Podcasts about raskt

I dagens forretningsverden må organisasjoner stadig tilpasse seg i en raskt skiftende kontekst, og evnen til å tilpasse seg og omfavne endring er avgjørende for suksess. I denne episoden av A-2 Innsikt dykker vi derfor inn i dynamiske strategiprosesser. Med vår kollega og partner i A-2, Tor Lahlum, snakker vi blant annet om egenskapene ved dynamiske strategier, og forskjeller fra tradisjonelle tilnærminger. Vi ser på vurderingen av ny teknologi, operasjonalisering av initiativer, og deler praktiske råd for ledere som ønsker å gjennomføre dynamiske strategiprosesser. Gjennom episoden går vi fra en teoretisk diskusjon til praktisk anvendelse av dynamiske strategier.

15. desember: "Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: "La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort oss."." Luk. 2, 15 Kontrasten må ha vært stor. Plutselig var det mørkt og stille igjen. Hva hadde skjedd hvis gjeterne bare ble sittende og snakke om det de hadde sett og hørt? Det ville neppe hatt stor innvirkning på andre. Og de selv kunne fort ha begynt å tvile på det de opplevde, ikke minst på sannhetsgehalten i det. Gjeterne trodde at det de hadde hørt, var fra Herren. Etterpå viste de tro, ved at de bestemte seg for å finne Jesus. Slik er det også i dag. Tro alene betyr ikke nødvendigvis at vi er på rett side, sier Bibelen (Jak. 2, 19). Troen må vises i handling (Jak. 2, 17-18; 1. Joh. 3, 18). Den første handlingen er alltid å søke til Jesus. Første gang, og hver gang. Han sa "Kom!" før Han sa "Gå!" (Matt. 11, 28; Matt. 28, 19). Gjeterne bestemte seg raskt. Vi har mulighet her og nå! Og det har vi muligheten til i dag, i stedet for å utsette igjen og igjen, la oss gjøre det! Raskt, her og nå, og gå til Jesus med det som ligger oss på hjertet og invitere Ham inn i det, uansett hva det måtte være! av Eli Fuglestad www.haapetskvinner.no

När amerikaner stjälpte flera skeppslaster med té överbord i Bostons hamn tändes elden som skulle leda till den amerikanska revolutionen. Vi undersöker hur tebjudningen kunde få sådana konsekvenser. Lyssna på alla avsnitt i Sveriges Radio Play. Den 16 december 1773 smög sig en grupp amerikaner ombord på tre brittiska fartyg i Bostons hamn. Raskt tömde de hela lasten av té överbord i protest mot de nya strafftullarna.Den så kallade Tebjudningen i Boston räknas som startskottet för den amerikanska revolutionen med frihetskriget mot Storbritannien och den amerikanska självständighetsförklaringen. Vetenskapsradion Historia undersöker tillsammans med historikern Dag Blanck vad som egentligen hände under tebjudningen och hur det kom sig att händelsen fick så stora svallvågor. Inte bara i USA, utan också kom att stå modell för den långa kampen bland världens kolonier mot de europeiska modernationerna.Dessutom besöker vi brännvinsbränneriet i Kyrkeby i Småland där Göran Persson utsetts som årets arbetsmyra och där man fortfarande tillverkar brännvin på samma sätt som på 1700-talet!Och så svarar Dick Harrison på en lyssnarfråga om de historiska källorna till Jesus liv.Programledare är Tobias Svanelid.

I denne episoden gir vi deg 10-ukersprogrammet som sikrer god treningseffekt fra start.

"Straks han fikk øyne på Mette kom han og satte seg inntil henne i sofaen. Han tror vel at jeg er et enkelt bytte, tenkte hun, men ville ikke la seg utnytte. Det var bare det at hun var småkåt og klar, for det var en stund siden hun hadde fått seg noe."Endelig! Benjamin Silseth er tilbake i erotisk lesesirkel! En lytter har skrevet en oppfølgernovelle til "Jubileets etterspill", der du får høre historien om messingblåseren fra Tønsberg. Hva synes Benjamin om den erotiske novellen? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det siste året har energi og strømpriser dominert norsk politikk, og vært et samtaletema i mange styrerom, på arbeidsplasser, og rundt kjøkkenbordet hjemme.Tidligere i år la Energikommisjonen frem sin rapport med tittelen «Mer av alt, raskere». Vi må spare mer energi, bruke energien mer effektivt, produsere mer kraft fra flere rene energikilder, sikre forsyningssikkerheten, øke nettkapasiteten osv. Så hvor raskt kan vi bygge ut fornybar energi i Norge? Og hvordan skal vi prioritere slik at Norge kan utvikle grønne arbeidsplasser og konkurransedyktig industri? Ukens gjester er Marielle Furnes Mannseth, Group Brand & Sustainability Officer i Norwegian Hydrogen, Erik Espeset, konsernsjef i Tafjord, og Nicolai Astrup, stortingspolitiker for Høyre og medlem i Energi- og miljøkomiteen. Programleder er Christian Brosstad, Atea Norge. Dette er et opptak fra LIVE-podkast i Ålesund 28. september 2023. Lydfilen er bearbeidet med AI-verktøyet Adobe Podcast Beta - Enhance Speech. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hør samtalen direkte fra Arendalsuka om hva vi burde snakke om når vi snakker om bærekraftig teknologi, samfunnsutvikling og politikk, med:Runa Opdal Kerr, bærekraftsdirkektør, NG GroupMette Vågnes Eriksen, generalsekretær, Polyteknisk ForeningPolyteknisk Forening på Arendalsuka går tverrfaglig til verks og søker løsninger som fremmer demokratisering, dekarbonisering og digitalisering. Målet er å bringe innsikt og inspirasjon til de viktige prioriteringene for bærekraftig teknologi- og samfunnsutvikling som må gjøres på tvers av sektorer. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er onsdag, og vi sender ut en beskjed til alle våre lyttere; kom til Hamar på fredag

Jaha! Då glömde tröttmössorna spela in första tjugo minutrarna! Evelina och Johannes hoppar därför RASKT in i deras respektive topp-5-eurovision-låtar-någonsin-lista! Spoiler: de är otroligt oense. Blir det bråk? Ja det återstår att se....

Marius var en lovende fotballspiller. Men, nedbrytende selvsnakk tok mye energi i ungdomsårene, og det ble etterhvert vanskelig å håndtere. Han visste ikke hva han ville med livet, og tok noen valg som ble kritiske. Promille og bilkrasj førte til at Marius havnet i fengsel. Hva skulle han gjøre med livet sitt nå? Han begynte å studere. Raskt forstod han at studiene ikke var noe for han, og Marius tok igjen noen valg som ble endrende for han. Denne gangen til det positive! Han satset 100% på sin egen vei, og fulgte hjerte sitt. Vi snakker om «hva hvis det er mulig, da?» og «hva skal til?». En ærlig og ekte historie, fra en inspirerende, vanvittig positiv og humørfylt kar. Tusen takk for at du var gjest hos meg

Är det omöjligt att kombinera dikt och politik? Med författarparet George och Mary Oppen som exempel reflekterar David Zimmerman över relationen mellan liv och konst. ESSÄ: Detta är en text där skribenten reflekterar över ett ämne eller ett verk. Åsikter som uttrycks är skribentens egna.Den 11 juni 1950 passerar det amerikanska författarparet Mary och George Oppen gränsen mot Mexiko. De är oroliga. Sonoraöknen är så här års otroligt het, omkring 50 grader. Inte bara deras dobermann och papegoja ser vissna ut inne i bilen, mest ängslas de för sin tioåriga dotter Linda. De frågar varandra: vad ska ske med oss nu? Hur länge ska vi bo i Mexiko? Kommer FBI att lämna oss ifred?Väl i Mexiko blir Linda och Mary matförgiftade och familjen tvingas dela på sig. En vecka senare ses de igen i ett hotellrum i Mexico City. Alla somnar omedelbart, Mary och Linda i sängen, George i badkaret. De klarade sig, den här gången.George och Mary Oppen var beredda att offra ovanligt mycket för sina konstnärliga och politiska övertygelser. Denna typ av heroism har jag själv aldrig varit i närheten av, vilket nog gäller många av oss som grunnar på hur man egentligen bör leva ett liv med skapardrömmar. Av någon anledning hamnar nämligen idén om att ”leva gott eller rättfärdigt” ofta i konflikt med ”att skapa konst”. Så var det också för makarna Oppen, innan de mot slutet av sitt liv faktiskt verkade hitta en lösning. Kanske kan deras historia därför lära oss något om relationen mellan liv och konst. Under sin exil tänker nog varken George eller Mary Oppen på att skapa. De är 42 år, har övergett konsten för politiken och förklarats vara nationens fiender. Det har gått sexton år sedan George publicerade en kort diktsamling och det ska dröja innan han blir en storfavorit både hos avantgardepoeter och mer traditionella lyriker som Louise Glück. Det dröjer också innan Mary återupptar sitt måleri och skriver den rafflande självbiografin Meaning a Life, som kommer att göra berättelsen om parets liv till en amerikansk legend.Det är en berättelse som börjar romantiskt. De träffas på college och bestämmer sig som artonåringar för att bryta upp tillsammans. De liftar genom USA och gifter sig hux flux på vägen, för att slippa polisens misstänksamma frågor.I Michigan skaffar de sig en segelbåt och seglar mot Manhattan. Så fort de hoppat i land rusar de oanmälda in i en spirande litterär sammanslutning kring poeterna Charles Reznikoff och Louis Zukofsky. Gruppen kallar sig för ”objektivister” och upprättar stränga krav på poesins saklighet. De vill att dikten i någon mån ska vara sann mot poetens konkreta erfarenhet av världen. I en källare trycker de böcker, bland annat Georges debutbok Diskret serie. George Oppen förklarar sin strävan på följande sätt: ”Om ingen utmanade mig, skulle jag kalla poesin ett prov på sanning. Om någon ändå gjorde det, skulle jag säga: ett prov på uppriktighet”.Det är kanske denna empiriska poetik som tvingar makarna Oppen att omvärdera sina liv radikalt i början på 30-talet, när världen hastigt förändras och den konstnärsbubbla som de lever i spricker. Bestörta bevittnar de hur människor omkring dem plötsligt saknar bostad och arbete, och hur fascismen vinner mark. Att ställa konsten i politikens tjänst strider mot deras stränga estetiska krav. De förstår att de skulle behöva ta till retoriska knep och förenklingar för att bli hörda på ett politiskt möte. Är det möjligt att i detta skede i stället ägna sig åt en apolitisk konst? Nej. De lägger ned sina pennor och går med i kommunistpartiet. Nu inleds ett mångårigt socialt arbete, och när kriget kommer tar George värvning och reser till Frankrike. Som jude och kommunist ser han det som sin plikt att slåss mot fascisterna.Många av oss hade tänkt och gjort annorlunda. Är det verkligen omöjligt att kombinera poesi och politik? Nej, vill jag protestera. Inte minst med tanke på att den poesi George Oppen senare skrev i mångt och mycket kan kallas politisk. Parets drastiska beslut kastar ändå ljus över en fråga som jag i vanliga fall försöker förtränga – är inte konsten ibland blott en undanflykt?Kort före krigsslutet letar sig en tysk granat in i det rävgryt där George Oppen gömmer sig tillsammans med två kamrater. Han är den enda som klarar sig och återvänder hem, skadad och traumatiserad. Där har den så kallade McCarthy-eran börjat, vilket innebar att FBI vänder på varje sten i jakt på misstänkta kommunistsympatisörer. De knackar på hos makarna Oppen. Ställer frågor. Söker upp grannar och släktingar. Var familjen än går följer agenterna efter, alltmer påträngande, hotfulla. När kamrater fängslas ser familjen ingen annan utväg än att fly landet. De bor i Mexiko i åtta år, umgås med andra radikaler i exil och brödjobbar. George arbetar exempelvis med att bygga hus. Men snart börjar det krypa i dem, det är något som saknas. En psykiatriker får dem att inse: de behöver konsten! Nu genast. Raskt flyttar de till Brooklyn och George publicerar den ena diktsamlingen efter den andra. Mary målar och tar upp skrivandet. De håller fast vid sitt ideal att konsten ska vara grundad i egna erfarenheter. Och nu har de fått ett rikt register av upplevelser att ösa ur. George Oppens bok Of Being Numerous får Pulitzerpriset 1969. Denna exceptionellt märkliga och känsliga anti-krigsdikt inleds just med orden: Det finns saker som omger våra liv, och ”att se dem är att känna oss själva”. Förtrogenheten med det praktiska livet är en av styrkorna i såväl Georges poesi som Marys memoar. Sakerna och människorna omkring dem var avgörande byggstenar i konstverken. I en central passage skriver Mary Oppen att ”vi sökte efter en estetik enligt vilken vi kunde leva”. Att leva, oavsett om det är ett konstnärligt eller politiskt liv, är alltså en estetisk fråga.Kanske kommer sig min egen skuldkänsla av en fixering vid det färdiga konstverket. Jag tänker mig att en konstnär i första hand ska producera något. Men vad som framgår när jag läser makarna Oppens texter är att den konstnärliga slutprodukten aldrig varit deras huvudsakliga mål. Det är det livslånga skapandet av mening som är poängen med ett estetiskt liv. Dessutom har människan ”valt meningen / i att vara talrika”, som George skriver i Of Being Numerous. Det innebär att vi måste förhålla oss till det gemensammas bästa.Till sist tycks makarna Oppen landa i att liv, politik och konst inte är åtskilda, trots allt. Estetik handlade för dem inte bara om att iaktta världen noggrant, utan också om att våga dra slutsatser av vad de såg. Insikter som flera gånger krävde obekväma uppoffringar. På så vis blir estetiken en fråga som innefattar alla livets aspekter, inte bara dem som utspelar sig vid skrivbordet. Jag tvivlar på att de själva skulle rekommendera alla att leva på exakt samma sätt, men finner ändå något djupt uppfordrande i Oppens livsestetik. Lev genom konsten, inte för den. David Zimmerman, poet och redaktör för tidskriften Lyrikvännen

En lytter har skrevet ind og bedt os om at dele vores tanker om skænderier. Er det farligt eller godt at kunne skændes? Nanna deler sin udvikling fra udpræget konfliktsky til  at værdsætte “hyggeskænderier”, vi taler om Joses kærlighed til Det Raske Skænderi og hendes selvsvings-mode, martyrfølelsen, og skænderier med børn, forældre og ikke mindst SOM forældre - OG meget mere! Rigtig god fornøjelse.  Vil du høre hele afsnittet? Gå ind på podimo.dk/fries og opret dig som premiummedlem til kun 29,- månedligt det første halve år (uden binding). På Podimo får du adgang til alle afsnit af Fries Before Guys, Fries Up Your Life, Tinder Greatest, tusindevis af lydbøger og samtlige eksklusive Podimo podcasts. Vi lyttes ved!

I ukens Markedspuls har Roger og Mads med seg en intern gjest; Stian Andersen, som er investeringscoach i Nordnet. Han forteller i denne episoden av Markedspuls om sitt syn på markedet. Episoden tar for seg en heftig debatt mellom Stian - som er negativ til markedet, og Roger - som er positiv til markedet.Denne podcasten skal anses som markedsføringsmateriell, og innholdet må ikke oppfattes som en investeringsanbefaling. Podcasten er kun ment til informasjonsformål og generell spareveiledning. Nordnet tar ikke ansvar for eventuelle tap som måtte oppstå ved bruk av informasjonen i denne podcasten. Les mer på Nordnet.no Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I urolige og usikre tider søker ofte investorer mot defensive sektorer, som helsektoren anses for å være. Men hva nå …? Raskt økende renter og inflasjon, og på toppen av det krig og sanksjoner. Hva kan vi forvente i helsesektoren fremover og hvilke selskap vil klare seg best?I denne episoden diskuterer Marius Brun Haugen alt fra utsikter for norsk biotech til investeringsmuligheter i store globale helseselskaper med forvalter Benedicte Bakke og analytiker Geir Hiller Holom fra DNB Markets.Produsent: Kim A. Farago, DNB Wealth ManagementSendingen ble spilt inn tirsdag 20. september 2022 og var opprinnelig et direktesendt webinar for DNB-kunder. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er mye snakk om hva bærekraft egentlig er. I denne episoden stiller vi spørsmål om debatten blir unødig komplisert når vi så ensidig fokuserer på SDGs og tekniske løsninger? Greenstat jobber etter visjonen: Making Green Happen. Hva skal til for at et energiselskap som Greenstat lykkes? Hvordan kan vi overkomme barrierer med nullutslippsløsninger sammen med våre kunder? Og ikke minst behøver det å være så komplisert? cCHANGE jobber med transformasjon som konsept. I denne episoden får vi innblikk i verktøy og perspektiver som kan hjelpe oss til å få kvalitet og fortgang i omstillingsarbeidet.

Skumma tar deg igjennom det velkjente star wars universets nyeste serie Book of Boba Fett, Kristin sin fave. Sterkt kritiserte NFTs blir diskutert, og vi graver opp musikalske lik.

Kun ett halvt år etter at Kjerstin fikk rollen som konsernsjef i DNB stengte landet ned. Korona kom som en bølge flodbølge mot henne, men likevel stod hun støtt og fikk navigert skuta i riktig retning. I dette utsnittet får vi høre hvordan Kjerstin opplevde korona-krisen. @yrjaoftedahl

I denne oppdateringen av VG Nyheter får du siste nytt om avgjørelsen om en tredje dose, den siste SpaceX-raketten og Alec Baldwins søksmål.

«Når man starter å bli kjent med noen av det motsatte kjønn så har man et begrenset tidsvindu for å skape flørt og seksuell spenning – ellers ender man opp i «vennekategorien» - og den er det nesten umulig å komme ut av». Slik starter meldingen innsendt fra en fast lytter. Kjersti er enig og mener at det er et ukjent samfunnsproblem, mens Adrian bruker lang tid på å forstå at dette ikke er et problem han skal løse, men heller analysere. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

-Jeg investerer ikke sier folk.-Hvordan starte med aksjer/investeringer.-Raskt avsjekk selskap (teamet-produktet-markedet).-Hvordan finne gode aksjer? Verdier- guidlines til business.-Hvordan søke kunnskap.-Betydningen av cash (mulighetenes portefølje).-Aksje forelskelse/felles forelskelse.-Folke aksjer.-Aksjer som får mye oppmerksomhet vs de som ikke får det.-Media påvirkning.-Oljesektor vs grønt under pandemien.Abonner på podcasten der du lytter til podcaster til vanlig, så dukker jeg først opp i spillelisten din når det slippes nye episoder.Podcast theme music by Transistor.fm.Logo by https://www.reinspikka.no/.

Morgenkaffen med Finansavisen er en daglig oppdatering om toppsakene i Finansavisen fra klokken 05.00. De viktigste nyhetene på to minutter, presentert av Henning Christensen og Torgeir Kveim Sti. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

- Det er viktig å teste seg raskt når en kjenner symptomer for covid-19. Vi ser at mange venter i flere dager og da kan flere bli smittet, advarer kommunelege Katrine Marie Haga Nesse i Karmøy kommune.

Visste du at 1 av 10 norske husstander ikke har tilgang til raskt bredbånd? Og at 120.000 ikke har tilgang til bredbånd i det hele tatt? Det vil både telebransjen og regjeringen å gjøre noe med, men hvordan ser slagplanen for å oppnå det ut? Gjester er Linda Hofstad Helleland, distrikts- og digitaliseringsminister og IKT Norge-sjefen Øyvind Husby.

Dette er VG nyhetene kl.16.

Uavgjort mot Manchester United ble fulgt opp med sjokkartet tap hjemme mot Burnley. Nå føles det tungt å være Liverpool-supporter igjen. I «Pausepraten - The Kopite Podcasten» diskuterer Arve Vassbotten, Torbjørn Flatin og Tore Hansen nok en drittkamp, måltørke og hvordan i alle dager Liverpool skal snu dette nå? See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Har du behov for å få opp omsetningen dni fort? Eller kanskje du også dette året har oppdaga at både Black Friday og julegavehandelen kom som kasta på deg – uten at du fikk tid til å forberede deg så godt som du skulle ha ønsket med tanke på å få din del av kaka under årets viktigste handelssesong? Da bør du høre på denne episoden av HausPodden, for her får du gode tips til hva du kan gjøre for å få opp omsetningen raskt. Vi snakker litt om det grunnleggende som du ideelt sett bør ha på plass FØR du finner ut at det haster, og ikke minst: du får tips til hvilke markedsføringskanaler som kan fungere best. Lyst på flere smarte tips og gode råd etter å ha hørt på denne episoden av podcasten? Sjekk ut fagbloggen vår RAUS. Som vanlig: har du ønsker eller tips om tema du synes vi bør snakke om i podcasten - send en dm på Instagram. -------- HausPodden er en del av konseptet RAUS, der bedrifter får smarte tips og gode råd om hva de kan gjøre for å nå små og store mål de har satt seg. Vert for podcasten er Tormod Sperstad, som sammen med gode kollegaer i Haus Byrå skaper verdi for deg som kunde med design, digital markedsføring, innhold og rådgivning. --- Send in a voice message: https://anchor.fm/tormodsperstad/message

Magnus Valmot er en person som ser eldre ut på CV'en enn i virkeligheten. Etter årene på NTNU med industriell økonomi har han blant annet flere gode år bak seg hos PwC. De siste årene har han ledet Ardoq - en scaleup som har hatt en imponerende vekst de siste årene. Vi fikk høre om hvordan reisen var fra Magnus var ung og lovende, hele veien til CEO i Ardoq. Her er det mye å lære, spesielt når det kommer til det å skalere et oppstartsselskap internasjonalt.

Annonsør for denne podcasten er en gjeng jeg kjenner personlig, og som jobber med å gjøre verden til et bedre sted å leve. Sjekk ut linken under å se om du også har lyst å donere noen kroner til mennesker som trenger det mer enn deg: www.gieffektivt.noBjarne Lie er Managing Partner og grunder av Verdane, som han lanserte i 2003 gjennom en spin-out fra den norske venture pioneren Four Seasons Venture. Bjarne var med på sin første grunder reise i olje- og gassektoren i London og Ukraina, har vært konsulent ved McKinsey i London og forskningsassistent ved European University Institute i Firenze. Hans første erfaring med venture capital fikk han som grunder av PaperX i London, hvor teamet reiste over 150 millioner kroner fra engelske, amerikanske og finske investorer. Hos Verdane har han vært med på å skalere en rekke internasjonale vekstselskaper og sitter for tiden i styrene til EasyPark, Kappa og Polytech. I denne episoden får du et innblikk i hvordan Bjarne sin historiebakgrunn hjelper han å ta bedre investeringsbeslutninger, hva han ser etter i vekstselskaper, hvordan han forsøker å bygge en kultur basert på tillit, frihet og resultatansvar, og hvilke verdensproblemer vi må løse så raskt som mulig for å en bærekraftig fremtid. Jeg håper du likte episoden og lærte noe nytt. Hvis du har tid og lyst hjelper det meg stort hvis du legger igjen en positiv omtale av podcasten, og at du deler den med venner og nettverk. Vil du ha kontakt med meg er den enkleste måten gjennom Twitter @chrisvonheim. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

GNIER-NYTT er en oppsummering av ukens fremhevede saker fra Gjerrigknark.com. Lenkene til de ulike sakene finner du her

Gründer Arne Berge i Fishglobe deltar i den femte samtalen fra arrangementet Når laksen lever i lukkede anlegg. Fra scenen forteller han om hvordan han fikk ideen til den kulerunde lukkede merden som nå ligger i sjøen i Ryfylke. Samtalen ledes av Camilla Aadland, nyhetsredaktør i Tekfisk.

Et av de aller viktigste grepene du kan ta for økonomien din er å spare penger til en buffer. Kanskje det aller viktigste. I denne episoden får du konkrete tips til hvordan du kan spare opp en krisebuffer på 10.000 kroner raskt.

Et av de aller viktigste grepene du kan ta for økonomien din er å spare penger til en buffer. Kanskje det aller viktigste. I denne episoden får du konkrete tips til hvordan du kan spare opp en krisebuffer på 10.000 kroner raskt.

Att prata om hundars cum faces är bara en mysig ingång i detta avsnitt, RASKT går vi vidare till att prata om Jönssonligan och polyfoniska ringsignaler – vi går igenom så gott som alla korvkiosk- och grillställe-tillbehör som Johan har drömt om att ha hemma och vi imponeras av Tomas Alfredsons bredd som regissör. Johan vill inte släppa snabbmaten riktigt och illustrerar hur han hyvlar gyrosflarn rakt ner i sitt eget gap. Nåväl. Storytemat för dagen är hundbegravningar vilket för oss in på Varbergs nyrika personer med infinity pool i trädgården, att Johan och Jonas drar åt curlinghållet när det kommer till uppfostring (överraskad: ingen) och vad som nästan är en FOLKSPORT – att stå upp mot imaginära fiender. Till slut landar vi i att bemöta "spefulla kommentarer" vänligt men bestämt. Och – dra på trissor (varför säger man så egentligen? Kan detta bli nytt dåligt standupmaterial? – mycket mera trams. Och du då? Ja du lyssnar förstås, på Rätt upp i verkligheten! Väl mött. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Dersom du har gått nesten tom for penger og det er lenge til neste lønning, er det mange ting du kan gjøre for å løse krisen og overstå tomrommet i kassa. Jeg kommer med en rekke tips - og kanskje du har enda flere krisetips å komme med?

«Urgency» eller «scarcity marketing» – det haster eller det er knapphet på tjenester eller produkter - er en kjent markedsføringsteknikk. Som fungerer. Vi er mennesker som er redd for å gå glipp av noe (FOMO – «fear of missing out» – har vært hos oss lenge før vi kom opp med teknikken) Det er en kjent markedsføringsteknikk for å få kundene til å ta action. Til å kjøpe. Enkelt sagt: Det kundene vil ha er vanskelig å få tak i så de må kjøpe det NÅ – det er knapphet på produktet, eller de vil misse noe om de venter med kjøpet. Det skal skape en følelse av at det virkelig lønner seg å ta action og får folk til å handle nå. Det finnes flere typer og her er et par eksempler jeg nevner i dagens episode. Tidsbasert: Vi stenger NÅ eller siste frist for bonuser. Noen som faller bort på et tidspunkt. Black Friday tilbud er et eksempel. Antall tilgjengelig: Bare et fåtall tilgjengelig (Hermes), eller få igjen til denne prisen (Norwegian), Rachel Hollis’ Rise event i år (11 000 plasser utsolgt på under 30 minutter). Kun mulighet ved en invitasjon: SoHo house, MasterMind, 25000K   Er det smart? Er det smart?  JA – det blir flere salg: Det haster + følelser = konvertering  1. Tar bort forstyrrelser for kjøperen 2. Øker sjansen for at kunden gjør noe med utfordringen sin 3. Du får de beste kundene Hvordan gjøre det bra? • Nedtellingsklokke • Søknadsfrister • Intervju • Språk : NÅ, Stenger, Action, Aldri, Raskt, Få plasser   Når er det ikke bra? Jeg mener det stort sett er bra. Du har en forpliktelse til kunden og lytt til podden for å høre argumentasjonen. DOG: det er ikke bra når folk LYVER, eller skaper FALSKE «det haster». Det gjør ikke vi og det er ikke det vi står for. Oppsummering: Bruker du «det haster» og «ta action nå» riktig får du mer grunderfrihet og kundene dine får et bedre liv! Men gjør det riktig. Lær deg dette om du er i salg!   ---  NEDLASTNINGER  ------   • Se hvordan du gjør det i bloggen: http://www.grysinding.no/205  • Se mer i Onlinekurs treningen  -  http://www.grysinding.no/onlinekurs • Chat med meg her: https://m.me/gry.sinding • Følg meg på Instastories her: https://www.instagram.com/stories/grysinding/

I denne episoden går Thomas gjennom hva du kan forvente i avkastning på topp og bunn av salgstrakten din. Han prater også om hvor lenge du bør vente, og hvorfor du bør tenke helhetlig når du ser på avkastning. Gratis intro til Facebook-annonsering: http://thomasmoen.com/minikurs La oss gjøre annonseringen for deg: http://fbpluss.no

Gratis intro til Facebook-annonsering: http://thomasmoen.com/minikurs La oss gjøre annonseringen for deg: http://fbpluss.no

Avsnitt 106 är här! Den här gången på håret då Krick glömde slå på sin mick. Blev till att spela in ett nytt - extra rykande avsnitt bara timmar innan släpp. Raskt kommer Ponkan in på veckans bil som denna gång är en 72 års Ford Falcon från Down Under. Lite märkligt men ändå inte. Krick berättar därefter om veckans incident - nämligen att micron började brinna och hur Vägens Hjältar nästan orsakade en seriekrock. Och hur det hänger ihop. Sen listar vi de bästa skurkbilarna innan det blir Tesla hackning och Mustang SUV rykten. Ännu ett späckat avsnitt. Häng med!

169 - Fantastisk Svele Gjort Raskt by Saft og Svele

Det er vanvittig mange konkurranser som kjøres på Facebook, og de aller fleste bryter med retningslinjene (i hvert fall tilsynelatende). Spesielt én av retningslinjene, som omhandler Facebook sin ansvarsfraskrivelse, finnes det veldig mange brudd på. Dette er IKKE lov: Snakke om noe som ikke omhandler bedriftens identitet eller produkt Oppfordre til tagging av privatprofil Oppfordre til deling på privatprofil Gjennomførelse uten å fraskrive Facebook sitt ansvar Diskriminering Dette er lov: Stille åpne spørsmål (som ikke oppfordrer til tagging) Oppfordre til å like side (som vilkår av konkurranse) Oppfordre til å like innlegg ----more---- I denne episoden: 0:46 - Ansvarsfraskrivelse 1:17 - Raskt om linker 1:41 - Hva er konkurranser på Facebook? 2:14 - Konsekvensen av brudd 2:56 - Side- og konkurranseregler 7:06 - Oppsummering av konkurranseregler 7:40 - Avslutning ----more---- Nødvendige linker Facebooks retningslinjer: https://www.facebook.com/policies/pages_groups_events/  Konkurranseloven: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2004-03-05-12  ----more---- For deg som ønsker å involvere deg :) ✔️ Instagram: @kristianthomassen.no  ✔️ Twitter: @KrishThomassen  ✔️ Facebook Messenger: KrishBot   Vil du gi en tilbakemelding i iTunes, kan du gjøre det her: http://bit.ly/hpn-review  ----more---- Credit for the awesome background music: Schmatzi Kielokazi (ID 132) KieLoKaz - www.musikbrause.de Creative Commons License (BY-NC-ND 4.0) ----more---- Cover photo from Pexels

Er det innafor å ha med seg noen hjem fra byen før leiligheten med eksen er solgt? Og kan du gå på Tinder-date uka etter bruddet? Adrian og Kjersti har undersøkt saken, og her finnes det ingen enkle svar. For information regarding your data privacy, visit Acast.com/privacy See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

#Sparpodden 243! Vad gör Nordnet i Almedalen och vilka sparfrågor vill vi driva inleder vi med. Raskt hoppar vi vidare och bjuder in Karine Hirn från East Capital som är ansvarig för deras Asien investeringar. Vi lägger fokus på Kina som marknad och på vilken frammarsch den är. Varför detta kommer påverka oss sparare i Sverige och hur man kan investera i denna marknad. Du gör #sparpodden! Vad vill DU veta mer om? Ställ fråga på Twitter under hashtagen #sparpodden, eller i sharevillegruppen #sparpodden Hjälp oss växa podden genom att sprida i sociala medier!

Googlar man "det perfekta löpsteget" borde man få upp en bild på Lisa McRae (tidigare Blommé). Hon är den stora löpartalangen som upptäcktes av en slump när hon befann sig på Hawaii på ett tennisstipendium. Raskt lade hon sitt racket på hyllan och började istället springa i skolans terränglag. Väl hemma i Sverige blev hon snabbt en av landets bästa långdistanslöpare, med bland annat ett stort antal SM-guld, segrar i Tjejmilen och deltagande i EM i maraton på meritlistan. Men trots mycket hård träning utvecklades inte Lisa som hon ville, istället drabbades hon av en stor rad skador. Idag, som 40-årig tvåbarnsmamma, är hon revanschsugen. Hon har lärt av sina tidigare misstag och nu vill hon en gång för alla springa sitt livs snabbaste mil. Dessutom: i slutet av programmet kommer löpcoachen Sanna Hed till studion och ger sina bästa tips inför det stundande ASICS Stockholm Marathon. Avsnittet presenteras i samarbete med ASICS.

Mandag 16. april gjestet ny Sjef for Heimevernet, generalmajor Eirik Kristoffersen, Oslo Militære Samfund og avholdt foredraget "Status og Utfordringer i Heimevernet". Med det gamle HV-mottoet "Overalt - alltid", leverte generalen et svært godt og engasjerende foredrag om Heimevernet. Manus kan du lese her: OVERALT – ALLTID Deres Majestet, forsvarssjef og forsvarsvenner;  Sjef Heimevernet, generalmajor Eirik Kristoffersen. Foto: OMS[/caption] Takk for invitasjonen til å gi en status på Heimevernet. Tidspunktet passer veldig bra for meg nå som det snart er fem måneder siden jeg tok over som sjef Heimevernet. Den tiden har jeg brukt til å reise til de elleve heimevernsdistriktene, besøke Heimevernets skole- og kompetansesenter på Dombås og å bli kjent med Heimevernsstaben i Elverum. Nå ser jeg frem til å presentere hvor Heimevernet står i dag sett opp mot langtidsplanen for Forsvaret og hvilke tiltak jeg ser som kan styrke Heimevernet enda mer. Tradisjonen tro vil jeg sette av tid til spørsmål til slutt. Men – jeg vil selv stille det første spørsmålet allerede nå med en gang: Hvorfor har Norge et heimevern? Dere er herved utfordret til å komme med et svar på slutten av foredraget mitt. Landmakt er selve kjernen i et sterkt forsvar. Konflikter oppstår mellom mennesker og avgjørelsene faller til slutt på landjorden – der folk lever og bor. Likevel må et forsvar ha et balansert forhold mellom landmakt, sjømakt og luftmakt. Det er evnen til å samvirke i fellesoperasjoner som gjør militærmakten sterkest. I lys av dette og de økonomiske rammene som er bevilget, er det ingen tvil om at Norge har tatt vanskelige, men kloke valg i langtidsplanen. Moderne kampfly, fartøyer over og under vann, en mekanisert brigade og evne til effektiv overvåkning er helt avgjørende for vår forsvarsevne. Nye trusler i cyberdomenet utfordrer også vårt forsvar. Men selv en teknologisk svært overlegen aktør vil slite med å lykkes uten et betydelig antall soldater på bakken – noe som mange av oss har erfart. Grensene mellom fred, krise og krig er ikke alltid så lette å se og historien har vist at vi må være forberedt på det uventede. Nettopp derfor er Heimevernet et viktig bidrag til hele Forsvaret. Vi har lokale, mobiliserbare styrker som trener intensivt hvert år, som kjenner sin teig og normalsituasjonen i sitt område. Styrker som reagerer raskt og som kan anvendes i fredstid, i kriser og i krig. En styrke som har et stort volum og dermed en unik utholdenhet over tid. Heimevernet er en billig investering i både forsvarsevne og forsvarsvilje. Heimevernet er soldater på bakken som kan reagere på uforutsigbare hendelser i hele landet. 40 000 organiserte menn og kvinner med våpen, samband og utstrakte nettverk er en faktor enhver mulig okkupant må ta hensyn til ved vurderinger av oss. Forsvaret er avhengig av en slik ressurs. Debatten om en fremtidig landmakt må derfor ikke bli en debatt om teknologi versus antall soldater, men et både og. Vi trenger å fornye teknologien, men vi trenger også soldater. Det vil fortsatt være sånn i Hæren, i Heimevernet og i spesialstyrkene at vi utruster våre soldater; vi har ikke systemer som bemannes av soldater.   Internasjonal interesse og alliert samarbeid Lokale hjemmestyrker som en viktig del av homeland defense har fått fornyet interesse internasjonalt. Nylig ble jeg intervjuet av det velrennomerte nettstedet Defense One om hvordan Norge organiserer sin lokalt forankrede militære beredskapsorganisasjon Heimevernet. Jeg vektla følgende: (sitat) «It`s a force that can react to unpredictable developments.» (sitat slutt). Og om noen dager vil Radio France International sende en reportasje fra Norge, der innholdet blant annet dreier seg om allmenn verneplikt og om Heimevernet. Flere land har vist interesse for Heimevernet. Ett av dem er Polen, som i 2017 etablerte en betydelig territoriell forsvarsstyrke. Polske offiserer har vært på HV-skolen på Dombås og fått nyttige tips til sin egen etablering og organisering. Polen har videre tatt initiativ til å etablere en ny arena for erfaringsutveksling mellom sjefer for heimevernsstyrker i Europa; en arena jeg ser frem til å delta på til høsten. Sverige på sin side gjeninnførte i fjor verneplikten. Det samme vurderer Frankrike, som i tillegg allerede har gjenopprettet sin nasjonalgarde. Dette gjøres for å møte dagens og morgendagens trusselbilde – et trusselbilde som blir stadig mer komplekst og uoversiktlig. Det gode samarbeidet med svenske, danske og baltiske heimevernsstyrker videreføres gjennom prosjektene Skandia – det skandinaviske samarbeidet – og SCANBAL – det skandinavisk-baltiske samarbeidet. Norge er en småstat i militær sammenheng. Derfor er NATO-alliansen så viktig for oss. Alliert samarbeid og alliansens forpliktelser gjør oss sterke. Den kommende NATO-øvelsen Trident Juncture som gjennomføres senere i år, vil vise både solidariteten i NATO og underbygge troverdigheten til NATO. 31 deltakende nasjoner kommer til Norge for å øve med totalt ca. 35 000 soldater. Våre allierte vil landsettes både i havner og på flyplasser. Heimevernet vil i en slik situasjon ha en sentral rolle, og derfor også i denne øvelsen. Vi vil bidra til å sikre mottaket av de allierte styrkene. Styrkebeskyttelse av alliert materiell og personell både i selve mottaksområdet og langs fremføringsakser, er en av Heimevernets vesentlige oppgaver. Et god eksempel ser vi i Trøndelag, der HV-12 i årevis har beskyttet styrker fra det amerikanske forsvaret til lands og til vanns. Under Trident Juncture deltar Heimevernet med ca. 1700 soldater under den to uker lange felttjenesteøvelsen. Mindre synlig, men minst like viktig er bidraget til mottak, styrkebeskyttelse og tilbakeføring før og etter øvelsen. Mottaket starter allerede over sommeren og vi forventer at de siste reiser hjem først rundt juletider. Heimevernet har et volum og en lokalkjennskap som er avgjørende for at Norge skal klare å være en god vertsnasjon for våre allierte. Heimevernet er derfor en sentral aktør for at våre allierte er best mulig forberedt hvis det skulle bli behov for støtte i fremtiden.   Besøk til distriktene november i fjor tok jeg over kommandoen som sjef Heimevernet etter generalmajor Tor Rune Raabye. Etter overtakelsen prioriterte jeg å besøke samtlige HV-distrikter i vinter. Besøkene ble lagt til tidspunkter der distriktssjefene hadde sine samlinger med sine taktiske sjefer, altså sjefene for henholdsvis innsatsstyrkene og HV-områdene. Jeg fikk dermed møte så å si samtlige av alle Heimevernets drøyt 220 områdesjefer og de elleve distriktstabene. Videre besøkte jeg lagre og oppsettingssteder for å få et mest mulig korrekt bilde og en best mulig situasjonsforståelse av tilstanden internt i Heimevernet. Hva bekreftet så mine første besøk til distriktene og områdene i HV-Norge? Jo, en rekke forhold som jeg i min militære karriere alltid har trodd om og erfart med Heimevernet. Jeg møtte dedikerte områdesjefer med stor helhetsforståelse – de ser det store bildet og sin plass i hele forsvaret av Norge. Områdesjefer med et operativt fokus og et lederskap der de løser oppdrag og tar vare på sine soldater. Jeg, distriktssjefene og områdesjefene var helt samstemte gjennom vårt fokus på å tenke lokal beredskap og arbeide hardt for at denne beredskapen er så høy som mulig. Holdningen til trening, øving og kurs kan beskrives som effektiv og holder en høy kvalitet. Sist, men ikke minst har jeg fått demonstrert så til de grader en genuin forsvarsvilje. Denne forsvarsviljen gjennomsyrer alt områdesjefene gjør, det de står for og det de tror på. Jeg ble etter min rundreise rett og slett beroliget, ettersom det jo viser seg at både mine taktiske sjefer og jeg som sjef Heimevernet faktisk tenker likt rundt helt grunnleggende forhold. Fellesutfordringene som mine underlagte sjefer trekker frem er mer tid til trening, mer ammunisjon til skarpskyting, oppfylling med soldater og et ønske om forutsigbarhet i organisasjonen. Dette viser hvor opptatt de er av å få mest mulig ut av den enheten de er sjef for. Det er god trening som sikrer samholdet i Heimevernet. Årlig trening er selve pulsslaget som holder avdelingene sammen og som sikrer beredskap. Hvem er så denne områdesjefen som har påtatt seg et verv med mye ansvar for en beskjeden kompensasjon? Områdesjefen er en voksen kvinne eller mann med god samfunnsforståelse, godt engasjert i sitt lokalsamfunn, opptatt av beredskap. En som samarbeider med aktørene i «beredskapsfamilien», som vet hvor sivile ressurser kan hentes – det være seg alt fra hammer og spiker til bygningsmaterialer, fartøy og gravemaskiner – en som kjenner det vi før kalte øvrigheta i by og i bygd. Han eller hun er den lokale offiseren som tenker sikkerhet og beredskap og som har et nettverk som kun kan etableres over tid og med lokal kunnskap. Områdesjefen, med sine mannskaper og befal, er selve kjernen i Heimevernet. Mennesker er mye viktigere enn materiell hos oss. Felles for soldaten i Heimevernet er at den enkelte kvinne og mann har en unik yrkeskompetanse og en livserfaring som Forsvaret kan nyttiggjøre seg i forbindelse med utdanning, trening og øvelser, men kanskje viktigst i krise og krig. Derfor må og skal Heimevernet fortsatt investere i mennesker. Heimevernets skole- og kompetansesenter på Dombås er selve hjertet i Heimevernet. Skolen bygger kompetanse på spesielt befalssiden og offiserssiden, men gjennomfører også fagkurs innenfor for eksempel skarpskyting og sanitet. Kursene gjennomføres enten sentralt på Dombås eller ute i de elleve distriktene. Heimevernet må utdanne ca. 1000 befal i året, fordi vi ikke får tilført mange nok troppeførere fra de tre forsvarsgrenene. Flere av kursene våre, særlig innen lederskap, er noe som elevene nyttiggjør seg også i sin sivile hverdag på jobb og utenom arbeidstida – og som dermed kommer både sivile arbeidsgivere og lokalsamfunn til gode. Menneskene i Heimevernet bekler stillinger i det sivile arbeidslivet på alle nivå og innen de aller fleste yrker; det være seg som daglig leder i små og mellomstore bedrifter, lege på et sykehus, dykker i oljenæringen, sjåfør på vogntog, lærer i barneskolen, sveiser på båtverft, skipper på tråler, kornbonde, rørlegger, førskolepedagog, lektor, journalist, murer – det er bare å liste opp. På fritida er mange ledere av skytterlaget, de er trenere i idrettslaget og de synger i koret. I kraft av sin jobb og sin lokale tilhørighet har de tilegnet seg kunnskap om det sivile samfunn som er avgjørende for Forsvaret i alle faser av en konflikt. Våre soldater i Heimevernet utgjør med andre ord titusener av øyne og øre – sensorer – som vet hva som er en normalsituasjon, eller ikke, på hjemstedet sitt. Å ha slike samfunnsborgere i uniform er helt uovertruffent for en nasjon – og en modell som også mange andre nasjoner ser nødvendigheten av i usikre tider. I masteroppgaven «Beredskap på deltid», skrevet høsten 2017 av Inge Degnepoll i HV-09, heter det: «Alle i Heimevernet har 12 måneders førstegangstjeneste, veldig mange av våre ledere har befalsskole og krigsskole. Det som er det unike er denne blandingen av sivil kompetanse de har, alt fra direktører til studenter. Dette blandet sammen med de militære ferdigheter gjør at de finner løsninger som er litt ukonvensjonelle, men som fungerer. Det passer godt i lokalsamfunnene de skal operere i. De kjenner hverandre og vet hva som er fremmed i området. De har et nettverk som både kan hente informasjon og spre informasjon. Med dette nettverket er det også mulig å trekke på lokale ressurser for å fikse ting…()… HVs egenart som både baserer seg på HVs historie og organisering har i seg potensialet for å motvirke eller dempe mange av de mekanismene som hemmer kreativitet i en militær organisasjon. Mer mangfoldig kompetanse, mindre fokus på karriere, en mer demokratisk tilnærming til lederskap og avgjørelser, mer deskriptive enn preskriptive regelverk, mindre autoritær omgangsform og en tradisjon for å løse oppdrag, som blir oppfatta som viktige, med knappe ressurser.» Sitatet fra Inge Degnepoll oppsummerer selve kjernen i Heimevernets lokale beredskap.   Landmaktproposisjonen desember i fjor vedtok Stortinget landmaktproposisjonen, og langtidsplanen var med det komplett. Hæren og Heimevernet skal videreutvikles i en moderne og fremtidsrettet landmakt som er relevant. Langtidsplanen slår fast at Heimevernet skal bestå av: Elleve heimevernsdistrikter, som vi igjen har delt inn i over 220 heimevernsområder.   40 000 mannskaper og befal fordelt på tre tusen i innsatsstyrkene og 37 tusen i områdestrukturen.   En heimevernsstab med et territorielt operasjonssenter på Terningmoen i Elverum. Operasjonssenteret har vært i drift siden i fjor høst og skal evalueres av Forsvarets operative hovedkvarter senere denne måneden – en evaluering jeg har stor tro på går bra. Det betyr at jeg fullt ut kan ta rollen som styrkesjef for Heimevernet underlagt Forsvarets operative hovedkvarter i den operative kommandokjeden.   Et heimevern med enkelte maritime kapasiteter for blant annet overvåkning i kystsonen, ettersom sjøheimevernet er lagt ned.   Heimevernskolen videreføres på Dombås og den har allerede fått underlagt Forsvarets kompetansesenter for objektsikkerhet. Jeg er svært fornøyd med at HV fortsatt skal være landsdekkende. Derfor har jeg gjeninnført det gode gamle mottoet til Heimevernet; overalt – alltid. Heimevernet er tilstede over hele landet, selv om jeg har måttet gjøre klare prioriteringer med en struktur som er redusert til 40 000. Vi vil i løpet av 2018 i stort være omstilt i henhold til langtidsplanen. Det betyr at sjøheimevernet allerede er nedlagt og strukturen som Heimevernet skal øve og trene i 2019 samsvarer med vedtakene. Heimevernet omstiller seg raskt. Vi er en særdeles endringsvillig organisasjon som lojalt omsetter vedtak til handling. Min og Heimevernsstabens viktigste oppgave til jeg står her igjen neste år, hvis jeg blir invitert, er derfor å få det som er besluttet til å virke. Med færre antall hoder har jeg som sagt måttet gjøre noen klare prioriteringer og valg. Dette innebærer at enkelte heimevernsdistrikt får større reduksjoner enn andre. Jeg er imidlertid av den prinsipielle oppfatning at det er langt viktigere å opprettholde flest mulig av dagens heimevernsområder – dog med færre soldater i området – enn å legge ned hele HV-områder. Ved å opprettholde et størst mulig antall områder, bidrar det etter min klare oppfatning til å sikre grunnleggende forhold for beredskap som lokal forankring og tilhørighet. Videre at Forsvaret dermed har en etablert militær operativ organisasjonsstruktur å bygge på dersom Norge har behov for å øke antall soldater i en gitt situasjon – altså bygge opp styrkene igjen. For: fjerner vi HV-områder for godt, er konsekvensen ofte at vi må kvitte oss med høyst nødvendig infrastruktur – med alt fra bygninger og lagre til skytebaner. Vi vet av erfaring at det er svært dyrt å reanskaffe denne type infrastruktur – hvis i det hele tatt mulig i fredstid. Det blir i fremtiden en større differensiering mellom HV-distriktene lengst nord og de i resten av Norge når det gjelder utrustning og bevæpning. Det er politisk enighet om å styrke Heimevernet i nord. Kampkraften i HV-17 i Finnmark skal styrkes med nye våpensystemer som bærbart luftvern og panservern, og HV-17 skal få bedre mobilitet i form av lette terrengkjøretøy, snøscootere og beltevogner. Disse kapabilitetene vil skape en betydelig terskel mot en eventuell aggressor, men foreløpig er dette dessverre ikke anskaffet. I tillegg opprettes to nye innsatstyrker for operasjoner i Finnmark; en tradisjonell innsatsstyrke som settes opp i regi av HV-08 i Agder og Rogaland, mens den andre er en mer spisset innsatsstyrke for fjernoppklaring. Hæren og HV-17 skal inngå i et felles Finnmark landforsvar, som skal ha et helhetlig ansvar for ledelse og planlegging av landmilitære operasjoner i fylket. Utredning av løsninger som sikrer at dette gir ønsket merverdi pågår nå og arbeidet skal ferdigstilles før sommeren. At Hæren og Heimevernet fortsetter som to selvstendige organisasjoner under hver sin sjef, er positivt. Hæren og Heimevernet er ikke overlappende, men utfyller hverandre ved at vi har forskjellig roller og oppgaver.   Fokusområder I mine møter med HV-Norge legger jeg spesiell vekt på å belyse de mulighetene Heimevernet selv har for å utvikle oss videre innenfor rammen av landmaktproposisjonen. Her tenker jeg spesielt på tre forhold: For det første er altså personell alltid viktigere enn materiell i Heimevernet, og derfor er det avgjørende med en struktur fylt opp av soldater! HV må ikke bli materielldrevet, for ellers struper vi driftsbudsjettet sakte, men sikkert dersom bevilgningene ikke øker. HV skal investere i mennesker! Selvsagt er vi avhengig av visse typer kritisk og forsvarsspesifikt materiell som uniformer, samband, våpen og ammunisjon, men det meste ut over det kan mine soldater skaffe når situasjonen krever det. Men: det er altså våre innsatsstyrkesjefer, områdesjefer, troppssjefer og lagførere som utgjør selve kjernen i kampkraften og den lokale beredskapsevnen. Lokalt forankrede heimevernsområder med god sivil kompetanse og et solid nettverk er selve egenarten til Heimevernet og må forbli det. Derfor legger jeg særlig vekt på beredskapsklare avdelinger med evne til å reagere på det uforutsette på kortest mulig tid. Fra personellet blir innkalt til de er klare til strid skal det gå så kort tid som mulig. Prinsippet skal være selvoppsetting lokalt. Og vi vet av erfaring at personellet møter raskt når bjella ringer. Fra tid til annen evaluerer vi reaksjonsevnen vår gjennom ikke-varslede beredskapstester i HV-distriktene, og fellesnevneren er at store deler av HV-soldatene er på plass på oppsettingsstedet og klare til å løse oppdrag med våpen i hånd kun få timer etter de ble varslet. Forsvarets logistikkorganisasjon, FLO, gir oss utholdenhet når områdene først er satt opp. Jeg er derfor svært glad for det tette og gode samarbeidet med FLO. Oppfylling av materiell er godt i gang som en del av Forsvarets satsing på å bygge grunnmuren. Her har Forsvarets logistikkorganisasjon gjort en formidabel innsats med å reparere og forsyne materiell, som i sum medfører at Heimevernet beveger seg i en stadig mer operativ retning. Nå må Heimevernet også fylle opp med nok personell og med riktig kategori personell. Min klare hovedprioritet foruten Trident Juncture for Heimevernet i 2018 er derfor å løfte områdestrukturen, fordi områdestrukturen er selve grunnfjellet i Heimevernet og volumet for Forsvaret. Innsatsstyrkene skal videreføres på det høye nivået de allerede holder, de har en meget god stridsevne og representerer i dag en betydelig ressurs for Heimevernet og for Forsvaret. For det andre skal Heimevernet sine treninger først og fremst fokusere på stridsdriller og stridsteknikk. Hver HV-soldat skal først og fremst være en infanterist, en geværmann. Grunnleggende infanteritjeneste gir soldater som kan benyttes til mye. Effektiv trening av enkeltmann, lag og tropp i områdestrukturen og opp til kompaninivå hos innsatsstyrkene danner grunnlaget for den operative utnyttelsen av Heimevernet. Soldaten i Heimevernet er inne kun noen få dager i året, og da handler det om å utnytte tiden til fulle gjennom å trene effektivt. Etter noen dager med trening skal de alle reise hjem til sivilsamfunnet slitne og fornøyde, men ikke lei. En viktig faktor for effektiv trening er innføringen av spesialistkorpset, som bidrar til et løft for trening og erfaringsoverføring, herunder kulturbygging, i avdelingene. Arbeidet med dette er kommet langt i områdestrukturen og gir allerede synlige resultater. For å sitere områdesjef Mads Tystad i HV-11 – Møre og Fjordane: «Innføringen av ny ordning for militært tilsatte – OMT – innebærer at Forsvaret innfører et offiserskorps like mye som et befalskorps. Offiserene skal ikke lenger være instruktører, men konsentrere seg om planlegging og ledelse, mens spesialistene er instruktører.» (sitat slutt). Vi er godt i rute med å innføre OMT i Heimevernet. Ja, i styrkestrukturen har denne prosessen faktisk gått fortere enn vi trodde. En viktig årsak til det er at mange av soldatene i områdestrukturen og i innsatsstyrkene er vant med et slikt system i den sivile jobben sin. Bedrifter er ofte organisert med en ledelse som tenker strategi, kompetansestyring og økonomi. Så har de håndverkere og fagfolk som utfører og leder den praktiske utføringen. Denne synergien har ikke bare ført til at innføringen av spesialistkorpset i styrkestrukturen har gått fort, men vi har også raskt fått den operative effekten – altså kampkraften – vi er ute etter fordi personellet skjønner hensikten med systemet samtidig som soldatene i Heimevernet har en lang ståtid. For det tredje skal Heimevernet forsterke sin kommunikasjon og informasjon internt og eksternt. I vinter gjennomførte Forsvarets mediesenter en spørreundersøkelse til styrkestrukturen i Heimevernet som over 9000 mannskaper og befal besvarte. Dette har gitt noen gode indikasjoner på hvordan internkommunikasjonen til våre 40 000 kvinner og menn kan bli best mulig. Videre skal mine områdesjefer og distriktssjefer fokusere ytterligere på HV-kjentmann og sin egen rolle som det militære bindeleddet lokalt og regionalt til totalforsvarets aktører som fylkesmann, politi, sivilforsvar og andre. Samarbeidet gjennom fylkesmannens beredskapsråd er en god modell og fungerer godt som et forum for informasjonsutveksling, planlegging og samtrening.   Oppsummert: beredskapsklare avdelinger, effektiv trening, kommunikasjon og nettverksbygging er forhold vi i Heimevernet kan bedre selv, blant annet gjennom et godt fokus og mer standardisering. Jeg er en varm tilhenger av prinsippet om enkelhet og standardisering. For å sitere Clausewitz: «Alt i krig er enkelt, men de enkleste ting blir vanskelig.» (sitat slutt). Jeg ønsker derfor å gjøre endringer på noen områder, blant annet innen begrepsbruk. Vi vil igjen benytte velkjente militære termer på troppetypene våre som eksempelvis jegertropp og geværtropp slik at dette er gjenkjennbart internt i Forsvaret og for de som overføres til oss. Videre vil vi fokusere på standardiserte driller og ta tilbake den lokale beredskapen.   Veien videre Heimevernet beviser hver eneste dag at organisasjonen kan få til store ting med beskjedne midler. Vi har likevel et potensial innenfor effektivisering for å kunne frigjøre mer midler til målrettede tiltak som øker den operative effekten. Men Heimevernet kan imidlertid ikke klare alt selv og er således avhengig av støtte fra andre for flere av tiltakene, som jeg mener vil gi stor effekt for en relativt liten investering. For å bedre kampkraften, redusere reaksjonstidene og effektivisere ønsker jeg derfor: Èn type personlig våpen: i dag benyttes fem forskjellige våpentyper til enkeltmann, med tilhørende fire forskjellige kaliber. HV trenger HK416 i hele strukturen. Det vil forenkle logistikken og utdanningen betraktelig. I dag er det faktisk slik i enkelte HV-distrikter at personell som overføres til HV må omskoleres fra HK416, som de hadde i førstegangstjenesten, til AG3; et våpen som gikk ut av Hæren for flere år siden. Mer treningstid: Den årlige treningen er som nevnt selve pulsslaget i HV. Det er en avgjørende aktivitet som binder soldatene sammen og som bygger både forsvarsvilje og forsvarsevne. HVs områdestruktur trener etter en fast to pluss ett år-syklus. Det innebærer at mannskapene trener fire dager årlig to år på rad, mens spesialister og befal trener seks dager årlig to år på rad før de trener uten resten av området i fem dager det tredje året. For å øke kvaliteten i Heimevernet ønsker jeg å utvide dagens 4/6-modell til den tidligere velprøvde 6/9-modellen; altså seks dager for mannskapene og ni dager for befalet hvert år. Disse ekstra timene og trening hvert år gir beviselig en positiv effekt på avdelingenes standard og operative nivå. Dette har vi blant annet sett i Finnmark, der HV-17 fikk tildelt ekstra treningsdager i 2017. For innsatsstyrkene er det ønskelig å øke den årlige treningen fra 15 dager for mannskaper og 20 dager for befal, til 20 dager for mannskaper og 25 dager for befal. Egen soldatutdanning: Heimevernet sliter med å rekruttere nok personell i tynt befolkede strøk i nord og i sør. Derfor ønsker jeg, som en forsøksordning, å starte en seks måneders grunnleggende soldatutdanning i Finnmark fra sommeren 2019. Dette kan også kombineres med en egen lagførerutdanning i førstegangstjenesten. Heimevernet kan dermed få tilført riktig personell med lokal kunnskap både på mannskapssiden og befalssiden. Etter endt førstegangstjeneste på seks måneder kan personellet dermed overføres direkte til oss med sitt personlige utstyr, og vi kan benytte dem lenger i løpet av vernepliktens totalt nitten måneder. En egen grunnleggende soldatutdanning i HV må også ses i lys av at Hæren selv ønsker å benytte de vernepliktige i enkelte av sine avdelinger over et lenger tidsrom enn i dag. Det vil si en seksten måneder lang førstegangstjeneste, deretter overføring til en hærreserve i tre år – før en eventuell overføring til Heimevernet. Med en lenger ståtid i Hæren, blir det selvsagt langt færre måneder igjen for tjeneste i HV. Heimevernet hadde på 1990-tallet sin egen rekruttutdanning. Soldatene ble utdannet etter et spesielt tilpasset program, og tilbakemeldingene fra distrikter og områder var at disse soldatene etter seks måneder ble veldig gode på grunnleggende ferdigheter og oppdragsløsning på troppsnivå. En soldatutdanning i egen HV-regi er imidlertid ingen erstatning, men altså et supplement til dagens ordning, ettersom Hæren fortsatt skal overføre personell fra sine avdelinger med tolv måneders førstegangstjeneste, noe som HV har meget god erfaring med! En egen FFI-studie: Forsvarets forskningsinstitutt skal i løpet av 2018 starte det som blir en treårig HV-studie. Første delen skal skissere fremtidige realistiske scenarier og dagens organisasjon. Del to tar for seg gapet mellom scenariene og organiseringen av Heimevernet. Del tre omhandler anbefalinger og organisatoriske endringer. Parallelt gjennom alle tre årene ser studien på anvendelsen av teknologi for å gjøre oppdragsløsningen enda bedre. Teknologien skal ikke erstatte soldatene. Igjen; materiell kan aldri bli viktigere enn personell. Men teknologi kan gjøre soldatene enda bedre. Forsvarets forskningsinstitutt skal underveis i studien rapportere til en bredt sammensatt styringsgruppe, der jeg ønsker å ha med meg representanter fra Landrådet for Heimevernet, Forsvarets operative hovedkvarter, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Forsvarsdepartementet.   Forsvarsviljen Jeg får ganske ofte spørsmål om hvordan overgangen fra spesialstyrkene til Heimevernet har vært. Det er selvsagt åpenbare forskjeller mellom en spesialsoldat og en soldat i Heimevernet. Den grundige seleksjonen spesialstyrkene gjennomfører og tid til trening kan hverken Heimevernet eller noen andre forsvarsgrener for den saks skyld ta seg tid til. Men når det kommer til det aller viktigste er likheten større enn forskjellen, nemlig en forsvarsvilje og kreativitet som setter oppdraget i fokus. Krigens natur har vært uendret gjennom hundrevis av år. Karakteren har endret seg, men som vi har sett ute i operasjoner vil det til slutt dreie seg om mennesker på bakken. Årene i Afghanistan lærte meg mye av hva som kreves når en er stilt overfor en langt dårligere utstyrt motstander, som likevel er svært vanskelig å nedkjempe på grunn av viljen til motstand. I Afghanistan var vi teknologisk overlegne i møte med fienden. Men jeg tror noe av årsaken til at vi ikke lykkes helt, er den innbitte viljen til dem vi kjempet imot. Viljen til å slåss for det de tror på. Til slutt blir viljen til å ikke gi seg avgjørende og jeg tror bestemt at forsvarsviljen er like stor i Heimevernet som i Forsvaret for øvrig. Historisk har mange gjort dyrekjøpte erfaringer når de har undervurdert den lokale motstandsviljen. Jeg har derfor en stor tro på et landsdekkende, desentralisert og lokalt forankret heimevern som dreier seg om mennesker. Et heimevern med en avskrekkende effekt som er en del av et nasjonalt troverdig forsvar. Enhver motstander må ha dette i tankene; nemlig det faktum å risikere å måtte stå overfor titusenvis av militært trente kvinner og menn over hele Norge. Soldater som stiller med våpen i hånd når bjella klinger. En organisasjon med utholdenhet over tid. Forsvarsvilje. Synlig nærvær i og lokalkunnskap om sitt hjemsted. Sivil kompetanse fra alt av yrker i det norske moderne og demokratiske samfunnet. Engasjerte mennesker med verv i frivillige organisasjoner. Livserfaring. Unik lokalkunnskap om klima, infrastruktur, befolkning og geografi. Et personlig nettverk. God situasjonsoversikt og situasjonsforståelse. For meg er selve rasjonale for å etablere et heimevern basert på andre verdenskrigs bitre erfaringer fortsatt viktig. Som det het i stortingsproposisjonen fra 1946: «Heimevernet skal ved plutselig overfall være på plass på et minimum av tid og søke å hindre fiendtlig framrykning gjennom eget område og naboområdene…» På et minimum av tid i eget område. Jeg mener at historien fortsatt er grunnleggende for å forstå Heimevernet; ikke bare i fortid, men like mye i nåtid som i fremtid. Forsvaret har et behov for å være militært på plass nettopp på et minimum av tid når det uforutsette skjer. Raskt på plass med lokalt forankrede og beredskapsklare menn og kvinner. I Heimevernet har vi 40 0000 soldater på bakken med vilje og evne til å gjøre en forskjell. Overalt – alltid! Takk for oppmerksomheten.

Velkommen til episode 7 av podcasten Beklager at det har tatt tid, dette er et overskuddsprosjektet og noen ganger tar livet over. Anmeldelse av Warpigs kan du lese her. Nordens beste barbecue, om ikke Nord-Europas http://meatandmetal.no/warpigs-brewpub-nordens-beste-barbecue/ Anmeldelse av Texas Barbecue Cafe kan du lese her. Er på Stabekk og nå også Asker. http://meatandmetal.no/restaurantanmeldelse-gone-to-texas/ Døgnvill, første lydanmeldelse. http://www.dognvillburger.no/?gclid=Cj0KCQiAgNrQBRC0ARIsAE-m-1y8BhTrPxREKKSvBFsqSwJRlOYftCvlHlctNmCwgXLZUS1KluvefdcaAvU9EALw_wcB Fikk ikke tatt bilder. Dårlig lys og masse mennesker. Må være fint å sitte der om sommeren med utepils og burger. Flott utstikt. God service. Raskt vist til bordet. Drikkebestilling kom relativt raskt. Hovedfokus på burgere, men litt annet også Har ukens burger, skiftes ut hver tirsdag Juleburger med slags løk- og blåbærkompott/saus, skeptisk. Bestilte cheddar & bacon burger, dvs bacon cheeseburger Tilbehør - fra pommes frites og sweet potato fries til grønn salat og coleslaw Dirty fries - pommes frites med parmesan, persille og litt annet Hamburgerne er 180 gr, stekes til medium pluss. Ikke noe problem å bestille annen steking Pommes frites kommer med aioli. Liker majones ved siden av, men aioli funket ikke for meg. God burger, savnet litt mer stekeoverflate. Brødet passet ikke så godt. Virket som slags rundstykke av pizzadeig. Få norske steder som klarer burgerbrød riktig. Ofte er det snakk om rundstykker. Og hvorfor salat på hamburger. Det er bare tull. Veldig god dressing. Cheddaren ble litt anonym. Jeg vet jeg er pirkete. Det var en god burger. Men Norges beste? Usikker. Hva er din favorittburger? Vintergrilling Sommeren er for kort til at det bare kan grilles da. Selvsagt hyggeligere å grille om sommeren. Kle godt på deg. Kan bruke litt mer kull/ved/pellets om vinteren enn om sommeren, særlig med low and slow. Usikker på hvordan gassgriller funker om vinteren. Bruk ekstra lys, gjerne hodelykt, for å sjekke stekeoverflate og termometer Vær obs på at overflaten som vender vekk fra kullene kan bli kald. Tallerkner/fat som brukes til å legge maten på bør stå inne. Blir fort svært kalde. Shout out til Best Barbecue Show. https://bestbarbecueshow.com/ To glade barbecuenerder i Austin, Texas, som spiser seg gjennom ulike steder der. Intervjuer med eiere og pitmasters. Emneknagg/hastag #meatman Si hei til dem på Instagram, hils fra MeatandMetalNO Les mer på bloggen: www.meatandmetal.no Følg meg på Facebook MeatandMetalNO Instagram MeatandMetalNO Og selvsagt Twitter MeatandMetalNO Podcasten er nå også tilgjengelig på iTunes, så gi meg en vurdering der (Hint: fem stjerner gjør meg meget meget glad:

Äntligen inkluderar [NÖRD:IGT]-panelen allas favoritnördfamilj, inklusive en liten Spike! Veckans deltagande är således Peter, Vanne, Mats och Niklas, med vår minsta hedersmedlem Spike som gör sig hörd lite grann mot slutet från sin barnvagn. Och vi inleder med post - i mailhögen hittar vi detaljerad kritik av vårt Star Trek Discovery-snack och lite annat smått och gott. Filmsegmentet är den tyngsta biten denna gång. Här diskuteras årets (kanske) bästa Marvelfilm, Spider-Man: Homecoming. Raskt följd av skräckfilmen (eller är den?) Det, Kingsman: The Golden Circle, Dunkirk och Baby Driver. Dessutom Okja och It Comes at Night. Och säkerligen något mer som vi glömt, Niklas är i toppform och har sett fler filmer än vad som borde vara fysiskt möjligt, om han inte helt skippat att sova och äta? Lite TV-serier blir det också denna vecka. Vi har äntligen sett Girlboss och berättar exakt varför The Good Place är värd att se minst fem gånger, enligt Vanne. Peter har även sett The Gifted, som verkar vara en rätt habil serie om Marvelvärldens lite mindre kända mutanter, samt det, ähm, mindre lovande Inhumans - är det så dåligt som alla säger? Lyssna så får du svaret. Slutligen spel. Mats har snöat in sig på ett om möjligt ännu smalare spel än de simulatorer som ofta upptar hans fritid: finskskapade Infra är ett spel om att inspektera trasiga broar och maskiner! Och Niklas berättar vad det allra, allra jobbigaste med att äntligen få sin Mini-SNES var. Spoiler: Det är inte brist på spel! Nästa vecka blir det andra bullar. Puss Hej!

Raskt, billig og nyskapende. Med Bitcoin kan du handle i land uten bankvesen og overføre penger til andre siden av verden på sekunder. Men er Bitcoin nyttig for oss? Hva kan vi bruke Bitcoin til i Norge? Vi har møtt Stein Håvard Ludvigsen, Pål Karlsen og Torbjørn Bull Jenssen for å få vite hva Bitcoin er og hvilket potensiale det har for å reformere verdens banker. Programledere Per Valebrokk og Marius Lorentzen. Produsert av Magne D. Antonsen. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Filmofil ser på animasjonsfilm for voksne! Vi har dessuten anmeldt Chappie og Inherent Vice

Röriga eller ofullständiga mötesanteckningar ångrar du inte förrän du behöver veta vilka att-göra-uppgifter du egentligen åtog dig att göra under mötet. Klart! handlar idag om ett lätt sätt att få reda i mötesnoteringar och snabbt komma vidare i det du har att göra.