Podcasts about erfaringene

  • 34PODCASTS
  • 41EPISODES
  • 39mAVG DURATION
  • ?INFREQUENT EPISODES
  • Mar 21, 2025LATEST

POPULARITY

20172018201920202021202220232024


Best podcasts about erfaringene

Latest podcast episodes about erfaringene

Klimaoptimistene (Climate Optimists)
Science4Impact: Hva gikk galt med vindkraftutbyggingen – og hva kan vi lære? med professor Mikaela Vasstrøm

Klimaoptimistene (Climate Optimists)

Play Episode Listen Later Mar 21, 2025 29:26


Hva gikk galt med vindkraftutbyggingen i Norge – og hvordan påvirker det dagens grønne industrisatsing? Hvordan unngår vi å gjenta feilene når vi nå bygger ut havvind og ny, kraftkrevende industri?I denne podkastepisoden av Science4Impact møter Anne Husebekk, professor og tidligere rektor ved UiT, og Bjørn K. Haugland, adm.dir. i Skift, professor i samfunnsgeografi Mikaela Vasstrøm fra Universitetet i Agder. Hun forsker på hvorfor konflikter oppstår i den grønne omstillingen – og hvordan vi kan håndtere dem bedre. Vi får høre om hva som skapte motstand mot vindkraften, kommunenes rolle i energiprosjekter, hvordan vi kan bygge bredere samfunnsaksept – og hvilke lærdommer vi kan hente fra vannkraft- og oljeeventyret. – Erfaringene fra vannkraft og olje viser oss at energiutbygging må handle om mer enn bare økonomisk vekst og næringsutvikling – det må handle om samfunnsbygging, sier Vasstrøm. God lytting! 

Generasjonsbroen
Vi må definere så mange ting på nytt

Generasjonsbroen

Play Episode Listen Later Nov 21, 2024 31:07


Den første farsdagen er over og Lena og Marcus stikker en finger i jorda. Hvordan har han det som pappa nå?-Vi må definere alt mulig på nytt. Men det er jo ikke så rart for rollene våre er jo noe helt annet, sier han. Klamringen til det gamle livet er i endring hos Marcus. Han må redefinere rollen sin som både pappa, partner og venn.August er 8 måneder og også i endring. Han er ikke lenger like avhengig av mammaen sin. Da blir min plass tydeligere, sier han.Erfaringene fra parterapi, gir frempek på hvordan det kan gå dersom vi mennesker ikke tar tak i problemer som oppstår. Det kan være nesten litt skummelt noen ganger, synes Marcus.For hvis man kategoriserer småbarnsperioden som en unntakstilstand for lenge, så blir det et mønster!Den store livsendringen det er å få barn, kan fort komme i konflikt med jeg´et. For det er ikke alltid mitt behov som kommer først når man plutselig er en familie. Og hvor ble det av kjærestepleien oppi dette?Og så er det dette med tiden da? Tre timer med barnet ditt er det du får, hvis du har vanlig arbeidstid. Hvordan skal du da i tillegg pleie forholdet, venner og familie. Og hobbyer?Marcus har fått en god idé. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

SinnSyn
#465 - Når fortiden styrer nåtiden

SinnSyn

Play Episode Listen Later Jun 17, 2024 61:23


Erfaringene våre lagres i psyken. Noen kaller det for skjemaer. Når vi opplever en ny situasjon, noe vi gjør hele tiden, fortolkes den nye situasjonen ved hjelp av skjemaer. Vi kan ikke unngå å se nåtiden i lyset av tidligere erfaringer, og derfor sier man at fortiden lever i nåtiden. I tillegg styrer fortiden våre forventninger om fremtiden. Med mange vonde erfaringer er det lett å bruke mye av nåtiden på forskutterte kriser som kan eller ikke kan oppstå i en tenkt fremtid.De fleste av oss håndterer faktiske kriser ganske godt. De faktiske krisene krever at vi forholder oss til virkelighetens nøkterne spilleregler, mens de innbilte krisene er vanskeligere å håndtere fordi de ikke begrenses av annet enn fantasien. Mange lever i en nåtida hvor man uroer seg mye for fremtiden fordi man har opplevd kriser i fortiden. Dynamikken mellom fortid, nåtid og fremtid er sentral for oss mennesker, og ganske ofte oppstår det en litt anspent livsførsel når fortidens erfaringer griper inn i nåtiden med bekymring for fremtiden.Nok en gang skal vi tilbake til fortiden for å forstå nåtiden og kanskje avsløre energi som kastes bort på forskutterte kriser. Mye av det vi bekymrer oss for vil aldri skje, og mange av erfaringene vi gjør oss i nåtiden er farget av en fortid vi ikke engang husker. Her er det viktig å sortere litt i kronologien slik at opplevelser vi allerede har hatt ikke forstyrrer alle nye opplevelser. Velkommen til en ny episode av SinnSyn. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

acast med alt mange noen velkommen nok mye fortiden styrer erfaringene sinnsyn sinnsyns mentale helsestudio
Let there be Pod
Let there be Ingeborg Heldal

Let there be Pod

Play Episode Listen Later Nov 20, 2023 70:38


Velkommen til Let there be pod! Podkasten som hyller AC/DC, verdens beste rock and roll band igjennom de siste 50 åra. Dagens gjest ble født den 15. mai i det begivenhetsrike året 1973. Hun deler alder med bandet hun elsker. Oppvokst på Brøttum i Ringsaker, kan hun se tilbake på en lang karriere innen media og TV. Erfaringene hennes spenner fra barne-TV på NRK til programleder for den norske finalen i Melodi Grand Prix. Hun har vært jurymedlem i Top Model på TV3 og har jobbet som sjefsredaktør både for Cosmopolitan og nå for magasinet KK. På papiret er dagens gjest, Ingeborg Heldal, kanskje ikke noen man umiddelbart forbinder med AC/DC og boogie rock! Men denne dama er en av de største fanene vi noensinne har møtt. Her kommer historier og livsvisdom som perler på en snor. I tillegg vil du få de ferskeste nyhetene om AC/DC, samt en gjennomgang av "AC/DC-året" hvor vi nå har kommet til Oktober.Velkommen til Let there be pod - Norges eneste podkast om AC/DCLet there be pod har rettigheter til å spille musikk igjennom avtaler med Tono og Music NestVignetten er laget av Simen Hansen og voice er ved Kim Nygård.Følg Let there be på sosiale medier og vil du ha kontakt med oss kan du sende en mail til lettherebepod@gmail.com

Boktips
Bak kulissene i verdenspolitikken | Christian Borch

Boktips

Play Episode Listen Later Jun 29, 2023 25:23


I nesten femti år har Christian Borch stått ringside der beslutninger fattes. Han har seilt i utenriksfart, arbeidet i The Times og Morgenbladet, er utdannet fra London School of Economics og Forsvarets Høyskole. Men for det norske folk er han først og fremst kjent fra NRK, der han har vært en av kanalens synligste og best respekterte medarbeidere gjennom en liten menneskealder. I boka «Bak kulissene» letter han på sløret og gir leseren innsikt i de like dramatiske som avslørende – og ofte absurde – situasjoner en journalist plassert nær maktens kjerne kan komme bort i. Erfaringene skriver seg fra løpende nærkontakt med så forskjellige prosesser som Solidarnosc i Polen, utviklingen i Israel, nedrustningsforhandlinger, bruk av dødsstraff i Texas, forholdene i og til EU, krig i Afghanistan, USA, Treholt-saken og mye, mye mer. Sentralt står forholdet mellom politisk makt, løgn og fordreide virkelighetsbilder, sosial urettferdighet og viljen til å finne en sannhet i det hele. Hør Christian Borch i samtale med Knut Gørvell. Opptaket er gjort på arrangementet Boktips LIVE i Cappelen Damm-huset, våren 2023.

Litteraturhuset Fredrikstad
Norun Haugen | Sannheten om norsk dyrevelferd

Litteraturhuset Fredrikstad

Play Episode Listen Later Jun 28, 2023 43:16


Norsk dyrehelse og dyrevelferd er i verdenstoppen, sier Norges Bondelag. I denne podkastepisoden møter du dyrerettsforkjemper, Norun Haugen, som er aktuell med boken Til dyrene. Haugen mener at sannheten er mer ubehagelig enn vi liker å tro.I en femårsperiode jobbet Norun Haugen undercover for å avdekke brudd på dyrevelferden i kjøttindustrien. Erfaringene fra norske slakterier, gårder, rugerier og dyretransport var den samme – det er stadig mange og alvorlige brudd på dyrevernloven. Dyrenes vern kommer gjerne sist i rekken i jakten på marginer og profitt.I denne epsioden forteller Norun Haugen hva hun har sett og opplevd. Hun deler sine egne erfaringer og forteller om hvorfor det er så vanskelig å få gjennomslag for lovendringer og bedre tilsyn. Samtalen, som fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad 22. april 2023, ledes av Hans Bårdsgård. Han er kommentator i avisen Nationen, og produserer korn og skog i Selbu Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

acast hun norsk nationen haugen samtalen sannheten hans b dyrenes erfaringene norges bondelag dyrevelferd litteraturhuset fredrikstad
Energisk
Hvordan utnytte kraftfordelingen bedre?

Energisk

Play Episode Listen Later May 11, 2023 43:12


Episodens gjest er Erling Dalberg, konserndirektør for marked og teknologi i Troms Kraft. Erling har vært med på Smart-Senja-prosjektet helt siden oppstarten. I episoden forteller han mer om hvilke løsninger som har blitt prøvd i prosjektet og hvordan de ulike løsningene har fungert. Erfaringene fra Smart-Senja-prosjektet viser at det er et stort potensial for bedre utnyttelse av nettet – både på Senja og ellers i landet. Programledere er Sjur Obrestad Gabrielsen og Kristin Bjella.

Oslo Militære Samfund (OMS)
OMS: Erfaringene fra Ukrainakrigen: hvilken sikkerhetspolitisk rolle kan EU spille?

Oslo Militære Samfund (OMS)

Play Episode Listen Later Apr 9, 2023 49:27


Vi ønsker velkommen til medlemsforedrag i Oslo Militære Samfunds lokaler i Myntgata 3. Kveldens foredrag har tittelen: «Erfaringene fra Ukrainakrigen: hvilken sikkerhetspolitisk rolle kan EU spille?» ved professor Marianne Riddervold, Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI)/Høyskolen i Innlandet. Det er ikke forhåndspåmelding til foredraget. Se ellers ofte stilte spørsmål her: www.oslomilsamfund.no/oss Meny seksa Intendanten E-post: Send e-post Presse: Se vår guide rundt det å dekke et foredrag i OMS her.

Dagsnytt 18
Elektriske fly, strømforsyning og legalisering av cannabis

Dagsnytt 18

Play Episode Listen Later Jan 27, 2023 59:09


Regjeringen åpner for å bremse eksport av strøm - ikke av hensyn til pris men kun hvis det er fare for kraftmangel. Tommel ned fra opposisjonen, og EUs overvåkingsorgan er også skeptisk. Bilene har blitt elektriske. Nå vil regjeringen at også flyene skal få ladekabel. Er drømmen for luftig...? Tiden er moden for å åpne opp for genmodifisering her til lands, mener lederen av Bioteknologirådet. Erfaringene med åpent salg av cannabis i Canada tilsier at Norge også bør legalisere det, mener professor, som får motstand fra rusfeltets samarbeidsorgan, Actis. Hør episoden i appen NRK Radio

Antijantepodden
AJP 71 | Julia Schreiner Benito – har blitt «ekspert» på sensur

Antijantepodden

Play Episode Listen Later Dec 28, 2022 79:25


Julia Schreiner Benito er redaktør for helse, mat og livsstilsmagasinet Hemali. De siste årene har hun opplevd sensur blant annet av Facebook, de største plattformene for folkefinansiering, samt TV2 og Dagsavisen som nektet Hemali å annonsere hos dem. Erfaringene er så mange at Benito har laget et foredrag om nettopp sensur. Redaktøren er overrasket over hvor totalitære tendenser det er i Norge, og hvor liten vilje det er til å ta et oppgjør med det som har foregått de siste tre årene. På det personlige plan føler hun at hun har kommet mer i kontakt med sin indre stemme, og at hun stoler mer på den og sin indre kraft. Det har resultert i at nye mennesker har kommet inn i hennes liv – mennesker som hun har fått sterke, dype relasjoner til. › hemali.no • Jeg håpet at vi uvaksinerte kunne frikjennes nå. Da kom hatet. • Marianne (44) fikk ME etter covid-19 vaksinen: – Jeg sørger over det livet som er tapt. • Vaksineskadet? Slik søker du erstatning • Film fra hemali: Beretninger etter vaksinering • Patolog Ryan Cole om overdødelighet: Dette er hva jeg ser i mikroskopet ◦ Dr. Ryan Cole look under microscopes to find out what is true, and what is not, about Covid-19 vaccines • Kardiolog Aseem Malhotra i Oslo: – Da faren min døde, begynte jeg å studere vaksinene.› Andre kilder • susanneheart.no: Vaksinesikkerhet-sak på fylkestinget i Rogaland 14/12-22 • Tweet om Twitter fra @RaymondJohansen ◦ Raymond Johansen stiller spørsmål om man bør kutte ut Twitter ◦ Facebook-kommentar fra George K. Gooding • Sykehuset Telemark overprøver Folkehelseinstituttet • Florida Governor Ron DeSantis wants grand jury investigation of COVID-19 vaccines ◦ Florida announdes new public health integrity committee • thehighwire.com • 10 Biggest Corporate Fines Ever • Tim (14) ble frisk fra autisme› Relaterte Antijantepodd-episoder • AJP 13 | Julia Schreiner Benito – Mediene svikter totalt sitt samfunnsansvar • AJP 53 | Guro Skjelderup – Ble skadet av svineinfluensavaksinen • AJP 70 | Susanne Heart – Alene mot alle i fylkestingetDownload this episodeRecorded: 2022-12-19Published: 2022-12-28

HR-podden
11: Fra årlig medarbeiderundersøkelse til prosesser som skaper endring med Arve Kvalsvik i Evidente

HR-podden

Play Episode Listen Later Jul 20, 2022 40:01


De fleste virksomheter bruker medarbeiderundersøkelser. Noen gjennomfører årlige undersøkelser, mens andre gjennomfører hyppigere pulsmålinger. Utfordringen mange peker på er imidlertid oppfølgingen. Mange opplever at de måler og måler, men så skjer det ingenting. I denne episoden av HR-podden skal vi snakke om utfordringer, trender og hvordan bruke slike undersøkelser slik at de skaper verdi for virksomheten.  Dagens gjest er Arve Kvalsvik fra Evidente. Arve har en mastergrad i HR og har jobbet innenfor dette feltet de siste 17 årene. De siste 11 har han drevet Evidente, og hjulpet mange selskaper med blant annet medarbeiderundersøkelser. Erfaringene fra dette arbeidet har ledet han til å etablere enda et selskap, Tweakly. Tweakly er et digitalt verktøy som ikke bare måler hvordan team jobber sammen, men som også gjør det enkelt for ledere å gjennomføre gode forbedringsprosesser. 

Våre vinnere
Børges barrierer

Våre vinnere

Play Episode Listen Later Feb 22, 2022 4:01


Erfaringene fra over 30 års barrierebryting kokt ned til fire minutters livsvisdom. Lytt til Børge Ousland: «Vi har bare dette ene, lille livet!»

lytt erfaringene
Hakeslipp
Marianne møter Heidi Gunes på nytt

Hakeslipp

Play Episode Listen Later Jan 14, 2022 32:27


Heidi Gunes fra Finnmark er synsk og har i mange år jobbet med å gi veiledning og støtte på livsveien. Hun skjønte tidlig at hennes livsoppgave er å hjelpe mennesker. I mange år arbeidet hun en til en, men underveis tok hun et valg og satser mer på gruppe-veiledning fordi hun ser det har mer effekt. Hun har selv hatt mange tøffe og vonde erfaringer, disse ser hun på som lærdom og hun har jobbet seg gjennom dem. Erfaringene, både fra eget og andres liv, bruker hun i sine veiledninger. I denne episoden får du vite mer hva dette går ut på.  15. april jubilerer Facebookgruppa L.Å.S.H., som innovative Heidi startet allerede i 2012. Gruppa ble etablert for å skape et felleskap for mennesker som var interessert i livsveiledning, åndelighet, spiritualitet og healing. I årenes løp har hun fått med seg flere gode hjelpere i gruppa, mennesker som har egne virksomheter og ulike typer hjelp. I gruppa gir Heidi og de andre også mye gratis, i form av motiverende og lærerike videoer og andre innlegg som kan bidra til å hjelpe andre.  https://www.facebook.com/groups/219225791515294 Kjærlighetsenergien inne i Facebookgruppa er viktig og det er nulltoleranse for negative kommentarer i gruppa.  Heidi har også ei egen gruppe, Magisk Visdom:  https://www.facebook.com/search/top?q=magisk%20visdom  

BYNN with Christopher Vonheim & William Frantzen
#126 Murshid M. Ali - Hvordan ta start-ups til børs, høyere utdanning, og hvordan bli en god entreprenør

BYNN with Christopher Vonheim & William Frantzen

Play Episode Listen Later Jan 5, 2022 55:02


Murshid M. Ali er en norsk seriegrunder med blant annet Huddlestock, Norsk Solar og Skyfri på sin CV. Han startet sitt første selskap i 2009, og har mer enn et tiår med global erfaring fra energi- og fintech-industrien.I den her episoden prater vi om- Hvorfor han nettopp har tatt en doktorgrad i økonomi,- Erfaringene sine med å ta grunder-selskaper på børs.- Hans viktigste råd til førstegangs-entreprenører- Hva han vil fokusere på fremover.SponsorQuartr is the new way of doing company research. Their first mission is to enable access to conference calls, investor presentations, transcripts and earnings reports as frictionless as possible – straight to your pocket. Their second mission is to create a completely new way for companies to reach their investors, and vice versa - to change the way people look at Investor Relations. Our initial core product is now available for both iOS and Android, and stay tuned for additional features during the coming year. Quartr is 100% free, include companies from 12 markets today, and plan to add more during the year. Download the app here: https://quartr.se and follow them on twitter here.Support us on PatreonOver the last years we have tried to give our community the best possible content on business, investing and entrepreneurship. If you have enjoyed this free content over time and find it valuable, it would be amazing if you want to support us in making more in the future. Click here See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Eirik Newths Romkapsel
Episode 92: Terraforming med biolog Petter Bøckman

Eirik Newths Romkapsel

Play Episode Listen Later Oct 3, 2021 48:39


Petter gjester romkapselen igjen, denne gang for å snakke om et tema mange av dere har spurt om: Kan Mars og andre planeter gjøres likere Jorda så vi kan leve der uten romdrakt? Terraforming handler om mye mer enn fylle Mars med vann og luft, vi må også få på plass et økosystem som kan surre og gå av seg selv. Erfaringene fra Jorda er ikke lovende, og Petter er skeptisk så det holder.

Bibelkvarteret
Tomatbonden

Bibelkvarteret

Play Episode Listen Later Sep 3, 2021 9:02


Hver gang Gud ber meg bruke tid på mennesker uten at jeg helt forstår hvorfor, blir jeg like overvelda over hva Han kan gjøre gjennom mine handlinger, forteller Rebekka Sele i denne episoden av Bibelkvarteret. Erfaringene med å dyrke tomater satte henne på sporet av dette.

Lektor Lomsdalens innfall
LL-323: Ane Breivik om fullføringsreformen og erfaringene med frie fagvalg fra IB

Lektor Lomsdalens innfall

Play Episode Listen Later Apr 27, 2021 34:14


Hvordan kan videregående se ut om elevene får velge alle fagene de skal ha? Kan det settes noen krav som gjør at de får med seg flere fagtradisjoner og viktige ferdigheter fra ulike felt? Hva vet vi om dette fra før av og hvordan er de erfaringene? Jeg snakker med Ane Breivik, stortingskandidat fra Venstre i Hordaland, om hennes erfaringer fra UWC og IB, og ser på dette opp i mot fullføringsreformen og Stortingsmelding 21.

Lederpodden
Hvordan være en litt mindre irriterende kollega? Med Per Henrik Stenstrøm

Lederpodden

Play Episode Listen Later Feb 23, 2021 38:56


For mange er det mest demotiverende på arbeidsplassen – de irriterende kollegaene. Du vet, de som tenker, reagerer og gjør ting på en annen måte enn det du ville ha gjort selv.I snart seks år har Per Henrik Stenstrøm reist rundt på norske arbeidsplasser og holdt foredrag om de irriterende kollegaene. Erfaringene han gjort seg er nå blitt til boken Irriterende kolleger – slik takler du dem.I denne episoden blir du bedre kjent med Primadonnaen, Bedreviteren, Skrytepaven, Pessimisten, Gratispassasjeren, Superoptimisten og Motarbeideren. Du får også veldig konkrete råd til hvordan du kan håndtere dem. 

Lederpodden
Hvordan være en litt mindre irriterende kollega? Med Per Henrik Stenstrøm

Lederpodden

Play Episode Listen Later Feb 23, 2021 39:01


For mange er det mest demotiverende på arbeidsplassen – de irriterende kollegaene. Du vet, de som tenker, reagerer og gjør ting på en annen måte enn det du ville ha gjort selv.I snart seks år har Per Henrik Stenstrøm reist rundt på norske arbeidsplasser og holdt foredrag om de irriterende kollegaene. Erfaringene han gjort seg er nå blitt til boken Irriterende kolleger – slik takler du dem.I denne episoden blir du bedre kjent med Primadonnaen, Bedreviteren, Skrytepaven, Pessimisten, Gratispassasjeren, Superoptimisten og Motarbeideren. Du får også veldig konkrete råd til hvordan du kan håndtere dem.Abonner på Lederpodden LIVE

Hakeslipp
Marianne møter Trine Dahlmo

Hakeslipp

Play Episode Listen Later Feb 15, 2021 36:54


To grensesprengende opplevelser fikk henne til å forlate en trygg jobb i Staten og starte for seg selv. Trine Dahlmo gikk fra å jobbe med tall til å hjelpe mennesker på veien mot bedre helse. I løpet av sine 20 år som ernæringsterapeut har hun hatt nærmere 10.000 klienter. Rigide kostholdsråd har hun svært lite sans for. " Jeg har blitt en sterk motstander av den smale sti og forkjemper for den brede vei". Erfaringene hun har gjort viser at det er det som gir varige resultater. Møt Trine, ei drivende dyktig dame, som har bygd opp et nasjonalt team som holder kurs i Trine Dahlmo-metoden. Hun har gitt ut bok om kosthold og flere skal det bli. Det grove speltbrødet hun utviklet til sine klienter, kommer denne uka i salg i dagligvarebutikker i Trøndelag. De har allerede blitt solgt i Nordland flere år. Og i mars kommer deilige Trines frø-knekkebrød til alle Coop-butikkene i landet. La deg inspirere ! Jeg ønsker deg en god lytteopplevelse.    Lyst å vite mer om Trine ? www.trinedahlmo.no 

Oslo Militære Samfund (OMS)
OMS: Sjef Hæren og Sjef Heimevernet

Oslo Militære Samfund (OMS)

Play Episode Listen Later Oct 12, 2020 44:32


Mandag 12. oktober 2020, gjestet både Sjef Hæren, generalmajor Lars Lervik og Sjef Heimevernet, generalmajor Elisabeth Gifstad Michelsen, Oslo Militære Samfund og ga oss et felles foredrag om status og utfordringer.  Fotos:  Fredrik Ringnes, Hæren. Du kan lytte til podcast fra foredraget her. Manus fra talen finner du under: Støvlene på bakken SJ H: Forsvarssjef. Generaler, Admiraler - kjære forsamling. Jeg står her i dag sammen med sjefen for Heimevernet. Det er hyggelig å gjøre dette sammen med deg, Elisabeth. At vi gjør det på denne måten åpner for å snakke helhetlig om landmakten - og kanskje få noen nye innsikter. Jeg gleder meg også til å bli utfordret av dere i salen etterpå.   Hæren og Heimevernet er støvlene på bakken. Vi er de militære støvlene. Svarte marsjstøvler. Det finnes heldigvis også andre. Hvite sykepleiersko. Tykke brannvesen-støvler. Politistøvler. Hele det sivile samfunnet. Sammen skal vi marsjere i takt i totalforsvaret.   Forsvarssjefen sa til Anne Lindmo på NRK her om dagen: “Det er ikke bare Forsvaret som skal forsvare Norge. Hele Norge skal forsvare Norge”. Jeg kunne ikke vært mer enig. Ansvaret ligger på oss alle - ikke bare oss i grønt. Norge er god på fellesskapsløsninger. Historisk har vi tatt kloke valg både sikkerhetspolitisk og i forvaltningen av våre felles ressurser. Selv med pandemi, krakk i kronekursen, eldrebølge og klimakrise er Norge verdens beste land å bo i. Vårt største ansvar er å fortsette å forvalte dette og kunne gi denne fantastiske gaven videre til neste generasjon. Sikre fortsatt fred og frihet. Forsvarets oppgaver ligger i bunn og er forutsetningen for at alt dette andre kan eksistere.   SJ HV: Et levedyktig forsvar må ha evne til kontinuerlig tilpasning og utvikling. Det er de siste årene gjort betydelige grep for å utvikle både Landmakten og Forsvaret i takt med de endrede og mer krevende sikkerhetspolitiske omgivelsene. I inneværende langtidsplan vil jeg her trekke frem to hendelser som begge har økt vår forsvarsevne; Oppbyggingen av Finnmark Landforsvar- FLF, og gjennomføringen av NATO øvelsen Trident Juncture.   I 2015 var jeg bataljonssjef i Brigade Nord og fikk delta på den første storøvelsen i Finnmark siden 1967- øvelse Joint Viking. I 2015 var det fra landmakten kun Heimevernet og Grensevakten som hadde fast tilstedeværelse i Finnmark. Stortinget besluttet i 2017 å gjenopprette Finnmark Landforsvar lokalisert på Porsangmoen. Jeg mener FLF er et godt eksempel på Landmaktens evne til å gjennomføre politiske vedtak med de ressurser som er tildelt. Etableringen av FLF ble forsert med smarte grep og prioriteringer i Hæren og Heimevernet, og vært klar til innsats fra 1.mai i år. Fra samme dato fikk sjef FLF taktisk kommando på HV-17 i det daglige. Landmakten er dermed samlet under en ledelse i Finnmark, og torsdag førstkommende møtes Lars og jeg på Porsangmoen for å diskutere den videre utviklingen av FLF.   En solid norsk egeninnsats vil sammen med alliert forsterkning gjøre forsvaret av Norge sterkt og troverdig. Dagens trusselbilde gjør det nødvendig å fokusere på både beredskapsplanlegging og planverk. I tillegg til nasjonale planverk har både NATO og USA planer for innsats i Norge. Denne allierte forsterkningen er en sentral del av Norges forsvarsplaner og skal planene være troverdige er jevnlig tester nødvendig gjennom øvelser. For to år siden var ca 50 000 soldater fra 31 allierte og partner nasjoner i Norge for å delta i den største NATO øvelsen siden den kalde krigen, øvelse TRIDENT JUNCTURE. Både de allierte forsterkningsplanene, nasjonale planer og Norges evne som vertsnasjon ble betydelig forbedret gjennom både planleggingen og selve gjennomføringen av øvelsen. Spesielt vil jeg trekke frem den positive utviklingen av vårt totalforsvar. Videreutvikling av totalforsvaret står fortsatt sentralt. Spesielt viktig er vår nasjonale evne til situasjonsforståelse og håndtering når det gjelder sektorovergripende trusler. Våre potensielle motstandere har gått bort fra det tradisjonelle synet på krig som et enten-eller. Deres virkelighet er kontinuerlig konflikt. Dette er en kamp der store deler av aktiviteten skjer i gråsoner, ofte i skjæringspunktet mellom sektorer, etater og lovverk. Eksempler spenner fra spionasje, snikmord og desinformasjon til valgpåvirkning og droneangrep. Men - det kan også være langt mer tradisjonelle intervensjoner med divisjoner av mekaniserte styrker, strategiske bombefly og atomdrevne ubåter. I denne “ny generasjon krigføring” som det ofte kalles - er ikke overgangene mellom fred, krise og krig lengre åpenbare og både Forsvaret og de sivile sektorene vil kunne rammes.   SJ H: Vi står og vil stå overfor et bredt spekter av trusler og utfordringer. Jeg vil benytte anledningen til å løfte frem et aspekt som ikke har fått stor nok plass i den norske sikkerhetspolitiske debatten – atomvåpen og risikoen for bruken av dem i nordområdene. For ordens skyld understreker jeg at jeg kun referer til åpne kilder.    Andre juni i år signerte Putin O-kaZ nummer 355. På norsk blir tittelen på dokumentet “Den Russiske Føderasjons grunnleggende prinsipper for nukleær avskrekking”. Dette er første gang etter Sovjetunionens oppløsning at Russlands operative føringer for bruk av atomvåpen offentliggjøres.   Det nye og foruroligende ligger i hvilke type situasjoner som det i dette dokumentet sies at kan utløse bruk av atomvåpen: «Angrep mot kritisk myndighetsstruktur, eller militære anlegg, som hvis forstyrret, hindrer russisk evne til nukleær respons; og Aggresjon mot den russiske stat med konvensjonelle våpen på en måte som truer statens eksistens.» Det åpnes altså eksplisitt for å svare på konvensjonelle trusler med atomvåpen.   Når vi vet at det ligger militære anlegg som sikrer Russlands andreslagsevne kun få kilometer fra norskegrensen - og dette er en evne som de vurderer som kritisk viktig for sin stats eksistens – så angår dette oss.   Nærheten til russiske strategiske kapasiteter er ikke noe nytt og har nok vært hovedrasjonalet til den norske tilnærmingen med å kombinere avskrekking og beroligelse. Russisk persepsjon må fortsette å være en del av vår kalkyle. Norske skip, fly og soldater i nord sikrer at vi fremstår som gode allierte og er NATO i nord – dette bidrar til avskrekking. Samtidig er jeg sikker på at vi med å operere norske skip, fly og soldater i nord også fremstår som forutsigbare og bidrar til beroligelse overfor naboen i øst.    Tilstedeværelse på land er et absolutt uttrykk for et lands vilje til å forsvare seg selv. Landterritoriet er også utgangspunktet for sjø- og luft-territoriet; - og de økonomiske rettighetene på kontinentalsokkelen. Norsk militære evne på land vil aldri kunne oppfattes som en offensiv trussel utenfor norsk territorium. Men den gir en troverdig nasjonal terskel mot angrep.   Man kan få mye innsikt om militære utfordringer ved å se på kartet. Geografien er konstant. Vi har alltid hatt utfordringer med å forsvare vårt store landområde med vår lille befolkning. Selv om ting endrer seg, har også fortiden noe å lære oss.   Når vi står sammen i dag, er det naturlig å reflektere over landmaktens felles historie. Christian IV opprettet den norske Hæren i januar 1628, og allerede da finner man et skille mellom utskrevne bondesoldater og vervede. Bondesoldatene, ryggraden i Hæren skulle forsvare Norges territorium, mens de vervede, og særlig offiserene, gjorde krigstjeneste også utenlands.   Utenlandsdeployeringer var dyrt, den gang som nå. I perioden 1760 til 1779 var nesten halvparten av Hæren var deployert til hertugdømmene Slesvig og Holstein. Da brukte den norske staten 77 prosent av statsbudsjettet på Forsvaret! Under den kalde krigen krøp kanskje budsjettene opp mot en fem-seks prosent, men også det blir småpenger i forhold.   Allerede fra gammelt av hadde Hæren vært organisert i to forband, Linjen og Landvernet. Med Grunnloven ble skillet mellom de utskrevne og de stående styrkene formalisert, og da Grunnloven ble revidert etter unionsinngåelsen med Sverige, ble det inngått et kompromiss. Linjen skulle være den stående Hæren som Kongen kunne disponere fritt. Landvernet, derimot, skulle mobiliseres for forsvar av landet, og var folkets soldater. Det slås ettertrykkelig fast i grunnlovens § 25 at: «Landvernet og de øvrige tropper som ikke kan henregnes til linjetroppene, må aldri uten Stortingets samtykke brukes utenfor rikets grenser.» Etter de siste dagers debatt om saken ser det heller ikke ut til å bli noen endringer i denne paragrafen fremover.    Landmakten har ofte vært gjenstand for politisk kamp – kanskje særlig tydelig mellom Karl Johan og Stortinget under unionstiden, og mellom politiske fløyer i mellomkrigstiden. Da stod striden mellom to ytterpunkter, enten en ren profesjonell hær eller en folkemilits. Resultatet ble, som de fleste vet, en papirtiger med altfor stort gap mellom organisasjon og oppgaver på den ene siden og midlene til drift, trening og materiell på den andre. Dette er altså ingen ny utfordring.   SJ HV: Diskusjonene omkring utvikling av landmakten har i de siste tiårene hatt mange vinklinger; Verneplikt eller profesjonalisering. Tung eller lett. Territoriell eller mobil. Stort volum eller nisjekapasiteter. Debattene har ofte blitt polarisert – det ene fremfor det andre. Med historien i ryggsekken og et klart blikk mot fremtiden er det tydelig at landmakten fortsatt må innrettes for raskt å kunne operere i de mest utenkelige situasjoner. Samvirke og komplementær utvikling av Hæren og Heimevernet vil danne basisen for denne utviklingen. Det er åpenbart at Hærens slagkraft raskt må kunne settes inn der det er nødvendig. Like fullt må Heimevernet gjennomføre territorielle operasjoner for å både sikre og understøtte nasjonale og allierte operasjoner i Norge. Hæren og Heimevernet utfyller hverandre – vi er komplementære, og det eksisterer hverken et grunnlag eller dialog om sammenslåing. Gevinsten av samarbeidet ser vi på flere områder. Det går en linje fra felles taktisk ledelse i Finnmark, til pilotprosjektet vi gjennomførte i sommer der soldater fra blant annet Garden utdannet seg som HV-lagførere underveis i sin førstegangstjeneste. Videre har sjefen for Heimevernets skole og kompetansesenter nå fast plass i Sjefen for Hærens Våpenskoles fagforum. Der det gir merverdi tenker vi felles, uten at det skader vår egenart eller fokusområder.   SJ H: Vi ser heller ingen fordeler med en sammenslåing av Hæren og HV – heller tvert imot siden det er ulikhetene, som når de kombineres, gjør oss best i stand til å forsvare landet. Enhver selvstendig nasjon har et tidløst ansvar for å holde seg med et forsvar gjør det i stand til å opprettholde egen suverenitet. Hvordan fiender oppfører seg og utviklingen av sikkerhetssituasjonen påvirker oss og hvordan vi innretter Forsvaret. Det fungerer selvsagt også motsatt vei. Enhver motstander vurderer hva han står ovenfor, og hvilke kostnader som er assosiert med forskjellige handlingsalternativ. Heimevernet har en stor verdi med sin evne til umiddelbar respons, lokalkunnskap og tette kobling til sivilsamfunnet. Jeg mener at Heimevernet også har et annet fortrinn, kanskje ikke like uttalt i de overordnede målsettingene, men like fullt noe enhver som vurderer okkupasjon eller andre offensive handlinger på norsk landterritorium må ta i vurderingen. Det er umulig å komme unna at det finnes en militær organisasjon i hele landet - desentralisert og med relativt flat struktur - som vil være der over tid. Sammen med plakaten på veggen er dette en type “langsiktig kostnad” som en potensiell aggressor vil måtte regne med å “betale ned” over lang, lang tid. Derfor spiller Heimevernet en spesiell og viktig rolle i vår samlede forsvaresevne. Enhver motstander skal vite at Norge vil bli "ei hengemyr" hvor både militære og sivile ressurser vil yte innbitt motstand. SJ HV: HV er overalt-alltid, først ute og lokalt forankret i by og bygd. Hæren har slagkraft og mobilitet. De kan vinne en trefning på land, ta og holde lende - og skape forutsetninger for langsiktig sikkerhet. De tar også ansvaret internasjonalt og leverer bidrag til alliansen i utlandet - dette er en type sikkerhetsvaluta der norske soldater står høyt i kurs. Dette kan Norge veksle inn i forpliktende sikkerhet her hjemme.    Lars nevnte de gamle dagers Landvern. En ting til som det er verd å merke seg om Landvernet var at det bestod av reserver. De ferskeste årskullene av soldatene som hadde tjenestegjort i Linjen utgjorde kjernen i Landvernet, og kunne enten benyttes for å løse Landvernets oppdrag, eller føres tilbake til Linjen ved behov. Når vi ser hele verneplikten på 19 måneder under ett kan vi trekke paralleller til historien. Allmenn verneplikt er i 2020 et viktig grunnlag for landmaktens operative evne, og HV er helt avhengig av Hæren for å kunne opprettholde en styrkestruktur på 40 000 soldater. Med ett årlig behov på 4000 soldater, er det primært de som har gjennomført førstegangstjenesten i Hæren som sikrer HV det årlige påfyllet. Tradisjonelt har soldater fra Hæren vært «på vent» i mange år før de har blitt overført til HV. For Hans Majestets Kongens Garde og Grensevakta er det nå besluttet at soldatene skal direkteoverføres til HV etter endt førstegangstjeneste. Dette vil gi Heimevernet forutsigbar tilgang på soldater med fersk og riktig kompetanse, der de fortsatt har syv måneder igjen av verneplikten som kan brukes til årlig trening og øving.   Tanken om reserver for Landmakten er som dere skjønner gammel, men samtidig er reserver den mest moderne og fleksible ressursen som finnes. De legger grunnlaget for et troverdig norsk forsvar som har både kvalitet og kvantitet.   SJ H: “Reserver er en skjult juvel som undervurderes av mange”, sa den estiske presidenten Kersti Kaljulaid på en konferanse nylig. Denne sannheten begynner å gå opp for stadig flere moderne land med behov for større dybde og utholdenhet. Derfor har jeg gitt Hærstaben oppdraget med å lage en plan for hvordan vi kan tenke nytt og offensivt om reservene i Hæren. Den skal ikke bare være fyll i en styrkestruktur. Reserven er en operativ del av Hæren. For å kunne utnytte reserven fullt ut må vi sikre at soldatene er utrustet riktig, vet hvilke avdeling de inngår i og at vi har riktig kompetanse på riktig plass.   Inspirert av HVs innsatsstyrker, skal vi se på nye og fleksible bemanningsløsninger. Erfaringene med reserver, både her hjemme i tidligere tider og i Europa i dag, viser at disse systemene øker utholdenheten og at reaksjonstiden fortsatt kan være tilfredsstillende - når det kombineres med en troverdig stående struktur. Reservistene, hvis organisert effektivt og utnyttet på en fleksibel måte i tett dialog med viktige kunnskapsmiljøer, kan tilføre Hæren verdifull oppdatert sivil kompetanse, men de tar også med seg ny kompetanse tilbake til sitt daglige virke.   Reserver er og blir en viktig del av Hæren som vi - og våre potensielle motstandere - må regne med. SJ HV:Reservister fyller viktige funksjoner i Forsvaret, og utviklingen tyder på økt bruk av reservister i tiden fremover. Avdelinger bestående av reservister er kosteffektive og har stor forsvarsvilje, men vi må ikke forledes til å tro at dette er en gratis-løsning. Reservister med manglende kompetanse, uten nødvendig materiell og uten kompetent ledelse er ikke effektive militære avdelinger. Reservister må ikke bare bli ett tall, men må sees på som ett system. Heimevernet har helt siden opprettelsen i 1946 bestått av reservister. Tilførsel av troppeførerkompetane på spesielt lag og troppsnivå er et område som i dag er en utfordring og krever fokus. De siste store kullene fra Krigsskolene og befalsskolene begynner å bli godt voksne og er i ferd med å avslutte sin verneplikt. Men det er få til å ta over. Dagens produksjon av troppeførere tar ikke høyde for behovene i Heimevernets styrkestruktur. Med et årlig behov på 400 nye lagførere er resultatet at HV i dag mangler formalkompetanse på ca 1000 av våre 4000 lagførere. Systemet er ikke bærekraftig, men som dere skjønner er problematikken godt kjent og analysert. HV jobber nå på mange fronter både internt og eksternt for å løse utfordringen. I løpet av 2021 forventer jeg at prosesser og metoder som både tetter gapet og sikrer jevn tilgang av troppeførere er identifisert. Viktig i denne utviklingen er både Forsvarets Personell og Vernepliktssenter, Forsvarets Høyskole og alle styrkeprodusentene, spesielt Hæren. Arbeidsgiverne til heimevernssoldatene er også en viktig bidragsyter til forsvarsvilje, og viktig for et velfungerende reservistsystem. Det kan være krevende når deres beste kvinner og menn blir kalt inn til øvelse i Heimevernet, men i retur får de soldater og befal med unik kompetanse. For å synliggjøre Heimevernets tilstedeværelse og anerkjenne både heimevernsoldatene og arbeidsgiverne vil jeg oppfordre alle heimevernsoldater til å bære sin militære uniform på jobb 4. desember i år på #uniformpåjobbendagen.   SJ H: Jeg vil også løfte frem soldatene våre som er inne til førstegangstjeneste. Reservister og verneplikten er mekanismer som i kombinasjon kan gi oss en troverdig utholdenhet og en styrkebrønn som fungerer - til tross for at vi er et høykostland. Verneplikten gir oss noe helt unikt. Vi har en mulighet som svært få andre land har til å velge fremtidens soldater fra toppsjiktet i hvert årskull. Våre soldater, enten de tjenestegjør i Hæren eller i HV, er blant de smarteste, flinkeste og best motiverte unge kvinnene og mennene i hele verden. I løpet av førstegangstjenesten får de opplæring som gjør at de kan bemanne avanserte systemer og, hvis det kreves, ta sin plass i striden.   Førstegangstjenesteen forkuserer ikke bare på ferdigheter, minst like viktig er utviklingen av holdninger. Dette gjør at den stående delen av Hæren - og reserven – består av godt trent personell som kan ta egne, gode avgjørelser når det gjelder. Dette gjør at jeg stoler på at norske soldater tar etisk riktige valg. General Jim Mattis fremhevet også dette i sin tale på årets Army Summit. Det er førstegangstjenesten som gjør at vi kan ha en landmakt av langt høyere kvalitet enn innbyggertallet vårt skulle tilsi.   I tillegg gir verneplikten en annen også litt udefinerbar verdi. De knytter Forsvaret og folket sammen. Det gir forståelse, legitimitet og tillit. Verneplikten er nødvendig for å opprettholde en levedyktig forsvarsstruktur i et land som vårt.   Som vi var inne på tidligere, er det en stor grad av overlapp og felles utnyttelse av soldater mellom oss to, Elisabeth. Dette er et samarbeid som fungerer bra, og sånn skal det være. Som forsvarsgrensjef hviler det også et overordnet ansvar på meg for soldatene i styrkestruktur og produksjonsstruktur i både Hæren og i HV. Jeg skal sende de beste til HV, og ikke bare soldatene som har fullført førstegangstjenesten, men også befal og offiserer som skal være ansatt i HV til daglig. Etter en periode i HV, kommer disse tilbake til Hæren og resten av Forsvaret med verdifull kompetanse og ny forståelse for våre felles utfordringer.    SJ HV: Som du vet Lars ser vi i Heimevernet allerede nytten av den utvekslingen du beskriver, og du skal få dine dyktigste kvinner og menn i retur.  Dette vil sikre ansatte med økt forståelse for helheten i Landmakten, noe som vil være avgjørende for et godt samvirke.  Det er Heimevernet som i dag utgjør Norges territorielle landforsvar. Oppgaven ble overført fra Hæren i 2006, da Hærens territorielle regimenter ble lagt ned. Heimevernets egenart bygger i tillegg på de samme prinsippene som ved etableringen for snart 74 år siden; Lokale, raskt mobiliserbare styrker som kjenner hverandre, terrenget, lokalbefolkningen og normalsituasjonen i sitt operasjonsområde. Mange av våre HV-soldater har i tillegg sivil kompetanse og et formidabelt nettverk i lokalsamfunnet, som på en unik måte bidrar til å løse både små og store utfordringer Territorielle operasjoner er Heimevernets viktigste bidrag inn i en komplementær landmakt. Hva betyr så dette? Territorielle operasjoner er viktig både for vår nasjonale evne til å gjennomføre fellesoperasjoner, samt motta allierte forsterkninger. HV som landsdekkende organisasjon bidrar til situasjonsforståelse, sikrer kritisk viktig infrastruktur, samt er ansvarlig for samordning og samvirke i totalforsvaret fra militær side på både lokalt og regionalt nivå. Alt dette havner under paraplyen territorielle operasjoner. For å sikre oss en helhetlig utvikling av territorielle operasjoner i dagens forsvar vil HV innen sommeren 2021 ha et nytt konsept på plass. Det nye konseptet for territorielle operasjoner vil også ta inn over seg funnene i den pågående FFI studien «HV mot 2030» og adressere blant annet metode for ivaretakelse av territorielle operasjoner i kystsonen.   SJ H: Hæren har i løpet av de siste årene blitt tilført mer personell; Antallet soldater vokser – rett i underkant av 300 årsverk siden forrige langtidsplan. Med disse og for å møte de nye utfordringene vi står overfor, har Hæren gjort mye de siste årene. Vi forserte oppbyggingen i Finnmark med flere år og har styrket tilstedeværelsen i Finnmark med flere hundre soldater.   Hæren har også gjort betydelige grep for å styrke reaksjonsevnen og vi har derfor nå avdelinger som kan settes inn i løpet av timer og dager – ikke uker og måneder. Vi har også startet arbeidet med å bedre utholdenheten gjennom oppbygging av forsyninger i tett samarbeid med Forsvarets Logistikkorganisasjon. Samlet sett har dette vært en viktig og riktig utvikling.   Hva som skal prioriteres fremover for Hæren vil være gjenstand for diskusjoner og beslutning i Stortinget utover høsten. Men, basert på Forsvarssjefens Fagmilitære Råd og det som er uttalt offentlig, er jeg sikker på at Hærens operative evne skal styrkes og at Hæren skal vokse. Hvis oppdraget kommer kan vi i Hæren raskt iverksette en rekke tiltak for å øke operativ evne; Fullføre styrkingen av tilstedeværelsen i nord gjennom å ferdigstille etableringen av Finnmark Landforsvar og etablere den fjerde manøverbataljonen i Brigade Nord. Styrke reaksjonsevne for innsats hjemme og ute ved å etablere en komplett mekanisert brigade med høy oppsettingsgrad. Dette gjør også at vi møter det viktigste målet NATO har satt for Norge og såldes bidrar til alliansens samlede evne. Øke utholdenheten gjennom å modernisere bruken av reserver og sikre at vi har tilstrekkelig med logistikk.     SJ HV: Nytt materiell krever ny kompetanse, men det gjør gammelt materiell også. Likhet i materiell og utrustning er en viktig faktor for en effektiv utnyttelse av hele verneplikten i Landmakten. Systemet med at HV arvet fra en stor mobiliseringshær er ikke lenger relevant – materiell er brukt opp når det utfases av Hæren. I dag sitter vi med flere materiellprosjekter som ikke er fullfinansiert og dermed ikke leverer tilstrekkelig volum for å dekke Heimevernet sitt behov. Eksempler er innføringen av nye maskingevær og VW Amarok. Resultatet er krevende for en reservist organisasjon som Heimevernet både kompetansemessig og logistisk. Forsvarssjefen la for ett år siden frem sitt fagmilitære råd (FMR) som innspill til ny langtidsplan for Forsvarssektoren. For Heimevernet viste FMR først og fremst behovet for å opprettholde fokuset på å få det vi har til å virke enda bedre. For Hæren legges det opp til en betydelig styrking, en styrking som jeg som sjef Heimevernet støtter fullt ut. Selv om det begynner å bli lenge siden FMR er signalet om en brigade til viktig. FMR søker å reetablere et forsvar i god balanse mellom land-, sjø-, og luftstridskreftene med evne til fellesoperasjoner både alene og sammen med allierte. Økt volum, både på stående styrker og reserver i Hæren er en tvingende nødvendig ambisjon for løse de oppgavene Forsvaret har på en troverdig måte. Meldingen totalt er tydelig - det er behov for vekst, både personell, strukturmessig, materiell, og tilhørende eiendom, bygg og anlegg. Det er mulig å vokse raskt- og dette arbeidet burde starte allerede nå. Her venter vi spent på ny langtidsplan - det handler nå om politisk vilje.   SJ H: Jeg er i den heldige posisjonen at det er sterk konkurranse om å få jobbe i Hæren. Lenge før det var snakk om COVID-19 og krise i arbeidslivet hadde jeg opptil ti soldater som søkte per stilling i Hæren. Dette er flotte folk - kremen av norsk ungdom. Jeg er stolt når jeg møter dem, og glad for at de vil være med på laget. Forsvaret iverksetter nå målrettede tiltak for å beholde det personellet vi har og samlet sett gjør dette meg trygg på at vi, når oppdraget kommer, kan vokse raskt.   Det er også positive endringer innenfor materiell – i forrige uke fikk Hæren tilført de fire første nye artilleriskytsene K-9. Artilleri er ett av våre to hovedvåpen. Opsjonsavtalen som eksisterer på flere artilleriskyts er et godt eksempel på hvor vi kan vokse raskt hvis viljen er der. Vi er også snart i mål med anskaffelsen av en familie kjøretøy av det jeg mener er verdens beste kampvogn - CV90. Men vi har også fortsatt betydelige mangler på materiellsiden. Noe av dette skyldes behov for å erstatte gammelt materiell – stridsvogn og lastevogn er eksempler materiell som langt på vei har passert sin operative og tekniske levetid. Jeg trenger nye stridsvogner, det andre av våre to hovedvåpen, så raskt som mulig. Vi må også tilpasse oss fremtidens trusler – anskaffelser av luftvern og utstyr for elektronisk krigføring er eksempler på dette. Gjennomgående har vi en utfordring med for lavt volum – det positive med dette er at vi ikke trenger lange utviklingsprosjekt på nye materielltyper, men heller kan fokusere på å anskaffe mer av det vi har.   SJ HV: Samarbeidet i Finnmark er et godt utgangspunkt for å belyse hvilke effekter vi får når Hæren og Heimevernet kan vokse og jobbe sammen. Først og fremst vil jeg slå fast, en gang for alle, at det er landmaktens oppdrag og plikt å forsvare hele Norges territorium og alle innbyggerne våre. Det gjelder like mye Finnmark som Oslo. Det må det aldri være tvil om hvis tilliten mellom folket og Forsvaret skal være tilstede. Det er akkurat denne tilliten som muliggjør forsvaret av en landsdel som er så stor, og som har en geografi og klimatiske forhold som gjør militære operasjoner krevende.   En liten hær kan aldri ha fysisk kontroll på hele Finnmark, men det kan menneskene som bor der. Vi snakker ofte om sensorer og effektorer, men glemmer ofte det menneskelige terrenget. For sensorer er nettopp ofte mennesker som ser og hører ting, enten det er HV-personell, eller lokalbefolkningen som tar kontakt med sambygdinger de stoler på. De er veikameraer og viltkameraer, sivile peileradarer og sonarer, lokalaviser og Facebook. En effektor er ikke alltid et missil eller en artillerigranat, men kan like gjerne være en veltet lastebil eller et mobilkamera. Samtidig har HV gjort grep for å sikre rask tilgang til kortreiste soldater i det området hullene har vært størst- Finnmark. Heimevernet startet sommeren 2019 opp seks måneders førstegangstjeneste på Porsangmoen. Hensikten er å bidra til å fylle opp styrkestrukturen i HV-17 med godt trente heimevernssoldater. Utdanningen av de to første kullene har vært en suksess og prosjektet videreføres så lenge det er et behov, i første omgang ut 2022. Finnmark Heimevernsdistrikt (HV-17) er en vesentlig del av Finnmark Landforsvar. Operasjoner i Finnmark vil være svært krevende. Uten lokal- kunnskap, forsvarsvilje og tillit i befolkningen – helt umulig. SJ H: I Finnmark Landforsvar har vi integrert landmakten under en felles operativ kommando. Dette gir oss langt bedre evne til å samordne våre ressurser med Forsvarets øvrige kapasiteter, og ikke minst koordinere tett med sivile ressurser som Fylkesmann og Politimester. Dette er samvirke i praksis. I en lavere del av konfliktskalaen vil det i hovedsak være Heimevernet som støtter sivile myndigheter, men Hæren vil selvsagt bistå ved behov. I den øvre del av konfliktskalaen vil Hærens avdelinger stå for hoveddelen av stridshandlingene, mens HV sørger for å sikre kritisk infrastruktur, viktige områder og akser i samarbeid med sivile myndigheter.  Kombinasjonen av HVs volum og lokalkunnskap med Hærens mobilitet og slagkraft gjør at vi har et betydelig hjemmebanefortrinn.    På hjemmebane skal vi gjøre alt for å avskrekke en motstander, og hvis nødvendig, møte en motstander som på landjorda. Dette krever evnen til å slå knallhardt tilbake og over tid gjennomføre strid mot en motstander som har betydelige mengder med stridsvogner, panservogner, artilleri, helikopter og andre moderne kapasiteter. Operativ planlegging og en rekke simuleringer har entydig konkludert med at Hæren må ha en betydelig mekanisert kapasitet, sammen med lettere forband, for å kunne lykkes på morgendagens slagfelt. Den mekaniserte Brigade Nord er utgangspunktet for å etablere en slik moderne panseret kapasitet. Denne pansrede knyttneven vil sammen med lettere forband og jegerforband fra Hæren, samt HV og resten av Forsvaret gjøre oss godt i stand til å lykkes.     SJ HV: Finnmark har en befolkning på ca 75 000. FLF har ca 2000 heimevernssoldater og mer enn 1000 hærsoldater. Disse 3000 menneskene, med tilgang til både enklere og mer avanserte sensorer og systemer, kan bidra til et godt bilde av hva som skjer på land og blandt befolkningen. Tillit mellom sivilbefolkning og militære avdelinger bygges i fredstid og sterke bånd knyttes for krise og krig.   En positiv bieffekt av at Hæren styrkes i Finnmark og at er at også Heimevernet rekrutterer bedre. For første gang på svært mange år er distriktsstaben i HV-17 fullt bemannet. Dette viser at Porsangermoen fremstår som et spennende tjenestested, hvor man kan gjøre karriere i mange år. Vi ser allerede at personell har blitt rekruttert fra HV-17 til FLF stab og Porsanger bataljon. På lang sikt kan dette bidra til bedre rekruttering av finnmarkinger til Forsvaret og at forsvarspersonell bosetter seg i landsdelen. Dette vil ytterligere forsterke knytningen mellom folk og forsvar.   Når det kommer til forsvaret av Norge har vi som folk og nasjon en klar styrke og det er soldaten vår. Under de innledende kampene våren 1940 var det mye som som sviktet i det norske forsvaret, men ikke soldaten. Viljen til å kjempe og viljen til å ofre livet i forsvaret av landet var der hos alle dem som møtte overmakten med utrangerte våpen og svak ledelse, og den kampen fortsatte i hele samfunnet vårt gjennom okkupasjonen også. Jeg er helt sikker på at den viljen er like sterk i dag, og jeg vet at våre soldater, fra vernepliktige og stående mannskaper til reserver, fra lokale HV-avdelinger til totalforsvaret og resten av det sivile samfunnet, vil stå sammen hvis dagen kommer og vi må forsvare landet vårt igjen.   SJ H: Den dagen kan komme hvor vi igjen må forsvare Norge med våpen i hånd. Landmakten har gjennom historien forsvart landet vårt ved flere anledninger og ikke minst sørget for at motstandere har avstått fra å angripe landet.  Landmakten – Hæren og HV skal sammen sørge for at vi også er rustet til å møte en stadig mer usikker fremtid.  Dette er en billig forsikring. Jeg har en urokkelig tro på den norske forsvarsviljen, men vi må også huske på forsvarsevnen. Dette betyr at vi må opprettholde og styrke landmakten, verne om den slik at den igjen kan verne landet.    SJ HV: For å forstå denne fremtiden, må vi også tenke sammen. Derfor annonserer vi også nå et felles landmaktforum som vil gjennomføres i løpet av neste år. Følg med! Det skal stilles krav til oss, vi er tross alt gitt en enorm tillit – det er vi som vokter folket med våpen i hånd. Jeg vet at vi skal vise oss den tilliten verdig – sammen!   Takk for oppmerksomheten. Vi er klare for spørsmål.      

Akademisk kvarter
Får barna den hjelpen og støtten de trenger? Del 2 av Samtaler.

Akademisk kvarter

Play Episode Listen Later Oct 12, 2020 21:27


Hvordan fungerer hjelpetilbudene for barn med psykisk syke eller rusavhengige foreldre? Cathrine Grimsgaard har observert samtalegrupper for barn som har foreldre med psykiske lidelser eller rusavhengighet. Erfaringene fra observasjonene er formidlet gjennom ni fortellinger, samlet i utgivelsen Samtaler mellom profesjonelle og barn som har psykisk syke eller rusavhengige foreldre: Et etisk og narrativt perspektiv. I del 2 av denne podkasten snakker Cathrine Grimsgaard med Trygve Eiliv Wyller, professor emeritus ved UiO. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Akademisk kvarter
Hvordan blir barns erfaringer håndtert i samtalegrupper for barn som har psykisk syke eller rusavhengige foreldre?

Akademisk kvarter

Play Episode Listen Later Oct 6, 2020 18:22


Hvordan fungerer hjelpetilbudene for barn med psykisk syke eller rusavhengige foreldre? Cathrine Grimsgaard har observert samtalegrupper for barn som har foreldre med psykiske lidelser eller rusavhengighet. Erfaringene fra observasjonene er formidlet gjennom ni fortellinger, samlet i utgivelsen Samtaler mellom profesjonelle og barn som har psykisk syke eller rusavhengige foreldre: Et etisk og narrativt perspektiv. I denne podkasten snakker Cathrine Grimsgaard med Trygve Eiliv Wyller, professor emeritus ved UiO. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Tekfisk
Slik er de første erfaringene med den nye hybridsjarken

Tekfisk

Play Episode Listen Later May 7, 2020 13:34


Fisker Finn Tore Frantzen synes sin nye fiskebåt «Sundsbøen» er blitt helt perfekt. Da han skulle bygge nytt valgte han å gå for en diesel-elektrisk løsning. Her får du høre om fordelene med det. Frantzen intervjues av Kjersti Kvile, journalist i Tekfisk.

slik erfaringene
Radio Haugaland Intervjuer
- Elektronisk læring fungerer bra

Radio Haugaland Intervjuer

Play Episode Listen Later Apr 2, 2020 2:29


Alf Magne Grindhaug (KrF) er varaordfører i Karmøy og har barn både i barneskole, ungdomsskole og videregående skole. Erfaringene med elektronisk læring hjemme under koronakrisen er gode, kan han fortelle.

Oslo Militære Samfund (OMS)
OMS: Forsvarssjefen: Status og utfordringer i Forsvaret

Oslo Militære Samfund (OMS)

Play Episode Listen Later Jan 20, 2020 52:43


Forsvarssjefen talte i Oslo Militære Samfund 20. januar 2020. Les og lytt til talen her. Admiral Haakon Bruun-Hanssen Kjære alle sammen. Godt nytt år!   Forsvarssjefens tale i Oslo militære samfunn er en tradisjon, likeså er tema «Status og utfordringer i Forsvaret». Ved inngangen til et nytt tiår er det naturlig å rette blikket fremover og vurdere hvordan Forsvaret skal møte de utfordringene som ligger foran oss. Det er nettopp dette som er gjort i mitt fagmilitære råd (FMR) til regjeringen 8.okt 2019. Rådet er tydelig på behovet for å øke volumet i Forsvaret for at vi skal kunne løse våre oppgaver på en troverdig måte i fremtiden. Behovet er et resultat av en forverret sikkerhetspolitisk situasjon og økte krav og forventninger fra våre NATO-allierte til hva Norge bør bidra med til fellesskapet. Rådet bygger videre på gjeldende LTP – Kampkraft og Bærekraft. Rådet bygger på den forutsetning at vi når målsettingene for den fire-års perioden vi avslutter i år.  Gjeldende langtidsplan legger opp til en omfattende modernisering og omstilling av Forsvaret fra 2017 og 20 år frem i tid. En rekke enkelttiltak skal bidra til å styrke Forsvarets operative evne, kampkraft og bærekraft. Regjeringen har økt bevilgningene til Forsvaret med 9,4 milliarder i nominelle kroner disse fire årene. Forsvaret vil i tillegg ha effektivisert driften for mer enn 1 mrd kroner i samme periode. Betydelige ressurser er dermed gjort tilgjengelig for omstilling og modernisering. Pengene er benyttet til å styrke grunnmuren i Forsvaret og investere i nye kapabiliteter.  Innholdet i FMR er vel kjent for denne forsamlingen. Hovedvekten av mitt foredrag er derfor viet hvor vi står i dag med hensyn til de styrkingene gjeldende LTP vektlegger. Den sikkerhetspolitiske situasjonen påvirker oss i vår daglige oppgaveløsning, og har vært en viktig faktor i utformingen av FMR. Jeg vil derfor starte med sikkerhetsutfordringene og deretter gå over til hvordan vi har løst våre oppgaver i 2019. Den globale stormaktrivaliseringen mellom USA, Kina og Russland tiltar. Militære virkemidler brukes i økende omfang for å sende signaler og markere interesser. Dette skjer også i våre nærområder, noe den russiske øvelsen «Ocean Shield» i august 2019 og gjentatte amerikanske bombeflytokt inn i Barentshavet siste året er eksempler på.  Under øvelse «Ocean Shield» sendte Russland flertallet av fartøyene fra Østersjøflåten og Nordflåten inn i Nordsjøen og Norskehavet. Først øvde de på å stenge tilgangen til Østersjøen og Norskehavet, deretter øvde de bastionsforsvaret i Norskehavet. Dette er den største og mest fremskutte øvelse vi har sett siden den kalde krigen. Norges utfordring er at vi ligger bak den fremskutte russiske forsvarslinjen ved GIUK gapet som ble demonstrert under øvelsen. Blir denne etablert vil det være meget krevende å få allierte forsterkninger inn til landet vårt.  Nordområdene og Arktis har fått økt oppmerksomhet, og vi ser at interessemotsetningene blir mer fremtredende. Russland vil beskytte og regulere sine rettigheter i nord og søker samarbeid med Kina i denne sammenheng. Land som USA og Storbritannia ønsker ikke regulering, men vektlegger alle former for navigasjonsfrihet. Det siste året har vi også sett stormaktene teste hverandre over bevegelsesfriheten i den nordlige sjørute. USA kritiserer Russland for å ta seg til rette i Arktis og er mot et kinesisk nærvær i regionen. Kina er opptatt av tilgangen til naturressursene og søker fotfeste i regionen. Deres invitasjon til debatt om hjemmelsgrunnlaget i Svalbard traktaten er i denne sammenheng bekymringsfullt sett med norske øyne. Et russisk-kinesisk samarbeid i nord vil kunne utfordre våre interesser i området.  Kina har utfordret FNs havrettskonvensjon over flere år i Sør-Kina havet. Russland har gjort det i Kertsj stredet ved inngangen til Azovhavet siden 2018. De siste 10 måneder har vi sett Tyrkia gjøre det samme utenfor kysten av Kypros. I disse tilfellene hevder den sterkeste sin rett, og understøtter sitt standpunkt med militære maktmidler. Handlingene har medført protester fra FN og EU, men til nå har det internasjonale samfunn ikke grepet inn. Dette er dårlig nytt for småstater med store økonomiske verdier i sine havområder.  Barentshavet og Norskehavet har fått økt militærstrategisk betydning både for Russland og USA. Operasjonskonsepter fra den kalde krigen er revitalisert, og det øves og opereres jevnlig i dette området.  Aktiviteten i det russiske forsvaret er opprettholdt på et høyt nivå, og utviklingen av nye våpensystemer fortsetter. Siste året har vi sett flere russiske marineøvelser utenfor Norges kyst samt deployering av multirolle ubåter ut i Atlanteren. Disse ubåtene er en direkte og alvorlig trussel for norsk og alliert sikkerhet, og kan true amerikanske forsterkninger til Europa. Aktivitetsmønsteret og utplassering av langtrekkende missiler på nesten alle våpenplattformer, gjør at varslingstiden for et eventuelt angrep er meget kort. Kina fortsetter sin militære opprustning i et stadig større tempo. I USA er oppmerksomheten i økende grad rettet mot Kina, og det er et spørsmål om dette vil påvirke den transatlantiske link og sikkerhetsgarantiene til Europa. USAs militære nærvær i Europa per i dag tyder ikke på dette, men på den annen side er forventningene deres til europeiske allierte blitt både større og tydeligere når det gjelder å ta økt ansvar for egen sikkerhet. Den sikkerhetspolitiske utviklingen globalt og lokalt kan gjøre det krevende å opprettholde stabilitet og forutsigbarhet i nordområdene i fremtiden. Skal Norge kunne påvirke denne utviklingen må vi være mer aktive ovenfor andre nasjoner for å fremme og håndheve norske interesser og norsk politikk. I en verden hvor den sterkeste i økende grad tar seg til rette, vil vår militære evne og vårt militære nærvær spille en viktig rolle, både for avskrekking og for å beholde politisk handlefrihet.  Vi vil alltid være avhengig av allierte for å lykkes med en balansegang i nordområdene, men uten et relevant forsvar i en realpolitisk virkelighet kan vi fort bli småstaten ingen tar hensyn til. NATO feiret 70 år i 2019. Organisasjonen har tilpasset seg skiftende sikkerhetspolitiske utfordringer gjennom årene. Etter den kalde krigen var NATOs oppmerksomhet rettet mot samtidens trusler og «out of area» operasjoner. NATO-møtet i 2014 var starten på en reorientering mot kollektivt forsvar. Fram til i dag har det vært satt et sterkere søkelys på byrdefordeling, reaksjonsevne samt fremskutt nærvær. I 2019 godkjente militærkomiteen NATOs nye militære strategi som er tilpasset det gjeldende trusselbildet. Arbeidet med å etablere et helhetlig konsept for avskrekking og forsvar er godt i gang, og ventes godkjent ila 2020. NATO er også i gang med å revidere de nye regionale forsvarsplanene i Europa. Disse skal tilpasses konseptet for avskrekking og forsvar. I denne sammenheng vil en egen plan for beskyttelse av sjøveis forbindelseslinjer og forsterkningstransporter bli utarbeidet.  Omfanget av øvelser i NATO-rammen øker, og disse rettes mer mot kjerneoppgavene og krigføring mellom stater.  I fjor sa jeg at antallet sensorer og plattformer var marginalt for å løse våre pålagte oppgaver. Aktivitetsnivået i 2019 har forsterket dette inntrykket. Det økte aktivitetsnivået hos vår nabo i øst og fra allierte har kontinuerlig utfordret tilgjengeligheten på Forsvarets ressurser.  MPA-miljøet på Andøya har stått på dag og natt for å levere flytimer til overvåking av aktiviteten i våre nærområder. Klargjøring av egne fly samt støtte til allierte fly som har operert ut fra Andøya, har pågått kontinuerlig høsten 2019. Til tross for en aldrende flypark og lav bemanning har avdelingen levert iht krav. BZ Også F-16 miljøet i Bodø har merket det økte operasjonstempoet. QRA ble aktivert en rekke ganger i 2019, og i perioder ble beredskapen i tillegg økt til 4 fly. Sjøforsvarets fartøyer, både i Marinen og Kystvakten, har vært hyppig engasjert i tilstedeværelse, overvåking og suverenitetshevdelse. Marinens fartøyer har gjennomført 38% av sin seilingstid i Nord-Norge. Korvettene og ubåtene har tilbrakt mer tid og hatt høyere aktivitet i nord enn i sør. Oppdragsmengden har resultert i at fartøyene har seilt mer enn planlagt i 2019. Kystvakten har opprettholdt sitt aktivitetsmønster og gjennomført 1 120 inspeksjoner, og gitt 242 reaksjoner i 2019. Dette er et normalt nivå.  Antallet allierte soldater som har vært på trening i Norge siste året er på det dobbelte av forventningene fra 2016. Vertsavdelingene i Hæren har dermed fått langt større aktivitet knyttet til denne rollen enn planlagt. En positiv effekt er økt kompetanseoverføring mellom våre avdelinger og allierte styrker. Erfaringene fra 2019 har understreket at vi har for få enheter til å løse Forsvarets oppgaver innenfor gjeldende ambisjonsnivå. De samme erfaringene har forsterket inntrykket av at vi mangler nødvendig utholdenhet i hele organisasjonen. Bemanningsnivået er tilpasset en langt lavere fredstidsaktivitet enn det som kreves i dagens situasjon, og vi har ikke lenger fleksibilitet til å omprioritere menneskelige ressurser i organisasjonen. Dette innebærer at belastningen på våre ansatte blir urovekkende høyt. Samtidig vil jeg berømme dem for den fantastiske innsatsen de legger ned for at vi skal kunne løse våre oppgaver. I det fagmilitære rådet har jeg anbefalt en betydelig personelløkning for å styrke utholdenheten i hele organisasjonen. Jeg har videre anbefalt å prioritere dette tidlig i neste periode, slik at vi kan få maksimalt ut av den strukturen vi har. Sikkerhetssituasjonen i Irak har forverret seg i 2019, og nådde en foreløpig topp i kjølvannet av drapet på Qasem Soleimani 3. januar, og Irans tilsvar i form av missilangrep på koalisjonsbasene ved Al-Assad og Erbil natt til 7. januar. Like etter vedtok parlamentet at alle utenlandske styrker må forlate Irak snarest. Mange stiller seg derfor spørsmål om hva som nå vil skje. For det første oppfattes ikke parlamentets beslutning som en ordre. Et slik vedtak må omsettes av regjeringen. Ber regjeringen oss forlate Irak, vil vi selvfølgelig gjøre det. Det er imidlertid ikke sikkert regjeringen ønsker at koalisjonen forlater Irak. Alternativene kan fortone seg verre. Uten koalisjonens nærvær kan Iran ta økende grad av kontroll over Irak, noe som vil kunne endre maktbalansen mellom Iran og Saudi-Arabia i hele regionen. Et annet alternativ er at misnøyen med sittende irakiske regjering kan resultere i borgerkrig. Til sist vil ISIL kunne få nødvendig handlingsrom til å gjenopprette sitt kalifat i de sunni-dominerte delene av Irak.  Regjeringen i Bagdad leter utvilsomt etter en løsning som gir størst mulighet for at de beholder egen handlefrihet. President Trump sin oppfordring til NATO om å ta en større rolle i Irak, kan nettopp være et slikt alternativ. Det er ingen tvil om at NATO kan overta hele «Operasjon Inherent Resolve», og vil kunne garantere et tydeligere skille til USAs «Maksimum Pressure Campaign» mot Iran.  Irans angrep på Al-Assad basen med 17 ballistiske missiler rammet vårt styrkebidrag fra Panserbataljonen. Til alt hell ble våre soldater varslet om angrepet og tok nødvendige forholdsregler. Ingen soldater ble skadet, og skadene på materiell og infrastruktur er minimale. Jeg vil berømme soldatene våre og deres profesjonelle innsats og ro i denne tiden. Irans svar med ballistiske missiler mot to koalisjonsleire er en betydelig heving av spenningen i regionen. Dersom Iran sto for det initielle varselet om angrepet, kan det tolkes som en avmålt og kontrollert respons på drapet av Soleimani. Uten varselet er det ingen tvil om at mange allierte soldater ville blitt drept, og situasjonen kunne fort eskalert til krig. Nedskytingen av det Ukrainske passasjerflyet i Teheran kan tyde på at noen i Iran var forberedt på nettopp det.  Angrepet er et eksempel på hvilken trussel moderne missiler representerer, og hvor liten varslingstid man får mot slike angrep.  Vi er i ferd med å gjenoppta mentoreringen etter irakernes eget ønske, og vi planlegger med å opprettholde vårt bidrag til koalisjonen ut året. Hva som skjer i fortsettelsen, får vi vente med inntil politiske samtaler avklarer veien videre. I Afghanistan mentorer vi fortsatt spesialpolitienheten i Kabul. Dette oppdraget har vi hatt i over 10 år og våre afghanske kollegaer er blitt dyktige innen kontraterror operasjoner. Sikkerhetssituasjonen i Afghanistan er imidlertid ikke blitt bedre de siste årene.   Arbeidet med å etablere en fredsavtale mellom USA og Taliban strandet på målstreken i september 2019. Det er imidlertid håp om at disse samtalene vil bli gjenopptatt. Alle parter ser at kun en politisk løsning som inkluderer Taliban kan bringe fred til dette krigsherjede landet. Taliban av 2019 er mer moderate. De har ved flere anledninger gått til angrep på de militante islamistene i ISKP for å hindre at ekstremistene får utvidet fotfeste i landet. USA har ambisjoner om å redusere sitt styrkebidrag i Afghanistan. Min vurdering at et amerikansk nedtrekk vil komme i nær fremtid uavhengig av samtalene med Taliban. NATO vil da sannsynligvis følge opp med et tilsvarende nedtrekk. Nedtrekket vil ikke endre evnen til å støtte de afghanske sikkerhetsstyrkene, men reduserer robustheten til allierte styrker. Fra mine samtaler med sjef RSM har jeg fått et bestemt inntrykk av at det fortsatt er ønskelig at Norge viderefører mentoreringen av spesialpolitienheten i Kabul, uavhengig av eventuelt nedtrekk. Vi har også tatt på oss oppdraget å lede det allierte militærsykehuset i Kabul fra april 2020 for en periode på 18 mnd.  I november avsluttet vi vår andre deployering av et C-130J transportfly til støtte for FN-operasjonen i Mali. Forsvaret er forberedt på en ny deployering av fly de kommende årene. I mellomtiden fortsetter vi driften av leiren i Bamako ut 2022. Norge har mottatt en forespørsel fra Frankrike og Mali om å delta i en internasjonal operasjon for å bekjempe de militante islamistene i Mali. Forespørselen har sammenheng med det internasjonale samfunnets vilje om å bekjempe eller begrense IS’ utbredelse. Da ISIL tapte terreng i Syria og Irak vedtok de å spre sin ideologi til andre deler av verden. Vi har observert over de siste årene spredningen av ekstrem islamisme både til sørøst Asia og Afrika. En rekke militante islamistiske organisasjoner er nå etablert gjennom hele Sahel belte i Afrika, fra Mali i vest til Somalia i øst.  I Sahel er det stor fattigdom, arbeidsløshet og manglende utdanning. Ungdom uten fremtidsutsikter er et enkelt mål for rekruttering til de militante islamistene, og antallet har økt betydelig i regionen siste året. Selv om mange av gruppene først og fremst har en lokal agenda, har ledelsen av IS i «Greater Sahara» en klar målsetting om å opprette et nytt kalifat basert på ekstrem islamisme. Lykkes de med dette, er det ventet at det vil skape en betydelig migrasjon bort fra området, slik vi så i Syria. Det er også en bekymring for at et nytt synlig kalifat vil øke tilslutningen til ekstrem islamisme i andre deler av verden, også i Europa.   Utviklingen i Mali, Burkina-Faso og Niger er urovekkende. De militante islamistene går til angrep på regulære militære avdelinger for å demonstrere svakheten til styresmaktene samtidig som de sikrer seg sitt eget handlingsrom.  Frankrike vil ta ledelsen i en internasjonal operasjon som skal begrense oppslutningen til IS og hindre dem i å opprette et nytt kalifat. På militær side innbefatter dette å bekjempe de militante islamistene samtidig som vi bygger opp de lokale sikkerhetsstyrkene til et faglig nivå hvor de selv kan begrense de voldelige angrepene i området.  En operasjon i Mali vil være av samme type som vi har bidratt til i Afghanistan og Irak. Norske offiserer og soldater har over mange år vist at vi er gode på denne typen operasjoner og oppnår mer suksess enn mange andre nasjoner. Nettopp derfor ønsker Frankrike å ha Norge med i denne operasjonen. Forsvaret kan bidra mer i Mali, men det er en politisk avgjørelse om Norge skal fortsatt delta i kampen mot militante islamister i nye deler av verden. Vi viderefører vår militære deltagelse i FN-misjonene i Midtøsten og Sør-Sudan med omtrent samme størrelse som i 2019. I oktober hadde jeg gleden av å ønske GM Kristin Lund velkommen hjem etter to år som styrkesjef i UNTSO. Som eneste kvinnelige styrkesjef i FN og som sjef for 2 ulike misjoner har hun satt et tydelig og positivt spor etter seg. For sin innsats ble hun hedret med St. Olavs Orden av HM Kongen.Norge er en viktig bidragsyter til NATO sine stående maritime styrker. Disse er en viktig del av NATOs evne til raskt å respondere på oppdukkende situasjoner og har de siste årene blitt stadig viktigere for å vise NATO-nærvær i Østersjøen, Middelhavet og Svartehavet. Den 9. desember 2019 overtok Norge kommandoen for SNMG 1 med flaggskipet KNM Otto Sverdrup under ledelse av Fkom Yngve Skoglund. Dette er femte gang på 10 år at Norge leder denne styrken. 15. januar overtok vi også ledelsen av SNMCMG 1 ved OK Henning Knudsen-Hauge. Dette innebærer at Norge nå har ledelsen av to av NATOs fire stående marinestyrker.  Norge har bidratt aktivt i NATOs fremskutte nærvær i Litauen siden 2016. Sommeren 2019 skiftet vi fra en ISTAR-enhet tilbake til en mekanisert kompanistridsgruppe. Denne skal vi opprettholde ut 2022.  Norske bidrag i internasjonale operasjoner er relativt små, men de er ettertraktet fordi de holder høy kvalitet, leverer det de lover, og er enkle å samarbeide med. Vi er en verdsatt og troverdig partner.  Under mine besøk lar jeg meg stadig imponere over den innsats som våre soldater og ledere legger ned – det gjør også våre utenlandske kolleger. Vi får som oftest langt mer ut av våre ressurser enn det andre nasjoner gjør. Det er ikke individer, men systemet som over tid har produsert gode ledere, gode holdninger og gode militærfaglige kvaliteter som sikrer oss den internasjonale anerkjennelsen.  Vi gjør mye riktig for tiden og det skal vi være stolte av. Vi går nå inn i det siste året av gjeldende LTP. I Forsvaret skal oppmerksomheten vies mot å gjennomføre planen og sikre et best mulig utgangspunkt for neste periode.  Målet i gjeldende LTP er å styrke den operative evnen i fred, krise og krig. De første årene er prioriteten gitt til å få det vi har til å virke, men moderniseringen av Forsvaret er også iverksatt gjennom en betydelig økning i investeringene.  Gjeldende LTP har hatt en markant satsning på å ta igjen etterslep på vedlikehold, styrke reservedelsbeholdninger, bemanne opp deler av strukturen og til sist øke aktivitetsnivået.  Totalt 2,5 mrd er avsatt til vedlikehold og reservedeler i planperiode. Etterslepet er blitt betydelig mindre og et høyere vedlikeholdsnivå er etablert. Omfanget av reservedeler øker, og utfordringene i dag er først og fremst knyttet til systemer som er blitt ukurant og hvor reservedeler er nesten umulig å oppdrive. Ute ved de operative avdelingene merkes denne satsningen ved at stadig flere enheter får en bedret materiellmessig tilgjengelighet.  Alle utfordringene er ikke løst, og blir det trolig ikke før eldre systemer er skiftet ut.  I år starter Sjøforsvaret oppbyggingen av den 5. fregattbesetningen, den 8. besetningen til de helikopterbærende kystvaktfartøyene og den 2. besetningen til KNM Maud. Satsningen innebærer at alle Kystvaktens fartøyer nå får dobbel besetning, og at løsningen prøves ut i Marinen. Vi vet at løsningen gir økt tilgjengelighet og færre driftsavbrudd. Målet er å få mest mulig ut av plattformene samtidig som vi søker å minimere enhetskostnaden pr seilingsdøgn. Langs vår nordøstlige flanke styrkes og samordnes den militære landmakten under Finnmark landforsvar hvor etableringen foregår stegvis, og målet er økt tilstedeværelse med kampklare militære styrker under felles ledelse. Utviklingen innebærer omfattende investeringer i materiell, bygg og anlegg samt et økt antall soldater til landsdelen.  Ledelsen til FLF ble etablert i august 2018 og skal være fullt operativ innen 2021. I januar 2019 etablerte vi en kavalerieskadron på GP. Den bygges opp til en kavaleribataljon senest innen 2025, og vil bli benevnt Porsangerbataljonen.   Vi har etablert et jegerkompani og en sanitetstropp som et ledd i styrkningen av grensevakten. Avdelingen ble delvis operativ i fjor, og forventes fullt operativ senest i 2022. Heimevernet styrkes i Finnmark. Materiell og kompetanse tilpasses øvrige kapabiliteter i Finnmark og det er egne dedikerte innsatsstyrker fra Heimevernet med ansvar i Finnmark.  Forsvaret har hatt utfordringer med lokal rekruttering til HV i Finnmark. Som en prøveordning gjennomførte vi derfor 6-mnd grunnleggende soldatutdanning for finnmarkinger til HV ved GP høsten 2019. Dette var en stor suksess. Bedre tilgang på motiverte soldater med tilhørighet til regionen gir en styrket bemanning av HV-17. Prøveordningen vil derfor fortsette. Jeg har i tidligere uttalt at min hovedprioritet er å gjennomføre innfasingen av F-35 i Forsvaret. Det er derfor hyggelig å konstatere at vi fortsatt er i rute med dette prosjektet. Våre første fly ble erklært operative 6. nov 2019, og de har overtatt Høy Luftmilitær Beredskap(HLB) fra F-16 i år som planlagt. Dette innebærer at F-35 nå vil løse operative oppgaver, både nasjonalt og internasjonalt, og i mars vil et antall fly deployere til Island som ledd i NATOs air policing.  Vi har nå 15 fly på Ørland og syv fly i USA til øving og trening. Ytterligere seks fly leveres ila 2020. Vi er i rute til å overta QRA-beredskapen fra F-16 i 2022, og erklære hele kampfly våpenet fullt operativt i 2025. Selv om det er noen utfordringer er F-35 et prosjekt som hittil har levert til avtalt tid og til avtalt pris. Det eneste vi så langt ikke rår over er dollarkursen. Anskaffelse av P-8 Poseidon maritime overvåkningsfly er også i rute. Vi har besetninger i USA både under utdanning og i operativ avdeling. Første fly kommer til Norge i 2022 og vi skal være fullt operative i 2025.  De tilbakemeldinger jeg får fra både piloter og systemoperatører er at flyene og sensorene har vesentlig bedre ytelse enn hva vi i dag opererer.  Vi har over flere år hatt utfordringer med NH-90. Sene leveranser, omfattende vedlikeholdsbehov, manglende reservedeler og for få teknikere har alle medført betydelige forsinkelser. Systemet leverer alt for få flytimer ift behovet og følgelig er den operative støtten til Kystvakten og Marinen marginal. Det er en alvorlig situasjon og jeg kan ikke med trygghet si at vi har en løsning på alle utfordringene. Vi jobber målrettet for å bedre reservedelssituasjonen og effektivisere vedlikeholdet og jeg forventer at dette vil bedre tilgjengeligheten etter hvert. Regjeringen har bevilget ekstra midler til det økte vedlikeholdsbehovet. Forsvaret inngår samarbeid med en strategisk partner for å støtte vedlikeholdet samtidig som Luftforsvaret øker sin kapasitet, blant annet gjennom re-rekruttering av teknisk personell og ved å øke utdanningen av nytt personell.  Det som er positivt, er at helikopteret er meget bra når vi flyr det. Ytelsene i alle roller er meget gode. De siste månedene har fregattene og NH-90 øvd anti-ubåt operasjoner sammen. Systemene holder høy kvalitet og samspillet gir et betydelig løft i den samlede AU-kapasiteten.  Oppbyggingen av luftvernet foregår stegvis og er planlagt ferdig i 2030. Oppgraderingen av eksisterende luftvern til NASAMS III og oppbyggingen av flere luftvernstridsgrupper er godt i gang. Neste steg er anskaffelse og innfasing av kampluftvern, samt bærbare luftvernsystemer. Det siste steget er innføringen av langtrekkende områdeluftvern. Behovet for mer luftvern er åpenbart. Prioriteten er høy, men samtidig er dette komplekse og kostbare systemer som det tar tid å anskaffe og innfase. De første leveranser av nytt artilleri er ankommet Norge. Totalt anskaffes 24 skyts(K-9) pluss 6 ammunisjonskjøretøy. Artilleribataljonen starter sin omvæpning denne høsten og forventes fullt operativ innen 2022. Det har vært skrevet negativt om rekkevidden på artilleriet i media i løpet av julen. De skyts vi anskaffer er fullt kapable. Med nyere ammunisjon vil de gi betydelig økte rekkevidder. Hærens CV90 kampvognsystem (144 vogner) har over flere år gjennomgått betydelige oppgraderinger som har bedret situasjonsforståelsen, økt evnen til digitalisert deling av måldata og bedret beskyttelse for mannskapet. CV90 kan med fremtidige sambandsløsninger dele sensorinformasjon med andre landstyrker, fly og fartøyer i sanntid. Vi opplever stor interesse for denne utviklingen fra allierte nasjoner. 3 nye isforsterkede Kystvaktfartøy er i rute med leveranser i perioden 2022-2024. De vil erstatte Nordkapp-klassen. Kystvakten har i tillegg overtatt den statlige slepebåtberedskapen fra i år. 2 fartøyer er innleid for formålet, men de skal også bidra til å løse andre kystvaktoppgaver i det daglige. Ordningen gir økt kapasitet til ivaretagelse av ressurskontroll og suverenitetshevdelse og er en god utnyttelse av samfunnets ressurser.  Ubåtprosjektet var ment å fremskaffe nye ubåter fra 2025. Forsinkelser med kontraktsinngåelsen skyver på dette tidspunktet. I påvente av at nye ubåter realiseres er Sjøforsvaret gitt i oppdrag å planlegge for videre drift av Ula-klassen.  Fremtidig maritime minemottiltakskapasitet er et utviklingsprosjekt hvor vi vektlegger autonome systemer både for sveip og jakt. Undervannsfarkosten Hugin er i tjeneste, men vi ser allerede i dag at det er en risiko for at prosjektet knyttet til autonome fartøyer med sveip kan realiseres noe senere enn opprinnelig planlagt. For å sikre en troverdig mineryddingskapasitet i påvente av disse leveransene levetidsforlenger vi to Alta- og to Oksøy-klasse minefartøyer utover 2025. Gjeldende LTP ga oss i oppdrag å videreutvikle logistikken og tilpasse den til hva det sivile leverandørmarked kan tilby. Muligheter for samarbeid skulle vektlegges. Et logistikksystem for Forsvaret må fungere i hele konfliktspekteret, fra fred via krise og til krig. Reaksjonstiden skal være kort, det må gi betydelig utholdenhet og systemet skal fungere over hele landet. Norsk eierskap og produksjon er en forutsetning. Det samme er sikkerhetsklarering av personellet.  I 2014 opprettet vi Nasjonalt logistikkoperasjonssenter som er den militære ledelsesfunksjonen for operativ relatert logistikk. I 2015 inngikk vi langsiktig strategisk partnerskap med Wilhelmsen-gruppen for økt forsyningskapasitet og tilgang til baser og havnetjenester.  Siden da har vi inngått avtaler med de store matvaregrossistene. Vi har også etablert tilsvarende beredskapsavtaler innen transport, ammunisjon og vedlikehold, for å nevne noen. Norske virksomheter som Bring, Grieg og Nammo m.fl er nå en del av vår samlede beredskap, og våre strategiske partnere tar et stort samfunnsansvar.   Ved hjelp av disse avtalene har vi redusert betydelige faste kostnader knyttet til bygg, anlegg, materiell og bemanning i forhold til om vi skulle bygget dette opp selv. Kostnadene er nå variable og en direkte følge av tjenestene som leveres. I sum er derfor logistikken vår blitt langt mer kosteffektiv. Løsningen er sentralt ledet gjennom logistikkoperasjonssenteret, men har sivil, lokal utførelse. Logistikksystemet er testet. Det er enestående i alliansen, og fungerer svært godt. Øvelse Trident Juncture 18 viste at systemet har en formidabel kapasitet, og kan levere i forhold til nasjonale så vel som NATO behov. Vi har nå et effektivt forsyningssystem for daglig drift, og som kan skaleres opp vesentlig til å ivareta leveransebehovene fra allierte. Systemet har kapasiteten som kreves for krig, samtidig som det har en kostnad vi kan bære i fredstid. Løsningen overstiger hva vi kunne maktet på egenhånd. Strategiske partnerskap har så langt vært en suksess, men vi er ikke i mål. I årene fremover vil vi se på nye områder innen forsyning, vedlikehold, bygg og anlegg og ikke minst IKT. Rekvisisjonsloven gir oss fortsatt muligheter for å øke logistikkstøtten i krig, men systemet må moderniseres og tilpasses dagens samfunnsstruktur. Dette arbeidet er påbegynt. Ny militær ordning(OMT), som ble vedtatt i 2015, er den største personalpolitisk endringen i Forsvaret på mange tiår. Ordningen skal være innført innen utgangen av 2020. Å få ordningen til å virke optimalt vil imidlertid ta mye lengre tid. OMT skal blant annet sikre økt kompetanse og erfaring ved våre operative avdelinger. Dette gjelder i første rekke for spesialistene, både soldater og befal. Det skal bidra til å øke ståtiden, kvalitet på utdanningen og derav øke kampkraften. I tillegg skal OMT gjøre det enklere å rekruttere og ansatte personell og spesialister fra et bredere mangfold enn tidligere. FST gjennomførte en evaluering av innføringen etter vel to år. Resultatene viste at vi ikke har økt ståtiden blant de unge vesentlig. «Prosjekt Spesialisten» har gjennom spørreundersøkelser og analyser kommet frem til en rekke tiltak som anbefales iverksatt for å øke ståtiden.   Anbefalingene er innarbeidet i en kampanjeplan som har som mål å innføre alle endringene i løpet av dette året. I denne planen inngår også konvertering av gjenværende yrkesbefal til hhv befal eller offiser basert på deres formelle utdanningsnivå. Etter fire år ser vi i dag at spesialistkorpset begynner å ta form og virke etter sin hensikt mange steder. Det er imidlertid fortsatt noe usikkerhet knyttet til roller og rolleforståelse både blant spesialister og offiserer. Den kulturelle snuoperasjonen som OMT innebærer har vi vært bevisst, men det er et generasjonsprosjekt og vi må jobbe kontinuerlig med dette i årene fremover før vi kan si at systemet har satt seg. Utdanningsreformen kom i kjølvannet av OMT og ble iverksatt i 2018. Krigsskolene, befalsskolen og videregående befalsutdanning 1, 2 og 3 er alle etablert. Tilbakemeldingene fra de første elevene på alle utdanningene er meget positive, og rekrutteringen til krigsskolene er også meget bra. I 2019 har ca 80% av de 210 elevene som ble tatt opp ved krigsskolene bakgrunn fra førstegangstjeneste eller spesialistordningen. Dvs rundt 20% har ingen tidligere erfaring med Forsvaret, mens seks av dem har en relevant bachelor fra før og gjennomfører krigsskolen på ett år. Det sikkerhetspolitiske landskapet er i bevegelse og utviklingen er bekymringsfull. Stormaktrivalisering og regionale motsetninger preger bildet. Antall hendelser hvor den sterkeste tar seg til rette øker, og militær maktbruk er blitt mer vanlig. Skal Norge sikre sine interesser og bidra til stabilitet i våre nærområder må vi ha et forsvar som er synlig, tilgjengelig og troverdig. De siste årene er det brukt betydelige ressurser på å sikre at det forsvaret vi har fungerer best mulig. En rekke tiltak er iverksatt gjennom gjeldende LTP, og de har gitt betydelig effekt. Samarbeid med allierte, strategiske partnere og Totalforsvaret har vært avgjørende for å få mest mulig ut av ressursene og heve kvaliteten på Forsvaret som system.  Moderniseringen er startet og fortsetter inn i neste periode. Det dreier seg selvfølgelig om materiell, men like viktig er moderniseringen av vår kompetanse til å forstå betydningen av ny teknologi og nye krigføringsarenaer for så å utnytte kunnskapen til vår fordel.  Vi har kommet langt i å få det vi har til å virke. Vi får mer ut av våre knappe kapasiteter enn de fleste. Det skyldes dyktig og motivert personell som står på for at vi skal løse våre oppgaver hver eneste dag. Imidlertid ser vi at ambisjoner og krav nå overstiger det organisasjonen makter å levere. Volumet på personell og materiell er flaskehalsen. Det er denne utfordringen som er adressert i mitt fagmilitære råd. Jeg har beskrevet 4 ulike ambisjonsnivåer for norsk forsvarspolitikk og identifisert hvilken struktur som kreves for å realisere de ulike ambisjonene. Det er helhetlige løsninger som er beskrevet. Personelløkninger er prioritert høyest i alle alternativene. Uten kompetent og motivert personell vil vi ikke makte å utvikle Forsvaret i ønsket retning. Ved å styrke bemanningen i Forsvaret i starten av en ny langtidsperiode, gir det oss muligheten til å få maksimalt ut av den strukturen vi til enhver tid besitter. Regjering og Storting skal fatte beslutning denne våren om hvilket Forsvar Norge skal ha i fremtiden. Det er ikke enkle beslutninger da kostnaden av et relevant Forsvar er betydelig. Det er viktig at vi får en helhetlig løsning der strukturen er fullfinansiert også mht drift.  Det Forsvaret som vedtas må kunne være synlig, tilgjengelig og troverdig for at vi skal kunne sikre våre interesser inn i fremtiden. Takk for oppmerksomheten.   Liker du våre podcaster, setter vi pris på din rangering/stemme og eventuelle anbefaling i iTunes eller hvor du lytter til podcast. Christiania Militære Samfund ble stiftet 1. mars 1825 av en gruppe subalterne offiserer. I 1925 ble navnet endret fra Christiania Militære Samfund til Oslo Militære Samfund (OMS). Samfundet har i dag over 1400 medlemmer. Du kan lese mer om medlemskap og hvordan du søker om dette her . På vår hjemmeside finner du oversikt over kommende arrangementer samt tidligere gjennomførte foredrag og podcaster. Du finner også relevant informasjon knyttet til Oslo Militære Samfund og medlemskap, samt vår stolte historie. Formann i Oslo Militære Samfund er oberstløytnant Bjørn Aksel Sund.

Yetz Talk
Vi deler erfaringene våre med vår AI Chatbot - Yetz Talk E6

Yetz Talk

Play Episode Listen Later Jul 19, 2019 29:55


Vi har testet å bruke en AI ChatBot på våre hjemmesider - i denne episoden deler vi våre erfaringer med dette. Du får vite hvilke software vi benyttet og hvordan man enkelt kan sette dette opp selv.

chatbots deler erfaringene
Fagbokpodden
Læreren i møte med elever med stille adferd, med Anne-Lise Sæteren

Fagbokpodden

Play Episode Listen Later May 8, 2019 17:42


Anne-Lise Sæteren er utdannet allmennlærer og har mastergrad i spesialpedagogikk. Erfaringene som lærer og spesialpedagog førte til interessen for "den stille elev"-atferden. I 2016 disputerte hun for doktorgrad i spesialpedagogikk, og avhandlingen har tittelen «Dealing with children with withdrawn behavior». I dette arbeidet studerte hun læreren i møte med elever som viser stille atferd i skolen.Sæteren er spesielt interessert i tematikken sosiale og emosjonelle vansker, utfordringer læreren møter i sin arbeidssituasjon og hvordan skolen kan tilrettelegges for at alle barn og unge skal kunne oppleve sine bidrag som viktige og verdifulle. Ved Institutt for lærerutdanning underviser og veileder hun i temaet stille atferd, og andre temaer innenfor sosiale og emosjonelle vansker, lese- og skrivevansker og spesialpedagogiske perspektiver og utfordringer.Du kan også lytte ved å søke opp "Fagbokpodden" i podkast-appen på din mobil, i iTunes eller Spotify.Programleder: Anders Høglund. Episoden er laget i samarbeid med Gyldendal.Du kan lese mer om boka her. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

KRSbib - Podkast fra Kristiansand folkebibliotek
#37 - Hilde Hagerup: Hvem var Anne Karin Elstad?

KRSbib - Podkast fra Kristiansand folkebibliotek

Play Episode Listen Later May 6, 2019 41:27


Hilde Hagerup har studert Anne Karin Elstads forfatterskap i flere år før hun høsten 2018 ga ut biografien "Som hennes dager var", om Elstads liv og litteratur. Elstads barndom og ungdom var sterkt preget av at moren døde tidlig, og Anne Karin måtte overta mye av stellet på familiegården på Nordmøre. Erfaringene hun gjorde seg tidlig i livet ble råstoff for romanene som ble bestselgere i årene etter debuten i 1976, slik som "Folket på Innhaug" og "Julie". Elstad var gift og skilt tre ganger og ble to ganger rammet av hjerneslag, en erfaring hun også skildret litterært. I denne samtalen med en nysgjerrig og inspirert Annabelle Despard forteller Hilde Hagerup at hun mener Elstad er en undervurdert forfatter, som fortjener større oppmerksomhet og en mer seriøs vurdering enn hun fikk mens hun levde.

hvem folket nordm erfaringene elstad hilde hagerup
Andre Boller
Erfaringene etter 10 dager i stillhet med Stian Nicolaysen

Andre Boller

Play Episode Listen Later Feb 27, 2019 31:20


Hva gjør at noen velger å sitte 10 dager i stillhet? Hvilke erfaringer har dagens gjest fått fra det?Vi er innom:120 meditasjonerDet ultimate måletMeditasjon kl 04Når egoet stilnerMeditasjonsteknikkerMed mer See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

hva etter hvilke dager stillhet erfaringene stian nicolaysen
Utenfor
#Ep 07 - Thomas møter Frode Rivli som opplevde en massiv omsorgssvikt som liten, men som nå bruker erfaringene sine for å hjelpe andre.

Utenfor

Play Episode Listen Later Nov 12, 2018 48:35


#Ep 07 - Thomas møter Frode Rivli som opplevde en massiv omsorgssvikt som liten, men som nå bruker erfaringene sine for å hjelpe andre. Nå jobber han som erfaringskonsultent i Helse Bergen avd. sjukehuset i Sandviken. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Elbilpodden
#14 Ett år med elbil! Vi snakker om fordelene, ulempene, og erfaringene

Elbilpodden

Play Episode Listen Later Jun 3, 2018 41:53


Både programleder Harald og markedssjef i NAF, Christian, gikk fra klassiske fossilbiler til elbiler over natten. Hvilke erfaringer har de etter ett år med elbil? Samtidig snakker vi om hva som har skjedd i elbil-Norge siste året, har diskursen endret seg?

Mentaltrener Podcasten
Mentale teknikker på Liv eller Død - Blind Alene på Toppen av Mount Everest med Brian Dickinson

Mentaltrener Podcasten

Play Episode Listen Later Apr 29, 2018 46:50


Hvilke mentale teknikker benytter du når du står alene på toppen av Mount Everest snart tom for oksygen og snøblind? Eller du må hoppe ut av et helikopter for å redde noen ifra og drukne? Igjennom snart 2 år med podcast har jeg snakket med Erling Kagge, Torkjell Hurtig, Mike Hamill(6gr på toppen),Vanessa O'Brien, Colin O`Brady og James Brooman (uten ekstra oksygen) de har alle til felles at de har vært på toppen av Mount Everest! En som har nådd toppen alene og i tillegg snøblind er første gang!  Hva gjør at en noen klarer å komme tilbake i livet der andre muligens hadde omkommet? Det tok over en måned før dagens gjest hadde fått synet helt tilbake igjen! Har han spesielle medfødte ferdigheter eller er de et resultat av mange år som redningsdykker for US NAVY?  I dagens episode får du høre om mentale teknikker som blir benyttet når det står om liv og død. Du kan benytte de samme teknikkene i din hverdag og utfordringer selv når det ikke står om verken liv eller død! Samtalen med Brian var både inspirerende og tankevekkende på flere områder. Måten han håndterer familielivet og tar med seg barna på klatreturer fremfor å la barna være en unnskyldning for nye opplevelser. For å nevne et eksempel så var hans yngste bare 5 år gammel når de besteg det høyeste fjellet i Australia. Brian lever etter mottoet "lag minner" og det tror jeg mange av oss trenger å minnes på i en hektisk hverdag. Vi er flinke til å la dagene "fly" avgårde uten å være bevisste på å lage nye minner og sette pris på dagene og hva vi kan skape ut av dem. Vi er innom: Bli snøblind på toppen av verdens høyeste fjell helt alene uten mer oksygen Følelsen av å nå Mount Everest helt alene (Svært sjelden) Utfør fremfor å snakke - Lev mest mulig mens du kan Erfaringene og teknikker som US NAVY Air rescue svømmer (tving offeret under vann) Når helikopteret treffer vannflaten! Hvordan gjøre riktige avgjørelser som står om liv eller død? Snowboard ned Bengali Boken Blind Descent Lage minner for livet! Med mer!

Ekstrempodden
Vanessa O'Brien om K2 og aldri gi opp

Ekstrempodden

Play Episode Listen Later Apr 24, 2018 79:43


Dagens gjest har blitt frivillig skutt på i Colombia, første britisk-amerikanske kvinne til å nå toppen av K2 (verdens farligste fjell), første kvinne til å klatre Seven Summits innen et år og i tillegg er hun første kvinne til å fullføre Explorers Grand Slam på under et år.  Vanessa O`Brien er en moderne tids superkvinne. Før hun begynte med klatring var hun Director of Finance and Business Development for selskaper som Morgan Stanley, Barclays Bank og Bank of America. Hun har blant annet jobbet med den kjente forretningsmannen Jack Welch. Vanessa er helt klart en meget intelligent kvinne som får til det hun setter seg som mål.  I dagens samtale kan du høre hvordan hun måtte ha tre forsøk på å nå toppen av K2 da været og forholdene ble for livsfarlige på de to første forsøkene. Det å gi opp var aldri et alternativ! Dagens samtale var både lærerik og gir et innblikk i hvor mye som ligger i det mentale. Som hun selv sier "jeg føler aldri frykt fordi jeg har kontroll". Det er et bevis på hvor mye du kan få til om du bruker alle egenskapene og ressursene du har til rådighet. For å forstå hvor bratt fjellet er og hvilke forhold hun opplevde anbefaler jeg at du ser på bildene fra turen her. Vi er innom: Suksess innen forretning og klatring Erfaringene etter å ha jobbet med Jack Welch Historien om K2 K2 og hvordan bestige verdens "farligste" fjell. 1 av 4 som forsøker å klatre K2 omkommer Grunnen til at K2 er verdens farligste fjell Tre forsøk på å beseire K2 Hvordan frykten sprer seg uten at vi er klar over at det skjer Hva som er under skyene vet aldri hva som er over! Teknikker for å stilne uro tanker Nordpolen Skutt frivillig i Colombia Med mer Send gjerne forslag om gjester du vil høre om til post@mtfranknilsen.no  

Lederliv
John-Ragnar Aarset, Høyre

Lederliv

Play Episode Listen Later Mar 22, 2018 34:35


John-Ragnar Aarset er generalsekretær i Høyre. Han ble den som måtte ordne opp i sakene som dukket opp i partiet i kjølvannet av #metoo-kampanjen. Erfaringene fra både politikk og kommunikasjonsbyrå kom godt med. Hvilke råd gir han til andre som skal håndtere vanskelige personalsaker, mens pressen presser på? Hør episoden i iTunes

ragnar erfaringene
De som bygger det nye Norge med Silvija Seres
#71: Petter Stordalen: — Jentene må ta større plass

De som bygger det nye Norge med Silvija Seres

Play Episode Listen Later Feb 21, 2018 59:15


Hvordan skaper du en vinnende bedriftskultur? Og hvordan får du 50 prosent kvinner i ledende stillinger? Dagens gjest er hotellkongen, Petter Stordalen.— Jeg kan ikke snakke om likestilling hvis selskapet mitt har 30 prosent kvinner i ledende stillinger. Men når jeg har over 50 prosent, kan jeg fortelle hvorfor det ble sånn, forteller hotellkongen.I episode #71 av podkastserien ‘De som bygger det nye Norge’ snakker Petter Stordalen om viktigheten av å tenke annerledes. Verdien av mangfold og kultur. Erfaringene med endringsledelse og teknologi. Men mest av alt: Hvorfor ikke penger skaper store selskaper.Petter Stordalen er en norsk hotelleier, eiendomsutvikler, investor og kunstsamler. Stordalen eier Strawberry, et konsern med 10 selskaper som opererer innenfor ulike forretningsområder som eiendom, finans, hotelldrift og kunst. I tillegg støtter konsernet utvalgte initiativ og organisasjoner.Her finner du de fem mest populære podkastepisodene fra 'De som bygger det nye Norge'Følg oss på:Facebook, Instagram, Twitter og LinkedIn See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Menneskeverdig
#6 - Hanne-Karine Sperre, forfatter av Ventesorg

Menneskeverdig

Play Episode Listen Later Dec 20, 2017 35:30


I sjette episode av Menneskeverdig snakker vi med Hanne-Karine Sperre. Sperre fulgte sin multihandikappede bror, Hans Christian, gjennom en fire år lang dødsprosess frem til november 2016. Erfaringene har hun nå ført i penn i boka «Ventesorg». Hun forteller om livet med broren, frykten for samfunnets syn på dem som er annerledes og, julegleder og hva hun ville gjort om hun fikk være statsminister for en uke.

Mentaltrener Podcasten
Claus Lundekvam - Fra drømmelivet som fotballproff til rus"helvete"

Mentaltrener Podcasten

Play Episode Listen Later Apr 30, 2017 64:48


"Det er nedturene som har formet meg som menneske" forteller Claus når vi snakker om hvilket liv han har levd. I dagens episode forteller eks fotballproff Claus Lundekvam som er den nordmannen med flest kamper i Premier Leage, om hvor fort det kan gå fra å kjøpe ny bil hver 6. uke til å være fanget i et liv fylt av rus. Et liv i et rus"helvete der han flere ganger har forsøkt selvmord som eneste utvei. Det var utrolig interessant å høre fra en som har levd sin guttedrøm, fortelle hvor fort livet kan snu til et mareritt der det ikke er mulig å se noen utvei. Jeg ble oppmerksom på Claus og hans historie da jeg hørte lydbok utgaven av den besteselgende biografien hans "En kamp til" Vi snakker om følgende: Sette pris på det viktige i livet Erfaringene fra nedturene Viktigheten av tilhørighet Betydningen vi føler i hverdagen Hvor fort det kan gå fra drøm til mareritt Presset spesielt unge opplever i sosiale medier Mentale teknikker for å overkomme motgang Hjelpe andre Materialforvalteren som fikk muligheten til et bedre liv Med mye mer Følg meg på sosiale medier Facebook: @mtfranknilsen.no Instagram: mentaltnerfranknilsen

Sentermenighetens podcast
2 - Tor Arne Larsen: Tro Gud når erfaringene jobber imot meg

Sentermenighetens podcast

Play Episode Listen Later Feb 21, 2016 34:30


Message from Tor Arne Larsen on 21. februar 2016

Sentermenighetens podcast
2 - Tor Arne Larsen: Tro Gud når erfaringene jobber imot meg

Sentermenighetens podcast

Play Episode Listen Later Feb 21, 2016 34:30


Message from Tor Arne Larsen on 21. februar 2016

Kurer
Kurer 278: Erfaringene fra Algeriedekningen

Kurer

Play Episode Listen Later Jan 25, 2013 23:34


Kurer ser i dag på dekningen av gisseldramaet i Algerie

nrk algerie erfaringene