Podcasts about kvinnene

Høsten 2024 leser vi Alexander Kiellands roman Garman & Worse i Sølvbergets podcast, tre nye kapitler hver uke. Les mer om prosjektet og hør hele serien på solvberget.no/garman. I denne episoden handler det om kapittel 4-6, om "Tjenerinnens beretning", svenskehets og jernhender i silkehansker. Hvem er hvem i boka? Sjekk relasjonskartet: https://miro.com/app/board/uXjVKpoV9lk=/?share_link_id=967644450955 Spørsmål eller kommentarer? Skriv til podcast@solvberget.no. (00:00) Velkommen! (01:29) Handlingsreferat (07:38) Sulten? (09:54) Tørst? (13:54) I selskap hos prateklassen (16:19) Kvinnene (23:34) Varslinger (25:42) Arbeiderne (39:56) Flere frampek (44:41) Hva nå? --- Innspilt på Lydrommet i Sølvberget bibliotek og kulturhus høsten 2024. Medvirkende: Tomas Gustafsson, Nana Thejll Jakobsen og Åsmund Ådnøy. Produksjon: Åsmund Ådnøy

Per Morten Wiig

Marit Larsen gjester ELLE Podkast denne uka for å fortelle om sin nye EP, Hun er min, og kvinnene som har inspirert henne både i musikken og livet. Siden forrige album (Joni was right, 2016) har hun blitt mor, løpt sitt første maraton, og prøvd å forene både det store og det lille livet.See omnystudio.com/listener for privacy information.

I det overfladiske dypdykket i DFS-historien har vi kommet til den andre og siste episoden. Nå kommer tiden etter 2. verdenskrig: Kvinnene gjør for alvor sitt inntog i DFS, NRK begynner å sende fra LS, en ny tidsalder begynner med Sauer og elektroniske skiver og vi ser på nærmere på de gangene Hans Majestet Kongen har besøkt LS. Også lurer du kanskje på hva det vil si å vinne en farskapssak? Det gjør i alle fall vi. Programleder: Henrik Jonassen Gjest: Terje Vestvik og Ola Fjuk-Herje Intro: Music by www.free-stock-music.com

Etter 40 år med et strengt presteregine i Iran, ser det nå ut til at flere kvinner tør å gå uten hijab. Risikerer de livet? Eller ser vi endring? Midtøsten-korrespontent Hanne Christiansen forklarer.

Kvinnene oppsøker graven fordi det er stedet for Jesus lå. Når graven er tom, er ikke lenger graven relevant, døden er ikke relevant; så hvorfor leter de etter den levende blant de døde. Pastor Eirik Austeng taler på 1. påskedag i Hamar Frikirke. The post Tenk hvis det er sant! | 1 Påskedag appeared first on Hamar Frikirke.

Lipødem har vært kjent siden 1940 tallet. Likevel har kvinner blitt misforstått som fete og mange har følt på skam og stigma. Overvektige og med bein som stokker, har de prøvd all verdens slankekurer uten effekt. Lipødem er sykt fett og har ingen diagnose i Norge. Kvinnene har derfor ikke krav på offentlig behandling. Mange må kjøpe kompresjonstøy og betale fettsuging fra egen lomme. I rosa resept snakker vi med kirurg Hildur Skuladottir og pasient om hvordan det er å leve med en slik sykdom, og hva som finnes av forskning og tilbud for kvinnene i Norge.NETTSIDEN VÅR:www.sanitetskvinnene.noROSA RESEPT I SOSIALE MEDIERInstagramSANITETSKVINNENE (NKS) I SOSIALE MEDIER:FacebookInstagramTwitterPRODUKSJON:Rosa Resept produseres av Shaw Media.www.shawmedia.no Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tema: Sterke kvinner fra nord og sør - øst og vest Bibliotekarene Thea Bellen Haflan og Sarah Judith Hovelstad deler gode leseopplevelser, forteller om og leser fra bøker de gjerne anbefaler. Omtalte bøker: «Kniven i ilden» av Ingeborg Arvola, «Koke bjørn» av Mikael Niemi, «De usynlige» av Roy Jacobsen, «60 damer du skulle møtt» tegneserie av Marta Breen og Jenny Jordahl, «Kvinnene jeg tenker på om natten» av Mia Kankimäki, «Litt av en tid» av Kiley Reid

Kan husmødre være deltakere i en terrororganisasjon? Og kan man straffes for å oppfostre sine egne barn? Det er temaet i dagens episode. Jeg har fortsatt med den verdensberømte forfatteren Åsne Seierstad. I tillegg har jeg fått med professor og folkerettsekspert Geir Ulfstein fra UiO. Første del av episoden ble spilt inn før Høyesterett den 20. desember avsa dom i saken. Jeg kommenterer Høyesteretts avgjørelse på slutten av episoden. Rett og Slett tar nå juleferie. God jul til alle lyttere! Vi høres på nyåret. 

Minst 10 norske kvinner reiste til Syria. Bare én av dem har kommet tilbake. Mens vi venter på Høyesteretts dom i spørsmålet om husmødre kan være deltakere i en terrororganisasjon, skal det handle om de såkalte IS-kvinnene. For hvorfor velger noen å reise til et krigsherjet land for å slutte seg til et av vår tids verste terrorregimer? Hva er egentlig radikalisering, og hvordan blir man radikalisert? I studio stiller en verdensberømt forfatter: Åsne Seierstad har skrevet bok om to søstre fra Bærum som ble radikalisert og dro til Syria. De er hovedpersoner i dagens episode. I tillegg har jeg fått med en av Norges ledende radikaliseringsforskere: Petter Nesser er statsviter og sjefsforsker på Forsvarets forskningsinstitutt med ekspertise på jihadistisk terror.

Etterforskningen pågår for fullt, på kirkegården og andre steder i Oslo. Politiet står uten spor etter en mor og en far, bortsett fra den blodige lappen. Den blodige lappen fra posen er en kvittering fra en veskebutikk i Oslo. En politimann oppsøker veskebutikken, på jakt etter konkrete spor.See omnystudio.com/listener for privacy information. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sterke, modige, smarte og kreative kvinner i Bibelen, med vekt på korleis dei blir skildra i bibelteksten og i kulturhistoria etterpå, er noko av det du får høyre om når Alf Kjetil Walgermo skal halde foredrag i Spjelkavik kyrkje. Walgermo er opprinneleg frå Skodje, bur i Oslo, og har forfatta ei bok om kvinnene i Bibelen. Radio Sunnmøre har tatt ein prat med Alf Kjetil Walgermo for å høyre meir om foredraget han skal halde søndag 2. oktober i Spjelkavik kyrkje.

Mennene lar skjegget gro, kler seg tradisjonelt og prøver å passe inn i et land styrt av Taliban. Kvinnene, derimot, er ikke å lenger å se, og unge jenter får ikke lov til å gå på skole i Afghanistan. Tyskerne skal dusje i kaldt vann og gå i mørklagte gater -- uten russisk gass forbereder Europa seg på en kald og mørk vinter. Det har gått 25 år siden britenes favorittprinsesse døde, nå kommer det enda en film om henne. Hør episoden i appen NRK Radio

Vi dukker inn i kvinnelige forfatteres fantasy og science fiction univers med besøk fra vår gjenganger Vilde, som har satt seg som mål å lese mer fantasy av kvinnelige forfattere i 2022. Rune deler gode erfaringer fra butikken og Audhild har lest seg litt opp på historien til forfatterskapene i sjangeren og prøvd seg på en klassiker! Den lille podkasten er en podkastserie fra Haugesund Folkebibliotek i samarbeid med Den Lille Bokbutikken. Fokus her er det fantastiske leserunivers i Fantasy, Science Fiction, Dystopier og Tegneserier for ungdom og voksne. Denne episoden ble tatt opp på Den Lille Bokbutikken i Haraldsgaten i Haugesund sentrum. Gjester er: Vilde K. Bakkvig, Rune Vika og Audhild Tjugen - Redigert av Audhild Tjugen Intro og outro sangen er fra sangen "Angst" fremført av Månen har dotte ner, skrevet av Helge Toft, produsert av Kjetil Ulland, publisert av Haugesund Records. Brukt med tillatelse fra Helge Toft. Bilde tegnet av Trine Sørbø. Medier nevnt i episoden: Robin Hobb - "Ship of Magic" Kameron Hurley - "The Mirror Empire" og "The Light Brigade" Kate Elliott - "The Crown of Stars"-serien: Første bok "King's dragon" George R.R. Martin - "A Game of Thrones" ( engelsk / norsk / grafisk ) Siri Pettersen - "Ravneringene"-serien: Første bok "Odinsbarn" Naomi Novic - "The Scholomance"-serien: Første bok "A deadly education" Ursula Le Guin - "Earthsea" / "Jordsjø-krøniken" Diana Wynne Jones - "Howl's moving castle" og "Dark Lord of Derkholm" Studio Ghibli - "Howl's Moving Castle" og "Tales from Earthsea" Mary Shelley - "Frankenstein" (norsk) Margaret Cavendish - "The Blazing World" eller "Descriptions of a New World" Sheridan Le Fanu - "Carmilla" Fritz Lang / Thea von Harbou - "Metropolis" R.F. Kuang - "The Poppy War" N. K. Jemisin - "The Hundred Thousand Kingdoms" Katherine Addison - "The Goblin Emperor" --- Send in a voice message: https://anchor.fm/haugesundbibliotek/message

Melissa Bjånesøy og Thea Loennechen gjester studio for å fortelle om rekordkampen mot LSK kvinner lørdag 18. juni. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kapittel 4 - Kvinnene (An-Nisāʾ). www.norskkoran.no

I mandagens episode av «Pausepraten» ser vi frem til morgendagens kamp i Portugal. Jürgen Klopp møtte pressen, og kunne bekrefte at han har en skadefri tropp å velge mellom. Klopp snakker også om oppholdet i Lisboa i 2015 da han fikk en telefon om at Liverpool ønsket seg ham til den ledige managerjobben. Vi ser også på helgens storseier i Bristol, der Liverpool FC Women ble kåret til mestere i kvinnenes Championship. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Dealflow: http://bit.ly/henriettedealflow Du vet når en klient bruker ukesvis på å betale fakturaen din? Dealflow er den enkleste måten å løse dette. De hjelper deg med å få betalt etter bare 2 timer når du fakturerer i appen. Techgründer og likestillingsforkjemper Isabelle Ringes er Co-Founder og eier av teknologibedriften Equality Check som identifiserer og løser problemer bedrifter har med likestilling idag. Hun har et stort engasjement for kvinner og teknologi og i 2014 sparket hun i gang den velkjente kampanjen #hunspanderer.Hun snakker om ledelse, teknologi og bærekraft i sin egen podcast “future forecast”. I 2019 lanserte hun sin egen bok “Hvem spanderer” hvor hun setter fokus på ubevisst diskriminering og stereotypier i dagens samfunn. Hun har blitt nominert til en av de mest innflytelsesrike kvinnene i nordisk teknologi og er nå trådt ut av den operasjonelle driften i Equality Check. Hun skal fortsette med formidling på TV.Isabelle er høyaktuell nå og har gjort noen fantastiske ting for kvinner i teknologi, det er en ære å ønske Isabelle Ringnes velkommen til Businesstalk.Er du keen på å se videoklipp fra denne podcast-innspillingen, sjekk ut @businesshenriette på instagram da vel!

Flaggdag i norsk kulturhistorie, filmen «Verdens verste menneske» nominert til TO Oscar. Frankrikes president Emmanuel Macron og Russlands president Vladimir Putin i samtaler, men hørte de hverandre over verdens lengste langbord? VG snur på lederplass i saken om IS-kvinnene. Med Anders Giæver, Ingvill Dybfest Dahl, Per Olav Ødegård og Hanne Skartveit. Produsent Magne Antonsen.

Klara synes det er for få forbilder som er damer i menigheten. Kvinnene er enten med barna, eller med i lovsangen. Og Åse er frustrert over at kjæresten ikke har noen nyttårsforsett for 2022. Hør praten!

"Kvinnene skal tie når menigheten samles, det er ikke tillatt for dem å tale. (...) Det er en skam for en kvinne å tale i menigheten." Fritt etter 1. korinterbrev. Altså. Hvordan i all verden skal vi tolke dette? Jeg må innrømme at jeg tidligere bare har gått ut i fra at Paulus ikke kan ha ment dette helt bokstavelig. Og så har jeg gått videre. Men så har jeg merket at det likevel har ligget der å gnagd og gjort meg usikker på hva min plass i menigheten er. For hva er egentlig lov og ikke lov? Eller; når vi er overgitt til å ville følge Jesus og bibelen i måten vi lever i menighet på; hvilke spilleregler er det vi skal forholde oss til? Og hvilke spilleregler er det vi har laget oss som ikke passer inn i det Jesus vil for menigheten? Siri tar praten med leder av Kristent Nettverk, Terje Dahle.

Morgenkaffen med Finansavisen er en daglig oppdatering om toppsakene i Finansavisen fra klokken 05.00. De viktigste nyhetene på to minutter, presentert av Henning Christensen og Torgeir Kveim Sti. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Det er fortsatt fire norske kvinner og fire barn i Syria som regjeringen ikke vil hente. En stor rettssak mot Frankrike kan gjøre at Norge likevel blir nødt til å få dem hjem. Med Aftenposten-journalist Helle Aarnes.

Under andre verdenskrig hadde mange tusen norske kvinner omgang med tyske okkupasjonssoldater. Kvinnene ble ofte anklaget for å stå i ledtog med fienden og for å være kollaboratører. Hvem var disse kvinnene og hva kjennetegnet deres relasjoner med tyske soldater? Hvordan så Wehrmacht på disse relasjonene og hvilken behandling fikk kvinnene i sine familier, lokalsamfunn og av motstandsbevegelsen?Etter krigen ventet grove og ofte omfattende hevnaksjoner fra menigmann, og også norske myndigheter straffet mange av de såkalte tyskerjentene, på tross av at de ikke hadde brutt norsk lov. Hva skapte dette raseriet, hvordan ble behandlingen av disse menneskene begrunnet? Og hvordan har denne delen av krigshistorien blitt fortalt i ettertid?Kåre Olsen er historiker og førstearkivar i Arkivverket, Helle Aarnes har skrevet boka Tyskerjentene. Historiene vi aldri ble fortalt, og Torgeir E. Sæveraas er aktuell med boka Wehrmacht i Norge. I forbindelse med Nasjonalbibliotekets nyutgivelse av Laila Mikkelsens film Liten Ida (1981) møter de professor i samfunnsfag Claudia Lenz til samtale om «tyskerjenter» og hvordan deres historie har blitt fortalt. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

De svek Norge, de meldte seg for fienden, de kjempet for den Islamske staten. Nå sier IS-kvinnene at de angrer seg, og nå ber de Jonas Gahr Støre om å hente dem hente dem hjem leiren i Syria. Hva gjør Norge - for barna?

* Flere norske partier vil hente hjem norske IS-kvinner som nå ber om hjelp til å komme til Norge. - Grenseløst naivt, sier Frp. * Skiforbundet innrømmer omdømmetap på grunn av Clas Brede Bråthen-saken. Nå kan styret i forbundet få mistillitsforslag mot seg. * Oppløs Viken, sier Ap-ordfører. Ikke oppløs Viken, svarer en annen Ap-ordfører. Splittelsen i partiet er klar, men splittelsen av Viken er fortsatt i det blå. * Det er mer miljøvennlig og gir lavere utslipp - så hvorfor skal havredrikk til skolebarn koste dobbelt så mye som en kartong kumelk, spør vegetar-entusiast. * Vi skal også diskutere psykiatri i kjølvannet av Kongsberg-drapene.

Kvinnene i Bibelen har stått i skyggen av menn. Like fullt spiller de hovedrollene i noen av verdenslitteraturens sterkeste fortellinger, og flere av dem har gått i bresjen for vår tids kvinnekamp. Visste du at Judit måtte slå to ganger med sverdet for å kappe hodet av hærføreren Holofernes? At Rebekka førte mannen sin bak lyset av ren morskjærlighet? Eller at den prostituerte Rahab berget livet ved å fire spioner ut av vinduet? Bibelen er full av modige, smarte og kreative kvinner. Jael tar livet av en stolt kriger ved å kjøre en teltplugg gjennom tinningen hans. Ester redder folket sitt ved å invitere kongen på fest. Sara ler av Gud før hun blir mor som nittiåring. Forfatter Alf Kjetil Walgermo har skrevet boken Bibelens kvinner. Historiene som forma verda. På Litteraturhuset i Trondheim viser han oss hvordan de ulike kvinnene trer fram i bibelteksten, bildekunsten og i litteratur, musikk og film – og hvordan flere av kvinnene er blitt forsøkt holdt nede av teologiske og populærkulturelle tolkninger. Alf Kjetil Walgermo (f. 1977) kommer fra Sunnmøre og er bosatt i Oslo. Han har skrevet flere kritikerroste bøker for barn, ungdom og voksne og er oversatt til en rekke språk. I 2017 gav han ut Røff guide til Bibelen.

I mandagens episode av «Pausepraten» ser vi på helgens landslagsresultater. Kvinnene var en tur innom topplasseringen i Championship, og én spiller vurderer å forlate Liverpool. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

For seafood recipies in Norwegian: https://godfisk.no/ Email: Laernorsknaa@gmail.com Transcript: https://laernorsknaa.com/5-4-norwegian-seafood-cod-and-salmon Website: https://laernorsknaa.com/ Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A Norsk sjømat: Torsk og laks Norge er kjent for sin sjømat. I 2014 eksporterte Norge sjømat til over 150 land. En grunn til dette er at Norge har en lang kyst. Norge har mye hav. I tillegg er det mange fjorder i Norge. Det gir mange gode mat- og gytemuligheter til fisken. Å gyte er når fisken «parer seg». Norge er kanskje spesielt kjent for torsk og laks. Jeg kommer til å fokusere på disse to i denne episoden. Vi begynner med torsk. Torsk er en veldig viktig del av norsk matkultur. Mange nordmenn spiser torsk hver eneste uke. Lettsalta torsk er for eksempel en veldig vanlig matrett. Det er fersk torsk som man salter og koker. Det er vanlig å ha smelta smør og poteter ved siden. De viktigste stedene for torskefiske i Norge er Lofoten og Vesterålen i Nord-Norge og Møre på Nord-Vestlandet. Torsk er en hvit fisk med en ganske mild smak. Det er kanskje grunnen til at den er så populær. I tillegg er den veldig sunnmed masse proteiner. Torsk er ikke bare viktig for Norge nå; den har også vært viktig for Norge i historien. Torsk har en viktig historisk betydning i Norge. Sannsynligvis har mennesker i Norge fiska torsk så lenge det har vært mennesker her. Torskefiske er et eget begrep i Norge. Dette gjaldt spesielt for noen steder i Nord-Norge. Da ville mennene på gårdene gå ut i fiskebåtene og fiske etter torsk. Kvinnene og barna var igjen og gjorde gårdsarbeidet imens mennene var borte for å fiske. For mange var torskefiske en viktig næringskilde.

Straffer norske fengsler kvinner hardere enn menn? Kvinner står for 5% av den norske fangepopulasjonen, men får ifølge en ny rapport dårligere rehabilitering og soningsforhold, enn mannlige innsatte. “Lengst inne i fengselet - Kvinnelige innsatte med behov for helsehjelp”, utgitt av forskere ved UiO, avslører at kvinnelige innsatte er mer preget av dårlig psykisk helse. Kvinnene kategoriseres som mindre fungerende, vanskeligstilte og hjelpetrengende som følge av dårligere tilrettelagte tilbud. Hvorfor er gapet mellom kvinnelige og mannlige innsatte så stort? Stopper den norske likestillingen ved fengselsportene? I dette frokostmøtet i regi av Studentersamfunnet i Bergen hører du et panel bestående av Harald Åsaune (fengselsleder ved Bergen Fengsel), Linda Gröning (rettsprofessor og seniorforsker), Johanne Fürst Mustad (Jussformidlingen). De diskuterer kjønnsgapet mellom psykisk helse, rehabilitering og helsetilbud i norske fengsel. Opptak fra Bergen offentlige bibliotek den 21. september 2021.

Gjennom livet er det kvinnene som har støttet ham. Fargerike, sterke og rause kvinner, skadet av sine menn. Nå vil kunstneren takke dem.

Geelmuyden Kiese: "Tidligere sa man at det bak en hver vellykket mann står en sterk kvinne. Nå er det ikke slik lenger. Kvinnene står ikke lenger bak. Kvinnene går foran og viser vei. Takk skal dere ha!" #kvinner #pensjonistpåtur

Den nye korona-mutasjonen er ute av kontroll, ifølge den britiske helseministeren. Nå stenger nesten hele verden sine grenser for reisende fra Storbritannia - men obligatorisk testing ved grensen, det vil ikke den norske regjeringen ha. Engang landets største skihelt, nå straffedømt råkjører for andre gang. Petter Northug er dømt til fengsel i 7 måneder og mister i tillegg førerkortet for alltid. Nordnorsk julesalme til besvær - ikke alle er like komfortable med å synge om hvor hardt og karrig det er i nord. Interesseorganisasjonen for toppklubbene i norsk kvinnefotball er svært skuffet med både prosessen og utfallet av den ny fotballavtalen fotballforbundet har inngått med TV 2 - fem prosent av totalsummen går til kvinnefotballen.

* Bø i Vesterålen satte ned formueskatten - selv om kommunen da ville tape skatteinntekter. Det må de betale selv, sa regjeringa i januar. Men nå må de visst ikke ta hele regninga selv likevel. * Hvem er mest populær, og hvem blir mobbet? Det er spørsmål norske elever må svare på - målet er å motvirke mobbing. - Men det kan strø salt i såret for ensomme barn, advarer professor. * Norske kvinner tar fortsatt mannens etternavn når de gifter seg - mens han oftest beholder sitt. - Kvinnene tør ikke ta debatten hjemme, tror debattansvarlig. og * Nettavisen hentet inn et nynorsk sitat og oversatte det til bokmål. - Ein skammeleg redaksjonell praksis, ifølge Noregs Mållag ---- Vel møtt til ukas første Dagsnytt Atten hvor vi også skal diskutere ytringsrommet i Norge. Jeg heter Sigrid Sollund.

Jula er en tid for nærhet, ikke avstand, sa statsministeren da hun presenterte rådene for jul og nyttår i dag. Åpner for ti gjester to ganger i julen - men så er det nok. Europa er inne i en ideologisk krise, mener forsker Asle Toje. - Det er problemer, innrømmer statsviter Jan Erik Grindheim - men så ille er det ikke. Flere menn enn kvinner brukes som ekspert-kilder i mediene. Kvinnene er for beskjedne, ifølge kommentator Kunnskapsdepartementet åpner for mer hjemmeundervisning på skoler med mye korona-fravær blant elever og lærere. - Det vil ikke Barneombudet ha noe av.

Kvinnene i Bibelen har stått i skuggen av menn, men i den nye boken til Alf Kjetil Walgermo, «Bibelens kvinner – historiene som forma verda» har dei hovudrollene. Han sier at det er litt symtomatisk for kvinnene i Bibelen at Kvinna Jesus ber oss huske kan vi ikke navnet på.

I flere uker har hundretusenvis av hviterussere demonstrert mot mannen som kalles «Europas siste diktator», president Aleksandr Lukasjenko. Og kvinnene har fått en helt spesiell rolle. Hva er det som motiverer dem til å fortsette? I denne episoden møter du Aftenpostens Russland-korrespondent Helene Skjeggestad, som har snakket med mange av dem.

Oberst (R) Britt Tove Berg Brestrup gjestet Oslo Militære Samfund mandag 14. september 2020 og ga oss foredraget “Usynlig i krig og fred. En historie om motstandskvinnenes innsats under 2. verdenskrig”. Du kan lytte til podcast fra foredraget her. Selve foredraget kan du lese under. «Usynlig i krig og fred. En historie om motstandskvinnenes innsats under 2. verdenskrig» Britt Tove Berg Brestrup, oberst (P) Forfatter av boken «Usynlig i krig og fred. Motstandskvinnen Solveig Lystad» Generaler, admiraler, formann, ærede gjester og gode venner. Takk for invitasjonen.  Innledning Hvem var de, motstandskvinnene, og hva bidro de med? Hvorfor er motstandskvinnene usynlige i krig og fred?  Jeg vil i stor grad belyse temaet gjennom historien om motstandskvinnen Solveig Lystad. Den introverte kvinnen – perfekt som operatør under krigen – taus under tortur – usynlig i fangenskap – gjemt eller glemt etterpå.  Solveig, underkommuniserte sin egen innsats, lidelsene fortrengte hun. Hun var 76 år da Siv spurte sin mor om jeg fikk intervjue henne om krigen. Mot alle odds svarte hun ja.  Solveig så på seg selv som en helt vanlig norsk kvinne, som bare hadde gjort hva alle andre ville ha gjort i samme situasjon. Hun er et eksempel på at noen gjør som de gjør fordi det er det eneste rette å gjøre. Hun gir en ny forståelse for hva krigen kostet for en «vanlig» motstandskvinne.  En ting var datteren Siv sikker på da hun forberedte morens bisettelse i 2000: Moren hadde ønsket at diktene «Ved nyingen» og «Skærgaardsø» av Knut Hamsun skulle leses i hennes bisettelse.  To dikt som har betydd så mye for Solveig. Siv ba meg om å lese dem. I nesten en uke leser jeg diktene om og om igjen, jeg forbereder meg godt for ikke å miste stemmen eller leseferdighetene i ren angst. Jeg så for meg et fullsatt Vestre Aker kapell – mange mennesker fra fagbevegelsen, motstandsfolk, venner og kollegaer – alle de som har vært med i fellesskapet for å bygge landet. De som delte de gode minnene, og de som delte de vanskelige traumene. Det var soleklart at de som fortsatt levde, vil være med på den siste reisen til Solveig! Alle de som visste at Solveig hadde levd et langt liv for kongeriket – først med illegalt arbeid, som kunne ha medført dødsstraff under krigen – et helvete på Grini og i Ravensbrück – for så å avslutte med å bygge landet i mange år etter frigjøringen.  Jeg så for meg alle kransene og de bugnende bårebukettene – statsbegravelse blir det ikke – men det var noe i den retningen jeg var mentalt forberedt på å møte. Hva var det kvinnene bidro med under krigen?  Fortsatt beskrives innsatsen med at kvinnene var uerstattelige, deres viktigste innsats var som husmødre med daglig ansvar for hus og hjem – de holdt liv i barn og dyr. En viktig innsats, men det var så mye mer. Arendalsjenta Solveig vokste opp med politisk aktivitet, i lese- og studiesirkler gjennom LO og AUF. Med sitt gode hode, ble hun oppfordret til å søke stillingen som kasserer hos Norges Handels- og kontorfunksjonærenes Forbund i Oslo i 1938, slik at hun kunne ta mer utdanning på kveldstid.  Ved krigsutbruddet fulgte hun ordren om mobilisering og melde seg til tjeneste på Eina, uten at det førte til innrullering i styrkene. Tilbake på kontoret, som hun delte med 4-5 andre kvinner, startet motstandsarbeidet. Medlemmer og tillitsvalgte kom og gikk hele dagen. Kontoret, med medlemskartoteket ble hjernen i virksomheten. Meldinger ble mottatt og meldinger ble sendt. Hun ble motstandskvinne.  Først i den illegale avisen «Fri Fagbevegelse» og senere «Londonnytt». Med bakgrunn i fagforeningsarbeidet og bekjentskapskretsen det gav, ble hun en nyttig edderkopp. Et eksempel på nyttig bekjentskaper er John Kristoffersen, kjent fra Lurøyaffæren (dekorert med Krigskorset med sverd). Han tilhørte en annen gruppe, men med bakgrunn i vennskap og medlemskap i Handel og kontor, sto de for nødvendig kontakt mellom gruppene.  Det mest krevende var medansvaret da avgjørelser om likvidering skulle tas. Det var absolutt nødvendig. Det eneste riktige. Det reddet livet på mange motstandsfolk. Like fullt, ansvaret for en kollegas henrettelse plaget samvittigheten mest, det fulgte henne helt i graven.  Etter hvert ble det vanskelig å vite hvem hun kunne stole på blant sine egne – hun ble overvåket. Gunnar Sønsteby, en av våre største krigshelter, fremhevet kvinnenes innsats. Han understreket at iNorge gjaldt den samme regel som i andre land, nemlig at det bak hver partisan står et nett på 10–12 personer, lavt regnet. Og majoriteten av disse var kvinner. Med bakgrunn i oppgavene til motstandskvinnene, er det fristende å sitere fra boken Jegerånden av vår forsvarssjef, general Eirik Kristoffersen:  «Logistikk er oftest det som avgjør om en operasjon kan gjennomføres eller ikke. Det sies gjerne at amatører diskuterer taktikk, mens profesjonelle diskuterer logistikk.»  Sønsteby uttalte videre at de fungerte som etterretnings- operatører, som kurerer, de transporterte sprengstoff, skaffet dekkadresser og mat.  Kvinnene i motstandsbevegelsen betydde alt for hjemmefronten. De var dyktige og modige og visste hva de risikerte hvis det gikk galt. Kvinner bemannet lyttestasjoner lang kysten vår og produserte og distribuerte illegale aviser som var helt nødvendig for å holde motet oppe hos folk. Andre kvinner benyttet seg av stillinger som sekretærer i departementer og i politiet for å skaffe uvurderlige opplysninger og støtte for hjemmefronten. Mange av grenselosene var kvinner. Noen få deltok i aktiv kamp.  Mange ble arrestert, og flere ble utsatt for tortur. Som kvinner kunne de kanskje slippe lettere fra en tilfeldig gatekontroll, men ble de først mistenkt og arrestert fikk de ofte en hardere medfart enn mennene.  Mishandlingen ble toppet med systematiskfornedrelse, ydmykelser og seksuelle overgrep.  XU var den dominerende etterretningsorganisasjonen, og rekrutterte mange unge kvinner og menn, ikke minst studenter fra Universitetet i Oslo. Astrid Løken og Anne-Sofie Østvedt var to av fire i sentralledelsen i tillegg til de mange kvinnelige agenter og medhjelpere utover hele landet. I XU brukte de gjerne dekknavnene sine også etter krigen, og det er en myte at de alle var menn, kvinner hadde oftest mannlige dekknavn.  At kvinner kunne utføre de farligste oppdragene, det er det mange eksempler på. Hvem var motstandskvinnene?  Oberstløytnant Elisabeth Sveri hadde navnet til over 1000 kvinner på blokken, da hun sendte ut forespørsel om intervju. Ikke alle svarte, men av svarene hun fikk valgte hun ut om lag femti historier som hun publiserte. Sterke historier som beskriver mangfoldet av de som bidro - kvinner fra hele landet.  Mange av motstandskvinnene var mellom 16 og 25 år, noen enda yngre – men også godt voksne kvinner, gjerne koner eller søstre.  Selv om mange ble engasjert gjennom slekt og venner, var det målrettet rekruttering mot kvinner som hadde jobber i næringslivet og offentlig virksomhet overtatt av okkupasjonsmakten, samt utdanningsinstitusjonene. Televerkets kvinner reddet mange.  For noen var engasjementet et håp om å påvirke familiemedlemmers situasjon i fangenskap, for andre spenning eller politisk overbevisning.  Kvinner i Fagbevegelsen ble rekruttert med bakgrunn i ideologi og solidaritet. De hadde fordelen av å kjenne hverandre fra studiesirkler og politikken.  Felles for dem alle var troen på et fritt Norge og viljen til å sloss for saken. Solveig fikk styrke fra troen på – solidaritet, likeverd og fellesskap. Det ble kaldt kvinnelist når kvinner ble disponert som «honningfeller» eller «beordret» til å fraternisere med fienden. «Kvinnelisten» var blodig alvor som kunne kostet både liv og helse og for mange kostet det, helt feilaktig, deres gode rykte.  Motstandskvinnen Solveig Lystad kan være symbolet på en motstandskvinne, og jeg gir dere en kortversjon av hennes historie. Knaggen skjerfet hennes var hengt opp på, var signalet for om hun kunne motta eller hadde meldinger å levere på kontoret. Annen virksomhet foregikk etter arbeidstiden. For å lette presset på de som overvåket henne på kontoret, meldte hun seg på tyskkurs i regi av AOF. En nyttig kamuflasje som hjalp henne flere ganger. Ikke minst høstdagen i 1941 når hun skal møte en kurer ved Losjen i Oslo sentrum. Solveig har det travelt.  Hun haster nedover Akersgata med den hemmelige meldingen i håndvesken. I siste øyeblikk bestemmer hun seg for å ta snarveien foran Stortinget for å spare tid. Det er tyske vaktposter på Løvebakken. Hun blir stoppet av en soldat som roper: HALT. Hun stivner.  Den tyske soldaten kommanderer henne til å stille seg opp med ansiktet mot veggen på Stortinget, beina litt spredt, armene oppover. Hun føler at hun står i en froskestilling. Heldigvis går skjørtekanten et stykke nedenfor knærne. Vaktposten må da være mye yngre enn henne – bare en guttunge, men så streng. Begge vaktpostene virker veldig morske. Det er noe i øynene deres. Det er ikke det at hun tror at alle tyskere er onde. Det er nok mer at de ønsker å gjøre jobben sin skikkelig.  Hvordan kunne hun være så tankeløs og uforsiktig å ta denne snarveien, hun som har viktig kurerpost i håndvesken? Kureren venter utenfor Losjen. Her står hun, tenker på hva som vil skje videre. Det er dødsstraff for sånt. Hun er redd – pulsen er høy – hun prøver å skjule nervøsiteten for både andre og seg selv. Følelsene veksler mellom fortvilelse og håp. Det er høst i luften, solen varmer litt mellom de lette regnbygene. Hun sier til seg selv at dette går bra. Der og da får Solveig bekreftet noe hun har lært – så lenge hun driver med illegalt arbeid, må hun ha minst to personligheter – to roller. I dag må hun bruke begge: Trygge, barske Lydia og uskyldig Solveig. En som er den offentlige henne: Solveig. Den andre personligheten har skjult identitet: Lydia er hennes alter ego.  Solveig og Lydia er to meget forskjellige kvinner. Solveig, en beskjeden kvinne fra fattigslige kår i Arendal, har kjempet seg fram til selvstendighet og en posisjon som kasserer i fagbevegelsen. Lydia, derimot, er en profesjonell operatør. Hun er nærmest en edderkopp som drar i mange tråder og lager utallige illegale nettverk innenfor motstandsarbeidet. Lydia er mer pågående – hun gir aldri opp for saken hun tror på. Det gjør ikke Solveig heller. Hun kjenner seg vel i begge rollene, rollene som skal holdes strengt atskilt. Bortsett fra i dag. Nå trenger hun å være litt Lydia for å være tøff nok til å være seg selv, den helt uskyldige Solveig. Hun står der fortsatt trykket opp mot veggen, venter. Hun er så redd og spent at hun tisser på seg, helt ukontrollert. Hun blir ikke flau, bare innmari oppgitt over at hun ikke kan kontrollere alle kroppsfunksjonene.  Hun beklager inderlig at hun i et ubetenksomt øyeblikk valgte korteste vei. Hun skulle bare rundt hjørnet til trikkeholdeplassen. Ingen av dem legger merke til dammen ved føttene hennes. Heldigvis var det på utsiden av Stortinget uhellet skjedde. Nå må hun tenkte praktisk for å beholde roen. Er hun arrestert, eller er det et forhør? Hun tar noen dype magadrag, kontrollerer pusten. Hun blir beordret med inn på Stortinget, fremdeles med våpenet rettet mot seg. Vesken skal gjennomsøkes. Innholdet i den brune vesken i lerretstøy blir lagt på et stort bord rett innenfor døren.  Hun holder nesten pusten nå, teller vinduene i hallen. De finner mappen hvor kurermeldingen er gjemt. Hun må konsentrere seg hardt for å puste dypt på en måte som roer henne ned. Hun later som ingenting, sier at de gjerne kunne se gjennom alle papirene hennes. Der og da er hun barsk som Lydia og troskyldig som bare Solveig kan virke. I mappen finner de bunken med tyske notater og hever stemmen et par hakk når de spør om hva det er. Hun sier det som det er – kurspapirene hennes – hun går på tyskkurs. Hun beklager at hun ikke kan ordlegge seg bedre på deres språk, men forsikrer at det skal bli bedre etter kurset.  Redd hadde hun være flere ganger, men aldri i tvil eller redd for å utføre oppdragene sine. Hun er bare veldig redd for å kunne komme til å utsette andre for fare, og at oppdraget skal mislykkes. Er hun like heldig denne gangen? Ja, hun kan gå hjem, men heretter må hun følge reglene deres, hvilket hun selvfølgelig lover å gjøre. Hun er lettet. Det gikk bra til tross for at hun hadde opptrådt uforsiktig og ubetenksomt. Hun er overlykkelig for at hun har begynt på tyskkurset, og at hun alltid har kurspapirene med seg. Mellom papirene fra tyskkurset i mappen som ble kontrollert, ligger meldingen til kureren. Den er skrevet i kode basert på tyske navn og ord. Det er derfor hun alltid har kurspapirene i vesken. Kurermeldingen og hun er trygg. Nå skal den bare leveres til forhåndsavtalt tid på reservemøtestedet.  Hun puster lettet ut, nå har hun det ikke travelt lenger.  Hun er klar over hva hun er med på, at hun satser med livet som innsats. Om noe galt skjer, kan hun bli skutt. Hun er alltid på vakt. Nettopp derfor må det aldri være noen tvil om at det hun gjør, er det eneste riktige. Hun gjør det hun er overbevist om er riktig, for Konge og Fedrelandet. Nøkkelen til å holde hodet klart ligger i pusten.  LO ble nazifisert, og hun ble overvåket. Hun kunne blitt arrestert på antakelsene, men hun ble oppsagt. Tyskerne og deres medhjelpere hadde kanskje et håp om at hun, som enslig, uten lønn og jobb, skulle avsløre de hun drev motstandsarbeidet sammen med.  Redningen ble venner fra Arendal med en liten forretning på Frogner. De var ikke en del av den organiserte motstandsbevegelsen. Planen var enkel. Knut, som eide forretningen, gikk til Oslo arbeidskontor på formiddagen 13. februar 1942 for å søke etter kontordame. Solveig gikk til samme kontor på ettermiddagen for å melde seg arbeidsledig og ble tilvist ny stilling umiddelbart. Hun fikk jobben og motstanden kunne fortsette, om enn på en annen måte.  Arrestasjonen  Arrestasjonen kommer torsdag 2. juli 1942, samme dag som hun har bestilt hjemreisen med Kystruten til Arendal for å slappe av sammen med familien et par uker.   En sivilkledd mann står utenfor døren til hybelen hennes: «Stopp, frøken Lystad, ellers skyter jeg.» Etter å ha stoppet med et rykk spør hun, tilsynelatende forbauset, om hva som skjer. Mannen sier bare at han har ordre om å hente henne. Hun må umiddelbart bli med til Statspolitiet i Henrik Ibsens gate 7. Hun vet veldig godt hvor de holder til og hvilke redselsfulle aktiviteter de utøver. Alle tankene som går gjennom hodet hennes, er tenkt før. Hun er mentalt forberedt. Idet hun setter seg inn i den ventende bilen, tar hun farvel med sitt illegale liv. Hennes alter ego, den tøffe Lydia, blir fjernet fra rollelisten. Visst skal hun være tøff, men nå er det den uskyldige Solveig som har hovedrollen.  Hun er iskald og fortvilet, og helt alene. Hun må takle det ukjente som kommer, hun kan ikke falle ut av originalrollen som den uskyldige Solveig fra tiden før illegalt arbeid.  Hun føres gjennom en lang gang. Det sitter mennesker langs veggen på begge sider. Alle stolene er opptatt. Noen er eldre, men de fleste er på hennes egen alder eller yngre, noen bare barn.  Hun unngår å møte blikkene deres, men observerer. De fleste stirrer ut i luften. Det er det største venteværelset hun har sett. Hun ser mange kjente, uten å se direkte på dem.  Hun blir spurt om hun kjente igjen noen av de andre arrestantene, de ute på gangen? Hilste hun på noen? Hun svarer resolutt at hun ikke kjente noen av dem, hun tenkte bare på hvorfor hun selv var der. Hun må vokte seg hele tiden. Feil kan få uante konsekvenser – det kan stå om liv eller død. Hvem kjenner henne som Solveig, og hvem kjenner henne som Lydia? De hun kjenner som Lydia, eksisterer ikke lenger. Lydia er borte, de likeså.  Avhørsrommet er lite, trangt og har dårlig luft. Det føles vanskelig å puste. Hun møter beskyldninger om at hun bedriver illegalt motstandsarbeid. De har gjennomført flere arrestasjoner, navnet hennes har kommet opp i flere omganger.  Hun vet hun må si litt, noe helt ufarlig, og langt fra alt. Absolutt ikke mer enn det de har bevis for. Ingen navn. Etter de tilforlatelige spørsmålene innledningsvis blir Solveig satt under et tøffere avhør som varer gjennom hele natten, i 14 lange timer uten pause. Etterpå tenker hun: Det er ikke bra, men kunne vært verre. Etter avhøret blir hun fraktet til det gamle fengslet bak Grønland kirke i Åkebergveien. Turen tar ikke lang tid, men lenge nok til at hun sovner.  Innelåst, alene på cellen, er alt det vonde på en måte låst ute.  Hva som skal skje videre, er uvisst. Det veksler mellom motløshet og håp. Blir det liv eller død, eller noe imellom – å bli slått helseløs? Solveig bestemmer seg for å overleve. Dette er ikke slutten, bare en ny vanskelig fase i livet. Hun må være rolig og beholde fatningen, vett og forstand.  En uke er gått. Tofteberg og hans underlagte, Dønnum og Thorhus fra statspolitiet, trodde kanskje hun «mørnet» av å sitte i isolat, og ble villig til å snakke. At hun skulle bli døgnvill og hysterisk. Nærmest som tortur uten synlige skader. Det går bra den andre og tredje uken på isolatet også. Ikke minst takket være bestyrerinnen – som jobbet for okkupasjonsmakten, men var en god nordmann.  Tiden i fullstendig isolasjon benytter Solveig til å forberede seg på neste avhør. Hva kan hun si, og hva kan hun ikke si?  Den tredje uken tror hun nesten at hun er glemt, selv om hun vet at ingen som anses som fiender av okkupasjonen, blir glemt.  Den fjerde uken funderer hun på hvordan hun kan få aktivisert tankene sine positivt. Hun begynner med alfabetet. Finn tre byer i Europa på hver bokstav, deretter følger hovedsteder. Hun hopper over noen av bokstavene, men takker deltakelsen i studie- og lesesirklene for alt hun har lært om geografi.  Hun skal ikke miste verken forstanden eller livslysten. Den gleden skal hun ikke gi dem. Solveig er en vever kvinne, men langt sterkere enn hun ser ut til. Hun er klar til kamp.  Etter fire uker på isolatet i Åkebergveien blir hun overført til Grini.  Grini På de tre første ukene på Grini, ble hun avhørt to ganger.  Så får hun underretning om at hun kan ta det med ro, papirene og mappen Statspolitiet hadde på henne, ble fjernet i forbindelse med attentatet på Statspolitiets kontorer den 21 august 1942. Hun klarer ikke å slå seg til ro med at papirene som omhandler henne var lagret på et sikkert sted. Hvor skulle det være? Det skulle vise seg at frykten var berettiget. Dagene og ukene går, hun er fratatt sin frihet, og det er lite og dårlig mat.  Senhøstes, i oktober 1942, innkaller politibetjent Dønnum i Statspolitiet og til nytt avhør. Selv med en forførende og slesk tilnærmingsmåte kommer han ingen vei, verken med etterforskningen eller tilnærmelsene.  Tredje uken i 1943 tar tyskerne selv over etterforskningen. Papirene med informasjon om hennes virksomhet ble gjenfunnet under arrestasjon av en motstandsmann. Det betyr en langt hardere tilnærming. Hun merker det med én gang på soningen. Hun blir umiddelbart geleidet, eller snarere skubbet, ned i kjelleren på lukket avdeling. Vinduet er overmalt. Igjen er Solveig isolert fra omverdenen. Tyskerne avhørsteknikk var mer rå og brutal enn hun hadde opplevd tidligere.  Hun trenger Lydias styrke og tøffhet, men med en begrensning: Hun må bære Lydias styrke inni seg. Nå, mer enn noen gang tidligere, gjelder det å gjøre seg liten, uskyldig og ubetydelig – nærmest usynlig.  Hun får noen saftige slag. Hun biter tennene sammen og knytter nevene. Slagene endrer ikke svarene hun gir, ei heller når slag blir forsterket med spark. Hun har vondt, og hun er rasende. Avhør på Victoria terrasse er tortur. Slag og spark gjør fysisk vondt, men går over. Det psykiske presset er verst, nesten uutholdelig. Avhør to til tre ganger i uken over en periode på fire uker. Tre ganger blir hun hentet for avhør på Victoria terrasse denne uken. Avhørene fortsatte oftest til hun ble sanseløs eller mistet bevisstheten. Slag og spark ble forsterket med batong – med og uten ståltråd, og batong og ståltråd barbarisk og nedrig – hver for seg.   At Lydia «tar seg av det tredje avhøret», nærmest som en ut av kroppen følelse, gjør det litt lettere å utstå. Lydia tar smerten, og hun – Solveig – skal pleie henne når hun kommer hjem til cella.  Tenk at psyken kan manipuleres til å tåle mer. Etter et par måneder med avhør fastslår, bokstavelig talt, tyskeren som ledet avhørene, at det ikke er mer å hente. Hun er klar for transport, hva nå det måtte bety.  Beskjedenhet er en dyd, som kanskje bidro til at hun klarte å gjøre seg mer ubetydelig enn tyskerne trodde – litt mer usynlig. Det var en seier etter vel 14 måneder som fange nr. 3597 på Grini. Hun skal deporteres til Tyskland. Hun vet ikke hva det betyr, annet enn at det er verre enn Grini siden det blir omtalt som trussel.  Monte Rosa Det er tidlig onsdag morgen den 6. oktober 1943. De 25 kvinnene som ble fraktet til Akershuskaien må vente litt før de blir ført om bord. Skipet heter Monte Rosa. Det er stort, minst 150 meter langt. Hun fyller lungene med frisk norsk luft når de blir kommandert om bord. Synet av Akershus festning, majestetisk og solid gjennom mer enn seks hundre år – festningen som har overlevd ni beleiringer. Tyskerne har bare overtatt den midlertidig. Det gir håp. Selv med følelsen av å bli innesperret i en hermetikkboks, ble overfarten til Danmark bedre enn fryktet, fordi de fikk godt med mat og var mette for første gang siden arrestasjonene. Den påfølgende togturen og fengselsopphold underveis i Tyskland varslet endring. Lite mat, lopper og lus er en ting. Sadistiske fangevoktere med pisk og menneskevonde hunder, død og fordervelse, er noe annet.  Ravensbrück De har ikke før kommet gjennom porten til Ravensbrück den 14. oktober i 1943, før første oppstilling blir kommandert. Det er småkaldt, men kåpen varmer.  Brått biter frosten seg fast under huden, ikke på grunn av temperaturen, men uhyggen. Hun hører svisj-lyden av vaktenes lærpisker og fangenes fortvilte hyl. Solveig ser dem i en lang gate med et endeløst antall lave brakker.  Ravensbrück, den eneste konsentrasjonsleiren nazistene opprettet for kvinner, ble etablert like før krigsutbruddet i 1939. Første året rommet den i underkant av 2000 tyske kvinnelige fanger – kvinner som var i opposisjon til Hitler og hans patriarkalske nasjonalsosialisme eller rett og slett såkalte «utskudd» som Hitler ønsket å fjerne fra det offentlige rom.  Senere fulgte kvinner fra de tyskokkuperte områdene – motstandskvinner eller kvinner som tyskerne trodde var det.  (103 norske kvinner i Ravensbrück, hvorav 9 døde).  På det meste er det 45 000 kvinner i leiren samtidig. Tallene er usikre, men anslagsvis 132 000 kvinner var fanger i Ravensbrück i krigsårene. Av disse er antall drepte i ettertid anslått til minst 50 000, og det er statistikk som sier 92 000. Bevisene for antallet ble fjernet eller brent i krematoriene.  Fangene selv omtalte leiren som en utryddelsesleir. Det var den. Du levde så lenge fangevokterne ønsket det og du kunne arbeide. Historiene fra Ravensbrück er så grusomme, at de lenge unnlot å fortelle om det. De antok at ingen ville tro dem.  Jeg har forsøkt å formidle litt i boken min. Hvite busser 19 måneder etter ankomsten til leiren, ble hun 9. april 1945 hentet med de Hvite bussene fra Røde Kors og kjørt den lange turen til Ramlösa i Sverige for restitusjon.   Vold og tortur, sult, hunger, hardt arbeid, elendig hygieniske og sanitære forhold, i tillegg til psykisk og fysisk lidelse og smerte, hadde satt sine spor. Med sine 36 kilo fordelt på 161 centimeter blir hun nesten borte mellom putene og filtdynen i sengen på Ramlösa.  Hjemreisen for å bygge landet Nesten tre år (2 år og 8 mnd.) etter at hun ble arrestert, starter hjemreisen for å bygge landet og nytt liv. Denne gangen en togreise med tid for ettertanke og refleksjon, helt annerledes enn togturen til helvete. Hun var 29 år. Mange illusjoner brast da hun kom hjem for å bygge landet.  Det er et vanskelig liv som møter Solveig. Samfunnet er svært forskjellig fra det hun reiste fra, selv om det fortonet seg som tiden hadde stått stille for mange kollegaer og venner. De fleste krigsfangene kommer hjem sterkt reduserte både fysisk og psykisk. En uensartet gruppe med ulike behov. Nerveplager blir en fellesbetegnelse for mange, men hun klarer å skjule angsten. Hun fortrenger den.  12 år etter hjemkomsten, finner hun kjærligheten og gifter seg. Hun som aldri skulle bli gravid, ei heller trodde det var mulig etter alt hva kroppen hadde vært utsatt for, fødte datteren Siv to måneder før hun fylte 42 år.  Da avslutter hun sin yrkeskarriere, samfunnsengasjementet, beholder hun. Datteren Siv, som er her sammen med oss i kveld, har arvet morens rolle som tidsvitne. Hvorfor blir kvinners innsats under krigen underkommunisert?  Kjønnsrollene viskes ut i krig, men kommer tilbake med freden. De fleste kvinnene ønsket ikke snakk om sin innsats av forskjellige årsaker. For Solveigs del er det vanskelig å snakke – hun har i mange år forsøkt å fortrenge erfaringene – glemme alt det vonde. Smertene den det medførte, vil hun ikke påføre andre ved å la dem ta del i historien.  Det er flere årsaker til fortielsen.  Først og fremst solidariteten kvinnene imellom, de beskytter hverandre mot den bannlysende og fordomsfulle holdningen som deler av befolkningen avdekker i det første fredsåret mot kvinner, enten de har vært observert i nærheten av en tysker eller har jobbet for okkupasjonsmakten på oppdrag fra motstandsbevegelsen. Selv om fraterniseringen og intimiteten til tyskerne var for å skaffe tilveie sensitiv strategisk informasjon, skjønte de at de aldri ville blitt forstått eller tilgitt. Et dårlig rykte kan ikke rettes opp, det ser ut til å følge slekters gang uansett hvor mange gode nordmenn som kan bevitne det motsatte. Redsel for å bli misforstått eller dømt av befolkningen for landssvik basert på antakelser om omgang med tyskerne: Nei, de ønsker bare å komme videre i livet.  Kvinner blir hardt dømt av befolkningen, selv med dokumentasjon om lojalitet fra hjemmefronten.  Fordømmelse og hat kommer også fra egen familie. Fra foreldre, søsken, ektefeller og kjærester. Kvinnene hadde tilbrakt mye tid utenfor den sosiale kontrollen familien tilsynelatende burde ha hatt over unge kvinner. Det var enkelte, som opplevde et krav fra sine nærmeste om ikke å motta Deltakermedaljen, men å fortrenge og tie. Dette presset, og manglende oppfordringer til å fortelle sine historier, gir ikke næring til selvhevdelse eller anerkjennelse.  Solveig og hennes venninner ønsker å ha et normalt liv, selv om det normale livet gir flere traumer som ikke normaliserer livet. Mangelfull anerkjennelse av innsatsen forsterker elendigheten, men de klager ikke. Hun klager ikke. Det utløste en fordømmelse og raseri mot kvinner som har blitt forelsket og tilbudt sin seksualitet til tyskerne. Snau klipping, avkledning, terrorisering, isolering, utestengelse og i de verste tilfellene voldtekter blir legitimert av flokkmentaliteten til pøblene som opphever seg selv til dommere over kvinnene, uten rettssak. Mobbens atferd forsterker angsten, og mange holder kjeft om krigsdeltakelsen, av fare for å bli satt i feil bås. Solveig er i ettertid opptatt av at hendelsene ikke tas ut av det historiske perspektivet – rett etter at Norge hadde vært okkupert i fem år. Det er imidlertid ingen formildende omstendigheter for å opptre slik pøblene gjorde, mener hun.  Solveig ga sitt æresord til fellesskapet – og ingen andre enn hennes egne kan løse henne fra det. Er det lettere for kvinner å opprettholde taushetsplikten? Ja, kanskje fordi de ikke har det samme behovet for å fremheve sin innsats. En innsats ingen var interessert i, de ble ikke anmodet til å snakke – de er ikke en del av historieskrivingen. Ikke fikk de delta på alle paradene i fredsdagene heller, det sømmet seg ikke for kvinner å delta, uansett hvor mange de hadde hatt under sin kommando under krigen, eller hva de hadde bidratt med i motstandsarbeidet. Situasjonen ble på ingen måte bedre for kvinnenes anseelse da Stortinget i et hemmelig møte den 14. mai 1946 vedtok å sende 4000 norske soldater til Tyskland. Forsvarsdepartementet med statsråd Jens Chr. Hauge ønsket at Tysklandsbrigaden skulle ha et kvinnekorps. Kampen mot kvinner i uniform i Tysklandsbrigaden var uventet og vulgær.  Kanskje hadde situasjonen vært annerledes om ikke Hauge selv hadde tåkelagt kvinners innsats under krigen. Kampanjen mot kvinner i Tysklandsbrigaden var ledet av den norske avdelingen av «Kvinner for Fred og Frihet». Det var ikke uvanlig at kvinnelige soldater ble trakassert og spyttet på i enkelte miljøer. Glemt var verneplikten innført for kvinner under krigen og kvinners innsats i motstandsarbeidet og for freden. Det er nok en vesentlig årsak til at flere kvinner og deres nærmeste holdt kjeft om innsatsen under krigen.  For Solveig er det et dilemma. På den ene siden er det en fare for at grusomhetene blir glemt før de blir kjent. På den andre siden sitter det langt inne å blottlegge seg selv. Solveig vil ikke utsette andre for de følelsene hun sliter med, vil ikke påføre andre sin egen angst og vil absolutt ikke ha medlidenhet. Dessuten kan det være at hun har oppfattet og husker annerledes enn andre. Hvem eier sannheten?  Hverdagen var tortur – avstraffelser, ydmykelse, hardt arbeid, lite mat, kulde like plagsom som varme, det var en kamp for å overleve. Det er vondt å se andre utsettes for tortur uten å kunne gripe inn. Hun kan fortsatt kjenne pisken og høre resonansen fra skjelettet som skrangler under slagene. Ser og kjenner lukten av dem som ikke overlever torturen. Lukten fra krematoriene. Skyldfølelsen for ikke å gripe inn, selv om det ofte gjorde vondt verre.  Spørsmålet om det var verdt det, er der.  Det var stoltheten av at de sto imot, sloss og vant som gjorde det verdt det.   Solveig forblir usynlig, men ikke glemt. Hun får Deltakermedaljen i posten i november 1995 – 50 år etter frigjøringen.  Mine damer og herrer, jeg nærmer med avslutningen. Historiene om Solveig gir en forståelse for hva krigen kostet for en «vanlig» kvinne. Hun er også et eksempel på at noen gjør som de gjør fordi det er det eneste rette.  Hvordan kan vi hedre motstandskvinnene? Tidligere leder for Norges Hjemmefrontmuseum, Arnfinn Moland har helt rett når han i 2015 uttalte at mye var gjort, men at det fortsatt mangler et komplett verk om kvinners innsats. Hva kan vi gjøre 80 år etter angrepet på Norge og 75 år etter frigjøring for å hylle kvinnene?  I år markeres jubileumsåret for FNs sikkerhetsrådsresolusjonen 1325 Kvinner, fred og sikkerhet. I den forbindelsen anmoder jeg om et løft for synliggjøring av kvinnenes innsats militæret og sivilt under andre verdenskrig. Jeg utfordrer Forsvarsministeren til å sette av midler til Forsvaret høgskole for doktorgradsstudier om kvinnenes innsats under krigen (tre år).   Avgjørelsen haster. En bekjentgjørelse under jubileumsmarkeringen i november vil styrke vår rolle i sikkerhetsrådet og vise at satsningen på kvinner, fred og sikkerhet er mer enn en handlingsplan.  Fortjener de kvinnelige heltene at vi en bygger en statue for å hedre dem?  Avslutning Mine damer og herrer.  Helt avslutningsvis vil jeg si noen ord om avskjeden til Solveig. Bisettelsen ble holdt i Vestre Aker kapell, med en håndfull personer tilstede foruten datteren og hennes samboer. Tre medfanger fra Ravensbrück, tre fettere av datteren, et par naboer og meg. Jeg knakk sammen da kisten ble senket ned i gulvet. Da så jeg for meg mange av de hendelsene Solveig hadde fortalt om. Ikke bare krematoriene og asken, men livet i fangenskap. Hvorfor kom det ikke flere til bisettelsen? Mange er døde, andre hadde nok vist takknemmelighet om historien var kjent.  De sa til hverandre at ingen ville tro på grusomhetene. Mange ville ikke høre og slett ikke tro. De fleste fortalte ingenting. Solveig fortalte meg sin historie før hun døde – i alle fall deler av den.   Vi må formidle historien i en tid med fremmarsj for nynazismen og populismen.    Vi skal ikke glemme. Takk for oppmerksomheten.

JENTASENDING! Kvinnene i Studentrådet styrer showet denne uken - og gir deg svar på alt fra prevensjon til om det er innafor å gå på bar eller ikke. Helene H har en kniv i tissen, og Helene P overlevde 24 timer i et guttekollektiv. MED: Helene Præsttun, Helene Høylandskjær og Andrea Krüger

Høyre vil ikke at du kan gifte deg med søskenbarnet ditt, kommer lovforslaget for sent? Førstedame Melania Trump mener Donald Trump er en kjernekar, særlig for kvinner. Med Anders Giæver, Per Olav Ødegård og Hanne Skartveit. Produsent Magne Antonsen.

Morgenkaffen med Finansavisen er en daglig oppdatering om toppsakene i Finansavisen fra klokken 05.00. De viktigste nyhetene på to minutter, presentert av Henning Christensen og Torgeir Kveim Sti. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

by:Larm, Norges største bransjefestival for musikk, hadde i år for første gang like mange kvinnelige artister som mannlige. Hvorfor skjer dette nå, og hva betyr det for framtiden til norsk musikk? Mens kvinner hører på både mannlige og kvinnelige artister, hører menn mer på andre menn. Det er fremdeles færre kvinnelige musikkanmeldere enn mannlige, og inntektsgapet mellom kvinnelige og mannlige artister øker. Hvilke ekkokamre og utfordringer skaper dette? Og hvilke holdningsendringer har bransjen gjennomgått for å muliggjøre bølgen av kvinnelige artister? Følgende panel belyser utfordringene kvinner i musikkbransjen står overfor, og feirer fremgangen som har skjedd de siste årene: - Vilde Tuv, Bergensbasert artist, låtskriver, produsent og selvutnevnt one-woman-band - Erik Egenes, presseansvarlig by:Larm - Charlotte Myrbråten, musikkritiker i Klassekampen, DJ, og tidligere redaktør av magasinet Fett Opptak fra Studentersamfunnets ukentlige frokostmøte ved Bergen offentlige bibliotek, den 10. mars 2020.

Somaliske kvinner har mange barn. Noen er ofre for sterk sosial kontroll, og arrangerte ekteskap er utbredt. Men i denne episoden får du også vite hvem de dater ... Laget av: Hodan Gulaid og Carima Tirillsdottir Heinesen. Lyddesigner: Merete Antonsen. Produsent: Kaja Frøysa.

Bort med småflaskene med alkohol fra taxfree-butikkene på flyplassene ber kabinansattes fagforening, møter de som tjener gode penger på salget til debatt. Omdiskutert VM-arrangement igang i Qatar. Er norsk idrett med å "glansvaske" en stat som er sterkt kritisert for brudd på menneskerettighetene? spør vi. En ny kampanjen #stolt oljearbeider tar et oppgjør med klimabevegelsen og de grønne partiene. Mannen bak kampanjen møter en av de grønne. 175 kommuner tjener milliarder på vannkraft. Nå kan inntektene bli kraftig redusert. Parlamentarisk leder i Senterpartiet reagerer sterkt. Nær en kvart million mennesker blir ikke spurt om forbruk, fritid og reiseliv. Årsaken? De er i åttiårene - men hvorfor er DET et argument?

I første del av denne episoden ser vi på etiske problemstillinger knyttet til ny teknologi, fra selvkjørende biler til droner og drapsroboter. I andre del diskuterer vi hvorfor Saudi-Arabia og USA er allierte, og kommer inn på andre begreper og aktuelle saker som handler om konflikter og verdenssamfunnet, i tillegg til å snakke om Norges våpeneksport. Hvis du vil finne ut mer om noen av problemstillingene vi diskuterer, eller faktasjekke det vi snakker om, kan du se på disse kildene som vi har basert vår diskusjon på: https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_self-driving_car_fatalities https://3600.no/det-handler-ikke-bare-om-bussen/ https://waymo.com/ https://www.theverge.com/2019/6/12/18662626/uber-volvo-self-driving-car-safety-autonomous-factory-level https://www.reuters.com/article/us-afghanistan-attack-drones/u-s-drone-strike-kills-30-pine-nut-farm-workers-in-afghanistan-idUSKBN1W40NW https://www.youtube.com/watch?v=BUeepNW3lzY https://futureoflife.org/open-letter-autonomous-weapons/ https://www.youtube.com/watch?v=bGA8RFB0VSw https://www.dagsavisen.no/innenriks/norge-en-av-verdens-storste-vapenprodusenter-1.831980 https://www.ssb.no/utenriksokonomi/artikler-og-publikasjoner/okt-eksport-av-vapen-i-2017 https://www.rodekors.no/vart-arbeid/folkerett/ https://www.dagsavisen.no/innenriks/tror-man-kan-bryte-regler-i-krig-1.283260 https://www.fn.no/Tema/Konflikt-og-fred/FN-fred-og-sikkerhet https://www.klassekampen.no/article/20190918/ARTICLE/190919966 https://www.dagbladet.no/kultur/amerikanske-prinsipper-til-salgs-under-donald-trump/70497958 https://www.aftenposten.no/verden/i/9m9o9r/Kvinnene-kjorte-bil-i-Saudi-Arabia-i-fjor-Na-ma-de-svare-for-forbrytelsen-i-retten https://www.dn.no/teknologi/saudi-arabia/mohammed-bin-salman/jamal-khashoggi/saudi-arabia-forsvarer-app-som-lar-menn-spore-kvinnelige-slektninger/2-1-545710

Ny bok om to gåtefulle og mektige kvinner: Den ene var kongens elskerinne, den andre hennes mor. De ble midtpunktet i en historie om maktspill, begjær, giftmord og hekseri!

Ikke får de lov til å bli prester, ikke får de lov til å hindre uønskede svangerskap med prevensjon og ikke får de lov til å ta abort. Ingebjørg Nesheim er ny leder i den norske grenen av reformbevegelsen 'Også vi er kirken'. 77-åringen tar opp kampen mot de konservative kreftene i Den katolske kirken, innenfra. Ved Jan Erlend Leine.

Norske kvinner og menn som reiste til IS-kontrollerte områder ønsker nå å vende hjem. Kvinner som ikke har deltatt i terrorhandlinger, men støttet regimet på andre måter, har i løpet av sin tid i IS også fått barn som de nå ønsker å ta med tilbake til Norge. Erna Solberg forteller at kvinnene skal få vende hjem, men at de vil bli straffeforfulgt. Hva bør gjøres, og hvem har egentlig ansvaret for de som reiste ut av landet som fremmedkrigere? INNLEDERE: - Kristin Nesse Thue, samfunnsdebattant med bacheloroppgave om kvinnelige fremmedkrigere til IS - Sofie Høgestøl, Universitetslektor ved juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO), forfatter, og varamedlem i Nobelkomitéen

I år feires det over hele verden at det er 150 år siden den russiske kjemikeren Dmitri Mendelejev presenterte sitt første periodesystem over grunnstoffene for vitenskapssamfunnet. Systemet har holdt stand, og regnes som et uvurderlig verktøy i kjemien og et ikon for naturvitenskapen. Gjennom lærebøker og media kan man få inntrykk av at periodesystemet er én manns verk. Sannheten er at det var mange oppdagere, og at en rekke forskere har bidratt til å videreutvikle og stadfeste periodesystemet som system, oppdage nye grunnstoffer og kommet fram til viktig kunnskap om dem. Det er lite kjent at mange av disse bidragsyterne var kvinner. Mange av disse kvinnenes bidrag til periodesystemet er nå for første gang samlet i en bok som mange måneder før den kommer ut har fått internasjonal oppmerksomhet og blitt trukket fram av tidsskriftet Nature. En av forfatterne og redaktørene, Annette Lykknes, vil fortelle om dette arbeidet. Hvem var disse kvinnene og hva bidro de med? Og hva kan deres historier fortelle oss om hvordan vitenskap blir til, og hvem som bidrar til den? Et av målene med boka om kvinnene bak periodesystemet er å vise at vitenskapelig arbeid er mangefasettert og komplekst, at det er tuftet på samarbeid, er gjenstand for stadige forhandlinger og i stadig utvikling – og ikke minst at kvinner gjennom historien har bidratt på lik linje med menn. Slike sider ved vitenskapen regnes som vesentlige når elever skal lære om naturvitenskapens egenart. Annette Lykknes presenteres av Unni Eikeseth, som også leder spørsmålsrunden etter foredraget. Både Lykknes og Eikeseth arbeider ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU og er engasjert i flere initiativ knyttet til Periodesystemets år 2019. Sammen skriver de også en populærvitenskapelig bok om grunnstoffene. Lykknes er sammen med Brigitte Van Tiggelen redaktør av boka Women in their Element: Selected Women’s Contributions to the Periodic System som kommer i august fra World Scientific Publishing. ILU spanderer morgenkaffen. Inngang: Gratis, men innløs billett. Arrangert i et samarbeid mellom institutt for lærerutdanning og Litteraturhuset i Trondheim

Hvorfor er bare to prosent av håndverkerne i byggenæringen jenter? Og hvordan står det til på ledernivå? Vi snakker med Sweco-sjef Grete Aspelund og Statsbyggs seniorkonsulent Hedvig Langballe Hasund om rekruttering, kvinners arbeidshverdag i bygg og anleggsbransjen og metoo. For annonsering i podkasten, kontakt kbt@bygg.no For tips kontakt fa@bygg.no

Det er landsmøtesesong, og Venstre går inn i sitt møte med sedvanlig krisestemning. Vi diskuterer hvorvidt Abid Raja gjør opprør eller ikke, og hvordan partiet sliter. Vi diskuterer løsninger på de vanskelige dilemmaene rundt IS-kvinnene, og vi snakker om 8.mars. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Foredrag ved FBBs seminar «Kvinnelig prestetjeneste – et 50-års-perspektiv», Ryenberget kirke den 10. september 2011, 

I denne episoden markerer vi den internasjonale kvinnedagen med en debatt om kvinners deltakelse i fredsprosesser og fredsbygging. Panelet gjør opp status for hvordan fredsavtalen i Colombia har virket inn på livene til kvinner i landet og diskuterer hvordan erfaringer fra Colombia kan brukes i andre land i konflikt. Etter flere tiår med væpnet konflikt og mer enn åtte millioner ofre, inngikk regjeringen i Colombia og FARC-geriljaen en fredsavtale i 2016. Det ga colombianerne håp om en bedre og tryggere framtid. Kvinnene fikk en sentral rolle i fredsprosessen og fredsavtalen har et historisk sterkt kvinneperspektiv. Hvordan er situasjonen for kvinner i Colombia nå? Hva kan vi lære av den colombianske prosessen? Hvordan kan kvinner i land i konflikt få økt tillit til uniformerte aktører? Hvordan kan vi styrke kvinners deltaking i fredsbygging I panelet: July Samira Fajardo (FOKUS Colombia), Laura Mitchell (NOREF), Hanna Helene Syse (Forsvarsdepartementet), Bård Ludvig Thorheim (Politisk Rådgiver Høyre, Utenriksdepartementet). Moderator: Liv Tørres (direktør, Nobels Fredssenter)

Statsministeren, finansministeren, utenriksministeren og stortingspresidenten er kvinner. Kvinnene er i flertall både på bachelor- og mastergradsutdanninger. Det er flest kvinner som tar doktorgrad. Hvorfor er det da så få kvinnelige professorer? Førsteamanuensis Ingvil Førland Hellstrand ved Nettverk for kjønnsforskning ved Les mer ...

** Professor sendte slibrige meldinger til unge kvinner med spørsmål om å få kjøpe trusene deira. Kvinnene svarte med å offentleggjere meldingane frå mannen. No vert dei hetsa: ** Ordfører i Aurland vil nekte basehoppere å hoppe etter dødsulukke under Ekstremsportveko. Lensmannen kaller dei egoistiske. MEN innbyggjarane i Aurland ønsker dei velkomne: ** Svane gjekk til åtak på 3-åring og dro ho under vatnet på OS. No har kommunen avgjort at den berykta Havnesjefen skal avlivast. - Han reagerer som eit vilt dyr skal, seier Svanehjelpen, som håper sinnataggen får leve. Hei eg heiter Sara Victoria rygg og ønsker hjertelig velkommen til Ukeslutt her i NRK P1 og P2.

Buljongen av Norge: Børge Brende og Paradishotellet. Reklame for konebankere. Listhaug er en heks . Reklame for russelåt . Løgnaslaget : Norges sjokksatirikere.

Tidligere Statoil-sjef snakker om tidlige barneår i et nedbrent Finnmark, om olje, innovasjon og Norges fremtid, om kvinner i toppen av norsk næringsliv, om ledelse og trygghet, og om å være ensom i lederrollen. Med VGs politiske redaktør Hanne Skartveit. Produsert av Magne D. Antonsen See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Heddal stavkirke i Telemark er den største av landets 28 gjenværende kirker. Ved kirkens fire inngangsportaler er det rike utsmykninger. Kunstner Anders Kvåle Rue har studert dem i mange år og mener han vet hva de forteller «Jeg har lest både de norrøne sagaene og Bibelen svært godt. Det er et godt grunnlag for å analysere budskapet, sier Rue. Han mener å ha funnet et par viktige hovedprinsipper i utsmykningen. «De fire inngangene er tiltenkt forskjellige grupper. Kvinnene hadde portalen i nord, mennene i syd, vestinngangen var tiltenkt de udøpte og til prosesjoner. Prestene hadde sin egen inngang på sydveggen framme ved koret. Videre er det et mønster at høyre side av portalene er høyere enn den venstre. Den høyre representerer det gode – den venstre, det onde. Kunstneren som har laget ornamentene har gitt de forskjellige gruppene et budskap med på veien, sier Rue En regner med at det fantes 1000 stavkirker her i landet i middelalderen. Det er 28 tilbake. I høst ble Riksantikvarens langvarige stavkirkeprogram avsluttet. Det betyr at forfallet er stanset og at viktige restaureringsarbeider er utført. Heddal har fått nytt tjærelag og nye spon på deler av taket. Programleder er Jan Henrik Ihlebæk

** Regjeringen vil fjerne NSB fra kartet og avvikle datterselskaper, ifølge Aftenposten. Men er det det du vil? spør vi samferdselsministeren. ** Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget har ikke kontroll. Publiserte konfidensielle personopplysninger om returnerte asylbarn på nettsidene. ** - Ytringsfriheten har ikke gode kår i Norge, mener rektor som fikk skriftlig advarsel fra rådmannen etter å ha skrevet innlegg i lokalavisa. ** Kvinnene dominerer tildels høyere utdanning. Likevel er det bare kvinnene som får kjønnspoeng. Urettferdig, mener KrFU. ** Og Hilliary Clinton må forklare seg for kongressen. I flere år har hun brukt en privat epost-konto. - Fullstendig ellevilt, sier historiker.

- Det er noe mer med kvinnene i Oseberghaugen enn at de var rike og fikk en flott begravelse. De hadde en kraft i seg selv. En eller begge kan ha vært viktige, religiøse ledere i kraft av seg selv. Det sier arkeolog og kunnskapsformidler Ellen Marie Næss ved Vikingskipshuset på Bygdøy. På kvinnedagen 2015 lager hun en spesiell omvisning under tittelen "De hemmelighetsfulle kvinnene i Oseberghaugen". – Sett at den eldste av kvinnene, som var gammel og syk, hadde en helt unik kunnskap som gjorde henne spesielt viktig. Kanskje det var derfor hun ble ofret og måtte følge den unge i graven. Ikke fordi hun var til overs, men fordi hun var spesielt verdifull, sier Næss. I MUSEUM forteller også professor emeritus Per Holck om sin forskning på Osebergkvinnenes skjeletter og de sykdommer de kan ha hatt. Holck og Næss diskuterer også betydningen av den posen med cannabisfrø en av kvinnene hadde med seg i graven. Var det for rus, smertelindring eller produksjon av hampetau ? Kanskje en kombinasjon ? – Som medisiner synes jeg det er nærliggende å tenke på smertelindring, særlig tatt i betraktning at den eldste kvinnen hadde en smertefull form for kreft, med spredning til bekkenet, kanskje en følge av langtkommet brystkreft, sier Holck. Holck forteller også om sitt foredrag "Drap, sex og vold i vikingtid og middelalder". – Den villskapen man drepte med i middelalderen gjør at dagens drap virker enkle i sammenligning, sier Holck, som er en av Norges mest kjente rettsmedisinsk sakkyndige i drapssaker.Programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang 7.mars 2015

Nytt uvær herjet over de britiske øyer i natt. Mange av flom-ofrene er sinte på myndighetene. Kvinnene reiser seg i Sør-Sudan for å stoppe volden. Vi møter en freds-biskop med et sterkt budskap. Russerne er skuffet over dårlig OL-innsats. - Putin kan bli straffet, melder Hans-Willhelm Steinfeld. Noen mil fra Sotsji står hjemmene til Abkhaziske flyktninger som aldri kan komme tilbake. Vi har møtt en familie som fortsatt har håp. I Mexico er narko-musikk som hedrer drapsmenn blitt populært.

Radioandakt fra Radio Filadelfia Kristiansand. Andaktene er ved Margrethe S. Tveit, Oddvar Isachsen og Michel Andreas Rivas. Av og til er det også noen gjesteandaktsholdere.

Ukens tema er mannedagen. Kvinnene har sin 8. mars, vi mannfolk tar de resterende 364 dagene til oss! Vi diskuterte hva det er å være mann. Vi kåret også årets tøffel og årets barsking. Marius har vært ute å snakket med jentene om hva de ser i en mann, og John-Inge holder en tale, fra mannen, til mannen. Denne uken var det Marius som var quiz master.