POPULARITY
6 episodes with dernest
13 episodes with dernest
2 episodes with dernest
13 episodes with dernest
4 episodes with dernest
2 episodes with dernest
2 episodes with dernest
De finnes måter å møte angst på som forsterker angsten, og det finnes metoder som avhjelper nerver i spenn. Lær deg forskjellen! 25 % av nordmenn vil, i løpet av livet, oppleve angst på et nivå som tilfredsstiller kriteriene for en angstlidelse i den psykiatriske diagnosemanualen. Angst er vanlig og det er i utvikling. Vi lever i en verden som blir tryggere på veldig mange måter, men samtidig opplever flere og flere mennesker angst. Det er et slags psykisk-helse-paradoks som trolig har mange forklaringer. I dagens episode skal jeg tilbake til angst og uro. Jeg skal snakke om alt det vi forsøker å gjøre for å bli kvitt bekymring, uro, stress og angst som ikke fungerer, og hvorfor det ikke fungerer. Dernest skal jeg snakke om noen strategier som faktisk fungerer. Det er en vei ut av indre uro og angst, og veien er både enkel og veldig komplisert. Du trenger ikke ha en pågående angstlidelse for å ha utbytte av disse teknikkene. De fleste av oss vil oppleve perioder med stress, bekymring, indre spenninger, uro, psykisk ubehag og litt frynsete nerver i løpet av et år. Ikke nødvendigvis på et nivå som kvalifiserer for en diagnose, men på et nivå som likevel skaper sterkt ubehag. Uro og psykisk ubehag er altså et fenomen som berører de fleste, og mange sliter med å finne veien ut av av den labyrinten man ofte beveger seg inn i når angsten først har fått grep. Imidlertid finnes det altså noen ganske universielle prinsipper som avhjelper angst og uro, og disse prinsippene kan være gull verdt for alle med en pågående angstlidelse, men ofte like anvendelige for «folk flest» som bare sliter litt med bekymring og uro i enkelte perioder. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Etter et halvår hvor halvparten av Antidepressiva har vært nordpå for å lære tyske turister, amerikanske rikinger og suspekte snauskaller om Hamsuns fortreffelighet, er Antidepressiva tilbake! Denne gangen med venn av podden Jon Martin Perander som gjest. Han kommer for å snakke om de greske tragediene og deres relasjon til vår tid. Joakim lurer på om det å tisse på dosetet er den beste metaforen for å forstå skyld og skjebne i tragedien, mens Johannes lurer på om det hele egentlig er magma. For å svare på om vi lever i en tragedie, eller om det hele bare er en farse, er vi innom Nietzsche, Hegel og alle de andre gutta krutt, Ødipus, Antigone, Chris Kraus, Napoleon, Jesus og Putin, før vi til slutt ender tilbake i Odda. Lytteren får også gleden av å gjenoppleve første runde med høstforkjølelse med 3*snufsing.
Hébergé par Acast. Visitez acast.com/privacy pour plus d'informations.
Hva konstituerer et godt liv? Hvordan blir man lykkelig? Disse spørsmålene er så komplisert, og samtidig så viktig, at de vil hjemsøke denne podcasten så lenge den lever. Jeg forestiller meg, med ganske godt belegg i litteraturen på området, at «det gode liv» også handler om en god balanse mellom velbehag og mening. La oss si du blir tvunget til å se på din favorittserie på Netflix resten av livet. I utgangspunktet er dette noe du gjør med glede, men dersom det blir det eneste du gjør, vil det oppleves uutholdelig kjedelig. Trolig vil du se på serien i noen dager og langsomt oppleve at livet er meningsløst. Egentlig er det så meningsløst å se denne serien dag ut og dag inn, at du kunne like gjerne brukt livet på en middelmådig jobb.Men hvorfor er det slik? Vel, ideen er at lykke ikke bare er noe som genereres av glede eller aktiviteter du liker, men også en følelse av at det du gjør er meningsfullt. For å være lykkelig, må du oppleve en blanding av glede og mening i det du fyller dagene med. Det er personligheten vår som avgjør hvilken balanse vi trenger mellom gledelige og meningsfulle aktiviteter for å rangere eller klassifisere oss selv som lykkelige. Det er med andre ord ikke en gylden kombinasjon som vil gi alle det de trenger, og det er den enkeltes oppgave og finne en god balanse. Du må finne en balanse mellom jobb og fritid, frihet og forpliktelse, vellyst og smerte som gir deg opplevelsen av et godt liv. Det kan hende at du dypest sett har mest behov for lek og moro for å ha det bra, eller det kan hende du i langt større grad opplever livet som bedre når du har mange plikter og meningsfulle oppgaver, som kanskje er slitsomme og vanskelige, men likevel fyller livet med mening, mål og retning. Når man leter etter det gode liv, og forestiller seg at det handler om overvekt av positive følelser, går man muligens i den vanligste livsfellen av dem alle. Ofte er smerte, sorg eller desperasjon sinnstilstander som vitner om vår evne til å bry oss. Uten dem ville vi levd på overflaten, kanskje tilsynelatende ubekymret og smilende, men likevel overfladisk og hult.Sterke følelser binder oss til livet og kan fungere som en viktig drivkraft. Sterke følelser kan også farge tilværelsen i mange nyanser, men samtidig er det psykologisk krevende å håndtere sterke følelser. God psykisk helse handler ofte om vår evne til å håndtere følelser, uttrykke våre behov og bruke følelsene som et slags livskompass. Vårt indre emosjonelle kompass er en viktig del av navigeringen i møte med livet. Mental selvutvikling handler ikke bare om å få det bedre og føle flere positive følelser. Det handler om å tåle flere følelser og finne et godt uttrykk for det som foregår på ”innsiden”. Selvutvikling innebærer i så henseende at vi ”orker å føle mer” og tar oss tid til å kjenne etter på de følelsene som oppstår i møte med utfordringer. Dernest handler det om å gi uttrykk for det man føler ovenfor andre mennesker som på en eller annen måte er innvevd i opplevelsen. Noen vil mene at likegyldighet er den alvorligste av sjelens sykdommer, og ofte er det denne sinnstilstanden som tar livet av et parforhold og muligheten for å leve et meningsfullt liv. Hvordan kan likegyldighet snike seg inn mellom husets fire vegger, og i verste fall slukke både varme og kalde følelser?I dagens episode skal jeg reflektere over balansen som gir oss et godt liv. For mye glede, velstand og friksjonsfrie dager kan bli kjedelig, gjøre oss dorske og svekke vår livsgnist. Jeg tror ikke man blir lykkelig av å oppleve ulykker og faenskap, men jeg tror man må balansere glede med aktiviteter som kanskje er mer krevende, potensielt sett smertefulle og ikke minst potensielt sett mer meningsskapende enn det som gir en umiddelbar tilfredsstillelse. Louis CK får presentert denne innsikten på en ganske god måte i serien som heter «Louie» sesong 4, episode 10.I denne episoden (avspilleren øverst) kan du høre et utdrag fra en episode på patreon.com/sinnsyn. Episoden inneholder en ganske konkret øvelse for å oppøve evnen til å leve mer meningsfylt og tilfredsstilende. Jeg har kalt episoden «Øvelse 15 - Den lykkelige balansen».I den episoden reflekterer jeg løst og fast over veier og blindveier til et lykkelig liv i en times tid. Vi du høre hele foredraget, kan du altså gå til Øvelse 15 - Den lykkelige balansen. Tema er nok en gang lykke. Det er ikke sikkert at velbehag, vellyst og glede er de eneste ingrediensene i et lykkelig liv. For å avgjøre hvorvidt vi selv er lykkelige, eller eventuelt finne veien til et lykkeligere liv, gjelder det å vite hva som egentlig menes med et lykkelig liv. Det er ikke umiddelbart så lett å utlede, da ulike filosofiske berømtheter har debattert det «gode liv» i tusenvis av år uten å bli enige. Vil du høre mer om dette, er altså patreon.com/sinnsyn og episoden som heter «Øvelse 15 - Den lykkelige balansen» et sted du kan høre mer. På min Patreon-side finner du i tillegg over 100 andre poster fra denne podcasten. Her er det flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for denne podcasten. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.
Hva konstituerer et godt liv? Hvordan blir man lykkelig? Disse spørsmålene er så komplisert, og samtidig så viktig, at de vil hjemsøke denne podcasten så lenge den lever. Jeg forestiller meg, med ganske godt belegg i litteraturen på området, at «det gode liv» også handler om en god balanse mellom velbehag og mening. La oss si du blir tvunget til å se på din favorittserie på Netflix resten av livet. I utgangspunktet er dette noe du gjør med glede, men dersom det blir det eneste du gjør, vil det oppleves uutholdelig kjedelig. Trolig vil du se på serien i noen dager og langsomt oppleve at livet er meningsløst. Egentlig er det så meningsløst å se denne serien dag ut og dag inn, at du kunne like gjerne brukt livet på en middelmådig jobb.Men hvorfor er det slik? Vel, ideen er at lykke ikke bare er noe som genereres av glede eller aktiviteter du liker, men også en følelse av at det du gjør er meningsfullt. For å være lykkelig, må du oppleve en blanding av glede og mening i det du fyller dagene med. Det er personligheten vår som avgjør hvilken balanse vi trenger mellom gledelige og meningsfulle aktiviteter for å rangere eller klassifisere oss selv som lykkelige. Det er med andre ord ikke en gylden kombinasjon som vil gi alle det de trenger, og det er den enkeltes oppgave og finne en god balanse. Du må finne en balanse mellom jobb og fritid, frihet og forpliktelse, vellyst og smerte som gir deg opplevelsen av et godt liv. Det kan hende at du dypest sett har mest behov for lek og moro for å ha det bra, eller det kan hende du i langt større grad opplever livet som bedre når du har mange plikter og meningsfulle oppgaver, som kanskje er slitsomme og vanskelige, men likevel fyller livet med mening, mål og retning. Når man leter etter det gode liv, og forestiller seg at det handler om overvekt av positive følelser, går man muligens i den vanligste livsfellen av dem alle. Ofte er smerte, sorg eller desperasjon sinnstilstander som vitner om vår evne til å bry oss. Uten dem ville vi levd på overflaten, kanskje tilsynelatende ubekymret og smilende, men likevel overfladisk og hult.Sterke følelser binder oss til livet og kan fungere som en viktig drivkraft. Sterke følelser kan også farge tilværelsen i mange nyanser, men samtidig er det psykologisk krevende å håndtere sterke følelser. God psykisk helse handler ofte om vår evne til å håndtere følelser, uttrykke våre behov og bruke følelsene som et slags livskompass. Vårt indre emosjonelle kompass er en viktig del av navigeringen i møte med livet. Mental selvutvikling handler ikke bare om å få det bedre og føle flere positive følelser. Det handler om å tåle flere følelser og finne et godt uttrykk for det som foregår på ”innsiden”. Selvutvikling innebærer i så henseende at vi ”orker å føle mer” og tar oss tid til å kjenne etter på de følelsene som oppstår i møte med utfordringer. Dernest handler det om å gi uttrykk for det man føler ovenfor andre mennesker som på en eller annen måte er innvevd i opplevelsen. Noen vil mene at likegyldighet er den alvorligste av sjelens sykdommer, og ofte er det denne sinnstilstanden som tar livet av et parforhold og muligheten for å leve et meningsfullt liv. Hvordan kan likegyldighet snike seg inn mellom husets fire vegger, og i verste fall slukke både varme og kalde følelser?I dagens episode skal jeg reflektere over balansen som gir oss et godt liv. For mye glede, velstand og friksjonsfrie dager kan bli kjedelig, gjøre oss dorske og svekke vår livsgnist. Jeg tror ikke man blir lykkelig av å oppleve ulykker og faenskap, men jeg tror man må balansere glede med aktiviteter som kanskje er mer krevende, potensielt sett smertefulle og ikke minst potensielt sett mer meningsskapende enn det som gir en umiddelbar tilfredsstillelse. Louis CK får presentert denne innsikten på en ganske god måte i serien som heter «Louie» sesong 4, episode 10.I denne episoden (avspilleren øverst) kan du høre et utdrag fra en episode på patreon.com/sinnsyn. Episoden inneholder en ganske konkret øvelse for å oppøve evnen til å leve mer meningsfylt og tilfredsstilende. Jeg har kalt episoden «Øvelse 15 - Den lykkelige balansen».I den episoden reflekterer jeg løst og fast over veier og blindveier til et lykkelig liv i en times tid. Vi du høre hele foredraget, kan du altså gå til Øvelse 15 - Den lykkelige balansen. Tema er nok en gang lykke. Det er ikke sikkert at velbehag, vellyst og glede er de eneste ingrediensene i et lykkelig liv. For å avgjøre hvorvidt vi selv er lykkelige, eller eventuelt finne veien til et lykkeligere liv, gjelder det å vite hva som egentlig menes med et lykkelig liv. Det er ikke umiddelbart så lett å utlede, da ulike filosofiske berømtheter har debattert det «gode liv» i tusenvis av år uten å bli enige. Vil du høre mer om dette, er altså patreon.com/sinnsyn og episoden som heter «Øvelse 15 - Den lykkelige balansen» et sted du kan høre mer. På min Patreon-side finner du i tillegg over 100 andre poster fra denne podcasten. Her er det flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for denne podcasten. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.
Paula Hall har skrevet boken «Relasjoner for dummies» hvor hun presenterer ulike tips og triks for å styrke parforhold og vennskap. De fleste av oss har mange typer av relasjoner. Noen mennesker gjør oss stressa, irriterte eller rolige. Vi kan ha venner, kjæreste, barn eller svigerforeldre, og det er bare noen få eksempler på livets mangfoldige relasjonelle bånd som binder oss til livet og fellesskapet. Dessverre er det slik at relasjoner kan være ganske komplisert, og de færreste av oss opplever at relasjoner alltid blomstrer eller går på skinner, snarere tvert imot. Av den grunn er det et enormt marked for bøker som skal hjelpe deg til bedre relasjoner, og som kjent har jeg vært en ivrig leser av selvhjelpsbøker, og «relasjoner for dummies» har også lært meg ett og annet. I dagens episode skal jeg åpne med hovedpoengene fra boken til Paula Hall, og deretter skal du få være med til et slags foredrag hvor jeg reflekterer videre over relasjonenes gaver og forbannelser. Vel møtt til en ny episode av SinnSyn.Relasjoner går opp og ned, og når man er inne i en vanskelig fase, er det ofte lett å glemme de positive tingene, mens man nærmest drukner i alt som er negativt. I følge Paula Hall må en relasjon ha tre spesifikke styrker for å fungere. Man må være kompatible, ha intimitet og en form for hverdagslig stabilitet. Det første hun beskriver er behovet for kompatibilitet. Det refererer selvfølgelig til hvorvidt du og din partner passer sammen. Har man de samme visjonene, drømmene og målene? Har man felles interesser?I løpet av livet endrer man sine mål og livsutsikter, og dermed vil også spørsmålet om man er kompatible endre seg over tid. Det er altså ikke noe man enten er eller ikke er. Likevel er det slik at en del livsmål og livsfilosofier kan forbli ganske stabile gjennom hele livet, og det er på disse områdene man må være sammen med en forholdsvis kompatibel person. Her dreier det seg eksempelvis om man vil ha barn eller om man tror på monogami og eventuelt vil forplikte seg til det. Det er sannsynlig at man bør ha en felles forståelse og interesse på disse områdene for å fungere godt over tid. Den andre kjerneverdien, eller styrken i et parforhold, dreier seg om intimitet. Det er spørsmålet om hvor nær man er sin partner. Intimitet er nemlig ikke noe som kommer av seg selv, men det handler mye om tilbrakt tid sammen og en dyp felles forståelse av hverandre. Paula Hall deler intimitet inn i tre underkategorier:Hun snakker om emosjonell intimitet som går på hvor åpent man kan snakke om sine følelser og behov. Dernest er det intellektuell intimitet som handler om hvor godt man forstår hverandres tankeprosesser. Også er det fysisk intimitet som handler om berøring og sex. Hvert aspekt ved intimitet er like viktig, men det er usannsynlig at partnere føler seg optimalisert på alle områdene. Her kan det være viktig å identifisere hvilket område av intimitet man eventuelt trenger å jobbe med for å styrke parforholdet.Den siste faktoren i parforholdets kjerneområder handler om hvordan parforholdet utspiller seg i hverdagen. Her legger Paula Hall vekt på stabilitet som en altavgjørende faktor. Uansett hvor godt man har det intimt på ulike måter, kan man ikke leve i et parforhold som mangler stabilitet. Det betyr at man fungerer godt sammen som et team. Man fordeler oppgaver og ser hva som må gjøres for at de små tingene fra dag til dag skal fungere. Gode rutiner og samarbeid som sørger for at mye hverdagslig vedlikehold går på en slags intuitiv automatikk er viktig. Godt samarbeid vil holde spenninger, stress og misnøye på avstand, og selv om hverdagslivets «tjas og mas» kan bestå av mange tilsynelatende bagateller og trivielle kontroverser, vil for mange uoverensstemmelser på dette området som regel kulminere i et større problem på lengre sikt.Selvfølelse er et annet nøkkelbegrep i boka til Paula Hall. Poenget er at selvfølelse ikke bare handler om deg, men også om hvordan du fungerer i forhold til andre. I følge «Relasjoner for dummies» er lav selvfølelse blant de viktigste årsakene til et vaklende parforhold. Alle føler seg nedfor fra tid til annen, men dersom denne typen følelser får virkelig rotfeste, og langsomt begynner å gjennomsyrer personens livsperspektpver og selvforståelse, kan det utvikle seg en type angst som kommer til overflaten som paranoia: Man begynner å tenke at man selv ikke er verdt å elske, og deretter tillegger man sin partner den samme tvilen eller mangel på kjærlighet, noe som kulminerer i for eksempel sjalusi, voldsom avhengighet eller ekstreme behov for å kontrollere sin partner. Lav selvfølelse er som regel alltid kimen til en rekke destruktive dynamikker i et parforhold, og ethvert parforhold som er preget av dette, vil oppleve problemer i maktbalansen og fanges av en reke emosjonelle svinginger som på sikt vil skade relasjoner dypt og inderlig. Lav selvfølelse er noe jeg har snakket om i mange episoder her på SinnSyn, men stort sett handler det om toneangivende erfaringer fra tidligere i livet hvor man har kommet til å tvile på seg selv av ulike årsaker. Mangel på omsorg og kjærlighet fra sine nærmeste, alvorlige svik som fører til en mer generell skepsis ovenfor mennesker, eller helseproblemer og finansielle utfordringer, kan være medvirkende til utviklingen av lav selvfølelse. Jeg vil ikke gå mer inn på selvfølelse her, men kun minne om at en selvfølelse, som er «ødelagt» av vonde erfaringer, ikke er din skyld, men fortsatt ditt ansvar å korrigere og reparere. Du har begynt å tenke negativt om deg selv som følge av uheldige omstendigheter, andres ugjerninger eller andres tilkortkommenhet, og det er ikke din skyld, men det er ditt ansvar å tenke annerledes om deg selv i tiden fremover. Det er kun du som kan styrke din egen selvfølelse. Du kan håpe på positive erfaringer og plutselig suksess som kan gi deg et slags bevis på at den negative selvfølelsen ikke er berettiget, men det er litt som å pisse i buksa når du fryser. Det har ofte liten varig effekt. Hvis du generaliserer rundt egen verdi som følge av en suksess på jobb, er dette en type generaliseringer som kan være positivt der og da, men tendensen til denne typen tenkning er for det første feilaktig, og for det andre skadelig på sikt. Når du definerer deg selv i takt med suksess og fiasko, vil du ha det bra den ene uken, men føle deg totalt verdiløs den neste. Vi må ikke blande vår verdi som mennesker med tilfeldige ytre faktorer vi dypest sett ikke har noen egentlig kontroll på.Velkommen til en episode av SinnSyn som beveger seg inn i det relasjonelle landskapet. Jeg vil også takk for at du hører å SinnSyn. Det siste segmentet i denne episoden var kun et kort utdrag for en lengre refleksjonsrunde omkring parforholdets psykologi. Vi du høre hele foredraget, kan du gå til episode #26 på Patreon. Her finner du episoden som nettopp heter «Parforholdets psykologi». I tillegg finner du nærmere hundre andre poster fra denne podcasten. Vil du har mer SinnSyn hver måned kan du altså gå til min Patreon-side. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for denne podcsten. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det!Vi høres forhåpentligvis igjen om noen få dager! På gjenhør! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.
Paula Hall har skrevet boken «Relasjoner for dummies» hvor hun presenterer ulike tips og triks for å styrke parforhold og vennskap. De fleste av oss har mange typer av relasjoner. Noen mennesker gjør oss stressa, irriterte eller rolige. Vi kan ha venner, kjæreste, barn eller svigerforeldre, og det er bare noen få eksempler på livets mangfoldige relasjonelle bånd som binder oss til livet og fellesskapet. Dessverre er det slik at relasjoner kan være ganske komplisert, og de færreste av oss opplever at relasjoner alltid blomstrer eller går på skinner, snarere tvert imot. Av den grunn er det et enormt marked for bøker som skal hjelpe deg til bedre relasjoner, og som kjent har jeg vært en ivrig leser av selvhjelpsbøker, og «relasjoner for dummies» har også lært meg ett og annet. I dagens episode skal jeg åpne med hovedpoengene fra boken til Paula Hall, og deretter skal du få være med til et slags foredrag hvor jeg reflekterer videre over relasjonenes gaver og forbannelser. Vel møtt til en ny episode av SinnSyn.Relasjoner går opp og ned, og når man er inne i en vanskelig fase, er det ofte lett å glemme de positive tingene, mens man nærmest drukner i alt som er negativt. I følge Paula Hall må en relasjon ha tre spesifikke styrker for å fungere. Man må være kompatible, ha intimitet og en form for hverdagslig stabilitet. Det første hun beskriver er behovet for kompatibilitet. Det refererer selvfølgelig til hvorvidt du og din partner passer sammen. Har man de samme visjonene, drømmene og målene? Har man felles interesser?I løpet av livet endrer man sine mål og livsutsikter, og dermed vil også spørsmålet om man er kompatible endre seg over tid. Det er altså ikke noe man enten er eller ikke er. Likevel er det slik at en del livsmål og livsfilosofier kan forbli ganske stabile gjennom hele livet, og det er på disse områdene man må være sammen med en forholdsvis kompatibel person. Her dreier det seg eksempelvis om man vil ha barn eller om man tror på monogami og eventuelt vil forplikte seg til det. Det er sannsynlig at man bør ha en felles forståelse og interesse på disse områdene for å fungere godt over tid. Den andre kjerneverdien, eller styrken i et parforhold, dreier seg om intimitet. Det er spørsmålet om hvor nær man er sin partner. Intimitet er nemlig ikke noe som kommer av seg selv, men det handler mye om tilbrakt tid sammen og en dyp felles forståelse av hverandre. Paula Hall deler intimitet inn i tre underkategorier:Hun snakker om emosjonell intimitet som går på hvor åpent man kan snakke om sine følelser og behov. Dernest er det intellektuell intimitet som handler om hvor godt man forstår hverandres tankeprosesser. Også er det fysisk intimitet som handler om berøring og sex. Hvert aspekt ved intimitet er like viktig, men det er usannsynlig at partnere føler seg optimalisert på alle områdene. Her kan det være viktig å identifisere hvilket område av intimitet man eventuelt trenger å jobbe med for å styrke parforholdet.Den siste faktoren i parforholdets kjerneområder handler om hvordan parforholdet utspiller seg i hverdagen. Her legger Paula Hall vekt på stabilitet som en altavgjørende faktor. Uansett hvor godt man har det intimt på ulike måter, kan man ikke leve i et parforhold som mangler stabilitet. Det betyr at man fungerer godt sammen som et team. Man fordeler oppgaver og ser hva som må gjøres for at de små tingene fra dag til dag skal fungere. Gode rutiner og samarbeid som sørger for at mye hverdagslig vedlikehold går på en slags intuitiv automatikk er viktig. Godt samarbeid vil holde spenninger, stress og misnøye på avstand, og selv om hverdagslivets «tjas og mas» kan bestå av mange tilsynelatende bagateller og trivielle kontroverser, vil for mange uoverensstemmelser på dette området som regel kulminere i et større problem på lengre sikt.Selvfølelse er et annet nøkkelbegrep i boka til Paula Hall. Poenget er at selvfølelse ikke bare handler om deg, men også om hvordan du fungerer i forhold til andre. I følge «Relasjoner for dummies» er lav selvfølelse blant de viktigste årsakene til et vaklende parforhold. Alle føler seg nedfor fra tid til annen, men dersom denne typen følelser får virkelig rotfeste, og langsomt begynner å gjennomsyrer personens livsperspektpver og selvforståelse, kan det utvikle seg en type angst som kommer til overflaten som paranoia: Man begynner å tenke at man selv ikke er verdt å elske, og deretter tillegger man sin partner den samme tvilen eller mangel på kjærlighet, noe som kulminerer i for eksempel sjalusi, voldsom avhengighet eller ekstreme behov for å kontrollere sin partner. Lav selvfølelse er som regel alltid kimen til en rekke destruktive dynamikker i et parforhold, og ethvert parforhold som er preget av dette, vil oppleve problemer i maktbalansen og fanges av en reke emosjonelle svinginger som på sikt vil skade relasjoner dypt og inderlig. Lav selvfølelse er noe jeg har snakket om i mange episoder her på SinnSyn, men stort sett handler det om toneangivende erfaringer fra tidligere i livet hvor man har kommet til å tvile på seg selv av ulike årsaker. Mangel på omsorg og kjærlighet fra sine nærmeste, alvorlige svik som fører til en mer generell skepsis ovenfor mennesker, eller helseproblemer og finansielle utfordringer, kan være medvirkende til utviklingen av lav selvfølelse. Jeg vil ikke gå mer inn på selvfølelse her, men kun minne om at en selvfølelse, som er «ødelagt» av vonde erfaringer, ikke er din skyld, men fortsatt ditt ansvar å korrigere og reparere. Du har begynt å tenke negativt om deg selv som følge av uheldige omstendigheter, andres ugjerninger eller andres tilkortkommenhet, og det er ikke din skyld, men det er ditt ansvar å tenke annerledes om deg selv i tiden fremover. Det er kun du som kan styrke din egen selvfølelse. Du kan håpe på positive erfaringer og plutselig suksess som kan gi deg et slags bevis på at den negative selvfølelsen ikke er berettiget, men det er litt som å pisse i buksa når du fryser. Det har ofte liten varig effekt. Hvis du generaliserer rundt egen verdi som følge av en suksess på jobb, er dette en type generaliseringer som kan være positivt der og da, men tendensen til denne typen tenkning er for det første feilaktig, og for det andre skadelig på sikt. Når du definerer deg selv i takt med suksess og fiasko, vil du ha det bra den ene uken, men føle deg totalt verdiløs den neste. Vi må ikke blande vår verdi som mennesker med tilfeldige ytre faktorer vi dypest sett ikke har noen egentlig kontroll på.Velkommen til en episode av SinnSyn som beveger seg inn i det relasjonelle landskapet. Jeg vil også takk for at du hører å SinnSyn. Det siste segmentet i denne episoden var kun et kort utdrag for en lengre refleksjonsrunde omkring parforholdets psykologi. Vi du høre hele foredraget, kan du gå til episode #26 på Patreon. Her finner du episoden som nettopp heter «Parforholdets psykologi». I tillegg finner du nærmere hundre andre poster fra denne podcasten. Vil du har mer SinnSyn hver måned kan du altså gå til min Patreon-side. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for denne podcsten. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det!Vi høres forhåpentligvis igjen om noen få dager! På gjenhør! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.
I tiden 2010–12 mottok en eritreisk mann bosatt i Norge 50 millioner kroner fra eritreiske myndigheter, uten at norske myndigheter løftet en finger! Det høres ut som en utrolig historie, men det blir verre! Se vårt nye program «Vårt naive Norge». For noen uker siden fikk redaksjonen et tips fra Svein Moen. Det vil si: Det var ikke bare ett tips, det var mange. De fleste dreide seg om lurendreieri fra og med flyktninger og asylsøkere fra Afrikas Horn, nærmere bestemt Eritrea og Etiopia. Lurendreieri fra folk som ønsker seg en trygg plass i naive Norge, er ikke noe ukjent fenomen. Men det som gjorde tipsene ekstra interessante, for ikke å si spektakulære, var for det første at de var godt researchet og underbygget. Dernest avdekket de holdninger, rot og ansvarsfraskrivelse fra norske myndigheters side i en slik grad at det er egnet til å vekke oppsikt. Derfor har vi nå innledet et samarbeid med Svein Moen og hans selskap Shadow Company. I kveld får dere møte ham, i hans første opptreden på skjermen noen gang. Ta vel imot ham! Alt om saken i kveldens sending kan dere lese på hans hjemmeside. Kveldens sak omtales her. Tips til andre saker ønskes! Fordi dette kan dreie seg om sensitive saker, har vi valgt å benytte en kryptert e-postadresse. De av dere som er engstelige for at tipsene kan komme på avveie, anbefaler vi å opprette en egen kryptert konto – dette kan gjøres gratis og helt ukomplisert på for eksempel Protonmail. Uansett om dere har en slik konto eller ei, tips til dette programmet kan sendes til denne adressen: VNNDocument@protonmail.com Gå ikke glipp av Dagsorden! Vi er på YouTube og Rumble kl. 21 seks dager i uken. Programmene kan også sees på våre Facebook-sider og de kan høres og lastes ned som podkast på PodBean. Abonnér og få varsel om ekstrasendinger. I kveld kl. 21 har vi premiere på vårt nye søndagsprogram, «Vårt naive Norge», som dere kan se her: Kjøp Ruud Koopmans bok her!
Ann-Peggy er ei engasjert fembarnsmamma, sosionom og terapeut. Men hun sier det er livets skole har lært henne aller mest. 45-åringen har alltid har hatt et brennende ønske om å hjelpe andre, spesielt unge mennesker som sliter. Hennes visjon er å bidra til økt kompetanse og erfaring i psykisk helsetjeneste og offentlige hjelpesystemer. Nå gir hun ut boka Helsebibelen, både på norsk og engelsk. For fem år siden opplevde Ann-Peggy det verste ei mor kan oppleve. Eldstesønnen Aleksander tok selvmord ,to dager før 22-årsdagen sin. Hun var knust av sorg, men valgte å være åpen om det som hadde skjedd. Hele livet har denne dama vært modig, hun har et stort og brennende ønske om å hjelpe andre, spesielt ungdom som sliter. Helsebibelen - The Health bible, kommer ut snart, både på norsk og engelsk. Hun vet at det hun skriver vil vekke reaksjoner. - Selvmord er nå i globalt perspektiv den tredje største årsak til død blant 15 til 19-åringer. Foretar man dypdykk i statistisk materiale så er det svært mange mennesker i verden med tilværelser farget av smerter, lidelser, traumer og sykdommer. Kostnadene er enorme, både personlig, for omverdenen og ressursmessig. Hva om man brukte penger på mental helse i stedet for mental sykdom? Helsebibelens intensjon er å presentere et utvidet perspektiv på helse og menneskelig eksistens. Gjennom bevissthet, emosjoner og kontakt med sjelen kan vi øke vår forståelse av oss selv og derigjennom andre. I kimen av å forstå oss selv og våre medmennesker ligger potensialet for å skape en bedre verden for mennesker å leve i. Helsebibelen er en ekspedisjon; først får vi høre om forfatterens egenerfarte reise i et liv preget av vonde opplevelser. Dernest får vi vite hvordan forfatteren klarer å reise seg igjen ved bruk av alternative, vitenskaps-fundamenterte terapiformer som ser mennesket holistisk. Hun klarte å bli lykkelig igjen. I denne podcasten forteller hun om sine opplevelser og om hvorfor hun gi ut boka. Helsebibelen,som tar for seg for ulike sider med vestlig medisin og helsesystemer som tidvis fremstår som dysfunksjonelle, og som sees i sammenheng med politiske føringer. Til slutt i boken fremlegges det en rekke helsefremmende øvelser vi kan bruke på veien mot dyp selvinnsikt og bedre helse. “Mine største styrker er å jobbe med akkurat det jeg har erfart mye av i mitt liv – nemlig tap, sorg, helse-utfordringer, store endringer, selvmordstanker, tankespinn, uforutsigbarheter, ekstrem-tilstander og kriser.” skriver hun på sin hjemmeside. Lyst å vite mer? Informasjon om boka Helsebibelen kan du finne på www.soulsisters.no/butikk/
Der er mange ting man kan sige om Islam, men der er ikke meget man kan sige om Islam uden at havne midt i en ophedet diskussion der har stået på i årevis uden at udvikle sig synderligt. En diskussion hvor begge sider forsøger at sætte hinandens synspunkter i bås, og hvor ingen lader til at være særligt interesserede i hvilke nuancer den anden side har i deres argumenter. Diskussionen der i det store hele føres af Non-muslimer marcherer somme tider ind i vores lydstudie hvor vi gladeligt og helt uden håb om forandringer giver vores besyv med, men nu har Mads fået nok og forsøger deperat at starte en diskussion OM Islam-diskussionen.... Hvordan det går må du lytte med for at opleve med dine egne rødglødende ører. Dernest tager vi fat på: Bønnekald Kristendommens pengemaskine i USA Kristendommen som politisk magtmiddel i Danmark Anders' Andre Auditive Ateistiske Eventyr, og hvordan de samtaler kan bruge til at gøre vores religionskritik bedre.
Sakprosafestivalen inviterer til samtale om et vanskelig tema, hva er det vi snakker om, når vi snakker om voldtekt? Forfatter Heidi Helene Sveen har skrevet en bok som følger ti rettssaker: Ved å være til stede under voldtektsrettssaker sirkler Heidi Helene Sveen inn hva som egentlig skjedde – før, under og etter voldtektene. Dernest belyser hun hva slags fortellinger de ulike partene presenterer. Hvilke forståelser av kjønn, sex, grenser og samtykke settes i spill, og hvordan overlapper disse med de rådende kulturelle forestillingene? V har invitert tingrettsdommer Anne Marie Selvaag og psykolog Hans Andreas Knutsen til å snakke med Sveen om temaet voldtekt. Sakprosafestivalen arrangeres av Litteraturhuset i Trondheim på vegne av Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO). Med støtte fra: NFFO, Fritt Ord, Trondheim Kommune, Trøndelag fylke og Kulturrådet.
Kristina Finne skjønte allerede som 14-åring at hun var en leder. Dernest forstod hun at en god leder var en som skapte et rom for at alle, også lederen selv, skulle få være seg selv. Konsekvensen av det tok Kristina 30 år senere da hun forlot prestisjestillingen sin hos en internasjonal reklamegigant til fordel for et lite gründerselskap med sterke verdier. I vår miniserie om kvinner og ledelse møter vi kvinner som snakker om både karriere og mer personlige erfaringer. Hva gjør du når livet gir deg en knyttneve, og hva innebærer det egentlig å være en suksessfull leder i dagens moderne næringsliv? Programleder: Åslaug B. Græsvold i Cloud Media
Hei, bli med en tur ned i plena da! Her gror det som bare fy! Etterpå blir vi med våpenekspert Johan Remington-Staahl på tur, før Torfinn forteller litt om flygebladhumoren på 1500-tallet. Dernest er det Ståle Utslagsnes som fyrer av en mindlessnessklage, før vi går kronologisk til verks på filmen Tag fra 2018 i den faste spalten en film på 5 minutter. Også i dag med Jørgen Hegstad som gjest. Lønsj' mobilsvar: 73 88 14 80 / Epost: l@nrk.no Alt godt! Rune & Torfinn
Hei og velkommen! Aller først en vits, deretter en titt i epostserveren. Så kommer Charlie Rackstead på besøk med sin Bjørn Eidsvåg-tolking. Etterpå kan Torfinn avsløre hva Wu-Tang Clan putter med liten skrift i kontraktene sine (heldigvis), og så ringer Rune båtentusiast Charles Feyling for å snakke litt om moderne båtliv. Dernest får vi historien om gutta i Portland som var ute og feiret 4. juli og havnet i løvens hule, og til slutt, tradisjonen tro: en film på 5 minutter: I Am Mother! Med gjest Jørgen Hegstad, så klart! Lønsj' mobilsvar: 73 88 14 80 / Epost: l@nrk.no Alt godt! Rune & Torfinn
Vi har besøk av Leif Egil Reve. Han jobber som ungdomsleder for en menighet rett utenfor Kristiansand, han studerer filosofi og han er en utrolig hyggelig fyr. Dette er andre del av samtalen hvor vi fokuserer på argumenter for å tro på Gud. Spørsmålet er egentlig om det finnes bevis for å tro på Guds eksistens. Som vanlig kommer vi på ingen måte i mål. I forrige episode diskutert vi først og fremst hvorfor universet eksisterer og hvordan det kan ha seg at det oppstod i utgangspunktet. Dersom vi godtar at noen eller noe har skapt dette universet, så kan ikke dette noe eller noen selv være en del av universet, og da havner vi på en vag antakelse om at det finnes ett eller annet metafysisk som ligger bak vår eksistens. Jeg er ikke overbevist om dette, men Rune og Leif Egil er overbeviste. Dernest er de også overbeviste om at det er Kristendommen som har den beste forklaringen på dette allmektige fenomenet som ligger bak vår eksistens - Altså Gud. I denne episoden fortsetter vi samtalen, og ett av spørsmålene som duker opp er hvorvidt det finnes èn eller flere veier til det åndelige. Er det slik at det kun er Jesus som er veien, lsannheten og livet, eller kan det hende at alle de store visdomstradisjonene representerer veier til det åndelige, og hva er nå egentlig det åndelige vi er på vei mot. Spørsmålene er mange, og vi baler videre på den uransakelige veien mot mer innsikt, og heldigvis med kyndig hjelp fra Leif Egil Reve.De som har hørt litt på denne podcasten, vet at jeg har skrevet en bok om mitt møte med kristendom. Jeg er en skeptiker og ateist, eller en agnostiker, men jeg forsøker virkelig å komme til bunns i en del av de påstandene som verserer om menneskets eksistensielle betingelser. Boken heter «Psykologens journal», og den kom ut på høsten 2018. Du kan få med deg boklanseringen i episode 11her på «pastoren og psykologen». See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.
Hei og velkommen til en forhåpentligvis feilfri podkastaffære! Aller først: Bier på kokain! Dernest promoterer Hartvig Tønnesen Charlie Racksteads Dumdum-cover, Transit! Rune forteller om matematiker Stefan Mandel og hans kamp mot lotteritilsynet, Torfinn forteller om 1700-tallets klarsynte, Vis-Knut! Til slutt: Sjiraffen, sebraen og evolusjonen! (Ingen film på 5 denne uka, grunnet ferie & sykdom og i det hele tatt litt dårlig klaff!) Lønsj' mobilsvar: 73 88 14 80 / Epost: l@nrk.no Alt godt! Rune & Torfinn
Okei, det ble feil versjon sist. Faktisk, som flere av dere har påpekt, det var forrige ukes episode. Pakket inn som denne ukas episode. Kjære vene, for en saus. Jeg beklager dette. Det er jeg, Torfinn, som skriver dette, og jeg vil bare ha det sagt at alt var min feil; Rune skal ikke ha noe skyld i dette. Alt er min feil, og jeg beklager. Der. Nå kommer vi oss videre her. Her kommer innholdsfortegnelsen, og så kan du høre alt sammen, i tråd med teksten, på øret. Velbekomme. //// Først litt innrømmelser av feil og kjerringråd. Dernest ringer Hartvig Tønnesen fra HTP og vil være young (som er typisk bransjeprat), som selvfølgelig leder videre til Charlie Racksteads oversettelse av La meg være ung; Let Me Be Young. Rune har ramla ned i kaninhullet Primus, og forteller om alt det rare Les Claypool har foretatt seg i livet, før Torfinn forteller hvorfor folk risikerer livet for litt giftig, oppblåst Fugu, aka. Puffer Fish på engelsk. Til slutt kommer Jørgen Hegstad på besøk, og vi går kronologisk gjennom Netflix-filmen The Rim of The World på 5 min! (denne gangen ble den 6:23 lang). Lønsj' mobilsvar: 73 88 14 80 / Epost: l@nrk.no Alt godt! Rune & Torfinn
Vel møtt! Først litt innrømmelser av feil og kjerringråd. Dernest ringer Hartvig Tønnesen fra HTP og vil være young (som er typisk bransjeprat), som selvfølgelig leder videre til Charlie Racksteads oversettelse av La meg være ung; Let Me Be Young. Rune har ramla ned i kaninhullet Primus, og forteller om alt det rare Les Claypool har foretatt seg i livet, før Torfinn forteller hvorfor folk risikerer livet for litt giftig, oppblåst Fugu, aka. Puffer Fish på engelsk. Til slutt kommer Jørgen Hegstad på besøk, og vi går kronologisk gjennom Netflix-filmen The Rim of The World på 5 min! (denne gangen ble den 6:23 lang). Lønsj' mobilsvar: 73 88 14 80 / Epost: l@nrk.no Alt godt! Rune & Torfinn
Den eldste kristne tolkning og bruk av Det gamle testamente. I Om vi skulle formulere overskriften med den eldste kirkes egen terminologi, måtte vi sagt: den eldste kristne tolkning og bruk av Skriftene eller Skriften. Med Skriften(e) mente de første kristne det samme som jødene: den skriftsamling som først senere - i kirken - fikk navnet Det gamle testamente.1 I den eldste kristne tid er altså GT og Skriften det samme. Dernest en innledende bemerkning om arten av vårt kildemateriale. Vi har i behold et ganske stort antall skrifter som i større og mindre grad er viet skrifteksegese. Med det mener jeg skrifter som uttrykkelig siterer gammeltestamentlige tekster, og gir dem en anvendelse som ihvertfall indirekte innebærer en tolkning. Det som er felles for de fleste av disse tekster, er at de er polemiske eller ihvertfall argumenterende. De vil bevise noe ut fra Skriften. Jesus selv, evangelistene, Paulusbrevene, talene i Acta, Barnabasbrevet, Justin Martyr, Meliton av Sardes, Theofilus av Antiokia - de vil alle bevise noe ut fra Skriften, noe som blir motsagt av andre og som det må argumenteres for. Det er denne type skriftbruk som er bredt dokumentert i kildene - i nokså ulike litteraturgenre. Men denne form for skriftbruk var ikke den eneste. Justin Martyr peker på en annen form i sin berømte skildring av den søndaglige gudstjeneste. Der leses det "fra apostlenes erindringer eller profetenes skrifter... Når den som leser har sluttet opplesningen, holder forstanderen en tale der han formaner og tilskynder oss til å etterleve de gode ting vi har hørt" (1. Apol. 67,4). Denne parenetiske preken, som kirken overtok fra synagogen som en regelmessig ukentlig omgang med Skriften, er vi omtrent uten kilder til. Et visst inntrykk kan vi nok danne oss gjennom de to Klemens-brev og deres skriftanvendelse, som i hovedsak er parenetisk, lite dogmatisk kontroversiell - og derfor også litt atypisk i forhold til de kilder jeg nevnte ovenfor. Men selv disse homilieaktige skrifter er polemiske, foranlediget av aktuell strid og splid i menighetene, og derfor neppe helt typisk, må man tro, for den jevne ukentlige parenetiske tekstutleggelse. Denne skriftutleggelse skulle vi gjerne visst mer om, men vi må holde oss til den vi har kilder for, og da er det den mer argumentative, didaktiske, kerygmatiske og polemiske skriftutleggelse vi taler om, den som vil bevise noe ut fra Skriften. Det jeg sier i det følgende, gjelder primært denne. II Fascinerende og fremmedartet. Med de to karakteristikkene kan vi vel oppsummere en moderne lesers umiddelbare inntrykk av oldkirkelig skrifttolkning. Fremmedartet fordi denne skrifttolkning er så helt annerledes enn den tolkningsmetodikk vi har tilegnet oss gjennom vår utdannelse. Og nettopp derfor så fascinerende. Det gjør meg nysgjerrig på spørsmålet: Hvordan ble den tidlige kristne skrifttolkning opplevet i sin samtid? Ble den også da oppfattet som fremmedartet og eksotisk, eller fulgte den tvert om tidens alminnelige konvensjoner? Nærmer vi oss de oldkirkelige bibeltolkere med dette spørsmålet, synes svaret å være ulikt for ulike forfattere. Hos Origenes hører vi tale om kristne - Origenes kaller dem simplices - som helt avviser hans allegoriske tolkninger. De latterliggjør dem og vil ikke høre dem.2 Hos Origenes møter vi altså en bibeltolkning som var kontroversiell allerede i sin samtid. Og Origenes lar oss ikke være i tvil om hva det var hans motstandere tok anstøt av: det var hans allegoriske eksegese (hos moderne forskere ofte dratt sammen i ordet allegorese). Selv holdt de seg til det Origenes kaller den likefremme, enkle mening, eller historia. Når vi kan føle oss fremmede overfor Origenes' allegorese, er det altså ikke bare tale om en avstand i tid og kultur. Origenes var kontroversiell i sin egen tid. Senere kjenner vi debattene mellom alexandrinske og antiokenske eksegeter,3 og selv om moderne forskere kanskje har overdrevet det moderne preg ved den antiokenske eksegese, er det ingen tvil om at antiokenerne følte noe av det samme anstøt ved allegorisk tekstlesning som vi gjør. Går vi til de kristne bibeltolkerne før Origenes, er det imidlertid påfallende at vi i liten grad støter på materiale som tyder på at selve deres eksegetiske metode var omstridt eller kontroversiell. Deres eksegetiske resultater var selvsagt omstridte, men i liten grad den teknikk de brukte for å nå dem. Jeg har naturligvis i særlig grad Justin i tankene. Slik Justin fremstiller samtalen mellom ham selv og jøden Tryfon, kan Tryfon protestere heftig mot Justins tolkninger, men aldri mot hans teknikk som sådan. Tvert om, han kan komplimentere Justin for at han alltid og i alle spørsmål strever etter å begrunne sine synspunkter i eksakt skrifttolkning (Dial. 56,16 o.a.). Heller ikke hos andre av de tidlige forfattere har jeg funnet klare spor av en kontrovers om tolkningsteknikker, verken mellom kristne og kristne eller mellom kristne og jøder - med ett unntak: Markion. Han har åpenbart beskyldt kirken for å bortforklare GT's likefremme mening, som jødene har et mye bedre grep om.4 Det virker som det særlig er de messianske profetier Markion har i tankene. Jødene har rett i at GT's Messias er en kriger som bruker vold; de har derfor også rett i at Jesus ikke er GT's Messias.5 Men jeg betviler at man i streng forstand kan kalle dette en debatt om eksegetisk metode. Det går snarere om et helhetssyn på den gammeltestamentlige messianisme. Også Markions motstandere på kirkelig hold var klar over at den gammeltestamentlige messianisme ikke uten videre "passet" på Jesus, ihvertfall ikke i hans historiske komme i svakhet og lidelse. Justin, og etter ham Tertullian, løser dette problem gjennom tanken om de to parusier. I sin annen parusi skal Jesus utføre og være alt det jødene etterlyser hos ham i hans første parusi. Og når Tertullian har sagt det, kan han gå Markion og jødene overraskende langt i møte, ved å si at de profetier som taler om Kristi annet komme er langt tydeligere enn de som taler om hans første.6 Man kan, om man vil, tolke det som en stilltiende innrømmelse av at jødene har et godt poeng når de hevder at Jesus ikke oppfylte de gammeltestamentlige Messiasforjettelser. Han gjorde ikke det, sier Tertullian, ikke i sitt første komme. Da oppfylte han bare de dunklere profetier i Skriften som taler om Messias' lidelse og fornedrelse. Denne debatt mellom Markion og hans kirkelige opponenter er altså langt mer enn en debatt om eksegetisk teknikk, evt. en debatt om litteral kontra allegorisk eksegese. Men dermed blir vi stående ved den konklusjon at Origenes er den første kristne skrifttolker som synes å ha utløst en stor og intens debatt om selve den eksegetiske metode. Og debatten ble utløst av hans allegorese, eller kanskje mer presist: hans form for allegorese. I tiden før Origenes synes den kristne skrifttolkning i formal, teknisk henseende å ha vært forholdsvis upåfallende. Upåfallende i forhold til hvilket miljø? Mange overveielser peker i den retning at vi i det minste kan ta som en arbeidshypotese at den var lite påfallende i et jødisk miljø. Og selv et overfladisk bekjentskap med jødisk midrasjlitteratur er tilstrekkelig til å bekrefte en slik hypotese. I stor grad kjenner man de eksegetiske grep - om man vil: knep - igjen. Er man fortrolig med jødisk midrasjlitteratur, forbauses man ikke over at jødiske opponenter i liten grad besværer seg over de tidlige kristnes eksegetiske teknikk, men nesten utelukkende over deres eksegetiske konklusjoner. På denne bakgrunn spør man seg på nytt hvorfor Origenes' allegorese skulle bli så kontroversiell blant de kristne. Det følgende er bare en løs overveielse, men jeg synes den er interessant. Allegorese av Origenes' type var altså ingen ny oppfinnelse. Den var praktisert for lengst, nesten overalt i den greske verden, og på det mest sentrale sted man kan tenke seg, nemlig i den alminnelige skole (de høyere trinn). Her var Homers gudemyter tekst, og tolkningen var en stoisk allegorese som av Homers frodige gudefortellinger utvant en filosofisk teologi og etikk. Flere forskere har pekt på den store betydning denne stoiske Homer-eksegese må ha hatt for den tidlige kirke, nettopp fordi den hørte med til almendannelsen.7 Hvordan stilte de tidlige kristne seg til denne allegorese-tradisjon? Det er interessant å legge merke til at Justin implisitt synes å avvise den. Han hevder med stor overbevisning at "poetenes" gudemyter bør forstås temmelig bokstavelig: De handler i virkeligheten om det englefall som også er omtalt i Gen 6,1-4 (1. Apol. 5; 2. Apol. 5). Den forståelse av englefallet som han her gjør seg til talsmann for, finner vi in nuce allerede på jødisk hold, f.eks. i 1 Hen 19. Kanskje har kristne av Justins støpning avvist den allegoriske Homer-lesning, fordi man oppfattet den som et forsøk fra grekernes side på å "redde" Homers guder - hva Justin selv nettopp ikke ville.8 Han ville tvert om eksponere og avsløre dem, men da måtte Homers fortellinger bli stående som faktiske fortellinger. Justin er interessert i å opprettholde dem som historia, for å bruke en (litt!) senere terminologi. Kan vi her ha noe av bakgrunnen for at Origenes' allegorese ble så kontroversiell blant kristne? Følte de at han behandlet bibelteksten på samme måte som Homer-allegoristene behandlet Homer-teksten? Og hvis de var vant til å bedømme Homer-allegoresen negativt - som en flukt ut av en forlegenhet - hvordan skulle de da reagere positivt på Origenes' allegorese av GT? Har de fornemmet at dette indirekte var en innrømmelse av stor forlegenhet vis a vis den gammeltestamentlige teksts historia? Jeg lar det være med disse antydninger og spørsmål. Som man vil skjønne, mener jeg at Origenes på mange måter innleder et nytt kapittel i den kristne skrifttolknings historie. Jeg vil i det følgende være mest opptatt av tiden før Origenes. III Selv om man foretar denne kronologiske avgrensning, står man overfor et stort materiale som ikke bare fascinerer fordi det er fremmedartet, men også fordi det er så mangfoldig og variert. Spør man etter formalia, altså de eksegetiske teknikker og grep, er det et forvirrende mangfold man står overfor. Spør man etter skrifttolkningens Sitz im Leben, er mangfoldet og variasjonsbredden ikke mindre. Og spør man endelig hvilke saker den eldste skrifttolkning er opptatt av, kan listen over sentrale loci lett bli meget lang. Allikevel må vi forsøke å finne et samlende synspunkt som i noen grad kan forklare mangfoldet og samtidig organisere stoffet på en naturlig måte. Jeg har blitt stående ved et nokså enkelt synspunkt, som jeg synes både fungerer elastisk, og samtidig har en betydelig forklaringskraft. Kort kan jeg formulere det slik: Den eldste kristne skrifttolkning består i en søken i Skriftene etter legitimasjon for de punkter i kristen tro og praksis som skilte seg fra jødedommen. Jeg vil først understreke at det her er tale om den eldste kristne skrifttolkning - la meg si de første 130 år eller så, til midten av det annet århundre. I denne tidlige periode har de kristne skrifttolkere så å si ansiktet vendt mot jødedommen, det jødiske miljø - som i stor grad også var deres egen bakgrunn. Selvsagt kan de også vende ansiktet mot den hedenske verden, men måten de ser den på, og måten de henvender seg til hedenskapet på, er på avgjørende måte bestemt av det de ser og sier med ansiktet vendt mot jødedommen. Ja, i den tidligste periode er det strengt tatt anakronistisk å si at de står overfor jødedommen, de er jo selv jøder, og deres tro på Jesus som Israels Messias tar dem ikke ut av det jødiske folk, men setter dem inn i en innen-jødisk konflikt. Jeg tror altså vi skal ta utgangspunkt i disse første kristnes differanse i forhold til deres jødiske bakgrunn, når vi prøver å forstå deres skrifttolkning. Det som skilte dem fra deres jødiske landsmenn, det som gjorde dem annerledes, det var det de søkte legitimasjon for i Skriftene. Og hva var det? I ett av de oldkirkelige skrifter som bringer skriftutleggelsestradisjonen i bredest format - Justins første Apologi - har forfatteren gjort oss den tjeneste at han innledningsvis oppsummerer hva han vil bevise ut fra Skriftene. I profetenes bøker, sier han, finner vi Kristus forutsagt som * den som skulle komme, * bli født av en jomfru, * vokse opp til mann, * helbrede enhver sykdom og all skrøpelighet og oppvekke de døde, * bli hatet og miskjent og korsfestet, * dø og stå opp fra de døde, * fare opp til himmelen, * både være og bli kalt Guds Sønn, * og at noen skulle sendes av ham til alle folk og forkynne dette, * og at særlig hedningene skulle tro på ham. (1. Apol. 31, 7) Dette summarium består klart av to komponenter: først det vi kunne kalle en historia Iesu, et kristologisk kerygma av lignende type som vi senere finner i annen artikkel i de ulike trosbekjennelser.9 Poenget i vår sammenheng er den enkle konstatering at det kristologiske kerygma er det første viktige punkt som skiller den tidlige kristendom fra sin jødiske bakgrunn. Ikke bare var identifikasjonen av Messias med Jesus kontroversiell, vel så vesentlig var det at Jesus var en meget annerledes Messias, sammenlignet med den tradisjonelle jødiske Messias-forventning. Det andre viktige punktet i Justins summarium handler om Guds folk: Hvem er det folk som tar imot Messias og blir frelst? Hedningene mer enn jødene, sier Justin, og her lå naturligvis det annet viktige punkt hvor den tidlige kirke snart kom til å avvike sterkt fra jødiske forventninger og idealer. Det tredje punkt har nær sammenheng med det andre, men nevnes ikke i denne sammenheng av Justin. Det er hele spørsmålet om Loven og lovobservansen, heri innbefattet spørsmålet om omskjærelse, renhets-, spiseforskrifter og kultus. I Dialogen med Tryfon stilles dette spørsmålet helt i spissen for debatten: Det vi stiller oss mest uforstående til, er at dere, som gjør krav på å frykte Gud og vil være bedre enn andre, likevel ikke skiller dere ut fra dem og ikke lever annerledes enn hedningene. For dere holder ikke festene og sabbaten og praktiserer ikke omskjærelsen. Til alt overmål har dere satt deres håp til et korsfestet menneske! Hvordan kan dere håpe på noe godt fra Gud, når dere ikke holder hans bud? (Dial. 10,3). Jeg tror vi i disse tre temaangivelser, hentet fra Justin, har de tre viktigste differansepunkter mellom jøder og kristne. Og det er nettopp disse punkter som er den tidlige skrifttolknings sentra.10 Ikke minst derfor er den så gjennomført argumenterende og polemisk. Av plasshensyn kommer jeg i det følgende til å eksemplifisere dette på den kristologiske skriftbevistradisjon, men det samme kunne godt vært utfoldet på de to andre spørsmålene også. IV Selve det faktum at de kristne holdt en korsfestet mann for å være den lovede Messias, utgjorde i seg selv et formidabelt avvik i forhold til jødedommen forøvrig. Vi må jo ikke glemme at Jesus ikke bare led den mest vanærende død man overhodet kan tenke seg for en jødisk mann. Han døde også med en innskrift over sitt hode som representerte romernes hån mot den jødiske messias-forventning: "Jødenes konge". Når jødiske menn og kvinner trodde på denne mann som Israels Messias, da trodde de på en meget annerledes Messias. Og her var det deres Skrift-studium hadde sitt utgangspunkt. De ransaket Skriftene for å kunne si at nettopp det som var annerledes og nytt med deres Messias - nettopp det var kata tas grafas. Dette skriftbevis for den korsfestede, begravede og oppstandne Messias møter vi antydningsvis i sin tidligste form i Paulus' kjente ord om det han først overgav korinterne, 1 Kor. 15,3-5: Først og fremst overgav jeg dere det jeg selv har tatt imot: at Kristus døde for våre synder etter skriftene, at han ble begravet, at han stod opp den tredje dag etter skriftene og at han viste seg for Kefas... Vi ser her med en gang hvor det eldste skriftbevis hadde sitt tyngdepunkt: Det skulle vise at Messias' død og oppstandelse var forutsagt i Skriften. At skriftbeviset hadde sitt tyngdepunkt her, fremgår også tydelig av Lukas-skriftene: For Emmaus-vandrerne viste Jesus ut fra "Moses og alle profetene": "Messias måtte lide dette og så gå inn til sin herlighet" (Lk 24,25-27). "Slik står det skrevet: Messias skal lide og stå opp fra de døde tredje dag..." (Lk 24,45). Paulus viste ut fra Skriftene "at Messias måtte lide og stå opp fra de døde" (Apg 17,2f). Det som på disse steder bare antydes stikkordmessig, utfoldes i bredt format i Peters og Paulus' "hovedtaler" om Jesus i Apg, kap. 2 og 13. Kors og oppstandelse, det er de to brennpunkter i skriftbeviset. Begge deler er kontroversielle i møtet med jødene: En korsfestet Messias var en uforutsett og uhørt nyhet i forhold til tradisjonell Messias-forventning. Og der ingen Messias-død var forutsett, var heller ingen Messias-oppstandelse ventet. Vi kjenner jo ikke den jødiske Messias-forventning på Jesu tid så godt som vi gjerne skulle gjort. Det er derfor også vanskelig å si om tanken på en lidende Messias var kjent eller ukjent. Hvorvidt en tekst som Jes 53 om Herrens lidende tjener ble koblet sammen med Messias-tanken, og i tilfelle i hvilke miljøer, vet vi også svært lite om. NT selv gir klar beskjed om at Jesu disipler stilte seg totalt uforstående til hans forutsigelser angående korset og oppstandelsen, og vi gjør vel rett i å oppfatte det som et vink om at det ihvertfall i deres miljø ikke var vanlig å forestille seg en Messias som døde og oppstod. Med bakgrunn i "mellomtestamentlig" litteratur, Dødehavstekstene og den rabbinske litteratur kan vi danne oss et ganske pålitelig bilde av hvilke messianske profetier i GT som spilte den største rolle i jødedommen på Jesu tid.11 Det kan være nyttig å liste dem opp: Gen 49,10f Num 24,17 Jes 11,1‑4 Mika 5,1‑4 Sak 9,9f Sal 2,1‑8 Sal 72,5.17 Med et visst unntak for Sak 9,9, er det ganske entydig den sterke, triumferende Messias vi møter i disse tekster. Og ingen av disse steder er sentrale i det eldste skriftbevis for korset og oppstandelsen. Omvendt: De helt sentrale bevistekster for korset og oppstandelsen - Jes 53, Sal 22, Sal 69, Sal 16; Sal 110,1, Hos 6,2 (?) - synes ikke å spille noen rolle i den tradisjonelle jødiske Messias-forventning. To moderne jødiske forfattere gir antakelig godt uttrykk for hvordan en jøde, også på apostlenes tid, ville reagere på det kristne skriftbevis: Bibelen ble gjennomgransket i den hensikt å finne det ingen hadde sett der før (min uth.) ‑ beviser for at Messias ville bli drept uten å ha brakt fred til verden og forløsning for Israel...12 Fokuseringen på kors og oppstandelse var altså det spesifikt nye ved det kristne skriftbevis for Jesu messianitet. V Hittil har jeg argumentert for at det kristologiske skriftbevis i sin første fase var markert forskjellig fra det tradisjonelt jødiske, at det nettopp fokuserte på de sider ved Jesu liv og verk som skilte seg ut som annerledes, problematisk og uventet i forhold til miljøets forventninger. Om vi nå anlegger et diakront perspektiv og spør: Hvordan utviklet det seg siden - da vil jeg mene at følgende overveielse a priori fremstår som rimelig: Ettersom tiden gikk, ville de kristne i økende grad føle behov for å vise at Jesus dog også hadde oppfylt de "gamle" messianske profetier, som jødene hele tiden hadde lagt vekt på. Jeg mener en slik formodning blir bekreftet om vi vender oss til de senere skikt i NT og til det annet århundres litteratur. I hymnene i Lk 1 og 2 slår mer tradisjonelt jødisk materiale igjennom i skriftallusjonens form. De samme tekster dukker sporadisk opp i Hebreerbrevet, f.eks. Gen 49,10 og Num 24,17 (Heb 7,14), og holder så for alvor sitt inntog i Apokalypsen. Går vi til Justins messianske hovedsteder i skriftbeviset i Apologien, finner vi at de har en helt påfallende "jødisk" profil. De sentrale bevissteder i den tradisjon Justin følger er disse:13 Messias' komme: 1 Mos 49,10f; 4 Mos 24,17/Jes 11,1/Jes 51,5; Sal 72,17 Messias' fødsel: Jes 7,14; Mik 5,1ff Messias' skjulte oppvekst: Jes 9,6a Den messianske salving: Jes 11,2f Lidelsen og døden: Sak 9,9; Sal 22; Jes 53 Opphøyelsen: Sal 24,7f Intronisasjonen: Sal 110,1 Gjenkomsten: Dan 7,13; Sak 12,10‑12 Sammenligner vi denne listen med den "jødiske" jeg gjenga ovenfor, er det lett å se at det kristologiske skriftbevis her har fått en profil som gjør det mer tradisjonelt jødisk. Jeg har allerede anført at dette svarer til det man måtte vente. La meg tilføye at det rimer godt også ut fra en litt annen betraktning. Ettersom kirken i økende grad beveget seg ut blant hedningene i det annet århundre, fikk den et sterkere behov for å kunne påberope seg den legitimasjon som bestod i antiquitas: sannheten er gammel, sannheten har alltid vært. Utbyggingen av et utførlig skriftbevis gir god mening også under denne synsvinkel, og det at man så å si legger beslag på hele den tradisjonelle jødiske messianisme i utbyggingen av det messianske skriftbevis, er ganske naturlig. Det messianske skriftbevis er altså et første sentrum i den tidligkristne skrifteksegese. Den fornyede granskning av skriftene setter inn på de punkter der differansen i forhold til tradisjonell jødisk messias-forventning ble opplevd mest akutt. Etterhvert ble differansen bygget mer ned ved at mer av tradisjonelt jødisk gods ble bygget inn i det kristne skriftbevis. VI Dette vi hittil har sett etterlater oss det inntrykk at skriftbeviset bestod av nokså få messianske profetier som utgjorde skjelettet i skriftbeviset. Hva med Skriftens større sammenhenger? Justins dialog med Tryfon inneholder et rikt typologisk materiale.14 Og her finner vi en rikere utfoldelse av Jesus-historiens frelsesbetydning. Jeg skal kort omtale noen sentrale motiver. Vi kan enkelt skjelne mellom to hovedtyper av Kristus-typologier hos Justin. Den første typen henter sitt stoff fra de historiske beretninger, og ser forbilder i personer, hendelser eller påfallende enkeltheter i tekstene - særlig exodus-beretningene. Den andre typen henter sitt stoff fra lovgivningen. Men også her har Justin hendelser i tankene, for det er idet Lovens forskrift faktisk utføres at man kan se forbildet. Og derfor er det heller ingen helt skarp grense mellom disse to grupper typologier. Hendelsene under exodus, ørkenvandrring og landnåm er viktige kilder for Justins typologiske tolkninger (se særlig oppregningen i Dial. 86). Det hele begynner naturligvis med påskelammet. Her ser Justin en rekke typologiske samsvar: * Lammet ble stekt på et korsformet spidd (Dial. 40,3). * Blodet ble smurt på dørkarmene, loddrett og vannrett, og dannet korsets tegn (Dial. 11,3f). * Lammets blod reddet folket - Jesu blod frelser dem som tror (Dial. 111,3). * Husene ble "salvet" med lammets blod - de som tror på Jesus, salver sine "hus", dvs. sine legemer, med hans blod (Dial. 40,1 og 111,3.) Dette er høyst sannsynlig en henspilling på dåpen. Påskelammet er et sentralt Kristus-forbilde i Justins kildemateriale (Dial. 40; 72; 111), ikke minst fordi Jes 53 ble oppfattet som sagt om Kristus i hans egenskap av det sanne påskelam (Dial. 14): "Han åpnet ikke sin munn, lik lammet som føres bort for å slaktes..." (vers 7). Når Justin skal følge exodusbegivenhetene videre, legger han særlig merke til hendelser der "tre" og "vann" er sammenstilt: Moses delte vannet med sin stav; han slo med staven på fjellet, og det kom vann. Han kastet et tre i vannet i Mara, og vannet ble godt. Disse og flere episoder regner han opp i Dial. 86; og føyer også til andre bibelske fortellinger med lignende motiv. "Tre og vann" - det peker naturligvis på korset og dåpen. Og her melder tanken på den virkelig store "dåp" i GT seg: syndfloden. Syndfloden var et bilde på frelsens mysterium for alle mennesker. Den rettferdige Noa og de andre som ble reddet i syndfloden - hans kone, hans tre sønner og deres døtre, åtte i alt - var et bilde på den åttende dag (i uken), som samtidig er den første, da Kristus viste seg som oppstanden fra de døde. For Kristus, den førstefødte som står over alt det skapte (Kol 1,15), ble igjen opphavet for en ny slekt - født på ny av ham ved vann og tro og "tre" - det siste et bilde på korsets mysterium. For Noa ble frelst i (arkens) tre, båret på vannet med sin familie (Dial. 138,1f). I denne komprimerte tekst holdes mange sentrale nytestamentlige motiver sammen. Kristus var "den første" eller "opphavet" både i den første skapelse og i nyskapelsen ved hans kors og oppstandelse, jfr. hymnen i Kol. 1,15-20. Oppstandelsen og dåpen hører sammen: Kristus oppstod på den første dag i uken, som også er den åttende dag. Syndflodens vann symboliserer allerede i GT dødsriket - som ofte lokaliseres i vannet. I dåpen skjer en nedstigning til dødsriket, men ved korsets tre løftes vi opp og frelses fra døden.15 Av hendelsene under ørkenvandringen fester Justin seg særlig ved to som har med Josva å gjøre. I den greske Bibel er Josva og Jesus samme navn (i sak er det samme navn også på hebraisk). Justin finner det derfor meget betydningsfullt at Israel vant slaget mot amalekittene (2 Mos 17) da Moses gjorde korsets tegn mens han bad under slaget - han bad med utstrakte hender - og Josva "bar" Jesu navn i spissen for hæren. Både korset og navnet var der; de to sterkeste bærere av Kristi kraft som Justin kjenner (Dial. 90,4f; 91:3). Derfor ser Justin også en dyp mening i at det var Josva, ikke Moses, som førte folket inn i landet og delte det ut som arv til dem (Dial. 113f). Josva gav dem arven, men bare midlertidig, for han var ikke Kristus, vår Gud, og heller ikke Guds Sønn. Men denne andre "Josva" (Jesus) vil - etter den hellige oppstandelse - gi oss en evig arv i eie (Dial. 113,4). I det gammeltestamentlige lovstoff stanser Justin bl.a. for forsoningsdagen, 3 Mos 16. I de to bukkene - syndofferbukken og "syndebukken" - ser han forbilder for Kristus, som var et sonoffer for alle syndere som vender om. Han ser også en antydning om Kristi to ankomster, hans første komme og hans gjenkomst (Dial. 40,4f). Det jeg her har nevnt, er bare et lite utsnitt av et rikt typologisk materiale hos Justin. For en del har han det felles med Barnabas; de synes begge avhengige av felles kilder. Mens "profetibeviset" er nokså tilbakeholdent med å utfolde frelsesbetydningen av Jesus-historien, er det dette aspekt som har hovedvekten i de typologiske tolkningene. Det kan påvises at flere av disse er blitt til på bakgrunn av jødisk skriftlærdom, og man spør seg om vi også her står overfor en arv fra jødekristne teologer som grunnet på korsets og oppstandelsens hemmelighet i Skriftens lys. VII To synspunkter til slutt. (1) Som vi har sett, utnyttes GT's exodusfortelling typologisk i NT og den tidligkristne skrifttolkning. Også annet historisk fortellingsstoff kan sporadisk utnyttes typologisk, men exodus-syklusen står i en særstilling. Dette er jo i og for seg ingen sær-kristen ide. Exodusbegivenhetene fungerer typologisk i den eskatologiske forkynnelse allerede hos de eksilske og ettereksilske profeter i GT, og senere i stor grad i den tidligjødiske litteratur. Det jeg i denne sammenheng vil understreke, er at jeg velger mine ord med en viss omhu når jeg sier at exodusbegivenhetene utnyttes typologisk. Når man f.eks. leser Paulus' klassiske exodus-typologi i 1 Kor 10, må man jo bli slått av at han strengt verken taler om eller utlegger tekster, men han taler om og han utlegger hendelser. Ja, han forholder seg til en "forfatter", en auctor, også, men forfatteren er ikke primært Moses som skrev teksten, men Gud som "skrev" hendelsen, og som nå fremdeles er historiens herre, og derfor stadig skriver på en tekst som ikke enda er ferdig. Selve muligheten for en typologisk lesning av historiske hendelser ligger jo i denne overbevisning om at Gud, historiens herre, er disse hendelsers auctor. Guds handlinger fremviser felles strukturtrekk, felles mønstre. Dette er en overbevisning som uttaler seg om ting på et annet nivå enn det vi moderne eksegeter beveger oss på, når vi spør etter intensjon og mening hos tekstens forfatter. Men derfor representerer den typologiske lesning av exodus-begivenhetene en utfordring til oss, som vi ikke kan besvare med en enkel henvisning til våre eksegetiske metoder og idealer. Den urkristelige skriftforståelse utfordrer oss her på et plan som ligger dypere enn det våre tekniske eksegetiske håndgrep gir oss svar på. (2) Det leder meg over til det andre punktet, som jeg delvis har lånt fra en helt fersk artikkel av Robert L. Wilken.16 Han stiller der mot hverandre to oldkirkelige eksegeters tolkning av noen kjente profetier om den messianske tidsalder fra Jesaja-boken. Eusebius av Caesarea tolket dem eskatologisk om kirken, Theodor av Mopsuestia tolket dem - filologisk og historisk samvittighetsfullt - som en beskrivelse av det ettereksilske Israels situasjon. Hvem av dem var den beste eksegeten? På filologiske premisser utvilsomt Theodor av Mopsuestia. Men spør man: Dersom vi tror at Gud er historiens herre, og dersom vi tror at han gjennom profetene åpenbarte noe om den plan han ville iverksette til vår frelse - må vi ikke da tilkjenne Gud retten til selv suverent å eksegere sine profeters profetier gjennom selve oppfyllelsen? Det avgjørende spørsmål blir jo til sist: Hva tror vi egentlig det var profeten talte om? Talte han om det som Gud har gjort nå i disse siste dager ved Sønnen, så har allikevel Eusebius rett: Da er det endetidens Gudshandling i Kristus og menigheten som er den gyldige eksegese av profetene. Så kan vi nok fremdeles mene at de oldkirkelige fedre, målt med våre mål, var litt for flinke til å finne selv små detaljer i den nytestamentlige frelseshendelse - finne disse igjen i enda mindre detaljer i den bibelske tekst (eller de hendelser den handler om). Men jeg synes det nesten ville være smålig, om vi ikke innrømmet dem at tendensen i deres eksegese - det at de leste mye i GT som realisert eskatologi i Kristus - at det var riktig, og i pakt med Skriftens ånd og intensjon. Mer i pakt med den, enn en eksegese som i spørsmålet om oppfyllelsen av Guds profetier og løfter nekter å tale om noen oppfyllelse, med mindre Gud i oppfyllelsen skulle eksegere sine egne tekster med filologisk nøyaktighet. Noter: Begrepet "gammel pakt" er nytestamentlig (2 Kor 3,14 o.a.), og "ny pakt" gammeltestamentlig (Jer 31,31). Men selv om Paulus kan tale om å "lese den gamle pakt", betegner begrepet her ennå ikke en boksamling, men snarere den ved Moses formidlede åpenbaring. Hos Meliton av Sardes (ca 175 e.Kr.) møter vi uttrykket "den gamle pakts bøker" (fragm. 4; St. G. Hall, Melito of Sardis: On Pascha, and fragments (Oxford Early Christian Texts; Oxford: Clarendon Press 1979), 64). Men først hos Klemens av Alexandria brukes "den gamle og nye pakt" som betegnelser på de to boksamlinger (Stromateis V,85,1). Tertullian overfører disse betegnelser til latin (vetus et novum testamentum), men først hos hans etterfølgere blir de vanlige som betegnelser på de to deler av Bibelen. Se H. von Campenhausen, Die Entstehung der christlichen Bibel (BHT 39, Tübingen: J.C.B. Mohr 1968), 303-11. F.eks. Hom in Hes. VI:8; Comm. in Rom. VIII:8, jfr. Gunnar af Hällström, Fides Simpliciorum according to Origen of Alexandria (Commentationes Humanarum Litterarum 76; Helsinki 1984), 45, med flere kildebelegg. Til forskjell fra eksegetene i Alexandria (med Klemens og Origenes i spissen), avviste den senere eksegetskole i Antiokia allegorisk tolkning av tekstene, ihvertfall slik allegorien ble drevet i Alexandria. Om antiokenerne og deres eksegese, se bl.a. J.N.D. Kelly, Early Christian Doctrines (4th ed.; London: A.&C. Black 1968), 75-78; K. Froehlich, Biblical Interpretation in the Early Church (Sources of Early Christian Thought; Philadelphia: Fortress Press 1984), 19-23; S. Hidal, 'Den antiokenska exegetikskolan och judisk skriftlärdom', i S. Hidal m.fl. (utg.), Judendom och kristendom under de första århundradena II (Stavanger: Universitetsforlaget 1986), 190-200. Den grunnleggende studie til Markion er fremdeles A. von Harnack, Marcion. Das Evangelium vom fremden Gott (2. Aufl. = Texte und Untersuchungen zur Geschichte der altchr. Lit. 45; Leipzig: J.C. Hinrichs Verlag 1924), og Neue Studien zu Marcion (= TU 44,4; Leipzig: J.C. Hinrichs Verlag 1923), begge nå i samlet nytrykk på Wissenschaftliche Buchgesellschaft, Darmstadt 1985. Om Markions avvisning av allegorien, se sidene 66f; 259*-260*. Kildebelegg for disse synspunkter hos Harnack, anf. skrift, 117 og 290*f. Jfr. Adv. Marc. III:7:8 = CCL XIV:518:11‑19; eng. overs. i A. Roberts, J. Donaldson (eds.), The Ante-Nicene Fathers III (Grand Rapids: W.B. Eerdmans 1976), 327:2. Se særlig H. Dörrie, 'Zur Methodik antiker Exegese', ZNW 65 (1974), 121-138; D. Dawson, Allegorical Readers and Cultural Revision in Ancient Alexandria, Berkeley 1992; F. Siegert, 'Homer and Moses. Hellenistic Art of Interpretation and the Jewish Bible', i M. Sæbø o.fl. (utg.), Hebrew Bible - Old Testament I (utkommer på Vandenhoeck & Ruprecht, Göttingen 1994). Justin hadde en viss dannelsesmessig bakgrunn i den såkalte mellomplatonismen, og mange platonikere avviste den stoiske allegorese av Homer, jfr. F. Siegert, anf. art. Om det interessante forholdet mellom trosbekjennelsens historie og skriftbevisets utformning, se blant annet mine to arbeider Da Skriften ble åpnet. Den første kristne tolkning av Det gamle testamente (Oslo: Nye Luther Forlag 1987); 'Schriftbeweis und christologisches Kerygma in der ältesten kirchlichen Schriftauslegung', Schrift und Auslegung (ed. H. Kraft; Veröffentlichungen der Luther-Akademie e.V. Ratzeburg 10; Erlangen 1987) 45-54. En instruktiv gjennomgåelse av skriftbevis-materialet "på langs", fra NT til Eusebius av Caesarea, finner man hos A. Freiherr von Ungern-Sternberg: Der traditionelle altttestamentliche Schriftbeweis "de Christo" und "de Evangelio" in der Alten Kirche bis zur Zeit Eusebs von Caesarea, (Halle a. S.: Max Niemeyer Verlag 1913); jfr. også J. Daniélou: Sacramentum Futuri: Études sur les origines de la typologie biblique (Études de Théologie Historique, Paris 1950); samme forf., Études d'exégèse judéo-chrétienne (Les Testimonia) (Théologie historique 5, Paris 1966). Se oversikten i min The Proof from Prophecy. A Study in Justin Martyr's Proof-Text Tradition: Text-Type, Provenance, Theological Profile, (Suppl to NT 56; Leiden: E. J. Brill 1987), 260-69, med kildereferanser og litteraturhenvisninger. David Berger og Michael Wyschogrod, Jews and "Jewish Christianity (New York 1978), s. 20f. Listen innebærer et visst element av rekonstruksjon, idet materiale i Dialogen som synes å stamme fra den samme kristologiske tradisjon som er fulgt i Apologien er trukket inn. Jfr. The Proof, 140ff og 191ff. Med typos og typologisk menes en tankemodell der gammeltestamentlige hendelser, personer eller lovbestemmelser antas å være forbilder (gresk: typoi) som peker frem mot tilsvarende nytestamentlige hendelser osv. De grunnleggende studier av denne skriftforståelse er J. Daniélou's (se note 10 ovenfor); L. Goppelt, Typos. Die typologische Deutung des Alten Testament im Neuen (Gütersloh: C. Bertelsmann 1939; nytrykk Darmstadt 1969); G.W.H. Lampe, K.J. Woolcombe (eds.), Essays on Typology (London: SCM 1957). Lignende motiver finnes i Barnabasbrevet, se min artikkel 'Tidlig kristen dåpsteologi i Barnabas' brev', Tidsskrift for Teologi og Kirke 47 (1976), 81‑105. Robert L. Wilken, '"In novissimis diebus": Biblical Promises, Jewish Hopes, and Early Christian Exegesis', Journal of Early Christian Studies 1 (1993), 1-19.
1717 - LF17 8/12 - Jan Bygstad - "Du oppdrar oss for ditt rike ved kors og trengsel" - Bot og korsteologi Luthersk - til forskjell fra... Lutherske Fordypningsdager - Lutheran study days 31. aug - 3. sep 2017 Bergen DELK-Kirken, Rosenberggt. 1 I 2017 markeres at det er 500 år siden reformasjonen startet. Først og fremst er reformasjonsjubileet en anledning til å frimodig holde frem og istemme den lutherske bekjennelse av Guds Ord, slik våre fedre har gjort. Dernest gir jubileet en anledning til å se på spesifikke kjennetegn ved den lutherske kirke, og det som skiller den fra de andre protestantiske tradisjoner. Disse to vektleggingene vil være gjennomgående for årets foredrag, som i hovedsak kan sorteres under tre hovedtema: Kirke- og teologihistorie, reformatoriske hovedtema og sjelesørgeriske tema. http://www.fordypningsdager.com/ https://www.facebook.com/fordypningsdager/
1712 - LF17 3/12 - James A. Nestingen - Den konservative og den radikale reformasjonene - kontinuitet og brudd Luthersk - til forskjell fra... Lutherske Fordypningsdager - Lutheran study days 31. aug - 3. sep 2017 Bergen DELK-Kirken, Rosenberggt. 1 I 2017 markeres at det er 500 år siden reformasjonen startet. Først og fremst er reformasjonsjubileet en anledning til å frimodig holde frem og istemme den lutherske bekjennelse av Guds Ord, slik våre fedre har gjort. Dernest gir jubileet en anledning til å se på spesifikke kjennetegn ved den lutherske kirke, og det som skiller den fra de andre protestantiske tradisjoner. Disse to vektleggingene vil være gjennomgående for årets foredrag, som i hovedsak kan sorteres under tre hovedtema: Kirke- og teologihistorie, reformatoriske hovedtema og sjelesørgeriske tema. http://www.fordypningsdager.com/ https://www.facebook.com/fordypningsdager/
1713 - LF17 4/12 - Petter Olsen - Luthersk, reformert og arminiansk - Tre oppfatninger av synd og frelse Luthersk - til forskjell fra... Lutherske Fordypningsdager - Lutheran study days 31. aug - 3. sep 2017 Bergen DELK-Kirken, Rosenberggt. 1 I 2017 markeres at det er 500 år siden reformasjonen startet. Først og fremst er reformasjonsjubileet en anledning til å frimodig holde frem og istemme den lutherske bekjennelse av Guds Ord, slik våre fedre har gjort. Dernest gir jubileet en anledning til å se på spesifikke kjennetegn ved den lutherske kirke, og det som skiller den fra de andre protestantiske tradisjoner. Disse to vektleggingene vil være gjennomgående for årets foredrag, som i hovedsak kan sorteres under tre hovedtema: Kirke- og teologihistorie, reformatoriske hovedtema og sjelesørgeriske tema. http://www.fordypningsdager.com/ https://www.facebook.com/fordypningsdager/
Luthersk - til forskjell fra... 1711 - LF17 2/12 - Jan Bygstad - Reformasjonen i Danmark-Norge - Ulike strømdrag Lutherske Fordypningsdager - Lutheran study days 31. aug - 3. sep 2017 Bergen DELK-Kirken, Rosenberggt. 1 I 2017 markeres at det er 500 år siden reformasjonen startet. Først og fremst er reformasjonsjubileet en anledning til å frimodig holde frem og istemme den lutherske bekjennelse av Guds Ord, slik våre fedre har gjort. Dernest gir jubileet en anledning til å se på spesifikke kjennetegn ved den lutherske kirke, og det som skiller den fra de andre protestantiske tradisjoner. Disse to vektleggingene vil være gjennomgående for årets foredrag, som i hovedsak kan sorteres under tre hovedtema: Kirke- og teologihistorie, reformatoriske hovedtema og sjelesørgeriske tema. http://www.fordypningsdager.com/ https://www.facebook.com/fordypningsdager/
Luthersk - til forskjell fra... 1710 - LF17 1/12 - James A. Nestingen - Fra 95 avlatsteser til hjertets enhet Lutherske Fordypningsdager - Lutheran study days 31. aug - 3. sep 2017BergenDELK-Kirken, Rosenberggt. 1 I 2017 markeres at det er 500 år siden reformasjonen startet. Førstog fremst er reformasjonsjubileet en anledning til å frimodig holdefrem og istemme den lutherske bekjennelse av Guds Ord, slik vårefedre har gjort. Dernest gir jubileet en anledning til å se på spesifikkekjennetegn ved den lutherske kirke, og det som skiller den fra deandre protestantiske tradisjoner. Disse to vektleggingene vil væregjennomgående for årets foredrag, som i hovedsak kan sorteresunder tre hovedtema: Kirke- og teologihistorie, reformatoriskehovedtema og sjelesørgeriske tema. http://www.fordypningsdager.com/ https://www.facebook.com/fordypningsdager/
1716 - LF17 7/12 - John T. Pless - I nød og anfektelse, i livskall og ekteskap, i død og sorg - Luther som sjelesørger Luthersk - til forskjell fra... Lutherske Fordypningsdager - Lutheran study days 31. aug - 3. sep 2017 Bergen DELK-Kirken, Rosenberggt. 1 I 2017 markeres at det er 500 år siden reformasjonen startet. Først og fremst er reformasjonsjubileet en anledning til å frimodig holde frem og istemme den lutherske bekjennelse av Guds Ord, slik våre fedre har gjort. Dernest gir jubileet en anledning til å se på spesifikke kjennetegn ved den lutherske kirke, og det som skiller den fra de andre protestantiske tradisjoner. Disse to vektleggingene vil være gjennomgående for årets foredrag, som i hovedsak kan sorteres under tre hovedtema: Kirke- og teologihistorie, reformatoriske hovedtema og sjelesørgeriske tema. http://www.fordypningsdager.com/ https://www.facebook.com/fordypningsdager/
1714 - LF17 5/12 - Jan Bygstad - Sola Scriptura, Sola Fide, Sola Gratia Luthersk - til forskjell fra... Lutherske Fordypningsdager - Lutheran study days 31. aug - 3. sep 2017 Bergen DELK-Kirken, Rosenberggt. 1 I 2017 markeres at det er 500 år siden reformasjonen startet. Først og fremst er reformasjonsjubileet en anledning til å frimodig holde frem og istemme den lutherske bekjennelse av Guds Ord, slik våre fedre har gjort. Dernest gir jubileet en anledning til å se på spesifikke kjennetegn ved den lutherske kirke, og det som skiller den fra de andre protestantiske tradisjoner. Disse to vektleggingene vil være gjennomgående for årets foredrag, som i hovedsak kan sorteres under tre hovedtema: Kirke- og teologihistorie, reformatoriske hovedtema og sjelesørgeriske tema. http://www.fordypningsdager.com/ https://www.facebook.com/fordypningsdager/
1718 - LF17 9/12 - Petter Olsen - Ord og Sakrament i luthersk sjelesorg - veien mellom avveiene Luthersk - til forskjell fra... Lutherske Fordypningsdager - Lutheran study days 31. aug - 3. sep 2017 Bergen DELK-Kirken, Rosenberggt. 1 I 2017 markeres at det er 500 år siden reformasjonen startet. Først og fremst er reformasjonsjubileet en anledning til å frimodig holde frem og istemme den lutherske bekjennelse av Guds Ord, slik våre fedre har gjort. Dernest gir jubileet en anledning til å se på spesifikke kjennetegn ved den lutherske kirke, og det som skiller den fra de andre protestantiske tradisjoner. Disse to vektleggingene vil være gjennomgående for årets foredrag, som i hovedsak kan sorteres under tre hovedtema: Kirke- og teologihistorie, reformatoriske hovedtema og sjelesørgeriske tema. http://www.fordypningsdager.com/ https://www.facebook.com/fordypningsdager/
1719 - LF17 10/12 - John T. Pless - I kirken, i hjemmet og i staten – Luthers lære om de to regimenter og de tre stender Luthersk - til forskjell fra... Lutherske Fordypningsdager - Lutheran study days 31. aug - 3. sep 2017 Bergen DELK-Kirken, Rosenberggt. 1 I 2017 markeres at det er 500 år siden reformasjonen startet. Først og fremst er reformasjonsjubileet en anledning til å frimodig holde frem og istemme den lutherske bekjennelse av Guds Ord, slik våre fedre har gjort. Dernest gir jubileet en anledning til å se på spesifikke kjennetegn ved den lutherske kirke, og det som skiller den fra de andre protestantiske tradisjoner. Disse to vektleggingene vil være gjennomgående for årets foredrag, som i hovedsak kan sorteres under tre hovedtema: Kirke- og teologihistorie, reformatoriske hovedtema og sjelesørgeriske tema. http://www.fordypningsdager.com/ https://www.facebook.com/fordypningsdager/
1720 - LF17 11/12 - James A. Nestingen - Fra den første til den andre Martin – Reformasjonens persongalleri Luthersk - til forskjell fra... Lutherske Fordypningsdager - Lutheran study days 31. aug - 3. sep 2017 Bergen DELK-Kirken, Rosenberggt. 1 I 2017 markeres at det er 500 år siden reformasjonen startet. Først og fremst er reformasjonsjubileet en anledning til å frimodig holde frem og istemme den lutherske bekjennelse av Guds Ord, slik våre fedre har gjort. Dernest gir jubileet en anledning til å se på spesifikke kjennetegn ved den lutherske kirke, og det som skiller den fra de andre protestantiske tradisjoner. Disse to vektleggingene vil være gjennomgående for årets foredrag, som i hovedsak kan sorteres under tre hovedtema: Kirke- og teologihistorie, reformatoriske hovedtema og sjelesørgeriske tema. http://www.fordypningsdager.com/ https://www.facebook.com/fordypningsdager/
1721 - LF17 12/12 - John T. Pless - Kirken og Kristus: Avstandsforelskelse eller ekteskap? Luthersk kirke- og gudstjenesteliv Luthersk - til forskjell fra... Lutherske Fordypningsdager - Lutheran study days 31. aug - 3. sep 2017 Bergen DELK-Kirken, Rosenberggt. 1 I 2017 markeres at det er 500 år siden reformasjonen startet. Først og fremst er reformasjonsjubileet en anledning til å frimodig holde frem og istemme den lutherske bekjennelse av Guds Ord, slik våre fedre har gjort. Dernest gir jubileet en anledning til å se på spesifikke kjennetegn ved den lutherske kirke, og det som skiller den fra de andre protestantiske tradisjoner. Disse to vektleggingene vil være gjennomgående for årets foredrag, som i hovedsak kan sorteres under tre hovedtema: Kirke- og teologihistorie, reformatoriske hovedtema og sjelesørgeriske tema. http://www.fordypningsdager.com/ https://www.facebook.com/fordypningsdager/
1715 - LF17 6/12 - Petter Olsen - Det dobbelte møtet med Gud i ordet - Lov og Evangelium Luthersk - til forskjell fra... Lutherske Fordypningsdager - Lutheran study days 31. aug - 3. sep 2017 Bergen DELK-Kirken, Rosenberggt. 1 I 2017 markeres at det er 500 år siden reformasjonen startet. Først og fremst er reformasjonsjubileet en anledning til å frimodig holde frem og istemme den lutherske bekjennelse av Guds Ord, slik våre fedre har gjort. Dernest gir jubileet en anledning til å se på spesifikke kjennetegn ved den lutherske kirke, og det som skiller den fra de andre protestantiske tradisjoner. Disse to vektleggingene vil være gjennomgående for årets foredrag, som i hovedsak kan sorteres under tre hovedtema: Kirke- og teologihistorie, reformatoriske hovedtema og sjelesørgeriske tema. http://www.fordypningsdager.com/ https://www.facebook.com/fordypningsdager/
SKOLESTART FOR SEKSÅRINGER. HVILKE KONSEKVENSER HAR DET FÅTT FOR BARNS UTVIKLING OG LÆRING 21 ÅR ETTER REFORMEN? Steinerskolene over hele verden feirer 100 år i 2019. Steinerskolen er verdens største alternative bevegelse med over 1000 skoler i mer enn 70 land. Da skolestart for seksåringer ble en realitet i forbindelse med Reform 97 møtte den sterk motstand fra flere hold, fordi man fryktet en for stor vekt på stillesittende læring i klasserom fremfor en tilrettelegging for fri lek og fysisk utfoldelse. I Steinerskolene var motstanden massiv. De var tidlig ute med et eget førsteklassetilbud og videreførte barnehagepedagogikk tilpasset aldersgruppen i egnede fysiske omgivelser. Hvor står vi så i dag 21 år etter reformen? Har læringsutbyttet blitt større? Har barn tapt verdifull læring på grunn av manglende muligheter til å utvikle seg gjennom fri lek og fysiske aktiviteter? Har vi fått flere skoletrette elever? Tar vi nok hensyn til fem-seksåringers modenhet og behov når de tvinges inn i en krevende, stillesittende skolehverdag? Disse og mange flere spørsmål har vært tema i offentligheten, særlig det siste året. Steinerskolen har invitert Peder Haug til å formidle sine betraktninger rundt disse spørsmålene. Han er professor i pedagogikk ved høgskolen i Volda og er Norges mest kjente skoleforsker. Han har gjennomført flere forskningsprosjekter om spesialundervisning og lærerutdanning, samt kvalitet i opplæringa. Han var forskningsleder for Program for evaluering av reform 97 for Norges forskningsråd. Stortinget har nå vedtatt at reformen skal evalueres. Peder Haug vil snakke om sine erfaringer og forskning knyttet til skolestart for fem-seksåringer. Dernest vil Carl Fredrik Dons kommentere foredraget. Dons er dosent i utdanningsledelse ved NTNU. Han har også innsikt i steinerpedagogikk. Etterpå vil det bli anledning til spørsmål og kommentarer fra tilhørerne. Vi ønsker alle som er interessert i barns oppvekst og skolegang velkommen. Arrangør: Steinerskolene og Steinerbarnehagene i Trondheim
Vi ser tilbake på egne sosiale medier-spådommer for 2018. Amerikanske strømme-tjenester skal begynne å teste “pause-reklame” i 2019. Og er det politisk vilje til å fjerne falske nyheter? Reklame når du setter på pauseSvært få av oss liker reklame. Mange av oss blokkerer reklame med AdBlock på både laptop og mobil og vi kjøper oss fri fra reklame med alt fra Spotify Premium og Netflix. I tillegg er det mange som velger å se programmer i opptak eller forsinket, slik at vi kan spole oss forbi de lange, evinnelige og uinteressante reklamepausene.Strømmetjenesten Hulu har tenkt å prøve på noe nytt. I 2019 er planen å teste ut å vise reklame når publikum velger å ta seg en pause fra filmen eller TV-serien. Produktet har fått navnet “pause-vertising”.Snapchat blir hyppig brukt for å trakassere og mobbeMens alle kaster stein på Facebook og på Google, omfavner mange seriøse aktører – deriblant mediebransjen – Snapchat i stadig større grad. Hver uke hopper vi bevisst over to-tre grove saker om Snapchat. Dette er saker hvor Snapchat blir brukt for å trakassere og mobbe, spre hevnporno og grusomme videoer av barnemishandling og drap.10 sosiale medier-trender som vile dominere 2018“2018 vil ikke by på mange store endringer. Samtidig blir det ikke «same procedure as last year». Kundene vil kreve mer personalisert innhold. Og med stadig økende bruk av sosiale medier på våre smarttelefoner, blir det enda trangere om plassen – og om oppmerksomheten. Og på samme måte som at «all PR er god PR» ikke lenger er en sannhet, må vi også forstå at all oppmerksomhet nødvendigvis ikke er god oppmerksomhet”.Hvor mange av spådommene slo til? Marius og Hans-Petter tar debatten - spådom for spådom. Er det tilstrekkelig (politisk) vilje for å bli kvitt falske nyheter?Det er fullt mulig å bli kvitt falske nyheter, men den politiske kostnaden ved å fjerne falske nyheter er større enn å ikke gjøre det. Vi kan ikke stanse falske nyheter, men vi kan stanse distribusjonen. For å stanse distribusjonen, må vi identifisere at en nyhet er falsk eller misledende. Dernest må det være tilstrekkelig vilje for å nettopp gjøre det. Sosiale medier siden sist:Google vil stenge Google+ 4 måneder tidligereFacebook-skandalene ruller videreInstagram lar deg sende lydmeldinger til vennerFacebook og Twitter får skylden for uro i FrankrikeTakk for at du lytter på MediaPulsDu finner Hans-Petter og Marius på http://HansPetter.info og http://Helt.Digital. Vi hadde satt stor pris på om du vil abonnere og rate oss på Apple Podcaster. Alle episoder legges ut fortløpende med lenker til alt vi har snakket om på http://Mediapuls.no.Bilde: rawpixel via Unsplash See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.
Det er vanskelig å kategorisere denne samtalen innenfor et bestemt tema, ettersom vi snakket om alt fra døden, psykologisering av samfunnet, Jordan Peterson, empati og hvorfor jeg har mellomnavnet Risholm. Men slutten av episoden handler mest om Døden og dødsangst.Velkommen til en ny episode. Jeg har vært på besøk hos Steffen Borgersen og Tommy Premak i podcasten som heter GodNyhet. Det var to hyggelige og interessante mennesker som driver en podcast om alt som interesserer dem. Psykologi var blant temaene de er opptatt av, og derfor snakket vi en times tid om litt av hvert innenfor faget. Det er vanskelig å kategorisere denne samtalen innenfor et bestemt tema, ettersom vi snakket om alt fra døden, psykologisering av samfunnet, Jordan Peterson, empati og hvorfor jeg har mellomnavnet Risholm. Det var uansett god stemning, selv når vi snakket om døden, og jeg fikk lov til å publisere samtalen her på SinnSyn. Jeg var ikke helt forberedt på å snakke om døden, derfor var jeg usikker på hvor mye jeg skulle gå inn i det tema. Det er imidlertid et tema jeg har tenkt mye på, og det utgjør ett av 16 kapitler i min nyeste bok som heter Psykologens Journal. Etter samtalen med Steffen og Tommy, vil jeg derfor spille av et utdrag fra mine tanker om døden og dødsangst. Hva er døden? Hvorfor opplever jeg den som skremmende? Og hvilke betydning har livssyn for vår holdning til og håndtering av døden? Dersom du er interessert i de eksistensielle spørsmålene ved menneskelivet, der hvor det er vanskelig å finne entydige svar, håper jeg at du sjekker ut «Psykologens journal» hvor jeg har brukt årevis på å dykke dypere ned i ulike perspektiver på våre grunnleggende eksistensvilkår. Denne boken får du, i likhet med mine andre bøker, til best pris med gratis frakt og rask levering på WebPsykologen.no. De som ikke er så interessert i døden, meningen med livet og fri vilje, kan bare trykke på stopp når samtalen med gutta i GodNyhet er ferdig, og de slipper å gå inn på WebPsykologen for å bestille «Psykologens journal». Så enkelt er det.En annen ting jeg vil nevne, før jeg spiller av første del av dagens episode, er psykologistudentene fra Budapest. Jeg får spørsmål om dette, men synes ikke jeg svarer veldig godt. Jeg fokuserer på at psykologisk behandling ikke er noe man kan bli god til ved å fylle hodet sitt med kunnskap. Det handler ikke så mye om hva man kan eller hvor mye erfaring man har, men snarere hvordan man er som menneske. Jeg mener at en god terapeut har jobbet mye med seg selv, kjenner seg selv og har et ego i rimelig balanse, slik at det ikke forstyrrer relasjonen til pasienten. Jeg mener også at god kunnskap er en viktig faktor, men tilegnelse av kunnskap er på sett og vis den letteste delen av det å bli psykolog. Det er egentlig ikke et svar på spørsmålet om studentene fra Budapest, men snarere en avsporing. Når det gjelder studentene fra Ungarn, kjenner jeg ikke saken godt nok, men jeg kjenner flere av studentene som kommer derfra, og jeg har hatt flere i praksis i gruppeterapi. Min opplevelse er at disse folka er dyktige, har masse kunnskap og de viser at de klarer å bruke denne kunnskapen i praksis. Min erfaring er med andre ord utelukkende positiv. Dernest har jeg en tendens til å stole på at Universiteter rundt om i Europa holder en ganske god standard. Å trekke utdannelse fra andre land i tvil, virker arrogant. Særlig når det er snakk om land innenfor vår egen kulturkrets. Dersom studiene er bygd opp på en annen måte, og krever veiledet praksis og lignende etter studietiden, synes jeg man bør legge til rette for det, eller gjøre det klart i forkant at dette studieforløpet ikke lar seg integrere i Norge, men det må man altså vite i forkant. Måten psykologistudentene fra Ungarn har blitt behandlet på, synes jeg er forferdelig. Jeg husker selv at jeg kom ut i fra Universitetet og var usikker på meg selv og hva jeg kunne bidra med, og når man da møter et system som attpåtil sår tvil ved din kompetanse, er det det motsatte av hva man trenger for å bli en god terapeut, bli trygg og finne sin plass som utøver av psykologifaget. Jeg er glad for at problemene til studentene fra Budapest ser ut til å løse seg på en grei måte, men det tok virkelig alt for lang tid. Jeg ønsker alle tidligere og kommende studenter fra Ungarn lykke til som psykologer, og håper at de kan legge autorisasjonskontoret bak seg. Og det var stort sett det jeg ville si som innledning til dagens episode av SinnSyn.TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stimulere alle som er litt interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.
Det er vanskelig å kategorisere denne samtalen innenfor et bestemt tema, ettersom vi snakket om alt fra døden, psykologisering av samfunnet, Jordan Peterson, empati og hvorfor jeg har mellomnavnet Risholm. Men slutten av episoden handler mest om Døden og dødsangst.Velkommen til en ny episode. Jeg har vært på besøk hos Steffen Borgersen og Tommy Premak i podcasten som heter GodNyhet. Det var to hyggelige og interessante mennesker som driver en podcast om alt som interesserer dem. Psykologi var blant temaene de er opptatt av, og derfor snakket vi en times tid om litt av hvert innenfor faget. Det er vanskelig å kategorisere denne samtalen innenfor et bestemt tema, ettersom vi snakket om alt fra døden, psykologisering av samfunnet, Jordan Peterson, empati og hvorfor jeg har mellomnavnet Risholm. Det var uansett god stemning, selv når vi snakket om døden, og jeg fikk lov til å publisere samtalen her på SinnSyn. Jeg var ikke helt forberedt på å snakke om døden, derfor var jeg usikker på hvor mye jeg skulle gå inn i det tema. Det er imidlertid et tema jeg har tenkt mye på, og det utgjør ett av 16 kapitler i min nyeste bok som heter Psykologens Journal. Etter samtalen med Steffen og Tommy, vil jeg derfor spille av et utdrag fra mine tanker om døden og dødsangst. Hva er døden? Hvorfor opplever jeg den som skremmende? Og hvilke betydning har livssyn for vår holdning til og håndtering av døden? Dersom du er interessert i de eksistensielle spørsmålene ved menneskelivet, der hvor det er vanskelig å finne entydige svar, håper jeg at du sjekker ut «Psykologens journal» hvor jeg har brukt årevis på å dykke dypere ned i ulike perspektiver på våre grunnleggende eksistensvilkår. Denne boken får du, i likhet med mine andre bøker, til best pris med gratis frakt og rask levering på WebPsykologen.no. De som ikke er så interessert i døden, meningen med livet og fri vilje, kan bare trykke på stopp når samtalen med gutta i GodNyhet er ferdig, og de slipper å gå inn på WebPsykologen for å bestille «Psykologens journal». Så enkelt er det.En annen ting jeg vil nevne, før jeg spiller av første del av dagens episode, er psykologistudentene fra Budapest. Jeg får spørsmål om dette, men synes ikke jeg svarer veldig godt. Jeg fokuserer på at psykologisk behandling ikke er noe man kan bli god til ved å fylle hodet sitt med kunnskap. Det handler ikke så mye om hva man kan eller hvor mye erfaring man har, men snarere hvordan man er som menneske. Jeg mener at en god terapeut har jobbet mye med seg selv, kjenner seg selv og har et ego i rimelig balanse, slik at det ikke forstyrrer relasjonen til pasienten. Jeg mener også at god kunnskap er en viktig faktor, men tilegnelse av kunnskap er på sett og vis den letteste delen av det å bli psykolog. Det er egentlig ikke et svar på spørsmålet om studentene fra Budapest, men snarere en avsporing. Når det gjelder studentene fra Ungarn, kjenner jeg ikke saken godt nok, men jeg kjenner flere av studentene som kommer derfra, og jeg har hatt flere i praksis i gruppeterapi. Min opplevelse er at disse folka er dyktige, har masse kunnskap og de viser at de klarer å bruke denne kunnskapen i praksis. Min erfaring er med andre ord utelukkende positiv. Dernest har jeg en tendens til å stole på at Universiteter rundt om i Europa holder en ganske god standard. Å trekke utdannelse fra andre land i tvil, virker arrogant. Særlig når det er snakk om land innenfor vår egen kulturkrets. Dersom studiene er bygd opp på en annen måte, og krever veiledet praksis og lignende etter studietiden, synes jeg man bør legge til rette for det, eller gjøre det klart i forkant at dette studieforløpet ikke lar seg integrere i Norge, men det må man altså vite i forkant. Måten psykologistudentene fra Ungarn har blitt behandlet på, synes jeg er forferdelig. Jeg husker selv at jeg kom ut i fra Universitetet og var usikker på meg selv og hva jeg kunne bidra med, og når man da møter et system som attpåtil sår tvil ved din kompetanse, er det det motsatte av hva man trenger for å bli en god terapeut, bli trygg og finne sin plass som utøver av psykologifaget. Jeg er glad for at problemene til studentene fra Budapest ser ut til å løse seg på en grei måte, men det tok virkelig alt for lang tid. Jeg ønsker alle tidligere og kommende studenter fra Ungarn lykke til som psykologer, og håper at de kan legge autorisasjonskontoret bak seg. Og det var stort sett det jeg ville si som innledning til dagens episode av SinnSyn.TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stimulere alle som er litt interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.
Dette er den tredje episoden fra en fagdag i Mandal i mai 2018. Tema for dagen var «recovery», altså ulike perspektiver på hvordan mennesker blir friske fra sykdom, utvikler seg og lever mest mulig tilfredsstillende liv. I dagens episode snakker jeg mye om «Flokken» og hvordan gode grupper med mennesker kan skape vekst og utvikling, mens dårlig grupper kan gjøre folk syke.I denne perioden var jeg spesielt interessert i den nyeste boken til David DeSteno (2018) som heter «Emotional success: The Power of Gratitude, Compassion, and Pride», og før jeg tar deg med til Mandal, skal jeg begynne med en kort oppsummering av boken til DeSteno. Jeg har vært inne på den i en tidligere episode, men dette er så viktig at vi må se litt mer på hva DeSteno kan fortelle oss om den overraskende veien til suksess.Når man dykker ned i litteraturen som omhandler medfølelse og takknemlighet, finner man samstemte og oppsiktsvekkende resultater. Den nye boken til psykologiprofessor David DeSteno (2018) ved Northeastern University i Boston tar for seg hvordan prososiale følelser utviklet seg for at vi skulle klare å motstå umiddelbare fristelser til fordel for langsiktig måloppnåelse. Det er ikke uvanlig å anta at mye viljestyrke er viktig for å lykkes. Vi kan tilstrebe viljestyrke gjennom selvfornektelse, men de fleste av oss gir opp nyttårsforsettet før vi ser enden av januar. Viljestyrke er med andre ord et svakt og ustabilt utgangspunkt for å lykkes. DeSteno viser oss derimot at motivasjon og selvdisiplin for å nå langsiktige mål i bunn og grunn er knyttet til prososiale følelser.DeSteno setter sin hypotese inn i en evolusjonspsykologisk kontekst. Han argumenterer for at mennesket er et sosialt vesen som overlever i kraft av sin tilhørighet i flokken. For at flokken skal fungere, må den enkelte være villig til å ofre noe for gruppas ve og vel. En gruppe fungerer dårlig dersom den består av en haug med egoister. Dermed har vi utviklet evnen til å utsette umiddelbare impulser og behov for å sikre gruppa som helhet på litt lengre sikt. Denne egenskapen er altså noe vi har tilegnet oss fordi sosial samhandling gagner oss som rase. Vår evne til å tenke mer langsiktig, utsette umiddelbare behov, utøve selvdisiplin og ofre egne goder for å vinne noe i en tenkt fremtid, er altså egenskaper tett forbundet med våre sosiale forpliktelser, og dermed vil de samme egenskapene ha langt mindre kraft dersom de brukes kun for vår egen del. På et slikt grunnlag, supplert av en haug med underfundige eksperimenter, konkluderer DeSteno med at prososiale følelser knytter oss til fellesskapet og sørger for at vi lykkes med de målene vi setter oss. Når vi forsøker å nå våre mål alene, med viljestyrke som våpen, har vi langt mindre suksess. Dermed er du bedre tjent med å kultivere medfølelse, takknemlighet og omsorg for dine omgivelser dersom du vil lykkes i livet. Når jeg leser boken til DeSteno, tenker jeg på Dalai Lama som stadig forteller oss at vi bør meditere på kjærlighet og medfølelse, noe som gir mening i denne konteksten. Det er vel heller ikke uten grunn at Jesus var så opptatt av å være raus, kjærlig og medfølende.Det neste spørsmålet er hvordan vi skal kultivere medfølelse og takknemlighet i et samfunn som ikke praktiserer buddhisme eller tenker så mye på Jesus. I denne sammenhengen nevner DeSteno spesielt to disipliner som kan vise til gode resultater. Blant annet viser flere studier at meditasjon eller mindfulness er en øvelse som kan stimulerer prososiale følelser. Evnen til å hvile som en observatør til et ego som kjemper «livets kamp», demper stresset forbundet med hverdagslivets jag, og det er en viktig nøkkel til mental overskudd. I overskudd har vi mer å gi til andre, og vi kan løfte oss litt ut av et egosentrisk fokus til fordel for en mer altruistisk holdning, noe som altså er forbudet med det DeSteno kaller følelsesmessig suksess.Dernest nevner DeSteno takknemlighetsdagbok som en øvelse med gode meritter. De fleste av oss er disponert for å tenke negativt, og vi er flinke til å se for oss hva som kan gå galt. Tross alt er det mye mer som kan gå galt enn motsatt. Hvis du ber noen beskrive hva som kan skje i løpet av dagen for at dagen skal bli mye bedre, så kommer de ofte på to eller tre ting, men så er det stopp. Dersom du ber dem tenke over hva som kan gå galt før mørket senker seg, kan de holde på i timevis. Det er greit å være på vakt mot mulige farer, og det sørger for overlevelse. Men det betyr også at mye av vårt fokus er farget av tenkning som grenser mot krisemaksimering. Et slikt fokus skaper stress og en mild panikk for å mangle noe hvis ulykken inntreffer. Det er ikke det beste utgangspunktet for raushet, medfølelse og omtanke for andre. For å endre fokus, kan man med viten og vilje sørge for å legge merke til alt som er godt og alt man er takknemlig for. Dette er noe vi kan praktisere hver kveld i en dagbok, men det er også et fokus vi kan tilstrebe å ta med oss inn i hverdagen. Hver gang vi kjenner en «varm» følelse eller en form for takknemlighet og godhet for andre, kan vi legge merke til det. Hvis vi legger merke til det, kan det hende at følelsen blir værende i 10 sekunder istedenfor 5, og det er tross alt dobbelt så lenge. Mange vil oppleve at fokus på takknemlighet vil endre livet dramatisk.I dagens episode begynner jeg altså med DeSteno, ettersom denne boken inspirerte meg mye da den kom i januar 2018. Deretter springer jeg ut i mange retninger, og noen vil kanskje mene at dette er fri assosiasjon på ville veier. Hvis det finnes en rød tråd i dette, så er det helse og tilfrisking. Jeg snakker om forholdet mellom kropp og psyke, trening, psykoterapi, mindfulness og det som kalles “recoverey”, ettersom det er overskriften på fagdagen i Mandal. Jeg snakker også litt om den siste boken jeg har skrevet som heter Psykologens journal. Den kan selvfølgelig bestilles fra WebPsykolon.no, og den handler om livets store spørsmål. Det er en bok hvor jeg er mer personlig til stede i samtaler om psykologi, filosofi og religion. Det er vanskelig å snakke om de store spørsmålene uten å forholde seg til menneskets religiøse overbevisninger. Med andre ord er tematikk for dagens episode ganske omfangsrik, og du som følger SinnSyn vil ha hørt en del av dette i tidligere episoder. Før vi tar turen til Mandal, klarer jeg ikke å fri meg fra å spille et lite klipp hvor George tar for seg flere av teamene som dukker opp i dagens episode. Den kjente karakteren fra Seinfeld går til psykolog og snakker om suksess, fiasko, Gud og helseangst.Hør episoden i spilleren øverst i denne artikkelen! TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stimulere alle som er litt interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! KildeDeSteno, David (2018). Emotional Success: The Power of Gratitude, Compassion, and Pride. USA: Eamon Dolan/Houghton Mifflin Harcourt.Av Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebPsykologen.no Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Dette er den tredje episoden fra en fagdag i Mandal i mai 2018. Tema for dagen var «recovery», altså ulike perspektiver på hvordan mennesker blir friske fra sykdom, utvikler seg og lever mest mulig tilfredsstillende liv. I dagens episode snakker jeg mye om «Flokken» og hvordan gode grupper med mennesker kan skape vekst og utvikling, mens dårlig grupper kan gjøre folk syke.I denne perioden var jeg spesielt interessert i den nyeste boken til David DeSteno (2018) som heter «Emotional success: The Power of Gratitude, Compassion, and Pride», og før jeg tar deg med til Mandal, skal jeg begynne med en kort oppsummering av boken til DeSteno. Jeg har vært inne på den i en tidligere episode, men dette er så viktig at vi må se litt mer på hva DeSteno kan fortelle oss om den overraskende veien til suksess.Når man dykker ned i litteraturen som omhandler medfølelse og takknemlighet, finner man samstemte og oppsiktsvekkende resultater. Den nye boken til psykologiprofessor David DeSteno (2018) ved Northeastern University i Boston tar for seg hvordan prososiale følelser utviklet seg for at vi skulle klare å motstå umiddelbare fristelser til fordel for langsiktig måloppnåelse. Det er ikke uvanlig å anta at mye viljestyrke er viktig for å lykkes. Vi kan tilstrebe viljestyrke gjennom selvfornektelse, men de fleste av oss gir opp nyttårsforsettet før vi ser enden av januar. Viljestyrke er med andre ord et svakt og ustabilt utgangspunkt for å lykkes. DeSteno viser oss derimot at motivasjon og selvdisiplin for å nå langsiktige mål i bunn og grunn er knyttet til prososiale følelser.DeSteno setter sin hypotese inn i en evolusjonspsykologisk kontekst. Han argumenterer for at mennesket er et sosialt vesen som overlever i kraft av sin tilhørighet i flokken. For at flokken skal fungere, må den enkelte være villig til å ofre noe for gruppas ve og vel. En gruppe fungerer dårlig dersom den består av en haug med egoister. Dermed har vi utviklet evnen til å utsette umiddelbare impulser og behov for å sikre gruppa som helhet på litt lengre sikt. Denne egenskapen er altså noe vi har tilegnet oss fordi sosial samhandling gagner oss som rase. Vår evne til å tenke mer langsiktig, utsette umiddelbare behov, utøve selvdisiplin og ofre egne goder for å vinne noe i en tenkt fremtid, er altså egenskaper tett forbundet med våre sosiale forpliktelser, og dermed vil de samme egenskapene ha langt mindre kraft dersom de brukes kun for vår egen del. På et slikt grunnlag, supplert av en haug med underfundige eksperimenter, konkluderer DeSteno med at prososiale følelser knytter oss til fellesskapet og sørger for at vi lykkes med de målene vi setter oss. Når vi forsøker å nå våre mål alene, med viljestyrke som våpen, har vi langt mindre suksess. Dermed er du bedre tjent med å kultivere medfølelse, takknemlighet og omsorg for dine omgivelser dersom du vil lykkes i livet. Når jeg leser boken til DeSteno, tenker jeg på Dalai Lama som stadig forteller oss at vi bør meditere på kjærlighet og medfølelse, noe som gir mening i denne konteksten. Det er vel heller ikke uten grunn at Jesus var så opptatt av å være raus, kjærlig og medfølende.Det neste spørsmålet er hvordan vi skal kultivere medfølelse og takknemlighet i et samfunn som ikke praktiserer buddhisme eller tenker så mye på Jesus. I denne sammenhengen nevner DeSteno spesielt to disipliner som kan vise til gode resultater. Blant annet viser flere studier at meditasjon eller mindfulness er en øvelse som kan stimulerer prososiale følelser. Evnen til å hvile som en observatør til et ego som kjemper «livets kamp», demper stresset forbundet med hverdagslivets jag, og det er en viktig nøkkel til mental overskudd. I overskudd har vi mer å gi til andre, og vi kan løfte oss litt ut av et egosentrisk fokus til fordel for en mer altruistisk holdning, noe som altså er forbudet med det DeSteno kaller følelsesmessig suksess.Dernest nevner DeSteno takknemlighetsdagbok som en øvelse med gode meritter. De fleste av oss er disponert for å tenke negativt, og vi er flinke til å se for oss hva som kan gå galt. Tross alt er det mye mer som kan gå galt enn motsatt. Hvis du ber noen beskrive hva som kan skje i løpet av dagen for at dagen skal bli mye bedre, så kommer de ofte på to eller tre ting, men så er det stopp. Dersom du ber dem tenke over hva som kan gå galt før mørket senker seg, kan de holde på i timevis. Det er greit å være på vakt mot mulige farer, og det sørger for overlevelse. Men det betyr også at mye av vårt fokus er farget av tenkning som grenser mot krisemaksimering. Et slikt fokus skaper stress og en mild panikk for å mangle noe hvis ulykken inntreffer. Det er ikke det beste utgangspunktet for raushet, medfølelse og omtanke for andre. For å endre fokus, kan man med viten og vilje sørge for å legge merke til alt som er godt og alt man er takknemlig for. Dette er noe vi kan praktisere hver kveld i en dagbok, men det er også et fokus vi kan tilstrebe å ta med oss inn i hverdagen. Hver gang vi kjenner en «varm» følelse eller en form for takknemlighet og godhet for andre, kan vi legge merke til det. Hvis vi legger merke til det, kan det hende at følelsen blir værende i 10 sekunder istedenfor 5, og det er tross alt dobbelt så lenge. Mange vil oppleve at fokus på takknemlighet vil endre livet dramatisk.I dagens episode begynner jeg altså med DeSteno, ettersom denne boken inspirerte meg mye da den kom i januar 2018. Deretter springer jeg ut i mange retninger, og noen vil kanskje mene at dette er fri assosiasjon på ville veier. Hvis det finnes en rød tråd i dette, så er det helse og tilfrisking. Jeg snakker om forholdet mellom kropp og psyke, trening, psykoterapi, mindfulness og det som kalles “recoverey”, ettersom det er overskriften på fagdagen i Mandal. Jeg snakker også litt om den siste boken jeg har skrevet som heter Psykologens journal. Den kan selvfølgelig bestilles fra WebPsykolon.no, og den handler om livets store spørsmål. Det er en bok hvor jeg er mer personlig til stede i samtaler om psykologi, filosofi og religion. Det er vanskelig å snakke om de store spørsmålene uten å forholde seg til menneskets religiøse overbevisninger. Med andre ord er tematikk for dagens episode ganske omfangsrik, og du som følger SinnSyn vil ha hørt en del av dette i tidligere episoder. Før vi tar turen til Mandal, klarer jeg ikke å fri meg fra å spille et lite klipp hvor George tar for seg flere av teamene som dukker opp i dagens episode. Den kjente karakteren fra Seinfeld går til psykolog og snakker om suksess, fiasko, Gud og helseangst.Hør episoden i spilleren øverst i denne artikkelen! TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stimulere alle som er litt interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! KildeDeSteno, David (2018). Emotional Success: The Power of Gratitude, Compassion, and Pride. USA: Eamon Dolan/Houghton Mifflin Harcourt.Av Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebPsykologen.no See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.
Dette er den tredje episoden fra en fagdag i Mandal i mai 2018. Tema for dagen var «recovery», altså ulike perspektiver på hvordan mennesker blir friske fra sykdom, utvikler seg og lever mest mulig tilfredsstillende liv. I dagens episode snakker jeg mye om «Flokken» og hvordan gode grupper med mennesker kan skape vekst og utvikling, mens dårlig grupper kan gjøre folk syke.I denne perioden var jeg spesielt interessert i den nyeste boken til David DeSteno (2018) som heter «Emotional success: The Power of Gratitude, Compassion, and Pride», og før jeg tar deg med til Mandal, skal jeg begynne med en kort oppsummering av boken til DeSteno. Jeg har vært inne på den i en tidligere episode, men dette er så viktig at vi må se litt mer på hva DeSteno kan fortelle oss om den overraskende veien til suksess.Når man dykker ned i litteraturen som omhandler medfølelse og takknemlighet, finner man samstemte og oppsiktsvekkende resultater. Den nye boken til psykologiprofessor David DeSteno (2018) ved Northeastern University i Boston tar for seg hvordan prososiale følelser utviklet seg for at vi skulle klare å motstå umiddelbare fristelser til fordel for langsiktig måloppnåelse. Det er ikke uvanlig å anta at mye viljestyrke er viktig for å lykkes. Vi kan tilstrebe viljestyrke gjennom selvfornektelse, men de fleste av oss gir opp nyttårsforsettet før vi ser enden av januar. Viljestyrke er med andre ord et svakt og ustabilt utgangspunkt for å lykkes. DeSteno viser oss derimot at motivasjon og selvdisiplin for å nå langsiktige mål i bunn og grunn er knyttet til prososiale følelser.DeSteno setter sin hypotese inn i en evolusjonspsykologisk kontekst. Han argumenterer for at mennesket er et sosialt vesen som overlever i kraft av sin tilhørighet i flokken. For at flokken skal fungere, må den enkelte være villig til å ofre noe for gruppas ve og vel. En gruppe fungerer dårlig dersom den består av en haug med egoister. Dermed har vi utviklet evnen til å utsette umiddelbare impulser og behov for å sikre gruppa som helhet på litt lengre sikt. Denne egenskapen er altså noe vi har tilegnet oss fordi sosial samhandling gagner oss som rase. Vår evne til å tenke mer langsiktig, utsette umiddelbare behov, utøve selvdisiplin og ofre egne goder for å vinne noe i en tenkt fremtid, er altså egenskaper tett forbundet med våre sosiale forpliktelser, og dermed vil de samme egenskapene ha langt mindre kraft dersom de brukes kun for vår egen del. På et slikt grunnlag, supplert av en haug med underfundige eksperimenter, konkluderer DeSteno med at prososiale følelser knytter oss til fellesskapet og sørger for at vi lykkes med de målene vi setter oss. Når vi forsøker å nå våre mål alene, med viljestyrke som våpen, har vi langt mindre suksess. Dermed er du bedre tjent med å kultivere medfølelse, takknemlighet og omsorg for dine omgivelser dersom du vil lykkes i livet. Når jeg leser boken til DeSteno, tenker jeg på Dalai Lama som stadig forteller oss at vi bør meditere på kjærlighet og medfølelse, noe som gir mening i denne konteksten. Det er vel heller ikke uten grunn at Jesus var så opptatt av å være raus, kjærlig og medfølende.Det neste spørsmålet er hvordan vi skal kultivere medfølelse og takknemlighet i et samfunn som ikke praktiserer buddhisme eller tenker så mye på Jesus. I denne sammenhengen nevner DeSteno spesielt to disipliner som kan vise til gode resultater. Blant annet viser flere studier at meditasjon eller mindfulness er en øvelse som kan stimulerer prososiale følelser. Evnen til å hvile som en observatør til et ego som kjemper «livets kamp», demper stresset forbundet med hverdagslivets jag, og det er en viktig nøkkel til mental overskudd. I overskudd har vi mer å gi til andre, og vi kan løfte oss litt ut av et egosentrisk fokus til fordel for en mer altruistisk holdning, noe som altså er forbudet med det DeSteno kaller følelsesmessig suksess.Dernest nevner DeSteno takknemlighetsdagbok som en øvelse med gode meritter. De fleste av oss er disponert for å tenke negativt, og vi er flinke til å se for oss hva som kan gå galt. Tross alt er det mye mer som kan gå galt enn motsatt. Hvis du ber noen beskrive hva som kan skje i løpet av dagen for at dagen skal bli mye bedre, så kommer de ofte på to eller tre ting, men så er det stopp. Dersom du ber dem tenke over hva som kan gå galt før mørket senker seg, kan de holde på i timevis. Det er greit å være på vakt mot mulige farer, og det sørger for overlevelse. Men det betyr også at mye av vårt fokus er farget av tenkning som grenser mot krisemaksimering. Et slikt fokus skaper stress og en mild panikk for å mangle noe hvis ulykken inntreffer. Det er ikke det beste utgangspunktet for raushet, medfølelse og omtanke for andre. For å endre fokus, kan man med viten og vilje sørge for å legge merke til alt som er godt og alt man er takknemlig for. Dette er noe vi kan praktisere hver kveld i en dagbok, men det er også et fokus vi kan tilstrebe å ta med oss inn i hverdagen. Hver gang vi kjenner en «varm» følelse eller en form for takknemlighet og godhet for andre, kan vi legge merke til det. Hvis vi legger merke til det, kan det hende at følelsen blir værende i 10 sekunder istedenfor 5, og det er tross alt dobbelt så lenge. Mange vil oppleve at fokus på takknemlighet vil endre livet dramatisk.I dagens episode begynner jeg altså med DeSteno, ettersom denne boken inspirerte meg mye da den kom i januar 2018. Deretter springer jeg ut i mange retninger, og noen vil kanskje mene at dette er fri assosiasjon på ville veier. Hvis det finnes en rød tråd i dette, så er det helse og tilfrisking. Jeg snakker om forholdet mellom kropp og psyke, trening, psykoterapi, mindfulness og det som kalles “recoverey”, ettersom det er overskriften på fagdagen i Mandal. Jeg snakker også litt om den siste boken jeg har skrevet som heter Psykologens journal. Den kan selvfølgelig bestilles fra WebPsykolon.no, og den handler om livets store spørsmål. Det er en bok hvor jeg er mer personlig til stede i samtaler om psykologi, filosofi og religion. Det er vanskelig å snakke om de store spørsmålene uten å forholde seg til menneskets religiøse overbevisninger. Med andre ord er tematikk for dagens episode ganske omfangsrik, og du som følger SinnSyn vil ha hørt en del av dette i tidligere episoder. Før vi tar turen til Mandal, klarer jeg ikke å fri meg fra å spille et lite klipp hvor George tar for seg flere av teamene som dukker opp i dagens episode. Den kjente karakteren fra Seinfeld går til psykolog og snakker om suksess, fiasko, Gud og helseangst.Hør episoden i spilleren øverst i denne artikkelen! TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stimulere alle som er litt interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! KildeDeSteno, David (2018). Emotional Success: The Power of Gratitude, Compassion, and Pride. USA: Eamon Dolan/Houghton Mifflin Harcourt.Av Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebPsykologen.no See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.
I 1907 etablerte Gjøvikbedriften Mustad en fabrikk for hesteskosøm i Tolosa i Baskerland. En del arbeidere fulgte med og på flyttelasset. De tok med seg skiene sine og startet den første skiklubben i Spania. Sporene etter den, lever fortsatt. "Først lærte de oss å hoppe på ski. Dernest lærte de oss å gå på ski, forteller den pensjonerte advokaten Fransisco Tuduri fra Tolosa. Han har skrevet bok om skiklubben og det er mange norske navn i den beretningen. Mustad-navnet og skisport er nært knyttet til hverandre i regionen – som av noen fortsatt kalles det norske området. Søstrene Anna og Susanna Kildahl er barnebarnet av Markus Kildal. Han kom til fabrikken i Tolosa på 20-tallet og var en del av skimiljøet i byen. Anna Kildal lærte å gå på ski så fort hun kunne gå. Nå driver hun en stor sportsbutikk og har det største utvalget av langrennsski. "Hit kommer det skikjøpere fra hele Spania for å handle, forteller hun. Sentralt i byens park er den norske skihistorien markert med et minnesmerke. En stor steinblokk – en slik som baskerne konkurrerer med ved å trekke den raskest mulig over en viss distanse på et jorde. På denne stor steinblokken hviler et par ski med staver – malt i de norske fargene. Skiløperne benyttet et gruvetog opp i fjellene en times tid øst for Tolosa for å komme opp i skikkelig skiterreng. "De fikk bragt en snøplog og en beltevogn fra Norge hit for å gjøre forholdene best mulig, forteller historiker Tove Orheim. Hun har skrevet hovedfagsoppgave om Mustad i Tolosa og fikk skihistorien her nede som en overraskende bonus i arbeidet.
I ukens episode snakker vi om temaet som opptar Europa og verden forøvrig for tiden: Brexit! Vi diskuterer positive og negative sider ved denne omveltning i europeisk historie. Dernest tar vi for oss fem ting vi ikke hadde greid oss uten på en øde øy, hvor vi tøyer reglene en smule... Avslutningsvis forsøker vi oss på litt god gameldags spådom. Hva vil skje i fremtiden? Heng med!
I denne ukens utgave av Tjukken og Streken prater vi om den ufattelige tragedien som de siste dager har rammet Orlando i USA og diskuterer naturlig nok homohets og intoleranse. Vi snakker om forventninger vi har til OL i Rio og medaljehåp. Dernest følger et improvisert dialektskuespill, før vi avslutter det hele med ei lita quiz til han Kent!
1. Facebookhumor? 2. Radiogram: Drept av meteoritt. 3. Radiogram: Joikakaker og Rackstead! 4. Radiogram: Hvor mange føtter? 5. Karma igjen... 6. Ansgar Waldemarsen oppi kørja. 7. Gratulerer med dagen, Burt Renolds! 8. Kickstarter! 9. Takk for oss! Her kan du høre hele Eastbound & Down av Jerry Reed (Spotify): https://open.spotify.com/track/2urbQdw8qJun93wJW1CDSR I dagens bonus avslører Sven Bisgaard Sundet og Torfinn den drastiske endringen i planene for den kommende uken, og Sven forteller om verdens skitneste løp-reportasjen han holder på å lage for Verdens Rikeste Land på P3. Dernest kommer Morten Lyen innom og sier et skikkelig bra banjoord for dagen, før det hele er over. Velbekomme! Legg igjen din beskjed til Lønsj på 73881480 Lønsj på Facebook: https://www.facebook.com/lunsjnrkp1 Lønsj på Twitter: https://twitter.com/NRKlunsj Epost: l@nrk.no
Aller først skjærer det seg helt med entusiasmen etter Pointer Sisters, da det er delte oppfatninger i redaksjonen om den låten er flat eller ikke. Deretter får Rune endelig fortalt om David Attenborough og de nye artene, før Torfinn får stilt spørsmålet som har gnagd ham siden påska: lagde folk laks i oppvaskmaskin på 80-tallet? Etterpå ringer Rune Jan Olsen, som holder på å trene reinflokken sin. Dernest arrangerer Torfinn sin 'gjett artisten'-konkurranse, hvor Rune skal gjette hvem det er snakk om ut ifra Torfinns beskrivelse av vedkommendes barndom og oppvekst. Etter dette vil Rune gjerne stille Torfinn noen logiske spørsmål før det blir snakk om salg av Flaxlodd til 20.00,- og Pål Plassen kommer og overtar det hele. Velbekomme!
Aller først handler det om helligdager og plasseringen av disse. Dernest arrangerer vi den første 'gjett sangen'-konkurransen i Lønsj' historie, i alle fall som vi kan huske. Torfinn har litt info om etologen John Calhoun og hans rotter og mus, og etter det hører vi gjennom innkomne Radiogram siden sist. Så har Rune noen betraktninger å komme med vedrørende Hunger Games-filmene før Pål Plassen kommer og alt blir til Norgesglasset. Velbekomme! Epost: l@nrk.no SMS: Kodeord 'L' til 1987 Facebook: https://www.facebook.com/lunsjnrkp1 Twitter: https://twitter.com/NRKlunsj
Aller først må Rune lufte sin sorg over at flere av våre kolleger nylig har mistet jobben. Dernest tar Torfinn med Rune på et konsertbasert rollespill. Etterpå vil Rune si noe om rettskrivingstilstanden i landet vårt, før han tar en telefon til Bjørnar Barleggquist som har noe han skulle sagt om elgskilt. Så hører vi gjennom alle radiogrammene som har kommet inn siden sist, før Torfinn forteller om den eksistensielle papegøyen Alex. Til slutt kommer Pål Plassen og svarer på noen spørsmål i kategorien Idiotkunnskap. I dagens ekstramateriale snakker vi rollespill, behandler innsendte epost, får Anne B. Ragde på besøk i glasskarmen, diskuterer barbering og skjegg, hører om vennegruppa og redegjør for retro 80-talls-pizzaen. Velbekomme! Legg igjen din beskjed til Lønsj på 73881480 Lønsj på Facebook: https://www.facebook.com/lunsjnrkp1 Lønsj på Twitter: https://twitter.com/NRKlunsj Epost: l@nrk.no
Det fødes én hvert minutt, sies det - i alle fall på engelsk. Innledningsvis illustrerer Rune dette med gode eksempler de siste år, og avslutter med et relativt nytt et. Etterpå spør McIntosh Lobster hva som har skjedd med Romeo & Julie. Dernest forteller Torfinn om det siste tilskuddet til pyramidespillstammen, nemlig Mars One-ekspedisjonen. Så hører vi gjennom noen Radiogrammer vedrørende dialektuttrykk før Rune avslører at dette med riskasting kanskje ikke er så ille likevel. Deretter kommer Elin Aandal-Herseth på besøk og vår radiosending for dagen er over. Etter sending er det derimot bånn gass igjen; da kommer nemlig redaksjonens datakaill Bjarne Ringstad Olsen på besøk og snakker om våren, Kabelvåg, oppsigelser, Anchorage CA, drikkeflasker uten hull, damer, verdens eldste romvesen, boblebad og antivirusprogrammer. Velbekomme! Legg igjen din beskjed til Lønsj på 73881480 Lønsj på Facebook: https://www.facebook.com/lunsjnrkp1 Lønsj på Twitter: https://twitter.com/NRKlunsj Epost: l@nrk.no
Aller først setter Rune skapet på plass når det gjelder Norges behandling av flyktininger og nettroll i denne sammenheng. Dernest sneier vi innom McIntosh & Lobsters kontor for en liten krimgåte. Etterpå har vi besøk av Tete og Sven fra Heia Fotball som svarer på et kampfiks(er)ingspørsmål. Så ringer Rune Ståle Utslagsnes og får høre om Ståles tur til Russland, før jeg trekker et kort og får Runes svar på fire spørsmål man jo bør vite navnet på. Etterpå setter vi oss ned og behandler innkomne epost fra styremedlemmer over hele landet, arrangerer en podkastkonkurranse med svarfrist 1. april og tipser og advarer mot restauranter i Trondheimsregionen. Velbekomme! Legg igjen din beskjed til Lønsj på 73881480 Lønsj på Facebook: https://www.facebook.com/lunsjnrkp1 Lønsj på Twitter: https://twitter.com/NRKlunsj Epost: l@nrk.no
- 72 timer til valget i Israel; jevnt mellom den nye sionistalliansen og Likud; men de arabiske israelerne har for første gang organisert seg i en felleskoalisjon - Vi skal til USA: Først blir det mer om Hillary Clintons e-mail gate, om hennes bruk av feil e-postadresse. Dernest om "fraternities" - egne festklubber for pappagutter på amerikanske universiteter og alt det kan føre med seg av post-pubertale feiltrinn Ukraina preges av krig og korrupsjon - nå skal Oslo senteret og Kjell Magne Bondevik lære dem om tillit, alliansebygging og koalisjonskultur. Og apropos korrupsjon: En norsk diplomats harme for 25 år siden førte til at anti-korrupsjonsorganisasjonen Transparency International ble stiftet! Vi får en glad nyhet fra Latin-Amerika: Antall urfolk øker! Bedre helse gjør at flere overlever og stolthet over røtter og bakgrunn gjør at flere krysser av i rubrikken for "indigene" i offentlige registre. Korrespondentkonvolutten er poststemplet Moskva
Pollen får gjennomgå først; uønsket og innpåsliten som den er. Men vi anerkjenner også dens viktige formål. Dernest har Are info til den teknologiglade synder fra Paven, før han forteller om kiwien som var så alt for glad i flaska. Etterpå hører vi om operaen Lohengrin som varer i fire og en halv timer som visstnok bare flyr avgårde og så ønsker vi oss en finsk fartsbotordning (som visstnok finnes her til lands likevel?). Nå er det på tide med en sang, så nå synger vi Balladen om Davy Wathne. Til slutt forteller Are om uttrykket 'splitte mine bramseil' og vi tar imot Elin fra Norgesglasset. I dag har vi besøk av møtehater Atle Bredal, musikksjef i P1 og P1+, i podkasten. Praten går om musikk, Bergen, ukeblader, fyrverkeri og møtelengder. Velbekomme!
Først, litt om våren og alt lyset og det der. Så sneier vi innom McIntosh og Lobsters kontor, der en ny krimgåte diskuteres. Deretter hører vi på tre Radiogram kalt 'PIP', 'smak og behag' og 'fyr og flamme'. Dernest blir det beverjakt i Våpenhjørnet, og jeg følger opp med forskning på sexy kreativitet. Til slutt kommer promoagent Hartvig Tønnesen og spiller den siste låta fra Boris. I dag fikk vi ikke tid til å spille inn noen kontorbonus, dessverre. Velbekomme! Lønsj på Facebook: https://www.facebook.com/lunsjnrkp1 Twitter: @NRKlunsj Send epost: l@nrk.no
Programleder Marta Norheim snakker med Anne Cathrine Straume om noen av årets viktige barne- og ungdomsbøker. Dernest med Leif Ekle om Eivind Hofstad Evjemos roman "Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet"
Programleder Marta Norheim diskuterer nye litterære essays med Kåre Bulie, Dagens Næringsliv, og Knut Hoem, NRK. Utgangspunkt er Kaja Schjerven Mollerins samling "Sammen, hver dag". Dernest en betraktning fra Leif Ekle over hva oppnådde 60 år har fått å si for en rekke av våre etablerte forfattere.
© 2020-2025 Ivy Podcast Discovery LLC
