Podcasts about jeger

Vi har tatt turen til Støren for å besøke den landsdekkende linja for de som ønsker å bli børsemaker. Her tar vi en prat med en av de to lærerne der, Dag Ole Ward. Han har vært børsemaker i 30 år, og har i en årrekke lært opp nye børsemakerspirer. I denne episoden tar vi en prat om denne utdanningen, hvordan det er å være børsemaker, og det blir god tid til masse deilig våpennerding, blant annet om Dag Oles velfylte våpenrom. Har du også lyst til å bli med i Patreon-jaktlaget, da klikker du deg bare inn her: https://www.patreon.com/jegerpodden   Bli med i Patreon-jaktlaget du også! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jeger, ringrev på matta, Tåsen-legende og gründer Jørgen Gad er gjest i en litt annerledes episode. Vi snakker om valg i livet, jakt, brudgommer som blir jekka ned, USA og den store kvalitetsforskjellen i tannhelse.

Forfatter og jeger Svein R. GjemsForfatteren og jegeren Sven R. Gjems fra Grue måtte lure seg til å jakte da han var liten, fant igjen sitt første rådyrtrofé etter 60 år og skjøt den aller største elgen på sin fars gamle jaktmarker.Det spraker i ovnen i Gjemsbu. Opprinnelig bygd av faren Haakon Gjems, legendarisk storjeger. Utenfor er det 20 minus. «For kaldt for både folk og bikkjer» sa Sven da jeg kom. Inne i arbeidsværelset er det rekker med bøker, noen litografier, et par gamle munnladere og flere bøker. Alt i alt et sted mellom 6000 og 7000 stykker. Alle er lest. Og 33 av titlene har Sven skrevet selv. Det blir noen ord etter et liv som journalist, forfatter, kulturarbeider og jeger. Hør episoden med Svein R. Gjems her:SpotifyPodkaster for iPhoneGoogle PodcastsNærsynt og uegnet til jakt -Jeg brukte briller før de oppdaget at jeg var nærsynt. Da bestemte far at det var yngstemann Ulf som skulle lære seg jakt og skyting. Jeg med brillene mine skulle løpe orientering, jeg. Og kom tilbake med et fingerbølstort krus etter å ha slitt meg gjennom 12-15 kilometer løping, mens bror Ulf kom hjem med en 30 cm høy pokal etter å ha ligget på magen og skutt. Det var fortærende. Men jeg hadde en gutt i klassen som hadde fått ei salongrifle av en onkel. og for 15 kroner og 30 Detektivmagasin ble rifla min. Salongen var det for sikkerhets skyld slått en stein inn i løpet på. Våpenet måtte gjemmes i vedskålen så den gamle ikke skulle finne ut av det, forteller Sven. Fant igjen rådyrgeviret etter 60 år– Rådyret hadde begynt å komme på 50-tallet, og siden jeg løp orientering, så jeg gjentatte ganger noen rådyr ved et nedlagt bruk her. Jeg gjemte meg der en tidlig morgen, skaut bukken, men jeg kunne ikke komme hjem med geviret. Kjøttet ga jeg bort. Men jeg hadde lest indianerbøker, og mente at ei maurtue måtte kunne gjøre jobben med å renske skallen. Så bukkeskallen havnet i maurtua rett her borte. Plutselig en dag var geviret borte, og jeg trodde det var far som hadde funnet det. Og glemte alt. Etter 60 år måtte jeg ta en gammel hund og grave ned. Det var tæla mark, så det eneste stedet jeg hadde tro på, var den gamle maurtua. Og hva kommer jeg til litt nedi der? Jo, geviret fra den første bukken fra 60 år tilbake, sier Sven som har jakta rådyr i ni land. – Nå henger den første bukken sammen med de andre og er et flott minne, sier Sven.Hør også: Turglede med Monsen og MattisLev livet villere!Støtt Podkasten Villmarksliv ved å abonner på Villmarksliv, Jakt eller Alt om fiske. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Welcome to INCRMNTAL's Podrick the Podcast, the podcast that brings you insightful conversations with thought leaders and experts from the marketing technology world. Our latest series is called Orchestrating Measurement - an audio continuation of the white paper we've recently published. (find it here: https://lp.incrmntal.com/whitepaper-marketing-measurement-orchestration)Join us in this episode as we talk with Ben Jeger, VP EMEA at Moloco, a prominent figure in our industry. Ben's expertise extends across the realms of media and attribution, making for an insightful discussion.

Vi har fortsatt sommerferie, men vi får fortsatt mange spørsmål om det å ta med seg unghunden i fjellet. Derfor kjører vi en aldri så liten ønskereprise på Episode 5 fra sesong 1. Denne episoden er fortsatt like aktuell i dag som den gang... I denne episoden er Fuglehundfolk på fjellet for å trene unghund. Er det så skummelt som det høres ut?Det er ofte ikke bare valpen som er en fersk jeger. Fuglehundfolk har sin første gjest, Anders Korshavn. Anders er ivrig jeger og jegerprøveinstruktør, og snakker om det å være fersk jeger. 

I helga har vi hatt besøk av Roberts sønn, og han fikk være med på skadefelling av gås på søndag. Han fikk til og med være skytter. Vi tror en ny jegerspire er født!Etter en lang vinter er det deilig å endelig kunne børste støvet av fluestanga igjen! Vi har hatt sesongpremiere i fjæra!Vil du høre hemmeligheten bak en nydelig hamburger? Det får du høre mer om i "ukas mathøydepunkt".Husk å abonner på podden og stikk gjerne innom nettbutikken vår og gjør deg kjent med våre produkter. Husk at som patreon får du inntil 20% rabatt på nesten alt du handler hos oss! Få bonusinnhold med Patreon Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

First-party data. Spoiler alert - we aren't gonna be talking about what data you can collect from your first party in college or your political affiliation. No - today the topic on the table is how the mobile advertising industry is switching to using data about mobile app users collected internally. How the industry is moving away from relying on mobile user data providers and to tell us about it we have Ben from Moloco. Today's Topics Include: What is first-party data First-party vs. Third-party data efficiency Ben's take on ChatGPT's impact on the mobile ad industry What Ben would like to change about the mobile app industry Android or iOS? Eran's first mobile phone Leaving his smartphone at home, what features would Ben miss most? What features Ben would like to see added to his smartphone? Links and Resources: Ben Jeger on LinkedIn Moloco Business Of Apps - connecting the app industry Quotes from Ben Jeger: “The reason why it's being discussed [the first-party data] is we've entered a period of focus on user privacy. This period has seen such regulations as GDPR but also platform rules and regulations and enforcements, particularly by Apple." “I think that in the app marketing space, the reliance on third-party data isn't really the key factor. I think when it comes to the use of third-party data from an advertising perspective, I do believe that the efficiency of ad creative is derived from the ability to apply Machine Learning to that data." Follow the Business Of Apps podcast Linkedin | Twitter | Facebook | YouTube

First-party data. Spoiler alert - we aren't gonna be talking about what data you can collect from your first party in college or your political affiliation. No - today the topic on the table is how the mobile advertising industry is switching to using data about mobile app users collected internally. How the industry is moving away from relying on mobile user data providers and to tell us about it we have Ben from Moloco. Today's Topics Include: What is first-party data First-party vs. Third-party data efficiency Ben's take on ChatGPT's impact on the mobile ad industry What Ben would like to change about the mobile app industry Android or iOS? Eran's first mobile phone Leaving his smartphone at home, what features would Ben miss most? What features Ben would like to see added to his smartphone? Links and Resources: Ben Jeger on LinkedIn Moloco Business Of Apps - connecting the app industry Quotes from Ben Jeger: “The reason why it's being discussed [the first-party data] is we've entered a period of focus on user privacy. This period has seen such regulations as GDPR but also platform rules and regulations and enforcements, particularly by Apple." “I think that in the app marketing space, the reliance on third-party data isn't really the key factor. I think when it comes to the use of third-party data from an advertising perspective, I do believe that the efficiency of ad creative is derived from the ability to apply Machine Learning to that data." Follow the Business Of Apps podcast Linkedin | Twitter | Facebook | YouTube

I denne episoden diskuteres ESG-fokus (Environmental, Social and Governance) i bedriftsdimensjonen og produkt-perspektivet. Det er en stor økning i krav til å ha et bærekraftsfokus, og det blir et større krav fra kunder og investorer. Visma og Columbi er eksempler på selskaper som tar ESG på alvor og jobber for å bli mer bærekraftige. Gjestene diskuterer også utfordringer og muligheter knyttet til bærekraft og digitalisering. “Det er blitt en helt annen verden med tanke på når utvikling startet og hvordan endringer treffer sluttbrukerne.” Dette lørner du:hva digitalisering har å gjøre med å nå bærekraftsmålene;utfordringer og muligheter drevet av bærekraftsmål;måter å gjøre digitalisering mer bærekraftig på.Anbefalt litteratur:«Jegerånden – å lede i fred, krise og krig» av Eirik KristoffersenGoogle it, Introduction til Cloud Security Knowledge by Cloud Security AllianceISO 27001 foundation training Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En blodig krig raser i Europa. Vår europeiske sikkerhet er truet. Hva gjør vi i Norge nå – i en verden med mørke skyer? Og hva slags ledere og hva slags sikkerhetspolitikk krever de neste årene?I denne podcasten møter du Norges forsvarssjef, Eirik Kristoffersen, og Kasten Friis (NUPI), Katarzyna Zysk (IFS) og Kate Hansen Bundt (Atlanterhavskomiteen) i panelsamtale om Norge, Norden, Nato og Europa – nå og i fremtiden. Programleder er Dag og Tid-journalist Jon Hustad.Eirik Kristoffersen er bokaktuell med Jegerånden – og programleder Jon Hustad starter podcasten med en samtale der den tidligere spesialsoldaten blant annet tar oss med på innsiden av Norges fremste elitestyrke. Kristoffersen var operasjonsoffiser for norske spesialstyrker i Afghanistan – og har opplevd at hans soldater er blitt drept.Men samtalen vil selvsagt også dreie seg om Russlands krig mot Ukraina – og følgene for Norge og Europa.Disse kommer:Eirik Kristoffersen (53) er general i det norske forsvaret. I august 2020 tiltrådte han som Norges forsvarssjef, altså den øverste militære lederen i landet. Kristoffersen er den første forsvarssjefen siden andre verdenskrig som har kamperfaring. For sin innsats i Forsvarets spesialkommando/Hærens jegerkommando (FSK/HJK) i Afghanistan er han blitt dekorert med Krigskorset med sverd, den høyest rangerte militære utmerkelsen i Norge.Kate Hansen Bundt er generalsekretær for Den norske Atlanterhavskomité. Hun er utdannet statsviter. Hansen Bundt er styremedlem i Norsk senter for fred og konfliktløsning (NOREF) og nestleder i Rådet for Fridtjof Nansen Institutt (FNI). Videre har hun blant annet vært styreleder ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) (2014-21).Katarzyna Zysk har vært ansatt ved Institutt for forsvarsstudier (IFS) siden 2007, og i 2018 ble hun den første kvinnelige professoren ved Forsvarets høgskole (og forsvarssektøren) i internasjonale relasjoner og samtidshistorie. Ved IFS har hun også vært stedfortreder for direktør, forskningsleder, og har tidligere også ledet Senteret for sikkerhetspolitikk. Zysk har spesialisert seg i internasjonal sikkerhet deriblant med fokus på Russland og russisk militærmakt.Karsten Friis er seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) og leder for Forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar. Friis' ekspertiseområder er sikkerhets- og forsvarspolitikk, internasjonale militæroperasjoner, sivil-militære forhold, nordisk sikkerhet, cybersikkerhet og Vest-Balkan.Jon Hustad er er utdannet historiker, og er nå journalist i avisen Dag og Tid. Hustad har tidligere ledet debattprogrammet Harde fakta i TV 2. Han er også forfatter og har blant annet gitt ut boken Giganten, om Winston Churchill. Hustad skal lede samtalene denne kvelden.Podcasten ble tatt opp på Litteraturhuset Fredrikstad 1. november 2022. Arrangementet var et samarbeid mellom Litteraturhuset Fredrikstad og Atlanterhavskomiteen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Gościem dwudziestego szóstego odcinka "Biegowych Podcastów" jest Wojciech Jeger, ekspert od sprzętu biegowego w Sklepie Biegacza. W rozmowie z Damianem Bąbolem i Marcinem Dulnikiem wyjaśnia, na czym polega różnica między pronacją, nadpronacją i supinacją, dlaczego warto regularnie wymieniać buty biegowe i dlaczego sprzęt musi swoje kosztować. Poza tym z rozmowy dowiecie się m.in. jak wygląda proces doboru butów i jakich pytań należy się spodziewać podczas wizyty w Sklepie Biegacza. Partnerem tego odcinka "Biegowych Podcastów" jest Sklep Biegacza oraz marka ASICS. "Biegowe Podcasty" nagrywamy w Studio PLAC przy ul. Ordynackiej 9/23 w Warszawie.

Vi digger kvinner med kraft. I dag har vi med oss en kraftfull jente som vi har blitt inspirert av. Vi møtte henne på trening, der hun oser feminitet, og etterhvert fant vi ut av hun også er jeger. De siste 15 årene har antall kvinnelige jegere doblet seg her til lands - altså en økende trend. Camilla Samodee er terapeut, jeger og biohacker og gjør diverse tiltak for å være sprek og spise sunt. Hverdagen er for mange blitt sånn at vi lever fjernt fra opprinnelsen til maten vi spiser – fordi det meste vi spiser er pakket inn, prosessert og industrialisert. Camilla jakter - på villsvin, villrein, elg, fugl, og hun er fascinert av frihetsfølelsen naturen gir henne. Jakt i Norge er gjennomregulert og trygt, men allikevel vekkes følelser hos Camilla. Etter hun har skutt er det viktig å gå til dyret raskt og fjerne magesekk og innvoller, partere det og sortere kjøtt, prøver skal tas og grave ned rester av dyret, og holde dialog med viltnemda. Og tilbereding av maten er respektfull der hun forsøker å bruke "nose to tail" - benytte seg av det meste på dyret, organer og kjøttstykker, og interessen for matlaging har blitt sterkere etter forholdet til å jakte på egen mat. Hun koker kraft, lager pate og er selvforsynt så og si hele året. Luksus for Camilla er å høste av naturen. For å ta jegerprøven kan du sjekke ut her: www.njff.no Camilla Samodee finner du her på Instagram: @camillasamodee www.officeaid.no

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med seniorrådgiver i Miljødirektoratet, Tonje Stubsjøen Kvaløy. Episoden er en del av serien vi har med Miljødirektoratet, og går i dybden på muligheten digitalisering gir oss og hvordan det kan forbedre arbeidsprosesser. Dette utforsker vi ved hjelp av flere interessante og forenklede samtaler med inspirerende personer, som innehar ulike arbeidsroller hos Miljødirektoratet selv. Dagens gjest lærer oss om hvordan digitalisering skaper forbedret brukeropplevelse og hvordan det gjør prosesser enklere. Vi ser på arbeidet med Jegerprøven og apper som konkrete eksempler av resultater på en digitalisering innad i Miljødirektoratet.-“Selv om vi ikke lengre er avhengig av det for å overleve, er jakt blitt et veldig viktig forvaltningsverktøy for oss”Dette LØRNER du:Brukeraksept og brukerfokusDigitale, men enkle løsninger Digitale innovasjoner og oppdagelserHvordan jegere samler dataTidsbesparelse og sanntidHvordan være databasert?Anbefalt Litteratur/Kurs: Kurs: E-læringsprogram om arter og biomangfoldBedriftsinformasjon: Dette er MiljødirektoratetMiljødirektoratet jobber for et rent og rikt miljø. De er er et statlig forvaltningsorgan underlagt Klima- og miljødepartementet og deres hovedoppgavene er å redusere klimagassutslipp, forvalte norsk natur og hindre forurensning. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hva er en god jeger? Det er et tema vi ofte diskuterer sammen som vi nok aldri vil finne en fasit på. Vi tar en liten prat om hva vi tenker er forskjellen på en dyktig jeger og en god jeger. Er der egentlig en forskjell, og hva skiller i så fall desse to? See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Jeger, preparant og eventyrer Espen Lynne om jakt i Bin Ladens bakgård, hvordan elefant smaker og hva det koster å stoppe ut ei rype. Hør på SpotifyHør i iTunesHør på AcastFølg Villmarksliv på FacebookFølg Villmarksliv på InstagramKjøp Jakts store jegerprøvebok - alt du trenger for å ta jegerprøvenAbonner på VillmarkslivGratis nyhetsbrev fra Villmarksliv - meld deg på nå! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

In this #LØRN case Silvija talks to Trond Kathenes who is the Chief Digital Officer in Grieg Seafood ASA and Jørn Torsvik who Is the CEO in AquaCloud. They will be talking about digitalization in the maritin sector with a specific focus on the aqua cloud. AquaCloud is an industry collaboration for digitization and standardization in aquaculture that was established by NCE Seafood Innovation. AquaCloud works for data sharing and better data quality through standardization in sensors, fish health and environmental measurements Set clear goals for your team and ensure that everyone understands them and their individual contribution Dette lørner du: What is AquaCloud Sustainable growth Fish Welfare Data plattforms Innovation in the maritim sector Recommended litterature: The last book I read was “Jegerånden” by General Eirik Kristoffersen. Some principles and values are universal and timeless See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I denne episode fortæller jeg, hvad jeg ved og har lært omkring vores "Krone chakra - Sahasrara", det syvende og sidste af vores chakraer.  Energien i vores krone chakra er forbundet til hovedet, nervesystemet og hjernen. Jeg kommer i episoden med forskellige forslag til, hvordan du kan balancere dit Krone chakra, blandt andet ved at guide dig gennem tre forskellige yogastillinger, som alle er gode til at skabe balance i dette chakra. Du kan finde illustrationer af disse tre yogastillinger, på Goneoyoga på Instagram og Goneoyoga på Facebook. Du kan læse mere omkring mig på min hjemmeside Goneoyoga.

Jegerens jakt på jakten gjør også jegeren til en jaget. Jeg er jeger. Ja get me, sier jaget.

Hvilket tankesett kreves for å bli en del av FSK (Forsvarets spesialkommando) den myteomspunne militære styrken med svært harde opptakskrav? I tillegg får vi høre hvilket tankesett, verdier og pågangsmot som må til for å bli Norges Forsvarssjef. Denne episoden er nesten 4 år “in the making”. Jeg kontaktet Eirik for første gang juli 2017 på anbefaling fra en tidligere gjest av podkasten. Jeg har i mange år lurt på hva som kreves mentalt for å bli en del av FSK, man må ha den rette «jegerånden», men hva innebærer det? I 2000 begynte han i Forsvarets spesialkommando/Hærens jegerkommando (FSK/HJK). Kristoffersen har tjenestegjort i Afghanistan i flere perioder, første gang i 2002 i Operasjon Anaconda. I 2003 og 2005 var han skvadronsjef, og i 2008 og 2009 tjenestegjorde han som operasjonsoffiser. Kristoffersen var sjef for FSK/HJK og ble i 2014 etterfulgt av sin bror Frode Arnfinn Kristoffersen. I 2014 fikk han Forsvarets likestillingspris for arbeidet med å rekruttere kvinner til Forsvarets spesialkommando. I november 2017 overtok han jobben som sjef Heimevernet, og i august 2019 ble han utnevnt til Sjef Hæren. 17. august 2020 tiltrådte han som Norges forsvarssjef. Kristoffersen er den første forsvarssjefen siden andre verdenskrig som har kamperfaring. For sin innsats i Afghanistan har han blitt dekorert med Krigskorset med sverd, den høyest rangerte militære utmerkelsen i Norge. Vi er innom: Betydningen av bestefars handling Viktigheten av en synlig forsvarssjef ved en hybrid krigføring Hva er den røde tråden hos de som klarer opptakskravet og får en karriere i FSK Hvilke egenskaper har Eirik som gjør at han har gjort en lyn karriere Kan livet som en spesial operatør sammenlignes med livet til en toppidrettsutøver? Mot til å si ifra om man mener at noe er galt Frank Halvorsen serien til Ørjan Nordhus Karlsson Boken Jegerånden fra Milrab.no Med mer

Niklas Dyrhaug er velkjent for de fleste som en av norges aller fremste langrennsløper i en årrekke. Men det som kanskje ikke alle vet er han også er en svært ivrig jeger! Vi har tatt en prat med han for å bli bedre kjent med jegeren. Her blir det jakthistorier, hvordan jakt og toppidrett kan kombineres og mye mer. Har du lyst til å bli med i Patreon-jaktlaget? Du registrerer deg enkelt her: https://www.patreon.com/jegerpodden See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Suka hobi naik gunung? cocok nih kalian sama episode kali ini. Cerita-cerita pengalaman naik gunung sambil mereview brand peralatan naik gunung paling terkenal yaitu brand JEGER! --- This episode is sponsored by · Anchor: The easiest way to make a podcast. https://anchor.fm/app Support this podcast: https://anchor.fm/celathu/support

En mann er funnet omkommet etter snøskred på Vassfjellet, to ungdommer tok seg inn i skredområdet i Gjerdrum og det forventes nye tiltak fra regjeringen i dag.

Lipcowego dnia matka i dwie córki przepada bez śladu. Nie ma ich przez wiele miesięcy. Czy to zemsta kobiety na niewiernym mężu? A może coś dużo gorszego?Uwaga: w odcinku posługuję się imieniem Leszek, w w rzeczywistości pan Jeger nosi imię Dariusz, jednak od pewnego czasu w mediach posługiwano się złym imieniem, które niejako stało się jego pseudonimem.

Har du en hobby der du kjenner været på kroppen? Statsmeteorolog Kristin Seter får besøk av en som i hvert fall har det, nemlig den erfarne jegeren Jan Fredrik Monsen! Hvordan påvirker været jakten? Og hva er egentlig det beste jaktværet?

Forsvarssjefen har det meste av sin karriere jobbet i Forsvarets spesialkommando, FSK. Kristoffersen har også vært sjef for Heimevernet og Hæren. Han er dekorert med krigskorset med sverd for sitt lederskap under operasjoner i Afghanistan – hvor han tilbrakte mange år. I boka si Jegerånden tar han oss med på innsiden av Norges fremste elitestyrke.

Oberst (R) Britt Tove Berg Brestrup gjestet Oslo Militære Samfund mandag 14. september 2020 og ga oss foredraget “Usynlig i krig og fred. En historie om motstandskvinnenes innsats under 2. verdenskrig”. Du kan lytte til podcast fra foredraget her. Selve foredraget kan du lese under. «Usynlig i krig og fred. En historie om motstandskvinnenes innsats under 2. verdenskrig» Britt Tove Berg Brestrup, oberst (P) Forfatter av boken «Usynlig i krig og fred. Motstandskvinnen Solveig Lystad» Generaler, admiraler, formann, ærede gjester og gode venner. Takk for invitasjonen.  Innledning Hvem var de, motstandskvinnene, og hva bidro de med? Hvorfor er motstandskvinnene usynlige i krig og fred?  Jeg vil i stor grad belyse temaet gjennom historien om motstandskvinnen Solveig Lystad. Den introverte kvinnen – perfekt som operatør under krigen – taus under tortur – usynlig i fangenskap – gjemt eller glemt etterpå.  Solveig, underkommuniserte sin egen innsats, lidelsene fortrengte hun. Hun var 76 år da Siv spurte sin mor om jeg fikk intervjue henne om krigen. Mot alle odds svarte hun ja.  Solveig så på seg selv som en helt vanlig norsk kvinne, som bare hadde gjort hva alle andre ville ha gjort i samme situasjon. Hun er et eksempel på at noen gjør som de gjør fordi det er det eneste rette å gjøre. Hun gir en ny forståelse for hva krigen kostet for en «vanlig» motstandskvinne.  En ting var datteren Siv sikker på da hun forberedte morens bisettelse i 2000: Moren hadde ønsket at diktene «Ved nyingen» og «Skærgaardsø» av Knut Hamsun skulle leses i hennes bisettelse.  To dikt som har betydd så mye for Solveig. Siv ba meg om å lese dem. I nesten en uke leser jeg diktene om og om igjen, jeg forbereder meg godt for ikke å miste stemmen eller leseferdighetene i ren angst. Jeg så for meg et fullsatt Vestre Aker kapell – mange mennesker fra fagbevegelsen, motstandsfolk, venner og kollegaer – alle de som har vært med i fellesskapet for å bygge landet. De som delte de gode minnene, og de som delte de vanskelige traumene. Det var soleklart at de som fortsatt levde, vil være med på den siste reisen til Solveig! Alle de som visste at Solveig hadde levd et langt liv for kongeriket – først med illegalt arbeid, som kunne ha medført dødsstraff under krigen – et helvete på Grini og i Ravensbrück – for så å avslutte med å bygge landet i mange år etter frigjøringen.  Jeg så for meg alle kransene og de bugnende bårebukettene – statsbegravelse blir det ikke – men det var noe i den retningen jeg var mentalt forberedt på å møte. Hva var det kvinnene bidro med under krigen?  Fortsatt beskrives innsatsen med at kvinnene var uerstattelige, deres viktigste innsats var som husmødre med daglig ansvar for hus og hjem – de holdt liv i barn og dyr. En viktig innsats, men det var så mye mer. Arendalsjenta Solveig vokste opp med politisk aktivitet, i lese- og studiesirkler gjennom LO og AUF. Med sitt gode hode, ble hun oppfordret til å søke stillingen som kasserer hos Norges Handels- og kontorfunksjonærenes Forbund i Oslo i 1938, slik at hun kunne ta mer utdanning på kveldstid.  Ved krigsutbruddet fulgte hun ordren om mobilisering og melde seg til tjeneste på Eina, uten at det førte til innrullering i styrkene. Tilbake på kontoret, som hun delte med 4-5 andre kvinner, startet motstandsarbeidet. Medlemmer og tillitsvalgte kom og gikk hele dagen. Kontoret, med medlemskartoteket ble hjernen i virksomheten. Meldinger ble mottatt og meldinger ble sendt. Hun ble motstandskvinne.  Først i den illegale avisen «Fri Fagbevegelse» og senere «Londonnytt». Med bakgrunn i fagforeningsarbeidet og bekjentskapskretsen det gav, ble hun en nyttig edderkopp. Et eksempel på nyttig bekjentskaper er John Kristoffersen, kjent fra Lurøyaffæren (dekorert med Krigskorset med sverd). Han tilhørte en annen gruppe, men med bakgrunn i vennskap og medlemskap i Handel og kontor, sto de for nødvendig kontakt mellom gruppene.  Det mest krevende var medansvaret da avgjørelser om likvidering skulle tas. Det var absolutt nødvendig. Det eneste riktige. Det reddet livet på mange motstandsfolk. Like fullt, ansvaret for en kollegas henrettelse plaget samvittigheten mest, det fulgte henne helt i graven.  Etter hvert ble det vanskelig å vite hvem hun kunne stole på blant sine egne – hun ble overvåket. Gunnar Sønsteby, en av våre største krigshelter, fremhevet kvinnenes innsats. Han understreket at iNorge gjaldt den samme regel som i andre land, nemlig at det bak hver partisan står et nett på 10–12 personer, lavt regnet. Og majoriteten av disse var kvinner. Med bakgrunn i oppgavene til motstandskvinnene, er det fristende å sitere fra boken Jegerånden av vår forsvarssjef, general Eirik Kristoffersen:  «Logistikk er oftest det som avgjør om en operasjon kan gjennomføres eller ikke. Det sies gjerne at amatører diskuterer taktikk, mens profesjonelle diskuterer logistikk.»  Sønsteby uttalte videre at de fungerte som etterretnings- operatører, som kurerer, de transporterte sprengstoff, skaffet dekkadresser og mat.  Kvinnene i motstandsbevegelsen betydde alt for hjemmefronten. De var dyktige og modige og visste hva de risikerte hvis det gikk galt. Kvinner bemannet lyttestasjoner lang kysten vår og produserte og distribuerte illegale aviser som var helt nødvendig for å holde motet oppe hos folk. Andre kvinner benyttet seg av stillinger som sekretærer i departementer og i politiet for å skaffe uvurderlige opplysninger og støtte for hjemmefronten. Mange av grenselosene var kvinner. Noen få deltok i aktiv kamp.  Mange ble arrestert, og flere ble utsatt for tortur. Som kvinner kunne de kanskje slippe lettere fra en tilfeldig gatekontroll, men ble de først mistenkt og arrestert fikk de ofte en hardere medfart enn mennene.  Mishandlingen ble toppet med systematiskfornedrelse, ydmykelser og seksuelle overgrep.  XU var den dominerende etterretningsorganisasjonen, og rekrutterte mange unge kvinner og menn, ikke minst studenter fra Universitetet i Oslo. Astrid Løken og Anne-Sofie Østvedt var to av fire i sentralledelsen i tillegg til de mange kvinnelige agenter og medhjelpere utover hele landet. I XU brukte de gjerne dekknavnene sine også etter krigen, og det er en myte at de alle var menn, kvinner hadde oftest mannlige dekknavn.  At kvinner kunne utføre de farligste oppdragene, det er det mange eksempler på. Hvem var motstandskvinnene?  Oberstløytnant Elisabeth Sveri hadde navnet til over 1000 kvinner på blokken, da hun sendte ut forespørsel om intervju. Ikke alle svarte, men av svarene hun fikk valgte hun ut om lag femti historier som hun publiserte. Sterke historier som beskriver mangfoldet av de som bidro - kvinner fra hele landet.  Mange av motstandskvinnene var mellom 16 og 25 år, noen enda yngre – men også godt voksne kvinner, gjerne koner eller søstre.  Selv om mange ble engasjert gjennom slekt og venner, var det målrettet rekruttering mot kvinner som hadde jobber i næringslivet og offentlig virksomhet overtatt av okkupasjonsmakten, samt utdanningsinstitusjonene. Televerkets kvinner reddet mange.  For noen var engasjementet et håp om å påvirke familiemedlemmers situasjon i fangenskap, for andre spenning eller politisk overbevisning.  Kvinner i Fagbevegelsen ble rekruttert med bakgrunn i ideologi og solidaritet. De hadde fordelen av å kjenne hverandre fra studiesirkler og politikken.  Felles for dem alle var troen på et fritt Norge og viljen til å sloss for saken. Solveig fikk styrke fra troen på – solidaritet, likeverd og fellesskap. Det ble kaldt kvinnelist når kvinner ble disponert som «honningfeller» eller «beordret» til å fraternisere med fienden. «Kvinnelisten» var blodig alvor som kunne kostet både liv og helse og for mange kostet det, helt feilaktig, deres gode rykte.  Motstandskvinnen Solveig Lystad kan være symbolet på en motstandskvinne, og jeg gir dere en kortversjon av hennes historie. Knaggen skjerfet hennes var hengt opp på, var signalet for om hun kunne motta eller hadde meldinger å levere på kontoret. Annen virksomhet foregikk etter arbeidstiden. For å lette presset på de som overvåket henne på kontoret, meldte hun seg på tyskkurs i regi av AOF. En nyttig kamuflasje som hjalp henne flere ganger. Ikke minst høstdagen i 1941 når hun skal møte en kurer ved Losjen i Oslo sentrum. Solveig har det travelt.  Hun haster nedover Akersgata med den hemmelige meldingen i håndvesken. I siste øyeblikk bestemmer hun seg for å ta snarveien foran Stortinget for å spare tid. Det er tyske vaktposter på Løvebakken. Hun blir stoppet av en soldat som roper: HALT. Hun stivner.  Den tyske soldaten kommanderer henne til å stille seg opp med ansiktet mot veggen på Stortinget, beina litt spredt, armene oppover. Hun føler at hun står i en froskestilling. Heldigvis går skjørtekanten et stykke nedenfor knærne. Vaktposten må da være mye yngre enn henne – bare en guttunge, men så streng. Begge vaktpostene virker veldig morske. Det er noe i øynene deres. Det er ikke det at hun tror at alle tyskere er onde. Det er nok mer at de ønsker å gjøre jobben sin skikkelig.  Hvordan kunne hun være så tankeløs og uforsiktig å ta denne snarveien, hun som har viktig kurerpost i håndvesken? Kureren venter utenfor Losjen. Her står hun, tenker på hva som vil skje videre. Det er dødsstraff for sånt. Hun er redd – pulsen er høy – hun prøver å skjule nervøsiteten for både andre og seg selv. Følelsene veksler mellom fortvilelse og håp. Det er høst i luften, solen varmer litt mellom de lette regnbygene. Hun sier til seg selv at dette går bra. Der og da får Solveig bekreftet noe hun har lært – så lenge hun driver med illegalt arbeid, må hun ha minst to personligheter – to roller. I dag må hun bruke begge: Trygge, barske Lydia og uskyldig Solveig. En som er den offentlige henne: Solveig. Den andre personligheten har skjult identitet: Lydia er hennes alter ego.  Solveig og Lydia er to meget forskjellige kvinner. Solveig, en beskjeden kvinne fra fattigslige kår i Arendal, har kjempet seg fram til selvstendighet og en posisjon som kasserer i fagbevegelsen. Lydia, derimot, er en profesjonell operatør. Hun er nærmest en edderkopp som drar i mange tråder og lager utallige illegale nettverk innenfor motstandsarbeidet. Lydia er mer pågående – hun gir aldri opp for saken hun tror på. Det gjør ikke Solveig heller. Hun kjenner seg vel i begge rollene, rollene som skal holdes strengt atskilt. Bortsett fra i dag. Nå trenger hun å være litt Lydia for å være tøff nok til å være seg selv, den helt uskyldige Solveig. Hun står der fortsatt trykket opp mot veggen, venter. Hun er så redd og spent at hun tisser på seg, helt ukontrollert. Hun blir ikke flau, bare innmari oppgitt over at hun ikke kan kontrollere alle kroppsfunksjonene.  Hun beklager inderlig at hun i et ubetenksomt øyeblikk valgte korteste vei. Hun skulle bare rundt hjørnet til trikkeholdeplassen. Ingen av dem legger merke til dammen ved føttene hennes. Heldigvis var det på utsiden av Stortinget uhellet skjedde. Nå må hun tenkte praktisk for å beholde roen. Er hun arrestert, eller er det et forhør? Hun tar noen dype magadrag, kontrollerer pusten. Hun blir beordret med inn på Stortinget, fremdeles med våpenet rettet mot seg. Vesken skal gjennomsøkes. Innholdet i den brune vesken i lerretstøy blir lagt på et stort bord rett innenfor døren.  Hun holder nesten pusten nå, teller vinduene i hallen. De finner mappen hvor kurermeldingen er gjemt. Hun må konsentrere seg hardt for å puste dypt på en måte som roer henne ned. Hun later som ingenting, sier at de gjerne kunne se gjennom alle papirene hennes. Der og da er hun barsk som Lydia og troskyldig som bare Solveig kan virke. I mappen finner de bunken med tyske notater og hever stemmen et par hakk når de spør om hva det er. Hun sier det som det er – kurspapirene hennes – hun går på tyskkurs. Hun beklager at hun ikke kan ordlegge seg bedre på deres språk, men forsikrer at det skal bli bedre etter kurset.  Redd hadde hun være flere ganger, men aldri i tvil eller redd for å utføre oppdragene sine. Hun er bare veldig redd for å kunne komme til å utsette andre for fare, og at oppdraget skal mislykkes. Er hun like heldig denne gangen? Ja, hun kan gå hjem, men heretter må hun følge reglene deres, hvilket hun selvfølgelig lover å gjøre. Hun er lettet. Det gikk bra til tross for at hun hadde opptrådt uforsiktig og ubetenksomt. Hun er overlykkelig for at hun har begynt på tyskkurset, og at hun alltid har kurspapirene med seg. Mellom papirene fra tyskkurset i mappen som ble kontrollert, ligger meldingen til kureren. Den er skrevet i kode basert på tyske navn og ord. Det er derfor hun alltid har kurspapirene i vesken. Kurermeldingen og hun er trygg. Nå skal den bare leveres til forhåndsavtalt tid på reservemøtestedet.  Hun puster lettet ut, nå har hun det ikke travelt lenger.  Hun er klar over hva hun er med på, at hun satser med livet som innsats. Om noe galt skjer, kan hun bli skutt. Hun er alltid på vakt. Nettopp derfor må det aldri være noen tvil om at det hun gjør, er det eneste riktige. Hun gjør det hun er overbevist om er riktig, for Konge og Fedrelandet. Nøkkelen til å holde hodet klart ligger i pusten.  LO ble nazifisert, og hun ble overvåket. Hun kunne blitt arrestert på antakelsene, men hun ble oppsagt. Tyskerne og deres medhjelpere hadde kanskje et håp om at hun, som enslig, uten lønn og jobb, skulle avsløre de hun drev motstandsarbeidet sammen med.  Redningen ble venner fra Arendal med en liten forretning på Frogner. De var ikke en del av den organiserte motstandsbevegelsen. Planen var enkel. Knut, som eide forretningen, gikk til Oslo arbeidskontor på formiddagen 13. februar 1942 for å søke etter kontordame. Solveig gikk til samme kontor på ettermiddagen for å melde seg arbeidsledig og ble tilvist ny stilling umiddelbart. Hun fikk jobben og motstanden kunne fortsette, om enn på en annen måte.  Arrestasjonen  Arrestasjonen kommer torsdag 2. juli 1942, samme dag som hun har bestilt hjemreisen med Kystruten til Arendal for å slappe av sammen med familien et par uker.   En sivilkledd mann står utenfor døren til hybelen hennes: «Stopp, frøken Lystad, ellers skyter jeg.» Etter å ha stoppet med et rykk spør hun, tilsynelatende forbauset, om hva som skjer. Mannen sier bare at han har ordre om å hente henne. Hun må umiddelbart bli med til Statspolitiet i Henrik Ibsens gate 7. Hun vet veldig godt hvor de holder til og hvilke redselsfulle aktiviteter de utøver. Alle tankene som går gjennom hodet hennes, er tenkt før. Hun er mentalt forberedt. Idet hun setter seg inn i den ventende bilen, tar hun farvel med sitt illegale liv. Hennes alter ego, den tøffe Lydia, blir fjernet fra rollelisten. Visst skal hun være tøff, men nå er det den uskyldige Solveig som har hovedrollen.  Hun er iskald og fortvilet, og helt alene. Hun må takle det ukjente som kommer, hun kan ikke falle ut av originalrollen som den uskyldige Solveig fra tiden før illegalt arbeid.  Hun føres gjennom en lang gang. Det sitter mennesker langs veggen på begge sider. Alle stolene er opptatt. Noen er eldre, men de fleste er på hennes egen alder eller yngre, noen bare barn.  Hun unngår å møte blikkene deres, men observerer. De fleste stirrer ut i luften. Det er det største venteværelset hun har sett. Hun ser mange kjente, uten å se direkte på dem.  Hun blir spurt om hun kjente igjen noen av de andre arrestantene, de ute på gangen? Hilste hun på noen? Hun svarer resolutt at hun ikke kjente noen av dem, hun tenkte bare på hvorfor hun selv var der. Hun må vokte seg hele tiden. Feil kan få uante konsekvenser – det kan stå om liv eller død. Hvem kjenner henne som Solveig, og hvem kjenner henne som Lydia? De hun kjenner som Lydia, eksisterer ikke lenger. Lydia er borte, de likeså.  Avhørsrommet er lite, trangt og har dårlig luft. Det føles vanskelig å puste. Hun møter beskyldninger om at hun bedriver illegalt motstandsarbeid. De har gjennomført flere arrestasjoner, navnet hennes har kommet opp i flere omganger.  Hun vet hun må si litt, noe helt ufarlig, og langt fra alt. Absolutt ikke mer enn det de har bevis for. Ingen navn. Etter de tilforlatelige spørsmålene innledningsvis blir Solveig satt under et tøffere avhør som varer gjennom hele natten, i 14 lange timer uten pause. Etterpå tenker hun: Det er ikke bra, men kunne vært verre. Etter avhøret blir hun fraktet til det gamle fengslet bak Grønland kirke i Åkebergveien. Turen tar ikke lang tid, men lenge nok til at hun sovner.  Innelåst, alene på cellen, er alt det vonde på en måte låst ute.  Hva som skal skje videre, er uvisst. Det veksler mellom motløshet og håp. Blir det liv eller død, eller noe imellom – å bli slått helseløs? Solveig bestemmer seg for å overleve. Dette er ikke slutten, bare en ny vanskelig fase i livet. Hun må være rolig og beholde fatningen, vett og forstand.  En uke er gått. Tofteberg og hans underlagte, Dønnum og Thorhus fra statspolitiet, trodde kanskje hun «mørnet» av å sitte i isolat, og ble villig til å snakke. At hun skulle bli døgnvill og hysterisk. Nærmest som tortur uten synlige skader. Det går bra den andre og tredje uken på isolatet også. Ikke minst takket være bestyrerinnen – som jobbet for okkupasjonsmakten, men var en god nordmann.  Tiden i fullstendig isolasjon benytter Solveig til å forberede seg på neste avhør. Hva kan hun si, og hva kan hun ikke si?  Den tredje uken tror hun nesten at hun er glemt, selv om hun vet at ingen som anses som fiender av okkupasjonen, blir glemt.  Den fjerde uken funderer hun på hvordan hun kan få aktivisert tankene sine positivt. Hun begynner med alfabetet. Finn tre byer i Europa på hver bokstav, deretter følger hovedsteder. Hun hopper over noen av bokstavene, men takker deltakelsen i studie- og lesesirklene for alt hun har lært om geografi.  Hun skal ikke miste verken forstanden eller livslysten. Den gleden skal hun ikke gi dem. Solveig er en vever kvinne, men langt sterkere enn hun ser ut til. Hun er klar til kamp.  Etter fire uker på isolatet i Åkebergveien blir hun overført til Grini.  Grini På de tre første ukene på Grini, ble hun avhørt to ganger.  Så får hun underretning om at hun kan ta det med ro, papirene og mappen Statspolitiet hadde på henne, ble fjernet i forbindelse med attentatet på Statspolitiets kontorer den 21 august 1942. Hun klarer ikke å slå seg til ro med at papirene som omhandler henne var lagret på et sikkert sted. Hvor skulle det være? Det skulle vise seg at frykten var berettiget. Dagene og ukene går, hun er fratatt sin frihet, og det er lite og dårlig mat.  Senhøstes, i oktober 1942, innkaller politibetjent Dønnum i Statspolitiet og til nytt avhør. Selv med en forførende og slesk tilnærmingsmåte kommer han ingen vei, verken med etterforskningen eller tilnærmelsene.  Tredje uken i 1943 tar tyskerne selv over etterforskningen. Papirene med informasjon om hennes virksomhet ble gjenfunnet under arrestasjon av en motstandsmann. Det betyr en langt hardere tilnærming. Hun merker det med én gang på soningen. Hun blir umiddelbart geleidet, eller snarere skubbet, ned i kjelleren på lukket avdeling. Vinduet er overmalt. Igjen er Solveig isolert fra omverdenen. Tyskerne avhørsteknikk var mer rå og brutal enn hun hadde opplevd tidligere.  Hun trenger Lydias styrke og tøffhet, men med en begrensning: Hun må bære Lydias styrke inni seg. Nå, mer enn noen gang tidligere, gjelder det å gjøre seg liten, uskyldig og ubetydelig – nærmest usynlig.  Hun får noen saftige slag. Hun biter tennene sammen og knytter nevene. Slagene endrer ikke svarene hun gir, ei heller når slag blir forsterket med spark. Hun har vondt, og hun er rasende. Avhør på Victoria terrasse er tortur. Slag og spark gjør fysisk vondt, men går over. Det psykiske presset er verst, nesten uutholdelig. Avhør to til tre ganger i uken over en periode på fire uker. Tre ganger blir hun hentet for avhør på Victoria terrasse denne uken. Avhørene fortsatte oftest til hun ble sanseløs eller mistet bevisstheten. Slag og spark ble forsterket med batong – med og uten ståltråd, og batong og ståltråd barbarisk og nedrig – hver for seg.   At Lydia «tar seg av det tredje avhøret», nærmest som en ut av kroppen følelse, gjør det litt lettere å utstå. Lydia tar smerten, og hun – Solveig – skal pleie henne når hun kommer hjem til cella.  Tenk at psyken kan manipuleres til å tåle mer. Etter et par måneder med avhør fastslår, bokstavelig talt, tyskeren som ledet avhørene, at det ikke er mer å hente. Hun er klar for transport, hva nå det måtte bety.  Beskjedenhet er en dyd, som kanskje bidro til at hun klarte å gjøre seg mer ubetydelig enn tyskerne trodde – litt mer usynlig. Det var en seier etter vel 14 måneder som fange nr. 3597 på Grini. Hun skal deporteres til Tyskland. Hun vet ikke hva det betyr, annet enn at det er verre enn Grini siden det blir omtalt som trussel.  Monte Rosa Det er tidlig onsdag morgen den 6. oktober 1943. De 25 kvinnene som ble fraktet til Akershuskaien må vente litt før de blir ført om bord. Skipet heter Monte Rosa. Det er stort, minst 150 meter langt. Hun fyller lungene med frisk norsk luft når de blir kommandert om bord. Synet av Akershus festning, majestetisk og solid gjennom mer enn seks hundre år – festningen som har overlevd ni beleiringer. Tyskerne har bare overtatt den midlertidig. Det gir håp. Selv med følelsen av å bli innesperret i en hermetikkboks, ble overfarten til Danmark bedre enn fryktet, fordi de fikk godt med mat og var mette for første gang siden arrestasjonene. Den påfølgende togturen og fengselsopphold underveis i Tyskland varslet endring. Lite mat, lopper og lus er en ting. Sadistiske fangevoktere med pisk og menneskevonde hunder, død og fordervelse, er noe annet.  Ravensbrück De har ikke før kommet gjennom porten til Ravensbrück den 14. oktober i 1943, før første oppstilling blir kommandert. Det er småkaldt, men kåpen varmer.  Brått biter frosten seg fast under huden, ikke på grunn av temperaturen, men uhyggen. Hun hører svisj-lyden av vaktenes lærpisker og fangenes fortvilte hyl. Solveig ser dem i en lang gate med et endeløst antall lave brakker.  Ravensbrück, den eneste konsentrasjonsleiren nazistene opprettet for kvinner, ble etablert like før krigsutbruddet i 1939. Første året rommet den i underkant av 2000 tyske kvinnelige fanger – kvinner som var i opposisjon til Hitler og hans patriarkalske nasjonalsosialisme eller rett og slett såkalte «utskudd» som Hitler ønsket å fjerne fra det offentlige rom.  Senere fulgte kvinner fra de tyskokkuperte områdene – motstandskvinner eller kvinner som tyskerne trodde var det.  (103 norske kvinner i Ravensbrück, hvorav 9 døde).  På det meste er det 45 000 kvinner i leiren samtidig. Tallene er usikre, men anslagsvis 132 000 kvinner var fanger i Ravensbrück i krigsårene. Av disse er antall drepte i ettertid anslått til minst 50 000, og det er statistikk som sier 92 000. Bevisene for antallet ble fjernet eller brent i krematoriene.  Fangene selv omtalte leiren som en utryddelsesleir. Det var den. Du levde så lenge fangevokterne ønsket det og du kunne arbeide. Historiene fra Ravensbrück er så grusomme, at de lenge unnlot å fortelle om det. De antok at ingen ville tro dem.  Jeg har forsøkt å formidle litt i boken min. Hvite busser 19 måneder etter ankomsten til leiren, ble hun 9. april 1945 hentet med de Hvite bussene fra Røde Kors og kjørt den lange turen til Ramlösa i Sverige for restitusjon.   Vold og tortur, sult, hunger, hardt arbeid, elendig hygieniske og sanitære forhold, i tillegg til psykisk og fysisk lidelse og smerte, hadde satt sine spor. Med sine 36 kilo fordelt på 161 centimeter blir hun nesten borte mellom putene og filtdynen i sengen på Ramlösa.  Hjemreisen for å bygge landet Nesten tre år (2 år og 8 mnd.) etter at hun ble arrestert, starter hjemreisen for å bygge landet og nytt liv. Denne gangen en togreise med tid for ettertanke og refleksjon, helt annerledes enn togturen til helvete. Hun var 29 år. Mange illusjoner brast da hun kom hjem for å bygge landet.  Det er et vanskelig liv som møter Solveig. Samfunnet er svært forskjellig fra det hun reiste fra, selv om det fortonet seg som tiden hadde stått stille for mange kollegaer og venner. De fleste krigsfangene kommer hjem sterkt reduserte både fysisk og psykisk. En uensartet gruppe med ulike behov. Nerveplager blir en fellesbetegnelse for mange, men hun klarer å skjule angsten. Hun fortrenger den.  12 år etter hjemkomsten, finner hun kjærligheten og gifter seg. Hun som aldri skulle bli gravid, ei heller trodde det var mulig etter alt hva kroppen hadde vært utsatt for, fødte datteren Siv to måneder før hun fylte 42 år.  Da avslutter hun sin yrkeskarriere, samfunnsengasjementet, beholder hun. Datteren Siv, som er her sammen med oss i kveld, har arvet morens rolle som tidsvitne. Hvorfor blir kvinners innsats under krigen underkommunisert?  Kjønnsrollene viskes ut i krig, men kommer tilbake med freden. De fleste kvinnene ønsket ikke snakk om sin innsats av forskjellige årsaker. For Solveigs del er det vanskelig å snakke – hun har i mange år forsøkt å fortrenge erfaringene – glemme alt det vonde. Smertene den det medførte, vil hun ikke påføre andre ved å la dem ta del i historien.  Det er flere årsaker til fortielsen.  Først og fremst solidariteten kvinnene imellom, de beskytter hverandre mot den bannlysende og fordomsfulle holdningen som deler av befolkningen avdekker i det første fredsåret mot kvinner, enten de har vært observert i nærheten av en tysker eller har jobbet for okkupasjonsmakten på oppdrag fra motstandsbevegelsen. Selv om fraterniseringen og intimiteten til tyskerne var for å skaffe tilveie sensitiv strategisk informasjon, skjønte de at de aldri ville blitt forstått eller tilgitt. Et dårlig rykte kan ikke rettes opp, det ser ut til å følge slekters gang uansett hvor mange gode nordmenn som kan bevitne det motsatte. Redsel for å bli misforstått eller dømt av befolkningen for landssvik basert på antakelser om omgang med tyskerne: Nei, de ønsker bare å komme videre i livet.  Kvinner blir hardt dømt av befolkningen, selv med dokumentasjon om lojalitet fra hjemmefronten.  Fordømmelse og hat kommer også fra egen familie. Fra foreldre, søsken, ektefeller og kjærester. Kvinnene hadde tilbrakt mye tid utenfor den sosiale kontrollen familien tilsynelatende burde ha hatt over unge kvinner. Det var enkelte, som opplevde et krav fra sine nærmeste om ikke å motta Deltakermedaljen, men å fortrenge og tie. Dette presset, og manglende oppfordringer til å fortelle sine historier, gir ikke næring til selvhevdelse eller anerkjennelse.  Solveig og hennes venninner ønsker å ha et normalt liv, selv om det normale livet gir flere traumer som ikke normaliserer livet. Mangelfull anerkjennelse av innsatsen forsterker elendigheten, men de klager ikke. Hun klager ikke. Det utløste en fordømmelse og raseri mot kvinner som har blitt forelsket og tilbudt sin seksualitet til tyskerne. Snau klipping, avkledning, terrorisering, isolering, utestengelse og i de verste tilfellene voldtekter blir legitimert av flokkmentaliteten til pøblene som opphever seg selv til dommere over kvinnene, uten rettssak. Mobbens atferd forsterker angsten, og mange holder kjeft om krigsdeltakelsen, av fare for å bli satt i feil bås. Solveig er i ettertid opptatt av at hendelsene ikke tas ut av det historiske perspektivet – rett etter at Norge hadde vært okkupert i fem år. Det er imidlertid ingen formildende omstendigheter for å opptre slik pøblene gjorde, mener hun.  Solveig ga sitt æresord til fellesskapet – og ingen andre enn hennes egne kan løse henne fra det. Er det lettere for kvinner å opprettholde taushetsplikten? Ja, kanskje fordi de ikke har det samme behovet for å fremheve sin innsats. En innsats ingen var interessert i, de ble ikke anmodet til å snakke – de er ikke en del av historieskrivingen. Ikke fikk de delta på alle paradene i fredsdagene heller, det sømmet seg ikke for kvinner å delta, uansett hvor mange de hadde hatt under sin kommando under krigen, eller hva de hadde bidratt med i motstandsarbeidet. Situasjonen ble på ingen måte bedre for kvinnenes anseelse da Stortinget i et hemmelig møte den 14. mai 1946 vedtok å sende 4000 norske soldater til Tyskland. Forsvarsdepartementet med statsråd Jens Chr. Hauge ønsket at Tysklandsbrigaden skulle ha et kvinnekorps. Kampen mot kvinner i uniform i Tysklandsbrigaden var uventet og vulgær.  Kanskje hadde situasjonen vært annerledes om ikke Hauge selv hadde tåkelagt kvinners innsats under krigen. Kampanjen mot kvinner i Tysklandsbrigaden var ledet av den norske avdelingen av «Kvinner for Fred og Frihet». Det var ikke uvanlig at kvinnelige soldater ble trakassert og spyttet på i enkelte miljøer. Glemt var verneplikten innført for kvinner under krigen og kvinners innsats i motstandsarbeidet og for freden. Det er nok en vesentlig årsak til at flere kvinner og deres nærmeste holdt kjeft om innsatsen under krigen.  For Solveig er det et dilemma. På den ene siden er det en fare for at grusomhetene blir glemt før de blir kjent. På den andre siden sitter det langt inne å blottlegge seg selv. Solveig vil ikke utsette andre for de følelsene hun sliter med, vil ikke påføre andre sin egen angst og vil absolutt ikke ha medlidenhet. Dessuten kan det være at hun har oppfattet og husker annerledes enn andre. Hvem eier sannheten?  Hverdagen var tortur – avstraffelser, ydmykelse, hardt arbeid, lite mat, kulde like plagsom som varme, det var en kamp for å overleve. Det er vondt å se andre utsettes for tortur uten å kunne gripe inn. Hun kan fortsatt kjenne pisken og høre resonansen fra skjelettet som skrangler under slagene. Ser og kjenner lukten av dem som ikke overlever torturen. Lukten fra krematoriene. Skyldfølelsen for ikke å gripe inn, selv om det ofte gjorde vondt verre.  Spørsmålet om det var verdt det, er der.  Det var stoltheten av at de sto imot, sloss og vant som gjorde det verdt det.   Solveig forblir usynlig, men ikke glemt. Hun får Deltakermedaljen i posten i november 1995 – 50 år etter frigjøringen.  Mine damer og herrer, jeg nærmer med avslutningen. Historiene om Solveig gir en forståelse for hva krigen kostet for en «vanlig» kvinne. Hun er også et eksempel på at noen gjør som de gjør fordi det er det eneste rette.  Hvordan kan vi hedre motstandskvinnene? Tidligere leder for Norges Hjemmefrontmuseum, Arnfinn Moland har helt rett når han i 2015 uttalte at mye var gjort, men at det fortsatt mangler et komplett verk om kvinners innsats. Hva kan vi gjøre 80 år etter angrepet på Norge og 75 år etter frigjøring for å hylle kvinnene?  I år markeres jubileumsåret for FNs sikkerhetsrådsresolusjonen 1325 Kvinner, fred og sikkerhet. I den forbindelsen anmoder jeg om et løft for synliggjøring av kvinnenes innsats militæret og sivilt under andre verdenskrig. Jeg utfordrer Forsvarsministeren til å sette av midler til Forsvaret høgskole for doktorgradsstudier om kvinnenes innsats under krigen (tre år).   Avgjørelsen haster. En bekjentgjørelse under jubileumsmarkeringen i november vil styrke vår rolle i sikkerhetsrådet og vise at satsningen på kvinner, fred og sikkerhet er mer enn en handlingsplan.  Fortjener de kvinnelige heltene at vi en bygger en statue for å hedre dem?  Avslutning Mine damer og herrer.  Helt avslutningsvis vil jeg si noen ord om avskjeden til Solveig. Bisettelsen ble holdt i Vestre Aker kapell, med en håndfull personer tilstede foruten datteren og hennes samboer. Tre medfanger fra Ravensbrück, tre fettere av datteren, et par naboer og meg. Jeg knakk sammen da kisten ble senket ned i gulvet. Da så jeg for meg mange av de hendelsene Solveig hadde fortalt om. Ikke bare krematoriene og asken, men livet i fangenskap. Hvorfor kom det ikke flere til bisettelsen? Mange er døde, andre hadde nok vist takknemmelighet om historien var kjent.  De sa til hverandre at ingen ville tro på grusomhetene. Mange ville ikke høre og slett ikke tro. De fleste fortalte ingenting. Solveig fortalte meg sin historie før hun døde – i alle fall deler av den.   Vi må formidle historien i en tid med fremmarsj for nynazismen og populismen.    Vi skal ikke glemme. Takk for oppmerksomheten.

Hvem skal ha geviret når to skyter? Alt om jegeroppførsel, Dag Kjelsaas og Knut Brevik snakker om skikk og bruk for jegere. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I denne episoden er Fuglehundfolk på fjellet for å trene unghund. Er det så skummelt som det høres ut? Det er ofte ikke bare valpen som er en fersk jeger. Fuglehundfolk har sin første gjest, Anders Korshavn. Anders er ivrig jeger og jegerprøveinstruktør, og snakker om det å være fersk jeger.

Som jeger er det tre forhold du hele tiden må vurdere; det er dyrets luktesans, dyrets hørsel og dyrets syn. Klarer du det, er du nærmere en god jaktmulighet. I denne episoden ser vi på hvilke grep du må gjøre for å komme usett, uhørt og luktfritt i nærheten av dyr. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

De aller fleste av oss går med drømmer, og noen lever de ut. Gjermund Røsholt er en av de som har fulgt drømmen, drømmen om den enorme villmarka i Canada. Etter flere ekspedisjoner, flyttet han for seks år siden til Canada, og lever nå der som guide, jeger og fangstmann. Gjermund er en kar som er full av historier og kunnskap, og disse deler han villig vekk i denne episoden. Dette er definitivt ikke en episode du vil gå glipp av! Lyst på tilgang til alle episoder og støtte jobben vi gjør med Jegerpodden? Sjekk ut Patreon her :-) Support the show (https://www.patreon.com/jegerpodden) See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Gjør det klar til en lang, men svært innholdsrik og interessant episode av Jegerpodden. Denne gangen har vi fått med oss Dagh Bakka som nok er et kjent navn for mange av Norges jegere. Dagh har en svært allsidig bakgrunn som jeger, både når det kommer til det praktiske og det faglige. I tillegg til å vært jeger hele sitt liv, er Dagh en av Norges få utdannede viltmestre og har i flere år levd av jakt som yrkesjeger, skribent og guide. Dagh deler mye av sine tanker og kunnskap i denne praten, samt mange gode historier fra både guiding og jakt. Håper du vil sette like stor pris på denne på denne praten som det vi gjør :-) Support the show (https://www.patreon.com/jegerpodden) See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Trollskalletrioen fortsetter jakten på Victoro Cassalanter, men ikke før de får med seg noen fancy gjennstander fra The Emrald Enclave.

Håper du er klar for en innholdsrik episode av Jegerpodden! Først tar en prat om våre ferskeste jaktopplevelser og trekker vinnerne av elgjakt blant våre Patrons. Så blir vi kjent med jegeren og eventyreren Marek Grande som har jaktet største delen av livet, og forteller om sine eventyr som spenner fra den første jaktopplevelsen med løvejakt i Afrika til rypejakt i Troms. Marek er i tillegg en av de tre grunderene som står bak jaktklærne Ravnø, og avsluttningsvis for vi også med oss en av de andre grunderene Olav Lian. De forteller litt om hvorfor de har startet opp, reisen sålangt og hva de håper å oppnå. Support the show (https://www.patreon.com/jegerpodden) See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Nu med hund og halloween kager, fordi vi har jo jubilæum. Og sæt X i kalenderen d. 24.11.19 kl. 16.00 for der live streamer vi (altså det vil sige, Beate er jo vores SoMe ekspert) at vi futter eks-vennerne af i Beate’s baggård – så send gerne navne og måske historier ind til os, så futter vi også dine eks-venner af! Og så er vi i det alvorlige hjørne og taler om Auschwitz og Killing fields i Cambodia, fordi Jo skal til Polen og har det virkelig svært ved at skulle besøge koncentrationslejren der. Og så kommer vi ind på den digitale måde at lave en venne-detox og hvornår tilføjer man én man dater på FB? Kap 20: Lytteren skal holde tungen lige i munden for at følge med os i det her kapitel, vi roder rundt i de to jeger som Dobelli opererer med, og vi kan afsløre at der ikke rigtig er en konklusion på om vi er enige eller ej i, om det erindrende eller oplevende jeg er det styrende eller hvordan vi skiller de to ad. Jo aner ikke hvad hun skal bruge det til og Beate taler om at nydelse skal på negativ listen (det fatter Jo heller ikke en brik af) – det går godt for os!

Denne gangen har vi fått med oss en virkelig godkar fra vår hjemplass. Gunnar Bjørhusdal har i snart 70 år vært en meget ivrig og dyktig jeger og skytter. Og har mange elger og gullmedaliger fra skytebaner rundt om i landet på samvittigheten. Gunnar forteller om jakta før i tiden og har mange gode jakthistorier. Selv om han snart er 85 år kan vi røpe at han har skutt elg også i høst! I tillegg deler John Petter historien om den store jaktdrømmen som plutselig gikk i oppfyllelse for en uke siden. Support the show (https://www.patreon.com/jegerpodden) See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Vi har lenge hatt lyst til å ha med oss dagens gjest, Arnold Hamstad. Ikke bare er han en virkelig ekspert på dagens tema, taxidermi. Arnold er også en tung fagperson når det kommer til natur og forvaltning. Han er en av få nordmenn som er utdannet fra Öster Malma Jaktvårdsskola. Arnold lærer oss mer om preparant-kunsten og hvordan vi jegere kan gi preparanten et best mulig utgangspunkt, i tillegg blir det selvsagt plass til en del jaktprat!Support the show (https://www.patreon.com/jegerpodden) See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Er de aller beste lytterne de som ikke kan høre? Ting tyder på det.

Her kommer en episode vi virkelig har gledet oss til å dele med deg. Her får du høre en stor historieforteller dele fra sitt liv og erfaringer. Latteren sitter løst og det spares absolutt ikke på kruttet. Håper du liker denne episoden like godt som det vi gjør! John S. Opdahl må kunne betegnes som en levende legende i det Norsk jakt og fangstmiljøet. John Sivert startet en ny fangstepoke i Norge. I en artikkel i bladet Villmarksliv helt tilbake i 1978 oppfordret han alle landets harejegere til å ta ut en mår hver, for å få opp småviltstammene. Siden den gang har han startet opp og drevet foreningen Norsk Fangstmann som gir ut tidsskriftet Pelsjeger. Han har også gitt ut et titals bøker og lydbøker med jakt og fanst som tema. Support the show (https://www.patreon.com/jegerpodden) See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Are you trying to figure out which analytics tool to use? Well, I've got Ben Jeger a Managing Director at AppsFlyer to talk all about app analytics. You will discover how to jumpstart your marketing campaigns, how to find the best converting keywords for your Apple Search ads and how to balance long-term growth with short-term revenues. Ben Jeger is the Managing Director DACH & Nordics at AppsFlyer.

Mange ferske jegere gruer seg til første gang de skal handle både våpen og ammunisjon. Hyllene er fylt til randen og utvalget er mildt sagt bredt og variert. Det samme er alle meningene om "rett og galt" der ute. Er det rart man blir forvirret? Under jegerprøven går man gjennom "Våpen og våpenlovgivning" i samling 2, og "Skyting med hagle og rifle" i samling 4. Man har en praktisk innføring der alle får prøve seg med både rifle og hagle, og noen får også mulighet til å prøve flere forskjellige kaliber denne dagen. Det blir vist frem ulike prosjektiler, og instruktøren forteller kort om de vanligste kalibrene for jakt, om "ekspansjon, mantla og mantra", eller hva det nå het igjen..? SÅ ER DAGEN KOMMET: du skal kjøpe ditt første jaktvåpen, hurra! Full av forventning og forvirring entrer du butikken. Du vet du skal ha både hagle og rifle, men kan ingen ting om hverken kuler eller krutt. Alle tall, skalaer og krav til det ene og andre gjør deg igrunn litt svimmel. Nå er det avgjørende at du får god veiledning... Hva skal du velge, og hvorfor? Endelig din tur! Stolt forteller du at du nettopp har tatt jegerprøven og at du gleder deg til å kjøpe ditt første egne jaktvåpen. Nå trenger du bare hjelp til å velge det rette for deg og ditt bruk. Mannen i butikken (for det er som oftest en mann...) tar et dypt åndedrag, før han åpner munnen og starter å prate: Τι είδους διαμέτρημα έχετε, πρέπει πρώτα να το ξέρετε. Αν ψάχνετε για το elk δεν πρέπει ποτέ να χρησιμοποιήσετε τέτοια πυρομαχικά, που δεν επιτρέπονται...... Hjelp, han snakker GRESK! Noen som kjenner seg igjen? Jeg skal være den første til å rekke opp hånden og inrømme at jeg ble kjempe forvirret og usikker første gang jeg skulle handle både våpen og tilhørende ammunisjon, og fortsatt er det mye jeg ikke kan - og masse jeg lurer på. Kanskje hadde jeg uflaks - for fyren jeg pratet med var ikke særlig sympatisk, og hadde lite forståelse for min tydelige uvitenhet. I min verden finnes det ikke dumme spørsmål, særlig når man er helt fersk i noe. Man spør jo fordi man ønsker å lære, og det er ikke sånn at vi alle er født med ski på beina og en harddisk som er ferdig programmert for å forstå denne verden av "kuler og krutt". Derfor tok jeg turen innom MAGNE LANDRØ i Lillestrøm og pratet med Ole Gustav Huser, for å se om jeg kunne få det hele oversatt til godt norsk. Her møtte jeg i det hele tatt en ganske så trivelig gjeng, som alle hadde respekt for at jeg tross alt; fortsatt er ganske så fersk i gamet. "Vi har alle vært ferskinger en gang"! Om jeg ble noe klokere eller ikke? LYTT DA VEL: Download   Tusen takk til Magne Landrø for god hjelp!

Tor Ola Dehli er mannen som innførte lokkejakt på rev til Norge. Han holder jevnlig kurs og foredrag, driver nettbutikken STORFANGST.NO og lever av jakt og fiske. Det er få som kan skilte med å ha innført en helt ny jaktmetode, men det kan altså Tor Ola. Etter et møte med svenske Ulf Lindroth ble han så facinert av lokkejakt på rev, at han tok det hele med seg til Norge. I Nord Amerika har de drevet med dette siden tidenes morgen, men i Norden ble ikke dette praktisert før Lindroth og Dehli kom på banen. I dag er dette en spennende og morsom jaktmetode som mange utøver, og den kan være riktig så effektiv, så lenge man gjør det riktig(!). For, hvordan lokker man egentlig på rev? Hvilke typer lokk bruker man, og når? Hvor lenge og hvor frekvent? Bruker man tenner, og hvor langt inn på fløyta blåser man? Hvordan skal man plassere seg ift. vinden? [caption id="attachment_2924" align="alignnone" width="629"] Tor Ola demonstrerer lokking på rev med "Trøndermusa".[/caption] [caption id="attachment_2927" align="alignnone" width="629"] Et godt utvalg av ulike lokker. Hør flere i podden.[/caption] BUKKEJAKT: Det er ikke bare rev Tor Ola lokker på. Han lokker naturligvis også på bukk, og uansett om du skal lokke på det ene, andre, eller både og - denne episoden bør du ikke gå glipp av! Jeg garanterer en lærerik og underholdende episode, med flere eksempler på ulike lokkelyder, teknikk og viktige tips som kan spare deg for mange nybegynnerfeil. Og - det aller viktigste budskapet for lokkejakt på rev er: IKKE LOKK PÅ REV UNDER DÅRLIGE FORHOLD! ...hvorfor får du høre i podden. Fra landlig idyll på Gran i Hadeland, her er Tor Ola Dehli om lokkejakt på rev og bukk (ps: sjekk min instagram for video): Download Bildekred header og episode: NJFF

Ingerid Jordal er fotograf og journalist. Ett av hennes pågående prosjekter er "She hunts", der hun fotograferer kvinnelige jegere i alle aldere, i ulike jaktsituasjoner. Det er ærlig, blodig, sterkt og rått! Ingerid sine bilder forteller ikke bare om enkelte opplevelser, men de gir også nye visuelle assosiasjoner til ordet "jeger".  Kvinner skal gi liv, ikke ta liv....? Selv om antallet kvinnelige jegere fortsetter å øke jevnt her i Norge, er det for de fleste, fortsatt naturlig å se for seg en mann når man tenker på ordet "jeger". Dette ønsker Ingerid å gjøre noe med. Det finnes selvsagt mange bilder av kvinnelige jegere, men søkeresultater for ord som huntress / female hunters o.l. viser svært ofte oppstillte reklamebilder med mye kroppsfokus, eller bilder av halvnakene damer med store våpen, noe som har lite med virkeligheten å gjøre. For, hvordan ser egentlig en kvinnelig jeger ut? Ingerid forteller om et bilde hun så for et par år siden, av en venninne som står og jubler ved siden av en stor reinsbukk, høygravid (mer om bildet HER). I mange land er oppfatningen fortsatt slik, at kvinner ikke skal ta, men gi liv. Kontrasten i et slikt bilde er sterk, og kanskje var det nettopp dette som inspirerte Ingerid til hele prosjektet? I mai kunne man se ett av portrettene fra "She hunts" i Sydney, på Headon Photo Festival, som er en av Australias største internasjonale fotofestivaler. Prosjektet skal etter planen bli en fotojournalistisk bok, og personlig så håper jeg å se disse bildene på utstilling i nær fremtid. Du kan snik kikke på bildene på hennes IG: @ingeridjordal , og her finner du portrettet av jeger Mia Karine, som hand i Sydney: Ho jaktar Lytt til podcasten her, eller via Spotify, iTunes, Google Play m.m. Du finner også RSS feed til høyre på siden. Fra en park midt i Oslo sentrum, her er Ingerid Jordal om She Hunts: Download

Som fersk hundeeier er det mange ting jeg lurer på rundt utstyr til den kommende firbente superjeger´n. GPS og hundepeiler er en av de tingene jeg gjerne vil lære mer om, derfor tok jeg en prat med Jeanette og Jan Robert Sveen, også kjent som @villmarksliv_paret. For Jan Robert og Jeanette er hundene og jakta en stor del av livet. De er en del av Jaktia Pro Team, og de har vært med på å teste og utvikle produkter for bl.a. GARMIN i mange år, så disse to vet hva de prater om. Her får du nyttige tips og råd om GPS, peiler og ymse ekstra funksjoner og tilleggsutstyr. Vi tok også en liten prat rundt valg av hundefor, og Jan Robert deler også tips og råd til oppbevaring av råfor (VOM) på langtur. Fra et gardstun i Fredrikstad, med frisk bris, 5 jamthunder, 1 drever og en liten fauve, her er en utvidet episode om GARMIN GPS og hundepeiler: Download  

Lise Lorentzen jobber i Browning Norge med blant annet salg av våpen til forhandlere. Hun er en erfaren jeger, dyktig skytter og har i flere år formidlet jakt gjennom både blogg og sosiale medier under aliaset Villrypa. Da jeg som fersk jeger begynte å følge ulike jaktprofiler på instagram var det nettopp Villrypa jeg først la merke til. Hun skilte seg ut som en seriøs profil med fokus på rett sted - JAKT! Jeg startet å følge Lise, og sendte henne tidlig spørsmål om bl.a. jaktbekledning og våpen, og fikk straks gode råd og hyggelig svar i retur. Dette er en knalltøff jente som på alle måter kan kalles for HEL VED! Jeg tok en prat med Lise om blant annet jakt, våpen (jobb) og formidling i sosiale medier. En artig detalj for å si noe om hvor ivrig hun er: Våpen- og utstyrsboden til Lise er 10m2 større enn min leilighet... Skulle du også befinne deg på Villmarksmessa i Bardu denne helgen så stikk innom Browning og ta en prat med Lise og hennes dyktige kolleger. Her finner du alt annet enn glitter og glam i garderoben...den er nemlig fylt til randen med knallgode, flotte jaktvåpen. Fra en stubbe i skogen, ved Steinsgår skytebane - her er ukens episode med Villrypa: Download Pssst: Sjekk ut @villrypa på Insta og FB. Verdt å følge! (Fotokred heading og episodeimg: @pace_brothers / Pace Productions UK, med tillatelse fra Lise)  

...og mye mer! Vidar Nilsen er jaktskytterkonsulent hos NJFF og har vært sentral i arbeidet med å få på plass en god våpenlov for norske jegere. Folk flest er ikke fordypet i lovverk og forskrifter, og det er fort gjort å bli usikker med all synsingen man daglig kan lese i sosiale medier. Hvordan styres egentlig regelverket? Hvem tar beslutningene, og hvordan kan du og jeg være med å påvirke det hele? Hva er de viktigste endringene, og hvordan vil de påvirke oss jegere? Vi tok også en prat rundt regler for søknad, oppbevaring og transport av våpen. Skal du reise med våpen i EU / Sverige (!) er det definitivt verdt å få med seg Vidar sine tips og råd - i god tid før avreise. Her lærte jeg mye nytt! Download

Eivind Lurås er fagkonsulent ved Jakt- og Fiskesenteret på Flå og har flere jaktdøgn i løpet av et år enn de aller fleste. Hvert år har han med seg både ferske og erfarne jegere på opplæringsjakt, og han er en særdeles kompetent og trivelig fyr som man absolutt bør lytte til. Her får du virkelig gode råd og tips om den kanskje mest krevende jaktformen på hjort... Det er tid for BRØLING! Download  

Hilde Charlotte Solheim; Tidligere direktør for reiseliv og kultur i Virke med bred erfaring fra pressearbeid og politisk påvirkningsarbeid. I dag er hun blant annet styreleder for seks ulike selskaper innenfor bl.a. reiseliv, natur, kultur og matkultur, men dersom det var mulig ville hun aller helst ha vært på jakt og fiske hele tiden. Hilde er en lidenskapelig og ansvarsbevisst jeger som blant annet oppfordrer flere kvinner til å slutte å være "flinke piker" og være mer delaktige i håndtering av felt vilt, kjøpe egne(!) jaktvåpen og ta et større ansvar for å lære seg sikker våpenhåndtering. Her fikk jeg servert tydelige meninger, gode jakthistorier og nyttige råd over kaffebordet i hagen, mens fuglene kvitret. Enjoy! Du kan lese mer om Hilde på hennes hjemmeside: Hilde C. Solheim Download

Jeg har tatt turen til Hjortebanen på Løvenskiold. Der møter jeg Eirik Andreassen som er instruktør på både rifle, hagle og jegerprøven. Vi tar en prat rundt viktigheten rundt trening, krav til oppskyting og hvordan DU som storviltjeger kan utfordre deg selv og bli en tryggere jeger, med best mulig forutsetninger for å håndtere ulike skuddsituasjoner på storviltjakt. OBS: Dette opptaket er gjort på en skytebane og omgivelsene er deretter, så ikke sett på fult volum :) Benytter samtidig anledningen til å presisere hvor viktig det er med godt hørselvern! Download ENJOY!

Velkommen til JegerStine´s podcast: JAKTEN PÅ NORGE Ja, du leste riktig. Nå som vi faktisk er over en halv million(!) registrerte jegere i landet syntes jeg jaggu det var på tide med en "jaktpod" her også, så da var det bare en ting å gjøre, nemlig å kline til! Her vil du møte spennende profiler, både kjente og ukjente - som alle har en felles lidenskap, nemlig JAKT! I første episode møter du Espen Farstad, informasjonssjef i Norges Jeger- og Fiskerforbund. Han er mildt sagt en ivrig jeger, men hvordan startet egentlig hans interesse for jakt? Og, har han noen gode historier og tips på lur? Vi prater jakt, og vi prater om TIDENES kvinnesatsning fra forbundets side. Et tema jeg har engasjert meg ekstra mye for siden jeg selv ble jeger. Hjertelig velkommen til Norges første rene JAKTPODCAST!

27 år gamle tyrkiskfødte Jonas håper på et bedre liv med blanke ark, etter endt pilgrimstur til Mekka. En av dagens gjester er psykolog Sondre Risholm Liverød. Han snakker om sin egen dødsangst og om andre angster, og om hvordan vi forsøker å gå omveier rundt det ubehagelige i livet Har du tenkt på hvilken rolle Bibelen har spilt for demokratiet og ytringsfriheten i Norge? Dag Kullerud skriver om dette i boka Bibelen - Boken som formet vår kultur, Under elgjakten falt den populære prestevikaren i Åfjord i Trøndelag i elven, og holdt på å drukne. Mens han lå der livløs, fikk han en opplevelse av himmelen, mener han. Mange katolikker velger å kalle seg selv opp etter en helgen. Pater Haavar Simon Nilsen har valgt navnet til en av de som stod Jesus nærmest.

Geir Løchsen snakker om "Hjertet er en ensom jeger" av Carson McCullers. Bokprat fra 01.03.2016

Jeger søker rype! I morgon startar rypejakta, men det er rett og slett stor mangel på ryper i fjellet. Kva har skjedd?

To episke timer med Tommy, Christer og Kenneth! Kenneth og Christer inntar Oslo med øl, Jeger og retrogaming! Smash Bros trøbbel, Penisstyrt spill og alle de store nyhetene fra årets Comic Con!

Intro: The Kinks - Ape Man// Sex offender finally finds a job he loves, american border security knows you already, is my Barista dying? Terry Wogan may be next, Marinara sauce: that stuff aint right, gross satirical fast food, launching prom watch 2014, disarming pervdads with bears, Russian men think that beards are the universal symbol of the drag queen, the most racist Jeger ever, 16 year old student turns out to be 34, friends don't buy friends sex toys and our awesome guys of the week are spitting bullets and tripping balls// Outro: The Ramones - Sheena a Punk Rocker Now

Bonus: Jises Kris Johnsen, for en bonus. Bonus betyr jo «noko ekstra». Det kan ikke dette kalles. Dette er bare rot. Og løgner. Og under pari. Men: det var det beste vi fikk til i dag.

** EU's store julegave til det gjeldskriseramma Europa, er et flunkende nytt, europeisk banktilsyn. ** Manifest Analyse mener Norge er på vei inn i ei boligboble. - Finansnæringens hovedorganisasjon er ikke enige i det, og det blir debatt. ** Det bør koste 5000 kroner å skyte ei rype, mener zoolog. Som møter Jeger- og fiskeforbundet til debatt. Og ** i Danmark har det dukka opp et hittil ukjent H. C. Andersen- eventyr. Det er, blant andre, Minken Fossheim glad for.

Sat, 1 Jan 1555 12:00:00 +0100 http://epub.ub.uni-muenchen.de/11402/ http://epub.ub.uni-muenchen.de/11402/1/Cim.38_27.pdf Unbekannter Autor Ein new lied, der Jeger geystlich. Ein geistlich Tagweiß von vnser frawen, Im thon wach auff mein hort [et]c. Regenspurg: Khol, 1555