Podcasts about gradvis

Benjamin Christensen og Stian Larsen diskuterer hvordan du kan velge mellom rolig og hard utholdenhetstrening, og hvordan begge deler kan gi gode effekter. De deler innsikt fra forskning og egne erfaringer, og gir praktiske råd om hvordan du kan kombinere ulike treningsformer for å nå dine mål, enten det er for helse eller for et maraton. .

Faktisk er synet på kroppen, som en ting der gradvist bliver nedslidt, helt forkert.I virkeligheden har kroppen godt af at opleve "slid" (eller "modstand" eller "belastning"), i tilpas og gradvist stigende mængde.Sådan bliver den nemlig stærk og modstandsdygtig - ved gradvist at tilpasse sig.Lær meget mere i denne podcast fra Træningstimen om "gradvis eksponering", og hvordan det er nøglen til at blive smertefri.---Få en gratis træning på Træningsklubben i Aalborg eller Aarhus:https://go.styrkmig.dk/lokationBliv medlem af Træningstimens gruppe på FB, og få svar på dine spørgsmål om træning og kost:https://www.facebook.com/groups/traeningstimenFå en uforpligtende samtale om din målsætning:https://styrkmig.dk/booking/Vil du støtte Træningstimen? Køb vores "Stærk hver dag" t-shirt:https://styrkmig.dk/vare/styrk-t-shirt/

Da Elisabeth gikk på videregående gikk hun fra å være talentfull både på skolen, i friidrett og dans, til å bli hemmet av kraftige smerter. Gradvis mistet hun energien. Hun gikk til legen, og alle mulige tester ble tatt i jakten på hva som kunne være fysiologisk galt med henne, men alle prøvene var fine. Elisabeth på sin side ble bare dårligere og dårligere, inntil hun som 22-åring opplevde å bli forlatt av kjæresten. Da raknet det helt, og i tillegg til utmattelse og smerter fikk hun nå angst og en voldsom følelse av sorg. Hun følte seg totalt maktesløs. Ingen skjønte hva som egentlig spilte seg ut før en psykomotorisk terapeut spurte: “Har du noen gang blitt forlatt, da?” “Ikke annet enn av en dagmamma som drakk og som lot meg ligge alene da jeg var et spedbarn.” svarte Elisabeth. Hun hadde nylig fått innsyn i denne delen av sin barndom fra bestemoren sånn i forbifarten. Men kunne rotårsakene til alle smertene, angsten og sorgen virkelig ligge i et emosjonelt traume fra spedbarnsalderen?Velkommen inn i en spennende og sårbar episode som vil kunne snu opp-ned på dine tanker om helse, følelser og tilfriskning.  Elisabeth Gurholt brenner idag for å hjelpe andre med kroniske plager. Du finner henne og hennes tilbud, inkludert kurs i selvhypnose på Elisabethgurholt.no Følg henne gjerne på Instagram på @elisabethgurholt.noOg meg kan du gjerne følge på @lamaskenfalle på Instagram eller under mitt navn, Mai Camilla Munkejord, på FacebookOg bøkene mine som allerede er lest av flere tusen og som har fått FANTASTISKE tilbakemeldinger finner du på norli.no (både hard back og e-bok): https://www.norli.no/search?query=mai+camilla+munkejord

Man trivs med den sällsamma ensamhet som det innebär, att försvinna ur de levandes sällskap. Rebecka Kärde reflekterar över Han Kang, Jorge Luis Borges och de utdöda språkens lockelse. Lyssna på alla avsnitt i Sveriges Radio Play. ESSÄ: Detta är en text där skribenten reflekterar över ett ämne eller ett verk. Åsikter som uttrycks är skribentens egna.Den argentinska författaren Jorge Luis Borges visste redan tidigt i livet att han skulle bli blind. Det låg i släkten: såväl hans far som hans farmor hade gradvis förlorat synförmågan, och Borges själv var bara lite över tjugo när barndomens kraftiga närsynthet utvecklades till grå starr. Från och med 56 års ålder räknades han som helt blind på ena ögat och delvis på det andra. I dikten ”On his blindness”, publicerad ett år innan Borges död 1986 och nedtecknad av hustrun María Kodama, beskriver han det i Lasse Söderbergs översättning så här: ”Vid årens ände är allt jag kan se / en envis suddig dimma runtomkring / som reducerar tingen till ett ting / berövat form och färg. Som en idé.”Den där dimman var för Borges inte bara ett hinder. Utöver Kodama var han omgiven av vänner och adepter som gärna ställde upp som sekreterare, högläsare och hjälpredor. Dessutom hände det att blindheten knuffade in honom på vägar som annars kanske förblivit obeträdda. I en föreläsning från 1977 påstår han att det var tack vare den som han lärde sig det utdöda språket fornengelska, även kallat anglosaxiska.Borges, som var professor i just engelska och hade brittiskt påbrå, beskriver hur förlusten av ”den synliga världen” skapat ett behov av att ”återfå en annan – mina avlägsna förfäders värld”. En morgon slog han sig därför ner med en grupp studenter och började stava sig igenom lärobokens exempeltexter. Gradvis tonade ett främmande landskap fram, helt bestående av klanger, där ”vartenda ord stack ut som om det hade ristats in”.Alla som har lärt sig ett nytt språk, med hjälp av synen eller ej, känner förmodligen igen den här beskrivningen. Till en början verkar orden så konturskarpa att de nästan är självlysande. Det är, som Borges säger, som att komma till en ny värld. Man anar att det finns en logik, att det hela fungerar – men hur, det kommer det ta lång tid att begripa.Borges talar om processen som en ”erövring”. Själv tänker jag snarare tvärtom. Att lära sig ett språk är att själv erövras. För att de främmande ljuden ska börja hänvisa till världen krävs att den egna varseblivningen förändras. Det är inte språkets gränser som ritas om, utan mina egna.Men hur är det att, som Borges gör, lära sig ett dött språk? Det går ju inte att resa till en plats där fornengelska talas, frånsett möjligen några enstaka seminarierum. Vokabulären är anpassad efter ett annat och avlägset samhälle. Dessutom är det vanligt att äldre språk är mindre regelbundna än moderna sådana, eftersom de inte har standardiserats av en statsapparat i syfte att en hel befolkning ska kunna förstå varandra – under större delen av den mänskliga historien räckte det ju för de flesta att kommunicera med grannarna i hembyn.I den sydkoreanska författaren och Nobelpristagaren Han Kangs roman som på engelska fått titeln ”Greek Lessons”, ”Lektioner i grekiska”, är det just de här svårigheterna med döda språk som är poängen. Den ena av de båda namnlösa protagonisterna är en medelålders kvinna som just har blivit stum. Enligt hennes terapeut har det att göra med att hon på kort tid har förlorat både sin mamma och vårdnaden om sin åttaårige son. Kvinnan själv betvivlar orsakssambandet, men tänker att ett dött språk kanske kan lossa bojorna. Ett språk med ett annat skriftsystem än koreanskans hangul, och som garanterat kommer utan taltvång.Alltså bestämmer hon sig för att studera grekiska. Där möter hon protagonist nummer två. Han, hennes lärare, flyttade som 15-åring med familjen från Sydkorea till Tyskland. Det var för sent för att han skulle kunna lära sig tyska felfritt. Däremot överträffade han de inhemska skoleleverna i just antik grekiska (ett språk som än idag lärs ut i hundratals tyska skolor). Eftersom grammatiken kunde pysslas med i evigheter, och det ju ändå inte fanns någon att prata med, blev grekiskan för den nyanlände som ett ”tryggt, tyst rum”.När ”Greek Lessons” utspelar sig är mannen omkring 40. Han har återvänt till Sydkorea då han, precis som Borges, är på väg att bli blind, och hellre förlorar synen på en plats där han kan använda sitt modersmål. Än så länge går vardagen hjälpligt så länge han bär sina tjocka, gröntonade glasögon. Men den där envisa suddiga dimman är bara några år bort.Min egen väg till grekiskan var desto mer banal. Jag hade just tagit studenten, ville läsa filosofi och tänkte att det var bäst att börja med Platon. För att förstå honom, resonerade jag, måste man kunna något om det språk han skrev på, så steg ett var att hoppa på en kvällskurs i attisk grekiska. Givetvis ledde varken den eller senare studier till att jag ”förstod” Platon (en ambition som kanske bara verkar realistisk för en tonåring). Jag kan inte heller påstå att jag blev särskilt bra på grekiska. Men att jag ändå har hängt mig fast vid språket har nog att göra med det där tysta rummet. Självklart kan man peka på andra förklaringar, som det makalösa i att långsamt ta sig igenom en tragedi på originalspråk. Fast jag undrar om inte de flesta som ägnar sig åt döda språk också gör det av mer personliga anledningar. Man trivs i den särskilda ensamhet som det innebär att försvinna ur de levandes sällskap. Till en plats där man slipper tala, bara lyssnar, och sällan kan vara säker på vad exakt det är man hör.”De blindas värld är inte alls den natt som folk föreställer sig”, skriver Borges. Tvärtom, hävdar han, är den – åtminstone för honom – full av färger, även om bara vissa går att uppfatta: själv kan han exempelvis inte se rött. Också i döda språk förblir vissa färger hemliga. När den atenska komediförfattaren Alexis i ett fragment räknar upp fyra olika sorters dryckeskärl måste skillnaden för publiken ha varit lika självklar som den mellan en champagneflöjt och en kåsa. Man visste precis hur, var och när de respektive bägarna användes. För mig kvarstår bara orden, självlysande: kymbion, phiale, tragelafos, kylix…Så är det ofta med grekiskan. Förr eller senare anar man en rödhet som inte går att se. Dit kommer antagligen också berättarna i Han Kangs roman. Fast exakt hur det går för dem med grekiskan får vi aldrig veta. Mot slutet av boken tar den anade och ömsesidiga passionen över, varpå prosan skalas ner till knappa diktrader. Därmed försvinner även studierna i bakgrunden.Lite onödigt, kan jag tycka. För likheten mellan att lära sig ett dött språk och att lära känna en levande människa är ju uppenbara. I båda fallen inser man snart att den totala sammanflätningen undgår en. Samtidigt är det förbluffande hur nära man faktiskt kan komma, och hur mycket man kan förstå. Till och med den utpräglade bokmänniskan Borges medger hur storslagna sådana möten kan vara. Som det står i slutraderna av ”On his blindness”: ”Det enda jag begär / är att få se ett ansikte.”Rebecka Kärdekritiker och översättare

People pleasing, fawning, co-dependency og redder rollen.  Hvorfor føler du/ andre at de må ofre seg selv for andre?  Hvorfor klarer ikke andre å ta vare på seg selv?  Hvorfor er det ikke rom for meg å slappe av og lene meg på andre.  Hvorfor føler jeg meg så ensom, selv om jeg har mange rundt. Mange venner, mange nære.   Fordi people pleasere ikke viser sitt sanne selv. Ikke slipper noen inn. Ikke opplever at det er trygt å vise hva de føler, tenker, vil, ønsker, liker, drømmer om. I stedet er de enige med noen rundt. Venter på tillatelse til å snakke om enkelte tema og kjenner på en enorm lettelse når noen andre tar opp noe som opptar dem. For det å snakke først om noe, uten først å få bekreftet at det er greit - kjennes ikke trygt ut for people pleaseren.  Som helst ikke vil skape ubehagelige følelser i noen andre.  Som er redd for å ikke bli likt, på en eller annen måte, for det betyr at de ikke er elskbare. Ikke bra nok. Gradvis utsletter people pleaseren seg selv. Mister kontakten med seg selv og sin evne til å uttrykke hvem de er.  Lytt inn, les deg opp og finn din måte ut av people pleasing på. Ut av fawn responsen, som 100% er en traumerespons.    Det er trygt å være deg. Det er trygt å vise dine preferanser. Det er greit å ville omgås mennesker som takler at du ikke utsletter deg selv for dem.    Klem fra meg, Therese Fallentin   Meg finner du her:  https://magefolelsen.com/  https://www.linkedin.com/in/therese-fallentin/  https://www.instagram.com/magefoelelsen.podcast/  https://www.facebook.com/profile.php?id=100063836841693 

Denne episoden er en samarbeidsepisode med forfatter Erika Ribu som har skrevet "Det nådeløse arbeidslivet" og som nå driver podcasten Filosoferika. Ettersom vi begge, akkurat nå, er på vei ut i en ny tilværelse fra lønnsarbeid til det å leve av å være oss selv - gjennom egen business, bestemte vi oss for å ta en prat. Erika snakker først om det å gjøre readinger, eller lesing som det heter på norsk, og hvordan hun plutselig var klar for å lese andre etter en retreat alene på fjellet i romjulen. Deretter gir hun meg en åpen reading på direkten (og det at det var åpen var faktisk litt utfordrende for meg, må jeg innrømme - typ; er jeg klar for at det som kommer frem kan få komme frem?). Det som kommer frem, og som jeg er klar for å gi slipp på, handler om gamle traumer i form av mors- og farssår. Det kommer også frem at jeg er klar for å bevege meg fra en tilværelse basert på konkurranse og prestasjon til en tilværelse som når jeg tillater det, kan bygge på søsterskap, femininitet og samarbeid. Mye av dette gjelder oss begge. I episoden snakker vi så videre om det vi holder med på hver vår kant: Skrivekurs og skriving. Begge to ønsker å skape tekster fra hjertet som beveger og berører, og begge to tilbyr skrivekurs for å inspirere andre til å finne sin stemme og gradvis våge å uttrykke den. Autentisitet. Gradvis mer autentisitet. Det er det som er målet. Vil du vite mer om Erikas kommende skrivekurs? Sjekk ut ⁠https://filosoferika.wordpress.com/skrivekurs/ Informasjon om LA MASKEN FALLE Skrivekurs som starter i april, samt muligheter for å melde seg på, kommer på lamaskenfalle.com innen midten av mars. Nettsiden er under etablering akkurat nå:) Du finner oss begge på Instagram om du søker på Erika Ribu eller Mai Camilla Munkejord. Følg oss gjerne. ⁠ --- Send in a voice message: https://podcasters.spotify.com/pod/show/lamaskenfalle/message

Gradvis økning i pensjonsalderen, bedre pensjon for uføre og flere andre tiltak er med i regjeringens forslag til ny pensjonsreform. Men vil det føre til et mer rettferdig og bærekraftig pensjonssystem i Norge? Finanslunsj har besøk av konsernsjef Odd Arild Grefstad i Storebrand og Marianne Marthinsen, direktør for strategi, innsikt og analyse i Finans Norge. Episoden kan inneholde målrettet reklame, basert på din IP-adresse, enhet og posisjon. Se smartpod.no/personvern for informasjon og dine valg om deling av data.

AK Gluck Teigland har vokst opp ved Hardangerfjorden med fjellene mellom fjorden og Voss som lekegrind. Gradvis har han utvidet horisonten, blant annet gjennom en skitur over Hardangervidda for å hilse på Dronningen. I 2022 gikk han til Sydpolen sammen med kompisen Kjartan Bergsvåg i en ekspedisjon som også ville ta med Nansen til kontinentet han aldri nådde. Vi prater mye om denne turen, men også om heimfjell, rått lamakjøtt, seilerstøvler, rypejakt, gleden over å slite og hvorfor han har tenkt å feire akkurat 47-årsdagen sin. Nå har AK dessuten begynt å planlegge ny tur sørover. For i 2024 går han for hastighetsrekorden til Sydpolen.Bestill billett til episode 198 av Podkasten UtelivLive på Revir i Oslo 24. januar med Bengt Rotmo som gjestBli med i turlaget på PatreonBesøk min kommersielle samarbeidspartner Barents Outdoor AS Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se video av dette intervjuet på Pusterom.comJan Kerr Eckbo har en bachelor- og mastergrad, samt at han begynte på en doktorgrad i naturvitenskap - alt ved Stanford University i USA. Han forteller hvordan den spanske og tyske staten sammensverget for å skjule over 1000 dødsfall på grunn av sprøytemidler i Spania. Selskapet bak dette, Monsanto, har aldri blitt straffet og selger fortsatt produktet Roundup, men med andre ingredienser. Eckbo forteller at statene de senere årene har godtatt høyere grenseverdier for skadelige stoffer. Han selv har vært i dialig med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås, angående norske myndigheters godkjenning av det svært giftige stoffet Malation i myggmidler.Jan Kerr Eckbo:› Maktens narrespillKilder i nevnt rekkefølge:› Monsanto (søk) • Monsanto cancer (søk)› Bayer Monsanto (søk)› Roundup (søk) • glyphosate cancer (søk) • Glyphosate (søk) • Glyphosate risks (søk)› Factbox: Fake olive oil scandal that caused Spain's worst food poisoning epidemic in 1981› Victims of a 1981 mass cooking-oil poisoning occupy Madrid museum, threaten suicide› malathion (søk)› fhi.no: Regjeringen etablerte Statens institutt for folkehelse (SIFF) med 18 ansatte ved hjelp av en gave på 1 million kroner fra Rockefeller Foundation› Our prescription drugs kill us in large numbers› link between food and cancer (søk)› nytimes.com: Science watch; New study affirms link i cancer and dietRelaterte AJP-episoder:› AJP 91 | Jan Kerr Eckbo — Sammendragene i klimarapportene er usanne› AJP 89 | Jan Kerr Eckbo — Legemiddelindustrien bruker mafia-metoderLast ned episodenInnspilt: 2023-06-12Publisert: 2023-12-07Støtte Antijantepodden?Liker du arbeidet vi gjør, og vil bidra til at vi lager flere episoder?Finn ut hvordan du kan gi noe tilbake ved å gå til antijantepodden.com!Meld deg på vårt nyhetsbrev

Ragnhild Skari Iuell jobber til daglig som lege ved Balderklinikken og er kjent som Mindfullnesslegen på Instagram. Hun er vakker, klok og sterk, men på innsiden har Ragnhild en liten jente som innimellom fortsatt trenger trøst, som fortsatt trenger å trygges på at hun er god nok og flink nok – akkurat som hun er. I denne episoden forteller Ragnhild om da hun var i en indremedisinsk stilling ved Ullevål universitetssykehus hvor hun kombinerte en pågående spesialisering med doktorgradsstudier hun kanskje ikke egentlig hadde hjertet med seg i, samtidig som at hun hadde mann, tre barn og ørten baller i luften. Gradvis kjente hun symptomene; slitenheten, irritasjonen, hjernetåken, konsentrasjonsvanskene. Jobbsituasjonen funket ikke lenger, men det vondeste var kanskje at hun ikke var den moren hun ønsket å være. Det var da Ragnhild tok en rekke radikale grep. I episoden får du høre mer om disse, og ikke minst også om hvordan hun ved hjelp av tilstedeværelse eller mindfulness gradvis har kommet tilbake til sin indre kraft. Ragnhild Skari Iuell finner du på Balderklinikken, eller på Insta under @mindfulnesslegen. Ragnhild tilbyr også workshops i regi av Pulskuren, og har laget fine meditasjonslydspor som er tilgjengelige på Spotify.   Meg kan dere gjerne følge på Insta på @lamaskenfalle --- Send in a voice message: https://podcasters.spotify.com/pod/show/lamaskenfalle/message

Sommerferie spesielt, men ferier generelt: Hvorfor er de tidvis så slitsomme og utmattende når man har småbarn? Vi lengter etter mer tid sammen som familie, men det ender ofte i krangling, kaos, sinne, kjefting og skam, i hvert fall når du har mer enn ett barn i barnehagealder. Denne episoden handler ikke om hvorfor barn oppfører seg som de gjør på ferie, men hva som skjer inni oss foreldre når vi klikker, og hvordan vi kan UNNGÅ å klikke – for det er jo det vi aller helst vil. Denne episoden er til alle mødre som gruer seg til ferien, eller som står midt oppi ferien – eller hverdagen – og trenger å finne tilbake til sjelefred og ro.   Gradvis har jeg lært meg selv som mamma bedre å kjenne, hva det er som trigger meg, og hvordan jeg best kan både forebygge sånn at jeg unngår drama, men også hva jeg kan gjøre mens det koker, midt i dramaet, for å holde meg selv i vater.  

Line hatet å løpe, men bestemte seg for å lære seg å like det. Gradvis begynte hun å løpe lengre distanser. For noen år siden bestemte hun seg for å «ta noen grep» for å bli bedre, og i dag er hun en av Norges beste ultraløpere. Hun sier selv hun er «helt vanlig», men har økt treningsmengden gradvis og fokusert på å holde seg skadefri. I år løp hun 243 km på 24-timers løp i Barcelona, som er tredje beste resultat av en norsk kvinnelig løper noensinne. Med det resultatet er hun kvalifisert til VM i 24-timers i Taiwan. I tillegg skal hun delta på det legendariske 246 km lange løpet Spartathlon til sommeren. Line forteller om hvordan det er å ha Sondre Amdahl som løpecoach og hvordan hun legger opp treningen i hverdagen. Hun har til og med brukt runstreak som verktøy, selv om hun ikke har en aktiv runstreak lenger.  Som alltid i RunstreakPodden elsker vi å «nerde» om hverdagsløpinga; hvor mye løper du? Hvilke sko bruker du, og hvordan transportløper man når man jobber i finanssektoren? Trener du styrke? Alt kan du høre i denne episoden av RunstreakPodden. Følg Line på Instagram og Strava: @linecal https://www.strava.com/athletes/9053506 Info om Spartathlon og følg løperne i september:  https://www.spartathlon.gr/en/home/    

«Da Mary Lennox ble sendt til Misselthwaite Manor for å bo hos onkelen sin, sa alle at hun var det minst sympatiske barnet noen hadde sett. Og det var hun også.» I denne barneboken skal vi til Det britiske imperiet, hvor Mary bor sammen med foreldrene sine i India. Da de dør, sendes hun hjem til Yorkshire i England. Gradvis blir hun et lykkeligere barn, hun som var så sur og sær og stygg. Går det an å lese Den hemmelige hagen i 2023 uten å sette bokens barnesyn i vrangstrupen? Sølvbergets formidlere diskuterer. Dette er de andre bøkene som nevnes: - Lotta i Bråkmakergata, Astrid Lindgren - Karlsson på taket, Astrid Lindgren - Pippi Langstrømpe, Astrid Lindgren - Verdens kuleste gjeng, Maja Lunde - Skam, Julie Andem/NRK - Matilda, Roald Dahl - Alice i eventyrland, Lewis Carroll - Little women, Louisa May Alcott --- Innspilt på Sølvberget bibliotek og kulturhus i desember 2022. Medvirkende: Sofie B. Andersen, Ingunn Øvrebø og Åsmund Ådnøy Produksjon: Åsmund Ådnøy

Kombinationen hårda riff och skräck är vanlig. Faktum är att fenomenet har gamla anor. Redan på femtiotalet kom de första exemplen. Under de nästföljande årtiondena förfinades detta upplägg. Gradvis har man höjt ribban för vad som är tillåtet och hur långt man törs gå. Vi gör en djupdykning i hur man genom åren försökt skrämma och fascinera sin publik med ockultism och skräck.

I "Den tomma cirkeln - En naiv sökares bekännelser", beskriver Krister Segergren självbiografiskt sin andliga resa. Den tar läsaren från från fattigdom i Norrbotten till Indien där Krister träffar gurus, utövar meditation och andra andliga praktiker, fastar, går igenom svårigheter och mycket mer. Han söker svaret på frågan om vad medvetandet och han själv är samtidigt som han undersöker sin egen familjs historia. I detta avsnitt talar vi om hans resa och vad den betytt för honom. Boken går att finna här: https://www.lassboforlag.se/den-tomma-cirkeln Mer om Krister: https://www.lassboforlag.se/krister-segergren Avsnitt: 00:00:00 Intro Krister 00:01:30 Sökandet - vem är jag? Vad är medvetandet? 00:02:38 Svaret finns i direkta upplevelser 00:11:10 Vad är andlighet? Vi är odödliga 00:16:16 Boken - Den tomma cirkeln 00:18:47 Tidigare liv 00:21:58 Familjeliv och andligt sökande 00:26:14 Andlig praktik - bhakti och njana yoga 00:36:51 Mantra, japa, kärlek och lycka 00:43:15 Hitta din egen väg 00:49:05 Reiki, kundalini och energiarbete 00:53:21 Praktik kommer före teori 00:56:10 Transformation 01:01:17 Gradvis och plötslig utrensning/upplysning 01:14:53 Tredelad människa och nirvikalpa samadhi 01:17:37 Drömlös sömn 01:21:52 Vem är det som förstår? 01:24:36 Drömmar 01:30:43 Kärlek och tvivel 01:34:31 Tips på den andliga vägen 01:39:32 Vad är det vi finner? 01:42:10 Döden 01:44:09 Den tomma cirkeln - undertiteln är en koan Youtube: https://www.youtube.com/channel/UCIp2530u_bJV55_4nbXkwkA Apple podcasts: https://podcasts.apple.com/se/podcast/andlighet/id1603002647?l=en Google podcasts: https://podcasts.google.com/feed/aHR0cHM6Ly9hbmNob3IuZm0vcy83OGI5MjVmOC9wb2RjYXN0L3Jzcw Spotify: https://open.spotify.com/show/5CIB4x6sOyceoxShQvnKpZ?si=Hyo1wvOqTqCIKj5-BIXowQ

Gradvis börjar jag ana vad denna afton har att berätta, även om jag aldrig på djupet kommer att förstå. Om Tomas Sjödin:Tomas Sjödin är pastor i Smyrnakyrkan i Göteborg, en församling som tillhör Pingströrelsen. Författare till en rad böcker, vars innehåll rör sig fritt mellan vardagliga trivialiteter, barn, kyrkklockor, änglar och andliga upplevelser. Krönikör sedan många år tillbaka i Göteborgsposten. Bor i Säve, som ligger på norra Hisingen i Göteborg, ett samhälle som har järnvägsstation, men inga tåg som stannar.Producent: Mette Göthberg tankar@sverigesradio.se

I denna serie om långvarig smärta diskuterar vi flera kliniska aspekter när det gäller att bemöta och behandla patienter. Detta är Del 3 och den sista delen där vi fokuserar på åtgärder vid långvarig smärta. Vi diskuterar följande åtgärder: -        Förståelse för smärta & problemet-        Symtommodifiering (och Expenctancy violation)-        Gradvis exponering-        Pacing-        SjälvhanteringFör mer information rörande höstens kommande kurser om behandling av långvarig smärta, besök https://seraed.com och prenumerera på nyhetsbrevet längst ner på sidan, eller följ SERA på Facebook här:https://facebook.com/SERAeducationTips på gratis material som du kan använda dig av med patienter med långvarig smärta hittar du på: https://smartguiden.orgVi tar nu ett välbehövligt uppehåll under sommaren och återkommer till hösten. Ta nu tillfället i akt och lyssna igenom de avsnitt du missat eller varför inte lyssna om avsnitten. Ha en härlig sommar, önskar vi på Rehabsnack! Poddvärdar: Peter Lindberg, leg. fysioterapeut Daniel Pantelic, leg. kiropraktorTim Hustad, leg. naprapatHemsida: https://rehabsnack.wordpress.com/Instagram & Facebook: rehabsnackTack till dig som lyssnar på vår podd! Arbetet med podden görs helt idellt. Därav har vi därför ingen reklam. Om du vill stötta vårt arbete får du gärna följa oss på sociala medier, dela podden och skriva en recension på Apple podcaster.  

Lange renter er faldet og rentekurver er fladet i de seneste uger, hvor specielt Feds signaler om gradvis opstramning af pengepolitikken har givet øget markedsvolatilitet. Vores renteprognose er forlænget et år, så den dækker indtil ultimo 2023. Vi venter divergerende pengepolitik mellem Fed og ECB, mens Nationalbanken ventes at fastholde renten i lang tid. Dette holder korte danske renter lave, mens lange danske renter stiger gradvist. Massiv kurvefladning i USA og Europa Fed lægger an til aftrapning og signalerer renteforhøjelser i 2023 ECB fastholder betydelige opkøb og udskyder vigtige justeringer Ingen rentenedsættelse fra Nationalbanken Højere DKK-EUR rentespænd trods roligere realkreditmarked

Jørg Hænicke – å leve med kreft Jørg Hænicke – å leve med kreft Jørg var på en god plass i livet med jobb, familie og fremtidsdrømmer da beskjeden kommer. Den hodepinen som har plaget han i flere år er en alvorlig hjernetumor, glioblastom grad 4. Gradvis tar Jørg inn beskjeden og innser at livet sannsynligvis blir kortere enn det han har tenkt. I dag, mer enn syv år seinere, lever Jørg et liv der de fleste dagene er gode. Han har funnet en måte å leve med fatiguen på, er utdannet likeperson og er opptatt av å hjelpe andre. Vi snakker om selvmord, hva menn som får kreft trenger og hvordan det føles å leve på en fjelltopp der utsikten er fantastisk, men du hele tiden må konsentrere deg for å ikke falle ned.

Viktor blev inte kristen över en dag. Istället fick hans tro växa fram genom många små steg.

I denne episoden skal jeg innledningsvis snakke om «hvilehjemmet». Det er et begrep jeg har fra den svenske psykiateren Johan Cullberg. Det dreier seg om familier hvor et av medlemmene betraktes som syk. Siden personen er syk, må man behandle vedkommende med omhu. Hvis det dreier seg om psykisk sykdom, kan det hende at man føler seg forpliktet til å si ting som ikke gjør personen følelsesmessig opprørt. Man må liste seg rundt vedkommende, trå forsiktig og ikke si ting som kan forverre angsten eller depresjonen. Det betyr videre at man egentlig ikke kan gi direkte utrykk for hva man selv tenker og føler, og sakte med sikker har man skapt seg et familiesystemet hvor alle ubehagelige følelser og meninger undertrykkes for å skåne personen som sliter med angst. På sett og vis er det et slags stilltiende angrep på ytringsfrihet, og det medfører at familiemedlemmene må holde mye av det de tenker og føler for seg selv, og ofte må de lyve for husfredens skyld. I et klima som ikke tolererer alle medlemmens oppriktighet, men hele tiden undergraver sannheten for å skåne den «syke», kommer til å skli fra hverandre og tape enhver mulighet for gode relasjoner. Gradvis vil det etableres en usynlig vegg av løgn og irritasjon mellom den syke og de pårørende, og denne dynamikken innvarsler «starten på slutten».Dette fenomenet kaller Cullberg for hvilehjemmet, og det foregår sannsynligvis i ganske mange familier. Samtidig kan man påpeke at noe av den samme dynamikken foregår på et samfunnsplan hvor folk har en lei tendens til å bli krenket for alt mellom himmel og jord. Når folk i stigende grad føler seg krenket, må man være mer forsiktig med hva man sier, og det legger et destruktivt beslag på menneskers ytringsfrihet og åpenhet. Dette er et problem vi ser i stor skala i USA, og noe vi begynner å fornemme også her hjemme. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I denne episoden skal jeg innledningsvis snakke om «hvilehjemmet». Det er et begrep jeg har fra den svenske psykiateren Johan Cullberg. Det dreier seg om familier hvor et av medlemmene betraktes som syk. Siden personen er syk, må man behandle vedkommende med omhu. Hvis det dreier seg om psykisk sykdom, kan det hende at man føler seg forpliktet til å si ting som ikke gjør personen følelsesmessig opprørt. Man må liste seg rundt vedkommende, trå forsiktig og ikke si ting som kan forverre angsten eller depresjonen. Det betyr videre at man egentlig ikke kan gi direkte utrykk for hva man selv tenker og føler, og sakte med sikker har man skapt seg et familiesystemet hvor alle ubehagelige følelser og meninger undertrykkes for å skåne personen som sliter med angst. På sett og vis er det et slags stilltiende angrep på ytringsfrihet, og det medfører at familiemedlemmene må holde mye av det de tenker og føler for seg selv, og ofte må de lyve for husfredens skyld. I et klima som ikke tolererer alle medlemmens oppriktighet, men hele tiden undergraver sannheten for å skåne den «syke», kommer til å skli fra hverandre og tape enhver mulighet for gode relasjoner. Gradvis vil det etableres en usynlig vegg av løgn og irritasjon mellom den syke og de pårørende, og denne dynamikken innvarsler «starten på slutten».Dette fenomenet kaller Cullberg for hvilehjemmet, og det foregår sannsynligvis i ganske mange familier. Samtidig kan man påpeke at noe av den samme dynamikken foregår på et samfunnsplan hvor folk har en lei tendens til å bli krenket for alt mellom himmel og jord. Når folk i stigende grad føler seg krenket, må man være mer forsiktig med hva man sier, og det legger et destruktivt beslag på menneskers ytringsfrihet og åpenhet. Dette er et problem vi ser i stor skala i USA, og noe vi begynner å fornemme også her hjemme. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

 Tanken om en medie-tsar for å kontrollere medie-virkeligheten er en utrolig dårlig idé, uansett hvor man står i det politiske landskapet. Nå ser krefter blant Demokratene i USA George Orwells dystopiske fremtidsroman «1984» som en håndbok for deres «nye Amerika». Tankene speiles dessverre også i Norge, der vi nylig ble vitner til en spesiell opptreden utenfor Tinghuset i Oslo.Det å forsøke å beskrive en 45 minutter lang uregissert samtale mellom to godt voksne herrer som ikke bare ser, leser og hører nyheter nærmest døgnet rundt,  men som også med minimale ressurser og knapt med tid også skal skrive og formidle noe av alt det som vanlige mediekonsumenter i Skandinavia sjelden eller aldri får gjennom «hovedstrømsmediene», er bortimot en umulig oppgave. Det er heller ingen enkel oppgave for vår allestedsnærværende tekniker Dan å klippe sendingene sammen. Videoer skal redigeres inn, de skal tekstes, og med dagens noe antikvariske utstyr tar rendering (fjerning av vårt green screen for å seerne et inntrykk av at vi befinner oss i et toppmoderne studio) lang tid. Dagsorden hadde en forsiktig og litt famlende start i slutten av august 2020. Gradvis har vi funnet vår egen stil, en stil vi opplever gir respons hos lesere og seere. Ikke minst får vi mange takksigelser fra nordmenn bosatt i utlandet, og mange har vært rause med å støtte oss økonomisk.132.000 seere i januar på YouTube (seere på Facebook og Rumble er ikke regnet med), er ny rekord. Da setter vi oss nye mål.Takket være den økonomiske støtten fra våre lesere og seere, vil vi i de nærmeste ukene oppgradere studioet. Med deres hjelp vil sendeflaten utvides med flere programmer, vi vil få bedre teknisk kvalitet, større fleksibilitet og bedre regularitet. Følg med!For å få vite litt mer om ‘nytale’ før sendingen starter, anbefaler vi lesning av denne:Og av disse artiklene:Ondskapen forsvinner ikkeNy bølge av trusler mot Mila etter drapet på Samuel Paty: 17-åringen lever som i en bunkerKveldens Dagsorden premierer på YouTube og Rumble kl 22:00. Programmet går i reprise på våre Facebook-sider en time senere og som podkast på PodBean.  

Etter at jeg fikk ME diagnose skjønte jeg at jeg måtte gjøre noe annerledes. Albert Einstein sier “Definisjonen på galskap er å gjøre de samme tingen om og om igjen, men forvente forskjellig resultat.” Gradvis har jeg søkt mer om mer mot naturen og fra å like det er det bli endel av meg. I sommer har jeg vært så heldig å ha Trine Berge i Bodø, vi var gode venner nå er vi blitt Tuppen og Lillemor. En av tingene Trine tilfører meg er å gå enda saktere (øver) Ta meg tid til å lukte på blomster, lære om ville vekster, smake, og leke mer med det naturens skattekammer har å by på. Det er så utrolig givende og spennende. Flowers are; sunshine food and medicine for body, mind and spirit. Etter å ha hatt Trine 6 uker i Bodø gruer jeg meg veldig til hun drar. Jeg unner alle å ha en venn der alt føles så naturlig, det bare flyter. Men heldige meg, heldige oss før Trine suser til Oslo rakk hun å være med på podcasten. I episode 77 snakker vi om:  Sellerijuice. Smoothie. Blomster og ville vekster. Hvordan Trine sin interesse ble vekket til liv. Hvordan vi kan komme i gang med å sanke og bruke ville vekster.  Mjødurt. Rødkløver. Geitrams. Og mye mer.   Mer informasjon og linker knyttet til episoden finner du her  https://www.lilalife.no/lila-podcast Smil fra Line

Etter at jeg fikk ME diagnose skjønte jeg at jeg måtte gjøre noe annerledes. Albert Einstein sier “Definisjonen på galskap er å gjøre de samme tingen om og om igjen, men forvente forskjellig resultat.” Gradvis har jeg søkt mer om mer mot naturen og fra å like det er det bli endel av meg. I sommer har jeg vært så heldig å ha Trine Berge i Bodø, vi var gode venner nå er vi blitt Tuppen og Lillemor. En av tingene Trine tilfører meg er å gå enda saktere (øver) Ta meg tid til å lukte på blomster, lære om ville vekster, smake, og leke mer med det naturens skattekammer har å by på. Det er så utrolig givende og spennende. Flowers are; sunshine food and medicine for body, mind and spirit. Etter å ha hatt Trine 6 uker i Bodø gruer jeg meg veldig til hun drar. Jeg unner alle å ha en venn der alt føles så naturlig, det bare flyter. Men heldige meg, heldige oss før Trine suser til Oslo rakk hun å være med på podcasten. I episode 77 snakker vi om: Sellerijuice. Smoothie. Blomster og ville vekster. Hvordan Trine sin interesse ble vekket til liv. Hvordan vi kan komme i gang med å sanke og bruke ville vekster. Mjødurt. Rødkløver. Geitrams. Og mye mer. Mer informasjon og linker knyttet til episoden finner du her https://www.lilalife.no/lila-podcast Smil fra Line

Velkommen til nok en ny episode av Bokraddel! Denne episoden har bibliotekar Mari snakket med debutant Kjersti Halvorsen om hennes bok "Ida tar ansvar" og det å debutere som forfatter. I tillegg har vi fått Kjersti til å finne frem noen tekster hun skrev som barn! Bli med på en hyggelig samtale. Om boken: Ida tar ansvar er bekmørk og morsom på samme tid. Den handler om internett-stalking og ensomhet, om å sykle fra katastrofetankene sine, om dronningepler, vannmeloner og hamstere. Men først og fremst handler den om å finne sin oppgave i det aller største gruppearbeidet – livet. Ida flytter hjemmefra for å studere psykologi på Blindern. Hennes største frykt er terror. Det bedrer seg ikke når hun treffer Aksel, en ensom ulv som tar opp fag og nærer en mistenkelig interesse for våpen. Ida blir både fascinert og frastøtt. For hva er egentlig greia med Aksel, og hva er han i stand til å gjøre? Gradvis innser Ida at hun må gå drastisk til verks for å stagge sin egen eskalerende frykt. Men ordner det seg alltid for snille jenter? Og hva er, når alt kommer til alt, viktigst: Å redde Aksel, verden eller seg selv? (kilde: Cappelen Damm) Boken kan lånes på biblioteket eller på appen Allbok. --- Send in a voice message: https://anchor.fm/haugesundbibliotek/message

Du møter Kaja Haaland og Kathinka Blichfeldt fra HiNN i samtale med rektor på Asker International School, Robert Browne. Episoden er spilt inn 22.04.2020 under "korona-lock-down" uken før gradvis åpning av barneskolene.

I Morgenkaffen byr vi på siste nytt fra amerikansk politikk på noen få minutter hver morgen. Onsdagsutgaven er servert av AmerikanskPolitikk.nos Henrik Skotte og Are Tågvold Flaten. Støtt oss via Patreon.com/ampol for å få en kopp i posten og tilgang til lørdagsutgaven av Morgenkaffen.

Samfunnet skal åpnes gradvis opp, de minste elevene og barnehagebarna tilbake igjen om litt under tre uker. Men hvis antall smittede går opp igjen - hva gjør vi da? Og hva da med alle milliardene vi har brukt på å jage Norge innendørs, var de forgjeves? Storbritannia ledes av vikar mens statsminister Boris Johnson ligger på intensiven med covid-19. Etter lange og intense forhandlinger ble Storting og regjering enige om å betale ut 20 milliarder kroner i måneden til bedriftene, men Rødt advarer om at ordningen kan utnyttes av kriminelle og utenlandske bander, advarer Rødt. FN-topp vil forby handel med ville dyr etter korona-pandemien, men hvor gjennomførbart er nå det? Velkommen til Dagsnytt 18 tirsdag - jeg heter Espen Aas

Statsminister Erna Solberg har i dag annonsert at Norge skal åpnes opp igjen gradvis fra og med 20. april. Hvordan kan vi forvente at dette vil slå ut for norsk økonomi fremover? I denne episoden deler DNBs sjeføkonom Kjersti Haugland sitt førsteinntrykk av endringene. Programleder: Marius Brun Haugen, DNB Markets Produsent: Kim A. Farago, DNB Markets

Når du tenker mye på alt som kan komme til å skje, eller alt som har skjedd på en måte du misliker, så er du fanget av en type tanker som gjør livet til en lang negativ krampetrekning. Evnen til å leve mer i "nuet", er den sikreste veien til et mer harmonisk liv.Da har vi kommet til nok et tips som kanskje kan skape positive endringer i vårt mentale liv. Denne gangen er tipset relatert til mindfulness. Jeg har reklamert med korte episoder, men denne episoden er likevel ikke så kort. Det er fordi jeg har lagt til et segment etter det innledende tipsen som ligner et foredrag jeg har postet for noen år siden. De som mener at de har fulgt SinnSyn lenge og hørt meg snakke om mindfulness tidligere, kan stoppe avspillingen etter første segment, mens de som ikke har hørt mine foredrag om mindfulness før, eller tenker at det kan være greit med litt repetisjon, kan altså få mulighet til mer om mindfulness i andre segment.I korte trekk skal dagens tips handle om det jeg kaller for verdens viktigste klisje, nemlig at man bør tilstrebe å leve her og nå. De fleste av oss er mestere i den nevrotiske kunsten det er å bekymre seg for mange ting på én gang. Vi lar fremtidige bekymringer og tidligere problemer få lov til å dominere her-og-nå, og slik kan vi forpeste ethvert øyeblikk.Her kan du lese hele artikkelen: Lev her og nå – Verdens viktigste klisjéBli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Hvordan kan jeg leve her-og-nå?Selv om du lærer deg å leve i nuet og utvikler dine evner til oppmerksomt nærvær, betyr ikke det at du skal slutte å planlegge. Det betyr bare at du kan leve livet på et bakteppe av ”fred og ro”. Mindfulness meditasjon er så vidt jeg vet blant de beste og mest anerkjente metodene for å leve mer i ”nuet”, og dette er noe du kan gjøre når som helst. Det handler bare om å stoppe opp og legge merke til det som er akkurat nå. Personlig mediterer jeg på kvelden, og jeg følger appen til Sam Harris som heter Waking up. Det er mange gode apper på markedet, men jeg har ikke testet dem selv. For meg er Sam Harris den riktige meditasjonsveilederen, og dermed har jeg ikke søkt videre etter at jeg fant hans innfallsvinkel til meditasjon.Dagens tips er ikke så veldig originalt, men viktig. Meditasjon kan virkelig skape dramatiske forandringer i livet. Mange mennesker har erfaringer med dette, og den siste jeg hørte, som snakket varmt om meditasjon, var David Lynch (før øvrig en multikunstner som har interessert meg mye helt siden jeg så Twin Peaks i barndommen). David Lynch begynte å meditere i 1973, og han forklarer hvordan det forandret livet hans. Før dette hadde han problemer med sinne og raseri, noe som gikk ut over hans nærmeste. Etter at han begynte å meditere, ble det mer rom mellom følelsene og handlingene. Gradvis får han et «løsere» og mer fleksibelt forhold til både tanker og følelser. Fornærmelser eller andres innvendinger ble ikke overveldende for ham. Kritikk ble mottatt på en mer konstruktiv måte. Han ble mer lekent orientert til sitt indre liv: Tanker og følelser ble ikke så absolutte. Hans indre liv gikk fra å være hardt og alvrorstungt til noe mykere og langt mer romslig. Han gikk fra å ha en psyke som lignet et pukkverk med skarpe kanter og farlige steiner, til et indre liv som lignet mer på en sandkasse. Dette er ikke slik han selv beskrev det, men slik jeg forstod ham, og det er noe av den samme opplevelsen jeg selv har hatt.Episodens tips er som følger: Praktiser meditasjon. Finn den teknikken som passer deg, og prioriter dette på samme måte som du eventuelt prioriterer fysisk aktivitet. Det er ikke noe som skaper store forandringer over natten, men på sikt gjør det deg atskillig sunnere (Først og fremst psykisk, men meditasjon gir også en rekke fysiske helsegevinster forbundet med redusert stress). Davis Lynch påstod at han var kvitt sitt raseriproblem etter tre uker med en halv times meditasjon hver dag. Først la han ikke merke til det selv, men kona begynte etterhvert å spørre etter den sinte mannen hun var vant til.Meditasjon og og serien med "tips til et rikere liv" er hentet ganske direkte fra minne to første bøker. I "Selvfølelsens psykologi" og "Jeg, meg selv og selvbildet" har jeg oppsummert en rekke av de mest fremtredende psykologiske teoriene og reflektert over hva de beste filosofene og psykologene har ment om å leve best mulig. I tillegg har jeg forsøkt å lage øvelser som skal forankre teoriene i praksis. Kjennskap til teoriene vil ikke nødvendigvis gjøre noen forandring i livet: De må også implementeres i praksis. Er du interessert i psykologi og filosofi på en mer avhendelig måte, håper jeg at du klikker deg inn på linken her og anskaffer deg èn eller flere av bøkene jeg har skrevet innenfor denne tematikken. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Når du tenker mye på alt som kan komme til å skje, eller alt som har skjedd på en måte du misliker, så er du fanget av en type tanker som gjør livet til en lang negativ krampetrekning. Evnen til å leve mer i "nuet", er den sikreste veien til et mer harmonisk liv.Da har vi kommet til nok et tips som kanskje kan skape positive endringer i vårt mentale liv. Denne gangen er tipset relatert til mindfulness. Jeg har reklamert med korte episoder, men denne episoden er likevel ikke så kort. Det er fordi jeg har lagt til et segment etter det innledende tipsen som ligner et foredrag jeg har postet for noen år siden. De som mener at de har fulgt SinnSyn lenge og hørt meg snakke om mindfulness tidligere, kan stoppe avspillingen etter første segment, mens de som ikke har hørt mine foredrag om mindfulness før, eller tenker at det kan være greit med litt repetisjon, kan altså få mulighet til mer om mindfulness i andre segment.I korte trekk skal dagens tips handle om det jeg kaller for verdens viktigste klisje, nemlig at man bør tilstrebe å leve her og nå. De fleste av oss er mestere i den nevrotiske kunsten det er å bekymre seg for mange ting på én gang. Vi lar fremtidige bekymringer og tidligere problemer få lov til å dominere her-og-nå, og slik kan vi forpeste ethvert øyeblikk.Her kan du lese hele artikkelen: Lev her og nå – Verdens viktigste klisjéBli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Hvordan kan jeg leve her-og-nå?Selv om du lærer deg å leve i nuet og utvikler dine evner til oppmerksomt nærvær, betyr ikke det at du skal slutte å planlegge. Det betyr bare at du kan leve livet på et bakteppe av ”fred og ro”. Mindfulness meditasjon er så vidt jeg vet blant de beste og mest anerkjente metodene for å leve mer i ”nuet”, og dette er noe du kan gjøre når som helst. Det handler bare om å stoppe opp og legge merke til det som er akkurat nå. Personlig mediterer jeg på kvelden, og jeg følger appen til Sam Harris som heter Waking up. Det er mange gode apper på markedet, men jeg har ikke testet dem selv. For meg er Sam Harris den riktige meditasjonsveilederen, og dermed har jeg ikke søkt videre etter at jeg fant hans innfallsvinkel til meditasjon.Dagens tips er ikke så veldig originalt, men viktig. Meditasjon kan virkelig skape dramatiske forandringer i livet. Mange mennesker har erfaringer med dette, og den siste jeg hørte, som snakket varmt om meditasjon, var David Lynch (før øvrig en multikunstner som har interessert meg mye helt siden jeg så Twin Peaks i barndommen). David Lynch begynte å meditere i 1973, og han forklarer hvordan det forandret livet hans. Før dette hadde han problemer med sinne og raseri, noe som gikk ut over hans nærmeste. Etter at han begynte å meditere, ble det mer rom mellom følelsene og handlingene. Gradvis får han et «løsere» og mer fleksibelt forhold til både tanker og følelser. Fornærmelser eller andres innvendinger ble ikke overveldende for ham. Kritikk ble mottatt på en mer konstruktiv måte. Han ble mer lekent orientert til sitt indre liv: Tanker og følelser ble ikke så absolutte. Hans indre liv gikk fra å være hardt og alvrorstungt til noe mykere og langt mer romslig. Han gikk fra å ha en psyke som lignet et pukkverk med skarpe kanter og farlige steiner, til et indre liv som lignet mer på en sandkasse. Dette er ikke slik han selv beskrev det, men slik jeg forstod ham, og det er noe av den samme opplevelsen jeg selv har hatt.Episodens tips er som følger: Praktiser meditasjon. Finn den teknikken som passer deg, og prioriter dette på samme måte som du eventuelt prioriterer fysisk aktivitet. Det er ikke noe som skaper store forandringer over natten, men på sikt gjør det deg atskillig sunnere (Først og fremst psykisk, men meditasjon gir også en rekke fysiske helsegevinster forbundet med redusert stress). Davis Lynch påstod at han var kvitt sitt raseriproblem etter tre uker med en halv times meditasjon hver dag. Først la han ikke merke til det selv, men kona begynte etterhvert å spørre etter den sinte mannen hun var vant til.Meditasjon og og serien med "tips til et rikere liv" er hentet ganske direkte fra minne to første bøker. I "Selvfølelsens psykologi" og "Jeg, meg selv og selvbildet" har jeg oppsummert en rekke av de mest fremtredende psykologiske teoriene og reflektert over hva de beste filosofene og psykologene har ment om å leve best mulig. I tillegg har jeg forsøkt å lage øvelser som skal forankre teoriene i praksis. Kjennskap til teoriene vil ikke nødvendigvis gjøre noen forandring i livet: De må også implementeres i praksis. Er du interessert i psykologi og filosofi på en mer avhendelig måte, håper jeg at du klikker deg inn på linken her og anskaffer deg èn eller flere av bøkene jeg har skrevet innenfor denne tematikken. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Episode pertama dari POAME. Rafi bercerita tentang awal mula perjalanan bisnisnya, selain bercerita tentang perjalanan bisnisnya, Rafi juga bercerita tentang bandnya GRADVIS yang berencana membuat project di masa depan.

Velkommen til På bassengkanten, en podcast fra Norges Svømmeforbund.I denne episoden tar vi en prat med Ronnie Anstensen. Ronnie er trener i Lambertseter svømmeklubb, og har vært Henrik Christiansens trener i mange år. Temaet trener-utøver relasjonen er noe Ronnie er veldig opptatt av, noe han også viste da han holdt et foredrag om dette på Trener/Lederkonferansen i 2019.Temaer vi er innom:Hvorfor er trener-utøver relasjonen viktig for deg?Trenerkunnskap innen ulike feltRonnies "reise" innen tematikken#thankyoucoach måned - hva ville din utøvergruppe skrevet til deg?Gradvis ansvarliggjøring av utøverneTørre å være ærlig. "Ærlighet uten kjærlighet, er brutalitet" (Leif Olav Alnes)Forskning innen tematikken på Topptrener 2Konsekvenser av dårlig relasjonFungerer det alltid bra hvis man har en god trener-utøver relasjon?Pubertetsfasen - konsekvenser for trener?Balansen mellom "tett på" og "distanse" til utøverOmgjengelig og sosial - er det sånn du alltid er? Ekstrovert eller introvert? Kjenne seg selvVære i utvikling. Utfordre hverandre i teamet. Setter krav til seg selvGode tips for styrking av trener-utøver relasjonenKontakt Ronnie hvis du vil: ronnie.anstensen@gmail.comNSFs podcast "På bassengkanten" finner du her: https://svomming.no/podkast-fra-norges-svommeforbund/

I flere tidligere episoder har jeg snakket om humor som et viktig element for psykisk helse. Jeg opplever humor som en slags leken holdning til tanker og følelser, og jeg mener det kan være noe av det mest forebyggende og velgjørende som finnes for menneskets mentale liv. Mange utviklingspsykologiske teorier vektlegger leken som en sentral forutsetning for å modnes som menneske. Barna i parken og på lekeplassen husker, gynger, spiller fotball, jager hverandre, roper og ler. Det er en helt naturlig atferd for sunne barn. Mellom barnas indre fantasiverden og den ytre virkeligheten finnes det et rom hvor leken spiller en viktig rolle som bindeledd.Det er ikke så vanlig at voksne mennesker leker på samme måte som barn, og for meg personlig er det helt unaturlig å leke på denne måten. Likevel anser jeg meg som en ganske leken person. Ofte har jeg en leken tilnærming til mye av det jeg foretar meg, og her spiller humor og evnen til å sjonglere med ideer en viktig rolle. Det er denne typen lek jeg ofte sikter til når jeg snakke om lek i forbindelse med psykisk helse. Dessverre er det slik at en oppvekst preget av mye usikkerhet vil forkrøplet barnets evne til lek og nysgjerrighet. Det kan også hende at muligheten for lek i barndommen stimulerer de mentale musklene vi trenger for å leke også i voksen alder, og dersom de understimuleres i vikte utviklingsfaser i barneårene, risikerer vi at den voksne personligheten får en slags stiv, engstelig eller gravalvorlig preg. I et liv som har vært fokusert på å tilkjempe seg trygghet eller unnvike trusler, har leken fått lite plass. Vi risikerer et liv uten lek, og på en slik bakgrunn kan man kanskje si at det motsatte av lek er angst, depresjon og psykiske lidelser.Samuel West er psykolog og forsker på forholdet mellom lekenhet og kreative arbeidsplasser. Han sier at man må våge å være spontan, spøke og tulle og ha en leken innstilling til det man gjør. I følge ham kan til og med kjedelige hverdagssysler, som å vaske opp, bli til en lek dersom man gjør det med en liten vri. Og har man det morsomt, blir humøret bedre - og dermed helsen og følelsen av velvære.Problemet er at mange voksne ser altfor alvorlig på tilværelsen, det blir for mange «må» og «bør» som effektivt gjør kål på lekelysten.Leken må ikke nødvendigvis være en aktivitet. Det handler mer om en holdning. Mange deler opp livet i to kategorier, arbeid og fritid. Hvis leken i det hele tatt har overlevd barndommen, er den som regel bare velkommen i fritida - noe Samuel West mener er synd.Vi burde viske ut grensene. Det finnes ennå ikke noe vitenskapelig belegg for det, men mye tyder på at arbeidsplasser som tillater lek, også får mer kreative medarbeidere. Samuel West sier at man må tørre å ha det gøy, være litt smågal og ko-ko både på jobben og i fritida. Når han sier ting som ko-ko, blir jeg selv litt forlegen og skeptisk. Jeg er utvilsomt enig i teorien, og har virkelig tro på at evnen til lek skaper en mental fleksibilitet og kreativitet som er sundt for sjelen, men når det blir for mye vær gal og crazy filosofi, synes jeg det blir litt dumt, og det sier nok mer om meg enn om Samuel West. Jeg er dessverre en person som kan dømme ting som litt teit innimellom, og det tror jeg representerer en slags begrensning på mitt liv, og det er selvfølgelig også en lite flatterende holdning. Det er nettopp dette problemet som har gjort at jeg har styrt litt unna en av Norges mest fremragende filosofer, nemlig Arne Ness. Han døde i 2009, og jeg har lest en del av ham i forhold til miljø og økologi, men når han i alle intervjuer skulle bokse med folk og oppføre seg lekent eller litt barnslig, ble jeg altså litt forlegen og gikk sannsynligvis glipp av mye klokt. På en del områder er jeg nok litt stiver og mer destruktivt selvbevisst enn jeg like å innrømme. Kanskje er det viktig for meg å leke mer.Jeg bokser en del med barna mine, men jeg bokser sjelden med voksne folk i situasjon hvor det ikke er lagt opp til boksing. Likevel anser jeg meg som en ganske leken person når det kommer til tanker og ideer. Uten leken dør vi mentalt, og det er altså ikke bare den typen lek som foregår på en lekeplass. Lek med tanker, ideer og følelser kan fungere som mental gymnastikk, og jeg tror det er ekstremt viktig å finne arenaer for denne typen mentalt vedlikehold, både hjemme og på jobb.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Donald W. WinnicottHovedsegmentet i denne episoden er et foredrag hvor jeg snakker mer om lek med utgangspunkt i en såkalt objektrelasjonsteoretiker, nemlig Donald W. Winnicott. Han var en britisk psykoanalytiker, spesielt opptatt av barns utvikling og deres tilknytningsforhold (utvikling av relasjoner til foreldre og andre mennesker – såkalte objektrelasjoner). Ved siden av å vektlegge lekens betydning i kulturen så vel som i terapi, er Winnicott kanskje mest kjent for begrepet «overgangsobjekt». Overgangsobjekter er ting barn knytter seg til (bamse, sutteklut eller lignende), og som de i en overgangsperiode ikke kan skilles fra. De fungerer som konkrete symboler for foreldrenes, objektenes, trygghet og varme, inntil barnet har mental kapasitet til å vite at foreldrene eksisterer også når de er ute av syne.Heinz Kohut og selvpsykologiEtter at jeg har snakket en del om lek og lekens betydning for mennesker i alle aldere, kommer jeg over på en annen teoretiker som heter Heinz Kohut. Han er opphavsmannen til selvpsykologi og en teoretiker man assosierer med en varm og anerkjennenende terapeutisk stil.Helt frem til slutten av 60-tallet var Heinz Kohut anerkjent og respektert innenfor det tradisjonelle psykoanalytiske miljøet. Gradvis begynte han imidlertid å uttrykke en del motforestillinger mot det analytiske rammeverket, noe som resulterte i utviklingen av en ny retning som altså ble kalt selvpsykologi. Denne teorien er psykodynamisk forankret med røtter i psykoanalysen, men skiller seg også på vesentlige punkter i forståelsen av menneskets psykiske apparatur. Selvpsykologi etablerte seg som en egen retning innenfor psykologifaget i 1977 etter at Kohut publiserte boken ”The restoration of the self” (Schlüter & Karterud, 2002, p. 39).Når man snakker om Kohut, snakker man gjerne om det tripolare selvet. Det vil si at mennesket har tre poler i sitt indre psykologiske liv som realiseres i forhold til ulike behov. Dersom mennesket lever i et trygt og optimalt miljø, vil polene utvikle seg på en måte som skaper mental balanse og borger for et godt liv. Når man mangler noe, vil man møte voksenlivet med et underskudd i en eller flere områder, og livet kan utartet seg som en desperat kamp om å få det man manglet i oppveksten. Kohut er et godt utgangspunkt for en diskusjon rundt forholdet mellom en sunn narsissisme, hvor man aksepterer og anerkjenner seg selv og sin egen verdi, og en mer usunn narsissisme hvor man opplever en mangel i egenverdi og krever andres oppmerksomhet for å bøte på den underliggende følelsen av å ikke være god nok.Terapi i Kohut sin tradisjon har fokus på å anerkjenne og bekrefte den andre for å gi pasienten et slags nødvendig påfyll. Kohut gjør på sett og vis empati om til en terpautisk metode, og det fortoner seg omtrent som det motsatte av det parterapeuten Dag gjør i serien med Atle Antonsen.I dagens episode av SinnSyn tar vi turen til universitetet i Agder. Det er midt i januar 2019. Det er en forsamling på nærmere 130 sykepleierstudenter som skal introduseres for psykologi og utviklingspsykologi. Vil du være med, må du spille av episoden øverst i denne artikkelen.Av Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebPsykologen.no & SinnSyn See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I flere tidligere episoder har jeg snakket om humor som et viktig element for psykisk helse. Jeg opplever humor som en slags leken holdning til tanker og følelser, og jeg mener det kan være noe av det mest forebyggende og velgjørende som finnes for menneskets mentale liv. Mange utviklingspsykologiske teorier vektlegger leken som en sentral forutsetning for å modnes som menneske. Barna i parken og på lekeplassen husker, gynger, spiller fotball, jager hverandre, roper og ler. Det er en helt naturlig atferd for sunne barn. Mellom barnas indre fantasiverden og den ytre virkeligheten finnes det et rom hvor leken spiller en viktig rolle som bindeledd.Det er ikke så vanlig at voksne mennesker leker på samme måte som barn, og for meg personlig er det helt unaturlig å leke på denne måten. Likevel anser jeg meg som en ganske leken person. Ofte har jeg en leken tilnærming til mye av det jeg foretar meg, og her spiller humor og evnen til å sjonglere med ideer en viktig rolle. Det er denne typen lek jeg ofte sikter til når jeg snakke om lek i forbindelse med psykisk helse. Dessverre er det slik at en oppvekst preget av mye usikkerhet vil forkrøplet barnets evne til lek og nysgjerrighet. Det kan også hende at muligheten for lek i barndommen stimulerer de mentale musklene vi trenger for å leke også i voksen alder, og dersom de understimuleres i vikte utviklingsfaser i barneårene, risikerer vi at den voksne personligheten får en slags stiv, engstelig eller gravalvorlig preg. I et liv som har vært fokusert på å tilkjempe seg trygghet eller unnvike trusler, har leken fått lite plass. Vi risikerer et liv uten lek, og på en slik bakgrunn kan man kanskje si at det motsatte av lek er angst, depresjon og psykiske lidelser.Samuel West er psykolog og forsker på forholdet mellom lekenhet og kreative arbeidsplasser. Han sier at man må våge å være spontan, spøke og tulle og ha en leken innstilling til det man gjør. I følge ham kan til og med kjedelige hverdagssysler, som å vaske opp, bli til en lek dersom man gjør det med en liten vri. Og har man det morsomt, blir humøret bedre - og dermed helsen og følelsen av velvære.Problemet er at mange voksne ser altfor alvorlig på tilværelsen, det blir for mange «må» og «bør» som effektivt gjør kål på lekelysten.Leken må ikke nødvendigvis være en aktivitet. Det handler mer om en holdning. Mange deler opp livet i to kategorier, arbeid og fritid. Hvis leken i det hele tatt har overlevd barndommen, er den som regel bare velkommen i fritida - noe Samuel West mener er synd.Vi burde viske ut grensene. Det finnes ennå ikke noe vitenskapelig belegg for det, men mye tyder på at arbeidsplasser som tillater lek, også får mer kreative medarbeidere. Samuel West sier at man må tørre å ha det gøy, være litt smågal og ko-ko både på jobben og i fritida. Når han sier ting som ko-ko, blir jeg selv litt forlegen og skeptisk. Jeg er utvilsomt enig i teorien, og har virkelig tro på at evnen til lek skaper en mental fleksibilitet og kreativitet som er sundt for sjelen, men når det blir for mye vær gal og crazy filosofi, synes jeg det blir litt dumt, og det sier nok mer om meg enn om Samuel West. Jeg er dessverre en person som kan dømme ting som litt teit innimellom, og det tror jeg representerer en slags begrensning på mitt liv, og det er selvfølgelig også en lite flatterende holdning. Det er nettopp dette problemet som har gjort at jeg har styrt litt unna en av Norges mest fremragende filosofer, nemlig Arne Ness. Han døde i 2009, og jeg har lest en del av ham i forhold til miljø og økologi, men når han i alle intervjuer skulle bokse med folk og oppføre seg lekent eller litt barnslig, ble jeg altså litt forlegen og gikk sannsynligvis glipp av mye klokt. På en del områder er jeg nok litt stiver og mer destruktivt selvbevisst enn jeg like å innrømme. Kanskje er det viktig for meg å leke mer.Jeg bokser en del med barna mine, men jeg bokser sjelden med voksne folk i situasjon hvor det ikke er lagt opp til boksing. Likevel anser jeg meg som en ganske leken person når det kommer til tanker og ideer. Uten leken dør vi mentalt, og det er altså ikke bare den typen lek som foregår på en lekeplass. Lek med tanker, ideer og følelser kan fungere som mental gymnastikk, og jeg tror det er ekstremt viktig å finne arenaer for denne typen mentalt vedlikehold, både hjemme og på jobb.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Donald W. WinnicottHovedsegmentet i denne episoden er et foredrag hvor jeg snakker mer om lek med utgangspunkt i en såkalt objektrelasjonsteoretiker, nemlig Donald W. Winnicott. Han var en britisk psykoanalytiker, spesielt opptatt av barns utvikling og deres tilknytningsforhold (utvikling av relasjoner til foreldre og andre mennesker – såkalte objektrelasjoner). Ved siden av å vektlegge lekens betydning i kulturen så vel som i terapi, er Winnicott kanskje mest kjent for begrepet «overgangsobjekt». Overgangsobjekter er ting barn knytter seg til (bamse, sutteklut eller lignende), og som de i en overgangsperiode ikke kan skilles fra. De fungerer som konkrete symboler for foreldrenes, objektenes, trygghet og varme, inntil barnet har mental kapasitet til å vite at foreldrene eksisterer også når de er ute av syne.Heinz Kohut og selvpsykologiEtter at jeg har snakket en del om lek og lekens betydning for mennesker i alle aldere, kommer jeg over på en annen teoretiker som heter Heinz Kohut. Han er opphavsmannen til selvpsykologi og en teoretiker man assosierer med en varm og anerkjennenende terapeutisk stil.Helt frem til slutten av 60-tallet var Heinz Kohut anerkjent og respektert innenfor det tradisjonelle psykoanalytiske miljøet. Gradvis begynte han imidlertid å uttrykke en del motforestillinger mot det analytiske rammeverket, noe som resulterte i utviklingen av en ny retning som altså ble kalt selvpsykologi. Denne teorien er psykodynamisk forankret med røtter i psykoanalysen, men skiller seg også på vesentlige punkter i forståelsen av menneskets psykiske apparatur. Selvpsykologi etablerte seg som en egen retning innenfor psykologifaget i 1977 etter at Kohut publiserte boken ”The restoration of the self” (Schlüter & Karterud, 2002, p. 39).Når man snakker om Kohut, snakker man gjerne om det tripolare selvet. Det vil si at mennesket har tre poler i sitt indre psykologiske liv som realiseres i forhold til ulike behov. Dersom mennesket lever i et trygt og optimalt miljø, vil polene utvikle seg på en måte som skaper mental balanse og borger for et godt liv. Når man mangler noe, vil man møte voksenlivet med et underskudd i en eller flere områder, og livet kan utartet seg som en desperat kamp om å få det man manglet i oppveksten. Kohut er et godt utgangspunkt for en diskusjon rundt forholdet mellom en sunn narsissisme, hvor man aksepterer og anerkjenner seg selv og sin egen verdi, og en mer usunn narsissisme hvor man opplever en mangel i egenverdi og krever andres oppmerksomhet for å bøte på den underliggende følelsen av å ikke være god nok.Terapi i Kohut sin tradisjon har fokus på å anerkjenne og bekrefte den andre for å gi pasienten et slags nødvendig påfyll. Kohut gjør på sett og vis empati om til en terpautisk metode, og det fortoner seg omtrent som det motsatte av det parterapeuten Dag gjør i serien med Atle Antonsen.I dagens episode av SinnSyn tar vi turen til universitetet i Agder. Det er midt i januar 2019. Det er en forsamling på nærmere 130 sykepleierstudenter som skal introduseres for psykologi og utviklingspsykologi. Vil du være med, må du spille av episoden øverst i denne artikkelen.Av Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebPsykologen.no & SinnSyn See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Her fortsetter vi med litt av de historiske byggeklossene til dagens kosmologi.

Dette er del en av podkasten som kjempekort tar for seg et omriss av utviklingen til den forståelsen vi har av kosmologien i dag.

Opp gjennom historia har hjartet blitt sett på som eit mystisk organ, som styrer tankar og kjensler. Gradvis fekk vi meir kunnskap om hjartet sin funksjon, og i dette oppdagingsarbeidet var ikkje norske legar bakpå. Faktisk er det mykje som tyder på at Vesten sin fyrste hjarteoperasjon blei gjennomført av den norske kirurgen Axel Hermansen Cappelen på Rikshospitalet i Kristiania i 1895. Wasim Zahid er lege og spesialist i indremedisin og kardiologi, så vel som skribent, føredragshaldar og forfattar. Han har skrive om hjartemedisinen si historie i boka Blod og bein. Lidelse, lindring og behandling i norsk medisinhistorie, som Nasjonalbiblioteket gjev ut i vår. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Ubåtkaptein Olli Wermskog og Kjendis Mikkel Niva sitter nede i Monsterkjeller`n. De snakker om hva som har skjedd i spillverden deres i det siste, Mikkel føler livet gradvis blir om til et spill, og det er Goooooood stemning i studio !

I niende episode af Stærk & Smertefri har jeg besøg af sportspsykologisk konsulent Janne Mortensen. Vi snakker om det mentale aspekt af idræt, træning og sundhed og hvordan du kan træne din evne til at håndtere svære og ubehagelige situationer. Vi gennemgår blandt andet fire trin til hvordan du kan udføre mentaltræning. Janne R. Mortensen driver virksomheden Mental Motion og arbejder specielt med talentudvikling med særlig fokus på skiftet fra talent til elite. Derudover er hun en del af Team Danmark’s eksterne sportspsykologiske netværk. Vi snakker blandt andet om: Mental træning i fire trin Forskellen på mental træning for en atlet vs. en motionist At motivation er sporadisk og opleves i momenter Sociale medier, at lave ingenting og at bruge visualisering Om at være vores egen værste modstander, selvværd og selvbillede De fire trin er: Trin 1: At observere og brainstorme Trin 2: At bevidstgøre - acceptance and commitment Trin 3: Lav en konkret plan - game plan Trin 4: Gradvis eksponering og træning Læs mere på: https://maxer.dk/staerk-smertefri/mental-motion-for-bedre-resultater-i-4-trin

I denne episoden skal du nok en gang få være med til Universitetet i Agder hvor jeg snakker om barns utvikling og relasjonen mellom foreldre og barn. Danile Stern er blant dagens teoretikere, og jeg kommer til å reflektere rundt møte mellom barnet og omsorgspersonen, og ikke minst hvordan dette møte er livsviktig for barnets psykologiske utvikling.I denne episoden begynner jeg imidlertid med å snakke litt om meg selv og omsorg for barn. Som de fleste fedre prøver jeg å være en god pappa. Jeg har tre barn, og jeg gjør så godt jeg kan, men smarttelefonen har vist seg å være en overraskende utfordring. Pappaperm med utfordringerFor tiden er jeg hjemme i pappapermisjon. Min yngste datter er nå ti måneder, og vi tilbringer dagen sammen ved å gå tur, spise litt, sove litt og ligge mye på gulvet hvor hun utforsker alt som er innenfor rekkevidde. Hun ser også mye på meg, og for hver dag som går, er det stadig tydeligere at hun kommuniserer og at vi deler erfaringer. Hun kan le, og jeg ler med henne, og hun skjønner at hun er i min bevissthet. Jeg ser henne, og i det jeg ser henne, blir hennes opplevelser bekreftet og virkelig. Gradvis blir hun bevisst seg selv og hvem hun er via meg, og dette føler jeg som en ekstremt stor oppgave.Det er fint å være sammen med det lille menneske, men jeg har også mange andre interesser som lokker. Blant annet har jeg en smarttelefon som alle andre mennesker i 2017. Nylig kom en studie som kan fortelle oss at et gjennomsnittsmenneske sjekker mobilen sin 150 ganger i døgnet. Jeg håper ikke at jeg er så trollbundet av telefonen, men jeg vet at blikket mitt ofte vandrer inn i skjermen.Min datter ler, ler litt høyere, begynner å grynte for så å skrike. «Se meg da!» sier hun på sin måte, uten språk, og jeg vet at jeg har forsømt henne. Med dårlig samvittighet vender jeg tilbake til aktivitetene på stuegulvet, men like etterpå fullfører jeg mailen på telefonen, og min datter stirrer på meg igjen. Jeg hater min mobiltelefon. Den gjør meg i mange sammenhenger til et dårligere menneske, og en dårligere omsorgsperson. Jeg HATER min mobiltelefon.Jeg har to barn fra før, og jeg vet hvor fort tiden går. Jeg vet at det skjønne, merkverdige lile mennesket endrer seg for hver dag som går. Jeg elsker henne, og jeg hater min mobil. Det gjør at jeg tar et valg og legger mobilen på hylla. Jeg svarer ikke på mail i pappaperm. Jeg sjekker ikke Facebook, og jeg nyter samvære med min elskede datter i den dyrebare tiden jag har sammen med henne. Dette er blant de viktigste avgjørelsene jeg har tatt i mitt liv. jeg tror også det ligner på rusmisbruk. Det er noe man vet er skadelig, men ikke klarer å legge fra seg. Når jeg ser en jente på 11 måneder smile til meg, så finner jeg mer enn nok motivasjon til å skrote mobilen. Av Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebPsykologen.no Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden skal du nok en gang få være med til Universitetet i Agder hvor jeg snakker om barns utvikling og relasjonen mellom foreldre og barn. Danile Stern er blant dagens teoretikere, og jeg kommer til å reflektere rundt møte mellom barnet og omsorgspersonen, og ikke minst hvordan dette møte er livsviktig for barnets psykologiske utvikling.I denne episoden begynner jeg imidlertid med å snakke litt om meg selv og omsorg for barn. Som de fleste fedre prøver jeg å være en god pappa. Jeg har tre barn, og jeg gjør så godt jeg kan, men smarttelefonen har vist seg å være en overraskende utfordring. Pappaperm med utfordringerFor tiden er jeg hjemme i pappapermisjon. Min yngste datter er nå ti måneder, og vi tilbringer dagen sammen ved å gå tur, spise litt, sove litt og ligge mye på gulvet hvor hun utforsker alt som er innenfor rekkevidde. Hun ser også mye på meg, og for hver dag som går, er det stadig tydeligere at hun kommuniserer og at vi deler erfaringer. Hun kan le, og jeg ler med henne, og hun skjønner at hun er i min bevissthet. Jeg ser henne, og i det jeg ser henne, blir hennes opplevelser bekreftet og virkelig. Gradvis blir hun bevisst seg selv og hvem hun er via meg, og dette føler jeg som en ekstremt stor oppgave.Det er fint å være sammen med det lille menneske, men jeg har også mange andre interesser som lokker. Blant annet har jeg en smarttelefon som alle andre mennesker i 2017. Nylig kom en studie som kan fortelle oss at et gjennomsnittsmenneske sjekker mobilen sin 150 ganger i døgnet. Jeg håper ikke at jeg er så trollbundet av telefonen, men jeg vet at blikket mitt ofte vandrer inn i skjermen.Min datter ler, ler litt høyere, begynner å grynte for så å skrike. «Se meg da!» sier hun på sin måte, uten språk, og jeg vet at jeg har forsømt henne. Med dårlig samvittighet vender jeg tilbake til aktivitetene på stuegulvet, men like etterpå fullfører jeg mailen på telefonen, og min datter stirrer på meg igjen. Jeg hater min mobiltelefon. Den gjør meg i mange sammenhenger til et dårligere menneske, og en dårligere omsorgsperson. Jeg HATER min mobiltelefon.Jeg har to barn fra før, og jeg vet hvor fort tiden går. Jeg vet at det skjønne, merkverdige lile mennesket endrer seg for hver dag som går. Jeg elsker henne, og jeg hater min mobil. Det gjør at jeg tar et valg og legger mobilen på hylla. Jeg svarer ikke på mail i pappaperm. Jeg sjekker ikke Facebook, og jeg nyter samvære med min elskede datter i den dyrebare tiden jag har sammen med henne. Dette er blant de viktigste avgjørelsene jeg har tatt i mitt liv. jeg tror også det ligner på rusmisbruk. Det er noe man vet er skadelig, men ikke klarer å legge fra seg. Når jeg ser en jente på 11 måneder smile til meg, så finner jeg mer enn nok motivasjon til å skrote mobilen. Av Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebPsykologen.no See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I denne episoden skal du nok en gang få være med til Universitetet i Agder hvor jeg snakker om barns utvikling og relasjonen mellom foreldre og barn. Danile Stern er blant dagens teoretikere, og jeg kommer til å reflektere rundt møte mellom barnet og omsorgspersonen, og ikke minst hvordan dette møte er livsviktig for barnets psykologiske utvikling.I denne episoden begynner jeg imidlertid med å snakke litt om meg selv og omsorg for barn. Som de fleste fedre prøver jeg å være en god pappa. Jeg har tre barn, og jeg gjør så godt jeg kan, men smarttelefonen har vist seg å være en overraskende utfordring. Pappaperm med utfordringerFor tiden er jeg hjemme i pappapermisjon. Min yngste datter er nå ti måneder, og vi tilbringer dagen sammen ved å gå tur, spise litt, sove litt og ligge mye på gulvet hvor hun utforsker alt som er innenfor rekkevidde. Hun ser også mye på meg, og for hver dag som går, er det stadig tydeligere at hun kommuniserer og at vi deler erfaringer. Hun kan le, og jeg ler med henne, og hun skjønner at hun er i min bevissthet. Jeg ser henne, og i det jeg ser henne, blir hennes opplevelser bekreftet og virkelig. Gradvis blir hun bevisst seg selv og hvem hun er via meg, og dette føler jeg som en ekstremt stor oppgave.Det er fint å være sammen med det lille menneske, men jeg har også mange andre interesser som lokker. Blant annet har jeg en smarttelefon som alle andre mennesker i 2017. Nylig kom en studie som kan fortelle oss at et gjennomsnittsmenneske sjekker mobilen sin 150 ganger i døgnet. Jeg håper ikke at jeg er så trollbundet av telefonen, men jeg vet at blikket mitt ofte vandrer inn i skjermen.Min datter ler, ler litt høyere, begynner å grynte for så å skrike. «Se meg da!» sier hun på sin måte, uten språk, og jeg vet at jeg har forsømt henne. Med dårlig samvittighet vender jeg tilbake til aktivitetene på stuegulvet, men like etterpå fullfører jeg mailen på telefonen, og min datter stirrer på meg igjen. Jeg hater min mobiltelefon. Den gjør meg i mange sammenhenger til et dårligere menneske, og en dårligere omsorgsperson. Jeg HATER min mobiltelefon.Jeg har to barn fra før, og jeg vet hvor fort tiden går. Jeg vet at det skjønne, merkverdige lile mennesket endrer seg for hver dag som går. Jeg elsker henne, og jeg hater min mobil. Det gjør at jeg tar et valg og legger mobilen på hylla. Jeg svarer ikke på mail i pappaperm. Jeg sjekker ikke Facebook, og jeg nyter samvære med min elskede datter i den dyrebare tiden jag har sammen med henne. Dette er blant de viktigste avgjørelsene jeg har tatt i mitt liv. jeg tror også det ligner på rusmisbruk. Det er noe man vet er skadelig, men ikke klarer å legge fra seg. Når jeg ser en jente på 11 måneder smile til meg, så finner jeg mer enn nok motivasjon til å skrote mobilen. Av Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebPsykologen.no See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

En välkänd nyckel för framgångsrikt förändringsarbete är att skapa delaktighet och förståelse. Dessutom behöver vi förstå oss själva som ledare för förändringen. Vårt perspektiv påverkas av var i förändringen vi själva finns... I avsnittet beskriver vi en bild av förändringen som en våg som går ut från land och där den röda ledaren finns mitt uppe på vågen och driver förändringen. Den gula ledaren drar iväg med en vattenskoter före vågen medan den gröna ledaren finns tillsammans med de andra som påverkas av förändringen i en båt precis bakom vågen... Den blå ledaren är kvar på kajen och håller på att avsluta sin beräkning av förändringens genomförande. Oavsett vilken stil du har så kan du nå framgång som förändringsledare, om du väljer att komplettera dig med andra runt dig som har andra profiler. I avsnittet tar vi också upp följande olika typer av förändring. Gradvis förändring under lång tid, ofta omedveten med små steg. Plötslig förändring, snabb och oväntad Metodisk förändring, den vi försöker åstadkomma genom medvetna insatser Personlig förändring, medveten personlig utveckling ============================ Berätta gärna om dina egna erfarenheter av ledarskap eller att boka en träff för att jobba med din utveckling. Maila oss på adressen Ledarskap@magnusochkim.se om du vill komma i kontakt med oss. Du kan också boka en träff för en presentation av Ledarskapsarenan, ett personligt anpassat ledarskapsutvecklingsprogram som hjälper dig att träna på de färdigheter som vi samtalar om i podden. ============================= Besök oss gärna på Facebook: Ledarskap med Magnus och Kim för att se material från avsnittet, dela det med dina vänner och bidra med kommentarer om ledarskap. Medverkande: Magnus Gnisterhed, Kim Karhu Tekniker: Daniel Hultander

Der er uændret udsigt til højere renter og en styrket dollar i USA, men der sker også interessante ting i de skandinaviske økonomier. Analysechef Thomas Harr og Senioranalytiker Kristoffer Lomholt diskuterer i denne uges udgave af ”Markedspladsen” blandt andet hvorfor vi – på trods af to forskellige økonomiske situationer - forventer en gradvis styrkelse af både den svenske og norske krone.

Programmet är en repris från i våras "Jag dricker vin till maten, tar en öl efter jobbet och festar till helgen, men alkoholmissbrukare nej det är jag inte!" Så resonerar många svenskar som dricker lite väl mycket alkohol, så mycket att de inte mår helt bra av det. Samtidigt skulle de aldrig söka sig till beroendevården. Många har en negativ bild av alkoholmottagningar och förknippar dem med att vara socialt utslagen och misslyckad som person. I ett nystartat projekt försöker man ändra på den bilden och vända sig till personer som är socialt väletablerade. Sedan ett år tillbaka startade en alkoholmottagning vid Stureplan i Stockholm, hit kommer de som dricker mycket men inte definierar sig själva som missbrukare. Gensvaret har blivit stort och kön hit är lång. I dagens program diskuterar vi hur synen på alkohol och alkoholister ser ut idag jämfört med förr. För Steve Malmström var alkoholen ett sätt att slappna av. Gradvis drack han mer och mer vin tills han började må dåligt av att vakna med huvudvärk. Han bestämde sig för att trappa ner. Idag är han medveten om sin konsumtion och tycker att han kan hålla den på en lagom nivå. Gäster i studion är alkoholläkaren Sven Andreasson och Johan Edman, historiker och Pia Steensland, beroendeforskare. 

"Jag dricker vin till maten, tar en öl efter jobbet och festar till helgen, men alkoholmissbrukare nej det är jag inte!" Så resonerar många svenskar som dricker lite väl mycket alkohol, så mycket att de inte mår helt bra av det. Samtidigt skulle de aldrig söka sig till beroendevården. Många har en negativ bild av alkoholmottagningar och förknippar dem med att vara socialt utslagen och misslyckad som person. I ett nystartat projekt försöker man ändra på den bilden och vända sig till personer som är socialt väletablerade. Sedan ett år tillbaka startade en alkoholmottagning vid Stureplan i Stockholm, hit kommer de som dricker mycket men inte definierar sig själva som missbrukare. Gensvaret har blivit stort och kön hit är lång. I dagens program diskuterar vi hur synen på alkohol och alkoholister ser ut idag jämfört med förr. För Steve Malmström var alkoholen ett sätt att slappna av. Gradvis drack han mer och mer vin tills han började må dåligt av att vakna med huvudvärk. Han bestämde sig för att trappa ner. Idag är han medveten om sin konsumtion och tycker att han kan hålla den på en lagom nivå. Gäster i studion är alkoholläkaren Sven Andreasson och Johan Edman, historiker och Pia Steensland, beroendeforskare.