Podcasts about organisasjonen

I dagens episode snakker vi med leder Bjørg Norli om internasjonalt samarbeid innenfor vårt felt. I del to av episdoen vil vi høre et intervju med Richard og Lucy, som kommer fra den Tsjekkiske organisasjonen Bliss without Risk. Organisasjonen har et samarbeidsprosjekt med Pro Sentret. Du kan lese mer om organisasjonen på https://swannet.org/bliss-without-risk-czech-republic/    

I denne episoden av Alt Vi Kan snakker Sindre Beyer, CEO i TRY, med kommunikasjonsdirektør Hege Øksendal Grubben fra Sporveien om intern kommunikasjon som strategisk verktøy. Hvordan når man ut til medarbeidere som jobber til ulike tider og ikke sitter ved PC? Hvordan skaper man trygge arenaer for deling? Og hva gjør man når organisasjonen står i krevende endringer? Hege deler erfaringer fra Sporveiens arbeid med kommunikasjonsplattformen Viva og gir tips til hvordan ledere bør kommunisere for å lykkes. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden kaster vi oss ut i den spennende verdenen av digital transformasjon – hva det betyr i praksis, hvor offentlig sektor står i dag, og hvordan virksomheter kan ta grep for å lykkes i en stadig mer digital fremtid. Med oss i studio er Ann-Christine Moberg og Elin Fjørtoft, som brenner for virksomhetsutvikling. De deler praktiske innsikter og verktøy som kan hjelpe deg og din virksomhet til å forstå dagens utfordringer, kartlegge digital modenhet, og finne veien fra strategi til konkrete resultater. Sammen utforsker vi rammeverket Digital modenhet, utviklet av DI2X, et kraftig hjelpemiddel for både offentlige og private virksomheter som ønsker å lykkes med sin digitale transformasjonsreise. Uansett om du er leder, fagperson eller bare nysgjerrig på hva digital utvikling kan bety for fremtiden, vil denne episoden gi deg inspirasjon, konkrete tips og verktøyene til å ta de første – eller neste – stegene. Sett av tid til en engasjerende og lærerik samtale om hvordan du forbereder organisasjonen din for fremtiden!

I denne episoden snakker jeg med grunnleggerne av organisasjonen Løvehjerter, og får høre om deres arbeid for de rusavhengige i Lørenskog. Jeg får også snakke med Jan Fredrik, som er en rusavhengig som har blitt en del av familien til Løvehjerter. Hva får to damer til å bruke fritiden sin på å hjelpe de rusavhengige i nærmiljøet sitt? Hvordan har Jan Fredrik fått et bedre liv, gjennom Løvehjerter? Fine folk, alle sammen og en inspirasjon til oss andre. Om du vil hjelpe Løvehjerter, så trenger de først og fremst tilgang til et lokale i nærheten av skårersletta på Lørenskog. Du kan også vippse til nr: 94091 Bunnpris Skårer har en egen handlekurv, merket med Løvehjerter, om du vil bidra med noe godt til matposene de deler ut til gjengen hver onsdag. Kurven blir stående i allefall frem til jul. De deler også ut klær og sko, så dersom du har noe til overs, send en melding til Løvehjerter på Facebook eller på sms: 92338592.

Formålet med Open House Oslo er å lage en arena der alle kan få oppleve god arkitektur. Publikum inviteres inn til noen av Oslo og omegns ypperste bygninger og uteanlegg som ellers er stengt for allmenheten. Det er gratis adgang. Open House Oslo er del av et internasjonalt nettverk med nærmere 60 medlemsbyer verden over. Frivillighet og dugnadsånd er bærebjelken i alle Open House arrangementene. Organisasjonen er politisk uavhengig og non-profit. Arbeidet finansieres av samarbeidspartnere, sponsorer/annonsører og av noe offentlig støtte og støtte fra stiftelser. I tillegg kommer stor ubetalt egeninnsats fra foreningens medlemmer, huseiere, arkitekter, guider og andre frivillige. Oslo Åpne Hus ble gjennomført for første gang i Norge av NAL (Norske arkitekters landsforbund) v/ president Gudmund Stokke i 2003, med Karin Magnussen i NAL som prosjektleder. NAL drev prosjektet alene i starten, så kom NIL (Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening) til, deretter NLA (Norske landskapsarkitekters forening). I 2006 ble OAF (Oslo Arkitektforening) med for første gang i forbindelse med OAFs 100-årsjublieum. Statsbygg var medarrangør fra 2008. Open House Oslo ble stiftet i 2014. Med på stiftelsen var: Erik Collet og Ellen Haukås, OAF, Tobias Lahn, NLA, Kathrine Wangsmo, NIL, og Eva Kvandal, Statsbygg. Det er holdt årlige festivaler siden. Formålet har hele tiden vært det samme; å gi innbyggerne muligheten til å oppleve arkitektur, det være seg bygninger, interiører, hager, parker, uterom og byrom.

Daniel Viksund er leder for Veteran Aid Ukraine. Organisasjonen har levert utstyr til en verdi av mellom 200 og 300 millioner kroner etter egne estimater. Dronene fra VAU har blant annet tatt ut over 50 russiske stridsvogner, 70 pansrede kjøretøy og 2000 russiske soldater. I dagens episode snakker vi om situasjonen i Ukraina og Veteran Aid Ukraines arbeid. Dagens episodebilde er tatt av Thomas Bløndal, da han møtte Daniel i Kyiv tidligere i sommer for Nettavisen. Du kan bli bedre kjent med Veteran Aid Ukraine her: Twitter/X Instagram Hjemmeside Daniel Viksunds Insgtagram Du kan følge oss på sosiale medier her: Ukrianapodden på Facebook. Ukrainapodden på Twitter. Jørn på Twitter. Tormod på Twitter. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Når en ulykke inntreffer i bratt og ulendt terreng blir ofte NARG brukt for å klare og hente ut den forulykkede. Hvordan jobber de på skadestedet med egensikkerhet og pasientsikkerhet, og hvilken funksjon fyller de i den profesjonelle redningskjeden som en frivillig organisasjon?Om episodenNorske alpine redningsgruppe (NARG) er en sentral aktør innen fjellredning og akuttberedskap i Norge. Organisasjonen består av vel 250 spesialiserte frivillige og profesjonelle redningsarbeidere som er trent for å operere i krevende alpine miljøer. NARGs oppdrag er å utføre søk og redningstjenester i fjellområder og sikre rask medisinsk hjelp til skadde.I denne bonusepisoden snakker vi med Per Mundhjeld, en ihuga friluftentusiast og en rutinert NARG-instruktør, for å lære mer om den spisskompetansen gruppen besitter. Vi skal også ut i ulendt og bratt terreng i Lom for å trene sammen med noen av kursdeltagerne på ULENDT.Medvirkende i denne episoden:Per Mundhjeld, NARG-instruktør og medlem i Nord-Gudbrandsdal NARG-gruppeNyhetsbrevGå ikke glipp av nyttig informasjon om episodene våre. Meld deg på nyhetsbrevet vårt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.Kapittelinndeling(00:35) - Om episoden (02:04) - Hvem er NARG (04:23) - Hvordan brukes NARG (07:04) - Treningssenario 1 (09:53) - Hvordan man jobber på en hendelse (11:26) - Treningssenario 2 (14:51) - Trening og samhandling

-Det har vore meir utfordrande enn eg såg for meg då eg starta i jobben, fortel generalsekretær i Den Norske Israelsmisjon (DNI), Jarle Råmunddal, som starta i jobben i august 2023. Til helga skal det arrangerast inspirasjonssamling med DNI på Sunnmøre på ulike bedehus. Organisasjonen har fokus på å ha omsorg for det jødiske folket og å bringe evangeliet tilbake til det jødiske folket, og dermed ikkje så stort fokus på det politiske rundt staten Israel, i fylgje Råmunddal. I løpet av helga blir det både Israelskveld, seminar og gudstenester på ulike bedehus. Høyr heile intervjuet med Jarle Råmunddal på Radio Sunnmøre.

Her kommer aller siste episode i serien "Rekrutteringtips" på HR-podden. I ukens episoden handler det om deres interne rekrutteringspolicy og rekrutteringsrutiner.Du får helt konkrete tips til hva det kan være kjekt å ha med i dine rekrutteringsrutiner og hvorfor det er viktig å lage tydelige retningslinjer som du deler med alle som er involvert i rekrutteringsprosessen. I tillegg snakker jeg litt om rekrutteringsfaget og deler bl.a. noen boktips fra egen bokhylle.Dagens episode er spilt inn av Anne Lise Heide, og noe av formålet med episoden er å knytte sammen en del av det som vi har snakket om gjennom sommeren og høsten, og konkretisere dette i noen praktiske råd for deg som leder rekrutteringsarbeidet i en virksomhet.  Noen boktips fra bokhylla mi :)Espen Skorstad, Rett person på rett plass – psykologiske metoder i rekruttering og lederutviklingFrode Hübertz Haaland , Å knytte bånd. Nicolas Roulin, The Psychology of Job Interviews. Marc Murphy, Hiring for AttitudeClaudio Fernandez-Araoz,  It's not the How or the What but the WhoHer er noen stikkord til hva som kan være bra å ha med i rekrutteringspolicyenFormålMangfold og inkluderingLover og regler som regulerer fagfeltetHabilitetsvurderinger og hvordan håndtere detRutiner for håndtering av interne kandidaterRekrutteringsprosessen steg-for-stegDiverse intervju- og referansemalerRutine for bruk av samarbeidspartnereRekrutteringverktøy og systemerOpplæringsguider eller videoerHer kan du laste ned min mal for kandidatprofil:  https://leonda.no/landingssider/kandidatprofil/ 

Hva er det som går så innmari feil når vi skal investere i kompetansetiltak i organisasjonen? Hvorfor virker det ikke slik vi har tenkt? I ukens episode av HR-podden kommer vi inn på noen vanlige feil og fallgruver, bare så du får vite hva du absolutt ikke bør gjøre, men vi kommer selvsagt også inn på de gode løsningene. Her får du helt konkrete tips til hvordan du kan jobbe systematisk og strategiske med det forretningskritiske kompetansearbeidet, du får et innblikk i de nyeste trendene og hva HR bør være spesielt oppmerksom på i 2023, og ikke minst, du får en god introduksjon til 7-trinns modellen fra Glenn sin egen bok, Kompetanseutvikling som virker. Dette er den episoden du bare må få med deg hvis du jobber med læring og utvikling i en organisasjon. Tusen takk til Glenn for verdifull deling. ------------------------------------Glenn Ruud er Global Learning & Development Director i Wilhelmsen Group.Han har tilbrakt det meste av karrieren sin innenfor utdanning og kompetanseutvikling, først som lærer og med utdanningsprosjekter i FN og Norsk Folkehjelp før han deretter jobbet over 12 år med Handelshøyskolen BI`s etter og videreutdanningstilbud både nasjonalt og internasjonalt. Før han startet hos Wilhelmsen jobbet han over 5 år som globalt kompetanseansvarlig i DNV.Hans hovedinteresser er implementering av 70:20:10 rammeverket for økt virksomhetseffekt av kompetanseinvesteringene, utforskning av ny læringsteknologi for å engasjere ansattes læring samt styrking av en kultur for livslang læring der økt samskaping med ledere og ansatte i virksomheten står helt sentralt.

Frode Hetlevik har lang erfaring som gründer, noko som kjem godt med når han skal være med å finna retninga for næringslivet i Kvinnherad. Frode Hetlevik er nemlig Næringslos for Kvinnherad Næringsservice. Han skal gjera næringslivet breiare og få det opp og fram. Høyr om Frode sin historie, om fotball, blomar og kaktuser. Frode deler om opp og nedturar og kva det har lært han, om gjennomføringskraft og handlekraft og om verdien av å jobbe saman.  Kvinnherad Næringsservice arrangerer Kvinnheradkonferansen kvart år. I 2023 blir det konferanse 27 og 28 september.  Kvinnherad Næringsservice er ein organisasjon som arbeider med å støtte og utvikle næringslivet i Kvinnherad kommune. Organisasjonen har som mål å bidra til vekst, innovasjon og berekraftig utvikling av næringslivet i området. Kvinnherad Næringsservice tilbyr ulike tenester og ressursar for å hjelpe bedrifter og gründerar med å realisere sitt potensial. Dette inkluderer rådgjeving og rettleiing i forretningsutvikling, marknadsføring, finansiering og strategisk planlegging. Organisasjonen jobbar òg med å etablere og oppretthalde samarbeid mellom næringar og andre aktørar for å fremje vekst og utvikling i Kvinnherad. Sponsor: Human AS - https://human-as.no/   Sjekk ut: https://kvinnheradkonferansen.no/ https://www.facebook.com/kvinnheradnaeringsservice/ https://www.naeringsservice.no/ --- Send in a voice message: https://podcasters.spotify.com/pod/show/sunnhordlandpodden/message

Tyrkia har avholdt president- og parlamentsvalg, og vår gode kollega Jonas Bergan Dræge var på plass som valgobservatør for Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE). Ukas episode er derfor  en aldri så liten valgdagbok hvor Jonas tar oss med bak fasaden - *nesten* direkte fra Tyrkia. 

«Vi opplever at foreldre takker nei når vi tilbyr hjelpetiltak. Hvordan kan barneverntjenesten bygge tillit slik at vi kan tilby hjelp før det blir krise?». Dette er et av dilemmaene Barnevernsguidene skal diskutere sammen med gjest Merethe Løland. Merethe Løland har stort engasjement for barn og foreldre som møter barnevernet. Hun kommer med bred egenerfaring og er i dag leder av Organisasjonen for barnevernsforeldre.

Easee er ladeselskapet med supersuksess og monstervekst de siste årene. Til tross for 2 milliarder i omsetning, blir 2022 et krevende år. Selvom omsetningen øker fra 1,4 milliarder året før, så halveres overskuddet. Organisasjonen dobles fra 250 til 500 personer og . I denne episoden forteller gründer Jonas Helmikstøl om situasjonen, hvordan de tok tak i det, og hva han har lært.Programleder: Lucas Weldeghebriel, journalist og gründer i Shifter.OBS! Episoden ble spilt inn 1. februar. Før det ble kjent at det svenske Elsäkerhetsverket mener de har funnet avvik i Easee-ladere.Støtt Shifter og bli abonnent her, slik at vi fortsatt kan holde denne podcasten gratis. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi vet fra forskning at gode ledere og god ledelse er avgjørende for trivsel, tilhørighet og gode arbeidsprestasjoner, men altfor ofte svikter lederne. Og når HR kommer drassende med sine systemer og strukturer for god medarbeideroppfølging møtes du gjerne med et sukk, og «Å nei, ikke enda en ting vi skal følge opp».   Men hva er egentlig veien til god ledelse i organisasjonen, og hva kan HR gjøre hvis vi føler at dette ikke fungerer tilfredsstillende i dag? Det skal vi se litt nærmere på i dagens episode der vi får besøk av Malin Lilletvedt og Cecilie Lycke fra Motivati.

Ukas gjest i Raushetspodden er, Annette Bekkos. Hun opplevde det verste marerittet en forelder kan oppleve, nemlig å miste sin datter på 16 år til selvmord. Hva trenger en familie i sorg? Hva slags tilbud finnes der ute for de som opplever noe sånt? Til daglig er Annette fostermor og er engasjert i organisasjonen LEVE. Vi snakker om sorg, behov og de små tingene som gjøre livet verdt å leve igjen. 

Tenker du å studere i utlandet? Da er det vanskelig å klare seg uten ANSA.  Ta kontakt med rådgiveren din for mer informasjon og videre veiledning.    Sjekk ut deres nettsider her: https://ansa.no/    

Vidar er prosjektleder for en egen linje til studenter, innenfor Mental helse. Organisasjonen som løser mange psykiske problemer gjennom samtaler og chat. --- Send in a voice message: https://anchor.fm/motivasjonspreik/message

Sponset av AI+, årets konferanse for anvendt kunstig intelligens. Xiaopeng Li, Cloud & AI Business Lead i Microsoft snakker om hvorfor ledere må ta AI seriøst allerede nå.  I episodens panel: Øyvind Husby, Administrerende Direktør i IKT Norge og Alexander Haneng, SVP Digital Innovation i Posten/ Bring.  Send gjerne dine spørsmål om innovasjon og teknologiledelse til salvador.baille@intelis.no eller til S.O.S. Innovasjon siden her. Eller via Facebook gruppen S.O.S. Innovasjon. Du kan abonnere på denne podcasten på Apple Podcast og Spotify.

Er det slik, som noen påstår, at personer som arbeider med kundeservice er mindre endringsvillige enn andre?  Om de er mer opptatt av stabilitet hvordan bør man da gjennomføre nødvendige endringer og forbedringer. Disse tema diskuterer vi i denne episoden med Claus Bay Eriksen fra Winspire. Dette er  fra episoden for deg som er interessert i gode endringsprosesser i kundeservice. Bli abonnent av CustomerTrends for å høre hele dialogen vår. 

"Leila flyktet fra negativ sosial kontroll til Norge for 12 år siden. Med fransk og marokansk bakgrunn opplevde hun å møte et kaldt samfunn og kjente på ensomhet. Hun bestemte seg etterhvert for å se på historien sin som en styrke og kompetanse - og jobber i dag med å tilrettelegge for at hun at andre minoritetskvinner skal kunne føle samhold og bli integrert. Hun jobber også for å spre kunnskap om krysskulturelle kompetanse. Hun startet opp organisasjonen Papillon og holdningskampanje support not protect mot negativ sosial kontroll.   Papillon er en møteplass for unge kvinner og menn med krysskulturell- eller migrantbakgrunn. Organisasjonen fungerer som en som brobygger i samfunnet,   Leila og Papillon vant jenteprisen 2019   Leila er utdannet sykepleier og Leila er engasjert i en rekke organisasjoner og utvalg med fokus på innvandrere og minoritetsgrupper. Hun er også engasjert i kirkens Bymisjon. Og som hun sier så fint, din historie former dine vinger.

Hva gjør alle disse vanskelige følelsene en omsorgsovertakelse fører med seg, med oss? Hvordan kan vi sammen med andre lære oss og finne strategier for å ikke bare overleve, men for å leve? I dagens episode snakker Merethe og Renate åpent og ærlig om hva som fungerte, og hva som ikke fungerte, så bra for de. Takk for at du lytter. Tips til episoder, ris og ros mottas med takk. Hilsen alle oss i hovedstyret til Organisasjonen for barnevernsforeldre. --- Send in a voice message: https://anchor.fm/barnevernsforeldreneobf/message

Er det mulig å unngå klimakatatrofe og økologisk kollaps? Extinction Rebellion oppsto i Storbritannia i 2018. Organisasjonen gjorde seg raskt bemerket med spektakulære og karnevaleske aksjoner, der tusener av mennesker deltok i aksjoner som stengte ned store deler av London. Det gjorde inntrykk at så mange var villige til å bryte loven og la seg bli arrestert for klimasaken. Siden den gang har bevegelsen spredd seg til over 70 land, også til Norge.Extinction Rebellion i Norge og andre land gjennomfører i disse dager en serie aksjoner for sette disse kravene på dagsordenen. Even Tømte er her for å snakke om dette, og om den økologiske krisa vi befinner oss i.00:00:45 Hvem er Even Perdue?00:01:50 Hvor kommer Extinction Rebellion fra og hvem er de?00:06:40 Hvordan bidrar XR i klimakampen?00:23:45 Hvordan bli med på demonstrasjoner?00:28:34 Hvordan er XR bygd strukturert?00:32:55 Tanker rundt neste demonstrasjon00:49:05 Hva har XR fått gjennomslag for?01:05:10 Klima i politikkenHennings Verden:https://www.instagram.com/henningsverden/ |https://www.facebook.com/henningsverden/ |https://www.henningsverden.com/ | støtt Hennings Verden! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Arbeidsplassen din vil ikke trenge folk som gjør det samme hver dag.Høres kanskje forlokkende ut, å alltid få nye utfordringer? Eller kan det bety du aldri kan slappe av og føle deg tygg på at du vil mestre neste dags arbeidsoppgaver?Nå skal vi snakke om den intelligente organisasjonen. For information regarding your data privacy, visit Acast.com/privacy See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Norge har fått sitt første smittetilfelle av koronaviruset. Nordmenn landet rundt sitter i karantene - og nå ber WHO Norge ta drastiske grep Obos ivrer for å bygge ny motorvei vest for Oslo. Helt vilt at boligbyggelaget er blitt en bil-pushende lobbyorganisasjon, mener forlegger og Obos-medlem Anders Heger KS blir stevnet for retten. Organisasjonen vil nemlig fjerne retten til betalt spisepause for kontoransatte - men bare i kommuner som har slått seg sammen. Urimelig at staten skal tjene penger på menstruerende kvinner, mener sosialistisk ungdom. Ikke bruk mensen som en unnskyldning for å uthule momssystemet, svarer unge høyre.

Tjuvstart med Plastpiratene ved deres grunnlegger I vår tid er vi mennesker i ferd med å ødelegge naturen fullstendig. Om få år er det mer plast enn fisk i havet, og da er det ikke et sekund for tidlig at Andreas og gjengen i Plastpiratene engasjerer seg i å plukke plast langs, og i sjøen. Jeg har selv vært med Plastpiratene på søppelplukketokt, og da slo det meg at kameratskapet de inkluderte i mellom er minst like sterkt som driven for å redde kloden. Denne morgenen snakket jeg litt med Andreas om hvordan du og jeg kan bli plasstpirater, og hvordan folk flest kan bidra for kloden.  "There is no planet b". Lytt til Andreas.

I mange år var Tove Karoliussen akrobat og gjøgler på gater og torg, men siden 2001 har hun hatt sykehus som scene. Organisasjonen hennes, Sykehusklovnene, har årlig møter med over 25 000 barn, som trenger å le.

Forsvarssjefen talte i Oslo Militære Samfund 20. januar 2020. Les og lytt til talen her. Admiral Haakon Bruun-Hanssen Kjære alle sammen. Godt nytt år!   Forsvarssjefens tale i Oslo militære samfunn er en tradisjon, likeså er tema «Status og utfordringer i Forsvaret». Ved inngangen til et nytt tiår er det naturlig å rette blikket fremover og vurdere hvordan Forsvaret skal møte de utfordringene som ligger foran oss. Det er nettopp dette som er gjort i mitt fagmilitære råd (FMR) til regjeringen 8.okt 2019. Rådet er tydelig på behovet for å øke volumet i Forsvaret for at vi skal kunne løse våre oppgaver på en troverdig måte i fremtiden. Behovet er et resultat av en forverret sikkerhetspolitisk situasjon og økte krav og forventninger fra våre NATO-allierte til hva Norge bør bidra med til fellesskapet. Rådet bygger videre på gjeldende LTP – Kampkraft og Bærekraft. Rådet bygger på den forutsetning at vi når målsettingene for den fire-års perioden vi avslutter i år.  Gjeldende langtidsplan legger opp til en omfattende modernisering og omstilling av Forsvaret fra 2017 og 20 år frem i tid. En rekke enkelttiltak skal bidra til å styrke Forsvarets operative evne, kampkraft og bærekraft. Regjeringen har økt bevilgningene til Forsvaret med 9,4 milliarder i nominelle kroner disse fire årene. Forsvaret vil i tillegg ha effektivisert driften for mer enn 1 mrd kroner i samme periode. Betydelige ressurser er dermed gjort tilgjengelig for omstilling og modernisering. Pengene er benyttet til å styrke grunnmuren i Forsvaret og investere i nye kapabiliteter.  Innholdet i FMR er vel kjent for denne forsamlingen. Hovedvekten av mitt foredrag er derfor viet hvor vi står i dag med hensyn til de styrkingene gjeldende LTP vektlegger. Den sikkerhetspolitiske situasjonen påvirker oss i vår daglige oppgaveløsning, og har vært en viktig faktor i utformingen av FMR. Jeg vil derfor starte med sikkerhetsutfordringene og deretter gå over til hvordan vi har løst våre oppgaver i 2019. Den globale stormaktrivaliseringen mellom USA, Kina og Russland tiltar. Militære virkemidler brukes i økende omfang for å sende signaler og markere interesser. Dette skjer også i våre nærområder, noe den russiske øvelsen «Ocean Shield» i august 2019 og gjentatte amerikanske bombeflytokt inn i Barentshavet siste året er eksempler på.  Under øvelse «Ocean Shield» sendte Russland flertallet av fartøyene fra Østersjøflåten og Nordflåten inn i Nordsjøen og Norskehavet. Først øvde de på å stenge tilgangen til Østersjøen og Norskehavet, deretter øvde de bastionsforsvaret i Norskehavet. Dette er den største og mest fremskutte øvelse vi har sett siden den kalde krigen. Norges utfordring er at vi ligger bak den fremskutte russiske forsvarslinjen ved GIUK gapet som ble demonstrert under øvelsen. Blir denne etablert vil det være meget krevende å få allierte forsterkninger inn til landet vårt.  Nordområdene og Arktis har fått økt oppmerksomhet, og vi ser at interessemotsetningene blir mer fremtredende. Russland vil beskytte og regulere sine rettigheter i nord og søker samarbeid med Kina i denne sammenheng. Land som USA og Storbritannia ønsker ikke regulering, men vektlegger alle former for navigasjonsfrihet. Det siste året har vi også sett stormaktene teste hverandre over bevegelsesfriheten i den nordlige sjørute. USA kritiserer Russland for å ta seg til rette i Arktis og er mot et kinesisk nærvær i regionen. Kina er opptatt av tilgangen til naturressursene og søker fotfeste i regionen. Deres invitasjon til debatt om hjemmelsgrunnlaget i Svalbard traktaten er i denne sammenheng bekymringsfullt sett med norske øyne. Et russisk-kinesisk samarbeid i nord vil kunne utfordre våre interesser i området.  Kina har utfordret FNs havrettskonvensjon over flere år i Sør-Kina havet. Russland har gjort det i Kertsj stredet ved inngangen til Azovhavet siden 2018. De siste 10 måneder har vi sett Tyrkia gjøre det samme utenfor kysten av Kypros. I disse tilfellene hevder den sterkeste sin rett, og understøtter sitt standpunkt med militære maktmidler. Handlingene har medført protester fra FN og EU, men til nå har det internasjonale samfunn ikke grepet inn. Dette er dårlig nytt for småstater med store økonomiske verdier i sine havområder.  Barentshavet og Norskehavet har fått økt militærstrategisk betydning både for Russland og USA. Operasjonskonsepter fra den kalde krigen er revitalisert, og det øves og opereres jevnlig i dette området.  Aktiviteten i det russiske forsvaret er opprettholdt på et høyt nivå, og utviklingen av nye våpensystemer fortsetter. Siste året har vi sett flere russiske marineøvelser utenfor Norges kyst samt deployering av multirolle ubåter ut i Atlanteren. Disse ubåtene er en direkte og alvorlig trussel for norsk og alliert sikkerhet, og kan true amerikanske forsterkninger til Europa. Aktivitetsmønsteret og utplassering av langtrekkende missiler på nesten alle våpenplattformer, gjør at varslingstiden for et eventuelt angrep er meget kort. Kina fortsetter sin militære opprustning i et stadig større tempo. I USA er oppmerksomheten i økende grad rettet mot Kina, og det er et spørsmål om dette vil påvirke den transatlantiske link og sikkerhetsgarantiene til Europa. USAs militære nærvær i Europa per i dag tyder ikke på dette, men på den annen side er forventningene deres til europeiske allierte blitt både større og tydeligere når det gjelder å ta økt ansvar for egen sikkerhet. Den sikkerhetspolitiske utviklingen globalt og lokalt kan gjøre det krevende å opprettholde stabilitet og forutsigbarhet i nordområdene i fremtiden. Skal Norge kunne påvirke denne utviklingen må vi være mer aktive ovenfor andre nasjoner for å fremme og håndheve norske interesser og norsk politikk. I en verden hvor den sterkeste i økende grad tar seg til rette, vil vår militære evne og vårt militære nærvær spille en viktig rolle, både for avskrekking og for å beholde politisk handlefrihet.  Vi vil alltid være avhengig av allierte for å lykkes med en balansegang i nordområdene, men uten et relevant forsvar i en realpolitisk virkelighet kan vi fort bli småstaten ingen tar hensyn til. NATO feiret 70 år i 2019. Organisasjonen har tilpasset seg skiftende sikkerhetspolitiske utfordringer gjennom årene. Etter den kalde krigen var NATOs oppmerksomhet rettet mot samtidens trusler og «out of area» operasjoner. NATO-møtet i 2014 var starten på en reorientering mot kollektivt forsvar. Fram til i dag har det vært satt et sterkere søkelys på byrdefordeling, reaksjonsevne samt fremskutt nærvær. I 2019 godkjente militærkomiteen NATOs nye militære strategi som er tilpasset det gjeldende trusselbildet. Arbeidet med å etablere et helhetlig konsept for avskrekking og forsvar er godt i gang, og ventes godkjent ila 2020. NATO er også i gang med å revidere de nye regionale forsvarsplanene i Europa. Disse skal tilpasses konseptet for avskrekking og forsvar. I denne sammenheng vil en egen plan for beskyttelse av sjøveis forbindelseslinjer og forsterkningstransporter bli utarbeidet.  Omfanget av øvelser i NATO-rammen øker, og disse rettes mer mot kjerneoppgavene og krigføring mellom stater.  I fjor sa jeg at antallet sensorer og plattformer var marginalt for å løse våre pålagte oppgaver. Aktivitetsnivået i 2019 har forsterket dette inntrykket. Det økte aktivitetsnivået hos vår nabo i øst og fra allierte har kontinuerlig utfordret tilgjengeligheten på Forsvarets ressurser.  MPA-miljøet på Andøya har stått på dag og natt for å levere flytimer til overvåking av aktiviteten i våre nærområder. Klargjøring av egne fly samt støtte til allierte fly som har operert ut fra Andøya, har pågått kontinuerlig høsten 2019. Til tross for en aldrende flypark og lav bemanning har avdelingen levert iht krav. BZ Også F-16 miljøet i Bodø har merket det økte operasjonstempoet. QRA ble aktivert en rekke ganger i 2019, og i perioder ble beredskapen i tillegg økt til 4 fly. Sjøforsvarets fartøyer, både i Marinen og Kystvakten, har vært hyppig engasjert i tilstedeværelse, overvåking og suverenitetshevdelse. Marinens fartøyer har gjennomført 38% av sin seilingstid i Nord-Norge. Korvettene og ubåtene har tilbrakt mer tid og hatt høyere aktivitet i nord enn i sør. Oppdragsmengden har resultert i at fartøyene har seilt mer enn planlagt i 2019. Kystvakten har opprettholdt sitt aktivitetsmønster og gjennomført 1 120 inspeksjoner, og gitt 242 reaksjoner i 2019. Dette er et normalt nivå.  Antallet allierte soldater som har vært på trening i Norge siste året er på det dobbelte av forventningene fra 2016. Vertsavdelingene i Hæren har dermed fått langt større aktivitet knyttet til denne rollen enn planlagt. En positiv effekt er økt kompetanseoverføring mellom våre avdelinger og allierte styrker. Erfaringene fra 2019 har understreket at vi har for få enheter til å løse Forsvarets oppgaver innenfor gjeldende ambisjonsnivå. De samme erfaringene har forsterket inntrykket av at vi mangler nødvendig utholdenhet i hele organisasjonen. Bemanningsnivået er tilpasset en langt lavere fredstidsaktivitet enn det som kreves i dagens situasjon, og vi har ikke lenger fleksibilitet til å omprioritere menneskelige ressurser i organisasjonen. Dette innebærer at belastningen på våre ansatte blir urovekkende høyt. Samtidig vil jeg berømme dem for den fantastiske innsatsen de legger ned for at vi skal kunne løse våre oppgaver. I det fagmilitære rådet har jeg anbefalt en betydelig personelløkning for å styrke utholdenheten i hele organisasjonen. Jeg har videre anbefalt å prioritere dette tidlig i neste periode, slik at vi kan få maksimalt ut av den strukturen vi har. Sikkerhetssituasjonen i Irak har forverret seg i 2019, og nådde en foreløpig topp i kjølvannet av drapet på Qasem Soleimani 3. januar, og Irans tilsvar i form av missilangrep på koalisjonsbasene ved Al-Assad og Erbil natt til 7. januar. Like etter vedtok parlamentet at alle utenlandske styrker må forlate Irak snarest. Mange stiller seg derfor spørsmål om hva som nå vil skje. For det første oppfattes ikke parlamentets beslutning som en ordre. Et slik vedtak må omsettes av regjeringen. Ber regjeringen oss forlate Irak, vil vi selvfølgelig gjøre det. Det er imidlertid ikke sikkert regjeringen ønsker at koalisjonen forlater Irak. Alternativene kan fortone seg verre. Uten koalisjonens nærvær kan Iran ta økende grad av kontroll over Irak, noe som vil kunne endre maktbalansen mellom Iran og Saudi-Arabia i hele regionen. Et annet alternativ er at misnøyen med sittende irakiske regjering kan resultere i borgerkrig. Til sist vil ISIL kunne få nødvendig handlingsrom til å gjenopprette sitt kalifat i de sunni-dominerte delene av Irak.  Regjeringen i Bagdad leter utvilsomt etter en løsning som gir størst mulighet for at de beholder egen handlefrihet. President Trump sin oppfordring til NATO om å ta en større rolle i Irak, kan nettopp være et slikt alternativ. Det er ingen tvil om at NATO kan overta hele «Operasjon Inherent Resolve», og vil kunne garantere et tydeligere skille til USAs «Maksimum Pressure Campaign» mot Iran.  Irans angrep på Al-Assad basen med 17 ballistiske missiler rammet vårt styrkebidrag fra Panserbataljonen. Til alt hell ble våre soldater varslet om angrepet og tok nødvendige forholdsregler. Ingen soldater ble skadet, og skadene på materiell og infrastruktur er minimale. Jeg vil berømme soldatene våre og deres profesjonelle innsats og ro i denne tiden. Irans svar med ballistiske missiler mot to koalisjonsleire er en betydelig heving av spenningen i regionen. Dersom Iran sto for det initielle varselet om angrepet, kan det tolkes som en avmålt og kontrollert respons på drapet av Soleimani. Uten varselet er det ingen tvil om at mange allierte soldater ville blitt drept, og situasjonen kunne fort eskalert til krig. Nedskytingen av det Ukrainske passasjerflyet i Teheran kan tyde på at noen i Iran var forberedt på nettopp det.  Angrepet er et eksempel på hvilken trussel moderne missiler representerer, og hvor liten varslingstid man får mot slike angrep.  Vi er i ferd med å gjenoppta mentoreringen etter irakernes eget ønske, og vi planlegger med å opprettholde vårt bidrag til koalisjonen ut året. Hva som skjer i fortsettelsen, får vi vente med inntil politiske samtaler avklarer veien videre. I Afghanistan mentorer vi fortsatt spesialpolitienheten i Kabul. Dette oppdraget har vi hatt i over 10 år og våre afghanske kollegaer er blitt dyktige innen kontraterror operasjoner. Sikkerhetssituasjonen i Afghanistan er imidlertid ikke blitt bedre de siste årene.   Arbeidet med å etablere en fredsavtale mellom USA og Taliban strandet på målstreken i september 2019. Det er imidlertid håp om at disse samtalene vil bli gjenopptatt. Alle parter ser at kun en politisk løsning som inkluderer Taliban kan bringe fred til dette krigsherjede landet. Taliban av 2019 er mer moderate. De har ved flere anledninger gått til angrep på de militante islamistene i ISKP for å hindre at ekstremistene får utvidet fotfeste i landet. USA har ambisjoner om å redusere sitt styrkebidrag i Afghanistan. Min vurdering at et amerikansk nedtrekk vil komme i nær fremtid uavhengig av samtalene med Taliban. NATO vil da sannsynligvis følge opp med et tilsvarende nedtrekk. Nedtrekket vil ikke endre evnen til å støtte de afghanske sikkerhetsstyrkene, men reduserer robustheten til allierte styrker. Fra mine samtaler med sjef RSM har jeg fått et bestemt inntrykk av at det fortsatt er ønskelig at Norge viderefører mentoreringen av spesialpolitienheten i Kabul, uavhengig av eventuelt nedtrekk. Vi har også tatt på oss oppdraget å lede det allierte militærsykehuset i Kabul fra april 2020 for en periode på 18 mnd.  I november avsluttet vi vår andre deployering av et C-130J transportfly til støtte for FN-operasjonen i Mali. Forsvaret er forberedt på en ny deployering av fly de kommende årene. I mellomtiden fortsetter vi driften av leiren i Bamako ut 2022. Norge har mottatt en forespørsel fra Frankrike og Mali om å delta i en internasjonal operasjon for å bekjempe de militante islamistene i Mali. Forespørselen har sammenheng med det internasjonale samfunnets vilje om å bekjempe eller begrense IS’ utbredelse. Da ISIL tapte terreng i Syria og Irak vedtok de å spre sin ideologi til andre deler av verden. Vi har observert over de siste årene spredningen av ekstrem islamisme både til sørøst Asia og Afrika. En rekke militante islamistiske organisasjoner er nå etablert gjennom hele Sahel belte i Afrika, fra Mali i vest til Somalia i øst.  I Sahel er det stor fattigdom, arbeidsløshet og manglende utdanning. Ungdom uten fremtidsutsikter er et enkelt mål for rekruttering til de militante islamistene, og antallet har økt betydelig i regionen siste året. Selv om mange av gruppene først og fremst har en lokal agenda, har ledelsen av IS i «Greater Sahara» en klar målsetting om å opprette et nytt kalifat basert på ekstrem islamisme. Lykkes de med dette, er det ventet at det vil skape en betydelig migrasjon bort fra området, slik vi så i Syria. Det er også en bekymring for at et nytt synlig kalifat vil øke tilslutningen til ekstrem islamisme i andre deler av verden, også i Europa.   Utviklingen i Mali, Burkina-Faso og Niger er urovekkende. De militante islamistene går til angrep på regulære militære avdelinger for å demonstrere svakheten til styresmaktene samtidig som de sikrer seg sitt eget handlingsrom.  Frankrike vil ta ledelsen i en internasjonal operasjon som skal begrense oppslutningen til IS og hindre dem i å opprette et nytt kalifat. På militær side innbefatter dette å bekjempe de militante islamistene samtidig som vi bygger opp de lokale sikkerhetsstyrkene til et faglig nivå hvor de selv kan begrense de voldelige angrepene i området.  En operasjon i Mali vil være av samme type som vi har bidratt til i Afghanistan og Irak. Norske offiserer og soldater har over mange år vist at vi er gode på denne typen operasjoner og oppnår mer suksess enn mange andre nasjoner. Nettopp derfor ønsker Frankrike å ha Norge med i denne operasjonen. Forsvaret kan bidra mer i Mali, men det er en politisk avgjørelse om Norge skal fortsatt delta i kampen mot militante islamister i nye deler av verden. Vi viderefører vår militære deltagelse i FN-misjonene i Midtøsten og Sør-Sudan med omtrent samme størrelse som i 2019. I oktober hadde jeg gleden av å ønske GM Kristin Lund velkommen hjem etter to år som styrkesjef i UNTSO. Som eneste kvinnelige styrkesjef i FN og som sjef for 2 ulike misjoner har hun satt et tydelig og positivt spor etter seg. For sin innsats ble hun hedret med St. Olavs Orden av HM Kongen.Norge er en viktig bidragsyter til NATO sine stående maritime styrker. Disse er en viktig del av NATOs evne til raskt å respondere på oppdukkende situasjoner og har de siste årene blitt stadig viktigere for å vise NATO-nærvær i Østersjøen, Middelhavet og Svartehavet. Den 9. desember 2019 overtok Norge kommandoen for SNMG 1 med flaggskipet KNM Otto Sverdrup under ledelse av Fkom Yngve Skoglund. Dette er femte gang på 10 år at Norge leder denne styrken. 15. januar overtok vi også ledelsen av SNMCMG 1 ved OK Henning Knudsen-Hauge. Dette innebærer at Norge nå har ledelsen av to av NATOs fire stående marinestyrker.  Norge har bidratt aktivt i NATOs fremskutte nærvær i Litauen siden 2016. Sommeren 2019 skiftet vi fra en ISTAR-enhet tilbake til en mekanisert kompanistridsgruppe. Denne skal vi opprettholde ut 2022.  Norske bidrag i internasjonale operasjoner er relativt små, men de er ettertraktet fordi de holder høy kvalitet, leverer det de lover, og er enkle å samarbeide med. Vi er en verdsatt og troverdig partner.  Under mine besøk lar jeg meg stadig imponere over den innsats som våre soldater og ledere legger ned – det gjør også våre utenlandske kolleger. Vi får som oftest langt mer ut av våre ressurser enn det andre nasjoner gjør. Det er ikke individer, men systemet som over tid har produsert gode ledere, gode holdninger og gode militærfaglige kvaliteter som sikrer oss den internasjonale anerkjennelsen.  Vi gjør mye riktig for tiden og det skal vi være stolte av. Vi går nå inn i det siste året av gjeldende LTP. I Forsvaret skal oppmerksomheten vies mot å gjennomføre planen og sikre et best mulig utgangspunkt for neste periode.  Målet i gjeldende LTP er å styrke den operative evnen i fred, krise og krig. De første årene er prioriteten gitt til å få det vi har til å virke, men moderniseringen av Forsvaret er også iverksatt gjennom en betydelig økning i investeringene.  Gjeldende LTP har hatt en markant satsning på å ta igjen etterslep på vedlikehold, styrke reservedelsbeholdninger, bemanne opp deler av strukturen og til sist øke aktivitetsnivået.  Totalt 2,5 mrd er avsatt til vedlikehold og reservedeler i planperiode. Etterslepet er blitt betydelig mindre og et høyere vedlikeholdsnivå er etablert. Omfanget av reservedeler øker, og utfordringene i dag er først og fremst knyttet til systemer som er blitt ukurant og hvor reservedeler er nesten umulig å oppdrive. Ute ved de operative avdelingene merkes denne satsningen ved at stadig flere enheter får en bedret materiellmessig tilgjengelighet.  Alle utfordringene er ikke løst, og blir det trolig ikke før eldre systemer er skiftet ut.  I år starter Sjøforsvaret oppbyggingen av den 5. fregattbesetningen, den 8. besetningen til de helikopterbærende kystvaktfartøyene og den 2. besetningen til KNM Maud. Satsningen innebærer at alle Kystvaktens fartøyer nå får dobbel besetning, og at løsningen prøves ut i Marinen. Vi vet at løsningen gir økt tilgjengelighet og færre driftsavbrudd. Målet er å få mest mulig ut av plattformene samtidig som vi søker å minimere enhetskostnaden pr seilingsdøgn. Langs vår nordøstlige flanke styrkes og samordnes den militære landmakten under Finnmark landforsvar hvor etableringen foregår stegvis, og målet er økt tilstedeværelse med kampklare militære styrker under felles ledelse. Utviklingen innebærer omfattende investeringer i materiell, bygg og anlegg samt et økt antall soldater til landsdelen.  Ledelsen til FLF ble etablert i august 2018 og skal være fullt operativ innen 2021. I januar 2019 etablerte vi en kavalerieskadron på GP. Den bygges opp til en kavaleribataljon senest innen 2025, og vil bli benevnt Porsangerbataljonen.   Vi har etablert et jegerkompani og en sanitetstropp som et ledd i styrkningen av grensevakten. Avdelingen ble delvis operativ i fjor, og forventes fullt operativ senest i 2022. Heimevernet styrkes i Finnmark. Materiell og kompetanse tilpasses øvrige kapabiliteter i Finnmark og det er egne dedikerte innsatsstyrker fra Heimevernet med ansvar i Finnmark.  Forsvaret har hatt utfordringer med lokal rekruttering til HV i Finnmark. Som en prøveordning gjennomførte vi derfor 6-mnd grunnleggende soldatutdanning for finnmarkinger til HV ved GP høsten 2019. Dette var en stor suksess. Bedre tilgang på motiverte soldater med tilhørighet til regionen gir en styrket bemanning av HV-17. Prøveordningen vil derfor fortsette. Jeg har i tidligere uttalt at min hovedprioritet er å gjennomføre innfasingen av F-35 i Forsvaret. Det er derfor hyggelig å konstatere at vi fortsatt er i rute med dette prosjektet. Våre første fly ble erklært operative 6. nov 2019, og de har overtatt Høy Luftmilitær Beredskap(HLB) fra F-16 i år som planlagt. Dette innebærer at F-35 nå vil løse operative oppgaver, både nasjonalt og internasjonalt, og i mars vil et antall fly deployere til Island som ledd i NATOs air policing.  Vi har nå 15 fly på Ørland og syv fly i USA til øving og trening. Ytterligere seks fly leveres ila 2020. Vi er i rute til å overta QRA-beredskapen fra F-16 i 2022, og erklære hele kampfly våpenet fullt operativt i 2025. Selv om det er noen utfordringer er F-35 et prosjekt som hittil har levert til avtalt tid og til avtalt pris. Det eneste vi så langt ikke rår over er dollarkursen. Anskaffelse av P-8 Poseidon maritime overvåkningsfly er også i rute. Vi har besetninger i USA både under utdanning og i operativ avdeling. Første fly kommer til Norge i 2022 og vi skal være fullt operative i 2025.  De tilbakemeldinger jeg får fra både piloter og systemoperatører er at flyene og sensorene har vesentlig bedre ytelse enn hva vi i dag opererer.  Vi har over flere år hatt utfordringer med NH-90. Sene leveranser, omfattende vedlikeholdsbehov, manglende reservedeler og for få teknikere har alle medført betydelige forsinkelser. Systemet leverer alt for få flytimer ift behovet og følgelig er den operative støtten til Kystvakten og Marinen marginal. Det er en alvorlig situasjon og jeg kan ikke med trygghet si at vi har en løsning på alle utfordringene. Vi jobber målrettet for å bedre reservedelssituasjonen og effektivisere vedlikeholdet og jeg forventer at dette vil bedre tilgjengeligheten etter hvert. Regjeringen har bevilget ekstra midler til det økte vedlikeholdsbehovet. Forsvaret inngår samarbeid med en strategisk partner for å støtte vedlikeholdet samtidig som Luftforsvaret øker sin kapasitet, blant annet gjennom re-rekruttering av teknisk personell og ved å øke utdanningen av nytt personell.  Det som er positivt, er at helikopteret er meget bra når vi flyr det. Ytelsene i alle roller er meget gode. De siste månedene har fregattene og NH-90 øvd anti-ubåt operasjoner sammen. Systemene holder høy kvalitet og samspillet gir et betydelig løft i den samlede AU-kapasiteten.  Oppbyggingen av luftvernet foregår stegvis og er planlagt ferdig i 2030. Oppgraderingen av eksisterende luftvern til NASAMS III og oppbyggingen av flere luftvernstridsgrupper er godt i gang. Neste steg er anskaffelse og innfasing av kampluftvern, samt bærbare luftvernsystemer. Det siste steget er innføringen av langtrekkende områdeluftvern. Behovet for mer luftvern er åpenbart. Prioriteten er høy, men samtidig er dette komplekse og kostbare systemer som det tar tid å anskaffe og innfase. De første leveranser av nytt artilleri er ankommet Norge. Totalt anskaffes 24 skyts(K-9) pluss 6 ammunisjonskjøretøy. Artilleribataljonen starter sin omvæpning denne høsten og forventes fullt operativ innen 2022. Det har vært skrevet negativt om rekkevidden på artilleriet i media i løpet av julen. De skyts vi anskaffer er fullt kapable. Med nyere ammunisjon vil de gi betydelig økte rekkevidder. Hærens CV90 kampvognsystem (144 vogner) har over flere år gjennomgått betydelige oppgraderinger som har bedret situasjonsforståelsen, økt evnen til digitalisert deling av måldata og bedret beskyttelse for mannskapet. CV90 kan med fremtidige sambandsløsninger dele sensorinformasjon med andre landstyrker, fly og fartøyer i sanntid. Vi opplever stor interesse for denne utviklingen fra allierte nasjoner. 3 nye isforsterkede Kystvaktfartøy er i rute med leveranser i perioden 2022-2024. De vil erstatte Nordkapp-klassen. Kystvakten har i tillegg overtatt den statlige slepebåtberedskapen fra i år. 2 fartøyer er innleid for formålet, men de skal også bidra til å løse andre kystvaktoppgaver i det daglige. Ordningen gir økt kapasitet til ivaretagelse av ressurskontroll og suverenitetshevdelse og er en god utnyttelse av samfunnets ressurser.  Ubåtprosjektet var ment å fremskaffe nye ubåter fra 2025. Forsinkelser med kontraktsinngåelsen skyver på dette tidspunktet. I påvente av at nye ubåter realiseres er Sjøforsvaret gitt i oppdrag å planlegge for videre drift av Ula-klassen.  Fremtidig maritime minemottiltakskapasitet er et utviklingsprosjekt hvor vi vektlegger autonome systemer både for sveip og jakt. Undervannsfarkosten Hugin er i tjeneste, men vi ser allerede i dag at det er en risiko for at prosjektet knyttet til autonome fartøyer med sveip kan realiseres noe senere enn opprinnelig planlagt. For å sikre en troverdig mineryddingskapasitet i påvente av disse leveransene levetidsforlenger vi to Alta- og to Oksøy-klasse minefartøyer utover 2025. Gjeldende LTP ga oss i oppdrag å videreutvikle logistikken og tilpasse den til hva det sivile leverandørmarked kan tilby. Muligheter for samarbeid skulle vektlegges. Et logistikksystem for Forsvaret må fungere i hele konfliktspekteret, fra fred via krise og til krig. Reaksjonstiden skal være kort, det må gi betydelig utholdenhet og systemet skal fungere over hele landet. Norsk eierskap og produksjon er en forutsetning. Det samme er sikkerhetsklarering av personellet.  I 2014 opprettet vi Nasjonalt logistikkoperasjonssenter som er den militære ledelsesfunksjonen for operativ relatert logistikk. I 2015 inngikk vi langsiktig strategisk partnerskap med Wilhelmsen-gruppen for økt forsyningskapasitet og tilgang til baser og havnetjenester.  Siden da har vi inngått avtaler med de store matvaregrossistene. Vi har også etablert tilsvarende beredskapsavtaler innen transport, ammunisjon og vedlikehold, for å nevne noen. Norske virksomheter som Bring, Grieg og Nammo m.fl er nå en del av vår samlede beredskap, og våre strategiske partnere tar et stort samfunnsansvar.   Ved hjelp av disse avtalene har vi redusert betydelige faste kostnader knyttet til bygg, anlegg, materiell og bemanning i forhold til om vi skulle bygget dette opp selv. Kostnadene er nå variable og en direkte følge av tjenestene som leveres. I sum er derfor logistikken vår blitt langt mer kosteffektiv. Løsningen er sentralt ledet gjennom logistikkoperasjonssenteret, men har sivil, lokal utførelse. Logistikksystemet er testet. Det er enestående i alliansen, og fungerer svært godt. Øvelse Trident Juncture 18 viste at systemet har en formidabel kapasitet, og kan levere i forhold til nasjonale så vel som NATO behov. Vi har nå et effektivt forsyningssystem for daglig drift, og som kan skaleres opp vesentlig til å ivareta leveransebehovene fra allierte. Systemet har kapasiteten som kreves for krig, samtidig som det har en kostnad vi kan bære i fredstid. Løsningen overstiger hva vi kunne maktet på egenhånd. Strategiske partnerskap har så langt vært en suksess, men vi er ikke i mål. I årene fremover vil vi se på nye områder innen forsyning, vedlikehold, bygg og anlegg og ikke minst IKT. Rekvisisjonsloven gir oss fortsatt muligheter for å øke logistikkstøtten i krig, men systemet må moderniseres og tilpasses dagens samfunnsstruktur. Dette arbeidet er påbegynt. Ny militær ordning(OMT), som ble vedtatt i 2015, er den største personalpolitisk endringen i Forsvaret på mange tiår. Ordningen skal være innført innen utgangen av 2020. Å få ordningen til å virke optimalt vil imidlertid ta mye lengre tid. OMT skal blant annet sikre økt kompetanse og erfaring ved våre operative avdelinger. Dette gjelder i første rekke for spesialistene, både soldater og befal. Det skal bidra til å øke ståtiden, kvalitet på utdanningen og derav øke kampkraften. I tillegg skal OMT gjøre det enklere å rekruttere og ansatte personell og spesialister fra et bredere mangfold enn tidligere. FST gjennomførte en evaluering av innføringen etter vel to år. Resultatene viste at vi ikke har økt ståtiden blant de unge vesentlig. «Prosjekt Spesialisten» har gjennom spørreundersøkelser og analyser kommet frem til en rekke tiltak som anbefales iverksatt for å øke ståtiden.   Anbefalingene er innarbeidet i en kampanjeplan som har som mål å innføre alle endringene i løpet av dette året. I denne planen inngår også konvertering av gjenværende yrkesbefal til hhv befal eller offiser basert på deres formelle utdanningsnivå. Etter fire år ser vi i dag at spesialistkorpset begynner å ta form og virke etter sin hensikt mange steder. Det er imidlertid fortsatt noe usikkerhet knyttet til roller og rolleforståelse både blant spesialister og offiserer. Den kulturelle snuoperasjonen som OMT innebærer har vi vært bevisst, men det er et generasjonsprosjekt og vi må jobbe kontinuerlig med dette i årene fremover før vi kan si at systemet har satt seg. Utdanningsreformen kom i kjølvannet av OMT og ble iverksatt i 2018. Krigsskolene, befalsskolen og videregående befalsutdanning 1, 2 og 3 er alle etablert. Tilbakemeldingene fra de første elevene på alle utdanningene er meget positive, og rekrutteringen til krigsskolene er også meget bra. I 2019 har ca 80% av de 210 elevene som ble tatt opp ved krigsskolene bakgrunn fra førstegangstjeneste eller spesialistordningen. Dvs rundt 20% har ingen tidligere erfaring med Forsvaret, mens seks av dem har en relevant bachelor fra før og gjennomfører krigsskolen på ett år. Det sikkerhetspolitiske landskapet er i bevegelse og utviklingen er bekymringsfull. Stormaktrivalisering og regionale motsetninger preger bildet. Antall hendelser hvor den sterkeste tar seg til rette øker, og militær maktbruk er blitt mer vanlig. Skal Norge sikre sine interesser og bidra til stabilitet i våre nærområder må vi ha et forsvar som er synlig, tilgjengelig og troverdig. De siste årene er det brukt betydelige ressurser på å sikre at det forsvaret vi har fungerer best mulig. En rekke tiltak er iverksatt gjennom gjeldende LTP, og de har gitt betydelig effekt. Samarbeid med allierte, strategiske partnere og Totalforsvaret har vært avgjørende for å få mest mulig ut av ressursene og heve kvaliteten på Forsvaret som system.  Moderniseringen er startet og fortsetter inn i neste periode. Det dreier seg selvfølgelig om materiell, men like viktig er moderniseringen av vår kompetanse til å forstå betydningen av ny teknologi og nye krigføringsarenaer for så å utnytte kunnskapen til vår fordel.  Vi har kommet langt i å få det vi har til å virke. Vi får mer ut av våre knappe kapasiteter enn de fleste. Det skyldes dyktig og motivert personell som står på for at vi skal løse våre oppgaver hver eneste dag. Imidlertid ser vi at ambisjoner og krav nå overstiger det organisasjonen makter å levere. Volumet på personell og materiell er flaskehalsen. Det er denne utfordringen som er adressert i mitt fagmilitære råd. Jeg har beskrevet 4 ulike ambisjonsnivåer for norsk forsvarspolitikk og identifisert hvilken struktur som kreves for å realisere de ulike ambisjonene. Det er helhetlige løsninger som er beskrevet. Personelløkninger er prioritert høyest i alle alternativene. Uten kompetent og motivert personell vil vi ikke makte å utvikle Forsvaret i ønsket retning. Ved å styrke bemanningen i Forsvaret i starten av en ny langtidsperiode, gir det oss muligheten til å få maksimalt ut av den strukturen vi til enhver tid besitter. Regjering og Storting skal fatte beslutning denne våren om hvilket Forsvar Norge skal ha i fremtiden. Det er ikke enkle beslutninger da kostnaden av et relevant Forsvar er betydelig. Det er viktig at vi får en helhetlig løsning der strukturen er fullfinansiert også mht drift.  Det Forsvaret som vedtas må kunne være synlig, tilgjengelig og troverdig for at vi skal kunne sikre våre interesser inn i fremtiden. Takk for oppmerksomheten.   Liker du våre podcaster, setter vi pris på din rangering/stemme og eventuelle anbefaling i iTunes eller hvor du lytter til podcast. Christiania Militære Samfund ble stiftet 1. mars 1825 av en gruppe subalterne offiserer. I 1925 ble navnet endret fra Christiania Militære Samfund til Oslo Militære Samfund (OMS). Samfundet har i dag over 1400 medlemmer. Du kan lese mer om medlemskap og hvordan du søker om dette her . På vår hjemmeside finner du oversikt over kommende arrangementer samt tidligere gjennomførte foredrag og podcaster. Du finner også relevant informasjon knyttet til Oslo Militære Samfund og medlemskap, samt vår stolte historie. Formann i Oslo Militære Samfund er oberstløytnant Bjørn Aksel Sund.

I 2013 ga Norge OPCW fredsprisen og roset engasjementet for bekjempelsen av kjemiske våpen. Men har Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen diktet opp gassangrep i Syria? Hvem står eventuelt bak? Og hva er i tilfellet motivet?  Mohammed Basefer og Eirik Rømcke drøfter nok engang. Facebook: www.facebook.com/farligtale Instagram: https://www.instagram.com/farlig.tale/ E-post: farligtale@gmail.com

Jim Puckett startet sin karriere med å lage filmer for Greenpeace. Det ledet til et stort miljøengasjement, som gjør at han etablerte og nå leder BAN – Basel Action Network. Organisasjonen hans følger søppelstrømmene verden rundt. Til og med med GPS-trackere gjemt i avfallet. Det har ledet til mange pinlige avsløringer for store selskaper. Puckett er bekymret for mye, men aller mest for plast, og han er ikke sikker på at å brenne den er den beste løsningen. Plast deponert på fornuftig måte er et karbonlager.

Jim Puckett startet sin karriere med å lage filmer for Greenpeace. Det ledet til et stort miljøengasjement, som gjør at han etablerte og nå leder BAN – Basel Action Network. Organisasjonen hans følger søppelstrømmene verden rundt. Til og med med GPS-trackere gjemt i avfallet. Det har ledet til mange pinlige avsløringer for store selskaper. Puckett er bekymret for mye, men aller mest for plast, og han er ikke sikker på at å brenne den er den beste løsningen. Plast deponert på fornuftig måte er et karbonlager.

Raseprofilering, diskriminering i arbeidsliv, utdanning og boligmarked – norske borgere utsettes fortsatt for rasisme. Hvordan kan vi bekjempe det? Nylig har vi kunnet lese om grove tilfeller av rasisme og diskrimering. “Anna” ble nektet jobb som vikar på sykehjem fordi hun hadde feil hudfarge. Adam ble kalt “jævla apekatt” av sine kolleger på universitetet (!). Det er ikke tvil om at rasismen finnes i Norge. I ukas episode diskuterer vi hvordan vi som politikere og samfunn best kan møte den. Panelet: Thomas Talawa Prestø (Danser/koreograf, aktivist, tidligere leder for African Youth In Norway og rådgiver i Organisasjonen mot offentlig diskriminering, OMOD), Rauand Ismail (sentralstyremedlem i Grønn Ungdom) og Anita Rathore (nestleder for OMOD), samt programledere Anna Kvam og Lage Nøst. Her kan du lese om “Anna”: https://www.vartoslo.no/anna-nektet-jobb-ved-kommunalt-sykehjem-i-oslo-fordi-hun-var-mork-i-huden/ og Adam: https://universitas.no/sak/63355/adam-ble-sykemeldt-etter-langvarig-rasisme-pa-jobb/

  NyMusikk feirer 80 år i år. Organisasjonen valgte feire dette mandag 19. september ved å arrangere en konsertstafett, eller -maraton gjennom flere Oslo-scener. Musikkjournalistene Aslaug Olette Klausen og Tellef Øgrim ble med på ferden i det arrangørene selv beskrev som "banebrytende moderne musikk". Og skulle underveis stille seg spørsmål som: Hvor er det radikale, det motbydelige, det nye? Hva skjer i spennet mellom dette nye, nygamle og konvensjoner? Og hva er egentlig det avantgarde nå? Til info var før øvrig Øgrim medlem i organisasjonen inntil nylig.

Påstander om giftangrep i Syria fikk USA, Frankrike og Storbritannia til å bombe sist uke. Men kan Russland ha rett: Er dette iscenesatt av en presset opposisjon for å sverte Assad og tvinge fram nettopp et angrep mot regimet? Og hvorfor finnes og brukes kjemiske våpen fremdeles til tross for verdensomspennende forbud? Programleder: Ellen Wesche Guttormsen. mv: Martin Sørby, ambassadør i Haag og Norges representant i Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen, OPCW, Bjørn Arne Johnsen tidligere våpeninspektør og tidligere forskningssjef ved FFI, og Erik Abild, assisterende landsjef for Flyktninghjelpen i Syria.

Organisasjonen ble stiftet for 30 år siden, men hvem er Miljøpartiet De Grønne? Har partiet endret seg siden oppstarten? Og hva har verdens grønne partier til felles? I ukas episode får Lage besøk av en yngre partiveteran, som har vært med å bygge opp organisasjonen som vi kjenner den i dag, og en eldre partiveteran som har vært aktiv helt siden begynnelsen i 1988. Vi snakker om De Grønnes historie i Norge, partiets ideologi og forholdet til den internasjonale grønne bevegelsen. Greier vi å komprimere hele historien til under en time? Nei. Men lytt likevel! Panelet: Jan Bojer Vindheim (Representant for Miljøpartiet De Grønne i Sør-Trøndelag Fylkesting), Knut Falk Qvigstad (politisk rådgiver for stortingsgruppa til Miljøpartiet De Grønne), samt programleder Lage Nøst. Sjekk ut Jans blogg: https://vindheim.wordpress.com

Hvordan utvikler man og tar i bruk nye løsninger på sosiale og samfunnsmessige problemer? I dagens episode svarer grunnleggeren av Partnership for Change, Ingrid Stange på dette.— Tanken er at man skal finne en økonomisk bærekraftig løsning, forteller Stange.Ingrid Stange er en av dem som startet Norges første Montessoriskole. Hun er også grunnlegger og leder av den norske ideelle organisasjonen Partnership for Change (PfC). Organisasjonen arbeider for å sikre kvinner og unge økonomisk uavhengighet, for å bidra til bærekraftige samfunn både — økonomisk, sosialt og miljømessig. Stange har lang erfaring fra strategisk ledelse, investeringsvirksomhet, filantropi og står bak flere samfunnsnyttige stiftelser. Hun har en MBA fra UC Berkeley og NHH.I episode #62 av podkastserien ‘De som bygger det nye Norge’ møter du gründer av PfC, Ingrid Stange. Sammen med Silvija Seres snakker de om sosialt entreprenørskap, venture filantropi og hvordan det fungerer i praksis. Hun deler også sine beste råd til sosiale entreprenører og investorer.Her finner du de fem mest populære podkastepisodene fra 'De som bygger det nye Norge'Følg oss på:Facebook, Instagram, Twitter , LinkedIn og obforum.no See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Anita Rathore fra Organisasjonen mot Offentlig Diskriminering og OBOS-sjef Daniel Siraj mener regjeringen begår en stor feil når de ikke inkluderer noen med ikke-vestlig bakgrunn i regjeringen. Ingen statsråder og heller ingen statssekretærer.

Nobels fredspris ble i desember tildelt The International Campaign to Abolish Nuclear Weapons (ICAN). Organisasjonen fikk prisen for sitt arbeid med å påpeke de katastrofale humanitære konsekvensene av enhver bruk av atomvåpen og for sin banebrytende innsats for å få til et traktatfestet forbud mot slike våpen. I ly av prisutdelingen samlet Tankesmien Agenda, i samarbeid med fredsprisvinnere fra ICAN, noen av verdens fremste eksperter til debatt om veien videre med nedrusting av atomvåpen, på Kulturhuset i Oslo 12. desember 2017. Ordstyrer; Kaia Storvik Nestleder i Tankesmien Agenda Panel 1: – Susi Snyder, medlem av ICANs internasjonale styre og programansvarlig for nedrustning i den nederlandske organisasjonen PAX for Peace – Nick Ritchie, førsteamanuensis i internasjonal sikkerhet og nedrustning ved The University of York Panel 2: – Gro Nystuen, forsker og ekspert på folkerett – Grethe Østern, medlem av ICANs internasjonale styre og seniorrådgiver Mine-og våpenpolitikk i Norsk Folkehjelp Det blir politisk debatt om Norges rolle i arbeidet med nedrustning: Panel 3: – Michael Tetzschner, stortingsrepresentant for H og første nestleder av Utenriks- og forsvarskomiteen – Kari Elisabeth Kaski, stortingsrepresentant for SV og medlem av Finanskomiteen – Hilde Frafjord Johnson, generalsekretær i KrF og tidligere utviklingsminister og spesialutsending for FN

Arkivet etter "Organization Todt" har gitt ny kunnskap om krigen i Norge. Organisasjonen var Hitlers entreprenør-selskap og hadde store prosjekter i Norge. Nye Trondheim, Nordlandsbanen til Kirkenes, veien over Saltfjellet i tillegg til festninger langs hele norskekysten. - Det norske arkivet etter Organization Todt ble gjort tilgjengelig for noen år siden. Jeg har forsket i det i lengre tid . Sammen med scenograf Alejandra Mendez og kunstneren Eirik Audunson Skaar har vi forsøkte å fornye sjangeren; utstillinger om 2. verdenskrig, forteller førstekonservator Ketil Gjølme Andersen ved Norsk teknisk museum. Utstillingen presenterer nazistenes store planer i Norge før den tar for seg krigsfangenes og tvangsarbeidernes historie. Det kom 130 000 tvangsarbeidere til landet. 17 000 av dem døde – mange under forferdelige forhold. "Selv en SS-lege skriver i et dokument at forholdene var fangeleirer verdig, forteller Andersen. Utstillingen består av scenografiske installasjoner, gjenstander, bildemateriale og kunstneriske uttrykk. Ved inngangen til utstillingen får besøkende både et hørbart og synlig dystert møte gjennom en installasjon besående av originale spader brukt av tvangsarbeidere på Saltfjellet. Spadene beveger seg og skaper lyd.

For få år siden ble de norske arkivene etter Organisasjon Todt åpnet. Det har allerede gitt ny kunnskap om krigshistorien vår. Organisasjonen hadde store prosjekter – alt fra festningsverkene langs kysten – til kraftverk – det som nå er E6 og ikke minst Nordlandsbanen. Prosjektene ble realisert ved utstrakt bruk av krigsfanger. « Historikere som har forsket på Todt-arkivet har nå påvist at for eksempel Norsk Hydro, NSB og Statens Vegvesen også brukte krigsfanger – og at Norge har hatt nytte av det også etter krigen. Dette er underkommunisert, sier historiker og førstekonservator på Norsk Teknisk Museum – Ketil Gjølme Andersen, -Mer vil komme, legger han til. Utstillingen om Organisasjon Todt skal utvikles videre det kommende året . Mastergradsstudenter ved Akademi for scenekunst ved høyskolen i Østfold er med på å gi utstillingen scenografisk utforming. Også andre aktører trekkes inn i utstillingsarbeidet.. Programleder Jan Henrik Ihlebæk. Sendt første gang 23.mai 2015

- Alle afghanere som har hjulpet de norske styrkene bør få vurdert asyl - ikke bare tolkene, mener FrPs Jan Arild Ellingsen i justiskomiteen. - Det er rein moralisme å kutte badestudiene, mener statsviter som møter kunnskapsministeren til debatt. Tegneserie i Aftenposten er rasistisk, mener Organisasjonen mot Offentlig Diskriminering. - Det er mer fargeblindt å tulle med alle, svarer tegneserieskaperen. Dette er Ukeslutt med Lin Beate Gabrielsen hvor vi også skal møte en tidligere bilvasker som må leve i skjul. Men først skal vi ha siste nytt ved Ulf Tannæs-Fjeld

Som kjent ble Nobels Fredspris for 2013 tildelt Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen. Ryktene om hvem årets vinner er begynte å svirre i timen før utdelingen, men spenningen var likevel stor hos Nobels Fredssenter i Oslo som må starte arbeidet med årets nobelutstilling i det øyeblikk vinneren blir offentliggjort.

TOPPER: Fastleger gjør opprør mot helseministeren. Vil ha seg frabedt mer statlig styring av arbeidsdagen. Justisdepartementet vil ha returavtale med Eritrea. - God ide, sier SV. - Utrygt å sende folk dit, sier Organisasjonen for asylsøkere. Hvem bestemmer utvalget i dagligvarebutikkene? Butikkkjedene eller vareleverandørene? Og hvor mye makt har vi forbrukere?