Podcasts about marinen

Verden er stadig mer usikker, hvordan slår det ut for Norges mest internasjonale bransje? Og hvor tett er egentlig samarbeidet mellom Forsvaret og norske rederier? Med Kyrre Haugen, flaggkommandør i Sjøforsvaret og sjef for Marinen. Lasse Kristoffersen, administrerende direktør i Wallenius Wilhelmsen. Audun Halvorsen, direktør for beredskapsavdelingen i Norges Rederiforbund. Spilt inn med publikum i forbindelse med YoungShips arrangement i mars 2025. Programleder Nora Rydne. Produsent Magne Antonsen. Ansvarlig redaktør Lars Håkon Grønning. Hør E24-podden der du hører podkast. Analyser, nyheter og innsikt i business og næringsliv, to ganger hver uke. Første gang sendt 3. april 2025.

Verden er stadig mer usikker, hvordan slår det ut for Norges mest internasjonale bransje? Og hvor tett er egentlig samarbeidet mellom Forsvaret og norske rederier? Med Kyrre Haugen, flaggkommandør i Sjøforsvaret og sjef for Marinen. Lasse Kristoffersen, administrerende direktør i Wallenius Wilhelmsen. Audun Halvorsen, direktør for beredskapsavdelingen i Norges Rederiforbund. Spilt inn med publikum i forbindelse med YoungShips arrangement i mars 2025. Programleder Nora Rydne. Produsent Magne Antonsen. Ansvarlig redaktør Lars Håkon Grønning. Hør E24-podden der du hører podkast. Analyser, nyheter og innsikt i business og næringsliv, to ganger hver uke.

Ronny var en dedikert og ambisiøs politimann. Han ga alt – både under offisersutdannelsen i Marinen, på Politihøgskolen og i tjeneste for Norge i Libanon og Kosovo. Men på innsiden vokste en uro han ikke kunne riste av seg.Jakten på spenning stoppet ikke når skiftet var over. Etter hvert ble det erstattet av noe sterkere - fyll og rus. Han begynte å leve et dobbeltliv helt til alt raknet. Avhengigheten tok overhånd. Han mistet jobben, ble hjemløs og endte opp som narkoman. I denne samtalen deler Ronny rått og ærlig om veien tilbake. Om vendepunktene, og om hva som skulle til for å finne lyset igjen. Hvordan finner du en ny vei når alt virker tapt? Hvordan bygger du deg opp når du har mistet alt? Les mer om Ronnys historie, bok og foredrag her: https://villighetsstyrke.no/Bestill boken hans her: https://bit.ly/ronnysbokInstagram: Ronny Rene: https://www.instagram.com/ronnyrecovery/Heart Mentality: https://www.instagram.com/teamheartmentality/Del gjerne tankene med oss etter denne sterke episoden. For info om våre foredrag, coaching og medlemskap - sjekk ut vår hjemmeside: ⁠https://www.heartmentality.no/⁠

Å være forsker ved FFI byr på en variert arbeidshverdag som av og til også innebærer å delta på øvelser for å teste og demonstrere teknologi. I september 2024 deltok Norge på Nato-øvelsen REPMUS med soldater fra Marinen, forskere fra FFI og personell fra KONGSBERG.   I denne episoden av Ugradert får du et lite innblikk hva som skjer på en sånn øvelse, hvordan trekantsamarbeidet fungerer i praksis, og hvorfor en tidligere marinejeger plutselig måtte hoppe i vannet og redde Hugin.

I studion med Jon Svärdhagen har vi med Marinchefen, konteramiral Ewa Skoog Haslum. Vi snackar slaget om Havsbotten, sprängningen av Nordstream, samarbetet med SÄPO och vikten av Göteborgs hamn. Men även utmaningarna i Östersjön, det demilitariserade Åland och den nya förmågan med HMS Artemis där Marinen arbetar tillsammans FRA för underrättelseinhämtning och varningsklocka. Och såklart sjödrönare, erfarenheterna från Ukraina och Svarta havet och sänkningen av flaggskeppet Moskva. rekyl.org

Nyheter och fördjupning från Sverige och världen. Lyssna på alla avsnitt i Sveriges Radio Play.

Östersjön är nu nästan ett Natoinnanhav. Men Ryssland har fortfarande två viktiga hamnar. Hur ser man på denna process inom den svenska marinen? Kvartal mönstrade på minröjningsfartyget HMS Ulvön för en tur på Östersjön. Av Henrik Höjer Inläsare: Magnus Thorén

Höjd beredskap möter Marinchef Ewa Skoog Haslum Av och med Amanda Wollstad, Patrik Oksanen och Anders Lindberg

Lördagen den 12 augusti 2000, under en storskalig flottövning i Barents Hav i norr, sjunker ryska atomubåten Kursk till havsbotten med sin besättning om 118 män. Varje dag presenteras nya rykten om Kursk-olyckan från flottan, pressen och experter. Marinen anklagas för vilseledning och kritiseras för missvisande fakta.Konspirationsteorier - Eftersnack: https://m.facebook.com/groups/konspirationsteorierpodcast/ Facebook: https://m.facebook.com/konspirationsteorier/ Instagram: https://www.instagram.com/konspirationsteorier/ Källor: https://docs.google.com/spreadsheets/d/1SZ1ovvNZXqqgf7md7NUJTZMIfDBSTeC4Ef857_dUIFc/edit?usp=sharing Get bonus content on Patreon Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Am 14. Juni 1848 beschließt die Frankfurter Nationalversammlung die Aufstellung einer deutschen Marine. Die politischen Rahmenbedingungen im Land bestimmen fortan die Situation der Flotte. 175 Jahre nach Gründung gedenkt die Deutsche Marine jetzt dieses Jubiläums. Wie ist die Flotte heute aufgestellt und welchen Auftrag hat sie innerhalb der Bundeswehr? Junge Offizieranwärter berichten über ihre Karrierepläne und der Inspekteur der Marine spricht über die Herausforderungen heute. Moderation: Kerstin von Stürmer und Dietrich Lehmann

Lördagen den 12 augusti 2000, under en storskalig flottövning i Barents Hav i norr, sjunker ryska atomubåten Kursk till havsbotten med sin besättning om 118 män. Varje dag presenteras nya rykten om Kursk-olyckan från flottan, pressen och experter. Marinen anklagas för vilseledning och kritiseras för missvisande fakta. Konspirationsteorier - Eftersnack: https://m.facebook.com/groups/konspirationsteorierpodcast/ Facebook: https://m.facebook.com/konspirationsteorier/ Instagram: https://www.instagram.com/konspirationsteorier/ Källor: https://docs.google.com/spreadsheets/d/1SZ1ovvNZXqqgf7md7NUJTZMIfDBSTeC4Ef857_dUIFc/edit?usp=sharing

Marinen fyller 500 år! I år firas det på flera olika håll att Marinen fyller 500 år i Sverige. Malin Joakimson, arkivarie vid Riksarkivet i Täby, berättar om världsomseglingar, hur ingenjören af Chapman revolutionerade skeppsbyggandet och om skeppet Wasa - som inte sjönk under jungfrufärden. Jim Hedlund, Riksarkivet i Östersund intervjuar. Bild: Del av fotografi av Herman af Silléns tavla Sjöstrid, utbrytningen ur Viborgska viken, Viborgska gatloppet 3 juli 1790. Fotograf: Cecilia Nordstrand. Sjöhistoriska museet. Röster: Karl XI: Calle Retzell Kapten på båt Vanadis: Mathias Arbelius Musik: ES_Sea Adventure - Bonnie Grace

STEEN BRUGGE White Blanche (5% ABV) Vs. Marinen 500 (5.2% ABV)

Ungeachtet aller Warnrufe nimmt die Ausbeutung der Weltmeere und das Artensterben im Wasser dramatisch zu. Das gehe aus dem Fischereibericht der Welternährungsorganisation (FAO) hervor, sagte Meeresbiologin Karoline Schacht im Dlf. Deswegen bräuchte es dringend ein striktes Management auf europäischer Ebene und engmaschige Kontrollen.Fecke, Brittawww.deutschlandfunk.de, Umwelt und VerbraucherDirekter Link zur Audiodatei

In der heutigen Sendung thematisieren wir den Schweizer Energiemarkt und die Frage, ob sich die Schweiz tatsächlich wie geplant vom Atomstrom verabschieden kann. Und wir werfen einen Blick auf das weltweite Korallensterben und fragen einen Marinen Ökologen, unter welchen Stressfaktoren die Korallen leiden. Beiträge der Sendung: Rückbesinnung auf Atomstrom? Szenarien für Strommarkt 2035 Weltkorallenriff-Konferenz

Kunst, sex, hedonisme og okkultisme er alle nøkkelord i livshistorien til Marjorie Cameron, kvinnen som etter hvert skulle identifisere seg selv med den thelemiske gudinnen Babalon. Cameron var et bindeledd mellom Crowleys okkultisme, 60-tallets kulturrevolusjon og vår egen tid. Etter å ha vokst opp i det idylliske Belle Plaine, vervet Marjorie seg til Marinen, hvor hun raskt steg i gradene. Da krigen tok slutt planla hun å flytte til New York med kjæresten, men livet hennes ble snudd på hodet når hun møtte den eksentriske vitenskapsmannen, Jack Parsons. Vipps - 621533 Patreon - https://www.patreon.com/taakeprat https://taakeprat.com

Marinen fyller 500 år i år. Vi gästas av marinchefen Ewa Skoog Haslum för att prata om hur marinens roll ser ut i dagens säkerhetspolitiska läge. Vi djupdyker även i världens bästa tryckarlåt! Programledare: Thomas Nordegren. Bisittare: Louise Epstein. Häromdagen kom nyheten att Gary Brooker, sångare i gruppen Procol Harum har avlidit. Bandet ligger bakom jättehiten "A Whiter Shade of Pale" som har tolkats i över tusen versioner. Men vad säger texten egentligen? Varför lyfte det aldrig riktigt för bandet efter låtsuccén? Vi pratar med Edith Söderström, producent på P2 och med Joachim Retzlaff som gjort en svensk version av låttexten.Hur mår den svenska marinen idag?År 1522 köpte Gustav Vasa de första skeppen i Lübeck till vad som senare skulle bli den första svenska flottan. Hur har marinens roll förändrats sedan dess? Hur utformad är den idag? Hur såg livet ut på fartygen för 500 år sedan? Vi gästas av marinchefen konteramiral Ewa Skoog Haslum och Annasara Hammar, forskare och författare.Programledare: Thomas NordegrenBisittare: Louise EpsteinProducent: Olle Björkman

I København kan man finde lykken - men de fleste finder billig alkohol, nedslidning og tidlig død. Året er 1893 og Velfærdsdanmark findes ikke. Tiderne er hårde ved Jens på 13 år. Når han ikke er i skole, passer han 3 jobs for at få penge hjem til familien. Den smule fritid, der er tilbage, bruger han på gaden.Men Jens har et talent for at klare sig, og han er ikke dum. Måske er der alligevel en udvej fra livet som gadedreng? Jens' forældre satser benhårdt på at placere deres søn i fronten af en teknologisk revolution, der foregår i København på den tid: Dampmaskinen!Vil den stategi lykkedes? Det hører vi mere om i første afsnit af vores jule-serie om, hvordan KFUM-Spejdernes stifter Jens Grane blev beredt!

Repris (från 2020-09-21) på ett av poddens mest lyssnade avsnitt:  Micael Bydén började därefter studera vid Marinens officershögskola 1983 direkt efter värnplikten. 1985 blev han Fänrik i Marinen och 1989, efter att ha avlagt sin flygförarexamen, Stridspilot vid Norrbottens flygflottilj. Från 1991 steg Micael från Löjtnant, till Kapten och sen till Major inom Flygvapnet och efter 1999 har han haft en lång rad uppdrag som bland annat flygattaché, överstelöjtnant, chef för Flygvapnets flygskola, Helikopterflottiljen, överste, brigadgeneral, stabschef, generalmajor och flygvapenchef. 2015 blev Micael utnämnd till General och Överbefälhavare för Försvarsmakten. Han har fått motta ett 15-tal medaljer och hedersutnämningar, bland annat Medaljen för nit och redlighet i rikets tjänst, Försvarsmaktens medalj för internationell tjänst, Amerikanska Legion of Merit och NATO:s medalj för insats i ISAF. Micael är bland annat ledamot i Kungliga Krigsvetenskapsakademin. .   .   . Häng med i snacket på poddens sociala kanaler: Chefssnack på Linkedin Chefssnack på Instagram

Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/68-det-norske-militaeret Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos Organisering av forsvaret Forsvaret består av flere institusjoner. For eksempel hæren, sjøforsvaret, luftforsvaret, heimevernet, Forsvarets spesialstyrker og Cyberforsvaret. Hæren er den eldste og største av disse. Det er kjernen i det norske forsvaret, altså kanskje det viktigste elementet. De har hovedansvaret for norsk landmakt og for norsk suverenitet over landterritoriet. Altså, de skal passe på at andre stater ikke skal få kontroll over deler av landet. Det er hæren som har ansvaret for grensevakten, for eksempel mot grensa til Russland. I tillegg har de ansvaret for å beskytte kongen og bidra til internasjonale operasjoner. Hæren ble grunnlagt allerede i 1628, men har gått igjennom mange endringer siden den gang. Etter slutten på den kalde krigen, blei størrelsen på hæren minska. Det var ikke behov for like mange lenger. I tillegg har det vært en moderniseringsprosess av hæren på 2000-tallet slik at det skal være så moderne som mulig. Sjøforsvaret består av Marinen og Kystvakten. De beskytter Norges havområder og interesser i disse områdene. Hovedbasen for sjøforsvaret er Haakonsvern som ligger rett utenfor Bergen. Kronprinsen i Norge, Haakon Magnus, har sjøoffiserutdannelse og er admiral i det norske Sjøforsvaret. I fredstid er oppgavene til Sjøforsvaret først og fremt å sikre norsk suverenitet over havområdene utenfor norskekysten og å støtte det sivile samfunnet dersom det er nødvendig. Luftforsvaret har i oppgave å overvåke lufta over Norge og passe på at fly som ikke har lov å fly over Norge holder seg borte. Luftforsvaret blei en egen forsvarsgrein i 1944, så den er yngre enn Hæren og Sjøforsvaret. De viktigste materiellene i luftforsvaret er kamp-, overvåknings- og transportfly, helikoptre, luftvernsystemer og overvåkningsradarer. I 2008 kjøpte Norge nye jagerfly av den amerikanske typen F-35, og nå holder Norge på å bytte ut sine gamle fly med disse nye. Heimevernet er en nasjonal beredskapsstyrke i Forsvaret. Det vil si at det er for det meste sivile som har fullført førstegangstjeneste. Altså, det er folk som har vært i militæret i et år, men som nå er sivile. Av og til blir de kalt inn for en øvelse. Heimevernet er en måte å kjapt mobilisere en stor styrke dersom Norge skulle komme i krig. I tillegg til dette, så er de ofte med i nasjonale krisehåndteringer, de kan hjelpe politiet og gi annen støtte til det sivile samfunnet. For eksempel hjalp heimevernet tollvesenet med grensekontroll mellom Sverige og Norge under koronapandemien i 2020. Heimevernet har lokal tilknytning og består for det meste av sivile. Det er derfor et viktig bindeledd mellom Forsvaret og det sivile samfunnet.

Trondheims første fossilfrie anleggsplass var fornyelsen av det historiske Torvet. Og snart går kommunen i gang med en helt utslippsfri anleggsplass. Mange får seg en overraskelse når de hører hvor mye bygge- og anleggsplasser bidrar til lokale utslipp av klimagasser. I Trondheim står gravemaskiner, dumpere og andre maskiner som går på avgiftsfri diesel for rundt 20 prosent av CO2-utslippene i kommunen. Det henger dårlig sammen med kommunens klimamål, som er å kutte utslippene med 80 prosent innen 2030. I denne episoden møter du Hanna Granerud Øverås. Hun er anskaffelsesrådgiver i Trondheim kommune, og er sentral i kommunens arbeid med å gjøre anleggsplasser mer klimavennlige. I 2017 fikk kommunen Klimasats-støtte til å starte planleggingen av byens første fossilfrie byggeplass på Torvet, byens viktigste møteplass med en historie som strekker seg over 300 år bakover i tid. Hanna Granerud Øverås forteller historien om hvorfor kommunen gikk for en fossilfri løsning, basert på null bruk av fossilt drivstoff, og hvordan innkjøpsrådgiverne har en helt avgjørende rolle i dette arbeid. Trondheim kommune har allerede bestemt seg for at deres anleggsplasser heretter skal være fossilfrie. Men kommunen har enda høyere klimaambisjoner. Nå er de i ferd med å planlegge byens første helt utslippsfrie byggeplass, på Marinen, et friområde ved Nidelva og Nidarosdomen. I episoden får du høre hvilke erfaringer kommunen har gjort seg så langt, og nyttige tips og råd til kommuner som vurderer å gjøre det samme. I denne episoden hører du blant annet om: Ren bygging av nye Torvet (Trondheim kommune) https://trondheim2030.no/2019/08/30/ren-bygging-av-nye-torvet/ Fossilfrie og utslippsfrie anleggsplasser (Anskaffelser.no) https://www.anskaffelser.no/hva-skal-du-kjope/bygg-anlegg-og-eiendom-bae/utslippsfrie-bygg-og-anleggsplasser Miljødirektoratets veileder for klimavennlige bygge- og anleggsplasser https://www.miljodirektoratet.no/myndigheter/klimaarbeid/kutte-utslipp-av-klimagasser/klima-og-energitiltak/bygg-og-anlegg/utslippsfrie-byggeplasser/ Hjelp til lokalt klimaarbeid Miljødirektoratet har mange ressurser for deg som jobber med lokalt klimaarbeid, blant annet: Veiledning og ressurser Her finner du veiledning i klimatilpasning, klima- og energiplanlegging og hvordan kommunen kan kutte utslipp i ulike sektorer, søke støtte til lokalt klimaarbeid, lese søknader og rapporter fra Klimasats- og klimatilpasningsprosjekter, og mye mer. https://www.miljodirektoratet.no/myndigheter/klimaarbeid/   Webinarer om lokalt klimaarbeid Webinarer er gratis seminarer via nett. Her kan du melde deg på webinarene, eller se tidligere webinarer i opptak. https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/arrangementer/webinar  Kontakt oss Kontakt oss på klimapodcast@miljodir.no Podcastens hjemmeside: www.klimapodcast.no

30. juli 2018 kapret den israelske marinen den norske båten Kårstein i internasjonalt farvann utenfor kysten av Egypt. Båten var eid av Ship to Gaza og på vei til Gaza med utstyr. Under kapringen ble det utført mye vold fra soldatene mot de 22 solidaritetsarbeiderne om bord. Båten ble tvunget til Israel og de om bord ble fengslet og sendt hjem. Alle eiendeler, penger og annet utstyr ble stjålet, enten av soldatene eller de ansatte i det israelske fengslet. Her er historien.

Micael Bydén började därefter studera vid Marinens officershögskola 1983 direkt efter värnplikten. 1985 blev han Fänrik i Marinen och 1989, efter att ha avlagt sin flygförarexamen, Stridspilot vid Norrbottens flygflottilj. Från 1991 steg Micael från Löjtnant, till Kapten och sen till Major inom Flygvapnet och efter 1999 har han haft en lång rad uppdrag som bland annat flygattaché, överstelöjtnant, chef för Flygvapnets flygskola, Helikopterflottiljen, överste, brigadgeneral, stabschef, generalmajor och flygvapenchef. 2015 blev Micael utnämnd till General och Överbefälhavare för Försvarsmakten. Han har fått motta ett 15-tal medaljer och hedersutnämningar, bland annat Medaljen för nit och redlighet i rikets tjänst, Försvarsmaktens medalj för internationell tjänst, Amerikanska Legion of Merit och NATO:s medalj för insats i ISAF. Micael är bland annat ledamot i Kungliga Krigsvetenskapsakademin. .   .   . Häng med i snacket på poddens sociala kanaler: Chefssnack på Linkedin Chefssnack på Instagram

Micael Bydén började därefter studera vid Marinens officershögskola 1983 direkt efter värnplikten. 1985 blev han Fänrik i Marinen och 1989, efter att ha avlagt sin flygförarexamen, Stridspilot vid Norrbottens flygflottilj. Från 1991 steg Micael från Löjtnant, till Kapten och sen till Major inom Flygvapnet och efter 1999 har han haft en lång rad uppdrag som bland annat flygattaché, överstelöjtnant, chef för Flygvapnets flygskola, Helikopterflottiljen, överste, brigadgeneral, stabschef, generalmajor och flygvapenchef. 2015 blev Micael utnämnd till General och Överbefälhavare för Försvarsmakten. Han har fått motta ett 15-tal medaljer och hedersutnämningar, bland annat Medaljen för nit och redlighet i rikets tjänst, Försvarsmaktens medalj för internationell tjänst, Amerikanska Legion of Merit och NATO:s medalj för insats i ISAF. Micael är bland annat ledamot i Kungliga Krigsvetenskapsakademin. .   .   . Häng med i snacket på poddens sociala kanaler: Chefssnack på Linkedin Chefssnack på Instagram

I dag er det Dronning Margrethes fødselsdag. Hurra! Hurra! Hurra! Keith fejrer vores majestæts fødselsdag med lytterne. Den første af dem hedder David, og han har engang været en tur ude at sejle med Dannebrog. Bagefter har vi først Ejnar med og derefter Hanne. Ejner fortæller om slagsmål fra gamle dage mellem Livgarden og Marinen. Hanne fortæller om en kæntring, hvor hendes bedstefar var med til at redde en kongelig. Vi har også kort Bent med, men der er meget ekko på hans telefon, desværre. Den sidste lytter bliver Rune, der kører lastbil og ikke er så begejstret for de kongeliges arbejdsopgaver.

Derzeit laufen historische Verhandlungen zum Schutz der ökologischen und marinen Biodiversität im Rahmen des UN-Hochseeschutzabkommens bei den Vereinten Nationen in New York. Werden Länder mit wirtschaftlichen Interessen mehr Rechte bekommen in internationalen Gewässern aktiv zu sein, die eigentlich allgemeines Gut der Menschheit sind, oder wird der Umweltschutz vorangestellt? Insel- und Meeresstaaten im globalen Süden sind weniger zahlreich am Verhandlungstisch vertreten und weniger in die, den Verhandlungen zugrunde liegende Wissensproduktion eingebunden. Manche Staaten anerkennen freilich lokales und indigenes Wissen, welches das Konzept der ökologischen Konnektivität prägt und damit einen wichtigen Beitrag zum Schutz der Meere leistet.Eine Politologin und ihr Team verfolgen und beforschen im Projekt MARIPOLDATA die Verhandlungen selbst. Sie analysieren Fragen der Macht an den Schnittstellen von Wissenschaft und Politik und beobachten systematisch die Rolle und Repräsentanz der AkteurInnen. Sie dokumentieren auch das Ungleichgewicht in den Forschungs- und Infrastrukturen der teilnehmenden Länder.In dieser Sendung kommen ein Meeresbiologe der Universität Wien zu Wort und erklärt welche vielschichten Probleme das Meer betreffen, ein Meeresexperte von Greenpeace, der über die laufenden Verhandlungen informiert und eine Forscherin aus dem österreichisch-äthiopischen Hochschulkooperationsprojekt LARIMA, die im Rahmen von APPEAR, dem akademischen Programm der OEZA, über die Stärkung der aquatischen Ressourcen in Äthiopien berichtet.Gestaltung und Moderation: Maiada Hadaia (für den Sendungsinhalt verantwortlich)Im Interview:Dr.in Alice Vadrot, Politikwissenschaftlerin Uni Wien, Projektleiterin MARIPOLDATADipl. Ing.in Silke-Silvia Drexler, APPEAR-Projektmitarbeiterin BOKU WienDr. Gerhard Herndl, Meeresbiologe, Dekan a.d. Fakultät für Lebenswissenschaften, Uni WienMag. Lukas Meus, Meeresexperte Greenpeace

Hvordan var det å være leder for marinen da fregatten Helge Ingstad forliste? Hvordan har kravene til topplederskap endret seg i forsvaret, og hva er Rune Andersen sin store lidenskap? I topplederpodcasten til rekrutteringsselskapet MeyerHaugen, tar vi en titt bak kulissene. Hvordan er det å være toppleder i noen av Norges mest spennende organisasjoner i dagens krevende markeder? I denne episoden prater vi med sjefen for den norske marine, Flaggkommandør Rune Andersen.

Forsvarssjefen talte i Oslo Militære Samfund 20. januar 2020. Les og lytt til talen her. Admiral Haakon Bruun-Hanssen Kjære alle sammen. Godt nytt år!   Forsvarssjefens tale i Oslo militære samfunn er en tradisjon, likeså er tema «Status og utfordringer i Forsvaret». Ved inngangen til et nytt tiår er det naturlig å rette blikket fremover og vurdere hvordan Forsvaret skal møte de utfordringene som ligger foran oss. Det er nettopp dette som er gjort i mitt fagmilitære råd (FMR) til regjeringen 8.okt 2019. Rådet er tydelig på behovet for å øke volumet i Forsvaret for at vi skal kunne løse våre oppgaver på en troverdig måte i fremtiden. Behovet er et resultat av en forverret sikkerhetspolitisk situasjon og økte krav og forventninger fra våre NATO-allierte til hva Norge bør bidra med til fellesskapet. Rådet bygger videre på gjeldende LTP – Kampkraft og Bærekraft. Rådet bygger på den forutsetning at vi når målsettingene for den fire-års perioden vi avslutter i år.  Gjeldende langtidsplan legger opp til en omfattende modernisering og omstilling av Forsvaret fra 2017 og 20 år frem i tid. En rekke enkelttiltak skal bidra til å styrke Forsvarets operative evne, kampkraft og bærekraft. Regjeringen har økt bevilgningene til Forsvaret med 9,4 milliarder i nominelle kroner disse fire årene. Forsvaret vil i tillegg ha effektivisert driften for mer enn 1 mrd kroner i samme periode. Betydelige ressurser er dermed gjort tilgjengelig for omstilling og modernisering. Pengene er benyttet til å styrke grunnmuren i Forsvaret og investere i nye kapabiliteter.  Innholdet i FMR er vel kjent for denne forsamlingen. Hovedvekten av mitt foredrag er derfor viet hvor vi står i dag med hensyn til de styrkingene gjeldende LTP vektlegger. Den sikkerhetspolitiske situasjonen påvirker oss i vår daglige oppgaveløsning, og har vært en viktig faktor i utformingen av FMR. Jeg vil derfor starte med sikkerhetsutfordringene og deretter gå over til hvordan vi har løst våre oppgaver i 2019. Den globale stormaktrivaliseringen mellom USA, Kina og Russland tiltar. Militære virkemidler brukes i økende omfang for å sende signaler og markere interesser. Dette skjer også i våre nærområder, noe den russiske øvelsen «Ocean Shield» i august 2019 og gjentatte amerikanske bombeflytokt inn i Barentshavet siste året er eksempler på.  Under øvelse «Ocean Shield» sendte Russland flertallet av fartøyene fra Østersjøflåten og Nordflåten inn i Nordsjøen og Norskehavet. Først øvde de på å stenge tilgangen til Østersjøen og Norskehavet, deretter øvde de bastionsforsvaret i Norskehavet. Dette er den største og mest fremskutte øvelse vi har sett siden den kalde krigen. Norges utfordring er at vi ligger bak den fremskutte russiske forsvarslinjen ved GIUK gapet som ble demonstrert under øvelsen. Blir denne etablert vil det være meget krevende å få allierte forsterkninger inn til landet vårt.  Nordområdene og Arktis har fått økt oppmerksomhet, og vi ser at interessemotsetningene blir mer fremtredende. Russland vil beskytte og regulere sine rettigheter i nord og søker samarbeid med Kina i denne sammenheng. Land som USA og Storbritannia ønsker ikke regulering, men vektlegger alle former for navigasjonsfrihet. Det siste året har vi også sett stormaktene teste hverandre over bevegelsesfriheten i den nordlige sjørute. USA kritiserer Russland for å ta seg til rette i Arktis og er mot et kinesisk nærvær i regionen. Kina er opptatt av tilgangen til naturressursene og søker fotfeste i regionen. Deres invitasjon til debatt om hjemmelsgrunnlaget i Svalbard traktaten er i denne sammenheng bekymringsfullt sett med norske øyne. Et russisk-kinesisk samarbeid i nord vil kunne utfordre våre interesser i området.  Kina har utfordret FNs havrettskonvensjon over flere år i Sør-Kina havet. Russland har gjort det i Kertsj stredet ved inngangen til Azovhavet siden 2018. De siste 10 måneder har vi sett Tyrkia gjøre det samme utenfor kysten av Kypros. I disse tilfellene hevder den sterkeste sin rett, og understøtter sitt standpunkt med militære maktmidler. Handlingene har medført protester fra FN og EU, men til nå har det internasjonale samfunn ikke grepet inn. Dette er dårlig nytt for småstater med store økonomiske verdier i sine havområder.  Barentshavet og Norskehavet har fått økt militærstrategisk betydning både for Russland og USA. Operasjonskonsepter fra den kalde krigen er revitalisert, og det øves og opereres jevnlig i dette området.  Aktiviteten i det russiske forsvaret er opprettholdt på et høyt nivå, og utviklingen av nye våpensystemer fortsetter. Siste året har vi sett flere russiske marineøvelser utenfor Norges kyst samt deployering av multirolle ubåter ut i Atlanteren. Disse ubåtene er en direkte og alvorlig trussel for norsk og alliert sikkerhet, og kan true amerikanske forsterkninger til Europa. Aktivitetsmønsteret og utplassering av langtrekkende missiler på nesten alle våpenplattformer, gjør at varslingstiden for et eventuelt angrep er meget kort. Kina fortsetter sin militære opprustning i et stadig større tempo. I USA er oppmerksomheten i økende grad rettet mot Kina, og det er et spørsmål om dette vil påvirke den transatlantiske link og sikkerhetsgarantiene til Europa. USAs militære nærvær i Europa per i dag tyder ikke på dette, men på den annen side er forventningene deres til europeiske allierte blitt både større og tydeligere når det gjelder å ta økt ansvar for egen sikkerhet. Den sikkerhetspolitiske utviklingen globalt og lokalt kan gjøre det krevende å opprettholde stabilitet og forutsigbarhet i nordområdene i fremtiden. Skal Norge kunne påvirke denne utviklingen må vi være mer aktive ovenfor andre nasjoner for å fremme og håndheve norske interesser og norsk politikk. I en verden hvor den sterkeste i økende grad tar seg til rette, vil vår militære evne og vårt militære nærvær spille en viktig rolle, både for avskrekking og for å beholde politisk handlefrihet.  Vi vil alltid være avhengig av allierte for å lykkes med en balansegang i nordområdene, men uten et relevant forsvar i en realpolitisk virkelighet kan vi fort bli småstaten ingen tar hensyn til. NATO feiret 70 år i 2019. Organisasjonen har tilpasset seg skiftende sikkerhetspolitiske utfordringer gjennom årene. Etter den kalde krigen var NATOs oppmerksomhet rettet mot samtidens trusler og «out of area» operasjoner. NATO-møtet i 2014 var starten på en reorientering mot kollektivt forsvar. Fram til i dag har det vært satt et sterkere søkelys på byrdefordeling, reaksjonsevne samt fremskutt nærvær. I 2019 godkjente militærkomiteen NATOs nye militære strategi som er tilpasset det gjeldende trusselbildet. Arbeidet med å etablere et helhetlig konsept for avskrekking og forsvar er godt i gang, og ventes godkjent ila 2020. NATO er også i gang med å revidere de nye regionale forsvarsplanene i Europa. Disse skal tilpasses konseptet for avskrekking og forsvar. I denne sammenheng vil en egen plan for beskyttelse av sjøveis forbindelseslinjer og forsterkningstransporter bli utarbeidet.  Omfanget av øvelser i NATO-rammen øker, og disse rettes mer mot kjerneoppgavene og krigføring mellom stater.  I fjor sa jeg at antallet sensorer og plattformer var marginalt for å løse våre pålagte oppgaver. Aktivitetsnivået i 2019 har forsterket dette inntrykket. Det økte aktivitetsnivået hos vår nabo i øst og fra allierte har kontinuerlig utfordret tilgjengeligheten på Forsvarets ressurser.  MPA-miljøet på Andøya har stått på dag og natt for å levere flytimer til overvåking av aktiviteten i våre nærområder. Klargjøring av egne fly samt støtte til allierte fly som har operert ut fra Andøya, har pågått kontinuerlig høsten 2019. Til tross for en aldrende flypark og lav bemanning har avdelingen levert iht krav. BZ Også F-16 miljøet i Bodø har merket det økte operasjonstempoet. QRA ble aktivert en rekke ganger i 2019, og i perioder ble beredskapen i tillegg økt til 4 fly. Sjøforsvarets fartøyer, både i Marinen og Kystvakten, har vært hyppig engasjert i tilstedeværelse, overvåking og suverenitetshevdelse. Marinens fartøyer har gjennomført 38% av sin seilingstid i Nord-Norge. Korvettene og ubåtene har tilbrakt mer tid og hatt høyere aktivitet i nord enn i sør. Oppdragsmengden har resultert i at fartøyene har seilt mer enn planlagt i 2019. Kystvakten har opprettholdt sitt aktivitetsmønster og gjennomført 1 120 inspeksjoner, og gitt 242 reaksjoner i 2019. Dette er et normalt nivå.  Antallet allierte soldater som har vært på trening i Norge siste året er på det dobbelte av forventningene fra 2016. Vertsavdelingene i Hæren har dermed fått langt større aktivitet knyttet til denne rollen enn planlagt. En positiv effekt er økt kompetanseoverføring mellom våre avdelinger og allierte styrker. Erfaringene fra 2019 har understreket at vi har for få enheter til å løse Forsvarets oppgaver innenfor gjeldende ambisjonsnivå. De samme erfaringene har forsterket inntrykket av at vi mangler nødvendig utholdenhet i hele organisasjonen. Bemanningsnivået er tilpasset en langt lavere fredstidsaktivitet enn det som kreves i dagens situasjon, og vi har ikke lenger fleksibilitet til å omprioritere menneskelige ressurser i organisasjonen. Dette innebærer at belastningen på våre ansatte blir urovekkende høyt. Samtidig vil jeg berømme dem for den fantastiske innsatsen de legger ned for at vi skal kunne løse våre oppgaver. I det fagmilitære rådet har jeg anbefalt en betydelig personelløkning for å styrke utholdenheten i hele organisasjonen. Jeg har videre anbefalt å prioritere dette tidlig i neste periode, slik at vi kan få maksimalt ut av den strukturen vi har. Sikkerhetssituasjonen i Irak har forverret seg i 2019, og nådde en foreløpig topp i kjølvannet av drapet på Qasem Soleimani 3. januar, og Irans tilsvar i form av missilangrep på koalisjonsbasene ved Al-Assad og Erbil natt til 7. januar. Like etter vedtok parlamentet at alle utenlandske styrker må forlate Irak snarest. Mange stiller seg derfor spørsmål om hva som nå vil skje. For det første oppfattes ikke parlamentets beslutning som en ordre. Et slik vedtak må omsettes av regjeringen. Ber regjeringen oss forlate Irak, vil vi selvfølgelig gjøre det. Det er imidlertid ikke sikkert regjeringen ønsker at koalisjonen forlater Irak. Alternativene kan fortone seg verre. Uten koalisjonens nærvær kan Iran ta økende grad av kontroll over Irak, noe som vil kunne endre maktbalansen mellom Iran og Saudi-Arabia i hele regionen. Et annet alternativ er at misnøyen med sittende irakiske regjering kan resultere i borgerkrig. Til sist vil ISIL kunne få nødvendig handlingsrom til å gjenopprette sitt kalifat i de sunni-dominerte delene av Irak.  Regjeringen i Bagdad leter utvilsomt etter en løsning som gir størst mulighet for at de beholder egen handlefrihet. President Trump sin oppfordring til NATO om å ta en større rolle i Irak, kan nettopp være et slikt alternativ. Det er ingen tvil om at NATO kan overta hele «Operasjon Inherent Resolve», og vil kunne garantere et tydeligere skille til USAs «Maksimum Pressure Campaign» mot Iran.  Irans angrep på Al-Assad basen med 17 ballistiske missiler rammet vårt styrkebidrag fra Panserbataljonen. Til alt hell ble våre soldater varslet om angrepet og tok nødvendige forholdsregler. Ingen soldater ble skadet, og skadene på materiell og infrastruktur er minimale. Jeg vil berømme soldatene våre og deres profesjonelle innsats og ro i denne tiden. Irans svar med ballistiske missiler mot to koalisjonsleire er en betydelig heving av spenningen i regionen. Dersom Iran sto for det initielle varselet om angrepet, kan det tolkes som en avmålt og kontrollert respons på drapet av Soleimani. Uten varselet er det ingen tvil om at mange allierte soldater ville blitt drept, og situasjonen kunne fort eskalert til krig. Nedskytingen av det Ukrainske passasjerflyet i Teheran kan tyde på at noen i Iran var forberedt på nettopp det.  Angrepet er et eksempel på hvilken trussel moderne missiler representerer, og hvor liten varslingstid man får mot slike angrep.  Vi er i ferd med å gjenoppta mentoreringen etter irakernes eget ønske, og vi planlegger med å opprettholde vårt bidrag til koalisjonen ut året. Hva som skjer i fortsettelsen, får vi vente med inntil politiske samtaler avklarer veien videre. I Afghanistan mentorer vi fortsatt spesialpolitienheten i Kabul. Dette oppdraget har vi hatt i over 10 år og våre afghanske kollegaer er blitt dyktige innen kontraterror operasjoner. Sikkerhetssituasjonen i Afghanistan er imidlertid ikke blitt bedre de siste årene.   Arbeidet med å etablere en fredsavtale mellom USA og Taliban strandet på målstreken i september 2019. Det er imidlertid håp om at disse samtalene vil bli gjenopptatt. Alle parter ser at kun en politisk løsning som inkluderer Taliban kan bringe fred til dette krigsherjede landet. Taliban av 2019 er mer moderate. De har ved flere anledninger gått til angrep på de militante islamistene i ISKP for å hindre at ekstremistene får utvidet fotfeste i landet. USA har ambisjoner om å redusere sitt styrkebidrag i Afghanistan. Min vurdering at et amerikansk nedtrekk vil komme i nær fremtid uavhengig av samtalene med Taliban. NATO vil da sannsynligvis følge opp med et tilsvarende nedtrekk. Nedtrekket vil ikke endre evnen til å støtte de afghanske sikkerhetsstyrkene, men reduserer robustheten til allierte styrker. Fra mine samtaler med sjef RSM har jeg fått et bestemt inntrykk av at det fortsatt er ønskelig at Norge viderefører mentoreringen av spesialpolitienheten i Kabul, uavhengig av eventuelt nedtrekk. Vi har også tatt på oss oppdraget å lede det allierte militærsykehuset i Kabul fra april 2020 for en periode på 18 mnd.  I november avsluttet vi vår andre deployering av et C-130J transportfly til støtte for FN-operasjonen i Mali. Forsvaret er forberedt på en ny deployering av fly de kommende årene. I mellomtiden fortsetter vi driften av leiren i Bamako ut 2022. Norge har mottatt en forespørsel fra Frankrike og Mali om å delta i en internasjonal operasjon for å bekjempe de militante islamistene i Mali. Forespørselen har sammenheng med det internasjonale samfunnets vilje om å bekjempe eller begrense IS’ utbredelse. Da ISIL tapte terreng i Syria og Irak vedtok de å spre sin ideologi til andre deler av verden. Vi har observert over de siste årene spredningen av ekstrem islamisme både til sørøst Asia og Afrika. En rekke militante islamistiske organisasjoner er nå etablert gjennom hele Sahel belte i Afrika, fra Mali i vest til Somalia i øst.  I Sahel er det stor fattigdom, arbeidsløshet og manglende utdanning. Ungdom uten fremtidsutsikter er et enkelt mål for rekruttering til de militante islamistene, og antallet har økt betydelig i regionen siste året. Selv om mange av gruppene først og fremst har en lokal agenda, har ledelsen av IS i «Greater Sahara» en klar målsetting om å opprette et nytt kalifat basert på ekstrem islamisme. Lykkes de med dette, er det ventet at det vil skape en betydelig migrasjon bort fra området, slik vi så i Syria. Det er også en bekymring for at et nytt synlig kalifat vil øke tilslutningen til ekstrem islamisme i andre deler av verden, også i Europa.   Utviklingen i Mali, Burkina-Faso og Niger er urovekkende. De militante islamistene går til angrep på regulære militære avdelinger for å demonstrere svakheten til styresmaktene samtidig som de sikrer seg sitt eget handlingsrom.  Frankrike vil ta ledelsen i en internasjonal operasjon som skal begrense oppslutningen til IS og hindre dem i å opprette et nytt kalifat. På militær side innbefatter dette å bekjempe de militante islamistene samtidig som vi bygger opp de lokale sikkerhetsstyrkene til et faglig nivå hvor de selv kan begrense de voldelige angrepene i området.  En operasjon i Mali vil være av samme type som vi har bidratt til i Afghanistan og Irak. Norske offiserer og soldater har over mange år vist at vi er gode på denne typen operasjoner og oppnår mer suksess enn mange andre nasjoner. Nettopp derfor ønsker Frankrike å ha Norge med i denne operasjonen. Forsvaret kan bidra mer i Mali, men det er en politisk avgjørelse om Norge skal fortsatt delta i kampen mot militante islamister i nye deler av verden. Vi viderefører vår militære deltagelse i FN-misjonene i Midtøsten og Sør-Sudan med omtrent samme størrelse som i 2019. I oktober hadde jeg gleden av å ønske GM Kristin Lund velkommen hjem etter to år som styrkesjef i UNTSO. Som eneste kvinnelige styrkesjef i FN og som sjef for 2 ulike misjoner har hun satt et tydelig og positivt spor etter seg. For sin innsats ble hun hedret med St. Olavs Orden av HM Kongen.Norge er en viktig bidragsyter til NATO sine stående maritime styrker. Disse er en viktig del av NATOs evne til raskt å respondere på oppdukkende situasjoner og har de siste årene blitt stadig viktigere for å vise NATO-nærvær i Østersjøen, Middelhavet og Svartehavet. Den 9. desember 2019 overtok Norge kommandoen for SNMG 1 med flaggskipet KNM Otto Sverdrup under ledelse av Fkom Yngve Skoglund. Dette er femte gang på 10 år at Norge leder denne styrken. 15. januar overtok vi også ledelsen av SNMCMG 1 ved OK Henning Knudsen-Hauge. Dette innebærer at Norge nå har ledelsen av to av NATOs fire stående marinestyrker.  Norge har bidratt aktivt i NATOs fremskutte nærvær i Litauen siden 2016. Sommeren 2019 skiftet vi fra en ISTAR-enhet tilbake til en mekanisert kompanistridsgruppe. Denne skal vi opprettholde ut 2022.  Norske bidrag i internasjonale operasjoner er relativt små, men de er ettertraktet fordi de holder høy kvalitet, leverer det de lover, og er enkle å samarbeide med. Vi er en verdsatt og troverdig partner.  Under mine besøk lar jeg meg stadig imponere over den innsats som våre soldater og ledere legger ned – det gjør også våre utenlandske kolleger. Vi får som oftest langt mer ut av våre ressurser enn det andre nasjoner gjør. Det er ikke individer, men systemet som over tid har produsert gode ledere, gode holdninger og gode militærfaglige kvaliteter som sikrer oss den internasjonale anerkjennelsen.  Vi gjør mye riktig for tiden og det skal vi være stolte av. Vi går nå inn i det siste året av gjeldende LTP. I Forsvaret skal oppmerksomheten vies mot å gjennomføre planen og sikre et best mulig utgangspunkt for neste periode.  Målet i gjeldende LTP er å styrke den operative evnen i fred, krise og krig. De første årene er prioriteten gitt til å få det vi har til å virke, men moderniseringen av Forsvaret er også iverksatt gjennom en betydelig økning i investeringene.  Gjeldende LTP har hatt en markant satsning på å ta igjen etterslep på vedlikehold, styrke reservedelsbeholdninger, bemanne opp deler av strukturen og til sist øke aktivitetsnivået.  Totalt 2,5 mrd er avsatt til vedlikehold og reservedeler i planperiode. Etterslepet er blitt betydelig mindre og et høyere vedlikeholdsnivå er etablert. Omfanget av reservedeler øker, og utfordringene i dag er først og fremst knyttet til systemer som er blitt ukurant og hvor reservedeler er nesten umulig å oppdrive. Ute ved de operative avdelingene merkes denne satsningen ved at stadig flere enheter får en bedret materiellmessig tilgjengelighet.  Alle utfordringene er ikke løst, og blir det trolig ikke før eldre systemer er skiftet ut.  I år starter Sjøforsvaret oppbyggingen av den 5. fregattbesetningen, den 8. besetningen til de helikopterbærende kystvaktfartøyene og den 2. besetningen til KNM Maud. Satsningen innebærer at alle Kystvaktens fartøyer nå får dobbel besetning, og at løsningen prøves ut i Marinen. Vi vet at løsningen gir økt tilgjengelighet og færre driftsavbrudd. Målet er å få mest mulig ut av plattformene samtidig som vi søker å minimere enhetskostnaden pr seilingsdøgn. Langs vår nordøstlige flanke styrkes og samordnes den militære landmakten under Finnmark landforsvar hvor etableringen foregår stegvis, og målet er økt tilstedeværelse med kampklare militære styrker under felles ledelse. Utviklingen innebærer omfattende investeringer i materiell, bygg og anlegg samt et økt antall soldater til landsdelen.  Ledelsen til FLF ble etablert i august 2018 og skal være fullt operativ innen 2021. I januar 2019 etablerte vi en kavalerieskadron på GP. Den bygges opp til en kavaleribataljon senest innen 2025, og vil bli benevnt Porsangerbataljonen.   Vi har etablert et jegerkompani og en sanitetstropp som et ledd i styrkningen av grensevakten. Avdelingen ble delvis operativ i fjor, og forventes fullt operativ senest i 2022. Heimevernet styrkes i Finnmark. Materiell og kompetanse tilpasses øvrige kapabiliteter i Finnmark og det er egne dedikerte innsatsstyrker fra Heimevernet med ansvar i Finnmark.  Forsvaret har hatt utfordringer med lokal rekruttering til HV i Finnmark. Som en prøveordning gjennomførte vi derfor 6-mnd grunnleggende soldatutdanning for finnmarkinger til HV ved GP høsten 2019. Dette var en stor suksess. Bedre tilgang på motiverte soldater med tilhørighet til regionen gir en styrket bemanning av HV-17. Prøveordningen vil derfor fortsette. Jeg har i tidligere uttalt at min hovedprioritet er å gjennomføre innfasingen av F-35 i Forsvaret. Det er derfor hyggelig å konstatere at vi fortsatt er i rute med dette prosjektet. Våre første fly ble erklært operative 6. nov 2019, og de har overtatt Høy Luftmilitær Beredskap(HLB) fra F-16 i år som planlagt. Dette innebærer at F-35 nå vil løse operative oppgaver, både nasjonalt og internasjonalt, og i mars vil et antall fly deployere til Island som ledd i NATOs air policing.  Vi har nå 15 fly på Ørland og syv fly i USA til øving og trening. Ytterligere seks fly leveres ila 2020. Vi er i rute til å overta QRA-beredskapen fra F-16 i 2022, og erklære hele kampfly våpenet fullt operativt i 2025. Selv om det er noen utfordringer er F-35 et prosjekt som hittil har levert til avtalt tid og til avtalt pris. Det eneste vi så langt ikke rår over er dollarkursen. Anskaffelse av P-8 Poseidon maritime overvåkningsfly er også i rute. Vi har besetninger i USA både under utdanning og i operativ avdeling. Første fly kommer til Norge i 2022 og vi skal være fullt operative i 2025.  De tilbakemeldinger jeg får fra både piloter og systemoperatører er at flyene og sensorene har vesentlig bedre ytelse enn hva vi i dag opererer.  Vi har over flere år hatt utfordringer med NH-90. Sene leveranser, omfattende vedlikeholdsbehov, manglende reservedeler og for få teknikere har alle medført betydelige forsinkelser. Systemet leverer alt for få flytimer ift behovet og følgelig er den operative støtten til Kystvakten og Marinen marginal. Det er en alvorlig situasjon og jeg kan ikke med trygghet si at vi har en løsning på alle utfordringene. Vi jobber målrettet for å bedre reservedelssituasjonen og effektivisere vedlikeholdet og jeg forventer at dette vil bedre tilgjengeligheten etter hvert. Regjeringen har bevilget ekstra midler til det økte vedlikeholdsbehovet. Forsvaret inngår samarbeid med en strategisk partner for å støtte vedlikeholdet samtidig som Luftforsvaret øker sin kapasitet, blant annet gjennom re-rekruttering av teknisk personell og ved å øke utdanningen av nytt personell.  Det som er positivt, er at helikopteret er meget bra når vi flyr det. Ytelsene i alle roller er meget gode. De siste månedene har fregattene og NH-90 øvd anti-ubåt operasjoner sammen. Systemene holder høy kvalitet og samspillet gir et betydelig løft i den samlede AU-kapasiteten.  Oppbyggingen av luftvernet foregår stegvis og er planlagt ferdig i 2030. Oppgraderingen av eksisterende luftvern til NASAMS III og oppbyggingen av flere luftvernstridsgrupper er godt i gang. Neste steg er anskaffelse og innfasing av kampluftvern, samt bærbare luftvernsystemer. Det siste steget er innføringen av langtrekkende områdeluftvern. Behovet for mer luftvern er åpenbart. Prioriteten er høy, men samtidig er dette komplekse og kostbare systemer som det tar tid å anskaffe og innfase. De første leveranser av nytt artilleri er ankommet Norge. Totalt anskaffes 24 skyts(K-9) pluss 6 ammunisjonskjøretøy. Artilleribataljonen starter sin omvæpning denne høsten og forventes fullt operativ innen 2022. Det har vært skrevet negativt om rekkevidden på artilleriet i media i løpet av julen. De skyts vi anskaffer er fullt kapable. Med nyere ammunisjon vil de gi betydelig økte rekkevidder. Hærens CV90 kampvognsystem (144 vogner) har over flere år gjennomgått betydelige oppgraderinger som har bedret situasjonsforståelsen, økt evnen til digitalisert deling av måldata og bedret beskyttelse for mannskapet. CV90 kan med fremtidige sambandsløsninger dele sensorinformasjon med andre landstyrker, fly og fartøyer i sanntid. Vi opplever stor interesse for denne utviklingen fra allierte nasjoner. 3 nye isforsterkede Kystvaktfartøy er i rute med leveranser i perioden 2022-2024. De vil erstatte Nordkapp-klassen. Kystvakten har i tillegg overtatt den statlige slepebåtberedskapen fra i år. 2 fartøyer er innleid for formålet, men de skal også bidra til å løse andre kystvaktoppgaver i det daglige. Ordningen gir økt kapasitet til ivaretagelse av ressurskontroll og suverenitetshevdelse og er en god utnyttelse av samfunnets ressurser.  Ubåtprosjektet var ment å fremskaffe nye ubåter fra 2025. Forsinkelser med kontraktsinngåelsen skyver på dette tidspunktet. I påvente av at nye ubåter realiseres er Sjøforsvaret gitt i oppdrag å planlegge for videre drift av Ula-klassen.  Fremtidig maritime minemottiltakskapasitet er et utviklingsprosjekt hvor vi vektlegger autonome systemer både for sveip og jakt. Undervannsfarkosten Hugin er i tjeneste, men vi ser allerede i dag at det er en risiko for at prosjektet knyttet til autonome fartøyer med sveip kan realiseres noe senere enn opprinnelig planlagt. For å sikre en troverdig mineryddingskapasitet i påvente av disse leveransene levetidsforlenger vi to Alta- og to Oksøy-klasse minefartøyer utover 2025. Gjeldende LTP ga oss i oppdrag å videreutvikle logistikken og tilpasse den til hva det sivile leverandørmarked kan tilby. Muligheter for samarbeid skulle vektlegges. Et logistikksystem for Forsvaret må fungere i hele konfliktspekteret, fra fred via krise og til krig. Reaksjonstiden skal være kort, det må gi betydelig utholdenhet og systemet skal fungere over hele landet. Norsk eierskap og produksjon er en forutsetning. Det samme er sikkerhetsklarering av personellet.  I 2014 opprettet vi Nasjonalt logistikkoperasjonssenter som er den militære ledelsesfunksjonen for operativ relatert logistikk. I 2015 inngikk vi langsiktig strategisk partnerskap med Wilhelmsen-gruppen for økt forsyningskapasitet og tilgang til baser og havnetjenester.  Siden da har vi inngått avtaler med de store matvaregrossistene. Vi har også etablert tilsvarende beredskapsavtaler innen transport, ammunisjon og vedlikehold, for å nevne noen. Norske virksomheter som Bring, Grieg og Nammo m.fl er nå en del av vår samlede beredskap, og våre strategiske partnere tar et stort samfunnsansvar.   Ved hjelp av disse avtalene har vi redusert betydelige faste kostnader knyttet til bygg, anlegg, materiell og bemanning i forhold til om vi skulle bygget dette opp selv. Kostnadene er nå variable og en direkte følge av tjenestene som leveres. I sum er derfor logistikken vår blitt langt mer kosteffektiv. Løsningen er sentralt ledet gjennom logistikkoperasjonssenteret, men har sivil, lokal utførelse. Logistikksystemet er testet. Det er enestående i alliansen, og fungerer svært godt. Øvelse Trident Juncture 18 viste at systemet har en formidabel kapasitet, og kan levere i forhold til nasjonale så vel som NATO behov. Vi har nå et effektivt forsyningssystem for daglig drift, og som kan skaleres opp vesentlig til å ivareta leveransebehovene fra allierte. Systemet har kapasiteten som kreves for krig, samtidig som det har en kostnad vi kan bære i fredstid. Løsningen overstiger hva vi kunne maktet på egenhånd. Strategiske partnerskap har så langt vært en suksess, men vi er ikke i mål. I årene fremover vil vi se på nye områder innen forsyning, vedlikehold, bygg og anlegg og ikke minst IKT. Rekvisisjonsloven gir oss fortsatt muligheter for å øke logistikkstøtten i krig, men systemet må moderniseres og tilpasses dagens samfunnsstruktur. Dette arbeidet er påbegynt. Ny militær ordning(OMT), som ble vedtatt i 2015, er den største personalpolitisk endringen i Forsvaret på mange tiår. Ordningen skal være innført innen utgangen av 2020. Å få ordningen til å virke optimalt vil imidlertid ta mye lengre tid. OMT skal blant annet sikre økt kompetanse og erfaring ved våre operative avdelinger. Dette gjelder i første rekke for spesialistene, både soldater og befal. Det skal bidra til å øke ståtiden, kvalitet på utdanningen og derav øke kampkraften. I tillegg skal OMT gjøre det enklere å rekruttere og ansatte personell og spesialister fra et bredere mangfold enn tidligere. FST gjennomførte en evaluering av innføringen etter vel to år. Resultatene viste at vi ikke har økt ståtiden blant de unge vesentlig. «Prosjekt Spesialisten» har gjennom spørreundersøkelser og analyser kommet frem til en rekke tiltak som anbefales iverksatt for å øke ståtiden.   Anbefalingene er innarbeidet i en kampanjeplan som har som mål å innføre alle endringene i løpet av dette året. I denne planen inngår også konvertering av gjenværende yrkesbefal til hhv befal eller offiser basert på deres formelle utdanningsnivå. Etter fire år ser vi i dag at spesialistkorpset begynner å ta form og virke etter sin hensikt mange steder. Det er imidlertid fortsatt noe usikkerhet knyttet til roller og rolleforståelse både blant spesialister og offiserer. Den kulturelle snuoperasjonen som OMT innebærer har vi vært bevisst, men det er et generasjonsprosjekt og vi må jobbe kontinuerlig med dette i årene fremover før vi kan si at systemet har satt seg. Utdanningsreformen kom i kjølvannet av OMT og ble iverksatt i 2018. Krigsskolene, befalsskolen og videregående befalsutdanning 1, 2 og 3 er alle etablert. Tilbakemeldingene fra de første elevene på alle utdanningene er meget positive, og rekrutteringen til krigsskolene er også meget bra. I 2019 har ca 80% av de 210 elevene som ble tatt opp ved krigsskolene bakgrunn fra førstegangstjeneste eller spesialistordningen. Dvs rundt 20% har ingen tidligere erfaring med Forsvaret, mens seks av dem har en relevant bachelor fra før og gjennomfører krigsskolen på ett år. Det sikkerhetspolitiske landskapet er i bevegelse og utviklingen er bekymringsfull. Stormaktrivalisering og regionale motsetninger preger bildet. Antall hendelser hvor den sterkeste tar seg til rette øker, og militær maktbruk er blitt mer vanlig. Skal Norge sikre sine interesser og bidra til stabilitet i våre nærområder må vi ha et forsvar som er synlig, tilgjengelig og troverdig. De siste årene er det brukt betydelige ressurser på å sikre at det forsvaret vi har fungerer best mulig. En rekke tiltak er iverksatt gjennom gjeldende LTP, og de har gitt betydelig effekt. Samarbeid med allierte, strategiske partnere og Totalforsvaret har vært avgjørende for å få mest mulig ut av ressursene og heve kvaliteten på Forsvaret som system.  Moderniseringen er startet og fortsetter inn i neste periode. Det dreier seg selvfølgelig om materiell, men like viktig er moderniseringen av vår kompetanse til å forstå betydningen av ny teknologi og nye krigføringsarenaer for så å utnytte kunnskapen til vår fordel.  Vi har kommet langt i å få det vi har til å virke. Vi får mer ut av våre knappe kapasiteter enn de fleste. Det skyldes dyktig og motivert personell som står på for at vi skal løse våre oppgaver hver eneste dag. Imidlertid ser vi at ambisjoner og krav nå overstiger det organisasjonen makter å levere. Volumet på personell og materiell er flaskehalsen. Det er denne utfordringen som er adressert i mitt fagmilitære råd. Jeg har beskrevet 4 ulike ambisjonsnivåer for norsk forsvarspolitikk og identifisert hvilken struktur som kreves for å realisere de ulike ambisjonene. Det er helhetlige løsninger som er beskrevet. Personelløkninger er prioritert høyest i alle alternativene. Uten kompetent og motivert personell vil vi ikke makte å utvikle Forsvaret i ønsket retning. Ved å styrke bemanningen i Forsvaret i starten av en ny langtidsperiode, gir det oss muligheten til å få maksimalt ut av den strukturen vi til enhver tid besitter. Regjering og Storting skal fatte beslutning denne våren om hvilket Forsvar Norge skal ha i fremtiden. Det er ikke enkle beslutninger da kostnaden av et relevant Forsvar er betydelig. Det er viktig at vi får en helhetlig løsning der strukturen er fullfinansiert også mht drift.  Det Forsvaret som vedtas må kunne være synlig, tilgjengelig og troverdig for at vi skal kunne sikre våre interesser inn i fremtiden. Takk for oppmerksomheten.   Liker du våre podcaster, setter vi pris på din rangering/stemme og eventuelle anbefaling i iTunes eller hvor du lytter til podcast. Christiania Militære Samfund ble stiftet 1. mars 1825 av en gruppe subalterne offiserer. I 1925 ble navnet endret fra Christiania Militære Samfund til Oslo Militære Samfund (OMS). Samfundet har i dag over 1400 medlemmer. Du kan lese mer om medlemskap og hvordan du søker om dette her . På vår hjemmeside finner du oversikt over kommende arrangementer samt tidligere gjennomførte foredrag og podcaster. Du finner også relevant informasjon knyttet til Oslo Militære Samfund og medlemskap, samt vår stolte historie. Formann i Oslo Militære Samfund er oberstløytnant Bjørn Aksel Sund.

Det nærmer seg Giæver og Joffens Orderud-kveld på Sentrum Scene, og marinens fregattulykke kunne gått uendelig mye værre. Med Med Anders Giæver og Frithjof Jacobsen. Produsent Magne Antonsen. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Ett avsnitt som först och främst vädjar till en hel bransch att förändra sig! Och i andra hand, ett personporträtt av en anonym men enligt Fredrik världens mest stilige man! Mycket nöje. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Svenska flottan är underdimensionerad oc hunderfinansierad för att lösa ställda uppgifter. Det är läget idag. Men har det alltid sett ut så? Och varför hör vi så sällan om svenska flottans framgångar, och vad hände egentligen vid sjöslaget vid Svensksund? Tillsammans med Gustav von Hofsten, pensionerad kommedör 1. gr, pratar vi svensk sjömakt under 500 år. Från galärflottan till Robot 15, och von Hofsten tar också upp orsaken till vår starka flotta under andra världskriget samt den mycket intressanta historien bakom Svenska Ostindiska Companiet. Detta fullspäckade avsnitt är ändå bara ett smakprov ur Gustafs bok Svensk sjömakt under 500 år. Gå inte miste om att rusta dig med kunskap, gå in på pennanochsvardet.se/pod-42 och lägg beslag på boken nu (de finns BARA att få tag på där). Trevlig lyssning!

Vad betyder egentligen sjöarenan för Sverige och vilken roll spelar svenska flottan i dag i det nationella försvaret? Magnus Haglund är författare, ledamot av Kungl. Krigsvetenskapsakademien och marinofficer med närmare 40 års erfarenhet från flottan. I hans senaste bok Krigen till sjöss 1965-2000 - Sjökrigen på all världens hav får vi följa med från falklandskriget till Persiska och vi får reda på statusen på svenska flottan av igår, idag och kanske imorgon. Magnus bok finns bara att tillgå som medlem i upplevelseklubben Pennan & Svärdet. Men misströsta icke, skriv in denna adress i din webbläsare: pennanochsvardet.se/pod-erbjudande och skriv in koden som jag presenterar i podden (du kommer inte ångra att du lyssnar). Då kommer du omedelbart kunna lägga beslag på Krigen till sjöss i ett väldigt förmånligt välkomstpaket för att rivstarta ditt medlemskap. Trevlig lyssning!

Hur var det nu med alla dessa ubåtskränkningar i svenska vatten? Varför tror allmänheten att det svenska försvaret inte kan skilja på en atomubåt från en mink? Svaren får du i detta högintressanta avsnitt där kommendören av 1.graden Gustaf von Hofsten intervjuar kommendören av 1.graden Nils-Ove Jansson, författare till boken Omöjlig Ubåt. Efter att du lyssnat på avsnittet är du varmt välkommen att klicka in dig på Facebook-gruppen Pennan & Svärdet Podcast och dela med dig av dina tips, tankar eller kommentarer om avsnittet och ämnet!

När Gotland är ockuperat, vad kan Sverige förmå då? Och vilken hjälp utifrån kan förväntas? Det har Tommy Jeppsson och Björn Anderson tagit reda på, om än på det skönlitterära planet. Ta del av podden som behandlar Gotlands betydelse och om något som faktiskt kan hända. Missa inte!

Milo Syd, Milo Öst, Milo Övre Norrland. Hur skulle Sverige försvara sig egentligen när anfallet från stormakten i öst var ett faktum? I denna podcast lyssnar vi till överste Bo Hugemark, redaktör för den nya boken Den stora Invasionen. Boken, som är ett resultat av flera års forskning, inriktar sig på tre fallstudier och specialstudier som beskriver det operativa tänkandet och agerandet under det kalla kriget.

Få i svenska försvaret har fått lika många insikter om sovjetiska och ryska vapensystem som överstelöjtnant Jan Forsberg. Vad visade de svenska testen av T-72 och hur många ryska vapensystem har testats skarpt i Syrien? Svaren finns i denna högintressanta podd.

Lars Gyllenhaal träffar denna gång överstelöjtnant Fredrik Hesselman, erfaren kustjägarofficer och redaktör för den nya boken Kustjägarna - 60 år av utveckling, ubåtsjakt och internationella insatser. Hesselman, som själv genomförde värnplikten på kustjägarskolan 1983–84, delger intressanta fakta om hur kustjägarkompanierna och amfibiebataljonen utvecklats genom åren.

Euphausiden, besser bekannt als Krill, sind kleine, garnelenartige Krebstiere und gehören zum Zooplankton im Benguela-Auftriebsgebiet. Krill stellt die Nahrungsgrundlage für viele Fische und Meeressäuger dar und dient vor Namibia als Ökosystemanzeiger. Im Arbeitsgebiet kommen mindestens acht verschiedene Krill-Arten vor. Zu Forschungszwecken wird Krill vornehmlich mit dem MOCNESS gefangen: ein Netz, mit dessen Hilfe Zooplankton-Proben aus unterschiedlichen Wassertiefen geborgen werden können. Das ist wichtig, da sich der Krill je nach Tages- oder Nachtzeit lichtabhängig in unterschiedlichen Tiefen aufhält. Die Erforschung der Krillarten in Hinblick auf ihre physiologischen Eigenschaften und bezüglich der ökologischen Stellung im Nahrungsnetz ist zentraler Bestandteil der Doktorarbeit von Thorsten Werner (AWI-Bremerhaven). Schwerpunkt seiner Forschung ist die Fragestellung, wie sich der Krill auf die ganz unterschiedlichen Rahmenbedingungen, insbesondere Temperatur, Sauerstoff und Nahrungsangebot, im Benguela-Auftriebsgebiet anpasst und welche langfristigen Auswirkungen der Klimawandel in diesem Zusammenhang spielt.

Tue, 19 Feb 2008 12:00:00 +0100 https://edoc.ub.uni-muenchen.de/8636/ https://edoc.ub.uni-muenchen.de/8636/1/Poeverlein_Christoph.pdf Pöverlein, Christoph ddc:500, ddc:540, Fakultät fü

Thu, 18 Dec 2003 12:00:00 +0100 https://edoc.ub.uni-muenchen.de/1875/ https://edoc.ub.uni-muenchen.de/1875/1/Muelhaupt_Tanja.pdf Muelhaupt, Tanja