer.Gruppeterapi jobber i det mellommenneskeligeI samhandling med andre utvikler vi oss og lærer oss selv å kjenne. Når våre relasjoner korrumperes av ulike årsaker, går vi som mennesker mot en tilstand av dekompensering eller fragmentering av egen person og en ledsagende forvirring om ”hva som egentlig er meg” og en dyptsittende følelse av mindreverd. Dette fører ofte til isolasjon for å hindre ytterligere forverring. Det vil si at mange psykiske problemer oppstår i relasjon til andre mennesker og problemer i disse relasjonene. De som velger gruppeterapi har mange forskjellige problemer som angst, depresjon, psykosomatiske problemer, stresslidelser, følelsesmessige svingninger, identitetsproblemer og mye mer, men felles for disse symptombildene er at de påvirker ens forhold til andre mennesker og vanskeliggjør gode og intime relasjoner. Uten gode relasjoner blir mennesker ensomme og symptomene forverres. I gruppeterapi ønsker man å håndtere, plassere, forstå og kurerer nettopp den typen problematikk som har en mellommenneskelig komponent, og når alt kommer til alt, har de fleste psykiske lidelser et slikt relasjonelt aspekt.Så lenge gruppen er godt tilrettelagt og nøye vurdert i forhold til deltakerne, er gruppebehandling en svært god terapiform.Opplevelsen av fellesskap og det å bli forstått, håp, informasjon, gjensidig støtte, læring ved å observere andre personers håndtering av følelsesmessig vanskelige situasjoner og alternativ følelsesmessig forståelse av situasjoner, er noen av de virksomme faktorene i gruppeterapi. For å oppnå dette er gruppefølelsen sentral. Min og coterapeutens oppgave er å fremme den sosialpsykologiske prosessen, skape trygghet og en kultur som borger for en åpen, leken og nysgjerrig undersøkelse av oss selv i møte med andre, og en gruppe med en god kultur, har virkelig potensial til å fungere terapeutisk godt og effektivt.Gruppeterapiens historieBruk av grupper for å påvirke individers atferd, tanker og følelser og for å lette individers bearbeidelse av stress, påkjenninger og traumatiske hendelser er historisk velkjent. Bruk av grupper for å behandle psykiske problemer og lidelser ble først systematisk tatt i bruk under den annen verdenskrig for behandling av psykiske krigsskader og senere videreutviklet for behandling av andre psykiske lidelser. I de siste tiår har man også begynt å bruke gruppeterapi for å lette tilpasning til legemlig sykdom både hos pasienter og pårørende. Det er også holdepunkter for at mestringsorienterte grupper kan bedre forløpet av somatisk sykdom sammenlignet med bare tradisjonell medisinsk behandling.Nå skal jeg møte en ny pasient som har ytret et ønske, eller meldt en viss interesse, for deltakelse i gruppeterapi. Han har vært en stund i individualterapi uten ønsket effekt, og innser at han er nødt til å utfordre seg selv litt mer for å skape endringer i eget liv. Da han sliter med isolasjon, depresjon, sosial angst, følelsen av å være dum, ikke klarer å formulere seg godt nok, ikke strekke til i møte med andre, anse andre som viktigere og mer verdifull enn ham selv, så tenker han i utgangspunktet at gruppeterapi er sist på hans ønskeliste, men han har forstått at det vi trenger aller mest, finner vi ofte der vi helst ikke vil lete. Gruppeterapi er med andre ord ikke et sted han ønsker å lete etter bedre psykisk helse, men han har altså skjønt at psykiske plager ikke forsvinner av seg selv i komfortsonen, eller dersom vi forsøker å unngå den med ulike fluktforsøk, men snarere at veien til et rikere liv er via en dypere forståelse av smerte, inn i smerten og deretter ut på andre siden. Derfor stiller han opp på mitt kontor, vi hilser og det du nå skal få høre, er den delen av timen hvor jeg forteller litt om hva denne personen kan vente seg i vårt gruppeterapuetiske program, som ikke bare består av mentaliseringsbasert gruppeterapi, men også en rekke andre gruppeterapeutiske settinger. Jeg rekker ikke å si så veldig mye, men jeg tilstreber å lage en kondensert fremstilling av det vi driver med ved gruppe-enheten på dette distriktspsykiatriske senteret som ligger ved foten av Ravnedalen og Baneheia, noen få kilometer utenfor Kristiansand Sentrum. Hvis du vil høre den lange, mer faglige og detaljerte versjonen av mine tanker rundt gruppeterapi, finner du dette i episode#119 - Gruppeterapi del 1#120 - Gruppeterapi del 2#16 - Livet i gruppeterapiJeg har også skrevet i det vide og det brede om gruppeterapi i en egen seksjon inne på WebPsykologen.no. Du finner relevante linker her:GruppeterapiNå tar jeg imot min neste pasient, og du kan være med som flue på veggen.Hvis du hører dette, og har en avtale med meg i nærmeste fremtid, er det fint om du tenker litt gjennom hva som ble sagt, noterer ned eventuelle spørsmål og ikke minst reflekterer over hvordan du tror at dine utfordringer kan avhjelpes i gruppeterapi hos oss. Dette var en beskjed til de som altså befinner seg på Sørlandet, er innrullert i DPS Systemet som følge av en henvisning fra fastlege som siden ble vurdert med rett til helsehjelp på akkurat det DPSet hvor jeg befinner meg. Jeg håper også at andre lyttere av SinnSyn har fått noe ut av denne episoden. Mange henvender seg til meg og spør om muligheter for å gå i gruppeterapi. Jeg har dessverre liten eller ingen oversikt over hvilke og hvor mange terapeutiske grupper som finnes i Norge. Jeg driver ikke privat og tar aldri konsultasjoner utenom min jobb ved SSHF. Mitt daglige virke er i gruppeterapi, og det jeg driver med privat er det du hører på nå - SinnSyn. Denne episoden blir likevel litt spesiell fordi jeg ønsket å legge ut noe jeg kan henvise både behandlere og pasienter til ved mitt lokale DPS. Det jeg sa i denne episoden, har jeg sagt hundrevis av ganger, og dersom nye pasienter kan høre dette i forkant av et møte med meg, så kan vi bruke tiden vår mer effektivt når vi treffes. Det var det jeg hadde for denne gang. Takk for følge og velkommen tilbake i neste episoden! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Opplevelsen av å bli positivt inkludert i Skaperverket. Lege Esben Esther Pirelli Benestad. Jan Eggum synger "Mang slags kjærlighet"

Vibeke Klemetsen er lidenskapelig opptatt av yoga, trening og helse. Hun brenner for en balansert og sunn livsstil og er det som skinner gjennom i alt hun gjør.  Hun er journalist, forfatter, programleder, influencer, grunder og Yoga instruktør. I 2011 startet hun yoga-kleskolleksjonen; Run & Relax. Hun ble først kjent som værmelder på TVNorge.   @yrjaoftedahl

Føler du at tiden ikke strekker til? I så fall er du ikke alene. Ifølge Harvard Business Review opplever fire av fem voksne at de har for mye å gjøre og at tiden ikke strekker til. De opplever mindre glede, de ler sjeldnere, har dårligere helse, er mindre produktive og blir oftere skilt. I en studie ga opplevelsen av mangel på tid sterkere negativ effekt på lykke, enn arbeidsledighet. Opplevelsen av knapphet på tid kan med andre ord gi oss dårligere livskvalitet, og det er jo ikke noe vi ønsker.I ukens episode har vi intervjuet lege Lene Tennebeck, som er spesialist i arbeidsmedisin, til å fortelle om hva forskningen sier om sammenhengen mellom arbeidsrelatert stress og helse, og hva vi kan gjøre med dette.Hvordan kan vi unngå tidspresset som forhindrer oss fra å leve gode liv? Hvordan kan vi forebygge eller unngå stress i livene våre, både på jobb og på fritiden? Og hvordan leve et liv i balanse? Dette går vi nærmere inn på i dagens episode. Send oss gjerne spørsmål du tenker på, temaer du ønsker vi skal snakke om eller tanker du har på legeromlivet@gmail.com.Følg oss gjerne på instagram.com/legeromlivetFølg oss gjerne på facebook.com/legeromlivet See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hva skjer med oss når målstreken hele tiden flytter seg? Når det som egentlig skulle være  et par måneder på hjemmekontor – har blitt 10 måneder  – og ingen vet når det tar slutt?I løpet av en normal arbeidsdag i pre-covid har vi tusenvis av sanseinntrykk i løpet av  en dag. Selv i en relativt monoton kontorjobb har du et utall miljøskifter som skaper variasjon og stimulering – for både kropp og sinn. I det du går hjemmefra og ut i den kalde vinterluften. Når du setter deg på en buss eller inn i en kald bil som skal ta deg til jobb. Når du lukter dagens første kaffekopp og hilser på kollegaer på vei mot skrivepulten. Turen til kantina. Følelsen av å sette deg ned i den harde stolen på møterommet. Opplevelsen av å forlate jobben litt for sent og skynd deg hjem for å rekke å være sammen med barna før de skal legge seg. Antall overganger og sanseinntrykk etter covid har blitt drastisk redusert. Dette må vel gjøre noe med oss?  

Samlivsbrudd, dødsfall, depresjon, kritiske situasjoner om bord. Piloter og flyvende personell opplever traumatiske og krevende hendelser på jobb og i privatlivet – akkurat som alle andre. Opplevelsen av å bli sett på som «en som skal takle stress, tøffe, krevende situasjoner og bare stå i det» kan være slitsom. Slike hendelser kan hos noen utvikle både rus og mentale utfordringer. Da er det godt å ha noen å henvende seg til eller snakke med. Noen som både forstår situasjonen og kan veilede eller sørge for profesjonell hjelp om det er nødvendig. Nytt regelverk gir denne arbeidsgruppen og arbeidsgiver bedre mulighet og konkrete rammer for hvordan forebygge, lage et godt og tillitsbasert program for å sikre god hjelp og videre oppfølging. Vår podkast gir dere en overordnet innføring om dette. Du kan lese mer om regelverket her eller på vår nettside. Vert for denne episoden: Nanna Herman Vik Flyoperativ inspektør Nanna har mange års bakgrunn som cabincrew, AKAN representant og ansattrepresentant i AMU. sammen med: Tove Skogheim Seksjonssjef flyoperativ Som tidligere flykaptein og sjefspilot har Tove vært med å bygge kollegastøtteprogrammet og hatt dialog med personer som har hatt behov for hjelp. Tom Egil Herredsvela Juridisk seniorrådgiver Tom Egil Herredsvela er vår juridiske spisskompetanse på området og ellers alt regelverk knyttet til operativ flyvning.

Per Kristian Bråtveit er hjemme fra Sverige på juleferie. Da er han selvsagt på besøk i Frelst. Han forteller om opplevelsen med nødlandslaget, om framtiden ligger i Djurgården, om han virkelig spiller Uno og om han noen gang vender hjem til FKH. Og mye, mye mer. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Per Kristian Bråtveit er hjemme fra Sverige på juleferie. Da er han selvsagt på besøk i Frelst. Han forteller om opplevelsen med nødlandslaget, om framtiden ligger i Djurgården, om han virkelig spiller Uno og om han noen gang vender hjem til FKH. Og mye, mye mer. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Artist Sandra Lyng er på et godt sted i livet, men i mange år så fremtiden mørk ut. Et forhold som begrenset hennes frihet skulle vise seg å bli vanskelig å bryte ut av. Opplevelsen av å bli manipulert og utsatt for psykisk og fysisk vold satt dype spor i Sandra, og i samtale med Ida forteller hun om ettervirkningene dette, og andre vanskelige perioder i livet, har hatt på hennes mentale helse. Ida er også nysgjerrig på fødselsdepresjonen Sandra gikk igjennom da hun ble mor for første gang og vil høre mer om mannen Sandra er forlovet med og hvordan han har bidratt til lykken hun kjenner på i dag. Episoden er produsert av Isabelle Karlsson. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Klipp hentet fra Wolfgang Wee Uncut #42: Thomas Thrap Huse, aka Mr. Pimp-Lotion, er en norsk artist, låtskriver og produsent fra Oslo. Han lager også podcasten “Lotion & Smestad”, med sin makker Oral Bee. Se eller hør hele episoden her: https://www.pod-cast.no/mr-pimp-lotion/ Linker til Wolfgang Wee Uncut: Hør Wolfgang Wee Uncut i SpotifyHør Wolfgang Wee Uncut i Apple PodcastSe Wolfgang Wee Uncut på YoutubeUkentlig Nyhetsbrev (påmelding her)HjemmesideInstagramFacebookTwitter Our GDPR privacy policy was updated on August 8, 2022. Visit acast.com/privacy for more information.

I oktober opplevde vi svindelforsøk i Engasjert Byrå. Opplevelsen ga oss noen erfaringer vi helst skulle vært foruten, og vi ønsker å dele læringen med næringslivet. Vi håper åpenhet rundt dette kan bidra til at andre kan unngå å komme i samme situasjon. Jeg har med meg Rune Sydskjør fra UNINETT, som jobber med sikkerhet på nett hver dag, og deler av sin kunnskap med oss.

Ida Fladen snakker åpenhjertig i SCHENDIS om at hun har innsett at hun må bli gravid på egenhånd om hun ønsker å få barn snart, hva som gjør hun ordentlig sinna og at hun har måttet ta det hjerteskjærende valget om å kvitte seg med den ene katten sin. Hun forteller også om et øyeblikk der hun opplevde å bli seksuelt trakassert og forteller at hun angrer på at hun ikke turte å gjøre noe med det. Ida Fladen lærer oss også forskjellen på ulike potetgull og forteller om hva drømmejobben hennes egentlig er. SCHENDIS er med Rikke Monsen og Julie Solberg. Produsent: Anders Høglund See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Jimmy Westerheim er grunnlegger av "The Human Aspect". Vi snakker om erfaringer fra Leger Uten Grenser, perspektiv, viktigheten av å være en god støttespiller og hvordan du selv kan ta grep i ditt eget liv. Livlig prat og flotte erfaringsbeskrivelser- god fornøyelse!

NKK utstillingen på Lillehammer sist helg danner grunnlaget for ukens pod. Opplevelsen med reise, varme, smittevern og plasseringer… og om næringsbehov. En uformell liten rapport fra Norsk Vinner utstillingen.

Allain Fasotte er stud.theol og var predikant palmesøndag. Han skriver selv på sin blogg https://alainfassotte.com: "Denne palmesøndagen fikk jeg gleden av å holde min første Den norske kirke-preken i Bogafjell kirke som prestestudent. En preken som står i den streaming-tiden vi lever i. Nesten tom kirke, unntatt videoteknikkere, lydfolk, lovsangsteam og presten. Det viktigste for meg er at Guds ord blir forkynt og jeg håper og ber om, at Gud bruker denne Gudstjenester til å nå mange hjerter. Opplevelsen var svært lærerik spesiell i forhold til hvordan jeg ønsker i fremtiden forkynne Guds ord. Denne første gangen ønsket jeg prøve kanskje den mest klassiske formen, bak prekestolen i prestekjole. Men dette ønsker jeg dere en velsignet påske. Ta vare på hverandre, dine nærmeste og naboen." 

Doddo kan ikke forstå at noen ønsker å drikke alkohol samtidig som man ser Brann spille. Talentsituasjonen i Brann diskuteres, ikke minst på stopperplass. Erik Huseklepp tar til orde for å satse på Ole Martin Kolskogen når det blir alvor.I studio: Erik Huseklepp, Eduardo Andersen og Anders Pamer.Intro: Remi Taule.Musikk: Hjerteslag - «Kong Oscars Gate». (Eget selskap).Produsent: Henrik Svanevik. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Dette er del 1 av å forstå dypere hvordan det vi tenker egentlig spiller inn i livet og hvilke separate virkeligheter vi egentlig lever i hele tiden. Selv om vi alle er tilstedet i en felles fysisk virkelighet så er det ikke den vi til enhver tid opplever. Opplevelsen er en mental virkelighet, som er separat for hvert eneste menneske. Vi ser på tanke slik mange av oss er vandt til å "se" og "oppleve" tanke, nemlig fra det personlig planet.  I neste episode skal vi utforske mer hva "evnen å tenke" egentlig er, på et fundamentalt plan. Det faktumet AT vi tenker... og ikke så veldig på HVA vi tenker.  --- Send in a voice message: https://anchor.fm/inthemaking/message

Hva er det som stopper deg å leve det livet du drømmer om? Ja, akkurat deg ja. Vi har besøk av Tess Strömberg snakker om å være positiv til livet. Livet er for deg, ikke mot deg. Jo mindre du prøver hardt å få til det du ønsker deg, jo mer vil du oppleve at livet er for deg og vil gi deg det du ønsker deg.

Sesongstart og ny episode! Et veldig enkelt tips til deg idag, etter å ha lagt merke til mange delinger av konserter i sommer. Også fra dem som bygger personlige brands. Besøk for øvrig https://falkmedia.no hvis du er nysgjerrig på mitt nye selskap. Og nøl ikke med å ta kontakt :) (Cover-foto: Gian Cescon fra Unsplash)

Minoritet, opplevelse, samfunn, ugjerning, identitet, politi, skjult, tidsrom, gulp i halsen, lettelse, hets, minoritet, oss og dem samfunn, hendelse, kriminalitet

Opplevelsen av egen aldring kan nærmest komme som en overraskelse, sier Sissel Gran. Hun er psykolog og parterapeut, og slett ingen aldersforsker. Hvorfor er hun plutselig blitt så opptatt av dette temaet? 67 år gammel kjenner hun alderen på kroppen og skjønner at hun nå definitivt er i gruppen «eldre». I Inni er vi alltid unge deler hun sine personlige tanker om aldring mens hun beveger seg mot en ny fase i livet.

Brann var solide og modige store deler av bortekampen mot Stabæk og får velfortjent hyllest for det. Opplevelsen av å være bortesupporter på Nadderud, stemning, 16. maikampen og keeperplassen er også tema vi er innom i denne episoden.

Tapt smaks- og luktesans kan behandles Opplevelsen av å miste smaks- og luktesans er mye verre enn de fleste av oss kan forestille oss. Men ny behandling kan gjøre det mulig å få tilbake luktesansen når man har mista den.

Trond Aasvoll har mye erfaring fra seiling på Svalbard, og han var også den første som seilte rundt Nordpolen på to sesonger. Helt på tampen av 2018 fikk han også mulighet til å få en smakebit av Antarktisk - noe han grep begjærlig. Opplevelsen var stor, men også veldig stressende. I denne podcasten forteller han om seilasen Ushuaia- Antarktisk tur-retur - og her er det mye å lære. Trond har forøvrig skrevet et kapittel i boken High Latitude Sailing om sin rundtur rundt Nordpolen. Boken kan du kjøpe her. Denne podcasten er endel av Norges Seilforbunds turseilerprosjekt, og den er også støttet av Raymarine og Navionics. Båten og selskapet Trond jobbet for finner du her.

Opplevelsen av å kunne stole på hverandre er viktig i en relasjon som skal være god over tid. Men hvordan jobbe for å få til den følelsen. Vi har nok ingen fasit, men vi har noen perspektiver på hva som skal til.

Opplevelsen av å kunne stole på hverandre er viktig i en relasjon som skal være god over tid. Men hvordan jobbe for å få til den følelsen. Vi har nok ingen fasit, men vi har noen perspektiver på hva som skal til. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hvordan kan du forklare til noen hva det vil si å gjennomgå et bevissthetsskifte? Opplevelsen av å se verden på en helt annen måte enn før og at alle spillereglene er forandret når du nå har byttet til "et nytt brett" i livet.

Opplevelsen som pusher deg utenfor, ut i det ukjente. Vekker deg opp av den lange dvalen. Hva om alt du har trodd, kjent på i deg selv, faktisk er sant? Følg oss på Facebook Subscribe: iTunes | Android | RSS Tips: Velg «Play in New Window» hvis  du har problemer med å starte podcasten.

Intensjon er alt! I dag stod jeg opp og hadde EN klar tanke: i dag skal jeg nyte dagen som om det var den beste sommerdagen ever. Utfordringen kom med det samme jeg fortsatte den tankerekka med å stresse med alt jeg "skulle gjort". Dette er ikke et ukjent problem for meg, men jeg har nå heldigvis et verktøy jeg kan benytte meg av. Det som slo meg i dag, til unntak fra de andre dagene var denne: intensjonen min er å få nyte dagen som om det var sommer, og tillate meg selv til å gjøre akkurat det. Derfor, første anbefaling: Sett deg en intensjon for dagen: hva vil du ha ut av den? Ha det klart i tankene når resten av dagen planlegges, og prioriter deretter

Gateprest og teolog Birte Nordahl har forsket på hva den kollektive kjærligheten etter 22. juli egentlig besto av. Hun tror måten vi har organisert samfunnet på er i ferd med å bli utdatert og at det er kjærlighet som dypest sett forbinder oss. Setter kjærlighetsbudet øverst i sin tro: "Du skal elske din neste som deg selv". Presten kan heldigvis hjelpe til med å rydde opp i rotet rundt den barmhjertige samaritan. Birte var den siste som skjønte at hun skulle bli prest. Har opplevd at livet passerer i revy. Hva så hun da? Opplevelsen gjordet det lettere for henne å skjønne hva som var viktig i livet. Et plateselskap mente hun skulle bli den nye Susanne Sundfør.

"Livet handler om opplevelser med store kontraster" forteller Erik Dammann en utrolig sprek 86 åring som løper hver eneste morgen uansett vær og føreforhold. Dagens podcast gjest er Erik Dammann og episoden er i samarbeid med Fatstone tv og programserien Mentaltrener TV  Erik er en norsk sakprosaforfatter og miljø- og solidaritetsforkjemper, kjent som grunnlegger av Framtiden i våre hender. I 1974 hoppet Erik Dammann av fra en karriere som markedsføringskonsulent og startet den nå internasjonale bevegelsen Framtiden i våre hender, basert på hans bok av samme navn. Siden har han skrevet 17 bøker som er utgitt på syv språk om miljø og økonomi, politikk og forandringsstrategier, livsfilosofi, vitenskap og verdensbilder. Han har også skrevet barnebøker og bøker om hans og familiens to lengre opphold blant de innfødte på øya Savaii i Polynesia. I 2005 utga han selvbiografien Kontraster. Dammann var initiativtaker til forskningsprosjektet Alternativ Framtid (ProSus), til Forum for Systemdebatt, og i 2012 fikk han, med støtte fra Fritt Ord og Miljøverndepartementet, satt i gang den internasjonale økonomikonferansen Krisens Mulighet om behovet for en endret økonomisk verdensorden av hensyn til miljø og klima. I 1982 ble Dammann tildelt Den alternative Nobelprisen (The Right Livelihood Award) «...for challenging Western values and lifestyles in order to promote a more responsible attitude to the environment and the third world». Siden er han tildelt OSO Miljøpris (1997), Fritt Ords honnør (1998), ForUMs Hederspris (2007) og Erik Byes Minnepris (2010). I 2011 ble Damman utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Jeg har aldri pratet med en så sprek 86 åring som har viet hele sitt liv for at vi skal få et bedre samfunn. Uansett om du er interresert i samfunn og idealisme eller karriere tror jeg utelukkende du vil kunne ha glede av dagens episode. Vi er innom: Drukne i hverdags rutiner Andre måter å leve på Enklere livsstil 2 av 3 normenn enige Mindre stress og livsstilsplager 3 Tidligere statsministere Idealistisk tankesett - Nytte for andre Ro fra Oslo til København Opplevelsen av kontraster Barn er ingen hinder Håndtere ufordringer Rolig under press Løpe hver eneste dag uansett vær Ro fra Oslo til Sandefjord i en alder av 86 år Aldri hatt bil Tid ingen begrensning (iallefall ikke for de yngste:)) Med mer For spørsmål om mentalttrening besøk www.mtfranknilsen.no eller post@mtfranknilsen.no Facebook: @mtfranknilsen Instagram: Mentaltrenerfranknilsen      

Opplevelsen av at flere hendelser etter hverandre henger sammen og alt flyter med deg, for å hjelpe deg dit du er på vei.   Subscribe: iTunes | Android | RSS Tips: Velg «Play in New Window» hvis  du har problemer med å starte podcasten.

Hva får en ung mann på 26 år fra Wales til å legge ut på et eventyr fylt av farer og utfordringer ingen før har klart å gjennomføre? Ash Dykes har av FHM blitt kåret til “ONE OF THE WORLD’S MOST FEARLESS OUTDOORSMEN” i tillegg til det har han blitt kåret til 2015 UK ADVENTURER OF THE YEAR og 2016 WELSH ADVENTURER OF THE YEAR. Han har i en alder av 26 år rukket å sette 2 verdensrekorder. I 2014 ble Ash den første personen noensinne som har gått på tvers av Mongolia alene uten støtte, en distanse på over 2214km på kun 78 dager. Han gikk på tvers Altai fjellene, gjennom Gobi-ørkenen og den mongolske Steppe, alt mens trakk en tilhenger med hjul som veier 120kg!! Hva får noen til å sette ut på et eventyr ingen før har gjort? Hvordan klarer han mentalt utfordringen av å dra en tilhenger på 120kg? I 2016 oppnådde Ash sin andre verdensrekord ved å bli den første personen til å gå hele lengden av Madagaskar, mens han besteg Madagaskar sine åtte høyeste fjellene. En ekspedisjon på over 2574km på 155 dager, han har møtt på mange utfordringer. Blitt holdt igjen av det militære, fått den dødeligste formen for malaria, nesten bli truffet av lynet, krysset elver fylt av krokodiller med mer . Hvordan overkomme frykten Hva er årsaken eller grunnene til det han gjør Opplevelsen av å nesten dø av varmen og hvilke teknikker han brukte for å holde seg rolig Viktigheten av å ta store utfordringer i små delmål Opplevelsen av å ha en ulv gående på utsiden av teltet Hvordan det var å feilberegne på matforsyningen å gå 12 timer om dagen i 14 dager på en mat rasjon om dagen. Tankene man får når du er helt alene dag etter dag redd og utslitt. Når det indre villdyret våkner etter 14 dager alene i ørken Finne det positive i utfordringer Bruken av visualisering når ting er vanskelig Effekten av å ta opp beskjeder til seg selv når du er på ditt mørkeste med mye mer Du kan kjøpe Ash sin bok her Følg meg i sosiale medier: Instagram: mtfranknilsen.no Facebook: @mtfranknilsen