Podcasts about hittil

Denne søndagen var det Gunnar Ferstad, pastor i ImF Straume, som talte til oss ut i fra Joh 16,16-24 . Om en liten stund ser dere meg ikke lenger. Og om en liten stund igjen skal dere se meg. 17 Da sa noen av hans disipler til hverandre: Hva mener han med dette som han sier til oss: Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, og om en liten stund igjen skal dere se meg, og: Jeg går til Faderen? 18 De sa derfor: Hva betyr dette som han sier: En liten stund? Vi skjønner ikke hva han taler om. 19 Jesus visste at de ville spørre ham, og han sa til dem: Er det dette dere drøfter med hverandre, at jeg sa: Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, og om en liten stund igjen skal dere se meg? 20 Sannelig, sannelig sier jeg dere: Dere skal gråte og klage, men verden skal glede seg. Dere skal sørge, men deres sorg skal bli til glede! 21 Når en kvinne skal føde, har hun sorg, fordi hennes time er kommet. Men når hun har født barnet, minnes hun ikke sin trengsel mer, i glede over at et menneske er født til verden. 22 Slik har også dere sorg nå. Men jeg skal se dere igjen, og deres hjerte skal glede seg, og ingen tar deres glede fra dere. 23 Og på den dag skal dere ikke spørre meg om noe. Sannelig, sannelig sier jeg dere: Alt det dere ber Faderen om, skal han gi dere i mitt navn. 24 Hittil har dere ikke bedt om noe i mitt navn. Be, og dere skal få, for at deres glede kan være fullkommen. ImF Straume holder til i Straume Forum, Idrettsvegen 10, på Sotra utenfor Bergen. Du kan bli bedre kjent med oss ved å besøke oss eller lese mer på nettsidene, ⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠imfstraume.no⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠. Velkommen :).

Året som har gått har inneholdt store nedturer og oppturer. Hvordan har vi jobbet mentalt med oss selv? Hvordan hente læring før en ny sesong? Hvert år drar vi på hytta til Tim Rudi og spiller inn nye episoder og legger planer for høsten. Her snakker vi om det tøffeste året hittil.

11.07.2024 | Sommersamling Fossnes 2024

Jan bestemte seg for å ta et par dager til i Mexico, og da stod Einar igjen med både bart og skjegg i postkassa. For å håndtere folkemengden med høygafler, fakler, tjære og fjær har vi lagt en liten kavalkade av høydepunkter hittil i vårsesongen 2024. Og frykt ikke: Jan ER tilbake 16. mai, om vi så må fly til Mexico og hente han sjæl.Produsert av Martin Oftedal, PLAN-B Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det lokalet næringslivet er viktig. I episode 11 møter vi Varro vekstpartner. Varro har som ambisjon å bidra til at mer kapital sammen med riktig kompetanse , skaper positiv vekst og utvikling i regionen Vestfold/Telemark. Hittil har de investert drøyt 100 MNOK i det lokale næringslivet. Jonas Bjørnstad Western tar oss gjennom oppstarten til i dag.

Året er 1949, og staten Israel er i sin spede begynnelse. Langt sør i landet, i Negev-ørkenen, har israelske sikkerhetsstyrker satt opp leir med oppdrag å «renske ut» de araberne som måtte være igjen i området etter krigen året før. De kommer over en beduin-familie, deriblant en tenåringsjente som de voldtar, dreper og begraver i ørkenen.I nåtidens Ramallah kommer en ung kvinne over denne hendelsen gjennom en liten notis i avisen. Den fanger oppmerksomheten hennes fordi hendelsen fant sted på dagen 25 år før hun ble født. Kvinnen blir besatt av å finne ut hva som egentlig skjedde der i ørkenen, og legger ut på en svært risikabel reise for å komme til bunns i historien.Adania Shibli er en kritikerrost palestinsk forfatter og har doktorgrad i medie- og kulturstudier. Hittil har hun utgitt tre romaner på arabisk. En liten detalj er den første som er oversatt til norsk (ved Oda Winsnes). Den er liten og tynn, men rommer langt mer enn hva det knappe sidetallet antyder. Her utforsker hun temaer som tilhørighet og tap, og hun skildrer absurditeten i hverdagen under en normalisert okkupasjon. Shiblis språk er presist og økonomisk, fortellingen stramt komponert. De mange utelatelsene i fortellingen skaper en dirrende uro og uhygge som bare vokser for hver side.Romanen var kortlistet til den internasjonale Bookerprisen i 2021, og vant i 2023 Tysklands prestisjetunge LiBeraturpreis. De valgte imidlertid å utsette prisutdelingen på ubestemt tid etter Hamas' terrorangrep 7. oktober og Israels påfølgende angrep på Gaza, til sterk kritikk fra internasjonalt hold.På Litteraturhuset møter Shibli forfatterkollega Maaza Mengiste til en samtale om språk, om fortiden, om grenser og om alle de små detaljene som utgjør virkeligheten. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi er tilbake etter 57 dager borte fra lufta, HURRA! Vi har tjuvstartet året med besøk av Per og Sølvi fra Minimalen, som går av stabelen den 23. januar! Vi teaser Saltburn, snakker altfor mye om youtube og tiktok samt gir en akadaemisk analyse av Golden Globe Shitshowet! Vi har savnet dere, vet dere har savnet oss! God lytting

Hvor langt har vi kommet med julegavene?Support the show

Så morsom stemning i studio i dag med spørsmålsrunde til Karianne og Jennie.

vi har med oss Aksjonær og tidligere Styreleder Thor Steinar Sandvik

Globale aksjemarkeder var bra fra starten av året og til i sommer. Hittil i august har det imidlertid vært klar tilbakegang, men det norske markedet har holdt seg bedre enn de fleste. Som vanlig leverte selskapene overraskende gode resultater for 2. kvartal. Makrobildet er imidlertid blandet med overraskende god vekst i USA mens Europa skuffer og China bekymrer med nye problemer i den hardt rammede eiendomssektoren. Høyere lange renter er en utfordring for prisingen av aksjer, særlig i USA, mens lavere-enn-normale multipler i Europa gir en viss beskyttelse. Vi tar temperaturen på markeder og makro. 

vi har med oss Sander Svendsen

Se video av dette intervjuet på Pusterom.comAdvokat Jørgen Heier mener det er viktig å synliggjøre vaksineskader gjennom søknad om erstatning til Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Til tross for skyhøye bivirkningstall hos Statens legemiddelverk, er det bare rundt 1300 COVID 19-vaksineskader som er klaget inn for NPE. Hittil har 211 av disse sakene fått innvilget erstatning, og det er utbetalt 6,5 millioner. Heier mener at erstatningsbeløpene er for lave, med gjennomsnittlig erstatningssum på rundt 32 000 kroner. Han informerer om at dersom NPE innrømmer at staten har ansvar, har man krav på å få dekket advokat-utgifter. Han oppfordrer sterkt til å bruke advokat for å få hjelp til å beregne erstatningssummen, da denne kan være betydelig høyere enn man tror.› Advokat Jørgen Heier› Advokat Håkon Laugerud› Norsk pasientskadeerstatningAndre relaterte lenker • tv2.no: Aksel (16) kan ikkje lenger gå – trur det skuldast vaksinen • nrk.no: – Skadene av Pandemrix var en katastrofe • npe.no: Ti år med erstatninger etter vaksine mot svineinfluensa • legemiddelverket.no: Bivirkningsrapporter for koronavaksiner • pqq.gitlab.io: Innrapporterte mistenkte bivirkninger av COVID-19 vaksinasjon i Norge • npe.no: Mange erstatningskrav etter korona, men få alvorlige skader • nrk.no: Solberg: Vaksinering er en borgerplikt • paho.org: WHO Director-General declares monkeypox outbreak a public health emergency of international concern • who.int: WHO Member States agree to develop zero draft of legally binding pandemic accord in early 2023 • pandemic accord who (søk) • hemali.no: Kjerkol, du vil bli husket som dama som solgte Norge!Relaterte AJP-episoder • AJP 50 | Jørgen Heier – Sleipe tilsnikelser i høringsnotater • AJP 78 | Aseem Malhotra – More than 1 in 1000 experience severe side-effectsLast ned episodenInnspilt: 2023-06-05Publisert: 2023-06-16Støtte Antijantepodden?Liker du arbeidet vi gjør, og vil bidra til at vi lager flere episoder?Finn ut hvordan du kan gi noe tilbake ved å gå til antijantepodden.com!Meld deg på vårt nyhetsbrev

Atle Aasterud er ukens gjest i Løpeskopodden. I tillegg til å jobbe på Löplabbet Ski er han muskelterapeut, mer interessert i føtter enn folk flest og har bakgrunn som skiløper. Som ivrig skiløper lar Tor seg rive med og skipraten er i gang. Det er like før Henrik avslutter episoden når de endelig går over på løping. Atle er konkurranseorientert hvor det å løpe 10K på 35 minutter henger som en gulrot for motivasjonen. Han ønsker å vise at det ikke en noen tusenkunst å løpe raskere selv om alderen sniker seg på. Tor tar på seg mosjonisthatten og setter spørsmålstegn ved utsagnet. Ikke sikkert alle opplever det på den måten, mener han. Henrik skal som alltid, med Löplabber i studio, anbefale sko og må grave litt i treningsdagboka til Atle. Med Johan Kaggestad som tidligere trener prøver han å gjennomføre øktene etter filosofien om at de rolige turene skal være så rolig at ingen gidder å løpe sammen med han, og at de harde øktene er så raske at ingen slår han. Atle har 5-6 løpeturer og et par styrkeøkter i uka. Det går mye i asfalt og grus, men også noen lengere turer på og utenfor sti i terrenget. Henrik går i gang og treffer godt når han anbefaler Topo Phantom til de rolige øktene, mens Adidas Takumi Sen 8 bør gjøre jobben på intervallene. Til terrenget og stiløping plasserer han Saucony Endorphin Edge på bordet, samt VJ XTRM som et godt alternativ off-trail. Med 5 veldig gode par i rotasjonen er Asics Metaspeed Sky+ Atles favoritt. Den treffer den bakken godt og er lett å løpe med når hastigheten stiger. Han synes det oppgraderte skummet oppleves mer skånsom mot foten enn originalen. Konkurranseskoen fra Asics er den eneste løpeskoen som har blitt erstattet med lik modell. Hittil. For han gleder seg til fortauene blir feid slik at Saucony Endorphin Elite kan komme på beina utendørs. Og på ønskelisten står Mizuno Wave Rebellion Pro.

Siste nytt fra VG kl. 19.30.

En ren PL-fokusert episode når vi setter sesongens lag etter de første 16 rundene.

Hittil i år har rundt 40.000 migranter kommet sjøveien til Storbritannia. Det er dobbelt så mange som på samme tid i fjor. Nå er Storbritannia enige med Frankrike om å utvide en avtale som skal hindre migranter over den engelske kanal. Hvem er menneskene som flykter den farlige sjøveien? Hør episoden i appen NRK Radio

Her har vi med oss noen gode vitser, vi har også ett nytt opplegg med dilemmaer som vil komme i ny og ne.

Høyresiden er i vinden, ikke bare i Sverige, men i flere land i Vesten. Hittil ser det ut som Sverigedemokratene er valgets vinner, men det er fremdeles stemmer som skal telles. Spørsmålet er om det vil utgjøre noen forskjell i svensk politikk om valgresultatet består? Den konservative vinden blåser over både det europeiske og det amerikanske kontinentet, og det har utløst et sutrebrev fra hovedstrømsmedier i Kanada, som ber statsminister Justin Trudeau rettsforfølge slemme tastaturkrigere. Det sprelles og frykten sprer seg nedover i rekkene. Mens sutrete hovedstrøms-journalister klager sin nød til myndighetene, bruker skikkelige journalister tid på grave fram hva makteliten egentlig holder på med: den grønne pengemølla. Kveldens sending gjestes av Helena Edlund, Christian Skaug og Kent Andersen. Velkommen til ukens første Rett på sak. PS. Det blir bare to Rett på sak-sendinger denne uken, tirsdag og torsdag sendes Dagsorden i god gammeldags stil. Bakgrunnen for det kommer vi tilbake til på fredag.   Hvis du setter pris på sendingene: Vipps oss på 638941. Alle bidrag hjelper. Lag en konto på Odysee her! – Odysee vil da gi oss poeng som hjelper oss å klatre i algoritmene! Følg oss på Rumble. Følg oss også på PodBean, iTunes og alle steder der podcasts finnes. Husk å rate oss med 5 stjerner, så flere likesinnede sannhetssøkere finner oss der!   Kjøp «Et varslet energisjokk» her!

Ann-Kristin Ytreberg - et fyrtårn for miljøet Ann-Kristin Ytreberg hadde hatt mange ledende stillinger i norsk næringsliv inntil hun for noen få år siden bestemte seg for å satse på det som kan ha varig betydning for fremtidens generasjoner. Siden 2020 har hun vært administrerende direktør for Stiftelsen Miljøfyrtårn, som skal bidra til grønn omstilling av norske arbeidsplasser. Hittil har 9000 av 200.000 norske bedrifter og virksomheter blitt med på dette, så det er langt igjen. I TV-samtalen med Jan-Aage Torp forteller hun hva Miljøfyrtårn tilbyr, og gjør det tydelig at dette er gode verktøy også for statskirkelige og frikirkelige menigheter. Foto: Sahar Zargar

Silje Tuxen Thingvoll er en av initiativtakerne for det sosiale nettverket og private kooperativet Karma One. Målet er å bygge opp uavhengighet fra storsamfunnet, slik at folk ved behov kan finne et privat sikkerhetsnett på siden av samfunnet. Hittil har like i underkant av 400 personer meldt seg inn i Facebook-alternativet «My Karma One», og på et møte på forsommeren som samlet 180 medlemmer, ble det bestemt at man skal gå videre med betalt medlemskap for de som ønsker et enda tettere samarbeid. Kooperativet har som mål å sikre alle områder av livet, slik at man kan leve et fullverdig liv uten hjelp fra storsamfunnet. Karma One jobber etter naturretts-prinsippene, og vil derfor ikke registrere seg i Brønnøysund. De mener dette er en rettighet man allerede har, og som man fullt lovlig har lov til å hevde.› Karma One • my.karma.one • Karma One Member Form› Relaterte podcaster • AJP 28 | Forent – finner støtte i fellesskapet • AJP 36 | Barbro Paulsen – Naturretten gir deg råderett over deg selv • Podcasten uten navn med Miriam Ekelund› Diverse • Nearly pepper sprayed and teased for going 5 mph over the speed limit • Kardemommeloven • The Military Origins of Facebook • vg.no: Prishopp og rentehopp: Venter økning i ulikhet og inkassosakerDownload this episodeRecorded: 2022-07-14Published: 2022-08-05

Silje Tuxen Thingvoll er en av initiativtakerne for det sosiale nettverket og private kooperativet Karma One. Målet er å bygge opp uavhengighet fra storsamfunnet, slik at folk ved behov kan finne et privat sikkerhetsnett på siden av samfunnet. Hittil har like i underkant av 400 personer meldt seg inn i Facebook-alternativet «My Karma One», og på et møte på forsommeren som samlet 180 medlemmer, ble det bestemt at man skal gå videre med betalt medlemskap for de som ønsker et enda tettere samarbeid. Kooperativet har som mål å sikre alle områder av livet, slik at man kan leve et fullverdig liv uten hjelp fra storsamfunnet. Karma One jobber etter naturretts-prinsippene, og vil derfor ikke registrere seg i Brønnøysund. De mener dette er en rettighet man allerede har, og som man fullt lovlig har lov til å hevde. KILDER:› Karma One • my.karma.one • Karma One Member Form› Relaterte podcaster • AJP 28 | Forent – finner støtte i fellesskapet • AJP 36 | Barbro Paulsen – Naturretten gir deg råderett over deg selv • Podcasten uten navn med Miriam Ekelund› Diverse • Nearly pepper sprayed and teased for going 5 mph over the speed limit • Kardemommeloven • The Military Origins of Facebook • vg.no: Prishopp og rentehopp: Venter økning i ulikhet og inkassosakerOpptaksdato: 2022-07-14Publiseringsdato: 2022-08-05Last ned episoden

Jacob Ingebrigtsen vant altså sin første VM-medalje, men det ble en sølvmedalje. Vi gir deg alt du trenger å vite om norske prestasjoner under VM i friidrett i natt. Og så spør vi: Er det rettferdig at folk som har fått pasientskadeerstatning må få høyere avkastning på pengene sine enn det staten krever av Oljefondet? Det blir stadig stjålet flere sykler. Hittil i år antall sykkeltyverier steget med 17 prosent her i landet. Hør episoden i appen NRK Radio

Hva lærer vi av å lese Det gamle testamentet, og hvor viktig er det for kristendommen? Hvorfor er det motstridende tekster i Bibelen? Og skal Det gamle testamentet leses med kritisk sans? Hittil i sesongen har vi snakket om ulike deler av Bibelen, og nå oppsummerer vi Det gamle testamentet, hvilke historier som er viktige for oss, og hva vi lærer av å lese dem. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Har du lyst til å bli kjent med Dei Skamlause, men du har ikke tid til å høre gjennom alle de 23 episodene? Frykt ikke, nå tar fangemester Oddny dere kjapt med gjennom det Dei Skamlause har gjort hittil!

Vi befinner oss i Garmisch Partenkirchen og det 100. nyttårshopprennet gikk av stabelen. Daniel André Tande og jeg, Johann Forfang får være med på mimrestund med Clas og Roger'n. Vi tar også for oss spørsmål fra dere på Twitter.

I dag får du del 2 av 2 av julespesialen. Vi kaller den "10 for 22", for her får du 10 tips som kan gjøre år 2022 til ditt beste år hittil!LENKER FRA DENNE EPISODEN:Podkastepisode 152: “Julespesial”, del 1 av 2. Hva er normal utholdenhet, noen nyttårsforsetter og diverse som egentlig ikke har så mye med julen å gjøre (Apple Podcasts) MØT ANDRE LIKESINNEDE:Bli med i Facebookgruppen til podkasten - treff andre treningsglade mennesker og spør oss spørsmål.NETTSIDEN VÅR:www.afpt.noAFPT I SOSIALE MEDIER:FacebookInstagram (AFPT)Instagram (AFPT podden)YouTubePRODUKSJON:AFPT podden produseres av Shaw Media.www.shawmedia.no See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I denne episoden har Marius med seg Kjell Morten Hjørnevik og Knut Bakkemyr fra DNB Asset Management. De forvalter fondet DNB Finans som investerer i globale finansaksjer. Hittil i år har globale finansaksjer gjort det sterkt. Derfor spør vi: Er det mer å hente? Basert på innsendte spørsmål fra lytterne diskuterer de viktige drivere i finans som potensielle rentehevinger, reguleringer, prising og utbytte. De er også innom dagsaktuelle temaer som Evergrande og trekker frem utvalgte investeringscase. NB! Episoden er opptak av et direktesendt webinar for DNB-kunder fra 21. september 2021. Produsent: Kim A. Farago, DNB Markets See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Han sluttet i DnB Markets og satset barn, hus og kjæreste for å bli gründer. Nå har Sebastian Harung bygget opp Kameo til et selskap med snart 40 ansatte og kontorer i Oslo, Stockholm og København. Og alle kan være med som investorer. Hittil har den årlige avkastningen til de nå rundt 25.000 investorene vært på rett under 10 prosent. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Morgenkaffen med Finansavisen er en daglig oppdatering om toppsakene i Finansavisen fra klokken 05.00. De viktigste nyhetene på to minutter, presentert av Henning Christensen og Torgeir Kveim Sti. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

  Det blir stadig tydeligere at covid-regimet er bygget på noen uuttalte forutsetninger. Disse trer tydeligere frem når vaksinen begynner å virke blant eldre og vi får undersøkelser med overraskende tall: Hittil i år er det ikke rapportert smittede i Oslo-områdets 3.000 butikker og serveringssteder. Likevel går man til ny nedstengning. Det er ingen adekvat reaksjon. Noe er feil i virkemidlene. Man har låst seg til en bestemt reaksjonsmåte. Helsepersonell har lenge vært kritiske til nedstengningen. Alle gudstjenester i Oslo er avlyst. På Lillestrøm har pateren holdt utendørsmesse i St.Magnus-kirken. Da står man med stor avstand i et utendørsatrium. Forrige helg ble også det avlyst av kommunelegen. En slik avlysning virker helt ute av proporsjoner.   Pandemien har vært en stor belastning. Kunne presset vært mindre? Hvis hverdagen hadde vært mer normal ville tiltakene vært lettere å bære. I stedet ble det en permanent unntakstilstand. Ikke bra.   Verre er det at man mens folk tror og håper å se lys i enden er det politikere som vil forlenge unntakstilstanden. I USA kalte Biden guvernøren av Texas, Greg Abbott, for neandertaler fordi han opphevet tiltakene. Biden har seilt på pandemien. Den har gitt Demokratene makt. I California sier guvernør Newsome at de ikke skal tilbake til hvordan det var, de skal ha en ny normal, med større Equity. Equity er det nye slagordet. Det betyr likhet i resultat. At ingen skal prestere bedre enn andre. Hvis det blir normen kommer nivået i samfunnet til å falle til et nivå der samfunnet blir dysfunksjonelt. I et slikt samfunn er det bare eliten som  lever et trygt liv. De eneste som har råd til det. Se våre daglige sendinger på YouTube og Rumble. Dagsorden har premiere kl. 21 seks dager i uken. Programmene kan også sees på våre Facebook-sider,  og de kan høres og lastes ned som podkast på PodBean. Abonnér og få varsel om ekstrasendinger. Kveldens sending ser du her kl. 21.00:

Hva gjør vi med pengene - hvis vi har noe til overs? Vi setter dem i aksjefond - og mer enn noensinne. Kanskje ikke så rart når renten er så lav. Det er sterke reaksjoner internasjonalt, etter at Iran henrettet en journalist i helgen. Hittil i år har landet henrettet 220 personer. I dag, først, skal USA velge ny president når valgmennene trer sammen og kan det da bli ro rundt overgangen? Nyhetsmorgen i NRK med Ugo Fermariello og Ida Creed.

Aron fra MGO Podcast er også mannen bak Nabovarsel Norge. Formålet er å holde Norske barn og kvinner trygge ved å reise rundt i nabolag og varsle om dømte overgripere i nærmiljøet. I tillegg offentliggjør han overgripere på nett, noe som har skapt en mediestorm! Målet er å få et offentlig register over dømte overgripere, og varsling når en overgriper flytter inn i et nabolag! Hittil har veien til målet kostet Aron over 40 politi anmeldelser, 2 arrestasjoner, og han er nå på rømmen fra politiet! (Vipps 619500)

Morgenkaffen med Finansavisen er en daglig oppdatering om toppsakene i Finansavisen fra klokken 05.00. De viktigste nyhetene på to minutter, presentert av Henning Christensen og Torgeir Kveim Sti. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Richard snakker med Torkel Rogstad om smartkontrakter på Bitcoin. Hittil er det ulike løsninger som DAPPS, DeFi og prediction markets på Ethereum som har stjålet overskriftene, men nå får protokollen konkurranse fra selveste kongen av kryptoverden. De snakker i tillegg om hva børsnoterte selskaper kan gjøre i kryptomarkedet.

For en start! Dette har vært noen virkelig lærerike uker, og nå skal vi se tilbake på noen av høydepunktene. Vi diskuterer hva vi har lært av de fire første gjestene våre: Christian (yoga), Karoline (marinbiologi), Vebjørn (skuespilleryrket) og Kari (Norseman/triatlon). Har du hatt glede av noen av episodene så langt? Noe du vil høre mer eller mindre om? Vi vil gjerne høre fra deg! Send oss en DM eller tagg oss i en post eller story, så tar vi dialogen derfra. Instagram: @genereltsett

Bleach, Gloria og Fishy er tilbake via telefonen for å gå mer i dybden på denne sesongen med RuPaul's Drag Race. For selv om de fleste klokelig holder seg innendørs, fortsetter for øyeblikket tv-seriene sin seiersgang på nettet. Vi snakker om hvem av Queens som imponerer oss, hvem som deprimerer oss - og ikke minst distraherer oss. I tillegg kan du få høre sangen vår "Walk"! Lik, del og #staythefuckhome!  OBS: vi har sett til og med episode 4 av RuPaul's Drag Race - så sjekk det ut før du hører på for å unngå spoilere. Teip og Tiara hører du de norske dragqueensa fra gruppa X-Dolls: Fishy Prize og Bleach Boo-Boo samt selveste Gloria Mundi! Sjekk oss ut på www.xdollsnorway.com - eller følg oss på Facebook: www.facebook.com/teipogtiara #teipogtiara #xdolls --- Send in a voice message: https://anchor.fm/teip-og-tiara/message

 Vi ser både bakover og fremover og diskuterer høydepunkter i sesongen så langt. Vi ønsker alle våre lyttere god jul, høres igjen på nyåret!

Vi ser både bakover og fremover og diskuterer høydepunkter i sesongen så langt. Vi ønsker alle våre lyttere god jul, høres igjen på nyåret!

Mange sier: I vårt forhold kan vi snakke om alt! Andre sier: Ikke alt. Det er alltid en avveining mellom oppriktighet og taushet. Hittil upublisert korttekst, innlest i kveld.

Det er flere og flere som snakker om butikkdød. Hittil i år har det vært over 360 konkurser i detaljhandelen, og mange sliter hardt for å overleve. Er det netthandelen som har skylda eller er det rett og slett dårlig lederskap som gjør at mange må pakke sammen og låse døra for godt?Vi snakker også om hvordan kundenes kjøpsatferd er i endring, og hvor viktig det er å tenke utenfor boksen for å være relevant fremover. Noen tradisjonelle aktører klarer seg godt fordi de gjør riktige grep for å være konkurransedyktige. Samtidig er det stadig flere digitale aktører som etablerer fysiske butikker eller opplevelsesdestinasjoner, som mange liker å kalle det. Og hva skjer når Amazon kommer for fullt inn i Norge? Blir det den siste spikeren i kista for mange tradisjonelle handelsbedrifter eller vil de rammes hardt av megatrenden «bærekraft og gjenkjøp»? Vi tok en prat med Tor W. Andreassen, professor i tjenesteinnovasjon ved Norges Handelshøyskole (NHH) og Erik Eskedal, digitalsjef i IUM. I tillegg kommer det avsløringer om gjestenes digitale liv. Enjoy

Vi tar en litt chill uke etter vår episke 12 timers-livestream for Amnesty forrige lørdag, for å snakke litt om de beste spillene som har kommet ut av Kickstarter-fenomenet hittil. Dette sånn apropos …

Vi tar en litt chill uke etter vår episke 12 timers-livestream for Amnesty forrige lørdag, for å snakke litt om de beste spillene som har kommet ut av Kickstarter-fenomenet hittil. Dette sånn apropos Shenmue 3, som nettopp kom ut til både positiv og ikke fullt så positiv omtale. Pluss! Ukas spillnyheter og spillutgivelser, baby. Og […]

Ungarn trekker seg fra Eurovision Song Contest. Hittil har det ikke kommet noen offisiell begrunnelse for hvorfor de trekker seg. Men det spekuleres i om det er fordi melodifestivalen rett og slett er for homofil.

Det er flere og flere som snakker om butikkdød. Hittil i år har det vært over 360 konkurser i detaljhandelen, og mange sliter hardt for å overleve. Er det netthandelen som har skylda eller er det rett og slett dårlig lederskap som gjør at mange må pakke sammen og låse døra for godt?Vi snakker også om hvordan kundenes kjøpsatferd er i endring, og hvor viktig det er å tenke utenfor boksen for å være relevant fremover. Noen tradisjonelle aktører klarer seg godt fordi de gjør riktige grep for å være konkurransedyktige. Samtidig er det stadig flere digitale aktører som etablerer fysiske butikker eller opplevelsesdestinasjoner, som mange liker å kalle det. Og hva skjer når Amazon kommer for fullt inn i Norge? Blir det den siste spikeren i kista for mange tradisjonelle handelsbedrifter eller vil de rammes hardt av megatrenden «bærekraft og gjenkjøp»? Vi tok en prat med Tor W. Andreassen, professor i tjenesteinnovasjon ved Norges Handelshøyskole (NHH) og Erik Eskedal, digitalsjef i IUM. I tillegg kommer det avsløringer om gjestenes digitale liv. Enjoy

Dette er siste nytt fra VG fredag 10.mai klokken 13:30, 2019 See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

  Den eldste kristne tolkning og bruk av Det gamle testamente.                                   I      Om vi skulle formulere overskriften med den eldste kirkes egen terminologi, måtte vi sagt: den eldste kristne tolkning og bruk av Skriftene eller Skriften. Med Skriften(e) mente de første kristne det samme som jødene: den skriftsamling som først senere - i kirken - fikk navnet Det gamle testamente.1 I den eldste kristne tid er altså GT og Skriften det samme.      Dernest en innledende bemerkning om arten av vårt kilde­materiale. Vi har i behold et ganske stort antall skrifter som i større og mindre grad er viet skrifteksegese. Med det mener jeg skrifter som uttrykkelig siterer gammeltestament­lige tekster, og gir dem en anvendelse som ihvertfall indirekte innebærer en tolkning.      Det som er felles for de fleste av disse tekster, er at de er polemiske eller ihvert­fall argumenterende. De vil bevise noe ut fra Skriften. Jesus selv, evangelistene, Paulus­brevene, talene i Acta, Barna­bas­brevet, Justin Martyr, Meliton av Sardes, Theofilus av Antiokia  - de vil alle bevise noe ut fra Skriften, noe som blir motsagt av andre og som det må argumenteres for. Det er denne type skriftbruk som er bredt dokumentert i kildene - i nokså ulike litteratur­genre.      Men denne form for skriftbruk var ikke den eneste. Justin Martyr peker på en annen form i sin berømte skildring av den søndaglige gudstjeneste. Der leses det "fra apostlenes erind­ringer eller profetenes skrifter... Når den som leser har sluttet opplesningen, holder forstanderen en tale der han for­maner og tilskynder oss til å etterleve de gode ting vi har hørt" (1. Apol. 67,4). Denne parenetiske preken, som kirken overtok fra synagogen som en regelmessig ukentlig omgang med Skriften, er vi omtrent uten kilder til. Et visst inntrykk kan vi nok danne oss gjennom de to Klemens-brev og deres skriftanvendelse, som i hovedsak er parenetisk, lite dogmatisk kontro­versiell - og derfor også litt atypisk i forhold til de kilder jeg nevnte ovenfor. Men selv disse homilieaktige skrifter er polemiske, foranlediget av aktuell strid og splid i menighetene, og derfor neppe helt typisk, må man tro, for den jevne ukentlige parenetiske tekst­utleggelse.      Denne skriftutleggelse skulle vi gjerne visst mer om, men vi må holde oss til den vi har kilder for, og da er det den mer argumentative, didaktiske, kerygmatiske og polemiske skriftutleg­gelse vi taler om, den som vil bevise noe ut fra Skriften. Det jeg sier i det følgende, gjelder primært denne.                                  II        Fascinerende og fremmedartet. Med de to karakteristikkene kan vi vel oppsummere en moderne lesers umiddelbare inntrykk av oldkirkelig skrifttolkning. Fremmedartet fordi denne skrift­tolkning er så helt annerledes enn den tolkningsmetodikk vi har tilegnet oss gjennom vår utdannelse. Og nettopp derfor så fascinerende.      Det gjør meg nysgjerrig på spørsmålet: Hvordan ble den tidlige kristne skrifttolkning opplevet i sin samtid? Ble den også da oppfattet som fremmedartet og eksotisk, eller fulgte den tvert om tidens alminnelige konvensjoner?      Nærmer vi oss de oldkirkelige bibeltolkere med dette spørsmålet, synes svaret å være ulikt for ulike forfattere. Hos Origenes hører vi tale om kristne - Origenes kaller dem simplices - som helt avviser hans allegoriske tolkninger. De latterliggjør dem og vil ikke høre dem.2 Hos Origenes møter vi altså en bibeltolkning som var kontroversiell allerede i sin samtid. Og Origenes lar oss ikke være i tvil om hva det var hans motstandere tok anstøt av: det var hans allegoriske eksegese (hos moderne forskere ofte dratt sammen i ordet allegorese). Selv holdt de seg til det Origenes kaller den likefremme, enkle mening, eller historia.      Når vi kan føle oss fremmede overfor Origenes' allegorese, er det altså ikke bare tale om en avstand i tid og kultur. Origenes var kontroversiell i sin egen tid. Senere kjenner vi debattene mellom alexandrinske og antiokenske eksegeter,3 og selv om moderne forskere kanskje har overdrevet det moderne preg ved den antiokenske eksegese, er det ingen tvil om at antiokenerne følte noe av det samme anstøt ved allegorisk tekstlesning som vi gjør.      Går vi til de kristne bibeltolkerne før Origenes, er det imidlertid påfallende at vi i liten grad støter på materiale som tyder på at selve deres eksegetiske metode var omstridt eller kontroversiell. Deres eksegetiske resultater var selvsagt omstridte, men i liten grad den teknikk de brukte for å nå dem. Jeg har naturligvis i særlig grad Justin i tankene. Slik Justin fremstiller samtalen mellom ham selv og jøden Tryfon, kan Tryfon protestere heftig mot Justins tolkninger, men aldri mot hans teknikk som sådan. Tvert om, han kan komplimentere Justin for at han alltid og i alle spørsmål strever etter å begrunne sine synspunkter i eksakt skrifttolkning (Dial. 56,16 o.a.). Heller ikke hos andre av de tidlige forfattere har jeg funnet klare spor av en kontrovers om tolkningsteknikker, verken mellom kristne og kristne eller mellom kristne og jøder - med ett unntak: Markion. Han har åpenbart beskyldt kirken for å bortforklare GT's like­fremme mening, som jødene har et mye bedre grep om.4 Det virker som det særlig er de messianske profetier Markion har i tankene. Jødene har rett i at GT's Messias er en kriger som bruker vold; de har derfor også rett i at Jesus ikke er GT's Messias.5   Men jeg betviler at man i streng forstand kan kalle dette en debatt om eksegetisk metode. Det går snarere om et helhetssyn på den gammeltestamentlige messianisme. Også Markions motstandere på kirkelig hold var klar over at den gammeltestamentlige messia­nisme ikke uten videre "passet" på Jesus, ihvertfall ikke i hans historiske komme i svakhet og lidelse. Justin, og etter ham Tertullian, løser dette problem gjennom tanken om de to parusier. I sin annen parusi skal Jesus utføre og være alt det jødene etterlyser hos ham i hans første parusi. Og når Tertullian har sagt det, kan han gå Markion og jødene overraskende langt i møte, ved å si at de profetier som taler om Kristi annet komme er langt tydeligere enn de som taler om hans første.6 Man kan, om man vil, tolke det som en stilltiende innrømmelse av at jødene har et godt poeng når de hevder at Jesus ikke oppfylte de gammeltestamentlige Messias­forjettelser. Han gjorde ikke det, sier Tertullian, ikke i sitt første komme. Da oppfylte han bare de dunklere profetier i Skriften som taler om Messias' lidelse og fornedrelse.   Denne debatt mellom Markion og hans kirkelige opponenter er altså langt mer enn en debatt om eksegetisk teknikk, evt. en debatt om litteral kontra allegorisk eksegese.      Men dermed blir vi stående ved den konklusjon at Origenes er den første kristne skrifttolker som synes å ha utløst en stor og intens debatt om selve den eksegetiske metode. Og debatten ble utløst av hans allegorese, eller kanskje mer presist: hans form for allegorese. I tiden før Origenes synes den kristne skrift­tolkning i formal, teknisk henseende å ha vært forholdsvis upåfallende.      Upåfallende i forhold til hvilket miljø? Mange overveielser peker i den retning at vi i det minste kan ta som en arbeids­hypotese at den var lite påfallende i et jødisk miljø. Og selv et overfladisk bekjentskap med jødisk midrasjlitteratur er tilstrek­kelig til å bekrefte en slik hypotese. I stor grad kjenner man de eksegetiske grep - om man vil: knep - igjen. Er man fortrolig med jødisk midrasjlitteratur, forbauses man ikke over at jødiske opponenter i liten grad besværer seg over de tidlige kristnes eksegetiske teknikk, men nesten utelukkende over deres ekse­getiske konklusjoner.   På denne bakgrunn spør man seg på nytt hvorfor Origenes' allegorese skulle bli så kontroversiell blant de kristne. Det følgende er bare en løs overveielse, men jeg synes den er interessant.      Allegorese av Origenes' type var altså ingen ny oppfinnelse. Den var praktisert for lengst, nesten overalt i den greske verden, og på det mest sentrale sted man kan tenke seg, nemlig i den alminnelige skole (de høyere trinn). Her var Homers gudemyter tekst, og tolkningen var en stoisk allegorese som av Homers frodige gudefortellinger utvant en filosofisk teologi og etikk. Flere forskere har pekt på den store betydning denne stoiske Homer-eksegese må ha hatt for den tidlige kirke, nettopp fordi den hørte med til almendannelsen.7      Hvordan stilte de tidlige kristne seg til denne allegorese-tradisjon? Det er interessant å legge merke til at Justin implisitt synes å avvise den. Han hevder med stor overbevisning at "poetenes" gudemyter bør forstås temmelig bokstavelig: De handler i virkeligheten om det englefall som også er omtalt i Gen 6,1-4 (1. Apol. 5; 2. Apol. 5). Den forståelse av englefallet som han her gjør seg til talsmann for, finner vi in nuce allerede på jødisk hold, f.eks. i 1 Hen 19. Kanskje har kristne av Justins støpning avvist den allegoriske Homer-lesning, fordi man opp­fattet den som et forsøk fra grekernes side på å "redde" Homers guder - hva Justin selv nettopp ikke ville.8 Han ville tvert om eksponere og avsløre dem, men da måtte Homers fortellinger bli stående som faktiske fortellinger. Justin er interessert i å opprettholde dem som historia, for å bruke en (litt!) senere terminologi.      Kan vi her ha noe av bakgrunnen for at Origenes' allegorese ble så kontroversiell blant kristne? Følte de at han behandlet bibelteksten på samme måte som Homer-allegoristene behandlet Homer-teksten? Og hvis de var vant til å bedømme Homer-alle­goresen negativt - som en flukt ut av en forlegenhet - hvordan skulle de da reagere positivt på Origenes' allegorese av GT? Har de fornemmet at dette indirekte var en innrømmelse av stor forlegenhet vis a vis den gammeltestamentlige teksts historia?   Jeg lar det være med disse antydninger og spørsmål. Som man vil skjønne, mener jeg at Origenes på mange måter innleder et nytt kapittel i den kristne skrifttolknings historie. Jeg vil i det følgende være mest opptatt av tiden før Origenes.                                  III      Selv om man foretar denne kronologiske avgrensning, står man overfor et stort materiale som ikke bare fascinerer fordi det er fremmedartet, men også fordi det er så mangfoldig og variert. Spør man etter formalia, altså de eksegetiske teknikker og grep, er det et forvirrende mangfold man står overfor. Spør man etter skrifttolkningens Sitz im Leben, er mangfoldet og variasjons­bredden ikke mindre. Og spør man endelig hvilke saker den eldste skrifttolkning er opptatt av, kan listen over sentrale loci lett bli meget lang.      Allikevel må vi forsøke å finne et samlende synspunkt som i noen grad kan forklare mangfoldet og samtidig organisere stoffet på en naturlig måte. Jeg har blitt stående ved et nokså enkelt synspunkt, som jeg synes både fungerer elastisk, og samtidig har en betydelig forklaringskraft. Kort kan jeg formulere det slik: Den eldste kristne skrifttolkning består i en søken i Skriftene etter legitimasjon for de punkter i kristen tro og praksis som skilte seg fra jødedommen.      Jeg vil først understreke at det her er tale om den eldste kristne skrifttolkning - la meg si de første 130 år eller så, til midten av det annet århundre. I denne tidlige periode har de kristne skrifttolkere så å si ansiktet vendt mot jødedommen, det jødiske miljø - som i stor grad også var deres egen bakgrunn. Selvsagt kan de også vende ansiktet mot den hedenske verden, men måten de ser den på, og måten de henvender seg til hedenskapet på, er på avgjørende måte bestemt av det de ser og sier med ansiktet vendt mot jødedommen. Ja, i den tidligste periode er det strengt tatt anakronistisk å si at de står overfor jødedommen, de er jo selv jøder, og deres tro på Jesus som Israels Messias tar dem ikke ut av det jødiske folk, men setter dem inn i en innen-jødisk konflikt.      Jeg tror altså vi skal ta utgangspunkt i disse første kristnes differanse i forhold til deres jødiske bakgrunn, når vi prøver å forstå deres skrifttolkning. Det som skilte dem fra deres jødiske landsmenn, det som gjorde dem annerledes, det var det de søkte legitimasjon for i Skriftene. Og hva var det?      I ett av de oldkirkelige skrifter som bringer skriftutleg­gelsestradisjonen i bredest format - Justins første Apologi   - har forfatteren gjort oss den tjeneste at han innledningsvis oppsummerer hva han vil bevise ut fra Skriftene.   I profetenes bøker, sier han, finner vi Kristus forutsagt som * den som skulle komme,          * bli født av en jomfru,          * vokse opp til mann,          * helbrede enhver sykdom og all skrøpelighet og                              oppvekke de døde,          * bli hatet og miskjent og korsfestet,          * dø og stå opp fra de døde,          * fare opp til himmelen,          * både være og bli kalt Guds Sønn,          * og at noen skulle sendes av ham til alle folk og                           forkynne dette,          * og at særlig hedningene skulle tro på ham.                                        (1. Apol. 31, 7)   Dette summarium består klart av to komponenter: først det vi kunne kalle en historia Iesu, et kristologisk kerygma av lignende type som vi senere finner i annen artikkel i de ulike tros­bekjennelser.9 Poenget i vår sammenheng er den enkle konstatering at det kristologiske kerygma er det første viktige punkt som skiller den tidlige kristendom fra sin jødiske bak­grunn. Ikke bare var identifikasjonen av Messias med Jesus kontroversiell, vel så vesentlig var det at Jesus var en meget annerledes Messias, sammenlignet med den tradisjonelle jødiske Messias-forventning.      Det andre viktige punktet i Justins summarium handler om Guds folk: Hvem er det folk som tar imot Messias og blir frelst? Hedningene mer enn jødene, sier Justin, og her lå naturligvis det annet viktige punkt hvor den tidlige kirke snart kom til å avvike sterkt fra jødiske forventninger og idealer.      Det tredje punkt har nær sammenheng med det andre, men nevnes ikke i denne sammenheng av Justin. Det er hele spørsmålet om Loven og lovobservansen, heri innbefattet spørsmålet om omskjærelse, renhets-, spiseforskrifter og kultus. I Dialogen med Tryfon stilles dette spørsmålet helt i spissen for debatten:   Det vi stiller oss mest uforstående til, er at dere, som gjør krav på å frykte Gud og vil være bedre enn andre, likevel ikke skiller dere ut fra dem og ikke lever anner­ledes enn hedningene. For dere holder ikke festene og sabbaten og praktiserer ikke omskjærelsen. Til alt overmål har dere satt deres håp til et korsfestet menneske! Hvordan kan dere håpe på noe godt fra Gud, når dere ikke holder hans bud? (Dial. 10,3).   Jeg tror vi i disse tre temaangivelser, hentet fra Justin, har de tre viktigste differansepunkter mellom jøder og kristne. Og det er nettopp disse punkter som er den tidlige skrifttolknings sentra.10 Ikke minst derfor er den så gjennomført argumenterende og polemisk. Av plasshensyn kommer jeg i det følgende til å eksem­plifisere dette på den kristologiske skriftbevistradisjon, men det samme kunne godt vært utfoldet på de to andre spørsmålene også.                                     IV      Selve det faktum at de kristne holdt en kors­festet mann for å være den lovede Messias, utgjorde i seg selv et formidabelt avvik i forhold til jødedommen forøvrig. Vi må jo ikke glemme at Jesus ikke bare led den mest vanærende død man overhodet kan tenke seg for en jødisk mann. Han døde også med en innskrift over sitt hode som representerte romernes hån mot den jødiske messias-for­ventning: "Jødenes konge". Når jødiske menn og kvinner trodde på denne mann som Israels Messias, da trodde de på en meget anner­ledes Messias. Og her var det deres Skrift-studium hadde sitt utgangspunkt. De ransaket Skriftene for å kunne si at nettopp det som var annerledes og nytt med deres Messias - nettopp det var kata tas grafas.      Dette skriftbevis for den korsfestede, begravede og opp­standne Messias møter vi antydningsvis i sin tidligste form i Paulus' kjente ord om det han først overgav korinterne, 1 Kor. 15,3-5:   Først og fremst overgav jeg dere det jeg selv har tatt imot: at Kristus døde for våre synder etter skriftene,      at han ble begravet,      at han stod opp den tredje dag etter skriftene      og at han viste seg for Kefas...   Vi ser her med en gang hvor det eldste skriftbevis hadde sitt tyngdepunkt: Det skulle vise at Messias' død og oppstandelse var forutsagt i Skriften. At skriftbeviset hadde sitt tyngdepunkt her, fremgår også tydelig av Lukas-skriftene:   For Emmaus-vandrerne viste Jesus ut fra "Moses og alle profetene":      "Messias måtte lide dette      og så gå inn til sin herlighet" (Lk 24,25-27).   "Slik står det skrevet:      Messias skal lide      og stå opp fra de døde tredje dag..." (Lk 24,45).        Paulus viste ut fra Skriftene      "at Messias måtte lide      og stå opp fra de døde" (Apg 17,2f).   Det som på disse steder bare antydes stikkordmessig, utfoldes i bredt format i Peters og Paulus' "hovedtaler" om Jesus i Apg, kap. 2 og 13. Kors og oppstandelse, det er de to brennpunkter i skriftbeviset. Begge deler er kontroversielle i møtet med jødene: En korsfestet Messias var en uforutsett og uhørt nyhet i forhold til tradisjonell Messias-forventning. Og der ingen Messias-død var forutsett, var heller ingen Messias-oppstandelse ventet.   Vi kjenner jo ikke den jødiske Messias-forventning på Jesu tid så godt som vi gjerne skulle gjort. Det er derfor også vanskelig å si om tanken på en lidende Messias var kjent eller ukjent. Hvorvidt en tekst som Jes 53 om Herrens lidende tjener ble koblet sammen med Messias-tanken, og i tilfelle i hvilke miljøer, vet vi også svært lite om. NT selv gir klar beskjed om at Jesu disipler stilte seg totalt uforstående til hans forut­sigelser angående korset og oppstandelsen, og vi gjør vel rett i å oppfatte det som et vink om at det ihvertfall i deres miljø ikke var vanlig å forestille seg en Messias som døde og oppstod.   Med bakgrunn i "mellomtestamentlig" litteratur, Dødehavs­tekstene og den rabbinske litteratur kan vi danne oss et ganske pålitelig bilde av hvilke messianske profetier i GT som spilte den største rolle i jødedommen på Jesu tid.11 Det kan være nyttig å liste dem opp:        Gen 49,10f      Num 24,17      Jes 11,1‑4      Mika 5,1‑4      Sak 9,9f      Sal 2,1‑8      Sal 72,5.17   Med et visst unntak for Sak 9,9, er det ganske entydig den sterke, triumferende Messias vi møter i disse tekster. Og ingen av disse steder er sentrale i det eldste skriftbevis for korset og oppstandelsen. Omvendt: De helt sentrale bevistekster for korset og oppstandelsen - Jes 53, Sal 22, Sal 69, Sal 16; Sal 110,1, Hos 6,2 (?) - synes ikke å spille noen rolle i den tradisjo­nelle jødiske Messias-forventning. To moderne jødiske forfattere gir antakelig godt uttrykk for hvordan en jøde, også  på apostlenes tid, ville reagere på det kristne skriftbevis:   Bibelen ble gjennomgransket i den hensikt å finne det ingen hadde sett der før (min uth.) ‑ beviser for at Messias ville bli drept uten å ha brakt fred til verden og forløsning for Israel.­..12   Fokuseringen på kors og oppstandelse var altså det spesifikt nye ved det kristne skriftbevis for Jesu messianitet.                                 V      Hittil har jeg argumentert for at det kristologiske skrift­bevis i sin første fase var markert forskjellig fra det tradi­sjonelt jødiske, at det nettopp fokuserte på de sider ved Jesu liv og verk som skilte seg ut som annerledes, problematisk og uventet i forhold til miljøets forventninger. Om vi nå anlegger et diakront perspektiv og spør: Hvordan utviklet det seg siden   - da vil jeg mene at følgende overveielse a priori fremstår som rimelig: Ettersom tiden gikk, ville de kristne i økende grad føle behov for å vise at Jesus dog også hadde oppfylt de "gamle" messianske profetier, som jødene hele tiden hadde lagt vekt på. Jeg mener en slik formodning blir bekreftet om vi vender oss til de senere skikt i NT og til det annet århundres litteratur. I hymnene i Lk 1 og 2 slår mer tradisjonelt jødisk materiale igjennom i skriftallusjonens form. De samme tekster dukker sporadisk opp i Hebreerbrevet, f.eks. Gen 49,10 og Num 24,17 (Heb 7,14), og holder så for alvor sitt inntog i Apokalypsen. Går vi til Justins messianske hovedsteder i skrift­beviset i Apologien, finner vi at de har en helt påfallende "jødisk" profil. De sentrale bevis­steder i den tradisjon Justin følger er disse:13   Messias' komme: 1 Mos 49,10f; 4 Mos 24,17/Jes 11,1/Jes 51,5; Sal 72,17      Messias' fødsel: Jes 7,14; Mik 5,1ff      Messias' skjulte oppvekst: Jes 9,6a      Den messianske salving: Jes 11,2f      Lidelsen og døden: Sak 9,9; Sal 22; Jes 53      Opphøyelsen: Sal 24,7f      Intronisasjonen: Sal 110,1      Gjenkomsten: Dan 7,13; Sak 12,10‑12   Sammenligner vi denne listen med den "jødiske" jeg gjenga ovenfor, er det lett å se at det kristologiske skriftbevis her har fått en profil som gjør det mer tradisjonelt jødisk.      Jeg har allerede anført at dette svarer til det man måtte vente. La meg tilføye at det rimer godt også ut fra en litt annen betraktning. Ettersom kirken i økende grad beveget seg ut blant hedningene i det annet århundre, fikk den et sterkere behov for å kunne påberope seg den legitimasjon som bestod i antiquitas: sannheten er gammel, sannheten har alltid vært. Utbyggingen av et utførlig skriftbevis gir god mening også under denne synsvinkel, og det at man så å si legger beslag på hele den tradisjonelle jødiske messianisme i utbyggingen av det messianske skriftbevis, er ganske naturlig.      Det messianske skriftbevis er altså et første sentrum i den tidligkristne skrifteksegese. Den fornyede granskning av skrif­tene setter inn på de punkter der differansen i forhold til tradisjonell jødisk messias-forventning ble opplevd mest akutt. Etterhvert ble differansen bygget mer ned ved at mer av tradisjo­nelt jødisk gods ble bygget inn i det kristne skriftbevis.                                  VI      Dette vi hittil har sett etterlater oss det inntrykk at skriftbeviset bestod av nokså få messianske profetier som utgjorde skjelettet i skriftbeviset. Hva med Skriftens større sammenhenger?      Justins dialog med Tryfon inneholder et rikt typologisk materiale.14 Og her finner vi en rikere utfoldelse av Jesus-historiens frelses­betydning. Jeg skal kort omtale noen sentrale motiver. Vi kan enkelt skjelne mellom to hovedtyper av Kristus-typologier hos Justin. Den første typen henter sitt stoff fra de historiske beretninger, og ser forbilder i personer, hendelser eller påfallende enkeltheter i tekstene - særlig exodus-beretnin­gene. Den andre typen henter sitt stoff fra lovgivningen. Men også her har Justin hendelser i tankene, for det er idet Lovens forskrift faktisk utføres at man kan se forbildet. Og derfor er det heller ingen helt skarp grense mellom disse to grupper typologier.   Hendelsene under exodus, ørkenvandrring og landnåm er viktige kilder for Justins typologiske tolkninger (se særlig oppregningen i Dial. 86). Det hele begynner naturligvis med påskelammet. Her ser Justin en rekke typologiske samsvar:   * Lammet ble stekt på et korsformet spidd (Dial. 40,3).   * Blodet ble smurt på dørkarmene, loddrett og vannrett, og dannet korsets tegn (Dial. 11,3f).   * Lammets blod reddet folket - Jesu blod frelser dem som tror (Dial. 111,3).   * Husene ble "salvet" med lammets blod - de som tror på Jesus, salver sine "hus", dvs. sine legemer, med hans blod (Dial. 40,1 og 111,3.) Dette er høyst sannsynlig en henspilling på dåpen.   Påskelammet er et sentralt Kristus-forbilde i Justins kilde­materiale (Dial. 40; 72; 111), ikke minst fordi Jes 53 ble oppfattet som sagt om Kristus i hans egenskap av det sanne påskelam (Dial. 14): "Han åpnet ikke sin munn, lik lammet som føres bort for å slaktes..." (vers 7).      Når Justin skal følge exodusbegivenhetene videre, legger han særlig merke til hendelser der "tre" og "vann" er sammenstilt: Moses delte vannet med sin stav; han slo med staven på fjellet, og det kom vann. Han kastet et tre i vannet i Mara, og vannet ble godt. Disse og flere episoder regner han opp i Dial. 86; og føyer også til andre bibelske fortellinger med lignende motiv. "Tre og vann" - det peker naturligvis på korset og dåpen. Og her melder tanken på den virkelig store "dåp" i GT seg: syndfloden.   Syndfloden var et bilde på frelsens mysterium for alle mennesker. Den rettferdige Noa og de andre som ble reddet i syndfloden - hans kone, hans tre sønner og deres døtre, åtte i alt - var et bilde på den åttende dag (i uken), som samtidig er den første, da Kristus viste seg som oppstanden fra de døde.      For Kristus, den førstefødte som står over alt det skapte (Kol 1,15), ble igjen opphavet for en ny slekt - født på ny av ham ved vann og tro og "tre" - det siste et bilde på korsets mysterium. For Noa ble frelst i (arkens) tre, båret på vannet med sin familie (Dial. 138,1f).   I denne komprimerte tekst holdes mange sentrale nytestamentlige motiver sammen. Kristus var "den første" eller "opphavet" både i den første skapelse og i nyskapelsen ved hans kors og oppstan­delse, jfr. hymnen i Kol. 1,15-20. Oppstandelsen og dåpen hører sammen: Kristus oppstod på den første dag i uken, som også er den åttende dag. Syndflodens vann symboliserer allerede i GT døds­riket - som ofte lokaliseres i vannet. I dåpen skjer en ned­stigning til dødsriket, men ved korsets tre løftes vi opp og frelses fra døden.15      Av hendelsene under ørkenvandringen fester Justin seg særlig ved to som har med Josva å gjøre. I den greske Bibel er Josva og Jesus samme navn (i sak er det samme navn også på hebraisk). Justin finner det derfor meget betydningsfullt at Israel vant slaget mot amalekittene (2 Mos 17) da Moses gjorde korsets tegn mens han bad under slaget - han bad med utstrakte hender - og Josva "bar" Jesu navn i spissen for hæren. Både korset og navnet var der; de to sterkeste bærere av Kristi kraft som Justin kjenner (Dial. 90,4f; 91:3). Derfor ser Justin også en dyp mening i at det var Josva, ikke Moses, som førte folket inn i landet og delte det ut som arv til dem (Dial. 113f).   Josva gav dem arven, men bare midlertidig, for han var ikke Kristus, vår Gud, og heller ikke Guds Sønn. Men denne andre "Josva" (Jesus) vil - etter den hellige oppstandelse - gi oss en evig arv i eie (Dial. 113,4).   I det gammeltestamentlige lovstoff stanser Justin bl.a. for forsoningsdagen, 3 Mos 16. I de to bukkene - syndofferbukken og "syndebukken" - ser han forbilder for Kristus, som var et sonoffer for alle syndere som vender om. Han ser også en an­tydning om Kristi to ankomster, hans første komme og hans gjenkomst (Dial. 40,4f).   Det jeg her har nevnt, er bare et lite utsnitt av et rikt typologisk materiale hos Justin. For en del har han det felles med Barnabas; de synes begge avhengige av felles kilder. Mens "profetibeviset" er nokså tilbakeholdent med å utfolde frelses­betydningen av Jesus-historien, er det dette aspekt som har hovedvekten i de typologiske tolkningene. Det kan påvises at flere av disse er blitt til på bakgrunn av jødisk skriftlærdom, og man spør seg om vi også her står overfor en arv fra jøde­kristne teologer som grunnet på korsets og oppstandelsens hemmelighet i Skriftens lys.                                VII      To synspunkter til slutt.      (1) Som vi har sett, utnyttes GT's exodusfortelling typo­logisk i NT og den tidligkristne skrifttolkning. Også annet historisk fortellingsstoff kan sporadisk utnyttes typologisk, men exodus-syklusen står i en særstilling. Dette er jo i og for seg ingen sær-kristen ide. Exodusbegivenhetene fungerer typologisk i den eskatologiske forkynnelse allerede hos de eksilske og ettereksilske profeter i GT, og senere i stor grad i den tidlig­jødiske litteratur. Det jeg i denne sammenheng vil understreke, er at jeg velger mine ord med en viss omhu når jeg sier at exodusbegivenhetene utnyttes typologisk. Når man f.eks. leser Paulus' klassiske exodus-typologi i 1 Kor 10, må man jo bli slått av at han strengt verken taler om eller utlegger tekster, men han taler om og han utlegger hendelser. Ja, han forholder seg til en "forfatter", en auctor, også, men forfatteren er ikke primært Moses som skrev teksten, men Gud som "skrev" hendelsen, og som nå fremdeles er historiens herre, og derfor stadig skriver på en tekst som ikke enda er ferdig. Selve muligheten for en typologisk lesning av historiske hendelser ligger jo i denne overbevisning om at Gud, historiens herre, er disse hendelsers auctor. Guds handlinger fremviser felles strukturtrekk, felles mønstre. Dette er en overbevisning som uttaler seg om ting på et annet nivå enn det vi moderne eksegeter beveger oss på, når vi spør etter intensjon og mening hos tekstens forfatter. Men derfor represen­terer den typologiske lesning av exodus-begivenhetene en ut­fordring til oss, som vi ikke kan besvare med en enkel henvisning til våre eksegetiske metoder og idealer. Den urkristelige skriftforståelse utfordrer oss her på et plan som ligger dypere enn det våre tekniske eksegetiske håndgrep gir oss svar på.      (2) Det leder meg over til det andre punktet, som jeg delvis har lånt fra en helt fersk artikkel av Robert L. Wilken.16 Han stiller der mot hverandre to oldkirkelige eksegeters tolkning av noen kjente profetier om den messianske tidsalder fra Jesaja-boken. Eusebius av Caesarea tolket dem eskato­logisk om kirken, Theodor av Mopsuestia tolket dem - filologisk og historisk samvittighetsfullt - som en beskrivelse av det etter­eksilske Israels situasjon. Hvem av dem var den beste eksegeten? På filologiske premisser utvil­somt Theodor av Mopsuestia. Men spør man: Dersom vi tror at Gud er historiens herre, og dersom vi tror at han gjennom profetene åpenbarte noe om den plan han ville iverksette til vår frelse - må vi ikke da tilkjenne Gud retten til selv suverent å eksegere sine profeters profetier gjennom selve oppfyllelsen? Det av­gjørende spørsmål blir jo til sist: Hva tror vi egentlig det var profeten talte om? Talte han om det som Gud har gjort nå i disse siste dager ved Sønnen, så har allikevel Eusebius rett: Da er det endetidens Gudshandling i Kristus og menigheten som er den gyldige eksegese av profetene. Så kan vi nok fremdeles mene at de oldkirkelige fedre, målt med våre mål, var litt for flinke til å finne selv små detaljer i den ny­testamentlige frelseshendelse - finne disse igjen i enda mindre detaljer i den bibelske tekst (eller de hendelser den handler om). Men jeg synes det nesten ville være smålig, om vi ikke innrømmet dem at tendensen i deres eksegese - det at de leste mye i GT som realisert eskatologi i Kristus - at det var riktig, og i pakt med Skriftens ånd og intensjon. Mer i pakt med den, enn en eksegese som i spørsmålet om oppfyllelsen av Guds profetier og løfter nekter å tale om noen oppfyllelse, med mindre Gud i oppfyllelsen skulle eksegere sine egne tekster med filo­logisk nøyaktighet.     Noter: Begrepet "gammel pakt" er nytestamentlig (2 Kor 3,14 o.a.), og "ny pakt" gammeltestamentlig (Jer 31,31). Men selv om Paulus kan tale om å "lese den gamle pakt", betegner begrepet her ennå ikke en boksamling, men snarere den ved Moses formidlede åpenbaring. Hos Meliton av Sardes (ca 175 e.Kr.) møter vi uttrykket "den gamle pakts bøker" (fragm. 4; St. G. Hall, Melito of Sardis: On Pascha, and fragments (Oxford Early Christian Texts; Oxford: Clarendon Press 1979), 64). Men først hos Klemens av Alexandria brukes "den gamle og nye pakt" som betegnelser på de to bok­samlinger (Stromateis V,85,1). Tertullian overfører disse betegnelser til latin (vetus et novum testamentum), men først hos hans etterfølgere blir de vanlige som betegnelser på de to deler av Bibelen. Se H. von Campenhausen, Die Entstehung der christ­lichen Bibel (BHT 39, Tübingen: J.C.B. Mohr 1968), 303-11.   F.eks. Hom in Hes. VI:8; Comm. in Rom. VIII:8, jfr. Gunnar af Hällström, Fides Simpliciorum according to Origen of Alex­andria (Commentationes Humanarum Litterarum 76; Helsinki 1984), 45, med flere kildebelegg.   Til forskjell fra eksegetene i Alexandria (med Klemens og Origenes i spissen), avviste den senere eksegetskole i Antiokia allegorisk tolkning av tekstene, ihvertfall slik allegorien ble drevet i Alexandria. Om antiokenerne og deres eksegese, se bl.a. J.N.D. Kelly, Early Christian Doctrines (4th ed.; London: A.&C. Black 1968), 75-78; K. Froehlich, Biblical Interpretation in the Early Church (Sources of Early Christian Thought; Philadelphia: Fortress Press 1984), 19-23; S. Hidal, 'Den antiokenska exegetik­skolan och judisk skriftlärdom', i S. Hidal m.fl. (utg.), Judendom och kristendom under de första århundradena II (Stavan­ger: Universitetsforlaget 1986), 190-200.   Den grunnleggende studie til Markion er fremdeles A. von Harnack, Marcion. Das Evangelium vom fremden Gott (2. Aufl. = Texte und Untersuchungen zur Geschichte der altchr. Lit. 45; Leipzig: J.C. Hinrichs Verlag 1924), og Neue Studien zu Marcion (= TU 44,4; Leipzig: J.C. Hinrichs Verlag 1923), begge nå i samlet nytrykk på Wissenschaftliche Buchgesellschaft, Darmstadt 1985. Om Markions avvisning av allegorien, se sidene 66f; 259*-260*.   Kildebelegg for disse synspunkter hos Harnack, anf. skrift, 117 og 290*f.   Jfr. Adv. Marc. III:7:8 = CCL XIV:518:11‑19; eng. overs. i A. Roberts, J. Donaldson (eds.), The Ante-Nicene Fathers III (Grand Rapids: W.B. Eerdmans 1976), 327:2.   Se særlig H. Dörrie, 'Zur Methodik antiker Exegese', ZNW 65 (1974), 121-138; D. Dawson, Allegorical Readers and Cultural Revision in Ancient Alexandria, Berkeley 1992; F. Siegert, 'Homer and Moses. Hellenistic Art of Interpretation and the Jewish Bible', i M. Sæbø o.fl. (utg.), Hebrew Bible - Old Testament I (utkommer på Vandenhoeck & Ruprecht, Göttingen 1994).   Justin hadde en viss dannelsesmessig bakgrunn i den såkalte mellomplatonismen, og mange platonikere avviste den stoiske allegorese av Homer, jfr. F. Siegert, anf. art.   Om det interessante forholdet mellom trosbekjennelsens historie og skriftbevisets utformning, se blant annet mine to arbeider Da Skriften ble åpnet. Den første kristne tolkning av Det gamle testamente (Oslo: Nye Luther Forlag 1987); 'Schrift­beweis und christologisches Kerygma in der ältesten kirchlichen Schriftauslegung', Schrift und Auslegung (ed. H. Kraft; Ver­öffentlichungen der Luther-Akademie e.V. Ratzeburg 10; Erlangen 1987) 45-54.     En instruktiv gjennomgåelse av skriftbevis-materialet "på langs", fra NT til Eusebius av Caesarea, finner man hos A. Freiherr von Ungern-Sternberg: Der traditionelle altttesta­mentliche Schriftbeweis "de Christo" und "de Evangelio" in der Alten Kirche bis zur Zeit Eusebs von Caesarea, (Halle a. S.: Max Niemeyer Verlag 1913); jfr. også J. Daniélou: Sacramentum Futuri: Études sur les origines de la typologie biblique (Études de Théologie Historique, Paris 1950); samme forf., Études d'exégèse judéo-chrétienne (Les Testimonia) (Théologie historique 5, Paris 1966).   Se oversikten i min The Proof from Prophecy. A Study in Justin Martyr's Proof-Text Tradition: Text-Type, Provenance, Theological Profile, (Suppl to NT 56; Leiden: E. J. Brill 1987), 260-69, med kildereferanser og litteraturhenvisninger.   David Berger og Michael Wyschogrod, Jews and "Jewish Chris­tianity (New York 1978), s. 20f.   Listen innebærer et visst element av rekonstruksjon, idet materiale i Dialogen som synes å stamme fra den samme kristo­logiske tradisjon som er fulgt i Apologien er trukket inn. Jfr. The Proof, 140ff og 191ff.   Med typos og typologisk menes en tankemodell der gammel­testamentlige hendelser, personer eller lovbestemmelser antas å være forbilder (gresk: typoi) som peker frem mot tilsvarende nytestamentlige hendelser osv. De grunnleggende studier av denne skriftforståelse er J. Daniélou's (se note 10 ovenfor); L. Goppelt, Typos. Die typologische Deutung des Alten Testament im Neuen (Gütersloh: C. Bertelsmann 1939; nytrykk Darmstadt 1969); G.W.H. Lampe, K.J. Woolcombe (eds.), Essays on Typology (London: SCM 1957).   Lignende motiver finnes i Barnabasbrevet, se min artikkel 'Tidlig kristen dåpsteologi i Barnabas' brev', Tidsskrift for Teologi og Kirke 47 (1976), 81‑105.   Robert L. Wilken, '"In novissimis diebus": Biblical Promises, Jewish Hopes, and Early Christian Exegesis', Journal of Early Christian Studies 1 (1993), 1-19.

I ukas episode tar vi endelig (!!) et dypdykk i Siljes yogareise, både fysisk og mentalt, og ved hjelp av hennes erfaringer blir vi også klokere på hva yoga egentlig er. Det er nemlig langt mer enn akrobatiske poseringer og pusteteknikk, og underveis i episoden vil du mest sannsynlig få en bedre forståelse for hvorfor yoga blir en livsstil for mange av de som begynner med det. Du får vite hva som er de største helsefordelene ved yoga, på hvilken måte man blir sterkere av det, samt innsikt i noen av "levereglene" som mange yogier sverger til. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Stephen King er i vinden som aldri før. Med filmer som remaken av «IT», «Gerald´s Game», «Dark Tower» og ikke minst Hulu´s storsatsning «Castle Rock» og enda flere filmer og serier som kommer i årene fremover er forfatteren på alles lepper. Hittil finnes det nesten 100 film og tv-adapsjoner av Stephen Kings bøker og filmer som han har skrevet manus til selv. Vi har brukt flere måneder i Kings selskap, sett utallige Blu-Rays, DVD´er og Netflixa og chilla til vi har blødd. Alt for å gi dere lyttere vår superoffisielle Topp 10 liste over Stephen King filmer! Enjoy! All workLes merEpisode 86: Topp 10 Stephen King Filmer

Velkommen til en ny episode av pastoren & psykologen. Vi var ikke helt fornøyd med forrige episode, men denne gangen har vi skjerpet oss litt. Hittil har vi hatt en følelse av å snakke litt om mye, mens vi egentlig har et ønske, og en ambisjon, om å være mer fokuserte og gå litt dypere på det enkelte tema. I dagens episode var vi litt bedre enn forrige gang, selv om vi ikke er helt der vi ønsker å være ennå. Vi kaller det for barnesykdommer, og håper at det er noe vi kan vokse av oss litt lenger ut i sesongen.Denne gangen snakket vi om våre egne ambisjoner for denne podcasten og vi snakket om påvirkning. Vårt livssyn er som regel noe som gjennomsyrer oss, og det påvirker de fleste aspekter ved livet. Våre egne holdninger vil også påvirke de menneskene som er rundt oss. Hvordan skal vi håndtere dette som foreldre, som fagfolk og hvordan skal det innvirke på vår rolle i det offentlige rom. Når er det greit å mene hva, og hva er det greit å mene? Vi snakket også om hvorvidt mennesker egentlig endrer livssyn og holdninger. På et mer personlig plan kan vi lure på om disse samtalene, mellom Rune og meg, vil påvirke oss? Vil det rokke ved våre innstillinger til livet, eller vil disse samtalene bare sørge for at vi finner flere argumenter for å ikke endre synspunkt.Dette er komplisert, og selv om det kanskje høres litt kjedelig ut, så syntes vi det var ganske interessant. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Tidligere barnelege Helene Pande var med på å kjempe frem reformer på norske barneavdelinger for 50 år sida. For omkring 40 år sida skjedde det en stor reform i norsk sjukehusvesen: Hittil hadde barn på sjukehus nesten ikke fått lov til å få besøk.Det mente man nemlig var skadelig både for barnet og for rutinene på sjukehuset. Men så ble det nye tider. Vi har besøkt barnekirurgisk sengepost på Ullevål sjukehus i Oslo.

Hittil har Karl Ove Knausgård og Jo Nesbø bare ligget side om side i høye stabler i norske og internasjonale bokhandlerne. Nå møter de Camilla Norli i Pocket-studio sammen med Harald Eia i forbindelse med at de skal ut på turné i fire store norske byer. Vi snakker om hva de synes om hverandre, om ensomhet, om å ha lyst til å gå på hotellrommet å gråte etter en opptreden. Om å utlevere seg selv og om hvordan de forbereder barna på det. Forfatterstjernene tipser også om bøker til slutt – og Knausgård leser bittelitt fra sin siste bok Om høsten. Programleder Camilla Norli. Produsert av Magne D. Antonsen. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Amerikanske forskere har laget hjerte og lever av stamceller fra rotter - vi møter en transplantasjonskirurg som drømmer om den dagen vi kan gjøre det samme for mennesker og korte ned køen av pasienter som venter på nye organer fra donorer. Fonnene i fjellet minker. Flere tusen år gamle gjenstander dukker nå opp. Hittil flotteste funn er en 1700 år gammel kjortel.

Radioandakt fra Radio Filadelfia Kristiansand. Andaktene er ved Margrethe S. Tveit, Oddvar Isachsen og Michel Andreas Rivas. Av og til er det også noen gjesteandaktsholdere.