Podcasts about parallelt

I denne episode taler jeg med Emil Gravenhorst, som deler sin personlige historie om at blive nybagt far, samtidig med at han kæmpede med en alvorlig sygdom. Emil, som tidligere har været klient hos mig, blev ramt af nekrotiserende pankreatitis med multiorgansvigt under sin partners graviditet. Hans sygdomsforløb, der krævede flere operationer og intensive hospitalsophold, satte enorme belastninger på både ham selv og hans familie. I samtalen fortæller Emil om, hvordan han håndterede følelsen af utilstrækkelighed og den store angst for at være alene med sin datter, en udfordring han i øjeblikket arbejder på at overkomme med hjælp fra psykologer og psykiatere. Parallelt med sin bedringsproces startede Emil og to af hans venner podcasten "Hva’ skal der blive af os?", hvor de åbent diskuterer deres følelser og livserfaringer. Med støtte fra sin partner og deres familie forsøger han at finde sin vej som far og samtidig skabe plads til sig selv i et liv præget af både svære udfordringer og stor kærlighed. Tusind tak for en spændende og lærerig samtale, Emil. Det var så dejligt at se dig igen! Lyt til episoden der, hvor du normalt hører podcasts

I 1988, da Inger Mari var 24 år, opplevde hun sin første store sorg. Den påfølgende høsten skulle bli så overveldende at hun i desember 1988 ble tvangsinnlagt på akuttavdelingen på det lokale psykiatriske sykehuset. Innleggelsen ble et sjokk: Det å kjenne på kroppen hvordan både hun selv og de andre pasientene ble behandlet. Tvangsmedisineringen. Krenkelsene.De påfølgende 28 årene skulle det bli flere tvangsinnleggelser. Parallelt har Inger Mari utdannet seg til barnevernspedagog, spesialpedagog og IoPT traumeterapeut. Hun har i lange perioder vært frisk og har bred erfaring fra arbeidslivet. I dag er hun 60 år og jobber innen rus og psykiatri. Inger Mari har i dag en rettssak gående. For hun mener at måten psykotiske pasienter behandles på den dag i dag er særs kritikkverdig. Hva med å møte pasientene med verdighet i stedet for tvangsmedisinering, isolering og avvisning som kun avler frykt og desperasjon? Og hva med å være nysgjerrig på det pasientene erfarer og forteller? Psykiatrien trenger å gjøre en helomvending. Inger Mari Eidsvik er blant dem som viser vei - i rollene som både som fagperson og pasient.Følg gjerne Inger Mari Eidsvik på Facebook.Og meg kan du følge på @lamaskenfalle på Instagram eller Mai Camilla Munkejord på Facebook.Sjekk gjerne ut mine tilbud på lamaskenfalle.com. Her kan du blant annet laste ned gratis smakebiter på mine bøker som du finner som både e-bøker og hard cover på norli.no:https://www.norli.no/search?query=mai+camilla+munkejord

Knap hver femte dansker er så udfordret på deres læsefærdigheder, at de kun kan læse korte og simple afsnit. Sådan lyder konklusionen i den seneste internationale PIAAC-undersøgelse, der måler voksnes læsefærdigheder. Parallelt med at den undersøgelsen er har Berlingske talt med en række af undervisere fra Københavns Universitet og flere danske gymnasier. De fortæller samstemmende, at de studerende generelt læser dårligere og langsommere, og kæmper med et begrænset ordforråd og har svært ved at læse ældre tekster. Lotte Prætorius, gymnasielærer og forperson i Dansklærerforeningen, er meget bekymret og fortæller, at bøger fylder meget lidt i unges hverdag. I denne uges udgave af Anmelderne har vært Mathias Hammer fået besøg af Anne Sophia Hermansen, kulturkommentator og anmelder ved Weekendavisen, og Bente Scavenius, kunsthistoriker og forfatter. Sammen besøger de særudstillingen 'Ikonoklasme' på Glyptoteket i København og undersøger, hvad 2.500 års ikonoklasme siger om skiftende tidsånd og menneskets forhold til den kunst, vi omgås. Vært: Casper Dyrholm.

Ny rapport forudser at musikskabere kan komme til at miste knap en fjerdedel af deres indtægt i løbet af de næste 4 år på grund af kunstig intelligens. Parallelt med den nye rapport er der netop landet et brev på Kulturministerens bord. Et brev, hvor Fællesrådet for Udøvende Kunstnere, fremlægger tre konkrete forslag til regulering af AI-området. I dagens K-Live tager vi forholdet mellem musik og kunstig intelligens under behandling, når vi ser nærmere på, hvordan kunstig intelligens kommer til at ændre musikken og vores forhold til den. Dagens K-live handler selvfølgelig ikke kun om musik og kunstig intelligens. Denne uges udgave af Anmelderne kommer nemlig i rigtig julestemning i Aarhus, hvor de kigger nærmere på julen i Den gamle by. Vært: Casper Dyrholm.

Abid Raja er ikke bare Venstre-politiker, han er også en av Norges mestselgende forfattere. Til Stavrum & Eikeland snakker han ut om truslene, om det voksende konservative muslimske miljøet i Oslo, også blant unge, om forsoningen med faren og viktigheten av at norske muslimer tar til seg det norske verdigrunnlaget.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Susanne Holsweiler er grunder av fashionbrandet Holsweiler, Businessdame, Biohacker, mamma og podkaster med lyttere i 56 land for å nevne noe. Vi snakker med henne i dag fordi hun kom akkurat hjem fra Dallas, Texas etter å ha deltatt på Dave Asprey`s 10 ende årlige kongress. Vi må få alle detaljene om hva som skjer i verden akkurat nå.I dag får dere lære om hva som brakte Susanne inn i Biohackerens verden. Hun ble utbrent for 9 år siden og måtte ta noen seriøse valg. Parallelt har hun veldig høyt kolesterol - av den familiære varianten der legene på lipidklinikken selvsagt insisterer på statiner. Men dette vil ikke Susanne, hun har trosset legenes anbefalinger og fordypet seg i biohacking. I dag er det Dr. Erik Hexeberg som følger opp kolesterolet hennes. Dr. Joseph Mercola proklamerer at ingen trenger statiner.Susanne dro sammen med sin mann Tobias (som er blitt like hekta) til Dallas og fikk møte stjerner som Dave Asprey, Dr. Joseph Mercola, Joe Dispenza, Bryan Johnson, Dr. Jason Sonners, Gabrielle Bernstein, Dr. Daniel Amen - hallo det er klart vi må få siste nytt direkte fra Susanne. Hvem og hva motiverte mest? Hvordan er det å være på en sånn stor kongress med flere tusen mennesker.Susanne testet i wonderworld laben: oksygenkammer (HBOT), biocharger, PEMF gadgets, lymfedrenasje, masse tilskudd, nødlys apparater, 40 years of Zen, danger coffee og mer. På de store kongressene må og bør man forhåndsbooke ting man vil teste. Dave selv sier til alle deltakerne at de ikke må ha FOMO, alle klarer ikke å få med seg alt likevel, så ikke la det stresse deg om du ikke får med deg alt. (Note to self til vår Biohacking Weekend)Vi snakker om matvalg, sol, natur, det å gå barbent, Ouraringen og hvordan vi kan beveg oss fremover i denne helsereiserSusann er nær venn av Martha og Sjaman Durek og slår et slag for et samfunn som er mer inkluderende og mindre dømmende, der man lar folk være som de er, der vi fremsnakker i stedet for å kritisere og øver oss på toleranse.Susanne finner du her: @susanneholxweiler og klesmerket @holzweilerPodcast: https://podcasts.apple.com/no/podcast/take-a-moment-with-holzweiler/id1741682500Kollagen finner du her: Oslo Skin Lab: https://www.osloskinlab.no Rabattkode: Biohacking60

Markedet for overkommelige elbiler blomstrer. I denne uges episode af Bilradio, får du indsigt i to af de mest spændende nyheder, herunder en, som snart gør sin entré i Danmark.En række små og, ikke mindst, prisvenlige elbiler sætter nu kursen mod Danmark. Fokus er især på den nye elbil fra Citroën, navngivet ë-C3, som potentielt kan blive den mest budgetvenlige elbil i Danmark. Parallelt har Skoda præsenteret en næsten færdig version af deres fem-personers SUV, der lanceres om to år, til en yderst attraktiv pris.I denne uges Bilradio dykkes der ned i hele fortællingen, hvor du også kan få opdateringer om Fisker, som måske står overfor konkurs, en ny Skoda Superb, sportsligere udgaver af VW's elbiler, samt historien om en helt unik Porsche. Værten, Christian Schacht, sammen med den faste gæst, Jan Lang fra Bilbasen, vil ligeledes tage fat på et nyt samarbejde mellem FDM og ladeoperatøren Clever, og de anmelder en ganske imponerende Volkswagen.01:02-06-48 Citroën eC3  06:57-11:04 Skoda Epiq  11:05-16:28 Fisker søger hjælp  16:29-25:14 FDM-Clever  25:20-30:34 Polestar 3 prisjustering  30:35-33:54 Skoda Superb  34:04-37:11 Porsche Taycan GT  37:12-40:20 VW ID.3 GTX/ID.7 GTX  40:21-42:47 Marcello Gandini  42:54-47:40 KGM Torres EVX   47:41-51:30 BMW i5 lynladepauser  51:31-1:01:57 Testgarage med ID.4  1:01:58-1:07:53 Lytterspørgsmål

Det er fem måneder siden Israel ble angrepet. Hvorfor virker det som at våre myndigheter har glemt 7. oktober, og kun fokuserer på lidelsene på Gazastripen? I Frankrike slettes korset fra Invalidekirken i reklamen for sommer-OL. Selveste Napoleon er begravet i det som også er kjent som Invalidedomen. Men selvsagt ønsker ikke Frankrike såre (eller hisse opp) noen av sine millioner av muslimer. De vet hva som har skjedd ved tidligere idrettsarrangementer. Ramadan nærmer seg, og Israel har sagt at dette er siste sjanse for Hamas å forhandle seg fram til en gisselavtale. Torkel Brekke, professor i religion og samfunn ved Menighetsfakultetet, har fått nok. Han ber om en boikott av Norge i en artikkel i Wall Street Journal. «Faktasjekkeren» for BBC, Marianne Spring, gjenkjenner ikke åpenbar satire.  Hun undervurderer intelligensen til svarte amerikanere. Dette diskuterer Erling Marthinsen med Christian Skaug i dagens sending. Velkommen til Dagsorden.

Velkommen til en spændende episode om Teal Dots i Roche. Erik har inviteret Morten Lindow i studiet for at fortælle om den teal dot han er en del af i Roche og hvordan de hele tiden udvikler deres måde at arbejde på i RNA. Morten og Erik kommer bl.a. ind på:Hvorfor har de lavet en RNA-teal dot og hvordan hænger det sammen i pharma branchen. Hvordan har de struktureret sig som teal dot omkring ledelse, cirkler, portfolier, rytmer og principper. Hvordan sammenspillet med andre afdelinger er og hvem der bestemmer hvem der bestemmer. Episodens Gæst: Morten Lindow har en Ph.d. i Bioinformatik fra Københavns Universitet, og er nu RNA Strategy Lead i Roche. Tidligere har han arbejdet i Santaris og Lundbeck, og hans interesse for biologi og informatik er tydelig. Parallelt med det videnskabelige arbejde har Morten i stigende grad kastet sig over New Ways of Working, moderne leadership og organisatorisk design, hvilket var et af de store omdrejningspunkter for etableringen af den såkaldte “RNAHub” i Basel, hvor Roche har hovedkvarter. 

God jul sier vi gjerne, eller gledelig jul! Men veldig mange nordmenn gruer seg til jul. Parallelt med høytiden øker utenforskapet. Økonomiske problemer, ensomhet og rusmisbruk får økt oppmerksomhet. Mange blir ekstra oppmerksomme på problemer i jula. Det er som om høytiden bringer frem ikke bare det som er lyst og godt men også det som er vondt og vanskelig. Hvorfor er det slik, og hva kan vi gjøre for å unngå såkalt juledepresjon? Hør episoden i appen NRK Radio

Susanne E. Askvik, mer kjent som HEALER-Susanne, har alltid vært en utålmodig sjel. For, er det sant at alt må skje til sin tid? Og må store bragder nødvendigvis koste blod, tårer og svette? Susanne visste snart at svaret var nei, ikle minst fordi hun selv, i en alder av 25 år hadde nådd sitt karrieremål gjennom å ha blitt headhuntet til jobben som markedssjef i «oljå». Etter kort tid slutter hun imidlertid i drømmejobben for å begynne å jobbe som healer! En uvanlig vending, men Susanne ikke var det minste i tvil om at det var healing som var hennes livsoppgave. Tegnene hun hadde fått var tydelige nok. Og ja; timeplanen ble umiddelbart full og ventelistene lange. Intuitivt, godt hjulpet av sine guider, visste Susanne hva kundene slet med og hvordan hun kunne heale dem. Etter hvert ble hverdagen altfor tettpakket. Men, det var først da smertene i ryggen ble utålelige at Susanne åpnet for den store nye vendingen i sitt liv; Parallelt med flere ryggoperasjoner, startet Susanne og ektemannen Erik podcasten Uhøytidelig spirituell. Og, omtrent samtidig fikk de tanken om å gå fra 1:1-healing over til digital healing i form av guidede meditasjoner som kan nå ut til et mye bredere publikum. Selv har jeg kjempegode erfaringer med å lytte til flere av Susanne sine meditasjoner; blant annet dem som handler om stimulere vagusnerven, få bedre søvn og det å styrke sin intuisjon.   I denne episoden får vi også en kanalisering av lysspråk som blant annet formidler at roen vi lengter etter når vi løper rundt i vår forvirring og i vårt stress, den finner vi inni oss selv - om vi stanser opp, og går innover i vår egen kraft. For den kraften som Susanne unektelig har så mye av, den har vi faktisk alle tilgang til i større eller mindre grad, om vi velger å åpne opp for det.   For mer informasjon om det Susanne tilbyr av guidede meditasjoner, orakelkort og kurs for å komme i kontakt med sin indre healingkraft, sjekk ut: www.healersusanne.com Du finner henne også på Instagram på @healersusanne   Og meg kan du følge på @lamaskenfalle --- Send in a voice message: https://podcasters.spotify.com/pod/show/lamaskenfalle/message

Thomas Robsahm - en av Norges aller dyktigste filmprodusenter gjester 80-tallspodden. Han debuterte som skuespiller allerede i 1973, og gjennom hele 80-tallet var han en av Wam & Vennerøds mest betrodde skuespillere. Parallelt med dette hadde han også et bein i musikk-miljøet, og var vokalist i flere punk – og rockeband. Etter at han la skuespillerkarrieren på hylla, ble han både regissør og produsent for en rekke filmer og dokumentarer, deriblant den fantastiske dokumentaren «a-ha The Movie». 

Den som opplever naturen blir glad i den og vil ønske å ta vare på den. Derfor er det til naturens beste at vi får flest mulig ut på tur. Det har vært en underliggende tanke for de fleste som har jobbet med friluftsliv – enten det er i organisasjoner, forvaltning eller blant de som dekker friluftsliv i bøker, aviser og tidsskrifter.De siste årene har dette bildet blitt nyansert. Parallelt med økende tilstrømming, nye aktiviteter og et stadig mer utpreget helårsfriluftsliv, har det blitt tydelig at friluftsliv også kan ha betydelige, negative konsekvenser for naturen.I denne episoden prater jeg med Svein Sæter som i årevis har jobbet som skribent, forfatter og redaktør. Vi snakker om boka Kampen om Dovrefjell som Svein og dattera Yngvild har skrevet sammen. Vi ser også på hvordan journalistikken generelt og friluftslivsjournalistikken spesielt har utviklet seg, og vi titter i krystallkula og prøver å finne ut hvor den er på vei. Episoden er fjerde og siste del av en miniserie på fire episoder med tittel Friluftsliv på naturens premisser.Serien er produsert med støtte fra stiftelsen Fritt OrdBesøk min kommersielle samarbeidspartner Barents Outdoor ASBli med i det digitale turlaget på Patreon Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den som opplever naturen blir glad i den og vil ønske å ta vare på den. Derfor er det til naturens beste at vi får flest mulig ut på tur. Det har vært en underliggende tanke for de fleste som har jobbet med friluftsliv – enten det er i organisasjoner, forvaltning eller blant de som dekker friluftsliv i bøker, aviser og tidsskrifter.De siste årene har dette bildet blitt nyansert. Parallelt med økende tilstrømming, nye aktiviteter og et stadig mer utpreget helårsfriluftsliv, har det blitt tydelig at friluftsliv også kan ha betydelige, negative konsekvenser for naturen.I denne episoden ser vi nærmere på hvilken påvirkning våre inngrep og vår ferdsel i naturen har på villreinen. Gunhild Kirsti Sem er nasjonalparkforvalter for Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark, mens Are Endal Rognes er naturveileder på Norsk Villreinssenter Nord. Sammen forsøker vi å trekke linjene fra da villreinen fant tilbake til norske fjell etter siste istid og frem mot i dag, mens vi ser på de vanskelige prioriteringene i skjæringspunktet mellom fri ferdsel og reinens behov for ro.Episoden er tredje del av en miniserie på fire episoder med tittel Friluftsliv på naturens premisser.Serien er produsert med støtte fra stiftelsen Fritt OrdBesøk min kommersielle samarbeidspartner Barents Outdoor ASBli med i det digitale turlaget på Patreon Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den som opplever naturen blir glad i den og vil ønske å ta vare på den. Derfor er det til naturens beste at vi får flest mulig ut på tur. Det har vært en underliggende tanke for de fleste som har jobbet med friluftsliv – enten det er i organisasjoner, forvaltning eller blant de som dekker friluftsliv i bøker, aviser og tidsskrifter.De siste årene har dette bildet blitt nyansert. Parallelt med økende tilstrømming, nye aktiviteter og et stadig mer utpreget helårsfriluftsliv, har det blitt tydelig at friluftsliv også kan ha betydelige, negative konsekvenser for naturen. Her skal vi se nærmere på naturslitasje som følge av friluftsliv. Hvor mye har naturslitasjen endret seg i Femundsmarka fra 1980-tallet og til i dag? Hvilke typer friluftsliv gir mest slitasje? Hvilke verktøy har forvaltningen for å kontrollere problemet? Og hvilke, enkle tiltak kan vi selv sette i verk for å bedre situasjonen. Dette er noen av spørsmålene vi kommer innom i dagens episode. Gjester er Øystein Aas fra NMBU og Sindre Kolstad Valan som er Nasjonalparkforvalter for Femundsmarka og Gutulia.Episoden er andre del av en miniserie på fire episoder med tittel Friluftsliv på naturens premisser.Serien er produsert med støtte fra stiftelsen Fritt OrdBesøk min kommersielle samarbeidspartner Barents Outdoor ASBli med i det digitale turlaget på Patreon Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Miniserie: Friluftsliv på naturens premisser 1/4Den som opplever naturen blir glad i den og vil ønske å ta vare på den. Derfor er det til naturens beste at vi får flest mulig ut på tur. Det har vært en underliggende tanke for de fleste som har jobbet med friluftsliv. De siste årene har dette bildet blitt nyansert. Parallelt med økende tilstrømming, nye aktiviteter og et stadig mer utpreget helårsfriluftsliv, har det blitt tydelig at friluftsliv også kan ha betydelige, negative konsekvenser for naturen. I en serie på fire episoder tar jeg for meg aktuelle tema innenfor disse problemstillingene. I første del skal vi se nærmere på juridiske grunnlaget for friluftslivet i form av Friluftsloven. Fredrik Holth fra NMBU på Ås opplyser oss om lovens bakgrunn, praksis, endringshistorikk og intensjon. Miniserien er produsert med støtte fra stiftelsen Fritt OrdBesøk min kommersielle samarbeidspartner Barents Outdoor ASBli med i turlaget på Patreon Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Når forfatteren av kult-bøker som American Psycho og The Rules of Attraction gir ut en ny roman for første gang på 13 år, er det en begivenhet av de sjeldne. For de som har lest Bret Easton Ellis' tidligere bøker, har romanen Skår (til norsk ved Henning Kolstad) en gjenkjennelig atmosfære, og han er fortsatt ikke redd for å skrive eksplisitt om sex eller vold.Vi befinner oss i LA på tidlig 80-tall, og hovedpersonen Bret Ellis er 17 år og avgangsstudent på den prestisjefylte privatskolen Buckley. En sjarmerende ny gutt i klassen utfordrer den unge Brets forsøk på å skjule sin tiltrekning til menn.Men under den glatte overflaten lurer noe mørkt. Historien fortelles av en nå middelaldrende Bret som husker tilbake til det skjebnesvangre avgangsåret da en seriemorder dukket opp i LA. Han blar i årboka, der fem av klassekameratene mangler.Ellis liker å provosere, både i litteraturen og i offentlig debatt. Så også med Skår, som først ble utgitt i serieform på hans egen podkast med tittelen The Shards, og i likhet med Lunar Park utgir boka seg for å være en memoar basert på Ellis' egne opplevelser. Parallelt med at sporene fra seriemorderen kommer stadig nærmere, skildrer boka også en ung Brets seksuelle og litterære oppvåkning. Slik kan boka også leses som forfatterens vei inn i skrivingen.Når Bret Easton Ellis gjester Litteraturhuset for første gang, møter han Emma Clare Gabrielsen til samtale. Hun har mangeårig bakgrunn som journalist i Natt & Dag, DN og NRK, der hun blant annet var programleder for de to første sesongene av dokumentarserien Innafor. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden gjester Trond Ilbråten Scoochpod studioet, han er en av Øysteins nærmeste naboer til tross for at han bor i Odalen. Men det er aldri langt å gå de meterne når det gjelder en likesinnet entusiast. Trond begynte med sportslig Opel i unge år og ga seg senere i kast med å bygge drømmebilen, en åpen Porsche 356! Men da sjansen bød seg til å få tak i ekte vare ble det handlet raskt! Her begynte en vanvittig restaurering med fokus på både det som var rett og strøkent! Parallelt har det gått slag i slag med både luftkjølt VW og Porsche av stadig eskalerende art! En knakende fin nabo og en vaskekte entusiast! Takk for praten Trond! Bli patreon av Scoochpodden å få episodene reklamefrie: https://www.patreon.com/scoochpodFølg oss på facebook: https://www.facebook.com/profile.php?id=100051375947801Instagram: https://www.instagram.com/scoochpod/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Parallelt med at statsbudsjettet ble lansert, lanserte regjeringen noe de kalte "Grønn bok", et eget klimabudsjett, med oversikt over CO2-utslipp. Det er første gang dette gjøres. I denne episoden diskuterer vi med Sigrun Aasland, leder for miljøstiftelsen Zero, hva klimabudsjettet har å si og hva statsbudsjettet har å si for klimaet.

IT-folk har tradisjonelt vært teknologiforvaltere med fokus på forretningsprosesser og intern drift. Parallelt i egen silo har markedsfører vært opptatt av kunden og kunderelasjoner. Disse siloene må brytes ned fordi markedsføring i dag er blitt så teknologidrevet og teknologien byr på utrolige muligheter når data blir brukt optimalt. For å kunne utnytte data og ha kontroll på endringer i tredjepartsdata og GDPR-krav må man samarbeide med IT og IT må ville samarbeid med markedsførerne. Erik Eskedal, forklarer hvorfor og gir noen glitrende eksempler på når et slikt samarbeid blir optimalt!Erik Eskedal er Agency Director i Marketing Services Sopra Steria Oslo og har de siste 20 årene jobbet med markedsføring og teknologi. Han holdt et foredrag med samme tema på MRKT REMIX 2022. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I det tyvende århundre oppsto «massen» og «massemennesket». Det var disse som var råstoffet til kommunismen og nazismen. (Dagens mykkommunisme liker ikke å bli nevnt i samme åndedrag som nazisme, men de er slektninger.) Bakgrunnen var rotløse mennesker. Industrialiseringen betydd en migrasjon fra land til by og menneskene mistet sammenhengen i livet. Den største forbannelsen for dagens mennesker er ensomhet. Pandemien var den perfekte storm til å skape et nytt massefenomen: Menneskene satt isolert i sine hjem, henvist til statens anvisninger. De var hevet over diskusjon. Først karantene og munnbind. Deretter vaksiner. Myndigheter og medier ville ha seg frabedt spørsmål og diskusjoner. Parallelt med pandemien girer klimaskremmingen opp. I sum utøver de et betydelig press på menneskene. Menneskene kan unnslippe presset ved å innfri myndighetenes ønsker. Men da er det noen som blir syndebukker. De uvaksinerte skulle utstøtes. Mennesker som ellers fremstår som liberale, var plutselig illiberale. Mediene forsøker å gjenta det samme med klima og med Trump. Med klima appellerer man til frykt: Man later som det er Putin som har skapt de høye strømprisene. Det er han du skal frykte og hate, ikke våre egne myndigheter og medier. Og du skal hate Trump. Han står i ledtog med Putin, hvis du ikke visste det. Det har vært dementert av en egen spesialetterforsker, men norske medier synes det ble for besværlig å registrere det. Heller kjøre på i det samme hatsporet.   Videoen er klar til å sees via Odysee, der vi nå har en egen Podcast kanal! Lag en konto på Odysee her! – Odysee vil da gi oss poeng som hjelper oss å klatre i algoritmene! Følg oss på Rumble. Følg oss også på PodBean, iTunes og alle steder der podcasts finnes. Husk å rate oss med 5 stjerner, så flere likesinnede sannhetssøkere finner oss der! Bestill gode bøker fra Document forlag: Kjøp «Et varslet energisjokk» her!  

I den 10. episoden av Spøkelser etter avdøde størrelser hører vi en semistrukturert samtale mellom Niclas Larson og Anders Skarpeteig Fidje, som arbeider som universitetslektor på Institutt for matematiske fag. Parallelt med denne jobben er Anders i ferd med å skrive sin PhD, som handler om bruk av elevproduserte videoer i matematikkundervisningen. Anders bidrar med sine erfaringer så langt i prosjektet og ser også litt tilbake på tiden som masterstudent. Men hvem er egentlig Anders? Er det bare et pseudonym eller et artistnavn for en som later som han jobber på UiA? Kanskje finnes det noe helt annet bak masken. Den som hører på episoden kan eventuelt få vite mer om dette.

Pia Olsen Dyhrs stille genrejsning af SF, De Radikales problemer med #MeToo, og hvordan Enhedslisten undgik den identitetspolitiske fælde. Det er temaerne i denne uges podcast, som ser på året, der gik, for regeringen og dens parlamentariske grundlag. 2021 blev året, hvor corona gik fra – rent politisk set – at være en entydig fordel for Mette Frederiksen til at blive hendes ulempe. De utallige og lange pressemøder er begyndt at virke som slitage på statsministerens popularitet, og med sms-sagen blev hendes styrke som handlekraftig leder til hendes svaghed. Da sundhedskrisen blev en personlig politisk krise blev hun sin egen værste fjende – og de borgerlige partier har set det. Parallelt med det er såvel SF og Enhedslisten fortsat med at konsolidere deres styrkeposition. Men under det tætte samarbejde med regeringen har begge partiet flyttet sig. SF på værdipolitikken, og Enhedslisten har – især ved Pelle Dragsteds mellemkomst – flyttet sig væk fra de identitetspolitiske problemer, venstrefløjspartier andre steder i Vesten kæmper med. For de Radikale blev år to efter FV19 ikke meget bedre end det første. Nye #MeToo-skandaler og stadig med for lang – set med Radikale øjne – afstand til regeringsmagten. Men ligesom med SF og Enhedslisten flytter de Radikale sig også hen i nye positioner – ikke mindst på udlændingepolitikken. Det og meget mere udgør julebordet, som Altingets politiske redaktør Esben Schjørring og chefredaktør Jakob Nielsen serverer for lytterne.Lyt med her: Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Parallelt med klimarisiko må næringsliv håndtere en ny type økonomisk risiko: naturrisiko. Hva betyr det for deg og for norske virksomheter? Og hvorfor må vi se natur og klima i sammenheng? Med oss har vi Emine fra Storebrand kapitalforvaltning, Stefano fra WWF – Verdens naturfond, og Anders fra Deloitte, for å snakke om hva naturrisiko er, den kommende naturavtalen, og hva det betyr for norsk næringsliv. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Linnea Wikblad vill ha fler sorters tutor i bilen, kanske en förlåt-tuta? Vi pratar med P3 Nyheters Kalle Berg om skattefinansierad poesi i Tranemo och om att Brasiliens president Jair Bolsonaro riskerar åtal för höga dödstal. Det är Julio-onsdag PARALLELT med "Grov patwa-wedenesday". Vi går igenom svängiga låtar med väldigt grovt språk. Moa Lindstedt från Musikguiden berättar att The Weeknd och Swedish House Mafia verkar släppa musik och att det försiggår rave i medeltida tappning. Evalisa Wallin från P3 Krim Krim har tittat på hur unga personer gör kriminella nätverk tjänster och sedan själva gör en kriminell karriär, 15-åriga kontraktsmördare. Clara Törnvall är kulturjournalist och har precis släppt boken Autisterna, hon fick sin autismdiagnos när hon var 42 år och har sedan dess genomgått ett slags pånyttfödelse. Programledare: Linnea Wikblad, David Druid och Kodjo Akolor

Hvordan driver dokumentarfotograf Andrea Gjestvang (40) frem egne prosjekter? Hva har hun gjort for å slå gjennom internasjonalt? Og hvordan kombinerer hun det med familielivet, som mor til tre? Andrea Gjestvangs bilder har vært på trykk i TIME, Le Monde, the Guardian, Sunday Times Magazine, New York Times og National Geographic, for å nevne noen. Hun har bodd flere år i Berlin, hvor hun var fast utenriksfrilanser for VG. Parallelt med å ta oppdrag har Andrea hele tiden jobbet med egne langsiktige dokumentarprosjekter, som hun blokker ut tid til å gjennomføre grundig. Hun har portrettert overlevende etter 22. juli, hun har besøkt returnerte flyktninger etter de ble utvist fra Norge og hun har tilbrakt lange perioder på både Færøyene, Grønland og i Finnmark. For prosjektene har hun fått internasjonal anerkjennelse og flere priser. Intervjuet av Christina Skreiberg

Opptak av webinar 2020-09-02 fra Manifests skole- og barnehageprosjekt. I STUDIO: Palma Kleppe (utreder i Manifest) Stine Hjerpbakk (utreder i Manifest) GJESTER: Aksel Tjora er professor i sosiologi ved NTNU. Han har skrevet boka «ADHD og det disiplinerte samfunn». Tjora knytter endringene i skolen til den eksplosjonsartede økningen i ADHD-diagnoser etter innføringen av Kunnskapsløftet. Peder Haug er professor i pedagogikk ved Høgskulen i Volda. Han ledet Forskingsrådets Program for evaluering av Reform 97. Haug vil belyse hvilke konsekvenser seksårsreformen og Kunnskapsløftet har hatt for læring og mestring, særlig hos de elevene som strever. Kari Veiden er lærer på Nidarvoll skole i Trondheim. Hun har vært kontaktlærer på 1. trinn både før og etter seksårsreformen. Veiden vil dele sine erfaringer med endringene i skolehverdagen til de minste barna. OM TEMA OG PROGRAMMET: Programkomitéen i KrF foreslo å erstatte dagens 1. trinn med en førskoleklasse som skal «gi barna et tryggere møte med skolen, og læringen skal primært foregå gjennom lek, og utendørs utforskning skal stå sentralt». 84 prosent av lærerne på første trinn sier i en måling at skoledagen er dårlig tilpasset de minste barna fordi den er for «teoretisk». Tar ikke dagens skole tilstrekkelig hensyn til de små barnas natur? Det såkalte PISA-sjokket bidro til at politiske myndigheter sviktet løftet fra innfø-ringen av tidlig skolestart i 1997: «Det første året skal ha eit klart førskulepreg, og ein må leggje vekt på læring gjennom leik og aldersblandede aktiviteter på hele småsko-lesteget». Kunnskapsløftet fra 2006 erstattet den mer gradvise overgangen fra bar-nehagen med definerte kompetansemål og tilhørende måling. Parallelt med at barnas målte prestasjoner og voksnes tallfestede prestisje har fått større vekt i styringen av grunnskolen, har vi sett en kraftig økning i spesialundervis-ning og ADHD-diagnoser. Var måten vi gjennomførte tidlig skolestart på til barnets beste? Dette diskuterer lærer Kari Veiden og forskerne Aksel Tjora og Peder Haug. Webinaret inngår i Manifest Tankesmies prosjekt «Barnets beste først og fremst».

Denne uka har vi besøk av Kjell Olav som har forsøkt seg på kunsten å skrive masteroppgave parallelt med lærerjobben. Vi snakker om videreutdanning, faglig oppdatering og Kjell Olav sin masteroppgave knyttet til matematikkundervisning. Firdapodden er en podcast av og for lærere. Ingvild Imerslund og Hans Græsli ved Firda vgs inviterer kollegaer og andre interessante personer og prater om skolehverdag.

– Du kunne ta deg selv ganske høytidelig, forteller Dan Børge om sine første år i Dagsrevyen tidlig på åttitallet. Det var på den tiden det bare var NRK. Det har vært mange oppturer i Dan Børges eventyrlige TV-karriere. Vi snakker om sendinger med opp mot 2,5 millioner seere og det ene suksessprogrammet etter det andre. Parallelt med Dan Børges karriere, har medielandskapet gjennomgått enorme endringer, med viktige milepæler som NRK-monopolets fall og opprettelsen av TV2, der han var en sentral aktør. Men hva er det Dan Børge angrer på i karrieren? Og hva er egentlig et familiært lagkakeprogram? Forfatteren Dag Kullerud bringer oss nærmere mennesket Dan Børge i boka Fenomenet Dan Børge. Les mer om boka her.

"Stå Opp" er Radio Rocks eget morgenprogram. I denne ukens bonuspod blir skal guttene svare på spørsmål fra gruppen, men det ender med at kun ETT spørsmål blir besvart. Hør hvorfor i dagens pod.

Parallelt med livet, så har jeg hatt en person nær meg som har vært mye deprimert. I dagens episode forteller jeg om hvordan dette har påvirket meg i voksen alder, og min første time hos psykolog som lærte meg hvordan jeg skulle håndtere det for å beskytte meg selv. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Ingrid Lycke Ellingsen vokste opp som eneste barn i en liten familie i Gøteborg. Faren døde alt for tidlig, og hun måtte ut og tjene for å bidra til økonomien som 16-åring. Parallelt med at hun jobbet blant annet som legesekretær på et sykehus, leste hun fag og fikk etter hvert mulighet til å studere medisin i Tyskland. Der møtte hun teologen Terje Ellingsen fra Hamarøy og de ble et par. Ingrid jobbet som lege i Norge og fikk stort ansvar blant annet som overlege på Haukeland og som statens overlege overlege i psykiatri. Da de flyttet til Drammen ble hun fylkespsykiater. Hun engasjerte seg i Ernst Liland- og Fritz Moen-sakene. Hun var også i mange år medlem av Europarådets komite mot tortur. Hun utviklet et barnehjem og daghjem for psykisk utviklingshemmede i Bulgaria som er en mønsterinstitusjon i landet. Ingrid ble for noen år siden slått til ridder av St. Olavs orden.Ypsilonsamtaler er en podkast av og med Ivar Flaten fra Kirkelig Dialogsenter Drammen. Ypsilon er den ikoniske gangbroen over Drammenselva. Drammen er elveby og en by for brobyggere. Som daglig leder og dialogprest inviterer Ivar mennesker til samtaler der kulturmøter, brobygging og samfunnsliv er tema. De inviterte har bidratt - og bidrar til at verden blir et bedre sted gjennom arbeidsliv, frivillig innsats og samfunnsengasjement på ulike måter.Drammen kommune har omtrent 100.000 innbyggere med røtter i over 150 nasjoner. Her lever mennesker med veldig mange ulike historier, kulturelle referanser og religiøse tradisjoner. Gjennom 15 års prestetjeneste og like lang dialogpraksis, har Ivar snakket med svært mange mennesker. Kulturmøtene i internasjonale Drammen gir rammen for samtaler med livshistorier, kunnskap om forskjellige tenkemåter og levemåter - og mye materiale til refleksjon. Kort sagt vil Ypsilonsamtaler gi deg muligheten til lå bli litt mer kjent med mange fascinerende mennesker.Utgiver: Kirkelig Dialogsenter DrammenProdusent og programvert: Ivar FlatenMusikk: Ole Jørn MyklebustVignett/kjenning: Are Tågvold FlatenBildet på logoen er tatt av Per Ulleland See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Marius Ruud Marius Ruud er ferdig utdannet barnevernpedagog og har sammen med to andre medstudenter startet Gamingkontakten. Bedriften leverer digitale støttekontakttjenester til bydeler og kommuner med fokus på gaming.Parallelt med å spille sammen med barna jobber Gamingkontakten med kunnskapsformidling til andre voksne rundt barna. I denne episoden forteller Marius om den digitale hverdagen til barna og hvordan voksne, både foreldre og hjelpeapparat, kan møte barna på deres arena.Les mer om Gamingkontakten på https://www.gamingkontakten.no/ 4. september 2019 ble Spillerom - Regjeringens dataspillstrategi 2020 - 2022 lansert - https://www.regjeringen.no/contentassets/42ac0925a3124828a2012ccb3f9e80c9/spillerom---dataspillstrategi-2020-2022.pdf«Dataspill er både underholdning og opplevelser.Det er en kulturform som kan oppmuntre til kreativitet, nysgjerrighet, samarbeid, læring og planlegging. Videre kan spill være både lek og meningsbærende innhold, og tilby fellesskap og en arena for sosial interaksjon.»  -Side 13 i Spillerom

Marius Ruud Marius Ruud er ferdig utdannet barnevernpedagog og har sammen med to andre medstudenter startet Gamingkontakten. Bedriften leverer digitale støttekontakttjenester til bydeler og kommuner med fokus på gaming.Parallelt med å spille sammen med barna jobber Gamingkontakten med kunnskapsformidling til andre voksne rundt barna. I denne episoden forteller Marius om den digitale hverdagen til barna og hvordan voksne, både foreldre og hjelpeapparat, kan møte barna på deres arena.Les mer om Gamingkontakten på https://www.gamingkontakten.no/ 4. september 2019 ble Spillerom - Regjeringens dataspillstrategi 2020 - 2022 lansert - https://www.regjeringen.no/contentassets/42ac0925a3124828a2012ccb3f9e80c9/spillerom---dataspillstrategi-2020-2022.pdf«Dataspill er både underholdning og opplevelser.Det er en kulturform som kan oppmuntre til kreativitet, nysgjerrighet, samarbeid, læring og planlegging. Videre kan spill være både lek og meningsbærende innhold, og tilby fellesskap og en arena for sosial interaksjon.»  -Side 13 i Spillerom

Jeg har lest en vidunderlig bok i sommer som heter Gener. Jeg har vel nevnt den tidligere. Skrevet av Siddhartha Mukherjee. Jeg har virkelig kost meg med den boken. Parallelt leste jeg “The Social Leap” og “Evolusjon” av henholdsvis William … Les videre →

Ada Martini er modell i New York på dagtid og tech-gründer i spare-appen SPIFF på kveldstid. Ada er en norsk internasjonalt anerkjent toppmodell som ble oppdaget av Heartbreak Management på Collosseum kino i Oslo for 10 ca år siden. Ada ble raskt plassert i byråer over hele verden og har idag jobbet fulltid som modell i 8 år med base i New York. Ada har jobbet for noen av de største motehusene i verden, med blant annet Karl Lagerfeld, L’oreal, Steve Madden, G Star, Juicy Coture og ikke minst Topshop på kundelisten. Ada har også gjort moteserier for blant annet engelske og japanske Vogue, franske Elle, franske Marie Claire og Cosmopolitan. Parallelt med modelljobbingen har Ada gjennomført en bachelor i økonomi og journalistikk, og for tre år siden ble hun medeier i den norske startupen Spiff. Idag er Ada ansvarlig for blogg og sosiale medier i spareappen, som siden lansering for under et år siden har hjulpet nordmenn spare nesten 40 millioner kroner! Ada er kjæreste med Severin, og mor til en liten Bolonoodle som heter Panda. Hun trener Pilates hver eneste dag, og har troen på at et plantebasert kosthold er nøkkelen til et langt liv. Ada har også opplevd å miste begge foreldrene sine til kreft, noe som naturligvis har forandret henne for alltid og som har tatt henne dit hun er i dag. @adamartini @getspiff @powerladiespodcast

Parallelt med Kjøs’ suksess og Dr. Phils fallende stjernestatus har en bølge av unge mennesker verden over kastet seg over selvhjelpsfenomenet Jordan Peterson.  Unge gutter i hopetall kommer “krypende ut av selvutslettende apati” på mørke gutterom for å rette opp ryggraden og ta medansvar i familie, samfunn og hjem. På kort tid har den canadiske Harvard-professoren Jordan Peterson blitt både verdens mest kjente intellektuelle og verdens mest omtalte psykolog, ifølge The New York Times. Vi har invitert Kjøs til samtale om den kontroversielle professorens mye omtalte 12 leveregler og hans brokete vei til berømmelse og “beryktelse”. Peterson tordner mot tidens politiske korrekthet, politiske ytterpunkter og dyrking av rettigheter uten personlig ansvar. Livsstilsguruen Peterson baserer sine teorier på blant annet Carl Jung og utgjør selv  en betydelig andel av internettfenomenet kalt “ The intelectual dark web”. Professoren har av sine motstandere blitt beskyldt for å henvende seg til “Alt-right” bevegelsen og en av hans tidligere kolleger har omtalt Petersons retning og innflytelse som “farlig”. Journalister ute og hjemme frykter og hyller den verdensberømte professoren om hverandre. Peder Kjøs, forfatter og spesialist i voksenpsykologi, ble raskt mediakjendis og “rikspsykolog” da det populære programmet “Jeg mot meg” ble sendt på NRK TV. En gruppe ungdommer utleverte seg selv gjennom personlige vitnesbyrd og gruppesamtaler og satte slik unge menneskers psykiske helse på agendaen. Kulturprodusent Torstein Holen leder samtalen.

Fredrik Kinnman fra Sverige jobber i dag som psykiater i Lunde. Gjennom studietiden, slet han med stress, angst og depresjon. Hans egen søken etter å ha det bra og klare å gjennomføre sine studier, ledet han til å prøve ut mange forskjellige ting innen selvhjelpsindustrien. Samt han gikk til psykolog og psykiater i løpet av denne tiden. En dag kom han tilfeldigvis over en Prinsippbasert forståelse for hvordan vi mennesker fungerer. Og jo mer han så i retningen av hva Prinsippene pekte mot, jo bedre hadde han det selv. Han begynte også å se noe man ikke har fokus på i psykiatrien pr i dag. Det faktum at vi mennesker har en iboende frisk mental helse. Hans utdanning gikk ut på å lære å finne feil hos mennesker, sette diagnoser og å finne riktige medikamenter. Parallelt lærte han om Prinsippene, som gikk i helt motsatt retning av hva han lærte i sin utdanning. Men jo dypere han så i denne retningen jo større håp kjente han på for seg selv og for sine pasienter. Hvordan han utfører sitt arbeide i dag har endret seg fra sykdoms fokus, til å peke pasientene i en ny retning som skaper håp og enkel endring. Skriv gjerne en kommentar om dette gav deg noe og om det er ting du ønsker at vi skal ta opp i fremtidige episoder. Da vi ønsker å kunne prate om ting som opptar dere som følger oss.

Blood On The Dancefloor:I tre årtier var Michael Jackson det største fænomen, popscenen havde oplevet. Det er tvivlsomt, om han nogensinde vil blive overgået, kunstnerisk som kommercielt, for ingen kunne som Jackson lave mageløs og knivskarp dansemusik, der har vist sig utrolig slidstærk.Allerede som tween blev Jackson én af klodens kendteste entertainere som forsanger i drengebandet Jackson 5. Parallelt hermed plejede han en solokarriere, der nåede op i stratosfæriske højder med det Quincy Jones-producerede ‘Off the Wall'-album i 1979 og de to efterfølgende lp’er ‘Thriller' (1982) og ‘Bad' (1987) cementerede hans position som The King of Pop.De sidste to årtier af sit liv kæmpede Jackson for sit ry, men udsendte dog stadig god musik i 1990'erne. Derefter kneb det for ham at levere materiale, der kunne gøre sig en tid, præget af contemporary R&B og hiphop, men ikke desto mindre vakte hans uventede død i 2009 bestyrtelse kloden over.Playliste:1. Jackson 5: I Want You Back (1969)2. Jackson 5: I’ll Be There (1970)3. Michael Jackson: Ben (1972)4. Jackson 5: Dancing Machine [Single Version] (1974)5. The Jacksons: Shake Your Body (Down to the Ground) (1979)6. Don’t Stop ‘Til You Get Enough [Single Version] (1979)7. Off the Wall [Single Version] (1980)8. Billie Jean (1983)9. Beat It (1983)10. Thriller [Single Version] (1983)11. Paul McCartney & Michael Jackson: Say Say Say (1983)12. The Jacksons & Mick Jagger: State of Shock (1984)13. Bad (1987)14. The Man in the Mirror (1988)15. Remember the Time (1992)16. Stranger in Moscow (1996)17. Blood on the Dance Floor (1997)18. You Rock My World (2001)

Parallelt med 1976-punken dukkede en række navne frem, der alle vendte sig mod rockmusikken, som den havde udviklet sig op gennem 1970erne. Væk med arven fra den sorte musik og begreber som swing og synkoper til fordel for et stift, neurotisk, sammenbidt og ’hvidt’ udtryk med et overvejende negativt drive.Alting vendtes på hovedet i forsøget på at finde et udtryk, der kunne dække tidens stemning af opløsning, nedtur, angst og paranoia i kølvandet på oliekrise, strejker, storbyer i forfald terror, politisk polarisering, våbenkapløb, massiv ungdomsarbejdsløshed, racespændinger og en udbredt pessimisme. Uden at glemme at være ung og trykke den af, selvom det kom lidt anspændt til udtryk, idet speed var scenens foretrukne drug.Den amerikanske version af punk var fra starten mere differentieret og mindre rigid end den britiske, og måske var Clevelands stolte sønner Pere Ubu det første egentlige postpunk-band. Men også The Residents, Tuxedomoon, Television, Talking Heads og Devo var tidligt ude med stilskabende udgivelser.Disse bands nød dog større anerkendelse i det grå, postindustrielle England, hvor hver større by havde en aktiv musikscene, hvor de nye muligheder udforskedes med brask og bram. Navne som Wire, Public Image Ltd, The Pop Group, Joy Division, The Slits og Magazine skabte nye veje, mens et netværk af små uafhængige pladeselskaber gjorde det muligt at få musikken ud på plade.Playliste:1. Pere Ubu: 30 Seconds over Tokyo (1975)2. Buzzcocks: Boredom (1977)3. Devo: Jocko Homo (1978)4. The Fall: Bingo Master’s Break-Out! (1978)5. Wire: I Am the Fly (1978)6. Public Image: Poptones (1979)7. The Pop Group: We Are All Prostitutes (1979)8. Magazine: Permafrost (1979)9. The Slits: Typical Girls (1979)10. Joy Division: New Dawn Fades (1979)11. Young Marble Giants: Brand – New – Life (1980)12. Sods: Marble Station (1981)13. Tuxedomoon: Incubus (Blue Suit) (1981)14. Birthday Party: King Ink (1981)15. Ballet Mécanique: Leathern (1981)

Mandag 16. april gjestet ny Sjef for Heimevernet, generalmajor Eirik Kristoffersen, Oslo Militære Samfund og avholdt foredraget "Status og Utfordringer i Heimevernet". Med det gamle HV-mottoet "Overalt - alltid", leverte generalen et svært godt og engasjerende foredrag om Heimevernet. Manus kan du lese her: OVERALT – ALLTID Deres Majestet, forsvarssjef og forsvarsvenner;  Sjef Heimevernet, generalmajor Eirik Kristoffersen. Foto: OMS[/caption] Takk for invitasjonen til å gi en status på Heimevernet. Tidspunktet passer veldig bra for meg nå som det snart er fem måneder siden jeg tok over som sjef Heimevernet. Den tiden har jeg brukt til å reise til de elleve heimevernsdistriktene, besøke Heimevernets skole- og kompetansesenter på Dombås og å bli kjent med Heimevernsstaben i Elverum. Nå ser jeg frem til å presentere hvor Heimevernet står i dag sett opp mot langtidsplanen for Forsvaret og hvilke tiltak jeg ser som kan styrke Heimevernet enda mer. Tradisjonen tro vil jeg sette av tid til spørsmål til slutt. Men – jeg vil selv stille det første spørsmålet allerede nå med en gang: Hvorfor har Norge et heimevern? Dere er herved utfordret til å komme med et svar på slutten av foredraget mitt. Landmakt er selve kjernen i et sterkt forsvar. Konflikter oppstår mellom mennesker og avgjørelsene faller til slutt på landjorden – der folk lever og bor. Likevel må et forsvar ha et balansert forhold mellom landmakt, sjømakt og luftmakt. Det er evnen til å samvirke i fellesoperasjoner som gjør militærmakten sterkest. I lys av dette og de økonomiske rammene som er bevilget, er det ingen tvil om at Norge har tatt vanskelige, men kloke valg i langtidsplanen. Moderne kampfly, fartøyer over og under vann, en mekanisert brigade og evne til effektiv overvåkning er helt avgjørende for vår forsvarsevne. Nye trusler i cyberdomenet utfordrer også vårt forsvar. Men selv en teknologisk svært overlegen aktør vil slite med å lykkes uten et betydelig antall soldater på bakken – noe som mange av oss har erfart. Grensene mellom fred, krise og krig er ikke alltid så lette å se og historien har vist at vi må være forberedt på det uventede. Nettopp derfor er Heimevernet et viktig bidrag til hele Forsvaret. Vi har lokale, mobiliserbare styrker som trener intensivt hvert år, som kjenner sin teig og normalsituasjonen i sitt område. Styrker som reagerer raskt og som kan anvendes i fredstid, i kriser og i krig. En styrke som har et stort volum og dermed en unik utholdenhet over tid. Heimevernet er en billig investering i både forsvarsevne og forsvarsvilje. Heimevernet er soldater på bakken som kan reagere på uforutsigbare hendelser i hele landet. 40 000 organiserte menn og kvinner med våpen, samband og utstrakte nettverk er en faktor enhver mulig okkupant må ta hensyn til ved vurderinger av oss. Forsvaret er avhengig av en slik ressurs. Debatten om en fremtidig landmakt må derfor ikke bli en debatt om teknologi versus antall soldater, men et både og. Vi trenger å fornye teknologien, men vi trenger også soldater. Det vil fortsatt være sånn i Hæren, i Heimevernet og i spesialstyrkene at vi utruster våre soldater; vi har ikke systemer som bemannes av soldater.   Internasjonal interesse og alliert samarbeid Lokale hjemmestyrker som en viktig del av homeland defense har fått fornyet interesse internasjonalt. Nylig ble jeg intervjuet av det velrennomerte nettstedet Defense One om hvordan Norge organiserer sin lokalt forankrede militære beredskapsorganisasjon Heimevernet. Jeg vektla følgende: (sitat) «It`s a force that can react to unpredictable developments.» (sitat slutt). Og om noen dager vil Radio France International sende en reportasje fra Norge, der innholdet blant annet dreier seg om allmenn verneplikt og om Heimevernet. Flere land har vist interesse for Heimevernet. Ett av dem er Polen, som i 2017 etablerte en betydelig territoriell forsvarsstyrke. Polske offiserer har vært på HV-skolen på Dombås og fått nyttige tips til sin egen etablering og organisering. Polen har videre tatt initiativ til å etablere en ny arena for erfaringsutveksling mellom sjefer for heimevernsstyrker i Europa; en arena jeg ser frem til å delta på til høsten. Sverige på sin side gjeninnførte i fjor verneplikten. Det samme vurderer Frankrike, som i tillegg allerede har gjenopprettet sin nasjonalgarde. Dette gjøres for å møte dagens og morgendagens trusselbilde – et trusselbilde som blir stadig mer komplekst og uoversiktlig. Det gode samarbeidet med svenske, danske og baltiske heimevernsstyrker videreføres gjennom prosjektene Skandia – det skandinaviske samarbeidet – og SCANBAL – det skandinavisk-baltiske samarbeidet. Norge er en småstat i militær sammenheng. Derfor er NATO-alliansen så viktig for oss. Alliert samarbeid og alliansens forpliktelser gjør oss sterke. Den kommende NATO-øvelsen Trident Juncture som gjennomføres senere i år, vil vise både solidariteten i NATO og underbygge troverdigheten til NATO. 31 deltakende nasjoner kommer til Norge for å øve med totalt ca. 35 000 soldater. Våre allierte vil landsettes både i havner og på flyplasser. Heimevernet vil i en slik situasjon ha en sentral rolle, og derfor også i denne øvelsen. Vi vil bidra til å sikre mottaket av de allierte styrkene. Styrkebeskyttelse av alliert materiell og personell både i selve mottaksområdet og langs fremføringsakser, er en av Heimevernets vesentlige oppgaver. Et god eksempel ser vi i Trøndelag, der HV-12 i årevis har beskyttet styrker fra det amerikanske forsvaret til lands og til vanns. Under Trident Juncture deltar Heimevernet med ca. 1700 soldater under den to uker lange felttjenesteøvelsen. Mindre synlig, men minst like viktig er bidraget til mottak, styrkebeskyttelse og tilbakeføring før og etter øvelsen. Mottaket starter allerede over sommeren og vi forventer at de siste reiser hjem først rundt juletider. Heimevernet har et volum og en lokalkjennskap som er avgjørende for at Norge skal klare å være en god vertsnasjon for våre allierte. Heimevernet er derfor en sentral aktør for at våre allierte er best mulig forberedt hvis det skulle bli behov for støtte i fremtiden.   Besøk til distriktene november i fjor tok jeg over kommandoen som sjef Heimevernet etter generalmajor Tor Rune Raabye. Etter overtakelsen prioriterte jeg å besøke samtlige HV-distrikter i vinter. Besøkene ble lagt til tidspunkter der distriktssjefene hadde sine samlinger med sine taktiske sjefer, altså sjefene for henholdsvis innsatsstyrkene og HV-områdene. Jeg fikk dermed møte så å si samtlige av alle Heimevernets drøyt 220 områdesjefer og de elleve distriktstabene. Videre besøkte jeg lagre og oppsettingssteder for å få et mest mulig korrekt bilde og en best mulig situasjonsforståelse av tilstanden internt i Heimevernet. Hva bekreftet så mine første besøk til distriktene og områdene i HV-Norge? Jo, en rekke forhold som jeg i min militære karriere alltid har trodd om og erfart med Heimevernet. Jeg møtte dedikerte områdesjefer med stor helhetsforståelse – de ser det store bildet og sin plass i hele forsvaret av Norge. Områdesjefer med et operativt fokus og et lederskap der de løser oppdrag og tar vare på sine soldater. Jeg, distriktssjefene og områdesjefene var helt samstemte gjennom vårt fokus på å tenke lokal beredskap og arbeide hardt for at denne beredskapen er så høy som mulig. Holdningen til trening, øving og kurs kan beskrives som effektiv og holder en høy kvalitet. Sist, men ikke minst har jeg fått demonstrert så til de grader en genuin forsvarsvilje. Denne forsvarsviljen gjennomsyrer alt områdesjefene gjør, det de står for og det de tror på. Jeg ble etter min rundreise rett og slett beroliget, ettersom det jo viser seg at både mine taktiske sjefer og jeg som sjef Heimevernet faktisk tenker likt rundt helt grunnleggende forhold. Fellesutfordringene som mine underlagte sjefer trekker frem er mer tid til trening, mer ammunisjon til skarpskyting, oppfylling med soldater og et ønske om forutsigbarhet i organisasjonen. Dette viser hvor opptatt de er av å få mest mulig ut av den enheten de er sjef for. Det er god trening som sikrer samholdet i Heimevernet. Årlig trening er selve pulsslaget som holder avdelingene sammen og som sikrer beredskap. Hvem er så denne områdesjefen som har påtatt seg et verv med mye ansvar for en beskjeden kompensasjon? Områdesjefen er en voksen kvinne eller mann med god samfunnsforståelse, godt engasjert i sitt lokalsamfunn, opptatt av beredskap. En som samarbeider med aktørene i «beredskapsfamilien», som vet hvor sivile ressurser kan hentes – det være seg alt fra hammer og spiker til bygningsmaterialer, fartøy og gravemaskiner – en som kjenner det vi før kalte øvrigheta i by og i bygd. Han eller hun er den lokale offiseren som tenker sikkerhet og beredskap og som har et nettverk som kun kan etableres over tid og med lokal kunnskap. Områdesjefen, med sine mannskaper og befal, er selve kjernen i Heimevernet. Mennesker er mye viktigere enn materiell hos oss. Felles for soldaten i Heimevernet er at den enkelte kvinne og mann har en unik yrkeskompetanse og en livserfaring som Forsvaret kan nyttiggjøre seg i forbindelse med utdanning, trening og øvelser, men kanskje viktigst i krise og krig. Derfor må og skal Heimevernet fortsatt investere i mennesker. Heimevernets skole- og kompetansesenter på Dombås er selve hjertet i Heimevernet. Skolen bygger kompetanse på spesielt befalssiden og offiserssiden, men gjennomfører også fagkurs innenfor for eksempel skarpskyting og sanitet. Kursene gjennomføres enten sentralt på Dombås eller ute i de elleve distriktene. Heimevernet må utdanne ca. 1000 befal i året, fordi vi ikke får tilført mange nok troppeførere fra de tre forsvarsgrenene. Flere av kursene våre, særlig innen lederskap, er noe som elevene nyttiggjør seg også i sin sivile hverdag på jobb og utenom arbeidstida – og som dermed kommer både sivile arbeidsgivere og lokalsamfunn til gode. Menneskene i Heimevernet bekler stillinger i det sivile arbeidslivet på alle nivå og innen de aller fleste yrker; det være seg som daglig leder i små og mellomstore bedrifter, lege på et sykehus, dykker i oljenæringen, sjåfør på vogntog, lærer i barneskolen, sveiser på båtverft, skipper på tråler, kornbonde, rørlegger, førskolepedagog, lektor, journalist, murer – det er bare å liste opp. På fritida er mange ledere av skytterlaget, de er trenere i idrettslaget og de synger i koret. I kraft av sin jobb og sin lokale tilhørighet har de tilegnet seg kunnskap om det sivile samfunn som er avgjørende for Forsvaret i alle faser av en konflikt. Våre soldater i Heimevernet utgjør med andre ord titusener av øyne og øre – sensorer – som vet hva som er en normalsituasjon, eller ikke, på hjemstedet sitt. Å ha slike samfunnsborgere i uniform er helt uovertruffent for en nasjon – og en modell som også mange andre nasjoner ser nødvendigheten av i usikre tider. I masteroppgaven «Beredskap på deltid», skrevet høsten 2017 av Inge Degnepoll i HV-09, heter det: «Alle i Heimevernet har 12 måneders førstegangstjeneste, veldig mange av våre ledere har befalsskole og krigsskole. Det som er det unike er denne blandingen av sivil kompetanse de har, alt fra direktører til studenter. Dette blandet sammen med de militære ferdigheter gjør at de finner løsninger som er litt ukonvensjonelle, men som fungerer. Det passer godt i lokalsamfunnene de skal operere i. De kjenner hverandre og vet hva som er fremmed i området. De har et nettverk som både kan hente informasjon og spre informasjon. Med dette nettverket er det også mulig å trekke på lokale ressurser for å fikse ting…()… HVs egenart som både baserer seg på HVs historie og organisering har i seg potensialet for å motvirke eller dempe mange av de mekanismene som hemmer kreativitet i en militær organisasjon. Mer mangfoldig kompetanse, mindre fokus på karriere, en mer demokratisk tilnærming til lederskap og avgjørelser, mer deskriptive enn preskriptive regelverk, mindre autoritær omgangsform og en tradisjon for å løse oppdrag, som blir oppfatta som viktige, med knappe ressurser.» Sitatet fra Inge Degnepoll oppsummerer selve kjernen i Heimevernets lokale beredskap.   Landmaktproposisjonen desember i fjor vedtok Stortinget landmaktproposisjonen, og langtidsplanen var med det komplett. Hæren og Heimevernet skal videreutvikles i en moderne og fremtidsrettet landmakt som er relevant. Langtidsplanen slår fast at Heimevernet skal bestå av: Elleve heimevernsdistrikter, som vi igjen har delt inn i over 220 heimevernsområder.   40 000 mannskaper og befal fordelt på tre tusen i innsatsstyrkene og 37 tusen i områdestrukturen.   En heimevernsstab med et territorielt operasjonssenter på Terningmoen i Elverum. Operasjonssenteret har vært i drift siden i fjor høst og skal evalueres av Forsvarets operative hovedkvarter senere denne måneden – en evaluering jeg har stor tro på går bra. Det betyr at jeg fullt ut kan ta rollen som styrkesjef for Heimevernet underlagt Forsvarets operative hovedkvarter i den operative kommandokjeden.   Et heimevern med enkelte maritime kapasiteter for blant annet overvåkning i kystsonen, ettersom sjøheimevernet er lagt ned.   Heimevernskolen videreføres på Dombås og den har allerede fått underlagt Forsvarets kompetansesenter for objektsikkerhet. Jeg er svært fornøyd med at HV fortsatt skal være landsdekkende. Derfor har jeg gjeninnført det gode gamle mottoet til Heimevernet; overalt – alltid. Heimevernet er tilstede over hele landet, selv om jeg har måttet gjøre klare prioriteringer med en struktur som er redusert til 40 000. Vi vil i løpet av 2018 i stort være omstilt i henhold til langtidsplanen. Det betyr at sjøheimevernet allerede er nedlagt og strukturen som Heimevernet skal øve og trene i 2019 samsvarer med vedtakene. Heimevernet omstiller seg raskt. Vi er en særdeles endringsvillig organisasjon som lojalt omsetter vedtak til handling. Min og Heimevernsstabens viktigste oppgave til jeg står her igjen neste år, hvis jeg blir invitert, er derfor å få det som er besluttet til å virke. Med færre antall hoder har jeg som sagt måttet gjøre noen klare prioriteringer og valg. Dette innebærer at enkelte heimevernsdistrikt får større reduksjoner enn andre. Jeg er imidlertid av den prinsipielle oppfatning at det er langt viktigere å opprettholde flest mulig av dagens heimevernsområder – dog med færre soldater i området – enn å legge ned hele HV-områder. Ved å opprettholde et størst mulig antall områder, bidrar det etter min klare oppfatning til å sikre grunnleggende forhold for beredskap som lokal forankring og tilhørighet. Videre at Forsvaret dermed har en etablert militær operativ organisasjonsstruktur å bygge på dersom Norge har behov for å øke antall soldater i en gitt situasjon – altså bygge opp styrkene igjen. For: fjerner vi HV-områder for godt, er konsekvensen ofte at vi må kvitte oss med høyst nødvendig infrastruktur – med alt fra bygninger og lagre til skytebaner. Vi vet av erfaring at det er svært dyrt å reanskaffe denne type infrastruktur – hvis i det hele tatt mulig i fredstid. Det blir i fremtiden en større differensiering mellom HV-distriktene lengst nord og de i resten av Norge når det gjelder utrustning og bevæpning. Det er politisk enighet om å styrke Heimevernet i nord. Kampkraften i HV-17 i Finnmark skal styrkes med nye våpensystemer som bærbart luftvern og panservern, og HV-17 skal få bedre mobilitet i form av lette terrengkjøretøy, snøscootere og beltevogner. Disse kapabilitetene vil skape en betydelig terskel mot en eventuell aggressor, men foreløpig er dette dessverre ikke anskaffet. I tillegg opprettes to nye innsatstyrker for operasjoner i Finnmark; en tradisjonell innsatsstyrke som settes opp i regi av HV-08 i Agder og Rogaland, mens den andre er en mer spisset innsatsstyrke for fjernoppklaring. Hæren og HV-17 skal inngå i et felles Finnmark landforsvar, som skal ha et helhetlig ansvar for ledelse og planlegging av landmilitære operasjoner i fylket. Utredning av løsninger som sikrer at dette gir ønsket merverdi pågår nå og arbeidet skal ferdigstilles før sommeren. At Hæren og Heimevernet fortsetter som to selvstendige organisasjoner under hver sin sjef, er positivt. Hæren og Heimevernet er ikke overlappende, men utfyller hverandre ved at vi har forskjellig roller og oppgaver.   Fokusområder I mine møter med HV-Norge legger jeg spesiell vekt på å belyse de mulighetene Heimevernet selv har for å utvikle oss videre innenfor rammen av landmaktproposisjonen. Her tenker jeg spesielt på tre forhold: For det første er altså personell alltid viktigere enn materiell i Heimevernet, og derfor er det avgjørende med en struktur fylt opp av soldater! HV må ikke bli materielldrevet, for ellers struper vi driftsbudsjettet sakte, men sikkert dersom bevilgningene ikke øker. HV skal investere i mennesker! Selvsagt er vi avhengig av visse typer kritisk og forsvarsspesifikt materiell som uniformer, samband, våpen og ammunisjon, men det meste ut over det kan mine soldater skaffe når situasjonen krever det. Men: det er altså våre innsatsstyrkesjefer, områdesjefer, troppssjefer og lagførere som utgjør selve kjernen i kampkraften og den lokale beredskapsevnen. Lokalt forankrede heimevernsområder med god sivil kompetanse og et solid nettverk er selve egenarten til Heimevernet og må forbli det. Derfor legger jeg særlig vekt på beredskapsklare avdelinger med evne til å reagere på det uforutsette på kortest mulig tid. Fra personellet blir innkalt til de er klare til strid skal det gå så kort tid som mulig. Prinsippet skal være selvoppsetting lokalt. Og vi vet av erfaring at personellet møter raskt når bjella ringer. Fra tid til annen evaluerer vi reaksjonsevnen vår gjennom ikke-varslede beredskapstester i HV-distriktene, og fellesnevneren er at store deler av HV-soldatene er på plass på oppsettingsstedet og klare til å løse oppdrag med våpen i hånd kun få timer etter de ble varslet. Forsvarets logistikkorganisasjon, FLO, gir oss utholdenhet når områdene først er satt opp. Jeg er derfor svært glad for det tette og gode samarbeidet med FLO. Oppfylling av materiell er godt i gang som en del av Forsvarets satsing på å bygge grunnmuren. Her har Forsvarets logistikkorganisasjon gjort en formidabel innsats med å reparere og forsyne materiell, som i sum medfører at Heimevernet beveger seg i en stadig mer operativ retning. Nå må Heimevernet også fylle opp med nok personell og med riktig kategori personell. Min klare hovedprioritet foruten Trident Juncture for Heimevernet i 2018 er derfor å løfte områdestrukturen, fordi områdestrukturen er selve grunnfjellet i Heimevernet og volumet for Forsvaret. Innsatsstyrkene skal videreføres på det høye nivået de allerede holder, de har en meget god stridsevne og representerer i dag en betydelig ressurs for Heimevernet og for Forsvaret. For det andre skal Heimevernet sine treninger først og fremst fokusere på stridsdriller og stridsteknikk. Hver HV-soldat skal først og fremst være en infanterist, en geværmann. Grunnleggende infanteritjeneste gir soldater som kan benyttes til mye. Effektiv trening av enkeltmann, lag og tropp i områdestrukturen og opp til kompaninivå hos innsatsstyrkene danner grunnlaget for den operative utnyttelsen av Heimevernet. Soldaten i Heimevernet er inne kun noen få dager i året, og da handler det om å utnytte tiden til fulle gjennom å trene effektivt. Etter noen dager med trening skal de alle reise hjem til sivilsamfunnet slitne og fornøyde, men ikke lei. En viktig faktor for effektiv trening er innføringen av spesialistkorpset, som bidrar til et løft for trening og erfaringsoverføring, herunder kulturbygging, i avdelingene. Arbeidet med dette er kommet langt i områdestrukturen og gir allerede synlige resultater. For å sitere områdesjef Mads Tystad i HV-11 – Møre og Fjordane: «Innføringen av ny ordning for militært tilsatte – OMT – innebærer at Forsvaret innfører et offiserskorps like mye som et befalskorps. Offiserene skal ikke lenger være instruktører, men konsentrere seg om planlegging og ledelse, mens spesialistene er instruktører.» (sitat slutt). Vi er godt i rute med å innføre OMT i Heimevernet. Ja, i styrkestrukturen har denne prosessen faktisk gått fortere enn vi trodde. En viktig årsak til det er at mange av soldatene i områdestrukturen og i innsatsstyrkene er vant med et slikt system i den sivile jobben sin. Bedrifter er ofte organisert med en ledelse som tenker strategi, kompetansestyring og økonomi. Så har de håndverkere og fagfolk som utfører og leder den praktiske utføringen. Denne synergien har ikke bare ført til at innføringen av spesialistkorpset i styrkestrukturen har gått fort, men vi har også raskt fått den operative effekten – altså kampkraften – vi er ute etter fordi personellet skjønner hensikten med systemet samtidig som soldatene i Heimevernet har en lang ståtid. For det tredje skal Heimevernet forsterke sin kommunikasjon og informasjon internt og eksternt. I vinter gjennomførte Forsvarets mediesenter en spørreundersøkelse til styrkestrukturen i Heimevernet som over 9000 mannskaper og befal besvarte. Dette har gitt noen gode indikasjoner på hvordan internkommunikasjonen til våre 40 000 kvinner og menn kan bli best mulig. Videre skal mine områdesjefer og distriktssjefer fokusere ytterligere på HV-kjentmann og sin egen rolle som det militære bindeleddet lokalt og regionalt til totalforsvarets aktører som fylkesmann, politi, sivilforsvar og andre. Samarbeidet gjennom fylkesmannens beredskapsråd er en god modell og fungerer godt som et forum for informasjonsutveksling, planlegging og samtrening.   Oppsummert: beredskapsklare avdelinger, effektiv trening, kommunikasjon og nettverksbygging er forhold vi i Heimevernet kan bedre selv, blant annet gjennom et godt fokus og mer standardisering. Jeg er en varm tilhenger av prinsippet om enkelhet og standardisering. For å sitere Clausewitz: «Alt i krig er enkelt, men de enkleste ting blir vanskelig.» (sitat slutt). Jeg ønsker derfor å gjøre endringer på noen områder, blant annet innen begrepsbruk. Vi vil igjen benytte velkjente militære termer på troppetypene våre som eksempelvis jegertropp og geværtropp slik at dette er gjenkjennbart internt i Forsvaret og for de som overføres til oss. Videre vil vi fokusere på standardiserte driller og ta tilbake den lokale beredskapen.   Veien videre Heimevernet beviser hver eneste dag at organisasjonen kan få til store ting med beskjedne midler. Vi har likevel et potensial innenfor effektivisering for å kunne frigjøre mer midler til målrettede tiltak som øker den operative effekten. Men Heimevernet kan imidlertid ikke klare alt selv og er således avhengig av støtte fra andre for flere av tiltakene, som jeg mener vil gi stor effekt for en relativt liten investering. For å bedre kampkraften, redusere reaksjonstidene og effektivisere ønsker jeg derfor: Èn type personlig våpen: i dag benyttes fem forskjellige våpentyper til enkeltmann, med tilhørende fire forskjellige kaliber. HV trenger HK416 i hele strukturen. Det vil forenkle logistikken og utdanningen betraktelig. I dag er det faktisk slik i enkelte HV-distrikter at personell som overføres til HV må omskoleres fra HK416, som de hadde i førstegangstjenesten, til AG3; et våpen som gikk ut av Hæren for flere år siden. Mer treningstid: Den årlige treningen er som nevnt selve pulsslaget i HV. Det er en avgjørende aktivitet som binder soldatene sammen og som bygger både forsvarsvilje og forsvarsevne. HVs områdestruktur trener etter en fast to pluss ett år-syklus. Det innebærer at mannskapene trener fire dager årlig to år på rad, mens spesialister og befal trener seks dager årlig to år på rad før de trener uten resten av området i fem dager det tredje året. For å øke kvaliteten i Heimevernet ønsker jeg å utvide dagens 4/6-modell til den tidligere velprøvde 6/9-modellen; altså seks dager for mannskapene og ni dager for befalet hvert år. Disse ekstra timene og trening hvert år gir beviselig en positiv effekt på avdelingenes standard og operative nivå. Dette har vi blant annet sett i Finnmark, der HV-17 fikk tildelt ekstra treningsdager i 2017. For innsatsstyrkene er det ønskelig å øke den årlige treningen fra 15 dager for mannskaper og 20 dager for befal, til 20 dager for mannskaper og 25 dager for befal. Egen soldatutdanning: Heimevernet sliter med å rekruttere nok personell i tynt befolkede strøk i nord og i sør. Derfor ønsker jeg, som en forsøksordning, å starte en seks måneders grunnleggende soldatutdanning i Finnmark fra sommeren 2019. Dette kan også kombineres med en egen lagførerutdanning i førstegangstjenesten. Heimevernet kan dermed få tilført riktig personell med lokal kunnskap både på mannskapssiden og befalssiden. Etter endt førstegangstjeneste på seks måneder kan personellet dermed overføres direkte til oss med sitt personlige utstyr, og vi kan benytte dem lenger i løpet av vernepliktens totalt nitten måneder. En egen grunnleggende soldatutdanning i HV må også ses i lys av at Hæren selv ønsker å benytte de vernepliktige i enkelte av sine avdelinger over et lenger tidsrom enn i dag. Det vil si en seksten måneder lang førstegangstjeneste, deretter overføring til en hærreserve i tre år – før en eventuell overføring til Heimevernet. Med en lenger ståtid i Hæren, blir det selvsagt langt færre måneder igjen for tjeneste i HV. Heimevernet hadde på 1990-tallet sin egen rekruttutdanning. Soldatene ble utdannet etter et spesielt tilpasset program, og tilbakemeldingene fra distrikter og områder var at disse soldatene etter seks måneder ble veldig gode på grunnleggende ferdigheter og oppdragsløsning på troppsnivå. En soldatutdanning i egen HV-regi er imidlertid ingen erstatning, men altså et supplement til dagens ordning, ettersom Hæren fortsatt skal overføre personell fra sine avdelinger med tolv måneders førstegangstjeneste, noe som HV har meget god erfaring med! En egen FFI-studie: Forsvarets forskningsinstitutt skal i løpet av 2018 starte det som blir en treårig HV-studie. Første delen skal skissere fremtidige realistiske scenarier og dagens organisasjon. Del to tar for seg gapet mellom scenariene og organiseringen av Heimevernet. Del tre omhandler anbefalinger og organisatoriske endringer. Parallelt gjennom alle tre årene ser studien på anvendelsen av teknologi for å gjøre oppdragsløsningen enda bedre. Teknologien skal ikke erstatte soldatene. Igjen; materiell kan aldri bli viktigere enn personell. Men teknologi kan gjøre soldatene enda bedre. Forsvarets forskningsinstitutt skal underveis i studien rapportere til en bredt sammensatt styringsgruppe, der jeg ønsker å ha med meg representanter fra Landrådet for Heimevernet, Forsvarets operative hovedkvarter, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Forsvarsdepartementet.   Forsvarsviljen Jeg får ganske ofte spørsmål om hvordan overgangen fra spesialstyrkene til Heimevernet har vært. Det er selvsagt åpenbare forskjeller mellom en spesialsoldat og en soldat i Heimevernet. Den grundige seleksjonen spesialstyrkene gjennomfører og tid til trening kan hverken Heimevernet eller noen andre forsvarsgrener for den saks skyld ta seg tid til. Men når det kommer til det aller viktigste er likheten større enn forskjellen, nemlig en forsvarsvilje og kreativitet som setter oppdraget i fokus. Krigens natur har vært uendret gjennom hundrevis av år. Karakteren har endret seg, men som vi har sett ute i operasjoner vil det til slutt dreie seg om mennesker på bakken. Årene i Afghanistan lærte meg mye av hva som kreves når en er stilt overfor en langt dårligere utstyrt motstander, som likevel er svært vanskelig å nedkjempe på grunn av viljen til motstand. I Afghanistan var vi teknologisk overlegne i møte med fienden. Men jeg tror noe av årsaken til at vi ikke lykkes helt, er den innbitte viljen til dem vi kjempet imot. Viljen til å slåss for det de tror på. Til slutt blir viljen til å ikke gi seg avgjørende og jeg tror bestemt at forsvarsviljen er like stor i Heimevernet som i Forsvaret for øvrig. Historisk har mange gjort dyrekjøpte erfaringer når de har undervurdert den lokale motstandsviljen. Jeg har derfor en stor tro på et landsdekkende, desentralisert og lokalt forankret heimevern som dreier seg om mennesker. Et heimevern med en avskrekkende effekt som er en del av et nasjonalt troverdig forsvar. Enhver motstander må ha dette i tankene; nemlig det faktum å risikere å måtte stå overfor titusenvis av militært trente kvinner og menn over hele Norge. Soldater som stiller med våpen i hånd når bjella klinger. En organisasjon med utholdenhet over tid. Forsvarsvilje. Synlig nærvær i og lokalkunnskap om sitt hjemsted. Sivil kompetanse fra alt av yrker i det norske moderne og demokratiske samfunnet. Engasjerte mennesker med verv i frivillige organisasjoner. Livserfaring. Unik lokalkunnskap om klima, infrastruktur, befolkning og geografi. Et personlig nettverk. God situasjonsoversikt og situasjonsforståelse. For meg er selve rasjonale for å etablere et heimevern basert på andre verdenskrigs bitre erfaringer fortsatt viktig. Som det het i stortingsproposisjonen fra 1946: «Heimevernet skal ved plutselig overfall være på plass på et minimum av tid og søke å hindre fiendtlig framrykning gjennom eget område og naboområdene…» På et minimum av tid i eget område. Jeg mener at historien fortsatt er grunnleggende for å forstå Heimevernet; ikke bare i fortid, men like mye i nåtid som i fremtid. Forsvaret har et behov for å være militært på plass nettopp på et minimum av tid når det uforutsette skjer. Raskt på plass med lokalt forankrede og beredskapsklare menn og kvinner. I Heimevernet har vi 40 0000 soldater på bakken med vilje og evne til å gjøre en forskjell. Overalt – alltid! Takk for oppmerksomheten.

«Hvert ord vet noe om den onde sirkelen“ er overskriften for Herta Müllers nobelprisforedrag. Slik Herta Müller fremstiller det er ordene levende, og har sin egen vilje, de taler når man vil tie, skriver det man ikke kan si. Herta Müllers ord, forteller hun selv, kommer fra en nødvendighet, og springer ut fra erfaringene hennes under Ceaușescus undertrykkende regime i Romania. Selv sier hun det slik: «Jeg reagerte på dødsangsten med livshunger. Det var en ordhunger. Bare virvelen av ord kunne uttrykke min tilstand. Den stavet hva som ikke lot seg si med munnen. Jeg jaget rundt etter det opplevde i ordenes onde sirkel, til noe dukket opp som jeg ikke kjente fra før. Parallelt med virkeligheten begynte ordenes pantomime å tre i kraft. Den respekterer ingen realistiske dimensjoner, krymper hovedhandlingen og strekker ut det underordnede. Ordenes onde sirkel gir hals over hode en slags fortryllet logikk til det opplevde.» Herta Müllers spesielle inntrengende, poetiske skrivemåte har betydd mye for flere norske forfattere. To av dem er Ingrid Storholmen og Brit Bildøen, som vi har invitert for å snakke om deres forhold til Herta Müller, både som forfattere og gode lesere. Cathrine Strøm vil lede samtalen. Ingrid Storholmen er forfatter, oversetter og tidligere litteraturredaktør i Morgenbladet. I 2001 debuterte hun med diktsamlingen Krypskyttarloven, som fikk stor oppmerksomhet. Senere har hun gitt ut en rekke bøker som har fått flotte kritiker, og hun ble nominert til blant annet Brageprisen og Kritikerprisen. Diktene hennes finnes i utvalg som er blitt oversatt til 19 språk. Storholmen er blitt tildelt Ole Vig-prisen 2009, Bokhandlernes forfatterstipend 2010, Sultprisen 2010, Mats W. Nygaards legat 2010 og Tanums kvinnestipend 2011. Hennes første roman, Tsjernobylfortellinger (2009) er oversatt til engelsk, hindi og estisk, og skal settes opp som teaterstykke med premiere i mars 2015. I oktober 2014 er hun aktuell med sin andre roman, Her lå Tirpitz, som tar utgangspunkt i fortellinger om det tyske slagskipet Tirpitz under 2. verdenskrig. Brit Bildøen (f. 1962) er er forfattar, oversetter og forlagskonsulent. Hun debuterte i 1991 med diktsamlingen Bilde av menn, og har siden gitt ut barnebøker, gjendiktinger, romanar og essays. For romanen Tvillingfeber (1998) ble Bildøen tildelt Osloprisen og Nynorsk litteraturpris, og nominert til Brageprisen. I 2001 kom romanen Landfastlykke, som Bildøen fikk Melsomprisen og Sigmund Skard-stipendet for. 2009 ga hun ut essaysamlingen Litterær salong på kvinnedagen, med essays om Gertrude Stein, Halldis Moren Vesaas, Amalie Skram, Doris Lessing og Elfriede Jelinek, en utgivelse som tar sikte på å oppmuntre kvinnelege skribentar og inspirere boklesrere av begge kjønn. Bildøen var festspilldikter ved Dei nynorske festspela i 2000. Til høsten er hun aktuell med sin åttende roman Sju dagar i august. Cathrine Strøm arbeider til daglig på Deichmanske bibliotek, Grünerløkka, og er redaktør og forlegger i TransFe:r Forlag. I tillegg frilanser hun som litteraturkritiker, oversetter og skribent, og er med i arbeidsgruppen for Audiatur – Festival for ny poesi. Arrangementet er et samarbeid mellom Litteratur på Blå og Goethe-Institut Oslo, og sammenfaller med avslutningen av en utstilling på instituttet: Herta Müller: Der Teufelskreis der Wörter. Utstillingen står på Goethe-Institut, Grønland 16, fra 1. - 30. september.

Bør vi jobbe mer eller mindre? Er produktivitet og vekst det viktigste, eller bør vi tenkealternativt om fremtidens arbeidsliv? Vi diskuterer seks timers arbeidsdag. Forutsetningene til arbeidslivet er under stadig endring. Eldrebølgen skyller over oss og produktiviteten må økes for å sikre velferd og vekst. Parallelt med denne utviklingen fører revolusjonerende teknologi til at flere arbeidsoppgaver endres eller fjernes. Selv om nye løsninger kan lette arbeidsoppgavene, kan aldri en maskin erstatte et medmenneskes empati. Det er få som ønsker at bestemor skal stelles av en robot. Siden 40-timers arbeidsuke ble innført i 1976 har debatten om arbeidsdagen omtrent stått på stedet hvil. Ikke alle er enige om at kampen mot lange arbeidsdager er over. Er åttetimersdagen det beste, eller bør vi tenke alternativt og redusere til seks timer? Mange jobber ufrivillig deltid, og opplever et stadig økende press for å følge med på utviklingen i et kynisk arbeidsmarked.